Unikum mars 2018
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Spicherens opprinnelige navn i toalettkunst i UGA i bilder i neglsprett og liktær i some-fri uke i parkeringsavgift<br />
SiA innfører dobbeltrom:<br />
– Uaktuelt å dele rom<br />
med en fremmed<br />
Studentavisen for Agder GRATIS | Mars 2017
Leder<br />
Innhold<br />
Makten over pensumlistene 4<br />
De beste kunnskapsperlene av faglitteratur kan forbli<br />
ukjent for lærelystne studenter, hvis forelesere alene<br />
skal håndplukke pensum.<br />
I forrige utgave av <strong>Unikum</strong> kunne du lese at flere studieretninger<br />
på UiA praktiserer en ordning hvor det kun er<br />
emneansvarlig som står for å lage pensumlistene. Den ordningen<br />
mener <strong>Unikum</strong> er uheldig.<br />
Forelesere vil ha sterke incentiver for å sette bøker og tekster<br />
de selv har forfattet på pensum. Uten å fremstå altfor<br />
konspiratorisk, kan forelesere år etter år sikre seg flere<br />
hundre solgte eksemplarer hvert semesteret. Det er ikke<br />
utenkelig at emneansvarlig kan oppleve et visst press for å<br />
sette både venner og kollegers bøker på sine pensumlister.<br />
At forelesere aktivt bruker egen forskning og egne verker i<br />
undervisning er å betrakte som en styrke. Da kjenner man<br />
stoffet dyptgående, kan komme med detaljerte eksempler<br />
og vise til felterfaringer som vanskelig kan leses fra selve<br />
pensumteksten. Men den skinnende gode forelesningen<br />
faller raskt i kvalitet når krydderet blir til hovedingrediensen.<br />
Vi ønsker ikke forelesere som ser seg blinde på eget<br />
arbeid, uten å ta hensyn til emnebeskrivelsen eller nyeste<br />
forskning.<br />
Innenfor alle fagfelt finnes det en rekke gode bøker og et<br />
hav av ulike stemmer som tilbyr ulike innganger til stoffet.<br />
Gi oss variasjonen i pensumbøker, hvor mest mulig kvalitet<br />
bestandig er det overhengende målet. Ordningen med et<br />
studieråd som sitter med siste ord i pensumutvelgelsen, lik<br />
den de praktiserer på institutt for religion, filosofi og historie,<br />
fremstår for meg som en bedre løsning.<br />
6<br />
7<br />
8<br />
10<br />
12<br />
14<br />
16<br />
17<br />
18<br />
20<br />
Drilles i å møtes psykisk syke<br />
Spicheren endelig i pluss<br />
Historien bak navnet Spicheren<br />
Dobbeltrom i studentboliger<br />
Studentpresten om å se det store bildet<br />
Studentnytt<br />
Parkering og jordkloden<br />
Vurderer språkkurs + månedens ord<br />
Aestethics<br />
Liktær og neglsprett<br />
Fantastiske forelesere: Unni Langås<br />
22 Jon Olav har ikke hørt fra Erna<br />
23 Kulturkalender + <strong>Unikum</strong> digger<br />
24 Toalettkunst<br />
26 UGA i bilder<br />
28<br />
30<br />
Oppskrift: Gullerotsuppe<br />
En uke uten sosiale medier<br />
Matias Smørvik<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
911 45 962<br />
UTGITT AV: Studentavisen <strong>Unikum</strong>, ved Universitetet i Agder<br />
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />
BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S<br />
ORG.NR.: 984 544 677<br />
TELEFON: 911 45 962<br />
EPOST: red@unikumnett.no<br />
NETTSIDE: unikumnett.no<br />
TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />
Facebook: facebook.com/studentavisenunikum<br />
Publisert <strong>mars</strong> <strong>2018</strong><br />
Utgave nummer 3<br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er<br />
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
<strong>Unikum</strong> følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler<br />
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt<br />
av <strong>Unikum</strong>, ber vi deg kontakte redaksjonen.<br />
Redaksjon:<br />
Ansvarlig redaktør :<br />
Matias Smørvik<br />
Redaktører:<br />
Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine<br />
Rudberg<br />
Grafisk ansvarlig:<br />
Vera Baklanova<br />
Forside:<br />
Matias Smørvik<br />
Journalister/Skribenter:<br />
Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar<br />
Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Katrine<br />
Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr,<br />
Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea<br />
Gvalia, Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland,<br />
Phally Long Prum, Daniel Hubner, Bastian Wiik,<br />
Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik Rud, Pål<br />
Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim Vestrheim, Lars<br />
Jørpeland<br />
GJESTESKRIBENTER:<br />
Jørgen Wennesland, Kristian Bakken, Sunniva Whittaker,<br />
Tale M. Guldal<br />
Fotografer:<br />
Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland,<br />
Magnus Hanserud Ljøstad, Yeonjae Kim, Didrik Eliassen<br />
Illustratører:<br />
Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane<br />
Gundersen, Odd Magne Vatne<br />
DESKEN:<br />
Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad,<br />
Jorge Prieto<br />
KORREKTUR:<br />
Odd Magne Vatne<br />
DAGLIG LEDER:<br />
Saif Khan<br />
Trykking:<br />
Bjorvand & Co<br />
Opplag:<br />
1200<br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 3
Kurses i å håndtere<br />
selvmord-saker<br />
På STA-kontoret har det blitt rutine å møte studenter i dyp livskrise. Nå har styret<br />
fått kurs i hvordan de skal møte suicidale mennesker med behov for hjelp.<br />
VIVAT Selvmordsforebygging og SiA Helse inviterte i februar<br />
UiA-studenter og ansatte til åpent førstehjelpskurs i selvmordstilfeller.<br />
Der lærte studentene å bistå medmennesker som er i en situasjon<br />
hvor de ikke lenger ønsker å leve. Kurset har til hensikt å gi<br />
deltakerne de verktøyene de trenger for å guide dem i retning av<br />
videre, profesjonell hjelp.<br />
Kursets hovedfokus var å trene deltakerne på det å bryte ned<br />
tabuet rundt det å kunne snakke direkte og åpent om selvmord og<br />
selvmordsforsøk. Dette ble gjort gjennom både forelesninger og<br />
rollespill hvor deltakerne ble satt på prøve i en situasjon hvor de<br />
konfronteres med en suicidal person.<br />
Tar 550 liv årlig<br />
– Det er et veldig sensitivt og sterkt tema, men jeg tenker at man<br />
kan komme i situasjoner som privatperson hvor det plutselig står<br />
noen på en bro. Da er det veldig nyttig å ha disse verktøyene, sier<br />
pedagogikkstudenten June Kathrine Soltveit Upsal som var en av<br />
kursdeltakerne.<br />
Hun ønsker å jobbe med barn med særskilte behov og tror kurset<br />
kommer godt med i en slik yrkeshverdag.<br />
– Selv om jeg skal inn et i et yrke hvor jeg møter folk, er det ikke<br />
bestandig lett å se hva som skjuler seg under overflaten. Et slikt<br />
førstehjelpskurs tror jeg kan komme veldig godt med, både når det<br />
gjelder fysisk og psykisk helse, sier hun.<br />
Selvmord og spesielt selvmordstanker er i dag dessverre et omfattende<br />
problem, i løpet av ett år begår omtrent 550 personer i Norge<br />
selvmord, i 2016 var selvmordstallet helt oppe i 615 personer.<br />
Flere studenter befinner seg i en usikker fase av livet. Både økonomisk<br />
usikkerhet, liten mestringsfølelse i studier, stressende og<br />
krevende hverdager og prestasjonspress kan prege livskvalitet. For<br />
4 kurs i selvmordsforebygging
“<br />
Vi er mange som vil<br />
støtte deg på veien<br />
til et liv du vil leve<br />
igjen. Det viktigste<br />
er at de tar kontakt.<br />
- Kai Steffen Østensen<br />
Har du behov for noen å<br />
snakke med noen?<br />
Mange mennesker står klare for å hjelpe deg som sliter.<br />
Mental Helse har døgnåpne linjer på 116 123. Ved akutt<br />
fare for liv og helse ring 113.<br />
På campus UiA har SiA Helse dyktig fagpersonell som tar<br />
imot studenter uten kostnad. Ta kontakt på sia.no/helse.<br />
Tekst og Foto: Mats. S Høimyr<br />
mange kan det å måtte bygge seg et nytt sosialt liv fra bunnen av,<br />
igjen bidra til å bryte ned ens psykiske helse.<br />
Ifølge SHoT undersøkelsen fra 2014 sliter hver femte student med<br />
psykise problemer, dessverre er det bare en tredjedel av disse som<br />
faktisk søker profesjonell hjelp for å overkomme lidelsene.<br />
Ledelsen for Studentorganisasjonen i Agder var blant dem som var<br />
med på kurset og sier at de i sine verv selv har opplevd å møte studenter<br />
som har innrømmet at de ønsker å ta slutt på sitt eget liv og<br />
trenger hjelp.<br />
har et felles ansvar<br />
– Det å være tillitsvalgt i studentorganisasjonen gir oss en variert<br />
arbeidsdag; alt fra å jobbe med parkeringsavgift, til å møte studenter<br />
i livskrise. I de verste tilfellene møter vi studenter som ikke<br />
ønsker å leve lenger og derfor trenger hjelp. Så lenge jeg har vært<br />
leder så har jeg hatt mellom tre og fem tilfeller hvor det har handlet<br />
om liv og død, som er veldig mye for et studentlederverv, forteller<br />
STA leder Kai Steffen Østensen.<br />
STA forteller at de har interne retningslinjer på plass for slike ekstreme<br />
tilfeller hvor en desperat student kontakter dem, men sier at<br />
de nå føler seg enda tryggere på sin evne til å håndtere situasjonen<br />
dersom den skulle oppstå.<br />
– Den psykiske helsen her på UiA er gjennomsnittlig. Det betyr at<br />
det er flere som har det bedre enn de som opplever psykiske plager,<br />
som blant annet prestasjonsangst. Med andre ord har de fleste studentene<br />
det bra, selv om vi alle har et ansvar for minoriteten som<br />
opplever hverdagen sin som tung. Det er tross alt hver femte student<br />
som melder tilbake at de har psykiske plager, sier nestleder i<br />
STA, Kristian Bjelbøle Bakken og får støtte fra sin leder:<br />
– Vi trenger ordentlige verktøy i møter med studenter i selvmordsfare.<br />
Vi er veldig synlige ute blant en del studenter som gjør at terskelen<br />
for å ta kontakt med oss blir lav. I de tilfellene må vi vite<br />
hva vi skal si og gjøre. Som leder er det viktig for meg og si til de<br />
studentene som sitter der ute og opplever hverdagen som håpløs. Ta<br />
kontakt med noen, også oss, vi er mange som vil støtte deg på veien<br />
til et liv du vil leve igjen. Det viktigste er at de tar kontakt, sier leder<br />
i STA, Kai Steffen Østensen. <br />
Mars <strong>2018</strong> unikum nr 3 5
Løftet resultatet i 2017<br />
Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Magnus Hanserud Ljøstad<br />
I flere år har treningssenteret Spicheren som driftes av Studentsamskipnaden i Agder<br />
(SiA) gått med underskudd, men denne trenden kan nå se ut til å ha snudd.<br />
Spicherens regnskap gikk så vidt i pluss for 2017, men var<br />
mindre enn det interne målet om tre prosent lønnsomhet ifølge<br />
daglig leder Jan Olav Marum.<br />
Spicheren har flere ulike treningstilbud i tillegg til treningssalen,<br />
blant annet daglige gruppetimer, klatrevegg og svømmehall.<br />
Marum hevder det er et økt fokus på én type trening som<br />
har bidratt til å redusere underskuddet. Spicheren har dedikert<br />
store deler av treningsstudioet til styrketrening og frivekter,<br />
noe daglig leder merker har blitt mer etterspurt de siste årene.<br />
I tillegg ble det åpnet et nytt uteområde for trening rundt studiestart<br />
i fjor. Spicheren har et mål om lønnsom drift for å kunne<br />
fortsette å investere i utsyr og vedlikehold.<br />
Avhengig av ikke-studenter<br />
Kundebasen til treningssenteret består i hovedsak av studenter<br />
som nyter rabatterte priser og ikke-studenter som betaler<br />
vanlig pris. Spicheren har siden oppstart i 2002 merket at<br />
kundene i større grad består av studenter som følge av flere<br />
studenter ved UiA.<br />
– Vi er helt avhengig av eksterne kunder som betaler full pris<br />
for medlemskap og dermed i praksis subsidierer studentrabattene,<br />
påpeker Marum.<br />
Til tross for dette understreker Marum at Spicheren i stor grad<br />
er ment for studentene og ønsker å være deres førstevalg.<br />
– Derfor har vi kampanjer særlig i forbindelse med studiestart<br />
hvert år, sier han.<br />
Var markedsledende<br />
Leder i Spicheren forteller også at det har blitt vanskeligere<br />
å drive treningssenter enn det var da de først åpnet tidlig på<br />
2000-tallet.<br />
– Da vi først åpnet var vi markedsleder, sier Marum.<br />
Etter det har man sett flere direkte konkurrenter som SatsElixia,<br />
Aquarama og aktører i lavprissegmentet etablere seg. En<br />
annen interessant tendens har vært at medlemmene på treningssentre<br />
har blitt mer aktive og at man i mindre grad har<br />
såkalte ”støttemedlemmer” som sjeldent møter opp, avslører<br />
Marum. <br />
6 Spicheren i pluss
Slaget ved Spicheren<br />
Tekst OG FOTO: Targeir Attestog<br />
Visste du at namnet Spicheren til treningssenteret<br />
ved UiA Gimlemoen stammar faktisk<br />
frå ein landsby nordaust i Frankrike,<br />
som har tidlegare vore tysk?<br />
Namnet Spicheren, eller Spichern på tysk, kjem av latinske ordet<br />
spicarium, som betyr kornlager. Det tyske ordet speichern, som betyr<br />
å lagre, har nok same opphav. Ikkje rart at Spicheren i fylket Moselle<br />
i den franske regionen Lorraine (tysk: Lothringen) har to kornstrå i<br />
kommunevåpenet sitt, men i midten ser ein eit sverd, som fekk ligg<br />
nærmare opp til den eigentlege grunnen til at eit treningssenter på<br />
Gimle i Kristiansand har fått dette namnet.<br />
Blodig slag ved Spicheren<br />
6. august 1870 var det nemleg eit stort slag i den fransk-tyske krigen<br />
på Spicheren-høgda rett nord for landsbyen med same namn. Alliansen<br />
med dei tyske statane vann, men til ein veldig høg pris. Av<br />
nesten 20.000 tyske soldatar døydde 850 og rundt 4000 blei såra, og<br />
av rundt 25.000 franske soldatar døydde 320, 1660 blei såra og 2100<br />
tatt til fange. (Til samanlikning har Spicheren i dag litt over 3200 innbyggarar.)<br />
Tyskarane kunne no utan kamp ta over den mellomstore<br />
byen Forbach i sørvest og vegen låg no ganske open for å innta Paris<br />
via Metz.<br />
Krigshandlingane gav seg med våpenkvile i januar 1871 og resultatet<br />
blei at Frankrikes siste keisar Napoleon III gjekk av, så landet blei ein<br />
republikk, og alle tyske statar kunne samle seg til eit keisarrike med<br />
den prøyssiske kong Wilhelm som keisar.<br />
I dag står det ein stor kross til minne om alle falne soldatane på<br />
høgda. Den blei reist i 1934, mens Spicheren igjen var fransk etter<br />
tysk nederlag i første verdskrig. Det er også mindre minnesmerke og<br />
graver der for dei som falt på begge sider.<br />
Spicheren som område for militær trening<br />
Det som i dag er UiA Campus Gimlemoen var tidlegare ein militærleir<br />
med militært øvingsområde og underoffiserskule, allereie på slutten<br />
av 1800-talet. Der var det eit utmarksområde som fekk namnet<br />
Spicheren då det blei brukt til militær undervisning og trening.<br />
Slaget ved Spicheren var militært pensum på den tida, og området<br />
blei brukt til å rekonstruere slaget ved Spicheren.<br />
Spicheren på Gimle er faktisk mykje meir enn berre akkurat der<br />
treningssenteret er. Utmarksområdet mellom Oddernes kyrkje og<br />
garden Gimle er på 2–300 dekar. Kristiansand Katedralskole Gimle<br />
og Gimlehallen ligg faktisk på Spicheren.<br />
Spicheren under andre verdskrig<br />
Spicheren-høgda hadde også ganske stor betydning i den tyske invasjonen<br />
av Frankrike frå desember 1939 til midten av 1940. Adolf<br />
Hitler skal ha kome på julebesøk til Fronter der i 1939. Spicheren<br />
blei frigjort av amerikanske soldatar i februar 1945, og 8. mai 1997<br />
fekk landsbyen ei stridsvogn i gåve som minnesmerke for kor grufull<br />
krig er.<br />
Franske Spicheren i dag<br />
Den franske landsbyen Spicheren ligg sør for og tett innmed den<br />
tyske byen Saarbrücken, som er hovudstad i den vesle delstaten<br />
Saarland. Området Goldene Bremm (fransk: Brême d’Or) på grensa<br />
er eit næringsområde, med meir vekt på detaljhandel i Frankrike og<br />
kontorbygningar og industri i Tyskland. Grenseovergangen i Goldene<br />
Bremm er ei berre rundkøyring med ein paviljong med skilt for<br />
Spicheren kommune på fransk side. Viss ein leitar seg fram med<br />
gangsti på kartet der, kjem ein lett opp til Spicheren-høgda og sjølve<br />
landsbyen Spicheren.<br />
Mange stadnamn i Spicheren er framleis tyske, og mange der talar<br />
tysk, i alle fall som dialekt, og 30 % av innbyggarane har til og med<br />
tysk statsborgarskap, så viss du treng hjelp til å spørje om vegen, så<br />
går det nok bra med begge språka. Det er ein vakker treningstur opp<br />
dit. <br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 7
Tekst og foto: Matias Smørvik | foto: sia.no<br />
Innfører dobbeltrom<br />
i studentboliger<br />
Et sted mellom 20 og 30 studentboliger vil denne høst ha to senger stående i<br />
hver sin ende. Slik sikrer SiA at flest mulig studenter har tak over hodet.<br />
Inspirert av utenlandske internater og andre studiebyer i Norge<br />
kjører SiA i gang et pilotprosjekt hvor leietakerne får hver sin romkamerat<br />
i høstsemesteret. For samskipnaden har det lenge vært en<br />
utfordring at boliger blir stående tomme når våren kommer. Noe<br />
som har ført til et reelt tap på 1,5 millioner kroner i året.<br />
– Dette er særlig en utfordring med internasjonale studenter. La oss<br />
si at det kommer 250 utvekslingsstudenter på høsten, hvor vi garanterer<br />
alle bolig. Men i januar er det kun 150 som ønsker bolig.<br />
Da blir vi stående med veldig mange tomme enheter. Det er dette<br />
vi prøver å finne en løsning på, så får vi se om ordningen fungerer<br />
når vi har prøvd dette ut, sier leder for SiA bolig, Heming Bentsen.<br />
Etter at de får testet ordningen i høst, vil de vurdere om ordningen<br />
skal utvides, skrotes eller fortsette som før. Studenter som skal bo<br />
på dobbeltrom betaler nesten halv pris, cirka 2.500 kroner i måneden.<br />
Tanken er at én på dobbeltrommet flytter inn på et tomt rom<br />
etter jul, hvor boligtrykket er mindre.<br />
– Det vil være opp til hver enkelt å søke, de som ønsker å bo veldig<br />
rimelig får nå denne muligheten. Dobbeltrom er mer vanlig i utlandet<br />
enn det har vært i Norge, du trenger ikke å reise lenger enn til<br />
Danmark før dette er helt vanlig praksis, sier Bentsen.<br />
I hovedsak er det enkeltkvartetter i Kaserneveien 10 og 18 som skal<br />
ommøbleres. I tillegg vil det komme noen få dobbeltrom i bygget<br />
som i dag kalles Kadetten og ved Kongsgård allé. Rommene blir utstyrt<br />
med ekstra seng, skillevegg, nattbord og leselampe. De aktuelle<br />
rommene er plukket ut fordi de har størst areal.<br />
Selv om både nordmenn og utenlandske studenter kan søke på dobbeltrom,<br />
regner man med at det stort sett vil være utvekslingsstudenter<br />
som benytter seg av muligheten. Søkere vil bli paret sammen<br />
med noen av samme kjønn. Man vil også kunne komme med ønsker<br />
som SiA vil ta hensyn til.<br />
– Jeg har veldig lyst til at det skal være en norsk og utenlandsk student<br />
på hvert rom, men det kan være et problem at norske studenter<br />
ikke har så lyst til dette. Vi kan ikke påtvinge noen å bo et sted de<br />
ikke vil, sier styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet.<br />
– Blir bokvaliteten ivaretatt når man må dele rom med en<br />
annen person?<br />
– Det er ikke nødvendigvis lett for alle å bo to på ett rom. Vi ønsker<br />
ikke å sette ned kvaliteten på boligene våre, vi jobber med det motsatte.<br />
Vi pusser opp flere av studentboligene. Hva dobbeltrom har<br />
å si for bokvaliteten er det litt tidlig å si noe om, men det viktigste<br />
er at vi reduserer en stor kostnad. Vi kan ikke tape 1,5 millioner<br />
kroner i året på ha boliger stående tomme. Det betyr færre penger<br />
som vi kan bruke på studenttiltak, sier Nyjordet.<br />
UiA har gjennomført undersøkelser fra internasjonale beboere<br />
hvor 20 prosent av respondentene svarte at de kunne tenke seg å bo<br />
på dobbeltrom. Om SiA likevel skulle få for få søkere til å fylle opp<br />
boligene, kan det tenkes at enkelte internasjonale studenter som<br />
har krav på bolig, kun får tilbud om dobbeltrom selv om de ønsker<br />
å bo alene.<br />
Kaserneveien 18<br />
8 Dobbeltrom i studentboliger
Ann-Guro L. Tronvik (tv.) og Irina Kristine Gangenes Razafimandimby<br />
Frykter mer<br />
segregering<br />
I Kaserneveien 18 sitter Irina Kristine Gangenes Razafimandimby<br />
og fullfører et pizzastykke og et par kyllingbiter en sen<br />
tirsdag kveld. Her deler hun kjøkken med tre andre studenter,<br />
men rommet det har hun for seg selv. Å flytte inn på dobbeltrom<br />
med en fremmed student, er ikke noe hun gjør med det<br />
første.<br />
– Jeg er litt introvert som person. Rommet er mitt private sted, hvor<br />
jeg kan trekke meg litt tilbake. Det er hyggelig å ha en fellesstua hvor<br />
man kan sitte å snakke, men rommet vil jeg helst ha for meg selv.<br />
Kanskje jeg hadde vurdert det om jeg skulle begynne mitt første år,<br />
og jeg var innflytter, men ikke nå nei, sier Razafimandimby og får<br />
støtte fra nabo Ann-Guro L. Tronvik:<br />
– Det kan fungere på en folkehøyskole, men det er noe ganske annet<br />
når du går på et universitet. Da lever du ikke bare i en sosial boble<br />
med bare gøy, du må tenke på utdanning, karakterer og pensum.<br />
Ulike sovemønster, hvor en har sene kvelder og en annen skal tidlig<br />
opp kan også bli et problem. Så blir det et spørsmål om hva du vil<br />
bruke penger på. Jeg kunne sikkert klart å pine meg gjennom et år<br />
med dobbeltrom, men det hadde ikke vært noe særlig, sier Tronvik.<br />
De studerer begge oversetting og var begge på utveksling sammen<br />
til USA. Der opplevde de å dele kjøkken med andre nordmenn og<br />
utvekslingsstudenter, uten å bli kjent med amerikanske studenter.<br />
– Vi dro til USA for å bli bedre til å snakke og forstå engelsk. Men vi<br />
traff så vidt amerikanere i løpet av oppholdet vårt. Mye av poenget<br />
med oppholdet forsvant, sier Tronvik.<br />
Venninnene tror den samme opplevelsen vil gjenta seg for utenlandske<br />
studenter som velger å ta et semester i Kristiansand. Mye<br />
fordi enkeltkvartetter står i fare for å utelukkende bli fylt opp av<br />
internasjonale studenter, siden nordmenn både har råd til dobbeltrom<br />
og i større grad foretrekker å bo alene.<br />
– Jeg forstår at logistikken til SiA må gå opp. Det er selvsagt ikke bra<br />
at studentboliger står tomme. Samtidig tenker jeg at opplevelsen for<br />
de studentene som kommer hit, ikke blir noe bedre med denne ordningen.<br />
Man reiser til et nytt land for å oppleve folkene og kulturen.<br />
Vi nordmenn kan være litt kalde og fraværende. Det gjør det enda<br />
vanskeligere å komme i kontakt med oss, hvis ikke man legger opp<br />
til at internasjonale skal få møte nordmenn, sier Tronvik. <br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 9
Foto: Eialin Kvamsø<br />
Jeg hører ikke med blant dem som sliter ned dørsvillene<br />
i kunstgallerier og museer. Men det hender at jeg<br />
tar en tur innom, og da kan jeg bli stående lenge foran<br />
enkelte bilder og se på helheten og de mange detaljene<br />
som fyller den. Noen ganger er det som om detaljene<br />
lever sitt eget liv. Hver for seg er de en egen del av<br />
virkeligheten, og hver av dem har sin egen fortelling.<br />
Livet har også mange små bilder som til sammen utgjør<br />
det store, der vi settes inn i den fullstendige sammenhengen.<br />
Et av bildene er tiden på universitetet i Agder.<br />
Et annet er friluftsliv og interesser. Et tredje er vår familie,<br />
et fjerde våre venner. Et femte bilde er kjæresten<br />
vår eller den vi skulle ønske var det. Så er det barndomsbildet,<br />
ungdomsbildet, selvbildet og et som kanskje<br />
fremtrer litt uklart, er våre drømmer og lengsler.<br />
Det hender at noen av de små bildene er skadet eller<br />
ødelagt. Og andre blir det på grunn av den medfarten<br />
vi får mens vi legger nye år til livet. Det skaper sorg,<br />
fortvilelse og utrygghet og gjør at vi kanskje lurer på<br />
om vi i det hele tatt orker å fortsette.<br />
I slike øyeblikk tror jeg det er viktig å se på det store<br />
bildet, det som er så mye større enn detaljene. Mange<br />
malerier, fotografier eller bildetepper har en horisont<br />
og en himmel over alt det andre. For noen er det tro på<br />
Gud eller en større kraft. For andre er det det store fellesskapet<br />
av mennesker som løfter hverandre gjennom<br />
hverdagen mot fremtiden. I alle fall tenger vi å se at vi<br />
er del av noe som er større enn oss selv. Hver eneste<br />
en av oss er mer enn det vi kan lese eller se ut fra familiealbum<br />
og slektshistorie. Vi er mer enn våre eksamener<br />
og karakterer. Vi er mer enn vår vennekrets på<br />
Facebook, mer enn sosiale evner, navn og rykte.<br />
I dag har vi laget rødlister over truede arter. Hvorfor<br />
det? Hva er vitsen med å slåss for å endre den økologiske<br />
utviklingen for å bevare noen sommerfugler,<br />
fisker, planter eller dyr som nesten ingen legger merke<br />
til? Det er fordi vi trenger mangfoldet. Hver enkelt art<br />
griper inn i livet til de andre. Ingen kan erstatte dem,<br />
og blir de borte, etterlater de seg et tomrom.<br />
Slik er det faktisk også med oss. Det er ikke så lett å se<br />
det når vi fokuserer på de små bildene som ble mislykkede.<br />
Derfor må vi øve oss i å løfte blikket og se på<br />
det store bildet. Det er det som teller når alt kommer<br />
til alt.<br />
Det store bildet -<br />
og de mange små<br />
Hans Jørgen Wennesland<br />
Studentpresten<br />
10 studentpresten
Mars <strong>2018</strong> unikum nr 3 11
Så mange får toppkarakter<br />
18 prosent av innleverte bachelor- og masteroppgaver på UiA, får<br />
toppkarakteren A. I motsatt ende er det tre prosent som ender<br />
med å stryke, viser data som Khrono har samlet.<br />
Det betyr at UiA er i det nedre sjiktet hva gjelder toppkarakterer, og<br />
blant de som har flest studenter som stryker. Hvorvidt det skyldes<br />
kvalitet i oppgavene, eller strengere sensur er derimot vanskelig å si<br />
noe om.<br />
I fjor sa daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn<br />
Haugstad, at det muligens var litt mange som fikk toppkarakter.<br />
– I beskrivelsen av hva som skal til for å få en «A», brukes begreper<br />
som «fremragende», og det samme gjelder for karakteren «B». Hvis<br />
disse begrepene skal ha en mening, må det være en begrenset andel<br />
av studentene som utmerker seg så mye, sa Haugstad til Khrono.<br />
Foto: KSI<br />
Bet fra seg i studentlekene<br />
KSI Innebandy har gjort det til vane å konkurrere i de største<br />
idrettsmesterskapene for studenter.<br />
Under Studentlekene i Tromsø fikk mix-laget fra Kristiansand en<br />
flying start i gruppespillet. Studentene leverte gode kamper, som<br />
gjorde at de tok seg videre til sluttspillet. I kvartfinalen ventet gamle<br />
rivaler fra studentlaget i Grimstad (GSI), som KSI slo ut av turneringen.<br />
I semifinalen ble det derimot tøft, da hjemmehåpet TSI sto på<br />
motsatt banehalvdel.<br />
– I sluttspillet var det bare sterke lag. TSI stilte med tre rekker, mens<br />
vi bare hadde én innbytter på hele laget. Det at vi slo GSI lover derimot<br />
godt for Campus Challenge, sier innebandy-keeper og leder for<br />
KSI, Petter Hæbnes.<br />
– Hva ble resultatet?<br />
– Det vil jeg ikke si. Det ble stygt, svarer Hæbnes.<br />
Laget fikk derimot spille bronsefinale mot NTNUI, men også her ble<br />
motstanden i sterkeste laget - og KSI måtte ta til takke med en fjerdeplass.<br />
Får innføre kjønnspoeng<br />
Regjeringen åpner for at UiA kan gi to kjønnspoeng til mannlige<br />
søkere på sykepleiestudiet.<br />
– Studentmassen innen de ulike studiene bør speile samfunnet. Kjønn<br />
er en side ved mangfoldet, og derfor bør det være jevnere kjønnsbalanse<br />
blant studenter og arbeidsøkere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister,<br />
Iselin Nybø.<br />
Tidligere har forskriften om opptak til høyere utdanning stått i veien<br />
for å kvotere menn inn i kvinnedominerte studieretninger. Det er<br />
denne forskriften som nå tydeliggjøres, slik at institusjonene kan tilby<br />
kjønnspoeng hvis et kjønn er underrepresentert med mindre enn 20<br />
prosent.<br />
På UiA har man i likhet med Lovenberg diakonale høgskole søkt om å<br />
få kvotere inn mannlige sykepleierstudenter. I tillegg vil NMBU nå få<br />
muligheten til å gi tilleggspoeng på sin dyrepleierutdanning og veterinærutdanning.<br />
Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen fikk avslag om kjønnspoeng<br />
på sine institusjoner fordi begge har mer enn 20 prosent mannlige<br />
søkere.<br />
– Det har egentlig gått over all forventning. Vi følte vi vant en fjerdeplass.<br />
Ellers har det vært en innholdsrik opplevelse. Vi har sovet<br />
på skole, hatt god stemning gjennom hele turneringen og fått prøvd<br />
ut den nye hallen i Tromsø. Det skadet heller ikke at været har vært<br />
varmere i nord enn i sør, sier Hæbnes.<br />
Også KSI ishockey stilte til turneringen, men kastet etter hvert inn<br />
håndkleet da belastningen på spillerne ble vel stor.<br />
– Det gikk helt greit. Vi vant én kamp og tapte to, sier aktivitetsleder<br />
Edvardt Vinjar Saugen.<br />
Det var nok til å nå sluttspillet, men kampen ble likevel ikke spilt.<br />
– Vi var litt få spillere, så vi orket ikke spille dobbelt opp med kamp<br />
på lørdagen.<br />
12 Studentnytt<br />
Foto: UiA
Studentnytt<br />
Tekst: Matias Smørvik<br />
Nå heter det Universitetsveien<br />
Den korte strekningen som går fra Bjørndalssletta til universitets<br />
Vestre Port har fått nytt navn.<br />
Fra og med 1. <strong>mars</strong> er gatenavnet blitt Universitetsveien. Gatenavnet<br />
Gimlemoen er dermed strøket fra de offisielle kartene.<br />
Det har lenge vært diskutert om også Østerveien skal få samme<br />
navn.<br />
— Dette er en enkel måte å markere sammenhengen mellom byen<br />
og universitetet på. Heter den Universitetsveien, vet man at det står<br />
et universitet i enden. Et enkelt, men effektivt tiltak, uttalte fungerende<br />
teknisk direktør Tone Iglebæk i Kristiansand kommune til<br />
Fædrelandsvennen i fjor.<br />
Foto: Sofie Klit<br />
Forslaget har møtt mye motstand, vært innom mange instanser i<br />
kommunen og var allerede i 2016 ute på høring. En endelig avgjørelse<br />
er enda ikke tatt.<br />
Gjennom 2017 var det i Norge fem studenter som ikke ble funnet<br />
skikket til å fortsette studiet sitt.<br />
Det skriver avisen Khrono på sine nettsider. De melder at det har vært<br />
en markant økning i antall tvilsmeldinger. Det kom inn hele 207 gjennom<br />
fjoråret, som er en økning på 45 prosent. Likevel var det kun fem<br />
av disse som ble erklært uskikket. Det er institusjonenes egne skikkethetsnemnder<br />
som avgjør sakene, og i flere tilfeller blir studenten<br />
geleidet over på mer passende studieretninger.<br />
– Det er ikke alle som er lagd for krevende jobber hvor man skal jobbe<br />
med sårbare grupper, ha god kommunikasjon mot pårørende, samtidig<br />
som man skal ivareta høy faglighet, sier skikkethetsansvarlig Kari<br />
Kildahl ved Oslomet til Khrono.<br />
I Norge er det 27 utdanninger hvor man kan bli erkært uskikket som<br />
student. Disse innebærer lærerutdanninger, sykepleie, sosionom og<br />
en rekke andre helse- og omsorgsyrker.<br />
I høyskoleloven heter det at: En student som utgjør en mulig fare for<br />
barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv,<br />
fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for<br />
yrket.<br />
Foto: Didrik Eliassen<br />
Fornøyd med årets UGA<br />
Den ti dager lange studentfestivalen ble avsluttet med premieren<br />
på studentteaterets Peter Pan. I en Facebook-post<br />
retter arrangørene en stor takk til alle bidragsyterne.<br />
– Nye samarbeid har etablert seg, og gamle har blitt enda<br />
sterkere. Vi håper alle mann koste seg like mye som det vi<br />
gjorde. Og ikke minst tusen takk til alle frivillige og ambassadører<br />
for all den supre jobben dere har gjort både før,<br />
under og etter UGA, det ville ikke vært mulig å skape dette<br />
uten dere, står det i takkemeldingen.<br />
Det er allerede satt i gang en arbeid for å gjennomføre<br />
2019-utgaven av UGA.<br />
Mars <strong>2018</strong> unikum nr 3 13
Bruk hodet –<br />
vi har bare en<br />
klode!<br />
Illustrasjon: Camilla Rennesund<br />
14 parkering og jordkloden
Da jeg gikk på barneskolen på begynnelsen av 2000 tallet fikk vi<br />
innprenta Blekkulfs budskap;<br />
”Vi miljødetektiver må passe på,<br />
for fremtiden begynner nå.<br />
Vær på plass der det skjer<br />
med kart og kompass<br />
og forstørrelsesglass.”<br />
Av de åtte tusenårsmålene som FN vedtok i år 2000 skjedde det mye<br />
bra frem til år 2015, men helt i mål kom vi ikke. I 2015 ble FNs<br />
bærekraftsmål vedtatt, og nesten alle verdens land skrev under på<br />
at de skal bruke de neste 15 årene – frem til 2030, på å nå alle de<br />
17 målene. Målene er ambisiøse og Norge har forpliktet seg til å<br />
være med på å realisere dem her hjemme. Men vi skal også bidra så<br />
andre land får realisert dem.<br />
Et av de viktigste målene er bærekraftsmål 4; Sikre inkluderende,<br />
rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang<br />
læring for alle. For å nå alle 17 bærekraftsmålene er god utdanning,<br />
og god tilgang på utdanning grunnleggende viktig. De fleste av undermålene<br />
og indikatorene for punkt 4 handler om tilgang på grunnutdanning.<br />
Høyere utdanning nevnes spesielt i punkt 4.3, som sier<br />
at alle kvinner og menn skal få tilgang på høyere utdannelse til en<br />
overkommelig pris. I Norge er vi så heldige at høyere utdanning er<br />
tilgjengelig for alle, og stort sett er tilgangen på høyere utdanning<br />
gratis.<br />
for en bedre verden, at de skal arbeide systematisk med å nå<br />
bærekraftsmålene.<br />
Universitetet i Bergen har vedtatt at de skal være klimanøytrale<br />
innen 2050, litt mindre ambisiøst enn FN, men dog arbeider de i alle<br />
fall for det. Å etterstrebe en bærekraftig og miljøvennlig utvikling<br />
innen forskning og undervisning, men også i campusutvikling bør<br />
være av høy prioritet for UiAs ledere, og også en del av UiAs årsplaner<br />
og strategiplaner.<br />
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har fått miljøfyrtårnsertifisering.<br />
Det betyr at de har rutiner og systemer på plass som gjør at de<br />
er med i arbeidet for å nå bærekraftsmålene gjennom lokale tiltak.<br />
SiA viser med dette at de har studentene i fokus, fordi det er studentene,<br />
og alle de andre unge menneskene i verden, som skal arve<br />
kloden våre ledere i dag forvalter.<br />
For at Blekkulfs formaning fra min barndom skal nås, trengs det<br />
mange fyrtårn. Jeg håper at UiA kan være et av dem, men jeg håper<br />
aller mest at du også vil det. For det er kombinasjonen av kunnskap<br />
og holdninger som gjør at vi alle sammen handler til det beste for<br />
samfunnet, og det er kun gjennom felles handling og felles innsats<br />
at bærekraftsmålene nås.<br />
Så la parkeringen koste en tier, og husk å sortere søpla di i kantina.<br />
Bruk hodet – vi har bare en klode. <br />
For å ha den beste kunnskapen om hvordan man når bærekraftsmålene<br />
er det viktig at universitetene tar en proaktiv rolle i forskning,<br />
i undervisning, men også ved å være fyrtårn i samfunnet. Diskusjonene<br />
om parkeringsavgift på campus florerer i Kristiansand for<br />
tiden, og ved å avkreve parkeringsavgift for ansatte og studenter<br />
som velger å reise på en måte som ikke bidrar til å nå mål 13 - Stoppe<br />
klimaewndringene, viser universitetet at de tar bærekraftsmålene<br />
på alvor. Parkeringsavgift kan kanskje virke som en dråpe i havet i<br />
den store komplekse virkeligheten, men for å nå bærekraftsmålene<br />
må man tørre å ta avgjørelser som kan oppfattes som upopulære.<br />
Det er som det gamle utrykket sier; mange bekker små, gjør en stor<br />
å.<br />
Universitetet i Agder (UiA) gjør nok mye som kan regnes som å arbeide<br />
for å nå bærekraftsmålene, likevel har de ikke systemer på<br />
plass som underbygger måloppnåelsen. Ved NTNU – Norges største<br />
universitet, har de vedtatt som en del av sin strategi; Kunnskap<br />
Kristian Bjelbøle Bakken<br />
Nestleder<br />
Studentorganisasjonen i Agder (STA)<br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 15
KOMMENTAR<br />
Språk representerer<br />
viktig kompetanse<br />
TEKST: Sunniva Whittaker og Tale M. Guldal| FOTO: UiA<br />
Det var inspirerende å lese Jacob Haugmoen<br />
Handegards innlegg i forrige<br />
nummer av <strong>Unikum</strong>, der han skriver<br />
om verdien av å kunne språk, og<br />
om hvordan «språk åpner dører» til<br />
verden.<br />
Det er riktig at UiA er en av ikke altfor<br />
mange norske utdanningsinstitusjoner<br />
som tilbyr utdanning i til sammen fire<br />
europeiske språk – engelsk, fransk,<br />
spansk og tysk. I tillegg til årsstudier,<br />
bachelor- og masterutdanning og<br />
språkfag i lærerutdanning, tilbyr vi<br />
også Business English, som har vært et<br />
populært emne i mange år.<br />
Nytten av å kunne fremmedspråk kan<br />
ikke undervurderes. Det å kunne språk<br />
gir ikke bare en rikere tilgang på informasjon,<br />
men det åpner også døren<br />
til kulturopplevelser som man ellers<br />
ikke hadde hatt tilgang til. I tillegg er<br />
Norge en liten, åpen økonomi som er<br />
helt avhengig av internasjonal handel.<br />
I et slikt perspektiv vil det å sikre studenter<br />
muligheten til å lære seg språk<br />
og være et demokratisk, kulturelt og<br />
økonomisk fortrinn for Norge. Å gi<br />
flere UiA studenter muligheten til å tilegne<br />
seg språkkunnskaper er derfor<br />
ikke fremmed for oss.<br />
I forbindelsen med opprettelsen av<br />
det nye Senteret for læring og undervisning<br />
utredes det hvilke ferdigheter<br />
studenter bør ha på tvers av studieprogram.<br />
Det kan være naturlig å se<br />
på et fremmedspråktilbud innenfor<br />
denne rammen. Her kan vi kan la oss<br />
inspirere av for eksempel NTNU. De<br />
har utviklet begynneremner i språk for<br />
studenter fra andre studieprogram som<br />
gir grunnleggende språkferdigheter og<br />
innblikk i kultur og samfunnsliv.<br />
UiA-studenter som kommer tilbake fra<br />
utvekslingsopphold i utlandet og kan<br />
beskrive verdien av språk så tydelig<br />
som Handegard gjør, representerer<br />
viktige og verdifulle stemmer for UiA.<br />
Og utfordringen han gir oss vil vi gjerne<br />
ta. Den passer godt nå som vi fra vårt<br />
fakultet og institutt allerede er i gang<br />
med å tydeliggjøre verdien og relevansen<br />
av humaniora generelt, og språkfag<br />
i særdeleshet, ved UiA som en oppfølging<br />
av Humaniorameldingen.<br />
Sunniva Whittaker, dekan Humaniora og<br />
pedagogikk<br />
Tale M. Guldal, instituttleder Fremmedspråk<br />
og oversetting<br />
Spiggent<br />
Månedens<br />
ord av Roar<br />
Det er når vinden suser og snøføyka pisker at man må finne frem lokale ord for<br />
virkelig å sette fingeren på hvor jævlig det er. Spiggent er Agder-dialektens ord<br />
på når vinden virkelig biter i øreflippene, slik vintervinden fra Sibir har gjort<br />
den siste uken av februar. Men lokale uttrykk for jævlig vær er ikke et særtrekk<br />
på sørlandet, noe firmaet Litt Norge har utnyttet seg av med sitt produkt dialekttempen.<br />
Det er dog ikke alle som har like gode dialektord, så jeg låner gjerne av<br />
sør-trønderne med sin blæsint, eller fra Røros med huggubuver.<br />
Min favoritt, som passer bra i vær-utsatte tider, er Gudbrandsdalens austyrju.<br />
Nemlig sur vind fra øst. <br />
16 Åpner for språkkurs
Aesthetics<br />
Text: Pål Øymoen<br />
Illustration: Silje Førtoft<br />
Is beauty important? To begin, I believe it is of high<br />
importance to define beauty. Beauty is not lotions, lipstick,<br />
or other beauty products. Beauty is not skinny<br />
cheeks and a slim waist, nor a muscular torso and<br />
clever smile. That is a more self-centred and narcissistic<br />
form beauty and “the beautiful” have taken in<br />
modern western culture. Here, we will be speaking of<br />
beauty which makes your mind start to wonder. Beauty<br />
which is itself a source of inspiration. Aesthetics such<br />
as nebulas, architecture, waterfalls, dance. Both alive<br />
and dead, but never dull.<br />
Of course, beauty can be a person. However, that is<br />
not what beauty aims to be, as we have made it seem.<br />
We have a bias, usually rather strong, when it comes<br />
to what “the beautiful”, or even “the most beautiful”<br />
ought to be. Here, no such ranking or bias will be applied.<br />
This is not a ranking of aesthetic things; it is an<br />
examination of beauty itself, its qualities, and its meaning.<br />
Beauty is difficulty made simple. It is relaxation under<br />
tension. Beauty has an impact on the mind. It can both<br />
relax and invigorate the mind with anything from the<br />
numinous and the elementary. These are all just examples:<br />
What can we say about aesthetics? Is beauty<br />
important?<br />
Some may consider the beautiful to be only extra unnecessary<br />
work. A sort of mask, a layer, meant to make<br />
something seem more pleasing to the eye than it really<br />
is. One could save time and effort if one just convinced<br />
people that beauty is not important. This way of thinking<br />
is about as shallow as it claims beauty to be. Beauty<br />
is not a mask. It is not a body kit on a car, but the way<br />
the car is seamlessly built like it evolved by itself, being<br />
rigid and durable, and yet comfortable and quiet.<br />
When a formal, well constructed logical argument is<br />
presented which takes premises that could be considered<br />
common and indisputable knowledge and concludes<br />
something utterly fascinating, such that denying<br />
it would be mindless, the argument is not just beautiful;<br />
it is stunning. This is how far beauty stretches. It is<br />
a sense of discovery of the truth. It seamlessly harmonizes<br />
with reality. Or at the very least, appears to do so.<br />
Aesthetics and beauty are important because of this. It<br />
gives us a sense of what more easily corresponds with<br />
nature, with reality. And that which fits without struggle,<br />
is either easy or beautiful.<br />
KOMMENTAR<br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 17
Tekst: Franz Rose Bengtson | Foto: Matias Smørvik<br />
Menneskeheten vil kollapse<br />
En helomvending av mitt syn på<br />
mennesket kom til meg i ettermiddag.<br />
Jeg står og venter på bussen i Kristiansand sentrum. Det er<br />
siste dag i februar måned. Gradestokken viste fjorten kuldegrader<br />
i dag morges, det blåser frisk bris fra nordøst og stiv<br />
kuling fra sørvest, mens det snør sidelengs og litt oppover.<br />
Og i dette - for en sørlending - ugudelige været, dør telefonen<br />
min idet jeg prøver å sjekke bussens sanntidige posisjon. Jeg<br />
har stått her i ti minutter, pakket inn i alt jeg eier av ull og<br />
vindtette tekstiler, men været finner sine veier og gnager mot<br />
kroppen. På føttene har jeg tjukke raggsokker og mine udødelige<br />
Dr. Martens boots, som for øvrig aldri går av moten. Så jeg<br />
lider ingen nød. Uten at jeg er klar over det, står det tjue vogntog<br />
ved på E18 ved Hamresanden og blokkerer all trafikk.<br />
Bussen som jeg og seks andre mennesker venter på, er forsinket.<br />
Det er naturlig, og det er til å regne med.<br />
I mangel på fornuftige ting å drepe ventetiden med, tar jeg til<br />
å kikke på menneskene rundt meg. En jevnaldrende student,<br />
ei eldre dame som sikkert har overlevd åttitre vintre som er<br />
kaldere enn denne, en mann i sin kjedeligste alder iført en<br />
jakke som likner en sovepose med ermer, og en gjeng med<br />
elever, antagelig i attenårsalderen. Og det er hos dem blikket<br />
mitt stanser. Ikke fordi de er unge og attraktive, men fordi<br />
klærne deres ikke stemmer med omgivelsene. Korte dongerijakker,<br />
bare halser, og ingen lue. Jeg er i gang med å instinktivt<br />
måle dem fra topp til tå idet blikket mitt stivner på føttene<br />
deres. Tøysko av typen Vans Authentic, oppklippede jeans,<br />
og verst av alt, ankelsokker. Jeg blir fylt av forakt, oppgitthet,<br />
sinne og fascinasjon. Det står tre individer av menneskearten<br />
foran meg. Det er tjue effektive kuldegrader. Og i dag morges,<br />
da disse menneskene skulle gjøre seg i stand for en ny dag,<br />
valgte de ankelsokker! Denne patetiske lille halvsokken som<br />
glir nedover helen og slik ikke fyller kriteriene for å være en<br />
god sokk til en eneste årstid. Denne har de valgt i dag. Og det<br />
er ikke slik at det er én enslig sjel som var uheldig og hadde<br />
alle ullsokkene sine til vask akkurat i dag. De er tre ungdommer,<br />
det er en trend.<br />
18 Liktær og neglsprett
med min generasjon<br />
Jeg er i Kristiansand by i året <strong>2018</strong> og det er mote å gå med<br />
tøysko, ankelsokker, og oppklippede bukseben. Menneskehetens<br />
utvikling har ikke bare stagnert, den har snudd. Alle<br />
teorier som innebefatter at mennesket styres av fornuft, kan<br />
herved forkastes. Maslows behovspyramide kan snus på<br />
hodet, og menneskehjernen kan ikke lenger anses for å bestå<br />
av annet enn grøt. Etter disse sjokkerende observasjonene<br />
av menneskelig aktivitet, har jeg blitt fullstendig overbevist<br />
om at intelligens hos homo sapiens, bare er sludder og løse<br />
antagelser. Jeg er flau over at jeg en gang trodde at det er<br />
evnen til refleksjon som er særegent for vår art. Det finnes<br />
visst ikke dårlig vær, men det finnes dårlige klær og det finnes<br />
enda dårligere mennesker som tar totalt elendige valg i livene<br />
sine. Og det er slike mennesker som en gang skal arve det<br />
samfunnsmaskineriet som vi har utviklet i tusener av år. Jeg<br />
er redd for at jeg i dag så begynnelsen på det som blir slutten.<br />
Slutten på verden slik vi kjenner den. En ny tidsalder vil<br />
oppstå, der menneskene verken styres av rasjonalitet, drifter<br />
eller følelser. Og det vil oppstå nye samfunn. Kalde samfunn.<br />
Fuckings frosne samfunn av liktær og neglsprett.
– Lesing gir oss<br />
undring og innsikt<br />
For Unni Langås er det å passe barnebarna den aller viktigste hobbyen. I andre<br />
rekke kommer de mange USA-turene, ski-løyper, pianospilling og de fem bøkene<br />
hun i skrivende stund jobber seg gjennom.<br />
Tekst og foto: Levi Jansen<br />
20 Fantastiske forelesere
UNNI LANGåS<br />
FANTASTISKE<br />
Stilling:<br />
Finnes:<br />
Underviser i:<br />
Professor<br />
Institutt for nordisk og mediefag<br />
Humaniora<br />
Litteraturvitenskapelige fag<br />
Nordisk litteratur<br />
OG HVOR DE ER Å FINNE<br />
Noen faste<br />
– Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?<br />
– Fra den litterære kanon; Camilla Collett, Knut Hamsun og<br />
Herta Müller.<br />
– Beskriv studentene dine med 3 ord?<br />
– Alle stiller med ulike forutsetninger fra førsteårsstudenter<br />
til de få som tar doktorgrad, med det sagt lander jeg på forskjellige,<br />
inspirerende og engasjerte.<br />
I nordisk litteraturvitenskap finner vi akademikeren Langås.<br />
Her holder hun kurs på alle nivåer, fra studenter på første<br />
studieår til master og doktor. Fagene handler i hovedsak om<br />
å lese, tolke og analysere tekster, helt fra norrøn tid, frem til<br />
i dag.<br />
Et knep hun bruker er å skape leseglede, men den kommer<br />
ikke alltid av seg selv.<br />
– Dette har jeg gjort lenge, så jeg har mye erfaring. Noe jeg<br />
har gjort er å bli kjent med hva som funker og hva som ikke<br />
funker. Undervisningen min er dessuten forskingsbasert, som<br />
vil si at materialet jeg presenterer er mitt eget stoff som jeg<br />
bruker i timen, som også betyr at jeg kan det veldig godt. Jeg<br />
er engasjert i det jeg gjør.<br />
– Hvert kurs er tilpasset målgruppa, med tanke på hvem som<br />
sitter der og hvor mange. Det hender jeg bruker YouTube og<br />
andre visuelle virkemidler også.<br />
– Hvorfor brenner du for faget?<br />
– Litteratur har en evne til å skape undring og innsikt, og man<br />
kan få en estetisk opplevelse av å lese. Man lærer mye, om seg<br />
selv, om andre kulturer, om andre mennesker.<br />
En typisk dag for akademikeren starter med kaffe og Aftenposten,<br />
før hun går på jobb, en reise hun bruker knappe ti<br />
minutter på. Jobben er tredelt – forskning, administrasjon og<br />
undervisning – én dag kan bestå av undervisning og neste<br />
av forskning, for eksempel, som i Langås sitt tilfelle betyr å<br />
skrive en tekst. Jobben kan også innebære arbeidsoppgaver<br />
som eksamensensur, eksternt og internt. Hun er fri til å jobbe<br />
hjemme også.<br />
– Og der konsentrerer jeg meg nesten bedre enn på kontoret,<br />
hvis jeg har lov til å si det.<br />
– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?<br />
– Det må være «fusjonen» i 94. Før var det flere høgskoler<br />
her på Sørlandet, blant annet Agder ingeniør- og distriktshøgskole.<br />
Dette året ble den en del av Høgskolen i Agder, som fra<br />
2007 ble UIA. Dette resulterte i en sammenslåing av institutter<br />
og fag, som igjen førte til at det ble faglig utfordrende for meg<br />
å jobbe her.<br />
– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?<br />
Hun krysser armene.<br />
– Jeg ville vært forfatter for faglitteratur, men det går ikke<br />
fordi det ikke er et yrke. Kan man ønske seg det likevel da?<br />
Ler godt.<br />
– Hvilken bok leser du nå?<br />
– Jeg leser som regel flere fagbøker samtidig, fordi jeg jobber<br />
med stoffet. Skjønnlitterære bøker leser jeg fra perm til perm,<br />
som vanlig. Jeg kan nevne noen av de jeg leser nå:<br />
«Mitt krig, sviter» – Jenny Tunedal<br />
«Kvit bok, mørk vinter» – Eirik Ingebrigtsen<br />
“Terrorizing images in literature of trauma” – Judith Herman<br />
“Trauma explorations in memory” – Cathy Caruth<br />
“The image and the witness” – Guerin og Roger Hallas<br />
– Hva er din styrke som foreleser?<br />
– Jeg snakker klart og tydelig tror jeg.<br />
Ler godt igjen.<br />
– Det er viktig for meg å kommunisere godt med studentene,<br />
og jeg forbereder dem godt på hva vi skal gjøre i timen.<br />
– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?<br />
– Jeg har to barnebarn, det er den viktigste hobbyen. Driver<br />
også litt sport, litt langrenn og jogging, og jeg spiller piano.<br />
– Hvor går drømmereisen?<br />
– Drømmer egentlig ikke om å reise, fordi jeg gjør det så ofte.<br />
«Been there, seen that», for å si det sånn. Jeg reiser enten i<br />
Europa eller USA da. <br />
MArs <strong>2018</strong> unikum nr 3 21
Hei Erna, på tide å svare?<br />
Tekst: Bastian Wiik<br />
Tidligere UiA-student Jon Olav<br />
Sandal (22) vant Årets Urørt.<br />
– Hei! Alltid gøy når tidligere studenter herifra vinner.<br />
Gratulerer! Vi intervjuet deg i august i fjor, hva har<br />
forandret seg mest siden den gang i livet ditt?<br />
– Har skjedd ein del ting no. Har flytta til Oslo, gitt ut<br />
litt musikk, stalka statsministeren og så har eg vunne<br />
Urørt!<br />
– Beste rommet på UIA for sex/musikk?<br />
– Øveromma på K-bygget er forsåvidt ypperlig for både<br />
og.<br />
– En fantastisk foreleser du vil takke her på huset?<br />
– Vil eigentleg takke alle forelesarane mine. Men Hilde<br />
Norbakken har eg fått mykje gode råd frå gjennom<br />
mine tre år, så vil gi ho litt ekstra oppmerksomheit.<br />
– Har Erna respondert?<br />
– Nei.<br />
– Hunde- eller kattemenneske?<br />
– Den er litt vanskelig. Det endrar seg litt frå tid til<br />
anna.<br />
– Er du gjerrig siden du er fra Møre?<br />
– Hehe, ja litt. Men samtidig er eg ikkje det.<br />
– Beste utestedet i Kristiansand?<br />
– Telfords. Hehe. Neida, hang mykje på Charlies då eg<br />
budde i Krs. Men det er gøy å slå seg laus på dansegulvet<br />
på Harvey’s også. Så er jo Vaktbua den triveligaste.<br />
– Kuleste dyret i Dyreparken?<br />
– Løvene. Sjukt kule dyr.<br />
– Julius eller Jesus?<br />
– Julius. Han er jo helt sjef!<br />
22 årets urørt
ultur K kalender<br />
Kristiansand<br />
23.2 – 14.4 Sidepringerne Kilden<br />
10.3 Ingebjørg Bratland Q42<br />
10.3 Moviestars Vaktbua<br />
10.3 Amund Maarud og Magnus berg Håndverkeren<br />
12.3 Trollmannen fra Oz Kilden<br />
15.3 TrashPop: Shan Teateret<br />
16.3 Kvelertak (ekstrakonsert) Teateret<br />
16.3 Ingenting på kick Kick scene<br />
16.3 Ondt blod + Korrupt Østsia<br />
17.3 Kvelertak Teateret (utsolgt)<br />
17.3 Paris Latino Østsia<br />
21.3 Lindsjøen Charlies<br />
21.3 KonspirasjonsPoden Live Østsia<br />
22.3 TrashPop: Astrosaur og Dreamarcher Teateret<br />
31.3 A tribute to Black Sabbath Håndverkeren<br />
6.4 Spring fling – A burlesque Show Teateret<br />
6.4 Latter på østsia Østsia<br />
13.4 The flying crap + Natt & tåke Kick Scene<br />
19.4 We stood like kings + Thisquietarmey<br />
+ sjøgress Teateret<br />
Grimstad<br />
9.3 Dr Bergland – Bryter taushetsplikten Grimstad kulturhus<br />
11.3 Trollmannen fra Oz Grimstad kulturhus<br />
20.3 KonspirasjonsPoden Live Bluebox<br />
7.3 Latter på Bluebox Bluebox<br />
14.4 Julie Bergan Bluebox<br />
UNIKUM DIGGER<br />
Tekst: Mia Wright<br />
Kvelertak<br />
Bandet tar en pause fra turneen med Metallica for å spille noen få konserter i Norge.<br />
Billettene til deres første konsert ble utsolgt på en time, men Kristiansand-publikummet<br />
er så heldige at vi får en ekstrakonsert. I skrivende stund er det få billetter igjen til<br />
denne konserten også.<br />
Kverlertak er et av Norges største band. Bandet selv kaller musikken sin for “Necro<br />
‘n’roll”, men musikken deres har blitt plassert i flere forskjellige sjangere som punk og<br />
black metal. Uansett hva du kaller det er det ingen tvil om at dette er et utrolig band.<br />
Stavangerbandet, som hadde sin start i 2007, har gitt ut tre album. De ble raskt husholdingsnavn<br />
i rock og metal-verdenen da de i februar 2009 ble ukas Urørt og kom på en<br />
solid andreplass i årets Urørt 2010, mer enn nok for å få verden til å lytte. Det er nesten<br />
umulig å ikke ha hørt dem på radio eller på en av de flere festivalene de har spilt på.<br />
Om du ikke har fått med deg dette fantastiske bandet live tidligere har du en sjanse nå,<br />
men kjøp billetten raskt. Dette blir en kveld du sent vil glemme. <br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 23
Tekst: NORA NUSSLE TORVANGER | FOTO: DIDRIK RUD, Matias Smørvik<br />
Når kunsten erobrer toalettet<br />
– Det er tongue-in-cheek å lage en kulturell opplevelse av det krydrende slaget på<br />
toalettet, sier musikeren bak de nye kunst-toalettene i vrimlehallen.<br />
Som UiA-student i Kristiansand har du kanskje lagt merke til de nye<br />
toalettene i vrimle, lokalisert like ved Global Lounge, som byr på neonlys<br />
og sporadiske psykedeliske musikkbiter fra høyttaleranlegget.<br />
Ønsket noe ekstraordinært<br />
Kunsten på toalettene er et resultat av oppussingen av vrimlehallen,<br />
der Thor Vidar Lian, driftssjef i Statsbygg, hadde en idé om at man<br />
kunne gjøre noe ekstraordinært med toalettene. Han kontaktet rytmisk<br />
institutt, og brått ble UiAs toaletter det nye kunstprosjekt til Jan Bang og<br />
Henrik Johannes Brodtkorb – navnet på kunstverket er Small Deposits.<br />
Brodtkorb forteller ivrig om idéen bak prosjektet.<br />
– Ideen er at folk skal ha en interessant lydmessig opplevelse når de er<br />
der inne. Alle hendelsene er lagd slik at de kan kombineres fritt, slik at<br />
brukerne “spiller” rommet. Men det er strukturert slik at alt skal kunne<br />
gå sammen på en harmonisk måte. Det vil være forskjellig hver gang,<br />
sier han.<br />
Brodtkorb forteller videre at det i praksis er mye som foregår med<br />
omgivelsene når man besøker toalettene.<br />
– Musikken på toalettet er alltid på, men det er stille når det ikke er noe<br />
aktivitet på toalettet. Verket er laget med en pool med lyder, der noen<br />
lyder er for dørene, og noen er for vaskene. Det er noen faste blipp-lyder<br />
som forteller om toalettet er opptatt eller ikke. Hver bod blipper med<br />
et fast tids-intervall, hvis flere boder er i bruk oppstår det et rytmisk<br />
samspill i bodenes blipping. De andre lyd-hendelsene slår ut når man<br />
forlater en bod og når man har vasket hendene, forteller han.<br />
Appellerer til det artistiske<br />
Hvilke tanker tror du studentene har om musikken på toalettene?<br />
– Jeg tror studentene forstår at det er en kombinasjon av seriøsitet og<br />
humor, og at det kanskje appellerer. Et toalett er jo i utgangspunktet på<br />
en måte et ”ikke-sted”, det vil si et sted som man ikke reserverer plass<br />
24 toaletter
til i hodet sitt. Når vi tilfører det en slik kunstnerisk kvalitet, så får toalettet<br />
en plass. Og brukerne får med seg litt artistisk stimulans på sin vei<br />
gjennom dagen, forteller Brodtkorb.<br />
Samtlige UiA-studenter har latt seg fascinere av toalettene med alternativ<br />
lyd og lys-effekter, og en av dem er den 21-år gamle lærerstudenten<br />
Kristin Schøld Sæterdal.<br />
– Jeg synes det er veldig praktisk med lysene som forteller om det er<br />
opptatt eller ledig. Når de lyser rødt er toalettene opptatt, grønn betyr<br />
ledig, og lilla betyr at toalettet er i ustand. Ellers synes jeg musikken<br />
kler rommet, og er litt spaca, litt utenfor normalen og alternativt, forteller<br />
hun.<br />
Har tatt hensyn til toalettbesøkende<br />
For enkelte kan toalettene virke litt i overkant alternative, men tanken<br />
og idéen bak prosjektet er svært gjennomarbeidet og kreativ. Small Deposits<br />
beskrives som ”(...) en lydinstallasjon hvor de forskjellige lagene<br />
i komposisjonen utløses av ditt nærvær”. Brodtkorb ønsker gjerne at<br />
besøkende skal føle seg hjemme i toalettets sfære.<br />
– Vi har tatt hensyn til at folk har et trygghetsbehov, og vi kunne vært<br />
dristigere enn vi har vært, men vi synes vi ligger riktig plassert når<br />
det gjelder intimsfæren på toalettet, og at noe skal skje samtidig, sier<br />
Brodtkorb.<br />
Har dere flere lignende prosjekter på gang?<br />
– Vi har ikke noe spesifikt på gang, men vi stiller oss positivt om sjansen<br />
byr seg. Vi kunne kanskje ha spritet opp flere potensielle ”ikke-steder”,<br />
sier han med en munter tone. <br />
Henrik Johannes Brodtkorb<br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 25
Krisemøte<br />
FOTO: Didrik Rud, Yeonjae Kim og Mats S. Høimyr<br />
Februar<br />
er kjent<br />
som den<br />
måneden som har<br />
minst å by på. Men i<br />
løpet av ti februardager tok<br />
flere av Kristiansands studenter<br />
en “helt på sin plass” tur ut av<br />
selvpåført vinterdvale. Enten for å lage et<br />
høydepunkt for alle andre studenter, eller for<br />
å få med seg noen av de småsprø arrangementene<br />
som fant sted. Kantinefest, punkekonserter,<br />
speeddating, klesbytting og en god del andre saker sto<br />
på menyen. Her har vi samlet noen av blinkskuddene<br />
<strong>Unikum</strong>s fotografer gjorde i løpet av UGA.<br />
<strong>2018</strong><br />
Uga<br />
Honningbarna<br />
Latter Live<br />
26 Uga <strong>2018</strong>
Klesbyttedag<br />
Blackout<br />
Sonny Alven<br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 27
Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv<br />
aktiviteter<br />
Dans<br />
Kultur<br />
tannlege<br />
taxi<br />
pizza<br />
mobil<br />
reise<br />
Data<br />
museum<br />
Annonse
Tekst og foto:<br />
Mia Wright<br />
Kremet gulrotsuppe<br />
Ingredienser (til to):<br />
450 gram gulrøtter 1 liten søtpotet<br />
3 sjalottløk ½ chili<br />
2 hvitløksfedd ½ Lime<br />
2 terninger grønnsaksbuljong frisk koriander<br />
1,5 dl matfløte smør til steking<br />
1 ts grillkrydder 1 ts sukker<br />
salt og pepper etter smak<br />
Finhakk løk, hvitløk og chili. Fres det blankt i en kjele med smør, salt, pepper, grillkrydder<br />
og sukker.<br />
Skrell og kutt opp poteten og gulrøttene i terninger.<br />
Putt gulrøttene og potetene i kjelen og hell over vann til de akkurat er dekket. Tilsett<br />
buljongen og kok alt mørt.<br />
Putt alt i en blender, sammen med litt koriander og smak til med salt og pepper.<br />
Bland alt til ønsket suppekonsistens.<br />
Hell blandingen i kjelen og rør inn saften fra limen og fløten.<br />
Gi ett oppkok og server med litt fersk koriander på toppen.<br />
Server gjerne med toast eller hvitløksbrød. <br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 29
Da jeg måtte leve en uke<br />
uten sosiale medier<br />
Tekst: Mia Wright | Illustrasjon: Odd Magne Vatne<br />
30 Social media detox<br />
I dag foregår mesteparten av mine sosiale møter<br />
over internett. Om det virkelig kan kalles “sosiale<br />
møter” får være en annen diskusjon, men<br />
når jeg skal ta kontakt med noen sender jeg en<br />
Facebook-melding eller bare en snap. Sosiale<br />
medier har stort sett tatt over for meldinger og<br />
telefonsamtaler.<br />
Ganske spontant sa jeg ja til en uke uten sosiale medier. Det vil si en uke<br />
uten Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Jeg sa ja på torsdag og<br />
da klokken slo 00:00 natt til fredag ble appene slettet. Alt jeg rakk å gjøre<br />
av forberedelser var et Facebook-innlegg med mitt mobilnummer, en kort<br />
forklaring og et bilde sendt til snapstory med samme beskjeden. I de sekundene<br />
det tok å slette de appene, hadde jeg vondt i hele kroppen. Dette<br />
er pinlig å innrømme.<br />
Forlatt i mareritt<br />
Uken begynte brått da jeg våknet tidlig av en drøm. Jeg drømte at jeg gikk<br />
bortover en gang med fire venner. Vi alle gikk med telefonen i hånden, men<br />
snakket fortsatt sammen. Plutselig kom vi til en heis og bare vennene mine<br />
gikk inn. Jeg fikk ikke bli med inn i heisen og ble stående alene utenfor. Det<br />
er flaut at dette går så dypt at det forstyrrer nattesøvnen min før det startet.<br />
Så å si med en gang jeg våknet første dagen drev tommelen min å lette etter<br />
Facebook-appen, uten at det gikk opp for meg at den var slettet. Den fant<br />
aldri noe. Kroppen min reagerte med å bli sulten, så jeg spiste frokost. Det<br />
hjalp ikke så jeg spiste en pakke Tom og Jerry-kjeks, men det hjalp heller<br />
ikke så jeg spiste alt jeg kom over i kjøleskapet og godteriskuffen.<br />
Erstattet Facebook med lydbok<br />
Dagen gikk og jeg savnet Snapchat mer enn Facebook. Snapchat er mitt verktøy<br />
for å holde kontakt med folk, min måte å finne ut hva som skjer og hva<br />
jeg skal bruke fritiden min på. Jeg merker at det er flere jeg pleide å chatte<br />
med hver dag, men som jeg ikke kjenner godt nok til å sende en melding.<br />
Man skal være veldig nære venner for å i det hele tatt ha telefonnummeret<br />
til noen i <strong>2018</strong>. Alt føltes veldig unaturlig og jeg savnet noe hele tiden. Et<br />
stort pluss den dagen var at jeg ikke ble bilsyk. Jeg har alltid slitt med det,<br />
men når jeg skulle til en legetime ut på ettermiddagen ble jeg ikke kvalm.<br />
Jeg skjønte senere enn jeg liker å innrømme at det var fordi jeg ikke satt<br />
med øynene festet på mobilskjermen. Istedet så jeg ut av vinduet med en<br />
lydbok på øret. Dette er vel en av de tingene jeg kommer til å ta med meg<br />
fra uken.<br />
De neste dagene gikk helt ok, jeg fikk tak i noen telefonnummer og etter at<br />
jeg skjønte at jeg bruker Snapchat som speil i tillegg til alt annet og brukte<br />
pinlig lang tid på å finne kamera-appen ble det en bedre flyt. Jeg savnet å<br />
sjekke Facebook, Twitter og Instagram og jeg følte meg ganske alene. Og da<br />
vi dro en liten gjeng på Latter Live på Kilden savnet jeg litt å legge det ut på<br />
story, samtidig som det egentlig kjentes godt ikke å gjøre det. Jeg tror jeg og<br />
kanskje flere av oss har et litt for stort behov for å dele hverdagslige ting<br />
som ingen andre egentlig bryr seg om.
Avsluttet helga med dressingmassaker<br />
Etter showet skulle jeg møte noen venner av meg. Jeg hadde ikke peiling på<br />
hvordan jeg skulle få kontakt med folk i løpet av kvelden. Og enda verre ble<br />
det da jeg glemte telefonen min hos ei venninne. Heldigvis skjønte jeg det<br />
raskt nok til at alt ordnet seg, men hvordan i all verden skulle jeg fått den<br />
tilbake? Det er et spørsmål jeg nå nesten en uke etter fortsatt ikke har svar<br />
på. Kanskje det flaueste og beste som skjedde denne uken var før leggetid,<br />
hvor ingen andre enn meg fikk det med seg. Jeg kom hjem med masse nattmat,<br />
pakket alt ut på bordet foran sengen, snudde meg for å skifte slik at jeg<br />
kunne sette meg godt til rette og avslutte lørdagen slik den skal avsluttes,<br />
med pysjen på, mat foran meg og serie på skjermen. Men så snudde jeg meg<br />
litt brått, datt over maten min og hadde dressing over hele meg. Og ingen<br />
fikk snap om dette. Ingen fikk vite det, jeg var helt alene med dressing over<br />
hele meg og gulvet mitt.<br />
Mindre eksponert kosedyr<br />
Dag tre og fire gikk bedre. Vinterferien var i gang og mange av vennene<br />
mine hadde reist så jeg følte meg enda mer ensom. Jeg har liksom ingen<br />
venner jeg driver og sender masse meldinger til.<br />
Jeg la mer og mer merke til småting jeg aldri har tenkt på før. Jeg tar altfor<br />
mye bilder av hunden min. Hver gang han gjør noe kjempesøtt så vil jeg<br />
filme det og sende det til noen. Kanskje akkurat dette er noe jeg skal roe<br />
ned i fremtiden.<br />
Jeg sluttet ikke å overspise. Dette er tydeligvis noe jeg gjør når jeg må avvendes<br />
noe. Derfor er jeg sjeleglad for at forsøket bare varer en uke. Det er<br />
ikke så mye vekt jeg kan legge på meg på en uke. Og siden jeg ikke sitter på<br />
telefonen hele tiden får jeg med meg mye mer av de filmene og seriene jeg<br />
allerede bruker altfor mye tid på.<br />
Vil aldri slette appene igjen<br />
På dag fem begynner ting å bli greit. Jeg sliter litt med å gjøre jobben min<br />
som <strong>Unikum</strong>s kulturredaktør siden jeg bruker Facebook til å finne informasjon<br />
og for å ta kontakt med folk. Jeg begynner også å skjønne at Tastemade<br />
gir meg mye av inspirasjonen til hva jeg lager til middag. Jeg begynte<br />
å gå litt matlei, men det kan også være fordi alt jeg hadde gjort i fem dager<br />
var å spise.<br />
Dag seks gikk veldig greit. Selv om savnet var der, gikk nesten hele denne<br />
dagen til en oppgave til skolen så jeg satt i stua med en kompis og jobbet.<br />
Det var moro og tiden fløy. Et par ganger hadde noen noen digresjoner og<br />
jeg følte meg litt hemmet. For eksempel så gikk det ikke an å sjekke artistene<br />
som var sluppet til Palmesus uten Facebook og det plaget meg mer enn<br />
det burde. Hvis du ikke er en del av Facebook, føltes det som at du heller<br />
ikke får være en del av kulturlivet i Kristiansand. Og jeg elsker kulturlivet.<br />
Dag syv gikk svært sakte. Jeg visste at jeg fikk laste ned appene igjen etter<br />
<strong>Unikum</strong>møte klokken 18:30. Jeg satt nærmest og trippet. Jeg hadde definitivt<br />
savnet Snapchat mest, men Facebook skullle også bli veldig godt å få<br />
tilbake.<br />
I det jeg lastet ned disse appene var det som om kroppen min dirret. Jeg er<br />
patetisk. Men det er helt greit. Jeg elsker sosiale medier og kommer ikke til<br />
å slette dem igjen.<br />
Some – vårt ekstra lem<br />
Min opplevelse av en uke uten sosiale medier var en lang en, og for mange<br />
er det nok helt utenkelig å i det hele tatt prøve, men jeg må si jeg er glad jeg<br />
gjorde det. Det åpnet øynene mine.<br />
88 prosent av oss har smarttelefoner. Ifølge forsking.no sjekker vi mobilen<br />
i snitt 150 ganger i døgnet, det vil si hvert sjette minutt. Vi får faktisk separasjonsangst<br />
av å være borte fra mobiltelfonene våre. Vi blir mer og mer<br />
redd for å ikke få med oss ting eller bli invitert. En angst som ofte blir kalt<br />
FoMo, eller Fear of missing out. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg kjente<br />
veldig på det i min avholdsuke. Blodtrykket vårt øker og hjertet vårt slår<br />
raskere. Vi blir så fysisk påvirket av denne lille tingen at vi nesten ikke kan<br />
fungere uten. Fem år og fire måneder går til å sitte på sosiale medier i løpet<br />
av livet vårt fordi vi er redde for å ikke få med oss ting. Da er det heller ikke<br />
så rart at vi i tillegg får mer og mer vondt i nakken og håndledd. Allerede<br />
i 2014 kom det tidskifter som advarte mot ¨mobilnakke¨ og i februar i år<br />
ble advarselen om at til og med barn helt ned i tre års alderen sliter med<br />
problemet.<br />
Vi har alt på telefonen. Videoer av barna våre, bilder av morsomme kvelder<br />
med venner, all kontaktinformasjon og tidsfordriverne våre som Candy<br />
Crush og andre spill. Det har blitt et ekstra lem for mange av oss, men er det<br />
kanskje på tide å se opp litt mer, spørre hvordan det går med en venn over<br />
lunsj istedenfor over messenger, eller til og med kanskje på tide å logge helt<br />
av innimellom? <br />
<strong>mars</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 3 31