Unikum februar 2018

Studentavisen for Agder GRATIS | Februar 2018 

Utforsker livsfarlig 

dop for å pugge bedre 

“ 

Det funket fett, men jeg 

fikk voldsomt migrene og 

mistet matlysten. 

Kvinne, 19 år 

Endringer i kantina i makt over pensumlister i netthets i Student bucket list i Nesten påkjørt i Husleiejuss

Leder 

Innhold 

Valgkomiteens hegemoni 

Hvem skal få lov å representere studenter i våre viktigste styrer, råd og 

utvalg? De erfarne, de frimodige, de nytenkende eller de offensive. 

Det hviler selvsagt ikke noe motsetningsforhold mellom disse egenskapene. 

Likevel var det et viktig spørsmål som Unikums skribent Bastian Wiik stilte i desemberutgaven 

av dette magasinet. Nemlig hvilke egenskaper som skal vektes 

når noen velges inn, mens andre velges bort. 

Diskusjonen ble utløst etter at innstillingen til studentrepresentanter i universitetsstyret 

ble kjent. Valgkomiteen gikk for kontinuitet, og innstilte de som 

allerede satt der: Christine Alveberg og Kjetil Nyjordet. Spennende emner som 

Theodor Helland, Ingvild Sommerfelt og Robin Amir Moudnib nådde ikke opp. 

STA-leder Kai Steffen Østensen og medlem i valgkomiteen, Kim Richard Henden 

Klem, engasjerte seg begge i debatten, hvor de proklamerer viktigheten av å 

kjenne til sakene, prosessene og menneskene. Noe de har rett i. Mye av årsaken 

til at studentenes makt er så lav som den er, skyldes at hyppige utskiftninger 

gjør at man sjelden rekker å etterlate seg et politisk fotspor. Der ansatte gjerne 

velges for fire eller seks år, velges studenter kun for ett år av gangen. Østensen 

sa det selv slik: 

“Selv om det er kjipt at erfarne får gjenvalg, er det også gunstig for studentene 

på UiA fordi det gir kontinuitet og studenter som kjenner til sakene som 

diskuteres. Det går selvsagt en grense, men jeg vil påstå at kjennskap til sakene 

noen ganger trumfer årlig utskiftning – uavhengig av nye perspektiver eller 

ikke.” 

Det bør ikke hvile noen tvil om at de representantene som velges, må være 

dem som kan gjøre den beste jobben for oss studenter (ikke seg selv). Hvem 

som har gjort seg fortjent til en posisjon er derfor uvesentlig. Om man har sittet 

i vervet tidligere må man i enda større grad enn resterende kandidater kunne 

dokumentere at man har gjort en særskilt god jobb. Kontinuitet er i seg selv 

ingen egenskap dersom resultatene uteblir. 

Grå, men trygg. Slik virket innstillingen til UiA-styret for oss som følger studentpolitikken 

utenfra. Valgkomiteens kjennskap til kandidatene trumfer helt 

klart vår. De har gjennomført nøye vurderinger og intervjuer med samtlige kandidater. 

Opplevelsen fra tilskuerplass er likevel at den føyer seg inn i et mønster 

hvor valgkomiteer på UiA ikke velger å se helhetlig på hvem som innstilles. 

Spredning i kjønn, studieretning, alder, egenskaper og nasjonalitet er etter 

mitt skjønn avgjørende når mandatet er å være samtlige studenters representant. 

Å se bort fra helhetlig representasjon, og heller telle plusser og minuser 

på hver enkelte kandidat, mener jeg har negative ringvirkninger for de ganske 

ulike studentene man blir valgt til å representere. 

Når valgkomiteen heller ikke tar stilling til at mannen de innstilte, også sitter 

som leder i SiA-styret, altså en gedigen interessekonflikt, er det grunn til å 

spørre oss om det er slik valgkomiteer skal jobbe i fremover. Den samme tanken 

fikk jeg i sommer da tre faste og to (av tre) varaer som ble innstilt til læringsmiljøutvalget, 

alle hadde samme kjønn. 

Unikum mener at valgkomiteer må tenke helhetlig. At det ikke finnes rom 

for å droppe enkelte aspekter når listen settes opp. En innstilling bør være gryteklar 

anbefaling. Ikke en kladd. 

(For dem som måtte lure: Studentparlamentet trosset innstillingen, og valgte 

Robin Amir Moudnib til universitetsstyret.) 

4 

6 

7 

8 

10 

12 

14 

16 

20 

21 

22 

Endringer i kantina 

Nesten påkjørt på sykkel 

Vil bli NSO-leder 

Hvem skal bestemme pensum? 

Studentnytt 

Husleiejuss 

Fantastiske forelesere: Michael John Prince 

Puggedop inntar lesesalene 

Lær oss språk + månedenes ord 

STA: Ansvaret er vårt 

Misforståelser om feminisme 

23 Netthets og negativ frihet 

25 Kulturkalender + Unikum digger 

26 Dødsdømt forlag lever 

27 Oppskrift: Torsk 

28 

30 

Student bucket list 

The triumph of engineers 

Matias Smørvik 

redaktor@unikumnett.no 

911 45 962 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum 

Publisert februar 2018 

Utgave nummer 2 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

Ansvarlig redaktør : 

Matias Smørvik 

Redaktører: 

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine 

Rudberg 

Grafisk ansvarlig: 

Vera Baklanova 

Forside: 

Magnus Hanserud Ljøstad 

Journalister/Skribenter: 

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar 

Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Katrine 

Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr, 

Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea 

Gvalia, Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, 

Phally Long Prum, Daniel Hubner, Bastian Wiik, 

Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik Rud, Pål 

Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim Vestrheim, Lars 

Jørpeland 

GJESTESKRIBENTER: 

Kai Steffen Østensen, Jacob Haugmoen Handegard, Daniel 

Helland 

Fotografer: 

Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Hanne Klingenberg, 

Magnus Hanserud Ljøstad, Yeonjae Kim, Didrik Eliassen 

Illustratører: 

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane 

Gundersen, Odd Magne Vatne 

DESKEN: 

Vera Baklanova, Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Ida 

Elise Andersen, Mahamed Salad, Jorge Prieto 

KORREKTUR: 

Odd Magne Vatne 

DAGLIG LEDER: 

Saif Khan 

Trykking: 

Bjorvand & Co 

Opplag: 

1200 

februar 2018 unikum nr 2 3

Endringar i Noreg si 

beste studentkantine 

Tekst: Signe Seim Vestrheim 

Foto: Yeonjae Kim 

Seks år på rad har Kafé Kampus blitt kåra til landet si beste studentkantine. 

Med eit slikt godt rykte - kvifor gjere endringar i kantina? 

4 UIA-budsjettet

Nye endringar som vart sett i gang frå og med studieoppstart i januar 

inkluderer at det ikkje lenger er servering av mat etter klokka 16, medan 

ein før kunne kjøpa middag fram til klokka 17. Ei anna endring som er 

gjort er at det no ikkje lenger finst eit middagstilbod der ein kan velje 

seg ut ein rett på ein meny for ein gitt pris, men i staden kan ein velje 

kva matrettar- og kor mykje ein vil ha av kva rett i ei buffetordning. 

Prisen kan ein også no regulere sjølv, då ein tek den mengda ein vil ha 

for 16,90 kr pr. hekto. Studentane har ulike meiningar om den nye ordninga, 

som kjøkkensjef og leiar for kantinedrifta gjerne vil høyra for å 

kunne gjere kantina best mogleg eigna for studentar. 

Etter etterspurnad frå STA om å få middag på vekt i staden for faste 

menyar, tok leiinga for kantina desse ynskja med seg for å lage ei kantineordning 

som studentane ville ha. Kjøkkensjef Jette Kristensen og 

leiar for kantinedrifta, Jon Egil Andersen, meiner nemleg at kantina 

skal vera det beste moglege tilbodet for studentar. Kristensen hevdar 

også at ein like viktig grunn til at dei no er gått over til buffetordninga 

”plukk og miks” er erfaringa dei har hatt med matsvinn. Kristensen 

meiner det er meir miljøvenleg at studentane sjølv forsyner seg med 

den matmengda dei vil ha. 

Olea (20) og Linn-Katrin (20), som begge studerer samfunnsplanlegging, 

er nøgde med den nye kantineordninga, og tykkjer det er fint med 

ei forandring. Dei er begge to særs nøgde med at ein no kan plukka og 

miksa den maten ein sjølv ynskjer, og ser på det som eit stort pluss for 

miljøet at ein no forhåpentlegvis kastar mindre mat. Det einaste dei ser 

kan vera utfordrande for somme med buffetordninga er at det fort kan 

verta meir stress som kjøpar når ein plutseleg må plukke og mikse sjølv 

samstundes som ein må tenke på kor mykje det kjem til å koste. Dette 

seier også musikkstudenten Sindre (23) seg einig i. Han meiner at det 

var enklare før, ettersom ein kunne velje seg ein rett og vite akkurat 

kva rett ein fekk for den bestemte prisen på menyen. Kjøkkensjef Kristensen 

ser poenget til studentane, men seier at det er ein tilvenningssak 

som truleg kjem til å lønna seg. Kristensen har forståing for at studentar 

fort kan gå på ein smell med tanke på mengde og pris dei fyrste gongane 

dei tek i bruk buffeten og vil gjerne ta omsyn til dette, men meiner 

også at når ein lærer seg å porsjonera riktig vil dette ha ein sunn effekt 

på både lommeboka og miljøet. 

Fleire studentar meiner den nye opningstida er problematisk ettersom 

mange sluttar i forelesingar klokka 16 og rekk difor ikkje å nytte seg av 

middagstilboda i kantina. Til dette svarar kantineleiar Jon Egil Andersen 

at opningstidene er ei tilpassing som er gjort etter at dei over lenger 

tid har opplevd mindre pågang i kantina så seint på dagen. Jette Kristensen 

legg også til at sidan dei ynskjer at kantina skal vera eit tilbod 

som er mest mogleg ”inn i tida” og best tilpassa studentar har dei valt 

å kutte ut middagstilbodet, sidan dei ser at studentar ofte synest det er 

for tidleg å eta middag før klokka 17. Eit alternativ til dei som ynskjer 

å ete middag på universitetet er å kjøpe varm mat i kiosken, som også 

har fått eit utvida mattilbod og er ope til kl. 18. Kristensen ber også alle 

hugse på at i eksamenstida vert det sjølvsagt lengre opningstider for å 

tilpasse studentane sine behov. 

Musikkfaglærarstudentane Ingrid (22) og Ida (22) meiner maten framleis 

er god i kantina, og synest det er fint at ein kan velje ulike rettar. 

Det dei derimot ser på som ei utfordring er å vera allergikar når ein 

skal plukke og mikse mat i buffeten. Kjøkkensjef Kristensen er einig 

i at dette kan vera ei stor utfording når ein skal forsyne seg frå ein 

buffet. Dette er noko som kanskje var enklare når ein kunne bestille 

ein bestemt rett som ein visste var allergifri, utan å bekymra seg for 

om reiskap vart flytta mellom dei forskjellige rettane. Det er også noko 

som vil bli fylgt med på om det skulle verta eit stort problem. Jette Kristensen 

og Jon Egil Andersen tek gjerne i mot tips, meiningar og idear 

om kantina, ettersom målet ikkje er å gå i overskot, men å ha ei kantine 

som er det beste moglege tilbodet for studentar. 


Tekst: Matias Smørvik | Foto: Didrik Rud 

– Nesten kjørt ned 

av hissig billist 

UiA-student Saif Khan forteller at han var millimeter 

unna å bli påkjørt på universitetsaksen 

på vei fra UiA. 

Nesten-ulykken som skulle bli en skremmende start på dagen, fant sted 

mandag morgen, 29. januar. Klokken hadde akkurat passert 09 da Khan 

syklet på Østerveien i retning sentrum. 

- Jeg var akkurat ferdig med å trene på Spicheren, og skulle på jobb i Kristiansand. 

Den første strekningen syklet jeg på fortauet. Da jeg nådde nedoverbakken 

ved Lovisenlund skole la jeg meg ut i bilveien. Det var ingen 

trafikk, og jeg foretrekker å sykle på bilveien for å unngå å treffe fotgjengere, 

forteller Khan. 

Viste fingeren 

Kort tid etter at han hadde syklet ut i veien fikk han øye på en bil som sto 

parkert utenfor et boligfelt. For ordens skyld jobber Khan i studentavisen 

Unikum som daglig leder. 

har gitt. At politiet får flere meldinger fra syklister som føler seg angrepet 

av bilister, legger han derimot ikke skjul på. 

– Vi har hatt ganske mange av den type forhold. Som for eksempel at biler 

sneier syklister i høy hastighet eller skyter spylevæske mot dem. Særlig 

treningslag der syklistene kjører flere i bredden er utsatte. Det er også 

derfor man har kjørt mange kampanjer med blant annet Thor Hushovd og 

Vegvesenet. Det rare er at det bare er i Norge dette er et problem. Reiser du 

til Sør-Europa er situasjonen en helt annen. I Italia kan du ligge fire i bredden 

uten problem, der er de vant med syklister, sier Repstad. 

Ble skjelven 

Khan sier han kom greit fra hendelsen, selv om det hele var en skummel 

opplevelse. 

– Jeg ble temmelig overrasket da han dukket opp fra ingen sted. Da han 

nesten traff meg var jeg forbanna og etter hvert ble jeg skjelven, sier Khan. 

– Egentlig måtte han kjøre rundt for å komme ut på veien, men han kjørte 

rett over gangfeltet og mot meg. Det var nesten så han traff meg, men jeg 

kom meg heldigvis ut til siden. Det var veldig nære på, sier Khan. 

Sjåføren fulgte opp med å tute og å vise fingeren. Khan og bilisten som 

virket å være i 50-årene havnet så i en voldsom diskusjon om hvorvidt 

syklister har rett til å ta i bruk bilveien. 

Syklister spyles ned 

Etter konfrontasjonen tok Khan et bilde av bilen, som han ti minutter 

senere leverte på politistasjonen. Operasjonsleder John Repstad i Agder 

politidistrikt bekrefter overfor Unikum at de fikk en melding om uaktsom 

bilkjøring mandag morgen. 

– Politiet har vært i kontakt med begge parter. Bilisten gir en litt annen 

versjon av forholdet. Saken er ikke anmeldt, derfor vil ikke saken bli etterforsket. 

Det med at syklister ikke kan bruke er bilveien er likevel helt 

feil. Syklister har like mye rett på veien som bilerførere, men man må følge 

trafikkreglene selvfølgelig, sier Repstad. 

Han ønsker ikke å uttale seg nærmere om hvilken annen forklaring bilisten 

6 NÆR PÅKJØRT

Tekst og foto: Matias Smørvik 

STA-leder Kai Steffen Østensen 

bekrefter på sin egen 

Facebook-side tirsdag 31. 

januar at han ønsker seg det 

høyeste vervet i norsk studentpolitikk. 

Vil ha leder-vervet i 

Norsk Studentorganisasjon 

Østensen har i tre år vært en del av STA-styret ved UiA. Det første året satt 

han som tillitsvalgtansvarlig før han de to seneste årene har fungert som 

leder. På grunn av STAs valgordning kan han ikke stille til ledervervet en 

tredje gang, men tar altså nå fatt på et enda større verv - leder i Norsk Studentorganisasjon 

(NSO). 

– Jeg er veldig motivert for å jobbe videre for studenter. De erfaringene jeg 

har gjort meg som STA-leder tror jeg kan være verdifulle. Samtidig har jeg 

jobbet mye med politikk de siste fem årene, og føler meg komfortabel med 

det å potensielt være leder i NSO. Det jeg har lært meg de siste årene, tror 

jeg kan løfte organisasjonen, sier Østensen til Unikum. 

I sitt kandidatur skriver han at han har fått være med på en politisk reise 

han simpelthen elsker og at han nå vil jobbe for mindre frafall i høyere 

utdanning og være premissleverandør for viktige studentsaker, samt hvilke 

arbeidsplasser Norge trenger i fremtiden. 

Tre lange måneder 

Hvem som velges avgjøres på landsmøtet til NSO i Tønsberg 20.-22. april. 

Tidligere er det kjent at Ida Austgulen fra Høgskolen i Bergen stiller til 

samme verv. Sannsynligvis vil også flere lansere sine kandidaturer i løpet 

av de neste dagene. 

Kai Steffen Østensen, som under høstens stortingsvalg sto på nominasjonslisten 

til Arbeiderpartiet, sier han ser frem til valgkampen som venter 

ham. 

– Det blir tre lange måneder før det endelig avgjøres. Jeg ser frem til en god 

valgkamp hvor vi som er kandidater gjør hverandre gode. Det ligger et stort 

press på det å ønske seg et så stort og betydningsfullt verv, sier han. 

Det “politiske spillet” 

NSO sine landsmøter har hatt rykte på seg for å ha vært preget av politisk 

spill, med utstrakt lobbyvirksomhet og sammensvergelser for å oppnå posisjoner. 

Dette bildet tegnet også studentavisen Universitas i etterkant av 

fjorårets valgthriller. Østensen tror ikke et slikt scenario blir tilfelle under 

årets valg. 

- Vi har hatt en gjennomgang på valgkulturen under ledermøtene til NSO. 

Alle er opptatt av det skal være trygt å stille til valg, og at det handler om å 

finne de beste kandidatene til de ulike vervene. Det “spillet” vi har hørt om 

tror jeg vi i mindre grad vil oppleve i år, sier han. 

Han poengterer at han har flere saker han brenner for, men at han har 

et sterkt ønske om å gjøre avstanden mellom NSO og de lokale studentdemokratiene 

mindre enn hva tilfellet er i dag. 

- Det skjer mye bra i dag, og vi er heldige som har de tillitsvalgte vi har. Om 

vi kan forankre NSO sine gjennomslag i de lokale organisasjonene, kan vi 

stå enda sterkere som en studentbevegelse. Der har vi enda litt å gå på. Vi 

må legge inn støtet for å bygge gode lokale organisasjoner, sier Østensen. 

Om Østensen blir valgt, vil han ikke være den første kandidaten fra UiA til 

å inneha vervet som leder av NSO. Øyvind Berdal satt nemlig som leder i 

studieåret 2012/13. 

FEBRUAR 2018 unikum nr 2 7

– Uheldig at emneansvarlig 

bestemmer hva som skal stå på pensum 

Tekst: Christian Aarstad 

Ved flere utdanninger på UiA er det en person alene som bestemmer studentenes pensumlister. 

Instituttleder Hans Hodne mener det er et stort problem dersom emneansvarlig får det siste ordet 

når listene lages. 

Hvordan pensumlisten skal se ut er et vanskelig spørsmål. Utvelgelsesprosessen 

er forskjellig alt etter hvilken institusjon og hvilket institutt man tilhører. 

Forelesere og kolleger kan i enkelte tilfeller også ha økonomisk interesse i å 

få bøker de selv har forfattet representert på pensumlister. 

Ved institutt for religion, filosofi og historie på Universitetet i Agder er det et 

studieråd som har det endelige ordet for hvilke bøker som skal stå på pensumlisten. 

Dette forklarer førstelektor Andreas Aase til Unikum. 

- Det er jo faglærere som kommer med innspill, så må vi sende det til studierådet. 

Og det er 

de som bestemmer, forteller Aase. 

Emneansvarlig har makt 

Utvelgelsesprosessen er annerledes ved institutt for økonomi. Instituttleder 

Liv Bente Hannevik Friestad skriver i en e-post til Unikum at det er emneansvarlig 

som bestemmer, men at mange diskuterer med sine kollegaer om 

spørsmålet. 

- Når det kommer til hvilken lærebok, hvilke forskningsartikler og annen litteratur 

som legges opp som pensum i det aktuelle semester, så er det den 

emneansvarliges oppgave. Den som er emneansvarlig er ansvarlig for det 

faglige innholdet og nivået for emnet, og han eller hun vurderer om det 

finnes pensumlitteratur som er bedre og mer dekkende for innholdet i emnet 

enn den som ble lagt til grunn da emnet ble etablert. Emneansvarlig beslutter 

hvilken pensumlitteratur som skal brukes det aktuelle semesteret, skriver 

instituttlederen. 

- Ofte vil denne personen også være den som har utviklet emnet, forsker på 

tema relevant for emnet, er spesialist på feltet, og underviser hele eller det 

meste av emnet, men det er ikke alltid slik. Mange drøfter valg av pensumlitteratur 

for «sitt» emne med kolleger, fortsetter Friestad. 

- Diskusjon basert på faglige argumenter 

Hans Hodne mener det er et stort problem at emneansvarlig er den som har 

det siste ordet. Hodne fungerer til daglig som instituttleder for religion, filosofi 

og historie, 

- Problemet oppstår når den som er emneansvarlig helt og holdent selv kan 

bestemme hva som skal stå på pensum. Det er uheldig, sier Hodne. 

Hodne mener utvelgelsesprosessen ved sitt institutt er av god kvalitet. Han 

tenker at det ikke er noe problem at faglærerne gjerne kjenner de som sitter 

i studierådet. 

- I studierådet sitter det to ansatte fra fagmiljøet, pluss to studenter og instituttleder. 

Vi er et stort institutt på UiA, men forholdene er jo så små at alle 

kjenner alle. Hvis man vil være halvkorrupt kan man sikkert få til det hvis 

man vil, men det er diskusjoner basert på faglige argumenter når vi diskuterer 

pensumlitteraturen, forklarer Hodne. 

Gevinst for å skrive selv 

Ved institutt for religion, filosofi og historie er det en lang og stolt tradisjon 

for å skrive fagbøker for høyere utdanning. Hodne sier at han selv gjør det og 

at det er mange pensumbøker som er skrevet av folk i fagmiljøet. 

Når man selv skriver pensumbøker, fører dette ofte til at man utvikler seg 

som foreleser. Man får nye impulser, dukker ned i ulike kilder og får et 

nærmere innblikk i det man arbeider med. 

- Jeg tenker at det er veldig bra at det er noen lærere som prioriterer å skrive 

lærebøker. Det 

er naturlig at det skjer knyttet opp mot de kursene som man underviser i. 

Det som gir 

prestisje på et universitet er forskning. Det gir ikke mye goodwill eller prestisje 

å skrive 

lærebøker. Vi må være veldig forsiktige med å lage et system som tar motivasjonen 

fra oss som er interesserte i å skrive lærebøker, forteller Aase. 

Han etablerte selv Portal forlag som blant annet utga en rekke lærebøker 

innen høyere utdanning, frem til de i 2017 ble kjøpt opp av Cappelen Damm. 

- Det at jeg får anledning til å skrive lærebøker, er et av de viktigste bidragene 

til at jeg 

utvikler meg selv faglig. Mange av oss som driver mest med undervisning 

står i fare for å 

gjenta oss selv når vi foreleser. Skriver du lærebøker, må du oppdatere deg, 

du må ta deg 

sammen og lære deg noe nytt. Dette kommer studentene til gode, fortsetter 

han. 

Tjener lite penger 

«Legitimeres korrupsjon i akademia?» var spørsmålet Jens Lægreid stilte til 

leserne av Khrono 28. desember. Lægreid er leder for studentparlamentet 

ved UiO og er spesielt kritisk til at de emneansvarlige kan ha økonomiske 

interesser. 

11. januar kom det frem i Universitas at mangeårig emneansvarlig Ottar Hellevik 

har tjent et millionbeløp ved å ha boken sin på pensum siden 1970. I 

artikkelen kommer det frem at Cappelen oppgir at forfatteren får rundt 15 

prosent av inntektene fra hvert boksalg. 

- Akkurat det (at det er korrupsjon, journ.anm.) var et tips jeg fikk etter å ha 

snakket med fagkyndige. Det kan treffe innenfor korrupsjonsbestemmelser, 

men da blir det også en avveining om hvor mye gevinst det er snakk om. 

Hvis det er snakk om stor gevinst og bruk av en tillitsposisjon til å erverve 

seg personlig gevinst, så kan det være innenfor å drøfting det. Korrupsjonslovgivningen 

i Norge er veldig bred, så det blir rettspraksis som må fange 

opp vurderingene. Det er ikke gjort noen lignende vurdering slik jeg har 

sett og jeg har ikke kompetanse til å ta den vurderingen selv, sier Lægreid 

til Unikum. 

Aase sier selv at han bare har skrevet et hefte som studentene får. Han holder 

nå på med en lærebok om globaliseringens historie. I denne sammenheng 

skal Aase skrive en forfatterkontrakt som gjør det mulig å tjene penger. Han 

skal foreslå boken som pensum. 

- Han som har skrevet denne artikkelen har et litt konspiratorisk utgangspunkt. 

Han ser ikke 

det positive i at vi som jobber på en forskningsinstitusjon også bruker tid på 

å skrive 

lærebøker. Og det ville jo vært rart om vi ikke skrev lærebøker i det som vi 

underviser i. Hvis 

du ikke har lov til å ha egne bøker på egne pensumlister, så synes jeg det ville 

vært ganske 

merkelig. Når han antyder at lærebokforfattere tjenester masse penger, så er 

ikke det sant 

for det store flertallet, sier Aase, som forteller at det kun er omtrent fem 

prosent av lærebokforfatterne som tjener gode penger. 

Det er både økonomiske og faglige faktorer i spill her. De økonomiske, som 

Lægreid er mest kritisk til, og de faglige i at det kan behefte maktposisjoner 

og skape et ensformig perspektiv når faglærer har sin ene bok på pensumlisten. 

Siste ord om temaet er neppe sagt. 

8 hvem skal bestemme pensum?


Spiste 81.000 retter på en uke 

Rekordmange tok til Kristiansands restauranter under årets “spis uteuka”. 

Hos mer en 50 spisesteder var det mulig å spise en rett for enten 100, 125 

eller 150 kroner. I år (2018) ble det satt ny rekord med 80.936 solgte retter. 

Det er nøyaktig 40 flere enn i fjor. 

Henning Ross Vestavik, prosjektleder for «Spis Ute Uka» sier at han har lagt 

merke til at det blir større og større andel studenter som benytter seg av 

matfesten, som tidligere het «Spis for 100». Han er overbevist om at et slikt 

tiltak virker forlokkende på studentene. 

– Med Palmesus og alt vi kan by på i Kristiansand, er det blitt en attraktiv 

by å bo i. «Spis Ute Uka» startet vi med for å få litt action i serveringsbransjen 

i det som før var den stilleste uka i februar. Nå har det endt opp med at 

det er 17.mai hver dag i byen, sier han til Unikum. 

Viktig seier for Kunstsiloen 

Prosjektet tok et langt steg mot å bli realisert da Vest-Agder sa ja til 

å gi 25 millioner kroner til utbygging av kulturhuset. 

Dermed er den siste av de offentlige finansieringspostene på plass. Arbeiderpartiet 

kunne i realiteten velte prosjektet da saken ble behandlet 

hos Fylkestinget 13. februar. Aps Randi Øverland hadde foreslått en alternativ 

finansieringsplan, som fikk en nokså lunken mottakelse blant de 

andre aktørene. En intern uenighet i partiet gjorde at representantene i 

partigruppa fikk stemme fritt, noe som endte med seier til Kunstsiloen og 

nei til den alternative finansieringen. 

– Det er en gledens dag når fylkestingene med så stort flertall vedtar å 

støtte prosjektet. Dette er en viktig milepæl selv om det er mye arbeid 

som gjenstår, sa ordfører Harald Furre (H) til Fædrelandsvenen da saken 

var vedtatt. 

– Hvor kan sultne studenter få mest mat for pengene? 

– Jeg tenker at Snadderkiosken har et kjempetilbud med burger, brus og 

ventepølse. Der blir man garantert mett, sier Vestavik, og legger til at Snadderkiosken 

er en klassiker i byen som alle nye studenter bør oppleve. 

Erfaringsmessig er det de største restaurantene, Mother India, Hos Naboen 

og Slakter Sørensen, som opplever mest trykk. I fjor serverte de mat til 

5000 mennesker i løpet av uka. 

– Det er tøff konkurranse i byen nå, med mange aktører på banen. Jo bedre 

jobb de gjør, jo enklere er det å få til at kundene kommer tilbake igjen, 

forteller han. 

Stor undersøkelse vil vite 

hvordan du har det 

I starten av februar ble Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 

(SHoT) 2018 sendt ut til alle norske studenter under 35 år. Undersøkelsen 

spør om en rekke temaer knyttet til studenters helse og trivsel, som 

psykisk helse, trakassering og mobbing. Den forrige ble gjennomført i 

2016. 

10 studentnytt 


Resultatene fra undersøkelsen blir ofte sitert i politiske diskusjoner, 

samtidig som at den skal legge grunnlaget for helsehjelp til studenter. 

Tirsdag 13. februar var det 17.000 studenter som hadde svart på undersøkelsen, 

noe som tilsvarer 10,6 prosent av de spurte. Kommunikasjonssjef 

i Sammen, Marita Monsen, mener det tallet er lavt. 

– Vi ser vi må gjøre en innsats for å få flere studenter til å svare, sier hun 

til studentavisen Studvest. 

De gjør nå det de kan for å øke svarandelen. 

– Vi har både sendt live på Facebook og stått på stand på studentsenteret 

for å synliggjøre undersøkelsen. «Helsesista» har også snakket om den 

på Snapchat-kontoen sin, forteller Monsen.

Studentnytt 

Tekst: Matias Smørvik og Kamilla Rudberg 

Foto: Elisabeth Rafshol 

Unikum på Snapchat 

Studentavisen Unikum gjør sin debut på appen Snapchat. Legg oss til 

dersom du vil følge Unikums arbeid fra innsiden. 

Det er også mulig å følge oss på Facebook, Instagram og unikumnett. 

no. I tillegg kan du abonnere på en rekke podkaster. 

2300 studenter lurte 

Lånekassen - må betale 

Bor du hos foreldrene dine har du ikke krav på lån og stipend på linje 

med studenter som bor i for seg selv. I likhet med fjoråret har Lånekassen 

gjennomført en stikkontroll for å avdekke fusk. Der ble til sammen 

2300 studenter tatt i juks. 

Lånekassen sier til studentavisen Universitas at studenter forsøkte å 

jukse seg til hele 36 millioner i løpet av 2017. Det betyr at 2321 studenter 

må belage seg på et enda større studielån enn de kanskje hadde sett 

for seg. Den vanligste straffen er at stipend-andelen blir omgjort til lån. 

– Å gi uriktige opplysninger til Lånekassen for å få et stipend de ikke har 

rett til, er misbruk av samfunnets velferdsgoder, sier Kristine Eilertsen, 

utviklingsdirektør i Lånekassen, til Universitas. 

– Vi ser at andelen ligger jevnt på 4-5 prosent. De aller fleste studenter 

er ærlige, og det er vi veldig glad for. Bokontroller er et tiltak for å forebygge 

misbruk av ordningen med utdanningsstipend. Det er viktig at 

samfunnets velferdsordninger ikke misbrukes, og studiestøtte skal gå 

til de som har rett på det, sier Eilertsen. 

Parkeringsavgift snart på plass 

Fra og med mars skal det ikke lenger være mulig å parkere gratis ved 

campus Kristiansand. Det skriver UiA på sine nettsider. 

Det er godt over et år siden universitetsstyret, med støtte fra Studentparlamentet, 

vedtok at skal koste ti kroner dagen å la bilen stå på universitetet 

parkeringsplass. Ordningen som innføres vil være lik den som allerede 

er på plass i Grimstad. 

– Hovedprinsippet blir at alle skal betale. Også toppledelsen, om noen 

skulle lure på det. El-bilene skal også betale som andre biler. Det vil 

koste 10 kroner å stå parkert i 14 timer – og ingen skal stå parkert lenger. 

Handicap-parkeringen fortsetter som før, med offentlig godkjent bevis. 

Brekker du beinet eller er midlertidig bevegelseshemmet, sjekk med Tilretteleggingskontoret 

om du kan få midlertidig tillatelse, skriver universitetet 

på sine nettsider. 

Det er Europark som har vunnet anbudet om å drifte parkeringsavgiften 

og å dele ut eventuelle parkeringsbøter. Det varsles en strengere ordning, 

hvor også kreativ parkering blir straffet. 

– Bare parkering innenfor oppmerkede felt, andre får gebyrer. De går for 

øvrig ikke i Europarks lommer – men inn på egen UiA-konto. Europark får 

ikke bonus for å skrive ut mange gebyrer heller, presiserer UiA. 

Når du har betalt for en dag, kan du kjøre av gårde og komme tilbake 

samme dag uten å betale en gang til. Men reiser du til Campus Grimstad 

må du betale der også. 

Det blir satt av et større felt for gjester og korttidsparkering på de to øverste 

radene mot sverd-monumentet. Her blir satsen 20 kroner per time. 


Plagsom nabo, med plagsomme unger 

Jeg har bodd i denne leiligheten i to uker og vil flytte ut! Da jeg var på 

visning, så jeg verken den store mugg-flekken ved sengen og var heller 

ikke klar over at småbarnsfamilien over ville bråke så mye om morgenen. 

Dette er sykt slitsom da jeg jobber flere nattskift og må sove når 

jeg kommer hjem. Det står at jeg har tre måneder oppsigelsestid i kontrakten, 

og det er lite trolig at huseieren finner noen andre til å ta over 

leiligheten frem til oppsigelsestiden går ut. Finnes det noen muligheter 

for å flytte ut, uten å måtte betale leie ut oppsigelsestiden? 

Anders: Hvis muggsoppen er så omfattende at den medfører en 

mangel etter husleieloven, så kan du heve leieforholdet, som betyr at 

du kan flytte ut og ikke betale fra den dagen du flytter. Du må først 

gå i dialog med utleier, som skal gis sjansen til å utbedre mangelen. 

Det kan jo tenkes at muggsoppen kan fjernes og at det kan tas grep 

så den ikke kommer tilbake. Når det gjelder bråk fra etasjen over, 

så må du tale normalt bråk fra normalt bruk av en familieleilighet i 

en bygning av den kvaliteten du leier i. Det er neppe hevingsgrunn 

at du synes det bråkes for mye om morgenen hvis det bare er snakk 

om vanlig livsutfoldelse. Da må du nok i stedet si opp leieavtalen og 

betale ut oppsigelselstiden. 

Studentjuristen: Utgangspunktet er at man har risikoen for egne 

forutsetninger. Dette vil si at dersom det var avgjørende for deg at 

det skulle være stille og rolig på dagen, er dette noe du burde ha opplyst 

utleier om på forhånd. At du jobber nattevakt er vanskelig for 

utleier å vite, og vanlig støy fra naboer med barn er vanlig på dagtid. 

Dersom du opplyste om dette på forhånd, og utleier gå deg uriktige 

opplysninger rundt dette, kan dette utgjøre en mangel som kan være 

et «vesentlig mislighold» av avtalen, og som derfor gir deg hevingsrett 

etter loven. 

HJELP, JEG ER LEIETAKER! 

Tekst: Matias Smørvik | Illustrasjon: Odd Magne Vatne 

Leieavtalen er signert og flytteeskene er dyttet over dørstokken. Med forsiktig optimisme ser du fremover mot det som skal bli ditt nye hjem. Nå er 

det bare en ting som er sikkert: Dette kommer aldri til å gå helt etter planen. 

På denne dobbeltsiden presenterer vi fem halvfiktive problemer, som Studentjuristen og Huseiernes Landsforbund har takket ja til å bryne seg på. For Studentjuristen 

har Embla Holltrø, Per Åsmund Sandåker og Elise Hanstveit Grepsly lånt sin ekspertise. For Huseiernes Landsforbund stilte jurist Anders Leisner. 

Må jeg vaske en gang til? 

Vi bor i et kollektiv med fire mennesker, som 

alle har signert en huskontrakt som løper ut 10. 

august. Siden jeg flyttet hjem til Molde før sommeren, 

så vasket jeg ut av rommet mitt allerede 

i starten av juni. I tillegg vasket og skrubbet jeg 

badet fullstendig rent, noe som er mer enn en 

fjerdedel av fellesområdet. Nå sier de jeg bor med 

at jeg må reise tilbake til Kristiansand for å være 

med å vaske fellesområdene. At jeg vasket for to 

måneder siden har tydeligvis ingenting å si, fordi 

det har blitt skittent igjen. Kan de virkelig kreve 

dette? 

Anders: Har du er leieforhold sammen med tre 

andre som løper ut 10. august så er dere i fellesskap 

ansvarlig for at leiligheten tilbakeleveres i 

ryddig og rengjort stand. At du har valgt å flytte 

ut før har ingen betydning. Du må enten selv 

være med å vaske før overlevering, eventuelt 

finne måter å belønne de andre leierne på så de 

rengjør for deg. 

Studentjuristen: Husleieloven § 10-2. Tilbakelevering. 

Den dagen leieforholdet opphører, 

skal leieren stille husrommet med tilbehør til utleierens 

disposisjon. (...) Er ikke annet avtalt, skal 

husrommet med tilbehør være ryddet, rengjort 

og i samme stand som ved overtakelsen, bortsett 

fra den forringelse som skyldes alminnelig slit og 

elde, og de mangler som utleieren selv plikter å 

utbedre. 

Etter dette tyder loven på at husrommet skal 

være rengjort den dagen leieforholdet opphører, 

altså 10. august. I så tilfelle kan de vel i prinsippet 

kreve at du sørger for å bidra til at pliktene 

etter loven / avtalen blir oppfylt; enten du selv 

kommer og vasker eller sørger for at noen andre 

tar din del av oppgaven. 

Selv om du i dette tilfellet i utgangspunktet har 

tatt din del av oppgavene, vil det ikke være tilstrekkelig 

å gjøre dette flere måneder i forkant 

ettersom det naturligvis vil bli skittent igjen. 

Vårt råd i en slik situasjon er at, før du reiser, 

avtaler med de andre i kollektivet hvordan rengjøring 

skal foregå ved opphør av leieforholdet. 

12 husleiejuss

Husleieavtalen 

Når man skal leie husrom inngås husleieavtaler. I Norge er 

det slik at det er avtalefrihet, og man kan i utgangspunktet 

avtale det man vil (med viktige unntak…). Men husleieloven 

inneholder likevel minstevilkår for hva en husleieavtale kan 

inneholde, det vil si at det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende 

vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som 

følger av bestemmelsene i husleieloven. 

- Studentjuristen 

Gartner uten tillatelse 

Uten å spørre huseieren, har jeg sådd litt ulike planter og trær i hagen 

til huset vi leier. Det er snakk om tre busker, noen roser og to mindre 

trær. Jeg har også luket vekk noen av de buskene som var der. Nå ser 

hagen ganske annerledes (og mye penere) ut enn da vi flyttet inn. Det 

står i kontrakten at vi kan benytte utearealet fritt, men nå er huseieren 

ganske sint og krever penger for å sette hagen tilbake til status quo. 

Hva skal jeg gjøre? 

Anders: Også hagen skal leveres tilbake i noenlunde samme stand 

som da du overtok den. Du kan ikke fjerne planter og plante trær og 

busker uten å ha en avtale med utleier om dette. Du må nok finne deg 

i at utleier vil ha tilbake hagen sin slik den var. 

Studentjuristen: Det er huseiers eiendom du bruker, og du skal etter 

husleieloven § 5-1 annet ledd “behandle husrommet med tilbørlig 

aktsomhet og for øvrig i samsvar med leieavtalen”. Utgangspunktet 

er altså leieavtalen, og denne må tolkes. 

At leieavtalen sier at du kan ”benytte utearealet fritt” kan være litt 

vanskelig å tolke. Vår umiddelbare forståelse av dette er at man kan 

bruke utearealet fritt og oppholde seg der, men ikke endre utearealet 

fritt. Dette innebærer at du etter avtalen ikke har rett til å foreta 

endringer i hagen. Vårt råd: Snakk med huseier, kanskje dere kan 

bli enige om en løsning. Alltid spør huseier før du gjør noe på eller i 

eiendommen eller husrommet. 

Sinnsykt irriterende kjærlighet 

Kjæresten til romkameraten er på besøk fem netter i uken. Minst! Hun bruker 

badet, tar opp plass og har til og med ryddet seg sin egen hylle i kjøleskap så 

vel som fryseren. Nå fant jeg akkurat ut at hun har registrert vår adresse 

som sin egen i folkeregisteret. Ingen spurte meg om det var greit at kollektivet 

med to personer plutselig ble til tre. Burde ikke kjæresten i minste fall betale 

husleie? Kan hun virkelig bare flytte inn, uten at jeg har noe jeg skulle sagt 

om saken? 

Studentjuristen: I husleieloven § 7-1 første ledd står det at: “Leieren har 

rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, [...]. Opptak av 

andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren.” 

Vi forutsetter at det ikke er snakk om et ekteskap i dette tilfellet. Det kan 

være tale om etablering av et samboerskap mellom din romkamerat og 

kjæresten, noe det etter husleieloven ville være adgang til. Men loven forutsetter 

(etter dens forarbeider) at det må være tale om et stabilt kjærlighetsforhold 

hvor de har / eller tar sikte på å skape en felles økonomi, tar sikte 

på å bli ektefeller, lever i et ekteskapslignende forhold, har/har hatt/venter 

barn eller lignende. Vi vet ikke omfanget av dette kjærlighetsforholdet 

mellom din romkamerat og kjæresten hans, men ettersom dere her bor i et 

kollektiv og sannsynligvis er studenter antar vi at denne kjæresten ikke er 

å regne som “samboer” i lovens forstand. 

Hvis det ikke her er snakk om en “samboer” må utleier godkjenne at 

kjæresten bor der. 

Konklusjon: Dersom forholdet ikke er å anse som et samboerforhold har 

hun ikke rett til å bo der uten utleiers samtykke / godkjenning. Vårt råd er 

at du må snakke med utleier som deretter må ta tak i problemet. 

Ulønnsom ærlighet 

I løpet av en fest klarte vi å knuse glassflaten som er festet til kjøkkenviften. 

Jeg har virkelig ikke lyst til å betale for å få det fikset. Jeg vet at huseieren er 

ikke så nøye med å inspisere etter utvask og jeg er hundre prosent sikker på 

at han ikke kommer til å legge merke til det manglende glasset. Er jeg nødt 

til å si ifra? 

Studentjuristen: Mellom deg som leier og utleier foreligger det et kontraktsforhold. 

I kontraktsretten finnes det et alminnelig lojalitetsprinsipp 

som innebærer at kontraktspartene skal vise lojalitet og gjensidig respekt 

og dette alene tilsier at du bør si fra om den knuste glassflaten. Du plikter 

si fra om den knuste glassflaten på kjøkkenviften, og vårt råd er at du bør 

holde dine forpliktelser. 

Anders: Som leier er du ansvarlig for å levere tilbake leiligheten i samme 

stand som du overtok den, med fradrag for normal slit og elde. Å knuse en 

glassplate i løpet av en fest er ikke vanlig slitasje. Plata må erstattes. 


Tekst og foto: Levi Jansen 

Filmforsker som 

hater å parkere 

«Individet forholder seg til samfunnet, og vice versa.» 

Fagfeltet hans går ut på at kultur skaper litteratur, og at litteratur 

skaper kultur. Det er i det minste den kortfatta forklaringen. 

Det er også viktig at studentene ser forbindelsen mellom 

kulturen og det som skjer historisk. Den hyppige bruken av estetiske 

elementer er et kjennetegn på at du er i en forelesning 

med Michel John Prince. Han har også gjort seg opp noen betraktninger 

om forskningsfeltet hans. 

– Filmskapning, fra bok til film. Det er en prosess som for det 

første beskjeftiger mange mennesker, for det andre koster det 

veldig mye penger, og sist, men ikke minst, skal folk like den. 

For å være nominert som fantastisk foreleser bør man ha noen 

triks i ermet. Michael nøler litt før han gir uttrykk for at noen 

av knepene hans er «top secret», men noe er han komfortabel 

med å avsløre. 

– Jeg tror at læring skjer best når studentene føler seg trygge, 

og derfor prøver jeg å bruke humor, dermed blir stemninga litt 

lett og ledig. Hvis stoffet er vinklet på forskjellige måter kan det 

være hjelpsomt hvis det i utgangspunktet er vanskelig å forstå. 

Det hjelper selvfølgelig å vite hva du snakker om! Jeg bruker 

også engelsk skolemetode, som går ut på å sette pensum i en 

bredere kontekst. Måten jeg bruker rommet på er også et triks, 

jeg beveger meg mye, og det hender at jeg starter forelesninga 

fra bakerst i rommet så alle må snu seg. Det er selvfølgelig 

med det målet å få øya til folk opp fra skjermen. På samme måte 

bruker jeg øyekontakt. Det trengs en begeistret foreleser for å 

begeistre studentene. 

– Jeg forstår veldig lite av dagens ungdom, sikkert mye fordi jeg 

knapt forstår meg selv. Hadde jeg ikke hatt en datter på samme 

alder som studentene mine ville jeg antakelig forstått enda 

mindre, men jeg prøver etter beste evne å gjøre stoffet spennende, 

forståelig og engasjerende. 

– Hvorfor brenner du for faget ditt? 

Han tar litt betenkningstid og endrer spørsmålet til «HVA får 

deg til å brenne?», dette for at svaret skal passe bedre. Deretter 

kommer han med to strofer av «The Tiger», et dikt av William 

Blake: 

«Tyger Tyger, burning bright, 

In the forests of the night; 

What immortal hand or eye, 

Could frame thy fearful symmetry?» 

– Spørsmålet Blake kommer med er til en tiger. Hvem hadde 

tigeren lyst til å snakke med? Det er kreativt tenkt av Blake. Jeg 

er amatørmusiker på si, og jeg føler en tvang til å utfolde meg 

kreativt, og sånn jeg ser det er det å være foreleser også en kreativ 

uttrykksform; det er kunst. Akkurat som diktet. Individet forholder 

seg til samfunnet, og vice versa. Rent faglig er jeg opptatt 

av hvordan vi påvirkes av samfunnet og hvordan vi påvirker 

samfunnet. Hva gjør man med samfunnet som det er i dag, og 

hvordan vil vi videreutvikle det? Det handler det om. 

Til vanlig starter dagen til Michael med utsøkt kaffe ved skrivebordet 

hans hjemme, rundt syv om morgenen. Han sykler til 

jobb en gang mellom 9 og 12, sommer som vinter. Både han og 

kona eier to sykler for to årstider – altså fire til sammen. I disse 

dager er han opptatt med ufattelig mange veiledningsoppgaver 

for både bachelor – og masterstudenter. Michael elsker å kjøre 

bil, men hater å parkere. 

Noen faste 

– Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet? 

– I dag ville jeg laget lasagne og invitert Mark Twain, Kurt Vonnegut 

og David Foster Wallace. Ingen kvinner dessverre, men 

det går bra. Vi kan røyke sigarer og drikke whiskey. 

– Beskriv studentene dine med 3 ord? 

– Nysgjerrige, åpne og konsekvente. 

– Hvilken opplevelse fra UIA husker du best? 

– Jeg har god hukommelse, og det jeg husker best er faktisk job- 

14 Fantastiske Forelesere

intervjuet i februar 2005. Jeg måtte gå fra byen, og da jeg kom 

frem så jeg universitet ligge foran meg, dette var før det lå en 

kunnskapspark der. På vei gjennom kantina håpte jeg så inderlig 

på å få jobben, jeg ønsket virkelig å jobbe her. Det er et minne 

som dukker opp i hvert fall én gang i uka den dag i dag. 

FANTASTISKE 

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser? 

– Skrevet romaner og musikk. Gjort noe kreativt. 

– Hvilken bok leser du nå? 

– Time out of Joint, av Philip K. Dick. 

– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden? 

– Lyddesign, synthesizers og gitar. Jeg har en gitarsamling på 

rundt 20 gitarer nå. Lager litt musikk med andre ord. 

– Hvor går drømmereisen? 

– Japan og Australia, men også Korea, på grunn av koreansk 

mat. 

– Hva er din styrke som foreleser? 

– Jeg er forberedt, tydelig og engasjert. Sikter alltid mot et 

poeng. 

Stilling: 

Finnes: 

Underviser i: 

OG HVOR DE ER Å FINNE 

MICHAEL JOHN PRINCE 

Førsteamanuensis 

Institutt for fremmedspråk og oversetting 

Engelsk litteratur og angloamerikansk 

kulturvitenskap 

Februar 2018 unikum nr 2 15

“Puggedop” og hvorfor det mest 

sannsynlig kommer til å skuffe 

deg 

Eksperter advarer mot mirakelmedisinene som tilsynelatende skal 

gjøre deg til en superstudent. Baksiden er en rekke negative bivirkninger 

dersom man bruker dem reseptbelagt medisin, uten diagnose. 

Tekst: Mats S. Høimyr | Foto: Magnus Hanserud Ljøstad 

I dag finnes det flere medikamenter som er til for å tvinge en 

overaktiv hjerne til å samle seg, og som skal gjøre det lettere for 

brukerne å fokusere på det de vil, fremfor alt som kan distrahere 

dem. Ifølge studentenes helseundersøkelse (2014) tyr 4,2 prosent 

av norske studenter til prestasjonsfremmede midler i studiene. 

Medikamentene er hovedsakelig ment for personer som opplever 

konsentrasjonsvansker, som ADD eller ADHD. Men ryktene om 

en mirakelmedisin som gjør deg superproduktiv og fokusert i eksamenstiden 

er sterkt overdrevet om ikke helt falske, ifølge medisinske 

eksperter Unikum har snakket med. 

Det kan være en fristende tanke for den overarbeidede studenten. 

Men dersom du ikke har symptomene som medisinene var 

designet for å fikse, har de ifølge eksperter heller ikke den effekten 

du ønsker deg. I stedet kan feilbruk være livsfarlig for personer 

disponert for hjertefeil. En kan også oppleve angst, depresjon 

og vrangforestillinger. 

I løpet av de siste ti årene har bruken av prestasjonsfremmende 

medikamenter steget med litt over 150 % blant dem som er i den 

typiske studentalderen fra 18 til 30 år, viser tall fra Reseptregisteret 

i 2016. Av de 41 552 personene i denne aldersgruppen, 

befant 2541 seg i Agder-fylkene, viser tall fra 2016. 

Har ikke opplevd problemet 

I dag har Ola Normann utrolig mange muligheter i livet, spesielt 

innenfor utdanning. Flere kjenner presset fra foreldre eller samfunnet 

rundt seg, og legger presset på seg selv for å prestere bra 

eller være best. 

– Jeg kan se hvorfor dette er noe som enkelte studenter kan bli 

interessert i, for de opplever jo utrolig mange krav til hva de må 

prestere, sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse. 

SiA Helse forteller at de ikke har opplevd å få henvendelser relatert 

til bruken av det såkalte «puggedopet». Men de ser ikke 

ser bort fra at det trolig finnes universitetsstudenter som bruker 

medikamenter uten en nødvendig diagnose. Fordi det ikke har 

vært noen tilfeller av ulovlig bruk av prestasjonsfremmende 

midler ved UiA, har ulike instanser på universitetet og andre 

utdanningsinstitusjoner, samt SiA, liten erfaring med «puggedop»-tematikken. 

– Det er ikke en problemstilling som vi har opplevd. Da studentskipnadene 

samlet seg i september var ikke “puggedop” et tema 

som dukket opp, sier Stålesen. 

Men Stålesen kan fortelle at en SiA-ansatt tidligere skal ha spurt 

UiA-studenter om de ville ha brukt prestasjonsfremmende midler 

dersom de fikk fri tilgang til det. Da var det enkelte studenter 

som skal ha svart at de ville ha benyttet seg av medikamentene 

dersom de fikk muligheten til det. 

Hvor kommer de fra? 

De vanligste tablettene som brukes for å motvirke konsentrasjonsvansker 

i Norge er Ritalin, Adderall og Concerta. Disse kan 

fås på blå resept fra enhver lege eller psykiater som mener at 

du trenger dem. I noen tilfeller bruker studenter også amfetamin 

eller modafinil (narkolepsimedikament) til å øke konsentrasjonsevnen. 

Utover blå resept finnes det ulike metoder å få tak «puggedop» 

på. De innebærer i nærmest alle tilfeller lovbrudd. 

Den mest normale måten å få kjøpt “puggedop” ulovlig på, er 

på samme måte som med alle andre narkotiske stoffer; du må 

finne en selger som har det du leter etter. Den normale gateprisen 

for disse medikamentene er omtrent 100 kroner per pille, ifølge 

kildene Unikum har snakket med. Fordi flere av pillene også må 

tas jevnlig utover en lengre periode, vil metoden bli en dyr affære 

dersom brukeren ønsker å oppnå full effekt. 

Unikum gjorde flere forsøk på å komme i kontakt med en person 

som drev med salg av medikamentene, uten å lykkes. Vi ble hovedsakelig 

møtt med setningen «jeg kjenner en fyr som kjenner 

en fyr», og etter over en måned med blindveier og flere som ikke 

å ønsket uttale seg. Vårt inntrykk er at det er et lukket miljø, 

bestående av venner som vil hjelpe venner, fremfor en organisert 

virksomhet. 

Flere med en diagnose selger, eller gir bort, reseptbelagte legemidler 

til kjenninger fordi de tror det vil hjelpe dem de gir det til. 

 

16 puggedop

Like populært blant kvinner og menn 

Kvinne 27 år, feildiagnosert. Ritalin og Concerta 

– Jeg fikk Concerta først, men det hadde ingen effekt. Jeg fikk noen skjelvinger, 

men ellers merket jeg ingenting. Jeg var egentlig feildiagnostisert med ADD, 

men når Concerta ikke funket trodde de fortsatt at jeg hadde ADD, så da fikk 

jeg Ritalin. Medisinen gjorde bare at jeg fikk hjertebank, og jeg ble rastløs og 

klam. Jeg svettet mye i en times tid, også ble jeg bare sliten etterpå. Jeg gikk 

et halvt år på hver av dem. Legen trodde det bare var en tilvenningsperiode, 

og at effekten skulle roe seg mer ned. Derfor det gikk så lang tid før jeg fikk 

slutte. Da ville de også at jeg skulle prøve noen andre medisiner, men da ville 

jeg ikke mer. Medisinen gjorde meg effektiv i korte perioder, men de gjorde 

ikke at jeg husket eller gjorde noe bedre. Jeg tror det er en dårlig studiemåte 

å ta disse medikamentene uten diagnose for å prestere bedre. 


Kvinne 19 år, fikk Ritalin av en venn: 

– En venn av meg spurte om jeg ville ha, og jeg brukte det 

for å konsentrere meg i eksamenstiden. Det funket fett selv 

om jeg ikke har påvist ADHD, men jeg fikk voldsomt mye 

migrene av det og mistet matlysten. Jeg ble skikkelig rolig 

og sov godt da jeg brukte, men sluttet etter tre uker fordi 

det egentlig ikke burde brukes av noen uten ADHD. 

Vanskelig å forfalske 

Tiden for forfalsket resept er også over. Etter at e-resepter kom i 

2014, har antallet forfalskede resepter sunket dramatisk. 

- Det går ikke an å forfalske en e-resept. Jeg har i hvert fall ikke 

sett det bli gjort enda. Før kunne man bare gå på bakrommet og 

skrive ut en papirlapp med hva enn man ville, så var det bare å gå 

på forskjellige apotek før folk la to og to sammen. Men i dag skal 

alle resepter først registreres i reseptformidleren før de kan gis 

ut, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens 

legemiddelverk. 

Det samme gjelder postordre-medikamenter, ettersom metoder 

og teknologi for å undersøke innkommende post til landet blir 

bedre. Et enkelt google-søk viser deg veien til en uendelig liste 

med tvilsomme utenlandske online-apotek, som er villige til å 

selge deg mange forskjellige reseptbelagte medikamenter uten 

resept til tredoblet eller høyere pris. 

– Det er en utrolig dårlig idé. Man må huske på at dette er regnet 

som et narkotisk stoff, så det er veldig strenge regler for dette. 

Hvis man prøver å importere medikamenter og det blir oppdaget, 

får man et ublidt møte med politiet, sier Madsen. 

Store konsekvenser 

Som nevnt har ikke Universitetet i Agder noen erfaring med 

«puggedop», og eksamenskontoret kunne derfor ikke gi oss et 

konkret svar på hva som vil skje med deg dersom du blir tatt på 

fersken i å misbruke «puggedop» i forkant av en eksamen. 

– Vi har aldri vært i en situasjon hvor vi har opplevd dette, men 

det vil da eventuelt bli rapportert som mistanke om fusk. Og hvis 

det er mistanke om fusk så er det da en høyere instans som gir 

den endelige dommen, sier eksamensleder Linda Bø. 

Konsekvensene for utdannelsen vil selvfølgelig komme i tillegg til 

straffen rettsvesenet vil pålegge deg for å være i besittelse av et 

narkotisk stoff. 

En person som tar Ritalin eller Concerta, uten de sterke konsentrasjonsvanskene 

stoffet er ment for å bekjempe, er mer i faresonen 

for å oppleve de negative effektene stoffet har. Ifølge Madsen 

kan en person med normal konsentrasjonsevne faktisk oppleve 

motsatt effekt av pillene, altså at en opplever å bli sløv og lettere 

distrahert fremfor å bli mer fokusert og produktiv. 

– Det er faktisk veldig paradoksalt. Sjansene for høyt blodtrykk, 

hjertebank og vekttap blir større, man får flyvende tanker og 

mister konsentrasjonsevnen dersom man tar Ritalin (og Concerta). 

Men hvis man har ADHD så blir dette redusert, forteller 

Madsen. 

Fordi medisinene inneholder enten methylfenidaat eller amfetamin, 

er de klassifisert som narkotiske stoffer. I prinsippet vil det 

å bruke medikamentene jevnlig, uten å faktisk trenge det, være 

som å ta amfetamin. Personen vil derfor plages med alle bivirkningene 

som følger med det, inkludert abstinensplager. 

Det som typisk blir sett på som «puggedop» er altså ikke noe 

man skal ta fordi man ønsker det, men fordi man trenger det. 

Fra bunnen av våre hjerter ber vi deg pent om å gjøre det rette 

valget. 

4,2 % har prøvd puggedop 

Ferske studenter: 2-3 % 

Erfarne studenter: 5-6 % 

Forekomsten er høyere hvis du: 

* Har strøket to eller flere 

ganger 

* Ikke lenger følger normert 

studieprogresjon 

* Sliter med eget selvbilde 

* Har redsel for muntlig fremlegg 

* Opplever eksamensangst 

* Har lav studiemestring 

18 puggedop

Dobbelt så mange kvinner som menn med mye eksamensangst 

og redsel for muntlige fremlegg bruker medikamentene. 

2541 i aldersgruppen 

18 til 30 år har 

resept på medisin 

for ADHD eller ADD 

på Agder. 

Kilde: 

SHoT-undersøkelsen (2014) 

Reseptregisteret (2016) 

Mann, 22 år fikk Concerta av en venn: 

– Jeg fikk Concerta av en kompis som ikke ville ha det, og 

jeg ville prøve å få bedre karakterer. Jeg brukte det i et år, 

men merket ikke så veldig forskjell. Jeg begynte å spise 

mindre og føle mindre. Det var ikke som om jeg var apatisk 

til alt, men det var som om følelsesregisteret sluttet å virke. 

Jeg sluttet fordi resepten gikk ut. Jeg ville ikke anbefalt det 

med mindre du har en diagnose. 

januar 2018 unikum nr 1 19

Gjør språk tilgjengelig 

KOMMENTAR 

Tekst: Jacob Haugmoen Handegard, 

UiA student på utveksling til Konstanz i Tyskland 

En av de store fordelene ved å studere ved Universitetet 

i Konstanz er at man kan lære seg over 20 

forskjellige språk uten å være redd for en stor regning. 

Et av UiAs tre satsningsområder er «Globalt 

mindset», dette satsningsområdet burde muliggjøre 

en storsatsning på lett tilgjengelig språkopplæring. 

Ved Universitetet i Konstanz er det ikke bare de internasjonale studentene som 

får tilbudt språkopplæring på et lavt nivå, det tilbudet gjelder også for tyskerne 

som ønsker å bli introdusert for nye språk. Alt fra persisk til japansk til baskisk 

kan man lære seg, uten å ha forkunnskap. Dette øker ikke bare språkforståelsen 

til studentene, men det blir også enklere å få seg arbeid i utlandet, noe som utvilsomt 

kan bidra til å øke anerkjennelsen til UiA i Norge og i resten av verden. 

Det finnes allerede god språkkompetanse på UiA. Det tilbys minst et årsstudium 

i de viktigste europeiske språkene. Årsstudiene er selvsagt et godt tilbud, men 

det burde være mulig å ta innføringskurs i et språk samtidig som man for eksempel 

følger en master i økonomi. Med litt investering bør det være mulig å 

tilby introduksjonskurs i fransk, tysk og spansk til UiA sine studenter. Dette vil 

ikke bare gi studentene ved UiA flere karrieremuligheter og en bredere kompetanse, 

men det vil også være et stort konkurransefortrinn for UiA i kampen 

om nye studenter. Sist, men ikke minst, vil det bidra godt til å fylle satsningsområdet 

«Globalt mindset» med innhold. 

Månedens 

ord av Roar 

Sinekyre 

Den hedonistiske tredemølle 

Dette er beskrivelsen av drømmejobben. Dersom noen spurte Huckleberry 

Finn om hvilken jobb han ønsket seg når han ble stor ville han nok valgt en 

sinekyre-stilling. Beskrivelsen av en sinekyre er en stilling av høy anseelse med 

Den hedonistiske tredemølle er noe din alternative tante kan referere til, der hun rakker 

god lønn, men som ikke innebærer noen klare arbeidsoppgaver eller ansvar. 

ned på dine ønsker om materielle goder. ‘Alt er bare vas uansett! Du blir aldri lykkelig av 

Altså drømmejobben for late studenter eller mennesker som beskriver seg selv 

ting!’ sier hun mens de tusen ringene og arbånd på de gestikulererende armene hennes 

som folk som “jobber for å leve, som ikke lever for å jobbe”. 

klinger i kor. 

Den beste kilden til sinekyre-stillinger for nåtidens late studenter er for eksempel 

Kanskje er det sant? Kongen av Bhutan mente at BNP ikke var noen korrekt målestokk på 

i administrasjonen i en mellomstor fylkeskommune, eller som næringsansvarlig 

i Nissedal kommune. Landet som uten tvil har flest sinekyre-stillinger er 

suksess og skapte heller World Happiness Index. På denne listen skåret selvsagt Bhutan 

adskillig bedre enn på BNP pr innbygger. Flaks! Dette varte jo dessverre kun frem til Bhutan 

Storbritannia. Der har de blant annet opphøyde stillinger for dørbankere i de 

fikk TV, og så hvordan alle andre hadde det. 

høyeste ordene i landet. Gentleman Usher of the Purple Rod for eksempel, banker 

én gang i året på ordenens dør, like før dronningen kommer inn og leverer ut 

Lykke, i alle fall i den vestlige verden, er forbundet med materialistiske goder. En hedonist 

medaljer ordenen the Most Excellent Order of The British Empire, forbeholt de 

er en som til enhver tid ønsker å maksimere sin lykke. Det den hedonistiske tredemøllen 

mest ridderlige i riket. En rolig jobb, og hvis du lurer, ja det finnes Gentleman 

foreslår er at for hver handling du gjør for å øke din lykke, vil du til slutt ende opp på samme 

Usher i for alle forskjellige farger, med ulike dører å banke på. Her hjemme i 

lykke-nivå som før, hvor du igjen må gjøre en hedonistisk handling for å øke din lykke - også 

Norge får man klare seg med titler som ordenskansler i St. Olavs Orden. 

kjent som ‘jaget’. 

Så da kan du jo ved neste familiesamling si at det din skrullete tante snakker om, heter den 

hedonistiske tredemølle, og at du ikke har noen intensjoner om å slutte å løpe helt enda. 

20 kommentar

Vi sa ja fordi ansvaret også er 

vårt 

KOMMENTAR 

For noen dager siden fikk vi et syvende medlem på laget i Studentorganisasjonen i 

Agder (STA) som skal jobbe for og med studentene, fra grasrota og opp til toppen hvor 

ledelsen på universitetet sitter. Han heter Mohammad og er en del av statistikken som 

aldri ser ut til å ende ta. 

Tekst: Kai Steffen Østensen, 

leder av Studentorganisasjonen i Agder 

65 millioner mennesker er fremdeles på flukt. Mange av dem fra de landene vi så 

kom til Norge i 2015. En streng innvandringspolitikk fra Arbeiderpartiet på venstresiden 

til Fremskrittspartiet på høyresiden har redusert strømningene enkelte politikere 

mente ville ødelegge den norske kulturen. Men likevel står millioner av mennesker på 

grensen til Europa og roper om hjelp. Tilsynelatende uten at europeiske myndigheter 

gjør stort. 

Som studentleder har jeg fått mange utfordringer. En av dem ble servert som ei 

kruttsalve på tampen av et møte for et par uker siden. Det var ikke krutt fordi vedkommende 

var sint, men fordi budskapet traff meg i magen. 

Jobben min er hundre prosent betalt av Universitet i Agder (UiA) for å snakke studentenes 

sak og kreve forbedringer for mine medstudenter. Jeg inngår kompromisser 

som sikrer en bedre studiehverdag for de fleste av oss og til tider står vi ovenfor 

krevende prosesser for å heve kvaliteten på det universitetet skal tilby morgendagens 

studenter. 

Men vi kan ikke bare kreve, og det var det budskapet jeg fikk servert over bordet. 

I budsjettet til universitetet for 2018 fikk vi studentpolitikere gjennomslag for en halv 

million kroner mer til satsing på utsatte studentgrupper gjennom ordningen Students 

at Risk. Ordningen er ment for å gi studenter som lever under ekstreme regimer sin 

rett til utdanning. De er ofte i opposisjon til lederen av landet og derfor viktig for 

demokratiutvikling. Det å gi våre medstudenter i andre land kompetanse og kunnskap, 

kan velte diktatorer til fordel for mer demokrati og mer fred. Derfor mener jeg det er 

helt naturlig at Norge bistår dem, og at vårt universitet tar dem i mot. 

Mohammad er ikke i dette programmet. Han har flyktet med båt over Middelhavet til 

Hellas. Han er en av de mange flyktningene vi har sett på TV-skjermene våre. Bildene 

som har klistret seg til hjernen, men som likevel i en travel hverdag forsvinner bort i 

uendelig mange gjøremål. 

Han er året eldre enn meg. Han har sin historie fra Syria og jeg har min fra Norge. Vi 

begge kommer fra sør i landet vårt. Han er leder for sitt samarbeidsråd på integreringsskolen 

her i Kristiansand, og jeg er leder for studentene på UiA. Vi er veldig like, 

men samtidig veldig ulike. Hans historie er sterk og hans opplevelse er viktig. Jeg er 

derfor veldig glad for at STA-styret har sagt ja til å være praksisorganisasjon for en av 

dem som har måtte forlate alt sitt og starte på nytt. 

For det er det man gjør når man flykter. Starter på skretsj. 

Det er mange som mener at studentorganisasjonene kun skal snakke om studentboliger, 

kantinepriser og bedre kvalitet på undervisningen. Men akademia er så mye mer. 

De lange historiene trekker seg langt tilbake og solidaritet vil for alltid være en viktig 

verdi i det arbeidet vi gjør. Ikke bare utdanner vi mennesker med dannelse og viten, vi 

bygger samfunn og strukturer for demokrati og frihet. 

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa det enkelt: akademia er ikke 

nøytralt. Akademia er basert på verdier. Verdier vi støtter og vi løfter frem. 

Sitatet er gjengitt fritt, men budskapet er likevel klart. 

Solidaritet i praksis er å hjelpe mennesker med det de trenger. Det er det STA gjør nå 

når Mohammad blir med oss. Selv om vi er studenter, kan vi hjelpe. Ikke bare for at 

et annet menneske skal oppnå utvikling, men fordi vi selv kan lære noe av det. Og tro 

meg, Mohammad vil lære meg mye – det har han allerede bevist. 

Og det var derfor vi sa ja. Fordi ansvaret også er vårt. 

januar 2018 unikum nr 1 21

KOMMENTAR 

Den usmakelige misforståelsen av 

feminismen 

Tekst: Daniel Helland 

Av og til får jeg inntrykket av at noen har gjort det til en sport å kritisere feminismen. 

En fast regel ser ut til å være å først misforstå feminismen fullstendig, for 

så å undergrave den med polemikk og hersketeknikker. Derfor mener jeg det er 

på sin plass å oppklare noen vanlige misforståelser rundt hvilke motivasjoner 

og mål feminismen har. Håpet er at bedre kunnskap kan få kritikere og feminister 

i dialog, slik at vi sammen kan jobbe for et bedre, mer likestilt samfunn. 

Hva er egentlig feminisme, og hva er målet? Feminismen er i all hovedsak en 

bevegelse og et tankesett som jobber for likestilling mellom kjønnene. Den 

opponerer spesielt mot underliggende holdninger om kjønnsroller, og det 

diskriminerende resultat slike holdninger har for kvinner. Eksempelvis har 

tanken om at menn er rasjonelle og kvinner mer følsomme, gjort at menn 

ofte ser sin plass som arbeidsomme samfunnsborgere, mens kvinner ofte 

ser sin plass som omsorgsgiverne i familien. Følgene av disse holdningene 

er at kvinner har fått en marginalisert posisjon i arbeidslivet. Selv etter tiår 

med kvinnekamp utgjør fortsatt kvinner en svak andel i lederstillinger, og 

tjener mindre enn menn for samme arbeid. Kvinner dominerer også i offentlig 

sektor og i tradisjonelle omsorgsyrker, og tyr ofte til deltidsarbeid. 

Mange er skeptiske til disse opplysningene og tar til motmæle mot feminismen, 

men dessverre er dette realiteten i dag. (Kritikere henvises til tall fra 

senter for likestilling i Agder på http://senterforlikestilling.org/). Feminismens 

mål er å påvirke til holdningsendring både politisk og kulturelt, for å 

minimere ubalansen mellom kjønnene. En viktig oppklaring er at et likestilt 

samfunn ikke betyr absolutt lik arbeidsfordeling i alle yrker eller posisjoner. 

Det er like muligheter til å ta upåvirkede og frie valg som er målet. 

Kjønn burde jo ikke bety noe for dine rettigheter og ditt arbeidsliv. Arbeidet 

for likestilling vil alltid være aktuelt, for vi er ofte blinde for våre egne 

holdninger, og vi må stadig passe på at lovverket vårt ikke diskriminerer. 

Den politiske kampen er kanskje mest kjent, men noen kritikere retter også 

søkelyset mot feminismens inntog i den sosiale og personlige arenaen. For 

hva har feminismen med hvordan vi lever våre liv å gjøre? Svaret ligger i å 

påpeke hvordan antagelser og holdninger til kjønn former oss og skaper forventinger 

til hvem vi skal være. Hva som er «kvinnelig» og «mannlig» har vi 

lært gjennom kulturen vår, historien, og media. Vi er ubevisst sosialisert inn i 

bestemte holdninger. Ta for eksempel kvinners fremstilling i film og reklame, 

der de ofte avbildes som tynne, høye, plettfrie modeller i lettkledd posering. 

Det er selvfølgelig ikke noe galt i å se ut som reklamemodellene, men svært 

få kvinner passer inn i denne stereotypien. Feminister har derfor skapt 

store overskrifter ved å demonstrere mot slike kampanjer, for å fremme et 

mangfold av fasonger og personligheter som faktisk gjenspeiler hvem vi er. De 

sterke holdningene i kulturen vår skaper et urealistisk press på hvordan det 

forventes at vi skal være, og disse forventningene er noe vi aldri kan innfri. 

Derfor er det viktig å jobbe for en holdningsendring også på kulturnivå. 

Et aktuelt eksempel på dette er #metoo-kampanjen. 

Det finnes lover mot seksuell trakassering, men et underliggende tabu i kulturen 

vår og overstrukket toleranse for gråsoneoppførsel har ført til store mørketall. 

Når mange står sammen i opposisjon og sier ifra om urett og diskriminering, 

fører det til forandring både politisk og kulturelt. Det trengs altså bevegelser som 

feminismen for at samfunnet skal være selvkritisk nok til å skape forandring. 

Til slutt må det nevnes at disse problemene er viktige, selv om det kanskje 

finnes større problemer i andre land. For det finnes både store og små 

kamper, nært og fjernt, og alle er viktige for å nå en større grad av likestilling 

og rettferdighet. Det viktigste er at alle gjør sin beste innsats på 

sine områder. I lys av dette håper jeg kritikere opparbeider seg en bedre 

forståelse og større respekt for det overordnede feministiske prosjekt. 

Tradisjonell feminisme har hatt hovedfokus på kvinners rolle (med god 

grunn,) men også menn burde ta dette til inspirasjon for å kjempe for sine 

rettigheter. Disse prosjektene er ikke motsetninger, og spesielt kontraproduktivt 

er det å aktivt jobbe mot hverandres rettigheter. Vi må kjempe for 

frihet, mangfold og muligheter for alle, der kjønn ikke er avgjørende. Feminismens 

overordnede mål er edelt, og jeg synes det fortjener vår respekt. 

22 Feminisme

“ Dette skulle jo egentlig handle mer om 

hvordan det anonyme og ansiktsløse debattklimaet 

i dag gjør oss til det fullstendig 

motsatte av hva debatten burde handle om. 

Netthets, nettheks og 

negativ frihet 

KOMMENTAR 

Tekst: Roar Frivold Skotte 

Under den siste eksamensperioden havnet jeg i snakk med en av disse hyggelige 

gamle mennene som skal ‘passe på’ oss under eksamenen. De som er 

en slags bisarr blanding av bøddel og bestefar. Jeg skulle ut og lufte meg litt 

og anledningen var moden for litt småsnakk. 

“Det er helt forjævlig med Oslo altså” brummet han. “Åh?” svarte jeg, denne 

mannen var visst mer oppdatert enn meg på hva som rørte seg lenger nord. 

“Jo, det er jo hu fryktelige Lan Marie Berg.” sa mannen, som den største 

selvfølge. 

“Nå skal de ikke få lov til å kjøre bil i Oslo i det hele tatt, det blir for jævlig.” 

Når sant skal sies ville nok forslaget om bilfritt sentrum forarget enhver 

bestefar innenfor Sinsenkrysset. Min bestefar har for lengst emigrert til 

Strømmen, og forholder seg hverken til byråder for miljø og samferdsel eller 

bompenger lenger. 

Siden har jeg ikke tenkt så mye mer over denne samtalen. Videre snakket vi 

litt om hvor intrikat det i utgangspunktet er å kjøre i Oslo, særlig oppkjøringen 

var et lite helvete jo nærmere jeg kom ring 3. Men i mellomtiden fikk 

jo Lan Marie Berg både politieskorte og trusler om voldtekt til døde. Og da 

fløt tankene tilbake til min lokalsamfunnsengasjerte eksamensvakt. Kunne 

det virkelig være folk som han som satt med fråde rundt munnen og skrev 

sånt på internett? Dersom man tør å klikke på profilene til forfatterne av de 

sinte facebook-kommentarene er det ikke sjeldent man støter på en potensiell 

bestefar. 

Nå skal ikke dette handle mer om Oslos byråder. Jeg måtte google meg til 

Kristiansands tilsvarende, Stian Storbukås, og by- og miljøutvalgets oppgaver. 

Dette skulle jo egentlig handle mer om hvordan det anonyme og ansiktsløse 

debattklimaet i dag gjør oss til det fullstendig motsatte av hva debatten burde 

handle om. Det burde ikke handle om at dersom man har kapasiteten til å 

voldta noen, så er alle de andre argumentene deres ugyldige. 

Akkurat som at det egentlig ikke burde bety noe at Trump er ‘en tyrann’ 

når han sier at arbeidere i Amerika er undertrykte. Debatterer man mot det 

sterkeste argumentet, kan man i stedet finne frem til felles løsninger. Luftkvalitet 

er et problem i norske storbyer, og særlig i Oslo. Og kun fordi byråden 

er en kvinne eller asiatisk, så endrer ikke det faktum at det ifølge folkehelseinstituttet 

dør godt over hundre mennesker av luftforurensing hvert år i 

Oslo. Kanskje kommer vedkommende med radikale ideer? Men dersom dette 

hadde blitt tatt opp i en samtale, utenfor et virtuelt forum, ville de aller færreste 

av oss overfallsvoldtatt personen som kom med forslaget. 

Kunstsilo, bilfritt sentrum, parkeringshus på torget og Me Too. Alle eksempler 

på ømme temaer hvor det fort blir hett i kommentarfeltet. Kanskje handler 

det om frihet? Menneskerettighetene legger en rekke føringer for hva 

folk skal være frie fra. Grunnloven også. Men det handler sjelden om hva 

folk egentlig skal være frie til? En frihet fra noe, er en negativ frihet. Fri fra 

bompenger, fri fra kollektivfelt og frihet fra forfølgelse etter dødstrusler i 

kommentarfelt. 

Jeg vil gjerne understreke viktigheten av den positive friheten. Alle i kommentarfelt 

er frie til å skru av PC-en, pakke sammen sakene og flytte til Åmli. 

De har nemlig hverken bompenger eller byråd i Aust-Agder. 


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv 

Annonse

ultur K kalender 

Kristiansand 

1.2-24.2 Hedda Gabler Kilden 

16.2 Kamelen & dårlig vane m/ skurk Kick Scene 

17.2 Sonny Alven Kick Scene 

17.2 Latter Live Kilden 

19.2 Harm og Hegseth Kick Scene 

24.2-14.4 Sidespringers Kilden 

26.2 Improteater-Maestro Håndverkeren 

1.3 MacBeth – 

teater allena med Lasse Åkerlund Kilden 

2.3 Skambankt Kick Scene 

3.3 The show must go on Kilden 

8.3 TrashPop: hvitmalt gjerne + 

The modern times 

Teateret 

10.3 Ingebjørn Bratland Teateret 

12.3 Trollmannen frå OZ Kilden 

16.3 Ingenting Kick Scene 

16.3 Ondt blod + Support: kurrupt Østsia 

21.3 Konspirasjonspoden live Østsia 

Grimstad 

16.2 Image in my music Grimstad kulturhus 

7.3 Skambankt Bluebox 

9.3 Dr. Bergland – 

bryter taushetsplikten Grimstad kulturhus 

9.3 Trommannen fra OZ Grimstad Kulturhus 

20.3 Konspirasjonspoden live Bluebox 

UNIKUM DIGGER 

Tekst: Mia Wright 

Skambankt 

Et band det nesten er flaks vi har. Skambankt ble nemlig i utgangspunktet kun dannet 

fordi et annet band falt igjennom på en spillejobb i 1994. Selv om de kun holdt sammen i 

underkant av et år den gang, kom de sterkt tilbake i 2003 og slapp sitt første album i 2004. 

Siden den gang har vi elsket hardrock-bandet fra Jæren. 

Nå kommer de til Kristiansand og inntar Kick Scene den 2. mars og Bluebox i Grimstad 

den 7. mars for å promotere sitt nye album ¨Horisonten brenner¨. Plata kom ut 9. februar, 

men i skrivende stund har kun sangen med samme navn som platen kommet ut på 

Spotify. Den ene utgitte låta er alene nok til at vi gleder oss til å høre hele platen i sitt fulle. 

Dette er et band som ofte blir beskrevet som et av Norges barskeste band og har ofte fått 

gode kritikker for sine for tidligere album. Det er fire år siden forrige album og alt tilsier 

at dette albumet blir minst like godt. 

Det er lenge siden Skambankt har spilt foran et publikum. Kristiansand og Grimstad er 

heldig som er på turnelisten. en tur på denne konserten er å anbefale. Billettsalget er godt 

i gang, det kan være lurt å ikke utsette kjøpet for lenge. 


Tekst: Sofie Søndergaard Klit | Foto: Yeonjae Kim 

Dødfødt forlag lever i bedste velgående 

Forlæggerne så på udgivelsen 

af debutbogen som en begravelse, 

for det var utænkeligt at 

de skulle udgive mere. Nu ser 

de lyset. 

Efter et år på kommunikationsstudiet på UiA opdagede 

Maja Hagen Torjussen at den del af kommunikationen 

som fascinerede hende var teksten. 

Med et ønske om at skabe noget og et ønske 

om at arbejde mere kreativt med tekst, flyttede 

hun til London hvor hun tog en bachelor i creative 

writing. Hjemvendt fra London begyndte 

Torjussen på en digtsamling og i den forbindelse 

gik hun gennem en ordning, hvor hun blev tildelt 

forfatteren Atle Håland som mentor. Det udviklede 

sig til et venskab. 

– Vi snakkede meget om at vi ville flytte fra byen. 

Vi savnede et sted i Kristiansand hvor folk kunne 

komme og skabe. Hvis folk ikke har et sted hvor 

de kan skabe, så slutter de med at skrive. Så enkelt 

er det. Efterhånden begyndte vi at spøge med at 

vi skulle starte vores eget forlag, siger Torjussen. 

Torjussen og Håland følte at de narrede alle da 

de i april 2017 arrangerede en åbningsfest for Lik 

26 Ungt forlag 

forlag. De havde ingen anelse om hvordan de faktisk 

skulle realisere foretagendet. Da der alligevel 

kom en del folk på åbningsfesten, turde de ikke 

indrømme at det var en spøg. 

– Vi tænkte “hvad nu hvis vi ikke får det til?”. Men 

så sendte folk bidrag ind til os, og vi tog kontakt 

til nogle mere etablerede, sørlandske forfattere. 

Nils Christian Moe-Repstad og Terje Dragseth er 

to lyrikere som jeg respekterer meget, og de ønskede 

at være med på udgivelsen. Det er en tillidserklæring 

som betyder meget for os. 

Målet er at samle de etablerede og uetablerede 

forfattere, og skabe en arena hvor alle kan lære 

noget. Forlaget skal være et led mellem ikke-publicering 

og de store forlag. De ønsker at skabe et 

uformelt klima med åben dialog. At det skal være 

hyggeligt er derfor vigtigt for forlaget. 

– I december udgav vi så vores første bog, en 

skønlitterær antologi. Det blev vældig fint med 

prosecco og masse hygge, mindes Torjussen 

På forlaget har de observeret at i litteraturkritikken 

får en lyrikudgivelse ofte negativ omtale 

hvis den er for hverdagslig i sproget. Derfor vil 

Lik forlag i deres næste udgivelse slå et slag for 

prosadigtet og udgive en antologi som udelukkende 

består af prosadigte. Torjussen uddyber 

at lyrik kommer i mange former og at hvis man 

kritiserer lyrikken for den form lyrikken er i, så 

fremmedgør man lyrikken. Digtsamlingen vil 

blive udgivet i juni og Torjussen understreger 

smilende at der selvfølgelig også vil blive serveret 

prosecco der. 

Netop nu er Håland i permission frem til juni 

for at skrive, så det er Torjussen som har ansvaret 

for prosadigtsamlingen. Lik forlags næste 

projekt er et samarbejde med Cultiva Ekspress 

og Litteraturhuset i Kristiansand, hvor unge forfattere 

i alderen 20 til 35 år inviteres på en uges 

skriveworkshop i august på Metochi studiesenter, 

Lesvos. Opholdet skal blandt andet resultere i en 

ny antologi fra Lik forlag som efter planen skal 

publiceres på den Skagerrakske bokmesse som 

Lik forlag arrangerer i samarbejde med Lord 

Jim Publishing i Kristiansand Kunsthall, februar 

2019. 

– I starten lo vi lidt af at det var et dødfødt forlag 

og legede på den måde med forlagets navn. Vi ved 

stadig ikke hvordan fremtiden ser ud, men det er 

morsomt at se hvad vi kan få til. Det er ikke så 

vanskeligt når man bare tager et skridt af gangen, 

afslutter Torjussen.

Torsk med salsa og 

blomkålpure 

Ingredienser (til to): 

400 g torsk 

1 halv liten blomkål 

1 boks cherry tomater 

1/2 rødløk 

2 ss kremfløte eller helmelk 

10 asparges 

1 lime 

litt fersk koriander om ønsket 

smør 

salt og pepper etter smak. 

1. Kutt opp løken, tomat, 6 asparges i små 

terninger og finhakk koriander. Putt alt i en 

bolle og klem ut saften fra en halv lime og 

smak til med salt og pepper. Sett til siden 

2. Kutt opp blomkålen i store terninger og 

kok den mør. Ha oppi resten av aspargesen 

i 30-40 sekunder før du tar de ut igjen. sett 

til siden. 

3. Torsken trekkes i varmt vann med litt 

smør og salt i ca 10 minutter. 

4. Putt blomkålen og kremfløten i en blender eller 

foodprossesor og bland til det er en pure. Smak til 

med salt og pepper. 

5. Stek aspargesen kjapt i en glovarm stekepanne, 

ta av platen og klem over en halv lime og dryss 

over litt salt. 

6. Kos dere. 


The student bucket list 

Vi bruker mye til på å stresse som studenter. Vi leser og leser, vi jobber hele tiden for nå drømmene 

våre. For mange er også en deltidsjobb en del av hverdagen og hvert semester ser ut til å 

gå raskere og raskere. Om du vil ha noen småting å mimre tilbake til når du er gammel, så har vi 

noen forslag. Uansett, prøv å gjør alt med et smil og husk å kose TEKST: deg som PÅL student ØYMOEN |FOTO: også. PRIVAT 

Tekst: Mia Amlie wright | foto: magnus hanserud ljøstad 

1. 

Gå på skolen i noe helt latterlig eller uforglemmelig. Ballkjole, 

en onepiece eller kledd ut som en vaskebjørn. Eller 

endelig bare bruk den buksa du tror er litt for mye, men 

du falt for i butikken. 

2. 

Ha en piknik på skolen. Det er mange flott steder på 

universitet som både kan funke for deg om du vil ta en 

morsom date eller en koselig lunsj med en venn. Pakk 

sammen et teppe og en kurv og fyll den med ting du liker. 

Eller du kan ta med mat fra kantina. 

3. 

Bli ordentlig kjent med en av professorene dine. Hør på 

hvordan de endte opp der. De er kunnskapsrike og kan 

mye mer enn faget sitt. De kan gi gode råd og veiledning til 

hvordan du skal bryte deg frem i alle mulige yrker. 

4. 

Bli med i en studentaktivitet eller en gruppe. Det er kjempemange 

morsomme og interessante ting å bli med på innenfor 

all slags ting: sport, politikk og så mye mer. Dette 

kan være en kjempefin måte å bli kjent med nye mennesker, 

få kontaker og til og med venner for livet. 

5. 

Sov på skolen. Dette gir deg kanskje ikke noe mer enn en 

morsom opplevelse, men er ikke det nok i mange tilfeller? 

6. 

Ta en full vanlig dag på campus. Gjør alt du ville gjort 

hjemme, men på skolen. Puss tennene, ta en dusj, gå 

nummer to, spis frokost, lunsj og middag, se seriene dine, 

les og kos deg. 

28 Student bucket list

7. 

Bli brisen eller mer på studentbaren før eller i mellom en forelesning. 

Tenk så moro timen blir. Gjør det gjerne med noen i 

klassen så dere kan dele gleden. 

8. 

Gjør noe spesielt for en av professorene dine. Ta med en kopp 

kaffe eller et eple. Eller skriv en liten lapp om hvor flink han 

eller hun er. Små gleder er viktig. Tenk hvor mye av den gode 

energien du gir professoren kommer tilbake i timene dine. 

9. 

Be ut han eller hun du har hatt et øye for. Om det er en i klassen 

eller en du ser i kantina ofte. Det verste som kan skje er at 

du gir den personen litt selvtillit, selv om du får et nei tilbake. 

Det beste som kan skje er starten på noe evig vidunderlig. 

10. 

Dette har vi snakket om før, men det er nok mange som har 

lyst og vi tror det kan være moro. Ha sex på campus. Bruk 

kondom. Ikke gjør det i Vrimle og sørg for ha det gøy. 


The triumph of engin∑ers 

TEXT: PÅL ØYMOEN 

ILLUSTRATION: CAMILLA RENNESUND 

It dawned on him. He realised it fully now. It filled him with only one 

emotion: Despair. His defence speech at the trial had not persuaded 

the jury. And he himself chose death over exile. “Leaving Athens, the 

only place with free speech, is worse than death.” he thought to himself. 

Now though, his mind is struggling to make peace with his own mortality, 

which he knows he will face soon. He tries to do what he always does; 

reason: “If I die, and I am dead, I will not realise it. If there is some sort of 

afterlife, I will be positively surprised. Either way: There is nothing to fear.” 

This monologue in his mind did not give him the same satisfaction as a conversation. 

Alas, it did give his soul just enough peace to drift off into slumber. 

Knowing full well that when he woke up, he had but one, final appointment. 

Blinding light awoke him. A strong, increasingly loud noise too. This light 

blinded him even through his eyelids. Facing the wall, he tried to turn 

around, but all he could see was white. “Are you gods who have come to take 

me?!” covering his eyes from the painfully bright light. The noise was of the 

strangest kind. “Could this be the music of the gods?” he thought to himself. 

Suddenly: Darkness. Silence. Apart from the ringing in his ears. 

He became curious: “Has the sun died?” His eyes still adjusting to 

the darkness of the night, he could hear a voice speaking to him: 

“Socrates, are you ok?” What a strange accent it was! Not Italian, 

nor Sicilian. And not Persian either. “Yes!” he replied, “I am here.” 

“Stay where you are!” The strange accent interrupted him just as he was 

about to ask them. “We will come to you, and guide you to us. Please do 

not fight, there is not much time.” Soon he felt strange hands on his arms, 

lifting him gently, but steadily in a direction. It all happened so fast. 

He felt ground under his feet. Colder. Like a sword. Metal. He was sat 

down, and strapped to a chair. Tightly. His eyesight was somewhat functional 

now. He never expected to see this: People. They spoke. A barbaric 

language. Nothing he could understand. Now they all sat down. 

“What n...” An enormous pressure forced him down, everything was 

shaking, the noise returned, his consciousness was being pulled away 

from him, and there was nothing he could do. He was forced into sleep. 

He woke up again, feeling disoriented. His body had taken some punishment. 

“Am I a soldier again?” People again. They looked at him. Confusion 

upon their faces. So much white. And these stones. So shiny. “Must 

be marble.” But there were moving images on them! “Stones of the gods. I 

am dead.” A woman rushed into the room. Stopping abruptly by the side 

of his bed. “Socrates, how are you feeling?” That strange accent again. 

“I feel like a soldier after a fight. Tell me, where have you moved me?” 

The woman took a deep breath and locked eyes with him. “Well, we have 

not moved you in the traditional sense. We have moved you through time. 

2415 summers and winters have passed, Socrates. We call these 

“years”. Your lifetime has gone by 34 times without you. You have 

travelled through time, and the year is 2016. Do you understand?” 

He lowered his eyebrows. Puckered his lips, and stared off into 

nothing for just a moment. He replied: “Is this the same bed you 

found me in?” Confusion dawned on the face of the woman. 

Everyone looked to her, anxiously awaiting a reply. “No,” she said, 

“it is not the same bed.” The crowd turning to Socrates. “I thought 

as much.” Socrates replied. “Then how can I have ended up in 

this bed, if I have not been moved? Reason defies this, does it not?” 

A moment went by. A smile slowly crept up on her face. She turned 

to her colleagues: “We got the right one!” The smile contaminated 

the rest of the room, except for Socrates who was simply confused. 

He was to rest that day, and watch far away vision, or television. 

The next day he was woken early, he had his most flavourful 

and extravagant breakfast ever, accompanied by the 

only woman who spoke the same language as he did. He spoke: 

- So you know my name. 

- Yes, we have been looking for you specifically. It is quite a miracle that 

you are here. 

- Very well, but I do not know yours. 

- My name is Sofia. It is a pleasure to meet you. 

- Oh how I love you, Sofia. And what do you plan to do with me, am I 

your prisoner? Is this Athens? 

She went on to explain the differences of their circumstances, their 

eras. How technology has vastly improved our lives and decreased 

our suffering. How war is at an all time low, and how it doesn’t feel 

like it because media has war in it’s spotlight. “Today, I will show you 

some of humanities greatest achievements, and after that I will pose you 

a question, which we all believe you will be best qualified to answer.” 

“How interesting!” he vigorously replied. “We must get to it at once!” 

“The first I wish to show you is already all around us: Electricity. 

Nikola Tesla and Thomas Edison are those credited for this. 

It is energy in the form of electricity, of lightning. You might 

say the power of Zeus runs through our streets, apartments 

and houses like veins, powering them and bringing them to life. 

30 the triumph of engineers

This power has been instrumental in most of our other achievements, allowing 

efficiency in labour and arithmetics, and increasing our worldwide well-being.” 

“Yes,” he replied wondrously, “Zeus was to be defeated by man after all.” 

“This is a rocket. It is a vessel for people, star sailors, astronauts, which uses 

enormous amounts of energy to blast off into the sky, leaving the earth. We 

have actually landed on the lunar surface. It is a cold and dark place, like 

another reality, and it is yet to be colonised.” He was about to inquire before 

she interrupted him: “There are many things you still may not understand, 

such as planets, gravity, and space, but I ask of you kindly to bear with me. 

These things would take much more than a day to explain, and you will be 

informed, eventually.” “Usually I would decline, but for you my dear Sofia, I 

accept.” 

They went on to see the Eiffel tower, aeroplanes, cars of all kinds, virtual 

reality and the large hadron collider. Sofia felt an enormous sense of pride 

as she realised herself all the feats and accomplishments of humankind. 

Proud that she could call this her time, how immense the progress from 

Socrates’ time was. How far they had come. With a frown on his face it was 

clear to Sofia that Socrates was flexing his cognitive muscles, trying as best 

he could to understand this strange world she called her own. But suddenly, 

a smile crept up, and he started giggling. 

“I see now, my dearest Sofia I see how you have done this. These magnificent 

achievements, as you call them, I see how you have presented them to me. In 

order of the least impressive, to the most impressive! Sure, all these achievements 

are great, but they are achievements of the advanced carpenter, the 

builder, the… how do you call it? The engineer! What you have shown me now 

is simply the triumph of the engineer. I know what is at the end, you truly 

have saved the best for last, and I must say that the wisdom you are about 

to grant me will be of incalculable value.” 

Sofia was puzzled, this was the end of their tour. Now awaited the question 

she wished to pose him, but her curiosity took over: “So, what is it you think 

is the grandest piece?” 

“Surely, that is next! Yes, here you are unlocking the secrets of our world, but 

these secrets are again, important for the engineer, for the next big house, the 

next big vessel, the next planet. 

No, what matters to us is not just the feats of the engineers, but of humanity 

as a whole. So tell me, my dearest Sofia, in these 2415 summers and winters 

you have had, humanity has had, since my time, visiting new worlds and discovering 

the fabric of the universe, what is the secret to the good life? Yes, tell 

me now! What are all the ethical secrets I strived so to try to unveil, how is 

a good and just state, and how is a good and just man? Tell me now my dear 

Sofia, I am dying to know!” 

He was gleeful. Smiling. Excited to be showered with wisdom, but as Sofia 

searched her mind for this wisdom, she knew there was nothing to tell him. 

“The ethical secrets are perhaps better hidden now than before.” she thought 

to herself, “We have all the resources we need to end suffering, still we put 

each other through hell.” Her face was empty. Expressionless. Sombre. 

The high she felt from her pride of these achievements was flipped upside 

down, and now she was realising the emptiness and shallowness of it all. 

Her voice was low and full of disappointment. 

“I do not have them, Socrates. That is the very question I wanted to ask you.”

Unikum februar 2018

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?