Bv0518
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Årgang 121 • Nr. 5 • 9. februar 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
Meir gras på<br />
menyen, takk
FORMEL Sau Ekstra<br />
gir økt lammetilvekst<br />
Foto: May-Linda Schjølberg<br />
Toppkraftfôr til sau fra februar til beiteslepp<br />
Vi har styrket proteinkvaliteten for å sikre optimal tilvekst og helse for sau og lam.<br />
FORMEL Sau Ekstra har gunstige og unike egenskaper:<br />
• Et svært smakelig fôr med høyt innhold av energi og protein<br />
• Høyt innhold av E-vitamin<br />
• Høyt innhold av Metionin (svovelholdig aminosyre)<br />
• Passer til de fleste typer grovfôr<br />
• Stimulerer til økt mjølkeproduksjon<br />
Resultatet blir større og tidligere slaktemodne lam og dermed økt lønnsomhet for deg som produsent!<br />
Har du spørsmål om fôring av sau og lam, ta kontakt med en av våre konsulenter.<br />
fkra.no - ordretelefon 994 30 640
Menn som overser kvinner<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />
Der godt vaksne menn dominerer, og det<br />
gjer dei i landbruket, er dei ofte forbausande<br />
flinke til å fremja folk som liknar<br />
seg sjølve. Det er nok ikkje vondt meint.<br />
Men det er heller ikkje ein produktiv<br />
måte å rekruttera fleire kvinner til næringa<br />
på.<br />
Likestilling og fleire kvinner har i årevis<br />
vore uttalte målsettingar for landbruket<br />
og bondeorganisasjonane. Mykje er oppnådd.<br />
I dag er kvinner i posisjon overalt i<br />
næringa, frå grasrot til konsernleiing. Likevel<br />
er dei ennå ikkje fleire enn at Bondelaget<br />
seinast rundt årsskiftet valde å<br />
gjennomføra ei undersøking for å læra<br />
meir om kva tiltak som kan bidra til at<br />
fleire kvinner vel landbruksutdanning,<br />
blir bønder og tillitsvalde.<br />
I landet med kvinneleg stats-, finans- og<br />
forsvarsminister er det kanskje lett å tru<br />
at likestillingskampen er fullenda. Det<br />
er sjølvsagt feil, noko ikkje minst metookampanjen<br />
avslører. Men i somme delar<br />
av landbruket er det til og med som om<br />
kampen aldri starta. Korleis elles forklara<br />
at dei seksten største landbruksorganisasjonane<br />
som stod bak Samvirkekonferansen<br />
i Rogaland i januar, valde å<br />
ha berre éi kvinne på det to dagar lange<br />
programmet?<br />
Varhaug-møte, Særheim-konferansen,<br />
Mat og Landbruk og Kornkonferansen er<br />
andre døme på landbruksarrangement<br />
der talarstolen eller debattpanelet blir dominert<br />
heilt eller i stor grad av menn. Rett<br />
nok finst det mange arrangement med<br />
bra miks av menn og kvinner, men alt for<br />
ofte er kjønnsbalansen alt for skeiv. Praksisen<br />
undergrev næringas eigne målsettingar<br />
om å tiltrekka seg fleire kvinner.<br />
I beste fall er den manglande evna til å<br />
putte kvinner på talarstolen eit utslag av<br />
medvitsløyse. I så fall vitnar det om kor<br />
vanskeleg det er for bodskapen om betre<br />
kjønnsbalanse å trenge inn, trass tiår<br />
med forsøk. Truleg er mannsdominansen<br />
dels også eit utslag av rutinetenking,<br />
dårleg fantasi og giddeløyse. Møteorganisator<br />
ringer han dei har høyrt før, det<br />
er safe. Det er underleg at ikkje fleire<br />
kvinner reagerer.<br />
I tillegg finst det også dei, både kvinner<br />
og menn, som parerer etterlysing av<br />
fleire kvinner på podiet, med argumentet<br />
om at kompetanse «trass i alt», er viktigare<br />
enn kva kjønn talaren har. Ei slik<br />
haldning vitnar om mangelfull kjennskap<br />
til alle dei høgkompetente kvinnene som<br />
finst der ute, på alle fagområde. Og den<br />
tek tilsynelatande for gitt at i ein mannsdominert<br />
bransje, er betre kjønnsbalanse<br />
noko som kjem av seg sjølv.<br />
I verste fall snakkar me om regelrett<br />
ekskludering av kvinner. Det er vanskeleg<br />
å tolka reine mannearrangement<br />
som noko anna.<br />
Kva veg kjønnsbalansen tippar på dei<br />
mange landbruksmøta rundt om, er ikkje<br />
aleine avgjerande for kor mange kvinner<br />
som vel ein karriere i landbruket, men<br />
det speler ei rolle fordi det påverkar kulturen<br />
for inkludering og mangfald i næringa.<br />
Nett slik menn speglar og stadfestar<br />
kvarandre som meiningsbærande og<br />
ansvarlege aktørar i alle fora, treng også<br />
kvinner å spegla og stadfesta relevansen<br />
av eigne innfallsvinklar, kunnskap og erfaringar<br />
i andre kvinner. Skal fleire kvinner<br />
inn i landbruket, må dei iallfall koma<br />
til orde.<br />
Å sette fleire kvinner på plakaten er eit<br />
enkelt rekrutteringsgrep som kostar lite.<br />
Det finst inga orsaking for ikkje å gjera<br />
det. Det er viljen det står på.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 3
REDAKTØR<br />
Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />
REDAKSJONEN<br />
Jofrid Åsland (red. leiar)<br />
jofrid@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 75 / 938 82 341<br />
Sjur Håland<br />
sjur@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />
Liv Kristin Sola<br />
livkristin@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />
Jane Brit Sande<br />
janebrit@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />
GRAFISK<br />
Thea Hjertuslot<br />
thea@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 65<br />
ANNONSAR<br />
Grete Botnan<br />
grete@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENT<br />
Ann Solfrid Woldmo<br />
ann@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENTSPRIS 2018<br />
kr 1100,-<br />
Ilan Sharoni: Teikningar<br />
Ålgård Offset AS: Trykk<br />
BLI FAST ABONNENT<br />
AV BONDEVENNEN!<br />
Endeleg fredag<br />
Leah Sofie Lindanger Rød (2 år) tok akebrettet fatt, og kunne ikkje få høg nok fart.<br />
Postkassen var neste stopp.<br />
– Endeleg fredag, endeleg nytt nummer av Bondevennen. Kjekkaste bladet eg veit,<br />
jubla ho, så heile Ombo kunne høyre det.<br />
Lesestunda var i gang så snart bladet var i hende. Bondespira hadde sjølvsagt<br />
ikkje tid til å vente til ho var heime.<br />
Foto sendt inn av Ann-Mari Lindanger. Tusen takk!<br />
UTGJEVAR<br />
Bondevennen SA<br />
Sandvikveien 21, Hillevåg<br />
Postboks 208 sentrum,<br />
4001 Stavanger<br />
Telefon:<br />
51 88 70 00 (sentralbord)<br />
51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />
E-post:<br />
post@bondevennen.no<br />
Internettadresse:<br />
www.bondevennen.no<br />
Bankgiro:<br />
3201.05.11916<br />
EIGARAR:<br />
Felleskjøpet Rogaland Agder<br />
Nortura SA<br />
Tine SA<br />
FRÅ ARKIVET<br />
For 50 år sidan<br />
Svin i Rogaland<br />
Svinekjøtproduksjonen i Rogaland har<br />
hatt en kolossal økning i de siste 10-15<br />
åra. Det er i det hele en produksjonsgrein<br />
som betyr mye for jordbruket vårt.<br />
Men det er ytterst tvilsomt om de økte<br />
arbeidsinntekter fra svineholdet samsvarer<br />
med økningen i produksjonskvantaet.<br />
Til det har fylket vårt satset for mye<br />
på kvantitet på bekostning av kvalitet.<br />
Frå BV 6 - 1968<br />
For 100 år sidan<br />
Dyrk grønsaker<br />
Iaar bør alle som eier jord dyrke grønsaker.<br />
Som bekjendt er det smaat med<br />
landets matforraad, og tilførselen er<br />
stængt, saa vi nu er henvist til at klare os<br />
ved egen produktion. Forholdene kan da<br />
bli like vanskelige, som de var i 1808-09.<br />
Dette maa undgaas, og det kan undgaas,<br />
om den jord vi har, blir godt utnyttet til<br />
matproduktion. Av de matnyttige vekster<br />
vi dyrker, vil jeg særlig gjøre opmerksom<br />
paa, at mange av kjøkkenhaveveksterne<br />
kan gi os fordele fremfor de vanlige jordbruksvekster,<br />
hvorfor de iaar burde dyrkes<br />
i større mængder end tidligere.<br />
Frå BV 6 - 1918<br />
4 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
MI MEINING<br />
Årgang 121 • Nr. 5 • 9. februar 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
«Hypotesen til<br />
høgrepartia har<br />
store utfordringar<br />
ved seg»<br />
Meir gras på<br />
menyen, takk<br />
Vil lagra korn igjen<br />
- Framlegg om beredskapslagring av korn syter både<br />
for arbeidsplassar og tryggleik, meiner Nils Kristen<br />
Sandtrøen, jordbrukspolitisk talsmann for Ap.<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
Framside: Annelise Sollien Brunes og<br />
Bent-Eirik Brunes gjer stadig endringar<br />
og sett seg nye mål for drifta på garden<br />
på Brunes i Sandnes kommune.<br />
Foto: Liv Kristin Sola<br />
DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />
REPORTASJAR<br />
Stor drift og mange val............................................................. 10<br />
Energi frå taket..................................................................................... 20<br />
Under eit møte i næringskomiteen på<br />
Stortinget i førre veke gjekk eit fleirtal av<br />
Ap, Sp, SV og KrF inn for å be regjeringa<br />
om å fremja ei sak om etablering av nasjonale<br />
beredskapslagre av korn i løpet<br />
av 2019. Noreg hadde beredskapslagring<br />
fram til 2003.<br />
– Kvifor byrja no att?<br />
– Klimaendringane og tryggleikssituasjonen<br />
i verda gjer at matforsyninga<br />
kan bli meir usikker. Store delar av verdas<br />
matproduksjon ligg i område som<br />
kan bli tørrare, medan kornareal i Noreg<br />
kan bli våtare. Me må tilpassa oss og ha<br />
ein offensiv politikk som både syter for<br />
beredskapslagring av korn og som gjer<br />
det mogleg for kornbøndene å investere<br />
i korntørke og lagerkapasitet på bruka,<br />
seier Sandtrøen.<br />
– Med vått klima kan det bli meir krevjande<br />
å få kornet inn i tide, slik me såg i<br />
fjor. Korntørker og lager på gardane vil<br />
gjere avviklinga av skuronna meir praktisk.<br />
Det vil også kunne vera eit insentiv<br />
for yngre bønder til å satsa på kornproduksjon.<br />
I tillegg gir det å ha korn lagra rundt<br />
på ulike bruk ei desentralisering av<br />
tryggleiken. Kornlagra våre bli vanskelegare<br />
å ta ut i tilfelle krise eller krigssituasjon.<br />
Framlegga våre bidreg med<br />
andre ord både til arbeidsplassar og til<br />
tryggleik.<br />
– Regjeringspartia set sin lit til handel,<br />
eigen sjømats- og jordbruksproduksjon for<br />
å sikra nasjonal mattryggleik. De er ikkje<br />
litt pessimistiske?<br />
– Under den internasjonale avlingssvikten<br />
i 2007/8 innførte nesten alle land<br />
i verda tiltak for å sikra folk mat. Hypotesen<br />
til høgrepartia har store utfordringar<br />
ved seg i møte med den verkelege verda.<br />
Me såg det òg i 2010 med tørke rundt<br />
Svartehavet, då høgare brødprisar la<br />
grunnlaget for den arabiske våren. Desse<br />
to døma syner ei utvikling i verda som<br />
gjer import av mat meir usikkert.<br />
– Kva kostar kornlagring?<br />
– Analyser frå 2013 tilseier at lagringskostnaden<br />
for eit halvt års forbruk, ligg<br />
på mellom 23-44 millionar kroner. Så vil<br />
kostnaden ved investeringar i korntørker,<br />
lagerkapasitet og sjølve kornet, takast<br />
over fleire år – avhengig av kor mykje<br />
korn me vil lagra.<br />
– Eit fleirtal av Sp, Ap, KrF og SV vart<br />
også samde om å be regjeringa koma med<br />
ein oppdatert jordvernstrategi i revidert<br />
nasjonalbudsjett for 2018. Kvifor?<br />
– Fordi fleirtalet på Stortinget er<br />
usamde med regjeringa i påstanden om<br />
at dei er i ferd med å nå målet om å omdisponera<br />
maks 4000 daa matjord årleg<br />
innan 2020. Regjeringa blir no pålagt å<br />
utgreie kva tiltak dei kan gjera for å oppnå<br />
målet - eit mål H, FrP og V var med på<br />
å støtta. 2020 kjem veldig snart.<br />
AKTUELT<br />
Avliving for betre dyrevelferd.......................................... 6<br />
Tar ansvar for byggeplassen........................................... 8<br />
Mistenker snylting på grønn ordning................. 24<br />
FAGLEG<br />
Hold øye med inntekter og kostnader............... 14<br />
DESSUTAN<br />
Verktøy for intensivert jordbruk................................. 16<br />
Grüne Woche: Kampen om<br />
framtidslandbruket........................................................................ 18<br />
Det regnar, det regnar!............................................................ 22<br />
Lesarbrev....................................................................................................... 25<br />
Jord......................................................................................................................... 26<br />
Kåseriet............................................................................................................ 27<br />
Faglag og møte..................................................................................... 28<br />
VEKAS SITAT<br />
«Ting skjer<br />
– bøndene<br />
skjerpar seg og<br />
tek ansvar.»<br />
HILDE ELIN ØSTERHUS<br />
SIDE 6<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 5
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Klar med kniven: Mette Ingvaldstad frå Årdal er klar til å stikke neste gris, medan Elin Aamodt ventar på tur.<br />
Avliving for betre dyrevelferd<br />
Nortura melder om fulle kurs. Svinebøndene vil friske opp<br />
kunnskapen om korleis dei avlivar og blør av ein gris.<br />
Liv Kristin Sola<br />
Ein føremiddag på slaktelinja hjå Nortura<br />
på Forus. Kursdeltakarane er kledd<br />
og skodd og utstyrt med stikkekniv. Dei<br />
ventar på gris som nett er avliva.<br />
– De skal få stikke akkurat så mange<br />
gris de treng for å bli trygge på at de kan<br />
gjere det same heime, og ha full kontroll,<br />
seier Hilde Elin Østerhus i Nortura.<br />
Medieoppslag om dårleg dyrevelferd<br />
i svinebesetningar, inkludert mangelfull<br />
eller for sein avliving, har sett ein vekkjar<br />
i fleire produsentar.<br />
– Ting skjer – bøndene skjerpar seg<br />
og tek ansvar, erfarer Østerhus.<br />
For eitt år sidan var det ingen som<br />
spurde etter avlingskurs, og det gjekk<br />
lenge mellom kvart kurs. Dei siste månadane<br />
har 80 svineprodusentar vore innom<br />
slakteriet på Forus for å få ei grunnleggande<br />
opplæring i bruk og vedlikehald av<br />
boltepistolen, og i korleis dei skal stikke<br />
grisen for å få ei god avbløding.<br />
Å knekke koden<br />
– Mi er erfaring er at mange utset avgjersla<br />
fordi dei opplever det som vanskeleg å<br />
avlive eller at dei ikkje er trygg på korleis<br />
dei skal gjere det, seier Stian Espedal,<br />
som er ansvarleg for avlivingskurset<br />
– Er belastninga med å oversjå at dyr lid<br />
mindre enn påkjenninga ved å gjere slutt<br />
på lidingane?<br />
– Det handlar om å knekke koden,<br />
spesielt ved avbløding, å kjenner i handa<br />
når blodet slepp, illustrerer Espedal.<br />
Han har 18 års erfaring som slaktar,<br />
og ivrar for at alle bønder med ansvar for<br />
dyr skal kjenne seg trygge på korleis dei<br />
skal avlive sjuke og skadde dyr.<br />
– Me vil seinke terskelen for å avlive,<br />
slik at dyr ikkje må li fordi bonden ikkje<br />
har eit aktivt forhold til kva han skal gjere<br />
med sjuke og skadde dyr, seier Espedal.<br />
– Me må slutte med å sjå ting an. Ta ei<br />
avgjersle med ein gong du ser ein skadd<br />
gris. Medan du venter og ser, vert situasjonen<br />
berre verre for dyret, seier Østerhus.<br />
Ro til å gro<br />
Østerhus får støtte frå Elin Aamodt, som<br />
driv kombinertproduksjon på Byberg i<br />
Sola.<br />
– Eg har to val – sjukebinge eller avliving.<br />
Er det håp, tek eg grisen over i sjukebingen.<br />
Ofte er ro ein like god medisin<br />
som noko anna. Ser det håplaust ut, må<br />
eg avlive, seier ho.<br />
Ho har åtte sjukbingar og ekstra plass<br />
i fødeavdelinga som kan nyttast til gris<br />
som er skadd eller bli plaga av andre.<br />
Skjerpa krav<br />
Nortura har dei seinare åra skjerpa<br />
krav til inntransport av dyr. Det har auka<br />
presset på sjåførane som skal handheve<br />
innskjerpingane og som står mellom<br />
bonde og slakteri. Det hender sjåføren<br />
må avlive og blø av slaktegris ute hjå<br />
produsentane.<br />
Det er krevjande å balansere på knivseggen<br />
mellom kva som skal aksepterast<br />
og kva som må skjerpast. Østerhus og<br />
Espedal erkjenner langt på veg at i kampen<br />
om produsentane kan det vere freistande<br />
å lempe litt på krava. Men truslar<br />
om å skifte slakteri trur dei også konkurrentane<br />
opplever.<br />
– Nortura må leve opp til eigne ved-<br />
6 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
«Å avlive har blitt det einaste alternativet,<br />
og det må gjerast med ein gong.»<br />
LEIF HELGE REILSTAD,<br />
KURSDELTAKAR<br />
tekter og ikkje vatne ut krava til dyrevelferd.<br />
Nortura skal gå føre med eit godt<br />
døme. Det skuldar me både produsentane<br />
og forbrukarane, ikkje minst dei<br />
mange som kvar dag gjer den ekstra<br />
innsatsen for å halde ein høg standar for<br />
dyrevelferd, seier Østerhus.<br />
Må justere standard<br />
Leif Helge Reilstad er svineprodusent på<br />
Finnøy. Han trur årsaka til dei negative<br />
oppslaga er samansette.<br />
– Dette har utvikla seg over tid. Ting er<br />
heile tida i endring, seier Reilstad.<br />
Han viser til dei skjerpa krava til inntransport.<br />
Gris som før kunne leverast,<br />
vert no stoppa på rampa. Samstundes<br />
har ordninga med nødslakt vorte så<br />
kostbar at slaktegrisprodusentar ikkje<br />
lenger vurderer det som eit alternativ.<br />
Slaktegris vert i mindre grad enn før behandla<br />
av dyrlege, fordi kostnaden med<br />
behandling aukar samanlikna med verdien<br />
på grisen.<br />
– Alt dette utfordrar dyrevelferd på<br />
det enkelte bruk, og kan i sum føre til dei<br />
historiene me no opplever, summerer<br />
Reilstad.<br />
Han trur mange bønder, heilt umedvite,<br />
ikkje får med seg at krava blir skjerpa<br />
og kva konsekvensar det får for drifta.<br />
– Å avlive har blitt det einaste alternativet,<br />
og det må gjerast med ein gong,<br />
konkluderer Reilstad.<br />
Han helsar ei tettare oppfølging frå<br />
Nortura velkommen, og trur det kan bli<br />
ei nyttig justering mot kva som er dagens<br />
krav til drift og dyrevelferd.<br />
– Me er lei av desse historiene no. Me<br />
må få gang på grisen, seier Reilstad.<br />
Aukande problem med halebiting<br />
Deltakarane var samstemde i at kurset<br />
overgjekk kva dei forventa. Spesielt det<br />
å få stikke vart trekt fram som ei nyttig<br />
erfaring.<br />
Rundt lunsjen går diskusjonen om halebiting,<br />
noko bøndene opplever som eit<br />
auande problem med dagens purke.<br />
For Elin Aamodt var halebiting framand<br />
før ho gjekk over til TN70-purka. No<br />
opplever ho det som eit problem, og erfarer<br />
at både purker og smågris bit halar.<br />
– Denne rasen er mykje hissigare. Eg<br />
må bruke meir tid i fjøset, seier Aamodt.<br />
Ho nyttar halm, høy, papir, vedkubbar<br />
og nedfallsfrukt for å aktivere grisene. I<br />
tillegg til at ho strør mykje fôr på golvet.<br />
– Klarer dei ikkje avle vekk problemet,<br />
vil me gjerne vete korleis me skal røkte<br />
grisene våre framover for å unngå halebiting,<br />
seier Aamodt.<br />
Blir eit krav?<br />
Espedal trur avlivingskurs vil tvinge seg<br />
fram som eit krav – for gris, men truleg<br />
også for andre dyreslag, som småfe, kalv<br />
og ungdyr.<br />
– Kvifor er ikkje kurs i avliving ein del av<br />
agronomutdanninga?<br />
– Ja, kvifor ikkje…., svarar Espedal.<br />
Kyndig rettleiing:<br />
Ein erfaren slaktar<br />
viser Elin Aamodt<br />
korleis ho skal stikke<br />
og plassere kniven for<br />
å treffe slik at blodet<br />
strøymer. For det er<br />
nettopp det som skjer<br />
når dei treff skikkeleg.<br />
Kort om avliving<br />
Boltepistolen må oppbevarast tørt og bør<br />
pussast og smørast med ei lett olje etter<br />
bruk. Fjøra skal dra bolten attende. Blir<br />
den for svak sit bolten fast i skolten. Skift<br />
ut fjøra når den vert svak.<br />
• Ha ein skarp kniv som berre vert nytta<br />
til å blø av dyr.<br />
• Bruk rett skot til rett dyr – dei har ulik<br />
slagkraft:<br />
Raudt – til vaksne dyr, kyr og sugger.<br />
Gult – til slaktegris, sau og mellomkalv.<br />
Grønt – til dei minste dyra, lam, småkalvar<br />
og smågris.<br />
• Ta alltid med eit skot eller to ekstra.<br />
• Skotet skal sitte midt i krysset som går<br />
frå auge til øyre, 2-3 cm ovanfor auget.<br />
Ta gjerne grisen ut på rampen, slik at<br />
den vert litt «fortumla».<br />
Sjekk auga om grisen er død. Skyt to<br />
gonger om du er i tvil. Grisen får kramper<br />
når den er død.<br />
Gå på kurs dersom du er usikker på<br />
om du har kontroll på avling av dyr. Ha<br />
det rette ustyret tilgjengeleg og klart til<br />
bruk – og bruk det når det trengs.<br />
Kontakt Stian Espedal i Nortura for<br />
meir informasjon om avlivingskurs eller<br />
om utstyret du treng.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 7
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Tar ansvar for byggeplassen<br />
Bonden har øvste ansvaret for sikkerheita ved anlegg eller byggeprosjekt på garden. Ståle<br />
Fjermestad har sikra garden mot det verst tenkelege gjennom ein strevsam byggeperiode.<br />
Sjur Håland<br />
– Å ha alle dei pålagde papira i orden i<br />
byggekaoset er slett ikkje så vanskeleg,<br />
seier han.<br />
Det kokar i tunet hjå Ståle Fjermestad<br />
på Fjermestad i Time. Varebilar<br />
kjem trillande til og frå. I det flunkande<br />
nye fjøset til mjølk- og storfekjøtproduksjon<br />
på 32x43 meter, som skal vera klart<br />
til innflytting i løpet av ei veke, høyrest<br />
hissige lydar av batteridrivne drillar og<br />
kvasse sager. Montørar med verktøybelte<br />
rundt livet styrar med å få på plass<br />
kompressoren til mjølkeroboten, medan<br />
ein montør inne i fjøset løftar korga opp<br />
mot takåsen for å festa røyren til kraftfôrautomaten<br />
i mjølkeroboten.<br />
Hadde HMS-kunnskap<br />
Byggherren, Ståle Fjermestad, held<br />
roen. Med erfaring som verneombod i<br />
byggebransjen, og med rolla som HMSkontakt<br />
og organisator av mange HMSkurs<br />
gjennom fleire år i styret i Time<br />
Bondelag, veit han kva som gjeld. Blant<br />
anna er kravet gjennom Byggherreføreskrifta<br />
til byggherren (bonden), ein SHAplan<br />
(sikkerheit, helse og arbeidsmiljø).<br />
– Kunnskap om HMS og krav til løpande<br />
dokumentasjon kunne eg ein del om<br />
frå før, så rolla som ansvarleg byggherre<br />
skræmde meg ikkje, seier han.<br />
Fjermestad legg til at han har alliert<br />
seg med Norsk Landbruksrådgiving Rogaland<br />
(NLR) og skaffa seg materialpakken<br />
til SHA-plan og rådgiving gjennom<br />
dei, i tillegg.<br />
– Malen kosta meg 2.500 kroner. I tillegg<br />
kjem 700 kroner per time eg kjøper<br />
med rådgiving. Dette er ei rimeleg forsikring.<br />
Når eg fyller ut og følgjer planen<br />
i praksis, er eg trygg på å ha mitt på det<br />
tørre om noko skulle skje.<br />
Sunniva Veen er HMS-rådgjevar hjå<br />
NLR og oppteken av å formidla til bønder<br />
og entreprenørar at Byggherreføreskrifta<br />
skal ivareta tryggleiken til garden sine<br />
folk og arbeidarane som kjem utanfrå i<br />
byggeperioden.<br />
– Byggherren, i dette tilfellet Ståle, har<br />
det overordna ansvaret for alle deltakarane<br />
i prosjektet, seier ho, og peikar på plakatane<br />
på veggen og den kvite permen på<br />
bordet i arbeidsbrakka på byggeplassen.<br />
SHA-planen<br />
SHA-planen handlar mellom anna om<br />
organisering og rollefordeling.<br />
– Her skal også framdriftsplanen, risikoelement,<br />
logg for vernerundar og<br />
planar for avviksbehandling koma fram,<br />
forklarer Veen, og legg til at byggherren<br />
sitt ansvar ikkje fritek innleidde firma og<br />
entreprenørar frå eige HMS-ansvar.<br />
Byggherreføreskrifta vart ein del av<br />
norsk lovverk i 1995.<br />
– Har ikkje føreskrifta for lenge sidan<br />
blitt ein del av dokumentasjonspakken<br />
som bøndene har blitt vane å førehalda<br />
seg til?<br />
– Nei. Byggherreføreskrifta slår først<br />
inn når det føregår bygge- eller anleggsarbeid<br />
på garden. Dei siste åra har byggeaktiviteten<br />
i landbruket vore formidabel.<br />
Lite tyder på at den vil minka med<br />
det første. Me treng å få fram at sikkerheit,<br />
helse og arbeidsmiljø gjeld alle og<br />
er avgjerande viktig. Å setja av litt tid til<br />
HMS kostar lite i høve til ei arbeidsulukke<br />
der du i tillegg til dei personlege belastningane<br />
kan bli erstatningsansvarleg<br />
dersom Byggherreføreskrifta ikkje har<br />
blitt følgt, seier ho.<br />
Kan ikkje kopierast<br />
SHA planen skal tilpassast kvart einskild<br />
prosjekt. Det nyttar lite med ein blåkopi<br />
av naboen sin plan. Du kan heller ikkje<br />
bruka planen frå førre prosjekt på eigen<br />
gard. I permen skal alle aktørane kvittera<br />
ut for at dei er kjent med innhaldet i<br />
planen. Som byggherre har du også ansvar<br />
for å sjekka at entreprenørane som<br />
er inne i prosjektet har eigne oppdaterte<br />
HMS-planar.<br />
Veen og Fjermestad er særleg merksame<br />
på «skal berre» situasjonar.<br />
Ein person skal gjerne berre opp i ein<br />
vinglande stige eller ein kjapp tur opp<br />
på taket og henta noko, og slurvar med<br />
sikringa. Det er ofte slike gonger ulukker<br />
skjer.<br />
– Byggherren skal ha overoppsyn med<br />
arbeidet. I slike tilfelle skal byggherren<br />
påpeika avviket til den det gjeld. I tillegg<br />
skal hendinga loggførast i SHA-permen,<br />
seier Sunniva Veen.<br />
Fjermestad er glad for HMS-merksemda<br />
og strekar under at entreprenørane<br />
og andre arbeidarar stort sett er flinke<br />
til å tenkja tryggleik og følgja opp i praksis.<br />
Hang i selen<br />
– Her har det vore mykje sprengingsarbeid<br />
med høge lødde steinmurar og djupe<br />
hol. Bruk av sperreband og nett har<br />
vore sjølvsagt. Då takplatene skulle på<br />
var arbeidsfolka sikra med fallblokk og<br />
sele. Då tredje plata skulle på, mista eine<br />
arbeidaren fotfestet og vart hengande i<br />
selen. Slike gonger får me ei påminning<br />
om kor viktig arbeidet er, og kor lite som<br />
skal til før det kan skje ei tragedie.<br />
Under forskalinga var han ekstra nøye<br />
med å følgja med.<br />
– Ein sårbar del av bygginga kor det<br />
kan vera ekstra fort gjort å trø feil. Me<br />
kjem langt med sunn fornuft. Eg gjekk<br />
ikkje rundt og kjefta på folk, understrekar<br />
han.<br />
At ikkje alle har alt på stell, fekk Fjermestad<br />
stadfesta då ein montør møtte<br />
på garden og måtte setja namnetrekket<br />
i signeringslista i SHA-permen.<br />
– Det var første plassen han hadde<br />
vore der han måtte skrive under før han<br />
gjekk i gang med arbeidet.<br />
Leigd koordinator<br />
Det er mogleg å inngå kontrakt med ein<br />
koordinator til å overta byggherren sitt<br />
arbeid med å ivareta Byggherreføreskrifta.<br />
Dette er ein skriftleg avtale med<br />
ein profesjonell aktør som kostar kring<br />
60-70.000 kroner. Ein koordinator fritek<br />
likevel ikkje byggherren frå det øvste ansvaret.<br />
NLR er blant dei som tilbyr ei slik<br />
koordineringsteneste. Ståle Fjermestad<br />
er komfortabel med å gjera arbeidet sjølv.<br />
– Det er ikkje all verda med arbeid.<br />
Folk er ulike, enkelte vil kanskje gruva<br />
litt. Om du ikkje alt har gjort det, vil eg<br />
anbefala å starta med eit HMS-kurs og<br />
ein kontakt med NLR.<br />
8 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
Sikker byggeplass: Byggherre Ståle Fjermestad t.v.<br />
og NLR-rådgivar Sunniva Veen syter for at tryggleiken<br />
til Roy Eide frå DeLaval og andre arbeidsfolk på garden<br />
er ivareteken under byggeperioden.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 9
Førde<br />
Sogndal<br />
GARDSREPORTASJE<br />
Bergen<br />
Annelise Sollien Brunes og Bent-Eirik<br />
Brunes driv med mjølk og gris på Brunes i<br />
Sandnes kommune. Bent-Eirik overtok<br />
maskinar og buskap i 2000 og garden i<br />
2006. Han har døtrene Tonje (22) år og Ida<br />
(17). Foreldra Ellen og Bjarne Brunes, er<br />
framleis aktive i drifta.<br />
Dei eig 350 dekar dyrka jord, og driv<br />
grasproduksjon på 1000 dekar. Samdrift frå<br />
2006, og lausdriftsfjøs med robot i 2011. To<br />
ekstra kvotar frå 2012 og ein totalkvote på<br />
700.000 liter. Robot nummer to i 2015.<br />
Slaktar om lag 50 oksar i året.<br />
Satellitt i Jæren purkering med 30 purker<br />
kvar åttande veke. Slaktar om lag 160-170<br />
gris i året.<br />
Stavanger<br />
Sandnes<br />
Valle<br />
Tønsberg<br />
Skien<br />
Arendal<br />
Kristiansand<br />
Familiebedrift: – Eg fungerer som seniorrådgivar, spøker Bjarne Brunes (t.v.),<br />
som framleis er aktiv i drifta. Her i lag med Annelise og Bent-Eirik framfor kalvebingane.<br />
Stor drift og mange val<br />
Kapasiteten i kufjøset var sprengd før dei flytte inn. Plan B skulle setjast i verk,<br />
men livet sette ein midlertidig stoppar for utvidinga.<br />
Liv Kristin Sola<br />
Medan regnet trommar på veggar og<br />
tak - for det er akkurat slik det regnar<br />
på Jæren, er det kaffi og god stemning i<br />
vinterhagen hjå Annelise Sollien Brunes<br />
og Bent-Eirik Brunes. Vinterhagen, eller<br />
«hytta» som dei kallar det, er eit av mange<br />
prosjekt som er gjennomført i seinare<br />
tid. Ny gjødselkum og tre plansiloar har<br />
også kome opp siste året.<br />
– Har du nye prosjekt på gang?<br />
– Nei, kjem det kontant frå Annelise,<br />
– i alle fall ikkje før etter sommaren.<br />
Bent-Erik løfter augebrynet og ser på<br />
kona si. Smiler litt, men seier ingenting.<br />
Dei tre plansiloane er kvar på 12x50x3<br />
meter. Bøndene haustar grovfôr på om<br />
lag 1000 dekar. Slåttane er sett vekk til<br />
entreprenørar, medan høy til kalvar og<br />
utsett slått til sinkufôr, slår Bent-Eirik<br />
sjølv, men leiger rundballepressing.<br />
– To slåttar på våtare areal passar bra,<br />
seier Bent-Eirik.<br />
Der det er mogleg skal enga i teorien<br />
fornyast kvar fjerde til femte år.<br />
Fjøs tilpassa utviding<br />
I 2010 starta han planlegging av nytt fjøs.<br />
Dei etablerte ei samdrift, planla med<br />
550.000 liter i kvote og ein mjølkerobot.<br />
Inngangspartiet, roboten, og alt det tekniske<br />
vart plassert midt i fjøset, med 67<br />
liggebåsar på venstre side.<br />
Kalvingsbingar og sinkuavdeling<br />
med 22 liggebåsar vart plassert på motsett<br />
side av inngangspartiet. Her la dei<br />
til rette for robot nummer to og høve til<br />
å tilpasse sinkuavdelinga til ei avdeling<br />
10 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
«Det er jo ikkje hermetikkboksar<br />
me produserer.»<br />
BENT-EIRIK BRUNES<br />
To robotar – to avdelingar: Sinkyr og fire kalvingsbingar er lagt i tilknyting til den minste robotavdelinga. Her går nykalva kyr fram til dei er<br />
konstatert drektige og vert flytt over i den store avdelinga, som er ei rein produksjonsavdeling. Slik får dei det meste av arbeidet konsentrert<br />
på eit avgrensa areal, medan resten - i teorien, skal fungerer av seg sjølv.<br />
nummer to, spegelvend lik den store.<br />
Allereie før dei flytte inn i fjøset, fekk<br />
dei tilbod om ein ny kvote. Dei takka ja,<br />
og auka kvoten til 720.000 liter. Kapasiteten<br />
vart sprengd før dei flytte inn. Dei<br />
klarte rundt 500.000 på ein robot, men<br />
var på utkikk etter ein brukt.<br />
Så vart Bent-Eirik sjuk.<br />
Livet rår seg sjølv<br />
Iført kjeledress og støvlar, midt i beste<br />
arbeidstid og utan varsling, vart Bent Eirik<br />
ramma av hjernehinnebløding.<br />
– Heldigvis arbeidde eg i lag med far<br />
den dagen, seier han.<br />
I ein fart gjekk turen via legevakta til<br />
sjukehuset, og vidare i helikopter til Haukeland.<br />
– Eg vart livredd, seier Annelise.<br />
Ho fekk melding om at så lenge mannen<br />
hennar var i live då han kom til sjukehuset,<br />
var det gode prognosar. Men dei var<br />
ikkje trygge for eventuelle etterverknadar.<br />
– Eg var nok ikkje heilt klar over kva eg<br />
skulle uroa meg over, og kom aldri på at eg<br />
ikkje skulle stå det over, seier Bent-Eirik.<br />
Annelise hadde kjennskap til sjukdommen.<br />
Ho visste at dette ville endre<br />
mykje. Men Bent-Eirik var ung og sterk,<br />
og med god fysikk hadde han oddsa på<br />
si side.<br />
Bonden fekk ingen alvorlege etterverknadar,<br />
men no, tre år seinare, er<br />
Inndeling av fjøset: Inngangspartiet og alt det tekniske er plassert midt i fjøset med ein<br />
robotavdeling på kvar side. Rein produksjonsavdeling med plass til 67 kyr til høgre.<br />
Tidleglaktasjon, sinkyr og kalvingsbingar til høgre. Kviger og oksar på motsett side.<br />
Konsentrert: To bustadhus, tre grisehus, inklu -<br />
dert det gamle kufjøset, og lausdrifta. Dei tre<br />
plan siloane frå 2017 er plassert framfor lausdrifta.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 11
GARDSREPORTASJE<br />
Mjuk seng og frisk luft:<br />
Kalvane går ute i små<br />
grupper på halm frå dei<br />
er rundt to til fire månadar.<br />
somme dagar meir krevjande enn andre.<br />
Han fortel om sterk hovudverk, utmatting<br />
og mangel på tiltakslyst, noko som<br />
var heilt framand før dette skjedde.<br />
To mjølkerobotar<br />
Tilbake i arbeidsstøvlane og med god<br />
hjelp frå faren, Bjarne, og søskenbarnet<br />
Jone Edland, var det tid for å ta opp tråden<br />
etter den dagen alt snudde.<br />
I 2015 installerte dei robot nummer to<br />
og bygde på og om fjøset med 33 liggebåsar<br />
i den nye avdelinga, og plass til 24<br />
sinkyr og fire kalvingsbingar. Sinkuavdelinga<br />
er delt i to. Fjorten dagar før venta<br />
kalving vert kyrne skilt frå for å venne<br />
seg til ei meir intensiv fôring.<br />
Kyrne får nytt surfôr kvar ettermiddag.<br />
Vert det litt lite, får dei påfyll om morgonen.<br />
Kyrne skal alltid ha grovfôr tilgjengeleg<br />
og skjæret på traktoren vert nytta<br />
til å skyve på fôret fire gonger i døgnet.<br />
Kraftfôrtildelinga er det fôringsrådgivar<br />
Line Bergersen i Tine som handterer.<br />
– Det første året i nytt fjøs var eg ivrig<br />
på å trykke på alle skjermar og system<br />
sjølv. Men eg klarte ikkje følgje opp, og<br />
måtte overlate jobben til Line. Dei utgiftene<br />
får eg att fleire gonger med betre<br />
oppfølging av fôringa, seier Bent-Eirik.<br />
Inndeling av buskapen<br />
Då dei sette inn robot nummer to, samla<br />
dei alle førstekalvskyrne i den minste avdelinga.<br />
– Det fungerte svært bra. Dei fekk rå<br />
seg sjølv, utan å bli kua av dominante, eldre<br />
kyr, seier Bent-Eirik.<br />
Eit par månadar før avsining vart dei<br />
flytte over i den store avdelinga. Då kom<br />
utfordringa. Dei unge kyrne fungerte<br />
dårleg og mjølkemengda raste.<br />
– Ei effektiv metode for avsining, men<br />
ikkje spesielt god dyrevelferd, seier bonden,<br />
som også fekk problem med å få<br />
andrekalvskyrne drektige.<br />
Løysinga vart å legge om strategien.<br />
No går nykalva kyr i den minste avdelinga<br />
fram til dei er drektige. Det betyr<br />
at bøndene har det meste av arbeidet<br />
konsentrert på eit avgrensa areal. I den<br />
store avdelinga skal det berre vere drektige<br />
kyr i produksjon.<br />
Girer ned for meir grovfôr<br />
Avdråttsmålet har lenge vore 9000 kilo<br />
mjølk per ku. No vurderer han å legge<br />
om strategien.<br />
– Eg må klare å nytte grovfôret betre,<br />
seier han, og medgir at tala viser ein høgare<br />
del kraftfôr enn det han likar å sjå.<br />
Med nok grovfôr, to mjølkerobotar<br />
og god plass både til kyr og ungdyr, kan<br />
han redusere ytinga, auke talet på kyr og<br />
framleis levere kvoten.<br />
I dag har dei plass til 100 kyr, men buskapen<br />
tel rundt 88. Dei har 115 kalvingar<br />
i året. Fôringsplassane vert fylt opp med<br />
innkjøpte fôringsdyr.<br />
Kalvehytter: Fram til to månadar står kalvane i enkelthytter, dei første to vekene med dekken. Spalter og gjødselrenne sørger for god<br />
drenering. Det same gjer ein pall under halmen inne i hyttene. Kalvane får mysli, vatn, høy og seks liter fersk mjølk om dagen.<br />
12 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
GARDSREPORTASJE<br />
Godt humør: Ei optimistisk<br />
innstilling til livet har kome godt<br />
med for Annelise og Bent-Eirik.<br />
– Kan eg auke kjøtproduksjonen ved<br />
å få fleire kalvar og ha nokre kjøtfekryssingar,<br />
vil det gi vel så god økonomi, trur<br />
Bent-Eirik.<br />
Slik kan han lukke besetninga og redusere<br />
smittepresset, og samstundes<br />
produsere kjøt og mjølk på mest mogleg<br />
grovfôr.<br />
– Eg kan styre unna raigras og fire<br />
slåttar, og konsentrere meg om blandingseng<br />
med timotei og tre slåttar, seier<br />
Bent-Eirik.<br />
Kalvar på godt og vondt<br />
Kalvane får 2x3 liter fersk mjølk i åtte veker.<br />
Dei er oppstalla i enkelthytter i om<br />
lag to månadar. Dei første 14 dagane går<br />
dei med dekken.<br />
Frå enkelthytter vert dei flytt over i<br />
grupper på fem til seks kalvar, framleis<br />
på halm ute. Dei kjem først inn i fjøset<br />
når dei er mellom tre og fire månadar<br />
gamle.<br />
– Alt fungerer bra – i teorien. Men systemet<br />
er arbeidskrevjande og det trengst<br />
mykje halm, seier Bent-Eirik, og er usikker<br />
på om han ville gjort det annleis i dag.<br />
– Når me maktar å halde kalvane friske,<br />
så vekst dei godt, seier Bent-Eirik, og<br />
innrømmer at det kan vere ei utfordring<br />
å unngå diare.<br />
Dei har prøvd det meste for å behandle<br />
kalvar som er råka. For tida består<br />
resepten av sila havregraut og biola (må<br />
vere blåbær), iblanda saltbalanse. Dette<br />
får dei utanom mjølkefôringa.<br />
Oksane har dei siste 12 månadane hatt<br />
ein tilvekst på 570 gram. Dei vert slakta<br />
på 16-17 månadar og slaktevekta er på<br />
330 kilo.<br />
– Eg slaktar tre puljar i året, tilpassa<br />
prisløypa. Det er mest ei plikt, seier<br />
Bent Eirik, og viser til at prisløypa speglar<br />
når slakteriet treng slakt, og han får<br />
høgast pris.<br />
Stor drift – krevjande logistikk<br />
Bent-Eirik har det overordna ansvaret,<br />
både for folk, fe og fôr, men sjukdomssituasjonen<br />
har gjort dei heilt avhengig av<br />
fast hjelp. Mor til Bent-Eirik, Ellen Brunes,<br />
tek seg av den daglege drifta i grisehuset.<br />
I haust fekk dei ny avløysar, Even,<br />
som tek seg av fôring i fjøset, vaskar grisehuset<br />
og liknande. Vilde kjem morgon<br />
og kveld for å fôre kalvane og møkke og<br />
strø hjå kyrne.<br />
I grisehuset hadde dei full konsesjon<br />
med smågrisproduksjon og slaktegris. I<br />
tillegg til auka produksjon i kufjøset, vart<br />
det arbeidskrevjande å ha god kontroll<br />
på ei så stor drift i grisehuset.<br />
– Det er jo ikkje hermetikkboksar me<br />
produserer, kommenterer Bent-Eirik.<br />
Ei mogleg løysing var å bygge om til<br />
slaktegris.<br />
– Litt synd, så lenge det berre er fire<br />
år sidan me laga ny fødeavdeling, seier<br />
bonden.<br />
Medan dei sat i den velkjende tenkeboksen,<br />
fekk dei tilbod om å fungerer<br />
som satellitt i Jæren purkering på Tegle<br />
i Time. Dei takka ja, og får no 30 drektige<br />
purker frå navet kvar åttande veke. Dei<br />
fôrar fram 900 slaktegris i året, og sel<br />
resten som smågris.<br />
Bonde eller bondekone<br />
Annelise vaks opp på gard med sau og<br />
mjølk i Atna i Nord-Østerdalen. At ho<br />
skulle bu på gard som vaksen, var utenkeleg,<br />
før ho møtte Bent-Eirik.<br />
I 2010 flytte ho til Brunes, og har i tillegg<br />
fullført agronomutdanninga ved vinterlandbruksskulen<br />
på Jæren.<br />
– At eg skulle bli agronom ville gitt<br />
høge odds for nokre år sidan, seier ho.<br />
Dei flirer. Annelise snakkar varmt om<br />
skulen.<br />
– Undervisninga ga meg ei større forståing<br />
for heile drifta. Eg fekk meg eit<br />
nettverk og vart samstundes betre kjent<br />
med kulturen og geografien på Jæren,<br />
seier Annelise.<br />
Ho presenterer seg sjeldan som bonde,<br />
plar seie ho er gift med ein bonde,<br />
bur på gard, er bondekone.<br />
– Kvifor ikkje bonde?<br />
– Eg veit ikkje, seier ho, men trur det<br />
kan henge saman med at det er ho som<br />
flytte til garden og skal finne sin plass<br />
der, medan Bent-Eirik vaks opp her og<br />
har sin identitet sterkt knytt til garden.<br />
– Me har så mange rollar på ein gard.<br />
Fjøs, jobb, hus og heim – alt heng saman,<br />
seier Annelise.<br />
Annelise er utdanna aktivitør og har<br />
65 prosent stilling som nattevakt ved eit<br />
bufellesskap. Dei er begge styremedlemmar<br />
i Sandnes Bondelag. Annelise er<br />
i tillegg leiar i Sandnes Bygdekvinnelag.<br />
– Det er viktig å engasjere seg, seier<br />
ho, medan Bent-Eirik er på veg ut dørene<br />
for å møte dyrlegen som er venta.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 13
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
Siri Kvam Haugland,<br />
Nortura Team småfe<br />
Hold øye med inntekter og kostnader<br />
I sauenæringa er det oppturer og nedturer. Nå er vi dessverre nede i en bølgedal.<br />
Da er det spesielt viktig å holde øye med inntekter og kostnader.<br />
Det er mange faktorer som kan påvirke<br />
resultatet i saueholdet. For eksempel<br />
rase, beite, året og arbeidsinnsatsen.<br />
På inntektssiden har vi produksjonsinntektene<br />
fra kjøtt og ull. Her er det store<br />
variasjoner i pris etter kvalitet og tidspunkt<br />
lammene blir levert. Utnytt leveringsvilkåra,<br />
sier jeg stadig på møtene. Få<br />
med deg alle tilleggene, det blir penger av<br />
det. Ikke uten grunn. Lever kvaliteten som<br />
betaler seg best til rett tid. Høres lett ut,<br />
men utfordringer blir det, når en driver en<br />
produksjon som er avhengig av å spille på<br />
lag med naturen og værgudene.<br />
Ta en evaluering etter slakting på<br />
høsten. Still deg spørsmålet, - hva kunne<br />
jeg gjort bedre? Sett deg mål til neste år!<br />
Ikke gå i fella og tenk som flere dessverre<br />
gjør at «vi har alltid gjort det slik».<br />
Husk: Ingen år er like!<br />
Iverksett tiltak<br />
I juni måned, før du skal til heis, kan du<br />
se hvilke dyr som kommer til å bli slaktemodne<br />
seint på høsten. Med det mener<br />
jeg slakta etter sesongen i oktober/november.<br />
Sett inn tiltak allerede i juni på slike<br />
lam. Gjør en innsats og ha som mål at<br />
disse skal være slaktet når heialammene<br />
kommer hjem. NKS-lam under 18 kg ved<br />
fjellsending, bør ikke sendes til heis. Prisen<br />
på slakt er bedre betalt i sesongen eller<br />
etter sesongen. Ingen ønsker å produsere<br />
lam som blir lagt rett på fryselageret.<br />
Vær oppmerksom gjennom sommeren<br />
på heimelamma. Regelmessig veiing<br />
selv gjør at du har kontroll på tilveksten.<br />
Ser du at tilveksten stopper opp, må du<br />
og stoppe opp og tenke; Hva er grunnen?<br />
Har jeg snylterbehandla rett? Har<br />
jeg gjødslet for lite? Er beitet for dårlig?<br />
Må det slås med beitepusser? Har det<br />
regnet mye? Hva skal til for at lammene<br />
skal trives og få en bedre tilvekst?<br />
Vær OBS på snyltere<br />
Ta tak før det er for seint. Mange tar den<br />
letteste løsningen med kraftfôr, men<br />
ha snyltere i bakhodet. Har du fått en<br />
snylter du ikke har hatt før, for eksempel<br />
hemonkus eller leverikter? Blir det<br />
en regnfull sommer, som i 2017, skal en<br />
ha leverikte i tankene. Den trives i bløte<br />
områder og dukker stadig opp på nye<br />
steder. Det lønner seg å ta avføringsprøver<br />
gjennom sesongen. Da kan du raskt<br />
spare noen kroner og arbeidstimer med<br />
mindre og rettere snylterbehandling.<br />
Tilpass fôringen<br />
Når fjellsauene kommer hjem, sorter<br />
lammene etter størrelse. Hvilke lam<br />
trenger kort oppfôring og hvilke lam<br />
trenger lenger oppfôring med for eksempel<br />
kraftfôr (lam høst). Målet er at<br />
alle lam skal bli slaktemodne før det er<br />
bunnpris.<br />
Ved å iverksette noen tiltak, kan du bedre<br />
økonomien din betraktelig. Holdvurdér<br />
sauene, det er nå du legger grunnlaget for<br />
neste års produksjon. Tynne fôres opp,<br />
feite på vedlikeholdsfôring.<br />
Variable kostnader som fôr, dyrlege og<br />
strø m.m., kan variere fra år til år. Du må<br />
vaksinere sauer/påsettlam og behandle<br />
syke dyr. Sauer som er i god stand er bedre<br />
rustet mot sykdom og komplikasjoner<br />
ved lemming enn tynne dyr.<br />
Hva trenger lammet?<br />
Grovfôrkvaliteten kan variere stort fra<br />
Produksjonsinntekter 100 vfs, 45 kg haustvekt ulikt<br />
lammetall<br />
Variable kostnader: Totalt fôrforbruk per kg produsert<br />
lammeslakt ved ulikt lammetall<br />
Lam om høsten 1,5 1,8 2<br />
per vinterfôret sau<br />
Slakteinntekt *) 124 059 151 768 170 241<br />
Ullinntekt **) 21 042 22 244 23 046<br />
+29 000<br />
Sum 145 101 174 013 193 287<br />
*) Ved omregning fra høstvekt til slaktevekt, er det brukt en<br />
slakteprosent på 42. Grunntilskuddet er regnet inn i slakteprisen.<br />
**) Ulltilskuddet er med i ullprisen.<br />
Produksjonsinntektene øker med ca kr 9 660 per tidel økning i tall<br />
lam om høsten per sau. Produksjonsinntekter inkludert tilskudd fra<br />
staten øker med ca kr 17 800 per tidel økning i tall lam om høsten.<br />
Forutsetning: Sluttfôring i snitt 16 dager og 80% av sluttfôret er godt<br />
høstbeite.<br />
14 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
«Sauekontrollen er et fantastisk<br />
hjelpemiddel til å holde kontroll<br />
på saueflokken…»<br />
år til år. Er grovfôret i den dårligste enden<br />
av skalaen, må en regne med større<br />
kostnader på kraftfôr. Andre år er grovfôret<br />
i den beste enden, da blir det mindre<br />
kostnader på kraftfôr, ingen år er like.<br />
Ingen har vondt av vitaminer. I forsøk er<br />
det påvist at ekstra E-vitaminer de siste to<br />
månedene før lemming gir mer livskraftige<br />
lam og mindre dødelighet den første<br />
levetiden. På markedet er det mange produkter<br />
som kan kjøpes for å bedre produksjonen.<br />
Stopp opp og tenk, - trenger<br />
sauene mine dette? Noen ganger er det<br />
lurt, andre ganger er det mindre lurt å påføre<br />
seg ekstra kostnader.<br />
Sett deg mål<br />
Produksjonsinntektene – variable kostnader<br />
= Dekningsbidrag 1.<br />
Regnestykket gir svar på hvor godt<br />
du driver. Høres så lett ut, men det er<br />
ikke alltid like lett å gjøre det bedre. Sett<br />
deg nye mål for neste års produksjon,<br />
men ikke sett dem så høyt at du ikke når<br />
dem. Dekningsbidraget varierer blant<br />
bøndene. Ser vi på statistikken fra regnskapskontorene<br />
skiller det over 1000 kr<br />
per sau i dekningsbidrag fra den beste<br />
til den dårligste sauebonden. Her har<br />
mange mye å forbedre.<br />
Tilskudd fra staten<br />
Tilskudd fra staten er viktig i saueholdet.<br />
Et tilskudd vi kan påvirke er kvalitetstilskuddet<br />
på slakt, 500 kr per lam i klassen<br />
0+ eller bedre. Mister du kvalitetstilskuddet<br />
på mange lam, gir det store utslag på<br />
inntektene. Tiltak som gode beiter, tilleggsfôring<br />
med grovfôr og kraftfôr, gir<br />
gode resultat økonomisk ved at du får<br />
større andel lam fra klasse O til O+ .<br />
Heiabeite er viktig, men ikke alle<br />
heia-/fjellbeiter er gode nok for sauer<br />
med tre lam. Næringa må bli bedre til<br />
å reklamere for den gode jobben sauen<br />
gjør på fjellbeite og utmarksbeite. En ting<br />
er sikkert, uten sauen gror Norge igjen.<br />
Passe vekt til rett tid<br />
Nå sitter vi igjen med Dekningsbidrag 2.<br />
Av dette beløpet skal lønn og faste<br />
kostnader dekkes.<br />
Tilskudd fra staten: Uttak av tilskudd for en søye med ett og tre lam<br />
Søye med tre lam, snittvekt 18,8 kg<br />
Grunntilskudd kr 218<br />
Distriktstilskudd sone 2 kr 279<br />
Beitetilskudd kr 160<br />
Utmarksbeitetilskudd kr 740<br />
Tilskudd til husdyr kr 868<br />
Tilskudd til lammeslakt kr 1 500<br />
Areal- og kulturlandskapstilskudd kr 387<br />
Tilskudd til norsk ull kr 364<br />
Sum: kr 4 516<br />
Forskjell Kr 1 903<br />
Søye med ett lam, 20,4 kg<br />
Grunntilskudd kr 79<br />
Distriktstilskudd sone 2 kr 101<br />
Beitetilskudd kr 80<br />
Utmarksbeitetilskudd kr 370<br />
Tilskudd til husdyr kr 868<br />
Tilskudd til lammeslakt kr 500<br />
Areal- og kulturlandskapstilskudd kr 387<br />
Tilskudd til norsk ull kr 228<br />
Sum: kr 2 613<br />
Vi har laget et eksempel med utgangspunkt<br />
i tall fra 2017.<br />
Uansett hvordan vi regner, kommer<br />
vi ikke vekk fra at antall lam per sau er<br />
viktig for å få god økonomi i saueproduksjonen.<br />
Øker du fra i gjennomsnitt 1,5<br />
lam per sau til 1,8 lam per sau, øker du<br />
avdråtten med 12,6 kg. Øker du fra 1,5 til<br />
2 lam pr sau, øker du avdråtten med 21<br />
kg per sau. Om høstvektene økes fra 42<br />
kg – 51 kg, øker avdråtten med 13,5 kg.<br />
Tar du markedet i betrakting, er det ikke<br />
ønskelig med for tunge lam, men heller<br />
passe store lam til rett tid.<br />
Ingen tvil om at det er penger å hente<br />
for den som mestrer et høyt lammetall,<br />
men det krever mer arbeid. Dette passer<br />
ikke alle i den daglige tidsklemma.<br />
Bruk sauekontrollen<br />
Sauekontrollen er et fantastisk hjelpemiddel<br />
til å holde kontroll på saueflokken<br />
og avdråtten på sau. Der kan du se om<br />
det er forskjell på tilveksten på lammene<br />
ved forskjellige beiter, eller forskjell på<br />
tilveksten på forskjellige værer. Merk av<br />
hvilke sauer som har god avdrått og hvilke<br />
sauer som klarer seg med minst hjelp.<br />
Her er det mange muligheter til å sortere<br />
flokken på. Finn den ”gode sauen”<br />
med sauekontrollen.<br />
Figuren viser at du utnytter vedlikeholdsfôret<br />
best med et høyt lammetall.<br />
Igjen, det er ikke riktig for alle å ha høyt<br />
lammetall. Det viktigste er at du tar vare<br />
på lammene du får. Tvillinglam er også<br />
god butikk for sauebonden.<br />
For tiden har vi overproduksjon av<br />
sau og lam. Nortura jobber for økt salg,<br />
og NSG har oppfordret medlemmene til<br />
å redusere flokken med fem prosent.<br />
Begge disse tiltakene vil bedre markedsbalansen<br />
og legge grunnlaget for<br />
en bedre pris. Bedre pris gjør at vi tjener<br />
mer penger på det vi driver med. I tillegg<br />
blir det viktig også i år at lammene blir<br />
levert til slakt når markedet ønsker det.<br />
Sett inn tiltak tidlig i sesongen, få lammene<br />
slaktemodne. Ingen ønsker å produsere<br />
lam til fryselageret. Det er ingen<br />
tjent med.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 15
SIRKULÆR BIOØKONOMI<br />
Arne Sæbø<br />
og Tomas Persson,<br />
forskere, NIBIO<br />
«Ved rett bruk er organisk<br />
materiale av høy kvalitet en vei til<br />
bedre jordkvalitet og fruktbarhet»<br />
Verktøy for intensivert jordbruk<br />
Sensor-teknologi eller kompost? Hvilke verktøy har vi til å<br />
intensivere jordbruket på en bærekraftig måte?<br />
Jordarbeiding, såing, sprøyting og gjødsling<br />
har i stor grad vært standardisert<br />
prosedyre for ganske store arealer, basert<br />
på informasjon som i beste fall gir<br />
et gjennomsnittlig bilde av jordet vi arbeider<br />
med. Men bøndene, som kjenner<br />
sine jorder, vet godt at jordkvalitet og<br />
fuktighetsforhold varierer mye fra én til<br />
neste jordflekk, og at avlingen kan variere<br />
tilsvarende innen samme teig. Det er<br />
først i senere tid vi har fått verktøy til å<br />
kartlegge og kompensere for slik variasjon<br />
på en relativt enkel og billig måte.<br />
Presisjonslandbruket bygger på høyteknologi,<br />
som raskt blir billigere å kjøpe og<br />
enklere å bruke enn for kort tid siden.<br />
Presisjonsjordbruk<br />
Ny sensor-teknologi og datamaskiner i<br />
traktoren gir mulighet til å samle stedsspesifikk<br />
informasjon om jord og planter.<br />
For eksempel kan lys reflektert fra<br />
jord og planter gi verdifull informasjon<br />
om næringsinnholdet. Dernest blir gjødsel<br />
tilført med utgangspunkt i de reelle<br />
forholdene på stedet i åkeren. Bøndene<br />
kjøper allerede i dag traktorer som i stor<br />
grad kan kjøre selv etter at en har lagt<br />
informasjonen om eiendommen inn i<br />
traktorens datahjerne. Teknologi koplet<br />
til droner eller til traktoren gir informasjon<br />
som kan brukes til en presis jordarbeiding,<br />
gjødsling og plantevern, samt<br />
en beregning av beste tid for høsting. Det<br />
vil gi større avlinger av bedre kvalitet ved<br />
bruk av mindre ressurser, forutsatt at<br />
arbeidet gjennomføres på rett måte.<br />
Randsoner<br />
Vil behovet for investeringer i utstyr og<br />
kunnskap gjøre at det bare er de store<br />
produsentene som får til dette? Spesielt<br />
det mest avanserte utstyret er kostbart<br />
og stiller krav til kunnskap og sertifisering<br />
for bruk, for eksempel for droner<br />
med avansert fotoutstyr. For de små bruka<br />
blir det sannsynligvis ikke lønnsomt å<br />
investere i dette utstyret. Men de små<br />
bruka kan muligens få tilgang til utstyr<br />
og kunnskap hos landbruksrådgivningen<br />
eller entreprenører. Presist jordbruk kan<br />
på denne måten bli viktig for bærekraftig<br />
intensivering av jordbruksproduksjonen.<br />
Nøkkelen ligger i smart nytte av ressursene<br />
for økt produksjon.<br />
«Biokull har vist<br />
seg å være svært<br />
stabilt etter<br />
tilsetning til jord»<br />
Store arealer forsvinner til veibygging,<br />
boliger og industri. Arealer tas også ut<br />
av bruk på grunn av ugunstig størrelse<br />
og beliggenhet. Kan vi i framtiden likevel<br />
finne produksjoner til slike arealer? Det<br />
er ikke umulig at også robotteknologien<br />
kan gi oss noen gode verktøy i denne<br />
sammenhengen.<br />
Jordforbedring<br />
Produksjonen av mat og fôr fjerner en<br />
rekke stoffer fra jorda og disse stoffene<br />
må erstattes, ellers utarmer vi systemet.<br />
I uminnelige tider har bøndene brukt<br />
ulike typer jordforbedringsmidler for<br />
å øke næringsforsyning, gi bedre jordstruktur<br />
og mer vannlagring i jorda, alt<br />
for å opprettholde eller øke avlingene.<br />
Ved rett bruk er organisk materiale av<br />
høy kvalitet en vei til bedre jordkvalitet<br />
og fruktbarhet. Organisk materiale gir<br />
mat til mikrolivet i jorda. Dette jordlivet<br />
er helt avgjørende for å opprettholde de<br />
mange livsviktige prosessene i jorda,<br />
spesielt det som gjelder næringssirkulering.<br />
I nyere tid har vi likevel iblant<br />
brukt jordbruket til å «bli kvitt» organisk<br />
materiale fra husholdninger og andre<br />
kilder. En slik delvis feiltolking av rett<br />
praksis har gitt mange problemer. Vi har<br />
til dels tilført alt for mye næringsstoffer,<br />
vi har brukt kompost som ikke har vært<br />
moden, eller kompost med høyt saltinnhold.<br />
For å rydde opp i slike problemer<br />
må bonden bedre tilpasse valg av kilde<br />
for organisk materiale, mengder og<br />
tidspunkt for tilførsel i forhold til jordas<br />
behov. Det er svært viktig å bestemme<br />
status for mengden organisk materiale<br />
i jorda og eventuelt tilleggsbehov ut fra<br />
det enkelte jordstykket, klimaet og den<br />
spesifikke produksjonen. Er det allerede<br />
nok organisk materiale i jorda, så får en<br />
ikke større utbytte av å tilføre mer. Dette<br />
må vurderes nøye.<br />
Husdyrgjødsel<br />
På Sør-Vestlandet har vi rikelig med<br />
husdyrgjødsel. Tilfører vi den til rett tid<br />
og i passe mengder, så taler vi om «bondens<br />
gull». Rett bruk av husdyrgjødsel<br />
styrker en gunstig jordstruktur, gir mer<br />
av det gunstige mikrolivet som igjen gir<br />
større avling og bedre plantehelse både<br />
på jordet og på lageret etter høsting.<br />
Om vi derimot tilfører for store mengder<br />
gjødsel til jord som er blaut, risikerer vi<br />
ødelagt jordstruktur, avrenning av store<br />
mengder næringsstoffer og et miljø som<br />
blir utarmet og skadet, spesielt hvis vi<br />
bruker tunge maskiner. Omdømme til<br />
norsk jordbruk er avhengig av at vi som<br />
næring handterer dette på en god måte.<br />
16 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
SIRKULÆR BIOØKONOMI<br />
Effektivt og presist: Teknologi koplet til droner eller traktoren gir informasjon som kan brukes til presis jordarbeiding,<br />
gjødsling og plantevern, samt til beregning av beste tidspunkt for høsting. Foto: Istock<br />
Kompost<br />
Nesten 50 prosent av komposten som<br />
blir produsert i Europa blir brukt som<br />
jordforbedring i jordbruket. Forskning<br />
har blant annet kunne vise til at god kompost<br />
kan redusere angrep av jordlevende<br />
plantesykdommer. Viktige kvalitetskriterier<br />
for kompost er næringsinnhold,<br />
fysiske og kjemiske egenskaper, gunstig<br />
balanse mellom organismene i komposten,<br />
samt modningsgrad og stabilitet.<br />
Komposten må være fri for alvorlige mikrober<br />
(for eksempel E. coli, Salmonella<br />
og Phytophtora) og ugrasfrø (for eksempel<br />
floghavre). I Norge skal kloakkslam<br />
som brukes til jordbruksjord hvor det<br />
produseres mat være hygienisert. Det er<br />
videre strenge krav til innholdet av tungmetaller<br />
og organiske fremmedstoffer.<br />
Nye alternativ?<br />
Som jordforbedringsmidler er biokull<br />
et nytt materiale (selv om det historisk<br />
ikke er nytt). Biokull har opphav i organisk<br />
materiale som er delvis forbrent<br />
ved kontrollert temperatur og ved liten<br />
tilgang til oksygen. Da får en frigitt ulike<br />
mengder (avhengig av prosess) gass,<br />
olje og fast kull. Det er den sistnevnte<br />
fraksjonen vi bruker til jordforbedring.<br />
Mange typer biokull har stor og biologisk<br />
aktiv overflate (se bildet) som kan gi dynamisk<br />
binding og frigivelse av næringsstoffer,<br />
levesteder for mikroorganismer<br />
og økt vannlagringskapasitet til jorda.<br />
Biokull har vist seg å være svært stabilt<br />
etter tilsetning til jord. Derfor forsker NI-<br />
BIO også på dette som en mulig måte til<br />
å lagre karbon i jorda på.<br />
Et annet produkt det kan bli stor tilgang<br />
på, er det vi kaller biorest, som vi<br />
får ut som et biprodukt ved fermentering<br />
av ulike typer organisk materiale<br />
til biogass. Biorest kan benyttes som<br />
gjødsel og jordforbedring. Vi ser også på<br />
muligheten for å utvikle nye produkter.<br />
Husdyrgjødsel taper ikke næringsstoffer<br />
og heller ikke mye biomasse i denne<br />
prosessen, men biorest har lettere<br />
for å trenge ned i jorden enn uprosessert<br />
gjødsel. I videre forskning blir det<br />
spennende å se på hvordan mikrober<br />
og annet jordliv blir påvirket av å bruke<br />
biorest, sammenliknet med ubehandlet<br />
husdyrgjødsel.<br />
Bondevennen trykker fire artikler basert på prosjektet<br />
INTENSE: Intensivering av jordbruket gjennom bærekraftige metoder og innsatsfaktorer.<br />
Prosjektet undersøker hvordan vi kan øke produktiviteten i jordbruket gjennom<br />
å heve jordkvaliteten og å bruke jorda ut fra potensialet som finnes i den.<br />
INTENSE er et forskningssamarbeid innenfor FACCE SURPLUS programmet<br />
under EU sitt Horizon 2020 program. NIBIO deltar fra norsk side, finansiert fra<br />
Norges Forskningsråd. (2/4)<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 17
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Dag Jørund Lønning<br />
professor og rektor ved HLB,<br />
Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling.<br />
Grüne Woche: Kampen<br />
om framtidslandbruket<br />
Grüne Woche skal vera det globale landbruket<br />
sin fremste møteplass, men den<br />
verdsomspennande lokale matrevolusjonen<br />
og det framveksande menneskenære<br />
landbruket er nærast usynlege i<br />
Berlin. Det visuelle inntrykket ein får på<br />
messa er heller at standardisering, industriell<br />
masseproduksjon og turboforbruk<br />
har vunne ein endeleg siger.<br />
Traktorane i maskinhallen er på storleik<br />
med halve operabygget i Oslo, plogane<br />
massive nok til å dekka den andre<br />
halvdelen. Ved sida står dresskledde<br />
herremenn og deler ut brosjyrar om<br />
«moderne landbruksproduksjon». Kjemikalieseljarane<br />
er tilsvarande velkledde<br />
og velartikulerte i sine freistnader<br />
på å fremja enkle og endelege løysingar<br />
på dei hindringar «naturen» eventuelt<br />
måtte leggja i vegen for «den moderne<br />
bonden».<br />
Framtidsbildet er det same gamle: endå<br />
større maskinar, endå meir monokultur<br />
og endå meir kjemi. Konsekvensar er ikkje<br />
ein del av dette bildet. Det er som om<br />
erosjon, utarming av mold, ureining av<br />
vassdrag, aukande medisinbruk, fleire<br />
matskandalar og veksande klimautfordringar<br />
ikkje finst. Lokalsamfunn er<br />
ikkje-tema.<br />
Den same 50-tallsinspirerte vekstideologien<br />
dominerer hovudaktiviteten på<br />
messa, reisemålspromotering, støtta<br />
opp av alkohol- og matsmaking. Masseforbruk<br />
står i fokus, og tidsrette ideal<br />
som «lettvint», «enkel tilgang» og «skje<br />
raskt» er reindyrka.<br />
I strie straumar og lynraskt tempo kostar<br />
me «konsumentar» frå det eine landet<br />
sin stand til det neste. Me er så levande<br />
redde for å gå glipp av noko, med det<br />
resultat at me stort sett går glipp av alt.<br />
Gjennomsnittleg tid per stand per forbrukar<br />
er nemleg på under eitt minutt. Ein<br />
har så vidt tid til å slenga ut ein evaluerande<br />
kommentar der ein durar av garde.<br />
Kritikken sit laust. Den som skal lukkast<br />
med å vinna den kravstore globale<br />
konsumenten sitt anerkjennande nikk,<br />
må evna å finna den rette balansen; mellom<br />
fargar, dekorering, uniformering,<br />
smaksprøvar, drikkeutval, underhaldning<br />
og illustrasjonar.<br />
«Masseforbruk<br />
står i fokus»<br />
Ikkje overraskande blir resultatet landpresentasjonar<br />
som framstår som ei<br />
lang rekke polerte og stereotypiske<br />
glansbilde. Holland er tulipanar, Marokko<br />
er krydder, Finland er julenisse,<br />
Sveits er ostefondue, Sverige er elg. Den<br />
norske standen er delt i Fjord-Norge og<br />
Fjell-Norge (NB! Trøndelag stiller som<br />
seg sjølv, og ære være dei for det). Bilda<br />
på veggene speglar også av slike hovudtema;<br />
høge fjell og fossar, lange og<br />
tronge fjordar. Sola skin på alle bilda! Dei<br />
som står på standen er kledde i lusekofter.<br />
I lyntempo serverer dei smaksprøvar<br />
med laks, flatbrød, spekemat og akevitt.<br />
Den som har innsideinformasjon, veit<br />
at ein på den norske standen finn nokre<br />
av landets mest innovative produsentar<br />
av lokal mat. Men denne informasjonen<br />
kjem ikkje fram til dei som hastar forbi.<br />
Det er ingen kopling mellom produkt og<br />
produsent. Personlege historier skal ikkje<br />
fram. Den andletslause forbrukaren<br />
møter den like andletslause seljaren. Og<br />
alt skjer veldig fort. Suksess blir målt i<br />
tal besøkande, ikkje i kor lenge dei blir.<br />
Slik er Grüne Woche eit tydeleg uttrykk<br />
for kva masseforbruket gjer med menneskeleg<br />
individualitet. Me blir ein stor<br />
andletslaus masse der me kollektivt<br />
kostar gjennom handlegatar eller messehallar<br />
i eit tilsynelatande evig forbruksjag.<br />
Sjølve drivkrafta i tida me lever<br />
i, masseforbrukets epoke, er at målet<br />
heile tida flyttar seg, at me aldri blir nøgde.<br />
Me må kjøpa oftare og kasta oftare.<br />
Med eit så kritisk syn på GW, kvifor er eg<br />
då likevel på plass nærast kvart einaste<br />
år? Jo, fordi denne arenaen også er ein<br />
av dei best eigna til å avsløra kor menneskefiendtlege<br />
både industrilandbruket<br />
og ideologien som held det oppe, forbru-<br />
18 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
karsamfunnet, i røynda er. Det skal ikkje<br />
meir til enn å bryta ut av den endelause<br />
straumen og rett og slett setja seg ned.<br />
Då høyrer ein fort sukka frå alle dei som<br />
klagar på kø eller dei mange stemmene<br />
som snakkar om «det veldige stresset<br />
det er å vera her».<br />
Den som set seg ned, kjem i prat med<br />
andre menneske. Ein høyrer kven dei er<br />
og kva dei er opptekne av. Menneske får<br />
andleta sine tilbake. Då finn ein at det<br />
menneskenære faktisk er til stades på<br />
GW likevel. Uoffisielt. I dei forventningar<br />
menneske ber på til kva matproduksjon<br />
skal vera i vår tid. Den kjekkaste hallen,<br />
fortel dei eg snakkar med, er husdyrhallen.<br />
Der kjem ein tett på dyra. Der ser<br />
ein mangfald, ikkje standardisering. Dei<br />
kjekkaste standane, held dei fram, er<br />
dei standane der ein blir oppmoda til å<br />
setja seg ned, og der dei som står bak<br />
disken har tid og lyst til å fortelja om eigen<br />
bakgrunn. For mat skal ha andlet.<br />
Mat er identitet. Nokon har produsert<br />
den. Ein ønskjer å møta desse «nokon»,<br />
høyra historiene deira, læra om staden<br />
dei kjem frå og ressursgrunnlaget der.<br />
Høyra om lokale rettar og korte verdikjeder.<br />
Det å eta og drikka er sosiale aktivitetar<br />
for oss menneske. Me vil treffa<br />
andre over den gode maten. Det er difor<br />
me kjem på GW, ikkje for ståande å stupstyrta<br />
shots og smaksprøvar i frykt for å<br />
bli rent i senk av den andletslause køen<br />
som pressar på bakanfrå.<br />
Den kjende amerikanske landbruksforskaren<br />
Fred Kirschenmann skriv: «Ein<br />
matrevolusjon er definitivt på gang.<br />
Æraen til dei passive matkonsumentane<br />
er over og ein ny æra med aktive matborgarar<br />
er på veg». Denne lokale matrevolusjonen<br />
spreier seg no over heile verda.<br />
Den handlar om nærleik og eigarskap,<br />
og definitivt ikkje om endå meir forbruk<br />
og endå fleire produkt. At pengemakt og<br />
store multinasjonale selskap ikkje ser<br />
seg tente med slike endringar er lett<br />
å forstå. Men burde det ikkje vera i vår<br />
norske interesse å støtta opp under dette<br />
skiftet?<br />
Foto: Vidar Alfarnes<br />
Ei oppmoding til arrangørane av den<br />
norske standen (som me brukar veldig<br />
mange millionar på): Neste år løftar ein<br />
fram produsentane og produkta deira,<br />
fortel deira historier, fortel om det verkelege<br />
livet på bygda (også dei mange dagane<br />
når det regnar), ønskjer velkomen<br />
til dialog og involvering, byggjer møtestader<br />
mellom den som dyrkar og den<br />
som et. Først då får Norge sin beste og<br />
mest tidsaktuelle stand på Grüne Woche.<br />
MOLDROK:<br />
drev av tørr mold<br />
grunna vind,<br />
jord arbeid – eller<br />
friskt ordskifte.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 19
Førde<br />
Sogndal<br />
REPORTASJE<br />
Bergen<br />
Børge Undheim AS driv oppdrett av<br />
kyllingar til eggproduksjon. Dei leverer<br />
kyllingar frå daggamle til 18 veker. Årleg<br />
blir det levert 1 100 000 unghøner frå<br />
rugeriet på Undheim i Time kommune,<br />
Rogaland.<br />
Kverneland Energi driv med sal, prosjektering,<br />
innkjøp og installasjon av solcelleløysingar.<br />
Selskapet vart stifta 1.1. 2017, og<br />
held også til på Undheim.<br />
Kverneland Energi er leverandør av<br />
solcelleanlegg hjå Børge Undheim AS.<br />
Stavanger<br />
Time<br />
Valle<br />
Skien<br />
Arendal<br />
Tønsberg<br />
Kristiansand<br />
Energi frå taket<br />
Eit høgt forbruk av straum og mange bygningar med tak. Saman med eit lokalt føretak, har<br />
rugeri og kyllingoppdrettar Børge Undheim AS fått eigen straumproduksjon frå solceller.<br />
Jane Brit Sande<br />
Montørane er i full sving hjå Børge Undheim<br />
AS, på Litla Undheim i Time kommune,<br />
Rogaland. 144 solcellepanel skal<br />
pryde taket på eitt av dei mange produksjonsbygga<br />
på garden. Det nye anlegget<br />
er på 39 kilowatt (kwp), noko som betyr at<br />
det kan produsere opp til 40 000 kilowatttimar<br />
(kWh) per år.<br />
Pål Ånund Tveiten, dagleg leiar i Børge<br />
Undheim AS, er spent på prosessen.<br />
– Me snuste på ideen om solceller for<br />
halvtanna år sidan. Men me kom fram til at<br />
prisen ikkje stod i stil med det me fekk for<br />
pengane. Det har skjedd mykje sidan den<br />
gong. Då Kverneland Energi kom med sitt<br />
tilbod, bestemte me oss for å teste korleis<br />
solceller vil fungere hjå oss, seier han.<br />
Satsar på landbruket<br />
Kverneland Energi, med Aksel Kverneland<br />
i spissen, er leverandør av solcelleanlegget.<br />
Føretaket held til i sentrum<br />
av Undheim. Selskapet vart skipa berre<br />
for eit år sidan.<br />
– Me vil satsa på landbruket. Der er<br />
det store flater som det er enklare å installere<br />
anlegga på, og eit høgt strømforbruk.<br />
Eit solcelleanlegg kan halvere<br />
straumkjøpet til bonden. Det vil også<br />
kome betre batteriløysingar i framtida,<br />
seier Kverneland.<br />
Bedriftsutviklaren meiner elektrifiseringa<br />
av maskinar og utstyr vil halde<br />
fram.<br />
– Me kjenner til utviklinga på dei elektriske<br />
bilane. Også meir av maskinutstyret<br />
på garden vil bli elektrisk. Bruken av<br />
fossilt brennstoff vil og skal byggast ned i<br />
framtida, slår han fast.<br />
Ventar større marknad<br />
Kverneland ventar at etterspurnaden av<br />
solcellepanel vil ta seg opp. Enn så lenge<br />
er straumprisane låge, og det same er<br />
salsprisane for overskotsstraum.<br />
– Men ved nyttår gjekk prisen på nettleige<br />
opp med meir enn 25 prosent, påpeiker<br />
han.<br />
Forventa levetid på eit solcelleanlegg<br />
er 30 år. Ifølgje Kverneland krev anlegga<br />
lite vedlikehald.<br />
– Kostnaden for straumproduksjon er<br />
20 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
«Me vil satsa på landbruket.»<br />
AKSEL KVERNELAND<br />
Eigen straum: Anlegget kan produsere<br />
opp til 40 000 kWh per år, noko som<br />
berre er ein liten del av andelen<br />
straum Børge Undheim AS nyttar.<br />
Foto: Aksel Kverneland<br />
rekna til å ligge kring 30 øre per kWh. Til<br />
samanlikning er kjøpsprisen for straum<br />
på mellom 80 og 90 øre per kWh i desse<br />
dagar. Det er venta at prisane vil auke,<br />
når initiativet for ein straumkabel til Europa<br />
er etablert, seier han. Overskotsstraumen<br />
frå solcelleanlegget vil bli seld<br />
til spotpris, som er mellom 30 og 40 øre<br />
per kWh.<br />
Høgt forbruk<br />
Børge Undheim AS nyttar heile ein million<br />
kilowattimar i året til produksjonen<br />
av kyllingar til eggproduksjon.<br />
– Viss det å produsere straum til eige<br />
bruk fungerer så godt som me håpar,<br />
er dette gode greier. Det vil vere positivt<br />
både for økonomien i vår bedrift, og for<br />
miljøet, seier dagleg leiar, Pål Ånund<br />
Tveiten.<br />
Anlegget dei får på plass no i første<br />
omgang er lite i forhold til kva dei kan<br />
få plass til på taka totalt sett. Det er takareal<br />
nok til å montere anlegg som produserer<br />
ti gonger så mykje straum som<br />
dei vil laga med dette første anlegget.<br />
– Vår produksjon krev eit høgt straumforbruk.<br />
Straumprisane vil ikkje bli lågare,<br />
og forbruket vil ikkje bli mindre. Me<br />
er veldig spente på korleis anlegget vil<br />
fungere hjå oss, seier Tveiten.<br />
Anlegget hjå Børge Undheim AS har<br />
ein prislapp på 350 000 kroner, ferdig<br />
montert. Christoffer Singstad, hjå Børge<br />
Undheim AS, forklarar kvifor valet landa<br />
på solceller frå Kverneland Energi.<br />
– Me fekk mykje meir for pengane i<br />
tilbodet frå Kverneland Energi, enn me<br />
gjorde i tilbodsrunden for halvtanna år<br />
sidan. Lokal tilknyting er sjølvsagt ein<br />
bonus.<br />
Kverneland vurderer at innteningstida<br />
for anlegget er om lag ti år. Då er ikkje<br />
prisauke tatt med i reknestykket.<br />
Bra plassering<br />
Det treng ikkje vere steikande sol for at<br />
anlegget skal produsere straum, men<br />
det er sjølvsagt fånyttes med for mykje<br />
skugge. Solcelleanlegget på Litla Undheim<br />
er gunstig plassert. Sollyset vil bli<br />
fanga så snart sola er oppe, og anlegget<br />
produserer heilt til ho har gått ned igjen.<br />
– Og så er solceller enkelt å montere,<br />
og det sjenerer ikkje naboane, seier Tveiten.<br />
Rask utvikling<br />
Prisane på solcellepanel går raskt nedover,<br />
dei siste fem åra er prisen halvert.<br />
Kverneland Energi kjøper solcellene sine<br />
direkte frå fabrikk i Tyskland.<br />
– Det var ein prosess å etablere kontakt,<br />
vedgår Kverneland.<br />
– I starten ville dei knapt ha noko med<br />
oss å gjere, sidan me fortsatt var ein liten<br />
aktør i marknaden. Det har blitt annleis<br />
med tida. No får me handle frå øvste<br />
hylle, seier han.<br />
Oppdraga er blitt fleire og fleire sidan<br />
starten for vel eitt år sidan. Særleg bønder<br />
som er interessert i teknologi lar seg<br />
freiste av solcellene.<br />
– Dei som er meir opptatt av det økonomiske<br />
aspektet vil gjerne vente nokre<br />
år, i håp om at prisane har gått meir ned,<br />
seier han.<br />
Lokale krefter: Pål Ånund Tveiten (t.v) og Christoffer Singstad, begge frå Børge Undheim AS, er spente på korleis solcellene<br />
vil fungere hjå dei. Aksel Kverneland (t.h.) opplever aukande pågang frå landbruksaktørar som snuser på teknologien.<br />
Begge føretaka held til på Undheim i Time kommune, Rogaland.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 21
Det regnar, det regnar!<br />
Regnet skapte problem i 2017. Er global oppvarming årsaka?<br />
Trygve Refsdal, forstkandidat<br />
Me veit at regnet skapte problem i fjor,<br />
- for jordarbeid, hausting og beiting. Og<br />
det gav oss skadeflaum. Skuldast det<br />
den globale oppvarminga?<br />
«Våtare og villare» er ord som vert<br />
knytt til global oppvarming. Ja, fordampinga<br />
frå verdshava og frå landjorda<br />
aukar med høgare temperatur. Me veit<br />
òg at di varmare lufta er, di meir fukt og<br />
energi kan ho innehalda. Det står fast.<br />
Men forklårar dette alt det som no<br />
skjer? Temperaturauken i lufta er enno<br />
nokså beskjeden, med ein auka verdsmiddeltemperatur<br />
på mindre enn éin<br />
grad Celsius, rekna frå 1890 og til no.<br />
Dette er mindre auke enn den me hadde<br />
for om lag 8.000 år sidan, i eldre steinalder.<br />
Då hadde me ein temperaturauke i<br />
vekstsesongen på over to grader - meir<br />
enn det doble.<br />
Meir skog = meir regn?<br />
Det som aukar mykje sterkare enn temperaturen,<br />
er innhaldet av CO 2<br />
i lufta.<br />
Også det påverkar jorda vår, då det er så<br />
nær knytt til fotosyntesen. Dei siste 120<br />
åra har CO 2<br />
-innhaldet i lufta auka frå 290<br />
ppm til over 400 ppm* - ein auke på nær<br />
40 prosent. Atmosfæren inneheld no meir<br />
CO 2<br />
enn nokon gong dei siste 750.000 åra!<br />
I artikkelen «Det brenn, det brenn!»<br />
(Bondevennen 2017) skreiv eg om dagens<br />
kraftige auke i skog- og grasbrannar. Denne<br />
auken er dels knytt til tilgroing, som<br />
dels skuldast auka innhald av CO 2<br />
i lufta.<br />
Finn me ein liknande samanhang også<br />
når det gjeld auka nedbør? Ja, kanskje.<br />
Høgt innhald av CO 2<br />
i atmosfæren<br />
verkar som ei gjødsling av alt planteliv<br />
på landjorda. Det gjev ein meir frodig og<br />
storvaksen vegetasjon. Tilveksten i våre<br />
skogar har auka mykje. Høgdemålingar<br />
på prøveflater viser at dei i snitt har gått<br />
opp ein bonitetsklasse dei siste tjue åra.<br />
Det er dramatisk.<br />
Afrika grønkar<br />
Dette skjer òg i andre land. Endåtil Af-<br />
22 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
«Høgt innhald av CO 2<br />
i atmosfæren<br />
verkar som ei gjødsling av alt<br />
planteliv på landjorda.»<br />
rika vert grønare (medan media berre<br />
skriv om ørkenspreiing.) Satellittmålingar<br />
fortel at dekningsgraden av blad og<br />
trekruner har auka dei siste tiåra på det<br />
afrikanske kontinentet.<br />
Kan så tilgroing påverka nedbørsmønsteret?<br />
Ja, kanskje. Med ein meir<br />
frodig vegetasjon vil det samla blad- eller<br />
nåle-arealet på eit jordstykke auka<br />
mykje. Me får eit større areal som gjev<br />
frå seg fukt når plantar veks, og som kan<br />
fanga opp nedbør som kjem ovanfrå.<br />
Resirkulerer vatten<br />
Og det som går opp i lufta vil før eller<br />
seinare koma ned att. Det lærde eg då<br />
eg vitja ein skogplanteskule i Tanzania<br />
for tretti år sidan. Der diskuterte me<br />
planting av eukalyptus. Tre med rask<br />
vekst og røter som går djupt, men som<br />
òg krev mykje vatn. Så mykje at dei kan<br />
senka grunnvass-standen. Mange er difor<br />
skeptiske til slik planting.<br />
Då var det ein kar i slitne arbeidsklede<br />
som sa: «But if you drink a lot, you will<br />
also pee a lot!». Nett som med øldrikking;<br />
- dei som drikk mykje må òg slå<br />
lens ofte. Ja, sjølvsagt. Han hadde rett!<br />
Vatn som trea tek opp, vil dei også gje<br />
frå seg. Til lufta. Og vatnet vil, før eller<br />
seinare, koma ned att, som regn. Som ei<br />
resirkulering. Godt tenkt og god logikk!<br />
Viktig kystskog<br />
Slik resirkulering av vatn skjer i regnskog<br />
i Vest-Afrika. Kystskogen er sentral. Frå<br />
Atlanterhavet kjem det fuktig vestanvind.<br />
Når han møter oppstigande luftstraumar<br />
frå kystskogen får me skydanning og<br />
nedbør. Regnet som kjem vert fanga opp<br />
av skog; - noko av blad og greiner; og<br />
noko når ned til skogbotnen og sig ned i<br />
jorda, der trea sitt rike rotsystem tek opp<br />
det meste av vatnet.<br />
Det som vert fanga opp av trekrunene<br />
vil raskt fordampa og gje eit tilskot til<br />
nye skyer. Det same med det vatnet trea<br />
tek opp til vekst. Ei resirkulering av vatn,<br />
som gjev regn lengre inne i landet. Der<br />
det er skogkledt får me så ein ny runde<br />
med resirkulering av væta. Og så vidare,<br />
til me kjem langt, langt inn i landet, sjølv<br />
om det avtek litt etter litt.<br />
Såleis har kystskogen ei heilt sentral<br />
rolle. Om det skjer ei avskoging her, så<br />
kan me få tørke og dårlegare vekstvilkår<br />
i innlandet, ofte langt borte.<br />
Snøfangarar<br />
Så til dagens tilgroing her i nord. Også her<br />
er tilgrodde areal med på å resirkulera<br />
nedbør. Mest tydeleg ser me dette i tette<br />
Sommarregn:<br />
Kan tilgroing av skog og biomasse<br />
påverka nedbørsmønsteret, spør Trygve<br />
Refsdal. (Foto: Tønnes T. Kverneland)<br />
felt med eldre gran, med stor barmasse,<br />
slike me ofte ser på Vestlandet. Om det<br />
kjem ei regnbye, så kan me der halda oss<br />
turre ei god stund; - bar og kvistar fangar<br />
opp mykje av regnet. I skogbotnen er det<br />
gjerne strøfall og mose, som fangar opp<br />
og fører vatnet ned i skogsjorda, der det<br />
vert teke opp av trea og resirkulert.<br />
Tydelegast ser me dette om vinteren,<br />
med snø. Det kan då vera ein halvmeter<br />
snø på bakken nær eit granfelt, og nesten<br />
snøfritt inne i feltet. Mykje av snøen<br />
har blitt fanga opp av trekrunene og vil<br />
så, litt etter litt, gå opp i lufta ved fordamping<br />
eller sublimering.<br />
Kor mykje denne resirkuleringa utgjer,<br />
i den store samanhangen, veit eg<br />
sjølvsagt ikkje. Det får andre finna ut.<br />
Men eg trur at dagens frodige vegetasjon<br />
gjev eit visst bidrag til skydanning<br />
og nedbør.<br />
CO 2<br />
– ei sterk kraft<br />
Det auka innhaldet av CO 2<br />
i lufta påverkar<br />
jorda vår på så mange vis. Ei sterk<br />
kraft, men svakt forstått av dei som står<br />
for dagens klimapolitikk. Den er dominert<br />
av teknologar.<br />
Temaet er aktuelt. Innhaldet av CO 2<br />
i<br />
lufta aukar stadig. Auken dei siste åra,<br />
i 2015 og 2016, var rekordstor. Målingar<br />
gjev oss her sikre tal for netto tilførsel av<br />
CO 2<br />
til atmosfæren. At dei aukar så mykje,<br />
tyder på mange dårlege vegval i vår<br />
klimapolitikk, diverre.<br />
Det er på tide å gjera noko effektiv. Då<br />
er det ikkje nok med naive slagord om<br />
«det grøne skiftet» og draumar om ny<br />
teknologi. Då er fotosyntese og biologi<br />
minst like viktig som teknikk. Det som<br />
skjer i jorda og i skogen, og som i dag ikkje<br />
er verdsett, er nok viktigare enn det<br />
som skjer på asfalten.<br />
*Frå engelsk parts per million = deler<br />
per million. Einingane blir nytta for å visa<br />
svært låge konsentrasjonar av eit stoff.<br />
Døme: Dersom det er vist at ein jordprøve<br />
inneheld 2,7 ppm bly, tyder det at det finst<br />
2,7 g bly per tonn (10₆ gram) jord. Kjelde:<br />
Store norske leksikon<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 23
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Mistenker snylting på grønn ordning<br />
Medlemskap i returordningen Grønt Punkt Norge er frivillig for importører av landbruksplast.<br />
Grønt Punkt mistenker at det gir konkurransefortrinn for uærlige aktører.<br />
Jane Brit Sande<br />
Hvert år bruker landbruket i Norge ca.<br />
15 000 tonn plastemballasje, blant annet<br />
til rundballer. Plastavfall er et økende<br />
problem globalt. I juli i fjor meldte Kina<br />
til WTO at de ville innføre importforbud<br />
av brukt plast, og at dette skulle være<br />
gjeldende fra nyttår. Dermed ble behovet<br />
for bedre returordninger akutt i Europa<br />
og USA. I Norge er returordningen Grønt<br />
Punkt Norge (GPN) en viktig aktør i så<br />
måte. GPN organiserer innsamling av<br />
plast, som så gjenvinnes. Ordningen finansieres<br />
ved medlemskap og importører<br />
av plast betaler et miljøgebyr på 1,35<br />
kroner per kilo.<br />
For importører av landbruksplast er<br />
medlemskapet i GPN frivillig. Nå er GPN<br />
urolige for at noen importører snylter på<br />
ordningen.<br />
Sier de har betalt<br />
– Det er en utfordring med frivillig medlemskap<br />
for importører av landbruksplast.<br />
Dessverre mistenker vi at det<br />
finnes virksomheter som importerer<br />
landbruksplast direkte, og som oppgir<br />
på fakturaen de sender til kundene sine,<br />
at miljøavgift blir betalt, selv om de likevel<br />
ikke er medlem hos oss, sier Arve<br />
Martinsen, kommunikasjonsrådgiver i<br />
Grønt Punkt Norge.<br />
– Dette gir disse virksomhetene et<br />
konkurransefortrinn. Når bønder kommer<br />
med denne plasten til plastinnsamlingen,<br />
blir det i praksis Grønt Punkt som<br />
betaler for returhåndteringen, noe som i<br />
tur gjør ordningen dyrere for alle andre.<br />
GPN vurderer tiltak mot snylterne på<br />
returordningen.<br />
– Vi er i dialog med KSL og Matmerk<br />
om en mulig ordning der miljøgebyret<br />
blir en del av den digitale revisjonen. Vi<br />
skal lage en liste over de som importerer<br />
landbruksplast, og som er med i Grønt<br />
Punkt, slik at det blir lettere for både<br />
bonde og revisor å sjekke dette. Men det<br />
vil bli en utfordring med en slik oversikt<br />
over de kontraktørene som kjøper plast<br />
via aktører som importerer, sier Martinsen.<br />
– Å kontrollere om miljøgebyret for<br />
plasten er betalt når bonden kommer<br />
med den til leveringsstedet, er vanskelig.<br />
Men også her vurderer vi flere mulige<br />
løsninger, sier han.<br />
Arve Martinsen<br />
Frivillig ordning<br />
Klima- og miljødepartementet kom nylig<br />
med en ny avfallsforskrift som gjør<br />
det obligatorisk for alle som produserer<br />
eller importerer emballerte varer å ta<br />
ansvar for at emballasjen samles inn og<br />
gjenvinnes gjennom en godkjent returordning.<br />
Fram til 1.1. 2018 var medlemskap<br />
i returordningen GPN frivillig. Det<br />
er den fortsatt for landbruksplast, som<br />
i tråd med retningslinjer i EU ikke regnes<br />
som emballasje. Til tross for dette<br />
har bransjen bestemt å fortsette med<br />
innsamling og gjenvinning av landbruksplasten.<br />
Store mengder plast: Til hver rundballe<br />
blir det brukt ca. 2,5 kilo plast, pluss<br />
rundballenett. Miljøavgiften er på 1,35 kroner<br />
per kilo plast. Illustrasjonsfoto.<br />
Landbruksplast:<br />
Innsamlingen av landbruksplast<br />
blir gjort av bøndene i samarbeid<br />
med lokale innsamlere. Det finnes<br />
rundt 230 leveringssteder for landbruksplast.<br />
Innsamlere som har<br />
inngått avtale med GPN er forpliktet<br />
til å ta imot ferdig sortert landbruksplast<br />
uten betaling. Lokale<br />
innsamlingstiltak, organisert av for<br />
eksempel 4H, tar betalt for innsamling<br />
eller henting.<br />
24 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
Les<br />
Bondevennen<br />
digitalt<br />
Tilsvar til Siri Helle<br />
Bondevennen nr 3 - 26. januar<br />
LESARBREV<br />
Bondevennen har fått<br />
ny nettløysing.<br />
Alle artiklane frå bladet<br />
ligg no gratis tilgjengeleg<br />
elektronisk for deg<br />
som abonnent.<br />
Har du hatt digital tilgang på<br />
Bondevennen.no frå før må du<br />
registrera deg på ny.<br />
Så enkelt er det<br />
å registrera seg:<br />
1<br />
Gå til www.bondevennen.no<br />
Klikk på ”Få digital tilgang”<br />
i høgre marg.<br />
2<br />
Fyll ut kontaktopplysningar<br />
på den som abonnementet<br />
er registrert på.<br />
3<br />
Du mottar eit passord til<br />
e-postadressen du registrerte<br />
og kan logga deg inn for å lesa<br />
dei låste artiklane.<br />
Treng du hjelp?<br />
Me hjelper deg gjerne.<br />
Ta kontakt på<br />
telefon 51 88 72 61 eller<br />
post@bondevennen.no<br />
Hei Siri og alle geiteprodusenter i Norge.<br />
Takk for innspill og engasjement! Det<br />
setter vi pris på! Jeg ønsker med denne<br />
teksten å nyansere bildet litt, men også<br />
å dele hvordan TINE tenker rundt valg<br />
av salgskanal når vi skal få ut våre flotte<br />
geiteprodukter til forbrukere.<br />
Det stemmer at TINE var med i VM i<br />
ost for første gang i fjor, i lag med 17 andre<br />
norske gardsostprodusenter. Tingvollost,<br />
og førsteprisen, tildelt deres<br />
Kraftkar, i mesterskapet, har skapt en<br />
fantastisk tro, hos mindre og større osteaktører,<br />
rundt kvaliteten på norsk ost<br />
og Norge som et osteland. I 2017 hadde<br />
vi med fem utvalgte oster i VM i London.<br />
Tre laget på geitemelk, hvor en selges i<br />
dagligvare og to selges til HoReCa kunder<br />
(Hotel, restaurant og catering). Alle<br />
disse tre ostene har pågående og planlagte<br />
aktiviteter på gang med bakgrunn i<br />
deres VM deltakelse.<br />
Kvit geitost lagra er en av våre osteskatter<br />
og som du påpeker selges<br />
denne kun i HoReCa markedet. Skal et<br />
produkt være attraktivt for visse deler av<br />
restaurantsegmentet er det ofte slik at<br />
det trenger å by på noe eksklusivt; ofte<br />
produktet sin begrensede distribusjon.<br />
Dette er en ost som er dyr å fremstille,<br />
har små produksjonsvolum og det inngår<br />
en del manuelt arbeid. Pris og tilgjengelighet<br />
(antall oster produsert) gjør<br />
at det foreløpig ikke er et produkt for salg<br />
i dagligvare. Det som er fint med å ha<br />
flere salgskanaler for våre geitoster og<br />
geitemelksprodukter er at dette gir oss<br />
også muligheten for å selge en større<br />
bredde av produkter, og øke kunnskap og<br />
kjennskap gjennom ulike kanaler.<br />
Erfaringsmessig er de fleste forbrukere<br />
mer mottakelige for nye smaksopplevelser<br />
f.eks. på en restaurant eller i en kantine.<br />
Sesong- og visse ferske produkter kan<br />
også være lettere å introdusere i markedet<br />
gjennom disse salgskanalene. Nye produkter<br />
kan testes på en arena hvor det er<br />
mer fleksibilitet i forhold til hvor modent<br />
markedet er for nettopp dette produktet.<br />
Produkter har et helt annet krav med en<br />
gang de skal selges i dagligvarehylla og<br />
de får kortere tid å etablere seg. Levetiden<br />
kan bli kort hvis f.eks. et ferskt produkt ikke<br />
selges raskt nok ut av hylle. Det å kunne<br />
ha ulike produkter som kan selges gjennom<br />
ulike kanaler gir muligheter for å øke<br />
kunnskapen og kjennskapen rundt geitemelksproduktene<br />
på ulike arenaer.<br />
Når det gjelder VM i ost gleder vi oss<br />
veldig til reisen videre i år. TINE er en av<br />
tre stolte hovedsponsorer av mesterskapet<br />
som skal holdes i Bergen i november<br />
i år.<br />
Planen er å ha med flere oster fra<br />
TINE, både de du finner i dagligvarehandelen<br />
og de som går til hoteller, restauranter,<br />
kantiner og skoler. Årets arrangement<br />
ønsker å favne bredere enn<br />
fjorårets. Målet er å øke kunnskap og<br />
kjennskapen rundt norsk ost, både de<br />
laget av ku- og geitemelk, og vi jobber<br />
tett med de norske arrangørene Hanen<br />
og Norsk gardsost for å få det til! Se<br />
promoteringsfilmen på Youtube: World<br />
Cheese Awards 2018<br />
Sophie M. Gauguin<br />
Forretningsutviklingssjef TINE Geit.<br />
LESARBREV<br />
Noko å melde?<br />
Send teksten til<br />
post@bondevennen.no<br />
Hald teksten kort<br />
og poengtert.<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 25
LESARBREV<br />
Knefall frå Høgre og FrP<br />
Første gong eg røysta ligg godt over 50<br />
år tilbake. I min ungdoms villfaring røysta<br />
eg for første og siste gong på Venstre.<br />
Etterpå har eg hatt vanskar med å forstå<br />
kva partiet står for og kva Norge skal<br />
med endå eit høgreparti. For det er jo ikkje<br />
mykje som skil partiet frå regjeringsvenene<br />
sine. Men jammen dukka det opp<br />
ei sak – pelsdyrhald, som Venstre fekk<br />
markera seg på.<br />
Det er ikkje så mykje meir enn eit år<br />
sidan pelsdyrhaldet i Norge blei ‘freda’.<br />
Dei fleste som interesserte seg for saka,<br />
måtte forstå dette slik at næringa skulle<br />
få halda fram, og at dei som ville, trygt<br />
kunne satsa.<br />
Så får me dette knefallet frå Høgre<br />
og Frp, eller tillits- eller løftebrot om ein<br />
vil. For min del ser eg det som eit svik.<br />
Korleis kan folk ha tillit til politikk og politikarar<br />
når ein gjer heilt om etter eitt<br />
år? Landbruksministeren stod på Varhaug-møtet<br />
fast på at han har snudd 180<br />
grader om. La oss håpa på ei eller anna<br />
mobilisering, me må i alle høve venta at<br />
stortingspolitikarar frå dei aktuelle partia<br />
vågar å stå på. Så langt me veit er det<br />
fleirtal i Stortinget for at pelsdyrnæringa<br />
skal få halda fram.<br />
Det er mange grunnar til at det framleis<br />
skal produserast pelsskinn i Norge:<br />
For det første: Det blir argumentert med<br />
at dyra i pelsdyrhald, som andre husdyr, ikkje<br />
får leva sitt naturlege liv. Og sidan pels<br />
er luksus og ikkje mat, ligg lista for krav til<br />
dyrevelferd lågare. Men norsk velferd for<br />
pelsdyra ligg høgare enn i dei fleste land,<br />
og det er vel bare i Venstre dei kan meina<br />
at dyra har det betre i Russland eller Kina,<br />
som er alternative produksjonsland. Dei<br />
norske pelsskinna ligg i verdstoppen i kvalitet.<br />
Dette dokumenterer dyrevelferd heilt i<br />
toppen og godt fôr. Og pels blir visstnok ikkje<br />
forbode å bruka i Norge.<br />
For det andre: Om det var dyrevelferda<br />
og ikkje eit markeringsbehov som<br />
ligg bak, burde både Venstre og dei to<br />
kompisane, verkeleg ha våga å utfordra.<br />
For kva med akvariefisk, undulatar, papegøyar,<br />
hamsterar og marsvin i bur i<br />
svært mange heimar. Men her er det for<br />
mange veljarar som står på spel. Då må<br />
dyrevelferda vika. Prøv å forstå det.<br />
For det tredje: Levebrødet blir teke frå<br />
nær 400 familiar og Norge går glipp av<br />
like mange millionar kroner i eksportinntekter.<br />
Det er vel få som trur at regjeringa<br />
vil kompensera pelsdyrhaldarane<br />
for alt dei har investert og for framtidig<br />
tapte inntekter.<br />
For det fjerde: Pelsdyra får eit vitskapeleg<br />
tilpassa fôr. Like viktig er det<br />
at dette fôret i stor grad er produsert av<br />
ulikt avfall frå næringsmiddelindustrien,<br />
og såleis løyser eit avfallsproblem.<br />
Og for å gjenta det svært viktige: Eit forbod<br />
vil vera brot på eit nyleg gitt løfte. Det<br />
vil undergrava tilliten til heile det politiske<br />
miljøet. Er eit slikt knefall verdt det?<br />
Dag Raustein, Randaberg<br />
Båsmentalitet<br />
Husdyra våre får stundom reika fritt<br />
ikring, i alle fall nokre av dei. Andre<br />
gonger vil me at dyra held seg innanfor<br />
eit avgrensa område. Då kan me til<br />
dømes plassera dei i ein bygning som<br />
eignar seg til slikt, som eit fjøs (eigenleg<br />
fehus, av fé og hús) eller ein stall<br />
(som har grunntydinga ‘stad der noko<br />
står’). Dersom me vil avgrensa rørslerommet<br />
endå meir, kan me ta i bruk<br />
båsar, bingar og spiltau. Men kva er no<br />
eigenleg ein bås? Og har spiltauet noko<br />
med fortau å gjera?<br />
I ordbøkene er bås (norr. báss) definert<br />
som ‘plass for fastbunde husdyr i<br />
eit fjøs’. Det er heilt i tråd med den vanlege<br />
bruken av ordet: Me nyttar bås om<br />
ein avgrensa plass, og når me talar om<br />
å plassera eller setja folk i båsar, siktar<br />
me til det å sortera og mestsom sperra<br />
nokon inne i ein kategori. Båsmentalitet<br />
kan elles gå ut på å setja seg sjølv og<br />
si eiga gruppe framfor alle andre. Det<br />
forvitnelege er at bås truleg er i slekt<br />
med verbet binda, og det ser ut til at<br />
bås opphavleg viste til tjoret, altså det<br />
som dyret er bunde fast med. På eit eller<br />
anna tidspunkt har tydinga så å seia<br />
hoppa frå tjoret og over til plassen dyret<br />
står på.<br />
Opphavet til binge og bing (norr.<br />
bingr) er meir uvisst. Til liks med båsen<br />
er bingen eit avgrensa rom, men<br />
bingen er den mangfaldigaste av dei<br />
to. I tillegg til grisebinge, kalvebinge,<br />
sauebinge og geitebinge (og liknande)<br />
har me potetbinge, kornbinge, kompostbinge,<br />
gjødselbinge og jamvel ballbinge<br />
og pengebinge. Spiltau er truleg<br />
samansett av spile (norr. spila ‘smalt,<br />
tynt trestykke’) og norrønt tá, som tyder<br />
‘tråkk, opptrødd plass’. Eit velkjent ord<br />
med same sistelekk er fortau: ‘opptrakka<br />
plass framfor hus’.<br />
Det finst elles mykje anna utstyr<br />
som avgrensar rørslefridomen, og klaven<br />
er ein klassikar. Klave (norr. klafi)<br />
er eit slitesterkt namn på ‘bøyel til å ha<br />
om halsen på krøter’. Eit gamalt ordtak<br />
seier at «ein får vel klave, når ein fyrst<br />
har ku». Det ordtaket hadde vel knapt<br />
kome i bruk då nokre skjemtegaukar<br />
tok til å snu på det: «Når ein har klave,<br />
får ein (alltids) ku». Med andre ord:<br />
Når du har utstyr til ein ting, får du nok<br />
sjølve tingen òg. Vendinga «få klaven på<br />
fingeren» må òg reknast som skjemt.<br />
Det er å bli ringforlova.<br />
Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar<br />
E-post: kristin.fridtun@gmail.com<br />
26 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
Hogging<br />
KÅSERIET HAREN<br />
«Sjølve eksamen vart<br />
ei oppvising i offentleg<br />
audmjuking for min del»<br />
God opplæring er viktig.<br />
Då eg var 16, begynte eg som elev på<br />
vinterlandbruksskulen i Ryfylke.<br />
Eg var yngst i klassen. Kurset var laga<br />
for bønder som ville ha fagleg påfyll i den<br />
mindre travle delen av året.<br />
Det var med andre ord ikkje skreddarsydd<br />
for skuleleie 16-åringar, men eg<br />
treivst godt, og vart effektivt halden på<br />
plass av dei eldre elevane.<br />
Særleg av eit par av damene, som behandla<br />
meg som ein litt irriterande veslebror.<br />
I samband med skulen vart det - på<br />
slutten av skuleåret - arrangert kurs<br />
som ikkje var obligatoriske. Mellom<br />
anna hadde organisasjonen ’Aktivt Skogbruk’<br />
to kurs der det eine heitte ’stell<br />
og vedlikehald av motorsaga’. Kurset<br />
handla om akkurat det som tittelen indikerte:<br />
reingjering, filing og bytte av sverd<br />
og kjede. Dei arrangerte eit kurs i hogstteknikk,<br />
òg.<br />
Eg tok med far si motorsag - ei gul<br />
Partner-sag - men ein kjapp kontroll frå<br />
kurshaldaren si side avslørte at kjedebremsen<br />
var øydelagt - brent fast.<br />
Eg fekk låne ei sag av naboen.<br />
Det var stort fokus på bruk av verneutstyr:<br />
Alle måtte ha hjelm med visir og<br />
øyreklokker, vernestøvlar og vernebukse.<br />
Dette var kan hende den viktigaste<br />
lærdommen me henta på dette kurset,<br />
og seinare har eg aldri teke i ei motorsag<br />
utan å bruka verneutstyr.<br />
Elles var det ein del teknikk, som for<br />
eksempel korleis få treet til å detta sånn<br />
nokonlunde der du vil, og kvista det på<br />
ein effektiv måte.<br />
Sjølve eksamen vart ei oppvising i offentleg<br />
audmjuking for min del: Me skulle<br />
fella eitt tre kvar, ein om gongen; ikkje<br />
store greiene, rett nok: kvar sitt halvstore<br />
furutre. Dei som ikkje var i aksjon, sto i<br />
ein halvsirkel på trygg avstand saman<br />
med instruktøren.<br />
Då det vart min tur, styrte eg ein heil del<br />
med å setja felleskår for å få treet til å detta<br />
der eg hadde tenkt, men så tippa det feil<br />
veg, og eg merka det ikkje før instruktøren<br />
pikka meg på hjelmen og peika opp. Og så<br />
måtte han hjelpa meg, og det vart ein av<br />
desse augneblinkane som gav den skjøre<br />
sjølvkjensla mi eit skot for baugen. Kvistinga<br />
gjekk greitt - då treet først låg der -<br />
om enn ikkje der eg først hadde tenkt.<br />
Eg fekk likevel kurset godkjent, og<br />
heime på garden fekk eg røynt meg med<br />
saga så mykje eg ville. Hogga ved og<br />
rydda beite.<br />
Ein arbeidsdag på vinteren fortona<br />
seg omtrent på dette viset: Først morgonstellet,<br />
så ete frukost med mor.<br />
Drikka kaffi, røyka og drøsa over kjøkkenbordet.<br />
Så var det på med utstyret, nærast på<br />
ein sermoniell måte: Tjukke loddar inst,<br />
sliten dongribukse, vernebukse med selar,<br />
støvlar - stive, tunge og klumpete<br />
med snøring bak. Så blå fleecejakke, og<br />
ytst ei oransje overtrekkstrøye i polyester,<br />
som far hadde kjøpt inn til vaktene<br />
då han var formann i Hjelmeland samfunnshus,<br />
men som dei hadde nekta<br />
å bruka. I desse trøyene var det kun ei<br />
lomme - ei brystlomme med borrelås -<br />
der eg hadde rulletobakken og lighteren.<br />
Då eg hadde kledd på meg alt dette,<br />
lasta eg bensinkanne, motorsag, hjelm<br />
og fellespett over i skuffa på traktoren.<br />
Så køyrde eg så nær hogstfeltet som eg<br />
kunne koma.<br />
Det var fridom i dette arbeidet. Fridom,<br />
tillit, og ikkje så reint lite testosteron.<br />
Eg styrte meg sjølv.<br />
Og dersom treet bikka feil veg, så var<br />
det ingen irriterande instruktør som pikka<br />
meg på hjelmen.<br />
Haren<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 27
Rogaland<br />
Seminar om trefjøs med<br />
gardsbesøk<br />
Vurderer du å bygge om eller bygge<br />
nytt landbruksbygg?<br />
Et utvalg produsenter, rådgivere og bønder<br />
deler sin kompetanse og erfaringer for at<br />
du skal få en smakebit av de mulighetene<br />
som finnes innen landbruksbygg i tre.<br />
Program<br />
• Hvorfor velge landbruksbygg i tre?<br />
Joacim Laurendz, byggerådgiver NLR<br />
• Tips og inspirasjon til planlegging av<br />
trefjøs, Svein Åge Vangdal, bygningsrådgiver<br />
i TINE<br />
• Støtte til landbruksbygg i tre av Aart<br />
Magnussen i Innovasjon Norge<br />
• Mitt drømmefjøs – en bildepresentasjon<br />
Svein Narve Veshovda, bonde<br />
• Presentasjonsrunde leverandører:<br />
Riska sagbruk, JaTak, Innovasjonstre AS:<br />
Solem sag, Kvatro og MøreTre<br />
• Omvisning i sauehuset til Arnfinn Auestad<br />
Holdes på Riska sagbruk på Hommersåk<br />
torsdag 1. mars kl. 09.45<br />
Påmelding innen 19. februar til<br />
Gerd@Skogselskapet.no<br />
Spørsmål? Ring 952 10 357<br />
Hilsen Rogaland Skognæringsforum<br />
Slaktekurs<br />
Tysvær Sau og Geit inviterer til slaktekurs<br />
19. februar saman med Stian Espedal.<br />
Stian Espedal jobbar som slaktar hjå Nortura<br />
og har hatt fleire slaktekurs rundt om.<br />
På kurset vil han vise slakting og partering av<br />
sau. Om nokon har dyr dei ynskjer å slakte,<br />
kan dei gjere det her under kyndig rettleiing.<br />
Det blir enkel servering.<br />
Det er plass til 16 stk. som kan vere med å<br />
slakte på kurset, så ver rask og meld deg på.<br />
For medlemmer av Tysvær Sau og Geit er<br />
kurset gratis. For andre er kursprisen 300 kr.<br />
Det blir utlodding av kjøt, så ta med<br />
kontantar.<br />
Tid og stad: 19. februar kl 18 hjå Inge<br />
Lundervold<br />
For meir info og påmelding: Inge Lundervold<br />
tlf: 922 98 914<br />
Arr. Tysvær Sau og Geit<br />
FAGLAG OG MØTE<br />
Rogaland<br />
Plastinnsamling<br />
på Felleskjøpet Varhaug, laurdag 10.<br />
februar kl. 10.00 – 12.00.<br />
Svala 4H<br />
Maskinførarkurs<br />
Anleggsmaskin<br />
På Felleskjøpet, Haugesund, 01.-04. mars<br />
Dekker teoridelen for gravemaskin hjullastar<br />
og dumper.<br />
Påmelding og info<br />
Tlf. 416 32 774<br />
NLR Rogaland<br />
Medlemsmøte i NLR<br />
Rogaland<br />
– val av utsendingar til årsmøte<br />
Det vert orientering om arbeidet i NLR<br />
Rogaland, val av utsendingar til årsmøtet<br />
og fagprogram følgjande stader:<br />
Helleland, Landbrukssenteret 19. februar<br />
kl. 19.30<br />
Aktuelle HMS-saker v/A. Særheim.<br />
Bygningsrådgivar J. Laurendz blir med. Du<br />
kan påvirke faginnlegget ved å sende inn<br />
spørsmål/tema til joacim@nlr.no.<br />
(fjøsbygging, gjødselhandtering,<br />
ventilasjon, lys, smittevern osv.)<br />
Særheim, Genoloftet 21. februar kl. 19.30<br />
Aktuelle HMS-saker v/S. Veen.<br />
Orientering om grovfôranalysane –<br />
mineralinnhald/hygienisk kvalitet knytt opp<br />
mot sjukdom hjå storfe/sau v/O. A.<br />
Røysland.<br />
Sand, Gardaneset, Kulp 27. februar kl.<br />
19.30<br />
Aktuelle HMS-saker v/M. Haugland.<br />
Analyseprogrammet Grovfôrøkonomi:<br />
Nytteverdi og resultat v/ H. Hetland.<br />
Aksdal, Verkstaden selskapslokale 28.<br />
februar kl. 19.30<br />
Aktuelle HMS-saker v/ M. Haugland.<br />
Analyseprogrammet Grovfôrøkonomi:<br />
Nytteverdi og resultat v/ H. Hetland.<br />
FRÅ BONDE TIL BONDE<br />
Spalta “Faglag og møte” har lang<br />
tradisjon som marknadsplass for<br />
ulike møte og arrangement elles<br />
innan landbruksmiljøet på Sør- og<br />
Vestlandet.<br />
“Alle” les difor “Faglag og møte”!<br />
Lag og organisasjonar utan andre<br />
nemnande inntekter enn<br />
medlemskontingent annonserer<br />
gratis, - andre rimeleg, - f.t.<br />
kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd,<br />
kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,-<br />
inntil 100 mm. Større annonsar<br />
vert prisa etter avtale!<br />
ANNONSER EFFEKTIVT!<br />
ANNONSER I BONDEVENNEN!<br />
Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61<br />
Rogaland<br />
Jæren smalalag<br />
Årsmøte torsdag 1. mars kl 19.30 på Gjesdal<br />
Bygdahus.<br />
Årsmøtesaker.<br />
Meir program kommer seinare.<br />
Styret<br />
Agder<br />
Norsk Landbruksrådgiving<br />
Agder<br />
Varme arbeider krever kurs<br />
Våren 2018 tilbyr vi kurs i<br />
Tvedestrand 15. februar<br />
kl. 09.00 – 16.30 på Holt<br />
Valle 21. mars<br />
kl. 09.00 – 16.30 på Rådhuset<br />
Kurset er åpent for alle, det koster 1.800 kr<br />
for medlemmer med HMS avtale,<br />
2000 kr for de uten HMS avtale og 2300 for<br />
ikke-medlemmer i NLR Agder<br />
Mer inf. på Agder.nlr.no eller ved henvendelse<br />
til Gunnar Helliesen: Gunnar.helliesen@nlr.no<br />
eller Tlf. 911 98 831<br />
ARBEID UTFØRES<br />
Sauaklipping utføres<br />
Kjetil Torland og team<br />
Tlf. 928 56 460<br />
Saueklipper ledig<br />
Tlf. 974 24 654<br />
Saueklipper ledig for<br />
oppdrag i Rogaland/Agder<br />
Nils Ørjan Hamre Mob. 911 03 612<br />
Saueklipping!<br />
12 års erfaring, god pris!<br />
Klipper alle dager.<br />
Tlf. 414 23 991 Asbjørn Nessa<br />
MJØLKEKVOTE<br />
Mjølkekvote ynskes kjøpt<br />
Hordaland<br />
Tlf. 901 09 676<br />
DIVERSE<br />
Spøneballar<br />
til salgs<br />
Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11<br />
BEITE<br />
Beite til ca. 15 ammekyr +<br />
okse, ønskes.<br />
Tlf. 971 48 017<br />
MASKINAR/UTSTYR salg<br />
Brukt Ifor Williams DP120T<br />
2 etg./3-akslet tilhenger i galv.stål ,<br />
m/2 skillev. for sau, og 1 skillev. for<br />
storfe og hest til salgs.<br />
Tlf.: 93 45 74 56/480 11 640/<br />
52 77 38 53<br />
TKS Hydraulisk siloklypa<br />
og Doffen gjødselsspredar 3500<br />
selges.<br />
Tlf. 951 20 062<br />
MASKINAR/UTSTYR kjøp<br />
Ønsker å kjøpe traktorer<br />
for videresalg<br />
Hovedsakelig eksport<br />
Ta kontakt for rask og enkel handel<br />
Sivertsen landbruk<br />
Tlf. 982 67 745<br />
Vakuumvogn 3 – 5 kub.<br />
m/kanon ønskes kjøpt.<br />
Tlf. 480 49 425<br />
Kverneland jordfres<br />
ønskes kjøpt.<br />
Tlf. 951 20 062<br />
28 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />
og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />
www.godkalven.no<br />
GJØDSEL TRANSPORT<br />
Vi utfører transport og utkjøring av alle typer<br />
gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner.<br />
TRELAST<br />
Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no<br />
borge.meland@gmail.com<br />
Mob.: 911 74 250<br />
Kombivogn 2 x 4m<br />
45.000,- + mva<br />
eikelsag@online.no<br />
Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />
99 15 52 33<br />
VI KAN<br />
LANDBRUK!<br />
Våre sertifiserte<br />
elektrikere utfører<br />
elkontroll og termografering<br />
i landbruket.<br />
Vi er DSB og<br />
FG-godkjent.<br />
www.ave.no - Tlf. 09543<br />
Jærvegen 67, Nærbø<br />
Vi utfører alt innen<br />
bolig- og landbruksbygg<br />
Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />
VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />
- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />
- Sandwichelementer - Eternittplater<br />
- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />
Ta kontakt for pris.<br />
Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />
oskar@vigrestadbygg.no<br />
VI GJENTAR KJEMPE SUKSESSEN<br />
ÅPEN SAUEDAG<br />
Lørdag 24. februar 2018,<br />
fra kl 09.00 til 16.00<br />
i butikken på Hålandsveien 31, Bryne<br />
Åpen-dag priser<br />
på rekvisita og utstyr<br />
Benytt anledningen til å få/bestille<br />
det dere trenger til sesongen.<br />
Produsert på<br />
melkeråvarer fra TINE<br />
Bryne Landbruksservice AS<br />
P.B 284-4349 Bryne<br />
Hålandsveien 31,<br />
4344 Bryne<br />
www.bls-as.no<br />
51 77 07 00<br />
post@bls-as.no<br />
BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 29
For oppsett av gjerde<br />
ring og få tilbud:<br />
Veshovda Drift AS<br />
/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />
Kjøle- og fryseanlegg/<br />
varmepumper<br />
Sola Kjøleservice,<br />
tlf. 918 53 800<br />
Gunnar Høien AS<br />
Tlf. 900 79 400<br />
Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />
Rilling av gulv og spaltegulv.<br />
Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />
www.Toppaland.com<br />
Nesvik Landbruksbygg as<br />
Leverandør av komplette landbruksbygg<br />
• Betongarbeid<br />
• Påbygg<br />
• Nybygg<br />
• Betongelement<br />
• Rehab av fjøs<br />
• Betongsaging<br />
• Kjerneboring<br />
• Meisling<br />
• Stålsperr<br />
• PVC dører-vindu<br />
Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />
Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />
Brannvarslingsanlegg<br />
Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />
brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />
av pulverapparater og brannslanger.<br />
Ta kontakt for befaring.<br />
Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />
tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />
Samarbeidsadvokat for<br />
Norges Bondelag siden 1985<br />
Stavanger Haugesund<br />
e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444<br />
www.vierdal.no<br />
I tillegg til alle typer<br />
betongsaging tilbys:<br />
• KJERNEBORING<br />
• MEISLING<br />
• ALT I RIVING<br />
Vi utfører rilling av<br />
spaltegulv/oppsamlings<br />
areal i fjøs, med<br />
gode erfaringer.<br />
Fra i år tilbyr vi<br />
beitekalking med<br />
helikopter<br />
Vi tilbyr magnesiumrike produkter som<br />
Agri Dol og Agri Dol Granulert<br />
Ta kontakt med markedsansvarlig<br />
Asbjørn Ramsli: 94 14 28 77<br />
eller på e-post: asra@kalk.no<br />
www.kalk.no<br />
30 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN
For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />
avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />
ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />
For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />
tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />
på Min side er fristen onsdag<br />
morgen kl. 06:00.<br />
Nye medlemmer av Nortura<br />
klyppeteam i vest<br />
– I høst var det flere lokale Sau og Geitalslag som<br />
hadde klipperkurs på Vestlandet. Ut fra rapportene<br />
var det mange unge med talent som ønsket å<br />
bli saueklippere, sier Eirik Kolbjørnshus i Nortura.<br />
Disse klipte noe på bygdene i høst, og Nortura klyppeteam<br />
har nå avholdt to møter sammen med Norilia for<br />
å gi disse unge klipperne noe mer faglig om ull og hvordan<br />
Nortura klyppeteam jobber.<br />
– Etter disse møtene har mange sagt seg villige til å<br />
være en del av Nortura klyppeteam, sier Kolbjørnshus.<br />
Nortura ønsker at saueprodusenten skal ha god mulighet<br />
til å få klipt sauene. Av den grunn støtter Nortura<br />
klippemiljøet med fagsamlinger, profilklær og hjelper<br />
til med å bygge nettverk blant uerfarne klippere. Dette<br />
gjør vi gjennom Nortura klyppeteam. Nå har vi fått en<br />
ny gjeng på vest.<br />
Som saueprodusent finner du lister over klippere<br />
du kan ringe til, listen ligger under medlem.nortura.<br />
no/smaafe og Nortura Klyppeteam. Klipperne er mvaregistrert<br />
og selvstendig næringsdrivende, avtal tid med<br />
disse direkte. Mange av de jobber i team og ønsker å reise<br />
minimum 2 sammen. Om du ikke finner noen med<br />
adresse i ditt nærområde, ta kontakt med din nærmeste<br />
småferådgiver, de har løsninger.<br />
– Ta godt imot disse klipperne, og gi de tid og rom til å<br />
bli gode. Her har vi saueklippere for fremtiden.<br />
Bedre dyrevelferd for grisen<br />
Alle leverandører, ansatte og innleide underleverandører<br />
plikter å følge regelverk gjeldende for<br />
god dyrevelferd både i kraft av det engasjementet<br />
vi har som ansatt/innleid og/eller som leverandør<br />
til Nortura.<br />
Hvis du har en eller flere syke griser i fjøset ditt, skal den/<br />
de ha tilsyn flere ganger daglig – dette er et forskriftskrav.<br />
Det vil si tilsyn minimum to, og optimalt flere ganger<br />
for dag.<br />
Det er også en plikt å finne ut hva som feiler grisen<br />
og sette inn forebyggende, behandlende og miljøtiltak<br />
for å sikre at den syke grisen ikke lider unødig:<br />
• Sett alvorlig syk gris i sykebinge.<br />
• Ring veterinær når du har syk gris.<br />
• Etabler avtale om forebyggende helsearbeid med<br />
en veterinær for å jobbe systematisk for å unngå syk<br />
gris og sikre behandling av de som blir syke.<br />
Husk at det alltid skal sørges for at dyr i sykebinger har<br />
tilstrekkelig varme og strø, og er sikret tilgang på vann<br />
og fôr. Avliv gris som er syk og ikke blir behandlet, eller<br />
ikke blir frisk etter behandling og sykepleie. Nortura vil<br />
også kreve dokumentasjon på at alle som leverer gris<br />
til oss har tilgjengelig kompetanse på avliving av gris.<br />
For mer informasjon ta kontakt med rådgiverne og<br />
veterinærene våre. Egen informasjon er også sendt ut til<br />
alle svineprodusenter som har levert gris- og registrert<br />
sin e-postadresse hos oss.<br />
Prisendringer<br />
Fra mandag 5. februar økes grunntilskuddet med kr 0,90 per kg for lam og kr 1,00 per kg for sau og<br />
ung sau. Fra samme dato reduseres avregningsprisene for storfe med mellom 11 og 18 øre per kg<br />
grunnet reduserte hudverdier.<br />
Avlivingskurs for<br />
svineprodusentar<br />
Nortura Team Gris inviterar alle interesserte til<br />
avlivingskurs på gris på Nortura Sandeid.<br />
Kurset har demonstrasjon av korrekt og effektiv avliving<br />
av gris, og alle deltakarar får sjølv øve på å skyte og<br />
stikke grisen på rett måte.<br />
For at alle skal ha best mogleg utbytte av kurset, set<br />
me berre av plass til 10 personar i kvar gruppe. Her er to<br />
nye kurs-dagar å melde seg på, altså 40 plasser, fyrste<br />
mann til mølla gjelder (er det større interesse enn plass,<br />
set me opp nye kurs så fort me kan).<br />
Nortura Sandeid 19. februar<br />
Kl. 9-12 eller 11-14<br />
Felles lunsj i kantina kl. 11, for begge grupper.<br />
Nortura Sandeid 20. mars<br />
Kl. 9-12 eller 11-14<br />
Felles lunsj i kantina kl. 11, for begge grupper.<br />
Påmelding til Medlemsenteret på tlf. 48 12 04 00.<br />
Gi beskjed om kva dag og tidspunkt du vil delta på.<br />
Fagmøte på Landbrukets<br />
Hus i Arendal<br />
Det arrangeres åpent fagmøte med fokus Digital<br />
Dermatitt (DD), klauvspalteflegmone og siste nytt<br />
om kontrollprogrammet for BRSV/BCoV onsdag<br />
14. februar kl. 19.30.<br />
Klauvlidelsen DD er påvist i området, og vi ønsker å<br />
sette fokus på hvordan vi kan håndtere denne og andre<br />
smittsomme klauvlidelelser i Agder. Mer info i kalenderen<br />
på medlem.nortura.no.<br />
Påmelding til TINE- Medlemssenter tlf. 51 37 15 00<br />
innen 12. februar.<br />
Fagmøte på storfe i Sogndal<br />
Måndag 12. februar kl. 19.30 arrangerer Kretsutvalet<br />
i 71-Indre Sogn fagmøte for medlemar i Nortura<br />
på Quality Hotel Sogndal.<br />
Tema:<br />
• Trygg handtering av storfe og kjøtfekryssing i<br />
mjølkebesetningar v/Tonje Heggertveit, rådgivar<br />
storfe Nortura Førde<br />
• Marknadssituasjonen for storfekjøt no og korleis kan<br />
Nortura påverke framover for ikkje å hamne i ”sauefella”<br />
v/Jan Erik Fløtre, konsernstyremedlem i Nortura.<br />
Enkel servering. Vel møtt!<br />
KADAVERHENTING<br />
Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />
Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />
MEDLEMSBUTIKKER<br />
Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />
Forus 52 87 78 24<br />
Egersund 51 46 41 68<br />
Sandeid 52 76 42 18<br />
Voss 476 75 411<br />
Bergen 482 61 442<br />
Sogndal 468 84 540<br />
NØDSLAKT<br />
Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />
Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />
Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />
Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />
Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />
Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />
Bergen og Hardanger 977 52 537<br />
Resten av Hordaland 482 88 105<br />
Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />
for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />
til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />
nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />
Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />
Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no
Returadresse:<br />
Returadresse: Bondevennen<br />
Bondevennen PB 208, sentrum<br />
PB 208, sentrum 4001 Stavanger<br />
4001 Stavanger<br />
Kyrne lyver aldri<br />
– det er smart å forstå signalene<br />
Nortura tilbyr Kusignal seminar og emnekurs – lær mer og bli en bedre husdyrrøkter<br />
KURSTILBUD:<br />
Kusignal ® grunnkurs<br />
Kusignal kalv – og kvige oppdrett<br />
Kusignal – stressfri håndtering av dyr<br />
Kusignal – gjeldku<br />
Kusignal – klauvhelse<br />
Kusignal – fôringssignal<br />
Det vil bli annonsert åpne kurs med påmelding. Se kalenderen på medlem.nortura.no.<br />
Dersom dere er et lag eller gruppe – ta kontakt for å få foredrag på eget møte.<br />
Kontakt Bengt-Egil Elve på tlf. 906 21 201,<br />
eller e-post bengt-egil.elve@nortura.no.