Lektorbladet # 5 2017

Lektorbladet 

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | www.norsklektorlag.no | # 5 2017, 16. årgang 

Vandrer med freidig mot 

Norsk Lektorlag 

20 år 

Foto: Austin Thomas 

Landsmøte 2017 

Les om kandidatene til nytt sentralstyre, og få 

oversikt over hvem som er delegat fra ditt fylke. 

Jussens inntog i skolen 

Elevers rettigheter og skoleeiers plikter: Er fag 

og pedagogikk på vikende front for jussen?

2 leder #5 

Valgets kvaler 

Redaktøren 

har ordet 

Inger Johanne Rein 

Hey! Jeg er en nyutdanna lektor og sitter nå og lurer på hvilken 

fagforening jeg bør organisere meg i. Jeg forstår det slik at man 

kan velge mellom to, Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet? 

Er det flere, er det bare å si fra. Hvilken av dem er det mest 

gunstige å melde seg inn i? Med tanke på min utdannelse, fordeler, 

og som kan best bistå når det kommer til konflikt angående 

lokale lønnsforhandlinger. 

Blir veldig glad for innspill og personlige opplevelser med 

organisasjonene! 

Dette tilsynelatende enkle spørsmålet ble stilt på Facebooksiden 

Status lærer tidligere i oktober. Foreløpig er det 349 

kommentarer. Ganske imponerende med tanke på at det 

tross alt ikke er så mange forbund som organiserer lærerstanden. 

Og i de 349 innleggene er det mange skråsikre svar – og 

noen litt mer balanserte. Det diskuteres forsikringer, lønnspolitikk, 

størrelse, personlige erfaringer. Og det dukker opp 

gamle feider, ømme tær og anklager om tjuvfiske. Noen har 

gått fra den ene organisasjonen til den andre, og alt har blitt 

bedre – uansett hvilken vei man gikk. 

I 1997 var jeg ganske uvitende om og uinteressert i fagforeningsverdenen. 

Jeg hadde begynt i min første jobb i en 

lokalavis og skrev antakelig om at Trollstigen skulle stenges 

for vinteren idet Norsk Lektorlag ble stiftet. Jeg tviler på at 

jeg registrerte at Akademikernes Fellesorganisasjon gikk over 

ende. Fire år senere fikk jeg et vikariat på en stor skole som 

norsk- og samfunnsfaglærer for minoritetsspråklige. Det aller 

første jeg fikk i posthylla mi var innmeldingsskjema til Utdanningsforbundet, 

tett fulgt opp av en ivrig verver. Jeg ble rystet 

da jeg hørte hva dette kostet i måneden, og vred meg unna med 

å si at jeg først måtte få fast jobb før jeg kunne melde meg inn. 

– Hvis du melder deg inn, så snakker 

vi din sak når det utlyses faste stillinger. 

Jeg lot meg ikke fange, og så fremdeles 

ikke poenget med fagforeninger. 

I 2005 er det 1 372 medlemmer i Norsk 

Lektorlag, og jeg begynner å jobbe i 

Utdanningsforbundet. Jeg hadde aldri 

hørt om Lektorlaget, men husker vagt 

at det ble harselert over noen småforbund 

som trodde de kunne stille opp 

mot store bror. Antakeligvis lo jeg med. 

I dag jobber jeg i Norsk Lektorlag, 

og her har jeg jobbet siden vi var 3 000 

medlemmer. Nå er vi mer enn dobbelt 

så mange. Jeg har stått på vervestand 

flere ganger, og er studentene i tvil oppfordrer 

vi dem til å følge med i de ulike 

forbunds medlemsblad og nettsider i 

løpet av studietiden. Da vet de bedre 

hvor de føler seg mest hjemme idet de 

begynner å arbeide. 

Tilbake til lektoren som lurte på hvilken 

fagforening hun burde velge. Jeg vet 

ikke om valget er tatt, men det viktigste 

for en nyutdannet lektor er nok tross alt å 

være organisert. Og noen hører hjemme 

i SL, noen i Utdanningsforbundet og – 

gledelig for oss – stadig flere lektorer og 

lektorstudenter mener de hører hjemme 

i Norsk Lektorlag – den foreningen som 

er er skreddersydd for lektorene. 

Kortkurs 

Oppslag på lærerværelset: «Kortkurs 

i spisepausa!» Vi begynte å romstere 

i skuffen: Hadde vi ikke en kortstokk 

liggende et sted? Men så var det feil 

tonelag, det var, skuffende nok, adjektivet, 

ikke substantivet, det dreide seg om. 

(Kurset varte i fem minutter.) 

Tonelaget og trykket kan styre 

skrivemåten, særlig av ord som ender 

på t, selv om t-en ikke uttales; det er jo 

forskjell på «huse» (gi hus til) og «huset». 

Men «overhodet» er et eksempel på 

at t-en skal være med både når det er 

substantiv («overhodet for familien») 

og når det er adverb («overhodet ikke»). 

Rart, siden både tonelaget og trykket er 

helt forskjellig når ordene uttales. 

En gammel morsomhet er den om 

begravelsen der forsamlingen sang 

salmen «O salige stund uten liket». Men 

melodier dreper tonelagsforskjeller, 

så heldigvis (i dette tilfellet) kommer 

forskjellen på «liket» og «like» ikke 

fram når vi synger. Bare prøv!

Innhold # 5 

8 

Ledersamlingen 

Norsk Lektorlags ledere gjennom 20 år var 

samlet til munter passiar. Her ved de tre som 

satt som ledere fra 1997 til 2015. 

14 

6 000 medlemmer 

En lektor i Sykkylven ble Norsk Lektorlags 

medlem nummer 6 000. 

22 

Landsmøte 2017 

Norsk Lektorlags 14. landsmøte nærmer 

seg. 23. og 24. november samles over 100 

delegater, tillitsvalgte og ansatte i Oslo. 

2 Leder 

4 Politisk leder har ordet 

6 Norsk Lektorlag 20 år 

7 Ny logo 

8 Fire ledere og en 

generalsekretær 

12 Strategien Sverre Strand 

14 Medlem nummer 6 000 

16 Lektorstudentlag i Volda 

18 Cand.smile 

19 Legger Berlinavtalen død 

20 Forsvarslinja på Facebook 

22 Landsmøte 2017 

23 Delegatoversikt 

24 Kandidater til sentralstyret 

26 Vil ha internasjonale studier 

28 Nytt realfag på Valler 

30 Juridisk talt: Jussen og skolen 

32 Liedutvalget 

33 Jubileumsquiz 

34 Fra generalsekretæren 

36 Tilfredse medlemmer 

37 Spørsmål og svar 

38 Kontaktinformasjon 

28 

Fugl fønix 

Norsk Lektorlag har, siden det steg opp 

av asken i 1997, vist seg høyst flyvedyktig.

4 politisk leder #5 

20 år som lektor 

Politisk leder 

har ordet 

Rita Helgesen 

I 1997 HADDE JEG vært ansatt ved Mysen videregående skole 

i åtte år, og var ganske erfaren i å undervise i norsk, historie 

og samfunnsfag. Jeg hadde lært meg å takle utfordringer på 

ulike studieretninger, og var relativt trygg på min egen rolle. 

Jeg jobbet som hovedlærer, og hadde ansvar for å forberede 

og følge opp Reform -94 i min seksjon. Det var et krevende 

arbeid for en pliktoppfyllende og relativt ung lektor. Jeg var 

yngst av alle i min seksjon, og skepsisen til Hernes’ reform 

var stor blant de dyktige lektorene og lærerne jeg var satt til å 

lede. Flere av dem ble provosert og oppfattet reformen som et 

angrep på deres autonomi som faglærere, og de hadde liten 

tro på økt teoretisering i yrkesfag. Reformen ble tredd ned 

over hodene våre. Reform 94-læreplanene betød sterk statlig 

styring av innhold i fagene. De motstrebende kollegaene – og 

jeg – tok i bruk de nye detaljerte læreplanene og forholdt oss 

til reformen så godt vi kunne. 

Ble elevene mer kunnskapsrike med Reform 94 og Kunnskapsløftet? 

Det spørs hvordan du definerer kunnskap. 

Sikkert er det i alle fall at årene etter at elevene fikk PC-er 

forandret svært mye. Allerede i 1989 fikk en av mine elever en 

datamaskin fordi han hadde lese- og skrivevansker, og jeg har 

vært positiv til å bruke digitale verktøy i mitt eget arbeid med 

forberedelse og gjennomføring av undervisningen lenge før 

elevene fikk egne maskiner. I 2000 hadde jeg ansvar for å 

forfatte Østfold Fylkeskommunes plan for bruk av IKT som 

pedagogisk verktøy, og utfordringene er på mange måter 

fortsatt de samme. Internett har betydd store forandringer av 

livet i klasserommet, og hovedfokus for oss som underviser 

er at teknologibruken skal bety bedre læring og økt kunnskap. 

Likevel tror jeg at den setningen jeg oftest gjentok i timene, 

var «Ned med skjermene!». Varierte undervisningsformer gir 

etter min mening best læring, og god gammeldags dialog har 

siden Sokrates’ tid vist seg å fungere godt. Ordet «lektor» har 

sammenheng med det å forelese, og mine elever har svært 

ofte ønsket seg at jeg skal gjennomgå lærestoffet. Jeg savner 

de gode faglige samtalene og gode spørsmål fra elevene. Det 

har alltid motivert meg, jeg får rett og slett «tenning» når 

elevene tilfører nye perspektiver og utfordrer meg på faglige 

sammenhenger. 

Lekselesing er det blitt mindre av, og lett tilgang til 

informasjon på nett gjør noe med elevenes motivasjon for 

innlæring av begreper og grunnleggende faktakunnskaper. 

Internett blir for noen en hvilepute, og de digitale distraksjonene 

kan overstyre det faglige arbeidet. Når jeg som faglærer 

krever at elevene skal ha eksakte kunnskaper og ha 

oversikt over viktige sammenhenger uten å slå opp på nettet, 

møter jeg oftere enn før motstand. 

Dessuten har enkelte ikke tid til å lese 

lekser og stoffet i læreboka, de skal jo 

trene, jobbe og «henge med venner». 

Samtidig har jeg elever (oftest jenter) 

som overdriver lekselesing, har store 

ambisjoner (og kunnskaper!) og stresser 

så de blir syke. Jeg må med andre 

ord gi ulike signaler til de ulike elevene, 

dytte noen i gang og bremse andre. 

Hvordan var elevene mine i 1997? 

Jeg husker ikke nøyaktig, etter 30 år i 

skolen klarer jeg ikke alltid å skille det 

ene kullet fra det andre. Likevel husker 

jeg godt klassen som insisterte på at alle 

skulle lese Kimen av Tarjei Vesaas. Jeg 

var litt skeptisk, og trodde det skulle bli 

for krevende for dem. En modernistisk 

tekst på nynorsk viste seg å skape voldsomt 

engasjement, og elevene bidro 

svært aktivt og entusiastisk i tolkningen 

av romanen. Da vi etterpå så filmatiseringen, 

var de enige om at «boka var 

best». I dag tviler jeg på at jeg ville greid 

å gjennomføre noe tilsvarende. Å lese 

en hel roman er et ork for stadig flere 

elever, og at klassen ønsker å lese flere 

verker enn mitt minimumskrav, er 

utenkelig i dag. 

Det faglige arbeidet har i alle disse 

årene vært hovedfokus for lektorgjerningen. 

Jeg har undervist mest på 

allmennfag/studiespesialiserende, 

og har vært opptatt av at elevene 

skal bli så godt studieforberedt som 

mulig. Et ledd i det arbeidet har vært 

at elevene skal skrive fagartikler i 

norsk, samfunnsfag, historie og politisk 

idéhistorie. Jeg har stilt krav til 

bruk av faglige begreper, har diskutert 

og kvalitets sikret problemstillinger 

og kilder. Dette er kanskje det 

Ludvigsen-utvalget vil kalle dybdelæring, 

når vi jobber systematisk med 

temaene over flere uker og ender opp 

med at elevene selv velger ytterligere

#5 politisk leder 

5 

Riktignok stod det «lektor» i telefonkatalogen, men jeg omtalte 

meg selv som «lærer» og var redd for å fremstå som arrogant. 

fordypning. Jeg har alltid samarbeidet 

tett med kollegaene i norsk, og vi har 

hatt ukentlige møter der vi har planlagt 

undervisning, laget felles oppgaver og 

jobbet systematisk med felles vurdering. 

I påbyggingsklasser og på yrkesfag 

har jeg hatt stor glede av tverrfaglig 

samarbeid. For eksempel i historie, der 

elevene på Medier og kommunikasjon 

har laget dokumentarfilmer med tema 

«Min familie i historien». De har gjennom 

arkivsøk, intervjuer med familie 

og fagpersoner, museumsbesøk dokumentert 

faglig innsikt og produsert fagtekster 

der de vurderte kildene og sine 

egne produkter. Dette arbeidet var tidkrevende 

for elevene, mediefaglærerne 

og meg, og hadde ikke vært mulig å 

gjennomføre hvis vi ikke hadde kunnet 

bruke programfagtimene. Tilsvarende 

samarbeidet jeg med formingslæreren 

om selvvalgt fordypning i VG3, og den 

skriftlige særoppgaven var både analyser 

av tekster og visuelle tolkninger 

og illustrasjoner. Jeg har studert bildemediekunnskap, 

og hadde stort faglig 

utbytte av samarbeidet med en dyktig 

kollega som også selv var utøvende 

kunstner. 

Jeg har alltid vært kontaktlærer i 

tillegg til faglærer, og oppfølgingen 

av enkeltelevene har blitt mer omfattende 

de siste tyve årene. Samfunnet, 

foreldrene, skolen og elevene forventer 

stadig mer av meg: Jeg skal ha god fagkunnskap, 

innsikt i lover og forskrifter, 

være oppdatert på forskning, samarbeide 

med kollegaene og ledelsen, rapportere 

og dokumentere, ha jevnlige 

samtaler med elevene, motivere og 

ha morsomme timer, ha god kontakt 

med de foresatte, sørge for variert og 

tilpasset opplæring, være oppdatert 

innen teknologi og digitale muligheter, 

drive med tverrfaglig samarbeid, forebygge 

og følge opp mobbing, jevne ut 

sosial forskjeller. Med andre ord skal 

jeg ivareta både kunnskapsoppdraget, 

dannelsesoppdraget og samfunnsoppdraget. 

PUH! Er det noe rart at jeg 

alltid var temmelig gåen når jeg hadde 

noen dager med avspasering? Feriene 

var alltid ispedd et par dager med retting, 

for på arbeidsrommet der det 

satt syv-åtte andre var det ikke så lett 

å konsentrere seg. Kravene til tilstedeværelse 

på skolen har likevel økt, og på 

min skole måtte jeg be om tillatelse til 

å forlate skolen for å gå på apoteket, til 

tannlegen eller liknende dersom det 

var innenfor «arbeidstid på skolen». 

Etter at jeg i årevis har vist meg tilliten 

verdig og frivillig vært til stede 

over 40 timer per uke, følte jeg det som 

et unødvendig kontrollregime. Timer 

jeg brukte på kveldstid og i helgene 

til samtaler med elever og foreldre, til 

retting og forberedelser var det ingen 

som var opptatt av å telle. For meg har 

det aldri handlet om å telle timer, men 

å gjøre mitt beste for å løse det oppdraget 

jeg har fått som underviser i 4–5 

fag, som kontakt lærer og som fagleder. 

Siden 1989 har jeg vært «lektor med 

tilleggsutdanning», men først de siste 

årene har jeg bevisst brukt tittelen. 

Medlemskapet i Norsk Lektorlag og 

den økende respekten for lektorkompetansen 

har gjort at jeg med stolthet 

kan komme ut av bokskapet og være 

«lektor Helgesen». Blant elevene har 

jeg opplevd økt interesse for å velge 

en karriere innen utdanning. For tyve 

år siden var det ingen elever som våget 

å si høyt at de så for seg en jobb i skolen , 

for mange var det et siste alternativ 

hvis de ikke kom inn på noe annet. 

I fortrolighet fortalte enkelte meg at 

de kunne tenke seg å undervise, men 

jeg måtte for all del ikke fortelle det 

til noen. Nå annonserer stadig flere 

høyt og tydelig at de skal begynne på 

lektorutdanningene, og heldigvis har 

flere av mine tidligere elever blitt dyktige 

lektorer og lærere. Det er ikke min 

fortjeneste, men jeg innbiller meg at 

jeg har bidratt litt på veien. 

I 2002 skiftet jeg fagforening. Jeg 

var lei av at viktige avgjørelser ble 

fattet ved at den tillitsvalgte og rektor 

«snakket sammen» uten at vi ble 

involvert før beslutningene var tatt. 

Norsk Lektorlags politikk stemte 

med mine verdier og syn på utdanningspolitikk, 

og jeg fant meg fort til 

rette i den lokale foreningen. Nå er 

jeg «sjefslektor og stor ugle», og skal 

være talerør for over 6000 medlemmer. 

Veien fra klasserommet til jobben 

som lektorleder har vært kort, og 

med skrekkblandet fryd prøver jeg å 

kombinere prinsipiell tenkning med 

erfaringene fra praksisfeltet. Jeg har i 

årevis undervist elevene i hvordan det 

norske politiske systemet og demokratiet 

fungerer, nå er jeg plutselig en 

aktør på nasjonalt plan. Jeg påvirker 

beslutningstakere og sentrale myndigheter 

og forsøker å målbære medlemmenes 

synspunkter i kronikker, 

avisartikler og debatter på radio og 

TV. Jeg deltar på konferanser og seminarer, 

opplever trepartssamarbeidet i 

praksis, leser forskningsrapporter og 

avisartikler for å få så god innsikt i 

sakene som mulig. Læringskurven har 

vært bratt, og jeg har fortsatt mye å 

lære. Akkurat slik jeg syntes jeg hadde 

det da jeg jobbet i skolen.

6 aktuelt # 5 

Norsk Lektorlag er 20 år 

Lørdag 22. november 1997 ble Norsk Lektorlag stiftet av lektorer som var frustrert 

over lektorstandens marginaliserte stilling i en gjennomfusjonert lærerorganisasjon. 

På tjue år har Lektorlaget vokst fra 200 til over 6 100 medlemmer. 

FØRST ET RASKT tilbakeblikk: I 1882 

ble Filologenes og Realistenes Forening 

dannet. I 1939 skiftet de navn 

til Norsk Lektorlag. Etter hvert kom 

adjunktene i flertall i organisasjonen, 

og i 1983 skiftet de navn til Norsk 

Undervisningsforbund (NUFO). Ti år 

senere, i 1993, fusjonerte NUFO med 

de tre fagforbundene som organiserte 

faglærerne, handelslærerne og spesiallærerne. 

Flere i NUFO følte seg overkjørt 

i prosessen, og 18 lærere meldte 

seg ut. Noen av disse opprettet Universitetsutdannede 

Læreres Forening 

(ULF). Uten noen hovedorganisasjon 

i ryggen var ULF en ren interesseorganisasjon. 

Akademikeropprøret 

Akademikerne ble dannet i oktober 

1997, og en måned senere ble Norsk 

Lektorlag stiftet. Begge kom som et 

opprør mot nedvurdering av faglige 

kunnskaper og en anti-intellektualisme 

i samfunnet. Dannelsen av Akademikerne 

førte til en helt ny linje i 

lønnspolitikken for offentlig ansatte, 

og organisasjonen møtte motbør fra 

krefter som ønsket å bevare den eksisterende 

maktbalanse i tariffsystemet. 

Ås, Rogaland og flere 

Da ULF fikk nyheten om at Akademikerne 

var dannet, vedtok de dagen etter 

å søke medlemskap. Kort tid etter gikk 

ULF’erne sammen med andre utbryterlektorer 

– en gruppe lektorer fra 

Stavanger og Sandnes – og stiftet det 

nye Norsk Lektorlag 22. november 

1997. I tillegg til Ås og Rogaland kom 

det raskt inn store grupper fra enkelte 

skoler: Nesodden, Kopervik, Sande og 

Frederik II videregående skoler. Etter 

hvert kom forsikringsordninger på 

plass, og da medlemskapet til Akademikerne 

kom på plass, ble det enklere 

å verve medlemmer. 

Gründerperioden 

Truls Sevje og Henning Wold ledet 

Norsk Lektorlag i det som må kalles 

gründerårene. Første leder var Sevje 

fra 1997 til 2000. Deretter satt Wold 

som leder til 2003. De første årene 

stod Lektorlaget uten tilknytning til 

en hovedorganisasjon, og manglet 

dermed grunnleggende fagpolitiske 

rettigheter. I tillegg ble det kjørt rettssaker 

i flere instanser mot Lektorlaget 

fordi Lærerforbundet mente de eide 

retten til å bruke navnet Norsk Lektorlag. 

Først i 2001 ble Norsk Lektorlag tatt 

opp som medlemsforening i Akademikerne. 

(Les mer om dette på side 12–13). 

Tolv år i ledelsen 

Gro Elisabeth Paulsen er den som har 

ledet Norsk Lektorlag lengst. I hennes 

tolvårs lederperiode vokste Lektorlaget 

fra 1000 til 5000 medlemmer, og i løpet 

av disse årene fikk organisasjonen en 

sterk stemme og en stadig sterkere innflytelse 

inn mot politisk nivå. 

Rita Helgesen overtok som leder 

i 2016, og har løftet Norsk Lektorlag 

videre fram. Medlemsveksten er fortsatt 

stor, og det er liten tvil om at de 

skolepolitiske vindene har blåst mer i 

Lektorlagets retning de siste årene enn 

det gjorde den første tiden. 

Fra 7 til 60 prosents årlig vekst 

Medlemsveksten i Norsk Lektorlag har 

vært et eventyr. 

– I alle disse årene har vi aldri hatt 

lavere medlemsvekst enn 7 prosent i 

året, sier generalsekretær Otto Kristiansen. 

Noen år har gitt større medlemsvekst 

enn andre: Da Norsk Lektorlag omsider 

ble tatt opp i Akademikerne i 2001, 

vokste medlemsmassen med 60 prosent 

fra det ene året til det andre. Etter 

streikeåret i 2008 gikk medlemstallet 

opp med 17 prosent, og etter konflikten 

i arbeidstidsforhandlingene i 2014 fikk 

vi mange medlemmer fra Utdanningsforbundet, 

og økte med 18,6 prosent, 

forteller han. 

Feiring 

Landsmøtet 2017 blir avholdt så tett 

på 20-årsdagen som mulig, og det skal 

feires at en organisasjon som hadde en 

tøff gjenoppstandelse og en hard barndom, 

nå er en høyst vital 20-åring.

# 5 aktuelt 7 

Ugle med nypussede fjær 

Etter 20 år ble det nødvendig å pensjonere den gamle ugla til Norsk Lektorlag. 

TIL 20-ÅRSJUBILEET har Norsk Lektorlag 

fornyet Lektoruglen, og det har 

vært sentralt å beholde et logomotiv 

med høy gjenkjennelsesverdi. Den nye 

lektoruglen er skapt av Johan Reisang, 

mens byrået KORD har utviklet Lektorlagets 

nye grafiske profil. 

Norsk Lektorlag har siden gjenetableringen 

i 1997 hatt uglen som 

sitt symbol. Ugler forbindes tradisjonelt 

med visdom og kunnskap, har 

blitt symbol for læring, og er en del av 

mange universiteters våpenskjold. 

Den gamle uglen ble tegnet av en 

tidligere elev til en av lektorlaggründerne, 

og den har gjennom 20 år prydet 

jakkeslag, nettsider og brosjyrer. Etter 

hvert som den digitale teknologien 

utviklet seg, ble uglen for detaljert og 

vanskelig å bruke. Logoen måtte gjøres 

enklere og den måtte tåle skalering på 

ulike nettflater. 

Det var en lang prosess før uttrykket 

ble riktig: Uglen fikk beholde klør 

og nebb, og skulle ha et sterkt uttrykk. 

Mest debatt ble det om uttrykket i 

øynene, og hvordan finne den beste 

balansen mellom undrende, streng og 

myndig. 

Uglen hold ellers på å utgå på et 

landsmøte i 2001. Den gangen var det 

stemning for en mer moderne og stilisert 

logo – og det var flere forslag på 

bordet. På foreningens første og eneste 

utavstemming ble uglen berget. 

Lektorstudentene har fått sin egen 

variant av Lektoruglen, en litt mindre 

ugle hvilende på en bokstabel. 

I følge wikipedia er den høyeste 

regist rerte alderen på en vill hornugle 

19 år. Lektorlagsuglen overlevde den. 

Høy og mørk. Det var et viktig poeng å beholde uttrykket og 

gjenkjennelsen fra den gamle ugla til den nye. 

I anledning 20-årsjubileet ble det kjøpt inn et bilde av kunstneren 

Johan Reisang som tegnet Norsk Lektorlags nye logougle.

8 aktuelt # 5 

Fire ledere og en generalsekretær 

Lektorene som ville 

i en annen retning 

– Dagens hovedrett er uer og and, men vi har bare fire ender igjen. 

Servitøren på Hansken håpte kanskje på en rask bestilling etter klemmer, 

lektorale håndtrykk og fotografering, men den gang ei. 

TEKST | Inger Johanne Rein 

FØRST MÅTTE MATRETTENE gjennom 

noen filologiske og matematiske 

betraktninger. 

– Hva er korrekt uttale av uer? E etter 

u gir lang u. Det skal derfor uttales uur, 

ikke uer. Fire ender sa du? Er det hele 

eller halve ender per tallerken? 

– Jaha… er det noen av dere som har 

allergier? 

– Snarere tvert imot! 

Første samling 

De fire lederne i Norsk Lektorlag er 

samlet for første gang. Krigeren og strategen 

Truls Sevje, diplomaten Henning 

Wold, den intellektuelle brobyggeren 

og analytikeren Gro Elisabeth Paulsen 

og Rita Helgesen som er en kombinasjon 

av alle de tre foregående. Det er 

generalsekretær siden 2001, Otto Kristiansen, 

som beskriver de fire på denne 

måten i dét som ble den første av mange 

taler denne tirsdagskvelden i oktober. 

Gjennom 20 år har disse fire politiske 

lederne kjempet fram en livskraftig 

organisasjon fra 200 rebeller uten 

sikkerhetsnett i 1997 til 6 100 medlemmer 

nå når 20-årsmarkeringen nærmer 

seg. Og navet i hele perioden har vært 

Otto Kristiansen som har vært generalsekretær 

i 16 år. 

De første årene 

– Kan vi ikke snakke litt stygt om 

Reform94? Norsk Lektorlags første 

leder, Truls Sevje er pensjonist, men 

fortsatt kampklar. Han ble i 1997 oppring 

av Else Alvik som knapt rakk å fullføre 

spørsmålet før han sa ja til å stille 

som leder i et gjenoppstått Norsk Lektorlag. 

Hun stilte spørsmålet en gang 

til for å være sikker. De to hadde støtt

# 5 aktuelt 9 

Nå nærmer vi oss 50 000, dere! 

på hverandre på vinteruniversitetet der 

politisk engasjerte 68’ere møttes for å 

diskutere døgnet rundt. 

– Jeg hadde ikke orket det i dag, sier 

han. De første årene på barrikadene var 

tøffe, og krevde en leder med tjukk hud 

til å stå i front. Det ble sett på som en 

enorm provokasjon at lektorene brøt 

ut, og mange var direkte fiendtlige 

både sentralt og på lærerværelsene. 

Sevje startet lederskapet som 100 

prosent frivillig, men fikk etterhvert 20 

prosent frikjøp. Dermed ble fredagene 

viet Lektorlaget. 

– Vi vant vel alle sakene hadde i den 

tiden, enten det var i lagmannsretten 

eller kjæremålsutvalget eller PFU, sier 

Truls. Han flirer godt ved minnet om 

at Lærerforbundet meldte Norsk Lektorlag 

for feil herredsrett. 

– De trodde vi holdt til i Bærum da vi 

hadde sekretariat på Ås, så jeg saksøkte 

dem for å ha stevnet oss i feil rett, forteller 

Sevje. 

Navnestriden 

Henning Wold overtok som leder våren 

2000. Diplomaten fra Tønsberg var den 

som i 1999 fikk i oppdrag å gå mellom 

kafebordene da en oppgitt dommer i 

Indre Follo Herredsrett ba partene se 

om man kunne finne en minnelig løsning 

på navnestriden. 

– Vi sa at vi kunne gå med på å kalle 

oss Lektorlaget i stedet for Norsk Lektorlag, 

men Lærerforbundet nektet, forteller 

han. 

Året etter møttes partene på nytt. 

Denne gang i Borgarting lagmannsrett. 

Inne i rettsalen ble det nærmest 

munnhuggeri. Da Henning ble avbrutt 

av lederen i Lærerforbundet mens han 

sto i vitneboksen, henvendte han seg 

høflig til dommeren: 

– Unnskyld dommer, er det åpnet for 

debatt? Dette forårsaket en viss latter 

i salen. 

Gjennom 20 år har disse fem ledet 

Norsk Lektorlag opp til å bli en viktig 

aktør i det skolepolitiske landskapet. 

De er alle sterkt medvirkende til at 

lektortittelen har overlevd. 

Oppe fra venstre: Otto Kristiansen, 

Rita Helgesen, Henning Wold, 

Truls Sevje og Gro Elisabeth Paulsen.

10 aktuelt # 5 

– Lektorlaget hadde mye velvilje og 

sympati fra dommerstanden i disse 

sakene, mener Truls. 

Etter kamp i tre rettsinstanser, vant 

Norsk Lektorlag den endelige seieren 

og retten til å bruke navnet Norsk 

Lektorlag. I etterkant måtte Lærerforbundet 

ut med 106 000 kroner i saksomkostninger. 

– Det var på mange måter en smart 

strategi fra Lærerforbundet å stevne oss 

for å ha tatt navnet Norsk Lektorlag. 

Dette båndla enormt med tid og ressurser, 

og ved et tap ville vi knekt ryggen 

økonomisk og neppe klart oss, sier Gro 

Elisabeth Paulsen. 

Norsk Lektorlag vant navnesaken 

rett og slett fordi Lærerforbundet 

forlot navnet Norsk Lektorlag i 1983. 

Tanken var at lektortittelen skulle ut 

av språket, og da tenkte de ikke på at 

noen andre kunne komme å ta det i 

bruk igjen. 

Galgenhumor i Blindleia 

Navnestriden var én sak, men kampen 

for å komme inn i Akademikerne 

var like krevende. Den siste gangen 

de fikk avslag fra Akademikerne, på 

rådsmøtet i oktober 2000, satt styret i 

Lektorlaget på Trollvasshytta. Legeforeningen 

ringte og var i harnisk over 

det de oppfattet som maktmisbruk fra 

ingeniørene som igjen blokkerte for 

medlemskap for Norsk Lektorlag. 

– Vi satt og jobbet frem et skolepolitisk 

program, og burde egentlig bli slått 

i bakken av at vi fremdeles ikke fikk bli 

medlem av Akademikerne, forteller 

de, men avslaget skulle gi helt motsatt 

effekt. Fulle av adrenalin bestemte de 

seg for at neste gang skulle det gå veien. 

Det ble en kveld med galgenhumor 

og seierstaler. Femten deltakere holdt 

totalt 33 taler den kvelden, så det tok 

helt av utover natta. 

Henning forteller om telefonen han 

fikk 5. juledag 2000, da det var klart at 

det kom til å bli flertall for medlemskap, 

og han er så begeistret over minnet at 

han går over i presens. Og gamle vitser 

får en ny vår: Akademikerne hadde 

naturviterne, samfunnsviterne og da vi 

kom inn, fikk de også bedreviterne. 

Reddet av internett 

Å stable et helt nytt forbund på beina 

uten økonomiske midler ville ikke vært 

mulig uten den teknologiske utviklingen 

som skjedde akkurat på denne 

tiden. Lektorlaget var veldig tidlig 

ute med å utnytte muligheten som lå 

i e-post, chatt og blogger. Lektorlaget 

hadde ikke råd til å spre politikken sin 

gjennom plakater og brosjyrer med alle 

portoutgiftene som ville fulgt med. 

– Den første nettsiden vi hadde var 

svært viktig og veldig informativ. Fred 

Olav Slutaas var en av de første nettredaktørene 

våre, og han var kanskje 

også en av Norges første bloggere, 

forteller Gro Elisabeth. Han sparket 

til høyre og venstre, kommenterte og 

lenket til nyheter. 

Hun syns det er litt fornøyelig at 

Lektorlaget har blitt beskyldt for å være 

teknologifiendtlige 

– Ti år tidligere ville det ikke vært 

mulig å få spredt Norsk Lektorlags poltikk 

i samme omfang, men nå åpnet 

teknologien for at den som hadde de 

beste argumentene vant, og ikke nødvendigvis 

den som hadde mest penger. 

– At Lektorbladet kom på plass i 

2002, var det andre viktige elementet 

på plass for å få spredt politikken. Per 

Thorvald Larsen fikk oppdraget som 

redaktør, og det viste seg å være et veldig 

riktig valg, sier hun. 

Snobbet nedover 

Truls Sevje er den eneste av de fem som 

har stått åpent fram som lektor i hele 

yrkeskarrieren. De andre var i lang tid 

lærere. 

– Vi snobbet nedover. Alle skulle 

være lærere. Det var en holdning om at 

alle hadde samme jobb, og det skulle 

være lik lønn for likt arbeid, forteller de. 

– Lærerforbundet lyktes jo langt på 

vei med den lønnspolitikken, sier Rita, 

og de enes om at proletariseringen av 

lærere i stor grad var selvforskyldt. 

På den tiden var det ikke lov å si at 

man var høyt utdannet. De kunne til 

nød si at de var langtidsutdannet. 

– Etter at Lektorlaget ble dannet 

økte selvfølelsen og følelsen av at det 

fantes en lektoridentitet, mente Truls 

Når snudde vinden? 

PISA-resultatet i 2001 var veldig viktig. 

Det var dette som fikk politikerne til å 

våkne, og da ble plutselig innhold og 

kvalitet viktig igjen. Det skulle likevel 

ta tid før Lektorlaget kom inn i varmen 

til det politiske miljøet. Det var flere 

aktører som helst så at lektorene ble 

sittende ute i kulden. 

Henning og Gro husker det som 

ble et selsomt første møte med daværende 

kunnskapsminister Trond Giske. 

Dette var i 2001, og vi ble invitert inn 

til departementet ene og alene fordi de 

ikke kunne la være å invitere oss med 

på møtet. 

– Vi kom, før tiden, og håndhilste 

høflig på alle. Så kom Helge Hjetland 

feiende inn med et Heeei, Trond, mens 

alle gjorde sitt beste for å overse de to 

fra Lektorlaget. 

– Alle var helt overtydelige på at vi 

skulle overses, og at vi var outsidere, 

forteller de. 

– Vi la frem vårt syn på sakene som 

var oppe og gikk når møtet var ferdig. 

Ute på gata fikk vi totalt latteranfall. 

Det var en aldeles barnslig og komisk 

demonstrasjon om at vi ikke var velkomne 

inn i det gode selskapet. 

Det er litt andre toner nå. 

– Jeg sendte en e-post og gratulerte 

Henrik Aasheim som vikarierende 

kunnskapsminister, og dagen etter 

ringte han og ønsket å slå av en prat, 

forteller Rita Helgesen. 

– Historien er i ferd med å gi oss 

rett, mener Henning, og konstaterer at 

det nå er flere enn Lektorlaget som er 

opptatt av faglighet, kvalitet og kunnskap. 

Høyrevridd eller venstrevridd? 

Da Truls Sevje var leder ble Lektorlaget 

sett på som en sær forening for venstrevridde. 

Det kom av at Sevje hadde 

en fortid som AKP-ml’er. Da Høyremannen 

Henning Wold overtok ledervervet 

tre år etter, var det Lektorlaget 

en forening for høyrelærere. 

– En gang, etter et styremøte på 

hytta til Helge Bugge, skal Else Alvik 

utpå natta ha forlangte skriftemål: Hva 

stemte man i Stortingsvalget? Det var

# 5 aktuelt 11 

Fire timer var altfor kort tid til å rekke å minnes tjue gode år i Norsk Lektorlag. 

Fra venstre: Truls Sevje, Gro Elisabeth Paulsen, Otto Kristiansen, Henning Wold og Rita Helgesen. 

nemlig mistanke om at noen hadde 

stemt SV. 

Dette blir lattermildt bekreftet av 

flere. Ingen hadde stemt SV, men de 

mener å huske at Venstre gjorde det 

skarpt i det valget – alle var svak for 

Odd Einar Dørum og hans syn på dannelse 

og skolepolitikk. Ellers påpeker 

alle fem at det alltid har vært medlemmer 

og tillitsvalgte fra hele det politiske 

spekteret i Norsk Lektorlag. 

Taletid 

Så begynner talene. Alle løftes og 

hedres. Otto loves ugle i gull når han 

går av. Det mimres om Henning og 

Otto, to karer i dress som håndhilste 

på hverandre hver morgen i tre år på 

kontoret i Keysers gate. Og man liker 

pendling eller ei. Det fortelles om telegrammet 

Sevje sendte til Røe Isaksen 

da han ble kunnskapsminisiter, hvor 

han minnet ham på det 4. budet. ULFerne 

som var langt forut for sin tid. Om 

pizzaene som konsekvent ble levert til 

Norsk Elektrolag. 

Det vært lange dager og hard jobbing 

for Norsk Lektorlag opp gjennom 

20 år Men så har de hatt med seg en 

arbeidsrytme og en arbeidsmoral fra 

skolen. Om ikke annet så har de dét kan 

de i alle fall takke arbeidsgiveren for. 

På vei ut i høstnatta tar de farvel, 

Henning må først av gårde for å nå 

toget: 

– 6 100 er et under. Nå nærmer vi oss 

50 000, dere!


Strategen Sverre Strand 

Rundt tusenårsskiftet skjedde det et jordskjelv i fagforenings verdenen. Hovedorganisasjoner 

gikk i oppløsning, nye ble dannet. Lærerorganisasjoner ble slått sammen, og 

Norsk Lektorlag kjempet for livets rett. Helt sentral i dette politiske spillet sto Sverre Strand. 


handlingene om særavtalen for sykehusleger 

på alle tariffområder. Dette 

gav lønnsøkninger opptil 30 prosent 

for sykehuslegene. 

– Det var nok glansnummeret, dét, 

humrer han. Ett år etter at legene brøt 

ut av AF, gikk de, gjennom en kuppartet 

aksjon, sammen med flere andre forbund 

i AF og dannet Akademikerne. 

Selvsagt ble det støy. Dette forrykket 

maktbalansen i hele tariffsystemet – 

men det gav også en gyllen mulighet 

for en liten, nyoppstartet fagforening. 

Blidt gjensyn i Drammen mellom Sverre Strand (t.v.) og Otto Kristiansen. 

Strand var sterkt medvirkende til at Norsk Lektorlag ble tatt opp i Akademikerne. 

LEGEFORENINGENS MANGEÅRIGE FOR- 

HANDLINGSSJEF og Akademikernes 

første generalsekretær er noe av en 

legende for dem som sto midt oppi 

dannelsen av Akademikerne i 1997. 

Sverre Strand er omtalt som en kunnskapsrik 

strateg og beinhard forhandler. 

Selv ser han helst på seg selv som 

brobygger eller «backroomboy». 

Det var på nære nippet han forsvant 

til villmarken i Canada som 

skogtekniker på 1970-tallet, men så 

traff han en jente i Drammen. De 

kanadiske skogene ble byttet ut med 

jobb i KS. Her forhandlet han mot 

representanter fra Legeforeningen, 

og de fikk såpass god kjemi at han i 

1974 fikk tilbud om jobb på den andre 

siden av forhandlingsbordet. Dermed 

ble det 30 år i Legeforeningen – bare 

avbrutt av et par år som generalsekretær 

i Akademikerne. 

Kjøttvekt eller lapskaus 

Strand har vært med på alt av sentrale 

saker i Legeforeningen de 30 årene han 

var forhandlingssjef og spesialrådgiver, 

og han var en av hovedarkitektene 

bak den nye organisasjonen Akademikerne. 

Legeforeningen hadde i lang tid 

vært misfornøyd med lønnspolitikken 

i Akademikernes Fellesforbund (AF). 

Det skjedde en utvikling innad i AF hvor 

man satset på kjøttvekt, og opptok stadig 

flere høyskoleutdannede grupper. Men 

i takt med at medlemstallet vokste opp 

mot 250 000, økte de indre spenningene. 

– Det ble mindre kjøtt og mer lapskaus, 

konstaterer Strand. Flere av 

foreningene som organiserte de langtidsutdannede 

så behov for en mer 

ensartet organisasjon. 

Kuppartet aksjon 

Legeforeningen meldte seg ut av AF 

sommeren 1996 i kjølvannet av for- 

Norsk Lektorlag ble blokkert 

Dagen etter at det ble kjent at Akademikerne 

var dannet, ringte Lektorlagets 

Truls Sevje og spurte om muligheten 

for opptak av Norsk Lektorlag. Til tross 

for at nær sagt alle mente at lektorene 

naturlig hørte hjemme i Akademikerne, 

var medlemskapet de første 

årene blokkert på grunn av et krav fra 

AF om at Norsk Lektorlag ikke måtte 

tas opp som medlem. 

For at den nye organisasjonen Akademikerne 

skulle få forhandlingsrett, 

måtte forbundene først frigjøres fra AF 

og deres avtaleverk. AF godtok dette, 

men stilte krav om at Norsk Lektorlag 

ikke måtte tas opp i Akademikerne som 

motytelse. Det var altså Lærerforbundet 

som stilte dette som vilkår. 

– Det ble truet med all verdens represalier, 

og et opptak av Norsk Lektorlag 

kunne antakelig gjort de første årene til 

Akademikerne vanskeligere, sier han. 

Ingeniørmotstand 

Dette kravet holdt Akademikerne seg 

lojale til fram til tariffperioden gikk ut 

i 1. mai 2000. Mange i Akademikerne 

mente at man burde ta opp Lektor laget


uten hensyn til blokkeringsavtalen da 

det ble åpenbart at rest-AF gikk mot 

oppløsning, men Tekna ønsket å utsette 

forslag om opptak til etter 1. mai 2000. 

– Jeg fryktet at Norsk Lektorlag ikke 

ville tåle en lang utsettelse av et medlemskap, 

og ønsket at Akademikerne 

skulle gi et forpliktende løfte om opptak, 

forteller Strand, men dette gikk ikke. 

Det var store diskusjoner internt 

om medlemskapet til Norsk Lektorlag. 

Selv om organisasjonen kunne synes 

ubetydelig med tanke på at de bare 

var et par hundre medlemmer, var det 

sprengstoff. Akademikerne ville, ved 

å ta Lektorlaget opp i organisasjonen, 

gripe direkte inn i konflikten mellom 

Lærerforbundet og Norsk Lektorlag, 

siden alle medlemmer og alle 

potensielle medlemmene til det nye 

Lektorlaget kom fra Lærerforbundet. 

Et forsuret forhold mellom Akademikerne 

og Lærerforbundet ville påvirke 

Akademikernes forhold til rest-AF. 

I tillegg fryktet flere av forbundene 

i Akademikerne som organiserte lektorer, 

at disse ville gå til Norsk Lektorlag. 

Ville ha utdanningspolitikk 

Skepsisen fra ingeniørene vedvarte, og 

i et rådsmøte i oktober 2000 hindret 

Teknas stemmer at man fikk det nødvendige 

¾-flertallet for å ta opp Norsk Lektorlag. 

Det var 23 stemmer for, og 8 mot. 

– Dette provoserte mange av oss, og i 

en uttalelse fra styret ble det sagt at Norsk 

Lektorlag skulle tas opp straks stemmefordelingen 

tillot det, sier Strand. 

Vervekampanjen som snudde alt 

Og dermed satte Legeforeningen i 

gang en storstilt vervekampanje blant 

medisinstudenter i Norge og i utlandet. 

Dersom de klarte å passere 20 000 medlemmer 

ved årsskiftet 2000/2001, ville 

Legeforeningen endre stemmefordelingen 

i Akademikerne i sin favør. Det 

ble ringt rundt til legestudenter i Polen, 

Ungarn og andre steder med legeutdanning, 

og til nyttår hadde de klart å verve 

400 nye medlemmer. De passerte den 

magiske grensen med sju medlemmer, 

og 5. juledag ringte Legeforeningen 

Henning Wold, som da var leder i Norsk 

Lektorlag, og kunne opplyse om at det 

nå kom til å være et flertall i Akademikerne 

for å ta opp Norsk Lektorlag. 

På et ekstraordinært rådsmøte 15. 

mars 2001 var det én sak til behandling: 

Opptak av Norsk Lektorlag, og endelig 

gikk det veien. 

Krav fra Akademikerne 

Opptaket til Norsk Lektorlag var betinget 

av at man profesjonaliserte organisasjonen: 

Et sekretariat og en generalsekretær 

måtte på plass i Oslo. Dermed ble det 

flytting fra Ås til Keysers gate, der man 

delte hus med Naturviterne. 

Hva vant Legeforeningen egentlig på 

å få Norsk Lektorlag inn i Akademikerne? 

En ting er at de fjernet Teknas mulighet 

til å blokkere i rådsmøtesaker, men 

Strand holder fortsatt fast på at det var 

viktig å få med lektorene for få en bredere 

politisk plattform for Akademikerne. 

– Vi måtte styrke organisasjonen på 

skolefeltet for at Akademikerne skulle 

få en stemme innenfor skole- og utdanningspolitikken, 

forteller Strand, som 

fryktet at Akademikerne skulle bli for 

smale som politisk aktør. 

Antisamarbeid og splittelse 

Det skulle altså ta 3,5 år fra Norsk Lektorlag 

første gang tok kontakt med Akademikerne 

til foreningen ble opptatt 

som medlem. Likevel så Lærerforbundet 

på opptaket av Lektorlaget som en 

krigserklæring, og uttalte i mediene at 

dette var et «antisamarbeidstiltak» fra 

Akademikerne; et sterkere Lektorlag 

ville splitte lærerne, og nettopp lektorene 

ville lide under dette. 

Stadig større 

– Sverre Strand er imponert over medlemsveksten 

i Lektorlaget i disse årene, 

særlig med tanke på hvilken maskin og 

hvilke ressurser man konkurrerer mot. 

Fra å være den minste av de 13 medlemsforeningene 

i Akademikerne i 

2001, er Norsk Lektorlag med sine over 

6 000 medlemmer blitt den niende 

største i 2017. Og fortsetter veksten, er 

det ikke langt igjen før Lektorlaget passerer 

både naturviterne og tannlegene i 

størrelse. 

AF – Akademikernes 

Fellesorganisasjon 

1974–2001 

Akademikernes Fellesorganisasjon 

var hovedorganisasjon for 

fagforeninger som organiserte 

personell med høyere utdannelse 

oppløst i 2001. Organisasjonen ble 

stiftet i 1974. Før splittelsen i 1998 

hadde AF 18 tilsluttede forbund. 

Den norske lægeforening 

meldte seg ut av AF i 1996, og 

stod sentralt i etableringen av 

den nye hovedorganisasjonen 

Akademikerne (stiftet 1997). 

I 1998 fulgte en rekke andre medlemsorganisasjoner 

med. Noen 

av organisasjonene i rest-AF 

etablerte en ny hovedorganisasjon, 

som i dag er Unio. 

LO, Unio, YS og 

Akademikerne 

LO var i mange år var den eneste 

store arbeidstakerorganisasjonen i 

Norge, i dag er den én av fire hovedorganisasjoner 

for arbeidstakere: 

LO, Unio, Akademikerne og YS. 

Akademikernes Fellesorganisasjon 

(AF) ble etablert i 1974, og YS 

i 1977. Akademikerne ble etablert i 

1997 og overtok raskt for AF, som 

ble oppløst i 2001. Utdanningsgruppenes 

Hovedorganisasjon 

(UHO) ble opprettet i 2001 og 

reorganisert som Unio i 2005. 

Lærerforbundet 

1993–2002 

Lærerforbundet er en tidligere 

fagforening for lærere, stiftet i 

1993, og da som en sammenslutning 

av Norsk Undervisningsforbund, 

Norsk Fag lærerlag, Norsk 

Spesial lærerlag og Norges Handels 

lærerlag. I 2002 ble Lærerforbundet 

slått sammen med 

Norsk Lærerlag, og de formet den 

nye lærerorganisasjonen Utdanningsforbundet. 

Anders Folkestad 

ledet Lærerforbundet i alle de åtte 

årene organisasjonen eksisterte.


Roar Hove utanfor 

skulen sin i Sykkylven 

på Sunnmøre. Hove er 

ein av over 1000 

nye medlemmer i 2016. 

Medlem nummer 6 000 

Roar Hove, lektor på Sykkylven vidaregåande skule, sparte 2 000 kroner i månaden 

på å flytte boliglånet då han skifta fagforeining. Dermed vart han medlem nummer 6 000 

i Norsk Lektorlag. 


HOVE KJEM FRÅ Vatne i Haram kommune. I dag bur han med 

sambuar og to born i Ålesund, og pendlar derfrå over Storfjorden 

med ferje til Sykkylven vidaregåande skule. Dette er ein 

kombinert skule med snaue 300 elevar. Her er utdanningsprogram 

innan studiespesialisering, helse og sosial, teknikk 

og industriell produksjon samt elektrofag. 

Helst vidaregåande skule 

Studiekarrieren starta med psykologi grunnfag, men han 

gjekk over til historie og sosiologi. I masteroppgåva i historie 

såg han på bruken av lobotomi som behandlingsform i 

Noreg. 

– Eg hadde deltidsjobb på Sandviken sjukehus medan eg 

studerte, og det var her eg fekk ideen om å skrive om norsk 

psykiatrihistorie, fortel han. Etter eit semester som ryggsekkturist 

i Asia og Australia, tok han PPU ved Universitetet i 

Bergen. Han hadde praksis på Bergen katedralskule og på 

Hop ungdomsskule utanfor Bergen. 

Måtte ha norsk 

Det viste seg å vere vanskeleg å få fast jobb som lektor med 

fagkombinasjonen historie, samfunnsfag og psykologi, difor 

bestemte han seg for å ta nordisk grunnfag i tillegg. 

– Eg fekk då eit vikariat på Sykkylven vidaregåande skule 

i 2009, fortel han. Deretter følgde eitt år på Spjelkavik ungdomsskule, 

før det opna seg ei fast stilling på Sykkylven vidaregåande 

skule. Og sidan har han jobba her i møbelbygda 

som ligg rett under Sunnmørsalpane.


I slutten av august melde medlem nummer 6 000 seg inn i Norsk 

Lektorlag. I oktober passerte vi 1 000 nye innmeldingar i 2017, og dermed 

nærmar vi oss rekorden frå 2014, då 1 024 melde seg inn i Lektorlaget. 

Han trivst med faga han har valt og synest det ofte er fruktbart 

å kunne kombinere historie og norskfaget. Særleg 

norskfaget synest han er meir interessant å undervise i på 

vidaregåande skule, men legg til at det av og til kan vere ei 

utfordring å få elevane med på nytteverdien av for eksempel 

litteraturhistorie. 

Gode lånevilkår 

Det var litt tilfeldig at det vart Norsk Lektorlag. 

– I utgangspunktet var eg skeptisk til å bytte fagforeining, 

fortel han. Det var fylkesleiar Pål Aarsæther, som tidlegare 

arbeidde på Sykkylven vidaregåande skule, som fortalde om 

Norsk Lektorlag og om Akademikaravtalen som Lektorlaget 

er ein del av. 

– Eg sjekka vilkåra for boliglån, og det viste seg at eg sparte 

2 000 kroner i månaden på å flytte boliglånet til Danske 

Bank, seier han. Dette var den utløysande årsaka til at han 

skifta til Norsk Lektorlag, men han synest også at Utdanningsforbundet 

famnar for breitt. 

– Det er mange ulike grupper i Utdanningsforbundet, og 

det er ikkje slik at barnehagelærarar og lærarar på vidaregåande 

har dei same interessene. Eg synst også at Lektorlaget 

gjorde ein svært god jobb ved å seie nei til forslaget frå KS om 

arbeidstid ved lønsoppgjeret i 2014, og at foreininga gjer ein 

god jobb med å heve statusen til yrket. Eg deler også synet 

deira på den nye fråværsgrensa, seier han. 

Lokal lønn 

Han er spent på korleis det blir å gå frå eit forbund som er 

sterkt representert på arbeidsplassen til eit mindre. Han 

innrømmer elles at han er skeptisk til lokal lønnsdanning. 

– Dette var det punktet som gjorde at eg hadde motførestillingar 

mot å melde meg inn, seier han, og legg til at fleire 

av lektorkollegaene hans deler denne skepsisen. 

Han har ikkje rukke å sette seg inn i kva som skil kollektive 

lokale lønnsforhandlingar frå forhandlingane i kapittel 

4, men stiller seg spørjande til kva kriterier som skal leggast 

til grunn. 

Vervinga 

Roar Hove fekk ein Norsk Lektorlag-sekk med krus og andre 

Lektorlagsartiklar som markering av at han er medlem 

nummer 6 000. Få dagar etter verva han eit medlem til ved 

skulen. 

Medlemsutvikling NLL 1997–2017 

Antall medlemmer 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

(2018)


Stadig fleire Lektorstudentar 

I oktober blei det foreløpig siste Lektorstudentlaget stifta i Volda. Satsinga 

på å nå lektorstudentar har gitt rekordmange medlemmer, og seks studentlag. 


Det nyvalde styret for Lektorstudentane ved NMBU 2017/2018 

på den majestetiske campusen Ås: Frå venstre Eirin Landsem, 

Tuva Todnem Lund (nestleiar), Truls Øverjordet, Hanne Alsvik 

Øygarden (leiar), Malin Berglund 

Første Lektorstudentlag for PPU-studentar. Frå venstre: 

Trygve Kvåle Løken, Diana Salazar, Sindre Flø Hunnes (leiar), 

Tove Elise Thue Dale (nestleiar), Jan-Erik Måløy. 

I INNEVERANDE LANDSMØTEPERIODEN 

har det blitt satsa stort på verving av 

lektorlagstudentar. Rådgjevar Dagne 

Nordli blei tilsett i 2016 for å jobbe 

spesielt med studentverving og oppretting 

av studentlag. Resultatet har 

vore over all forventning. Våren 2016 

var det berre ved Universitetet i Stavanger 

vi hadde lokallag av Lektorstudentane, 

men deretter følgde i raskt 

tempo Universitetet i Oslo, Universitetet 

i Bergen, NTNU/Universitetet i 

Trondheim og Norges miljø- og biovitskapelege 

universitet på Ås. No i oktober 

blei det foreløpig siste studentlaget 

stifta – i Volda. 

Lektorstudentane ved HiVolda 

17. oktober blei ein ny milepæl: Det første 

studentlaget med utgangspunkt i 

PPU-studentar, Lektorstudentane 

ved Høgskulen i Volda, blei stifta i 

det flotte bibliotekbygget ved høgskulen, 

Berte Kanutte. Fylkesleiar i Møre 

og Romsdal Lektorla,g Pål Årsæther, 

ønskte det ferske studentlaget lykke 

til og inviterte dei til samarbeid om 

lokale saker. Styremedlem Jan-Erik 

Måløy syter som deltidsstudent på 

PPU for kontinuitet i styret inn i neste 

studieår. 

Lektorstudentane ved NMBU 

Lektorstudentane ved Norges miljøog 

biovitskaplege universitet på Ås, 

NMBU, blei stifta i april med fire entusiastiske 

lektorstudentar på realfag. 

5. oktober arrangerte studentlaget eit 

godt besøkt allmøte med kurs frå Norsk 

Lektorlag. 

Tromsø og PPU 

– Vi er i prosess i Tromsø, fortel Dagne 

Nordli, og opplyser at det er planlagt eit 

allmøte på campus om kort tid. Og då 

er håpet å få fleire inn i eit studentstyre 

og få stifta Lektorstudentane der også. 

I tillegg er det eit ønske om å nå ut til 

fleire av studentane på PPU-studia. 

– Her byr det på litt andre utfordringar, 

sidan dei som studerer på heiltid 

berre er der eitt år, og då er det utfordrande 

å få til kontinuitet. Vi må antakeleg 

finne ein litt annan modell på 

oppfølginga av PPU-studentane enn 

dei som går på dei femårige lektorutdanningane. 

Det er difor svært nyttig 

og spennande å få innspel frå studentane 

i det nye styret i ved Høgskulen i 

Volda.

Norsk Lektorlag 20 år 

22. november 1997– 22. november 2017 

Jubileumsverving onsdag 22. november 

Verv en kollega 22. november, og begge er med i trekningen av 

et trykk av Johan Reisang (30x40 cm) eller en Lektorlagssekk. 

Alle som melder seg inn på stiftelses dagen, 

får krus og bomullsnett. 

Innmelding på verv.lektor.no 

Husk å skrive navn på verver!

Cand.smile. 

Cand.smile. 

Du og jeg og Pompel 

Du og jeg og Pompel 

Jubileumsrydding 

Det skjer noe med den som fyller rundt 

år. Av en eller annen grunn stopper 

mange opp og reflekterer rundt hva 

som har vært og hva som kan komme. 

Strengt tatt er det vel lite ved menneskets 

fysiologi som tilsier at dette er en 

prosess som skal skje hvert tiende år, 

og ikke heller for eksempel ved 35 år, to 

måneder, sju dager og tre timer. 

Forrige gang jeg fylte rundt, var jeg 

også der. Jeg bestemte meg for å bruke 

anledningen til å rydde litt bak meg. Nå 

er nok dét noe jeg har gjort både før og 

etter jubileet, men da var det mer bevisst. 

Jeg har sikkert mitt å grave i. Ikke 

at jeg er av typen en geolog ville klassifisert 

til å tilhøre de sentimentale 

bergarter; lag på lag med gamle minner. 

Så ille er det ikke. Det er mer at 

hva som er viktig i livet har forandret 

seg. Og at jeg har innsett at jeg ved å bli 

eldre må velge hva jeg vil tenke på. Da 

hjelper det å smårydde litt. Og ellers 

Getting Things Done og kalendere og 

krysselister og planleggere og oversikter 

og notatbøker og ringpermer. Eller 

stryk ringpermer. Det blir for mye å 

bære på. 

Jeg ville ta tak i ting som henger. 

Ting som burde vært sagt eller gjort. Å 

ta telefonen eller sende epost til vennene 

jeg har mistet kontakt med. Si 

unnskyld til dem jeg har følt for å gjøre 

det til. Det har vært veldig fint. Mange 

har ikke skjønt noe som helst av hva jeg 

har pratet om, men det har ikke vært så 

veldig viktig. Det var jeg som trengte å 

få det ut av tankene mine. Av samvittigheten 

min. 

Jeg sitter faktisk og jobber med en 

sånn epost akkurat nå. Jeg har vurdert 

å semaforere, tegne på en dovegg eller 

å synge. Joik har større kraft enn Knut. 

Men nei, det hjelper ikke det heller. Her 

må det epost til. 

Hei. Nei, det er for dumt. Jeg liker 

ikke å starte mailer med hei. Kjære. 

Luftgitaren blir oppfunnet 

Nei, i hvert fall ikke. Jeg liker ikke å 

starte mailer i det hele tatt. Jeg kan 

skrive hele brev om hvor lite jeg liker 

å innlede brev, uten å komme i gang. 

Hepps, hopp, boing, tsjong. Tjolahopp 

sann sett på makan. Nei. 

Hei der. Husker du at du sendte 

meg en mail for lenge siden? Jeg fikk 

den, men jeg fikk aldri svart. Men jeg 

har hatt den lagret i boksen for ting jeg 

skulle gjøre. Jeg er i ferd med å jobbe 

meg gjennom den boksen nå. Jeg vet 

ikke om mailadressen din fortsatt gjelder, 

men jeg prøver. Beklager at jeg ikke 

svarte tidligere! Nei. 

Jeg prøver en siste gang. 

Vedrørende din epost fra forrige uke 

med spørsmål om den av arbeidsgiver 

vedtatte strategien for møtevirksomhet 

tilknyttet dette saksfeltet. Svaret 

er at nei, jeg har ikke filla peiling om 

akkurat dette. 

Send. Sånn. Godt å få det unna. 

Knut mot havet 

Knut mot havet

# 5 aktuelt 

19 

Legger Berlinavtalen død 

– Avtalen kom skeivt ut og legges derfor til side, meldte kunnskapsminister Henrik Aasheim 

til Lektorbladet 17. oktober. Modellen for profesjonsstyrt kompetanseutvikling som 

Utdanningsforbundet og Kunnskapsdepartementet tok initiativ til i fjor, er dermed skrinlagt. 

FØR SOMMEREN LÅ det an til at Utdanningsforbundet 

skulle få gjennomslag 

for et prosjekt der de fikk styre statlige 

etterutdanningsmidler til profesjonsutvikling 

for alle lærere – uavhengig av 

organisasjonstilknytning. Store protester, 

og et godt samarbeid mellom Norsk 

Lektorlag og Skolenes Landsforbund, 

har etter alt å dømme vært utslagsgivende 

for at den såkalte Berlinavtalen 

nå er lagt død. 

Det var på en internasjonal utdanningskonferanse 

i Berlin i fjor at Norge 

forpliktet seg til å prøve ut nye modeller 

for profesjonsutvikling. Kunnskapsdepartementet 

og Utdanningsforbundet, 

som deltok på konferansen, utarbeidet 

på tomannshånd forslag til én modell 

der Utdanningsforbundet i realiteten 

ville få kontrollen over etterutdanningsmidler 

til alle lektorer og lærere 

uavhengig av fagforeningstilknytning. 

I de første skissene skulle Kunnskapsdepartementet 

finansiere med flere 

millioner kroner, mens Utdanningsforbundet 

skulle ha leder og dobbeltstemme 

i styret. De skulle administrere 

ordningen, styre søkeprosessene og tildeling 

av midler. De skulle også avgjøre 

hvem som skulle evaluere ordningen. 

Hverken Norsk Lektorlag, Skolenes 

Landsforbund (SL), Skolelederne eller 

KS var informert eller med i planleggingen, 

og reagerte kraftig da de fikk 

vite om planene. 

– At en konkurrerende fagforening 

skulle saksbehandle søknader fra våre 

medlemmer om etterutdanningsmidler 

var fullstendig uakseptabelt, sier 

Rita Helgesen. Hun var sterkt kritisk til 

at den største organisasjonen skulle få 

et sugerør inn i offentlige etterutdanningsmidler. 

Etter sommeren ble det helt stille 

om saken. På spørsmål om hva som 

skjer med Berlinavtalen, svarte konstituert 

kunnskapsminister Henrik 

Asheim dette til Lektorbladet: 

– Jeg er svært positiv til at lærerne 

som profesjon tar en aktiv rolle og 

kommer med initiativ som det Utdanningsforbundet 

gjorde i 2016 for å øke 

lærernes innflytelse på egen kompetanseutvikling. 

Den gjorde at Utdanningsforbundet 

og kunnskapsministeren 

inngikk den såkalte Berlin-avtalen i fjor. 

Berlinavtalen ble gjort i beste mening, 

men slik den ble iverksatt, ser vi at den 

kom skeivt ut fra hoppkanten, og at det 

derfor er rom for å legge akkurat denne 

avtalen til side, skrev han. 

Rita Helgesen er glad for at regjeringen 

ikke går videre slik ordningen 

var tenkt. Hun understreker at Norsk 

Lektorlag vil fortsette å gi konstruktive 

bidrag til at lektorer kan påvirke etterog 

videreutdanningstilbudet, noe som 

er en kjernesak for organisasjonen. 

– Vi vil fortsette å etterlyse et bedre 

tilbud av faglig relevante etterog 

videreutdanningstilbud, avslutter 

Helgesen. 

Atter en arbeidstidsforhandling 

Tid til individuelt for- og etterarbeid har vært under press i årevis. Nå skal det igjen 

forhandles om arbeidstidsavtalen i skolen – forrige gang endte det i storstreik. 

I OKTOBER STARTET forhandlingene om 

arbeidstidsavtalen i skolen (SFS 2213), 

og forhandlingsslutt er satt til første 

uke i desember. 

– Arbeidstidsavtalen må sikre at 

lektorer og lærere har nok tid til kjerneoppgaven, 

som nettopp er å forberede 

og gjennomføre undervisningen, sier 

Tonje Leborg, forhandlingsansvarlig 

for det kommunale tariffområdet for 

Norsk Lektorlag. 

– Streiken i 2014 viste at den norske 

lærerstanden hverken ønsker eller kan 

leve med standardisert kontortid uten 

rom for lokal tilpasning. For oss er det 

viktig at arbeidstidsavtalen legger til 

rette for mer fleksibel bruk av arbeidstiden 

der man ikke bare er opptatt av tid 

til samarbeid, men også ivaretar behovet 

for individuell tid til for- og etterarbeid, 

sier generalsekretær Otto Kristiansen. 

Medlemsundersøkelsen om arbeidstid 

som Norsk Lektorlag gjennomførte i 

mars i år, viser tydelig at lærerne i dag 

pålegges altfor mange tilleggsoppgaver 

som stjeler verdifull tid fra elevrettet 

arbeid. Akademiker-foreningene 

understreker derfor i sitt felles krav at en 

ny arbeidstidsavtale må gi mer fleksibilitet 

rundt tid bundet til arbeidsplassen. 

Under forhandlingene skal en partssammensatt 

arbeidsgruppe, der Tonje 

Leborg representerer Norsk Lektorlag, 

arbeide med de ulike partenes 

ønsker om forbedringer og endringer 

av dagens avtale. Norsk Lektorlag vil 

bidra til en konstruktiv og effektiv forhandlingsprosess, 

vel vitende om at 

medlemmene har rapportert inn at de 

opplever at tiden til å forberede undervisningen 

og tiden til egen faglig utvikling 

er sterkt truet.


Forsvarslinja på Facebook 

På Facebook-siden Status Lærer følger 15 000 med på diskusjoner og innlegg. 

Ørjan Arve Sunde er Lektorlagets representant på en debattside der det tidvis koker, 

med diskusjonstråder om kompetansekrav, avskilting og lokal lønn. 


ØRJAN ARVE SUNDE er lektor og 

avdelings leder på Ramstad ungdomsskole, 

men har tidligere jobbet på 

lektorlagsbastionen Torstad ungdomsskole 

i Asker. I tillegg til lederjobben tar 

han nå en master i utdanningsledelse. 

Arbeidstidsforhandlingene i 2014 

Engasjementet på sosiale medier 

startet i 2014 under arbeidstidsforhandlingene 

mellom KS og lærerorganisasjonene. 

– Jeg ble oppmerksom på Facebookgruppen 

Arbeidstidsforhandlingene, 

som ble opprettet av en tillitsvalgt i 

Utdanningsforbundet. Jeg skrev et 

engasjert innlegg på siden, fikk mye 

positiv respons, og dermed var jeg i 

gang som debattant i sosiale medier, 

forteller han. 

Facebooksiden Status Lærer 

har 15 150 følgere – og tallet stiger. 

Med et sterkt engasjement for skolepolitikk 

hadde han lenge savnet en 

debattarena hvor lærerne kunne diskutere. 

– Avisinnlegg har stramme rammer, 

de må gjennom et redaksjonelt nåløye, 

og det er for lang responstid til å få 

virkelig gode diskusjoner, mener han. 

Facebook åpner for meningsutveksling 

der og da, og får dermed en helt annen 

dynamikk. 

Eksplosivt 

Diskusjonsgruppen vokste til over 

30 000 medlemmer under arbeidstidsforhandlingene 

og den påfølgende 

streiken i 2014, og det ble en etterlengtet 

arena for diskusjoner lærerne 

imellom. Engasjementet ble nærmest 

eksplosivt 26. mai da det ble klart at 

alle hovedorganisasjonen hadde sagt 

ja til forslaget fra KS til ny arbeidstidsavtale 

i skolen. Utdanningsforbundet, 

som først sa ja, ble møtt av en enorm 

motstand fra medlemmene sine. 

– Utdanningsforbundet sentralt 

over så Facebooksiden altfor lenge, 

sier Sunde, som er overbevist om 

at diskusjonssiden var helt avgjørende 

for mobiliseringen av Utdanningsforbundets 

medlemmer da det 

store flertallet stemte nei til den nye 

arbeidstids avtalen. 

– I dag må jeg stadig minne flere av 

Utdanningsforbundets representanter 

om at Skolenes Landsforbund, MFO og 

Norsk Lektorlag sa nei til avtalen med 

en gang, humrer han. Sunde legger 

likevel til at han alltid er påpasselig 

med å berømme forbundet for innsatsen 

i streiken da det ble klart at de gikk 

i konflikt sammen med de andre lærerorganisasjonene. 

Ny side – høyere under taket 

Facebook-siden Status Lærer ble opprettet 

som en reaksjon på at det etter 

konflikten i 2014 ble lavere under taket 

på siden Arbeidstidsforhandlingene. 

– På et tidspunkt begynte man med 

sensur av de som var kritiske til Utdanningsforbundet, 

og noen ble utestengt 

fra siden. Da startet Rolf Høisæter en 

ny side: Status lærer, og mange av oss 

fulgte med. Etter hvert ble gruppen 

organisert med administratorer fra 

ulike forbund: Utdanningsforbundet, 

Skolenes Landsforbund, Musikernes 

Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag. 

– Vi ønsket å sikre at alle fagforeningene 

var representert, forteller han. 

Og han tror det er positivt at det ikke 

er sentrale tillitsvalgte eller ledelsen 

i de ulike forbundene som driver diskusjonene 

på siden, selv om enkelte 

sentralt i SL bidrar med mye positivt. 

Facebook er en åpen kanal, og alle 

som har interesse av norsk skolepolitikk 

kan gå inn og like siden. Antallet 

følgere har økt jevnt og trutt siden starten. 

Administratorene demper gemyttet 

når det blir for mye usakligheter 

og det tenderer mot personangrep, og 

noen få ganger slettes diskusjonstråder. 

I skytsilden 

Hvordan er det å sitte som den ene 

administratoren som skal forsvare 

Norsk Lektorlag når det angripes fra 

flere hold? Det var ganske sterke reaksjoner 

fra allmennlærerne etter at kompetansekravene 

for å undervise ble gitt 

tilbakevirkende kraft. Etter en uformell 

kommentar fra Lektorlagets leder om 

at man måtte se på dette som en gyllen 

mulighet og ikke sutre, ble han sittende 

midt i skytsilden av avskiltede lærere.


Jeg ser at jeg har en viktig rolle som motstemme på en side 

som domineres av medlemmer fra andre lærerorganisasjoner. 

Han utfordres hver gang spørsmålet 

om lokal lønnsdannelse dukker opp, 

eller når det klages over firerkravet i 

matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. 

– Jeg gjentar det igjen og igjen: Kravet 

i matematikk er 2. Det er bare hvis 

de tar den enkleste matematikken 

at kravet er 4. Det er jo høyere krav i 

norsk uten at dette er et problem. Der 

må du ha karakteren 3, sier han. Han 

skjønner ellers frustrasjonen til lærerne 

som opplever seg avskiltet, men er likevel 

helt klar på at det må stilles kompetansekrav 

for å undervise. 

– Jeg er veldig skeptisk til egenerklært 

realkompetanse, sier han. Myten 

om lektorene som fagidioter som ikke 

evner å se eleven rister han bare på 

hodet av. 

– Etter min erfaring, har det ikke noe 

å si hvor pedagogene har sin utdanning 

fra. Jeg kjenner mange med PPU som 

er svært dedikert til elevene og ser 

behovene de har, både faglig, men ikke 

minst psykososialt. 

Balansekunsten 

Sunde er ikke enig i all politikk som 

kommer fra Lektorlaget. De gangene 

velger han å ligge lavt i diskusjonene, 

men prinsipielt mener han det er et 

gode med debatt og meningsbryting i 

alle saker. Han opplever stort sett å bli 

møtt med respekt fra meningsmotstandere, 

og forteller at det er et godt klima 

mellom de ulike administratorene på 

Status lærer. 

– Jeg bestreber meg alltid på å være 

redelig og ryddig i diskusjonene, og 

jeg har fått tilbakemeldinger på at 

dette respekteres og settes pris på, 

sier han. 

– Det gir helt klart en trygghet å ha 

lang fartstid som tidligere tillitsvalgt 

og å være husvarm i sosiale medier. 

Det er ikke lett å få motstandere av 

lokal lønnsdannelse til å forstå at kollektive 

lokale forhandlinger der det 

skal ligge objektive saklige kriterier til 

grunn for forhandlingene, er noe helt 

annet enn de forhatte trynetilleggene. 

– Hans klare oppfatning er at lektorlønna 

først fikk et løft da Utdanningsforbundet 

oppfattet Norsk Lektorlag 

som en reell konkurrent. – Først da 

ble lektorene prioritert lønnsmessig i 

sentrale oppgjør, sier han. 

Engasjementet på sosiale medier er 

krevende – ikke minst i tidsbruk. 

– Noen uker leser jeg bare gjennom 

hovedinnleggene, men når jeg deltar 

Ørjan Arve Sunde jobber 

som avdelingsleder på 

Ramstad Ungdomsskole i Bærum 

i diskusjonene, kan det fort bli 10–15 

timer per uke, forteller han, men legger 

til at han gjør dette av interesse og lyst. 

– Og jeg ser at jeg har en viktig rolle 

som motstemme på en side som domineres 

av medlemmer fra andre lærerorganisasjoner. 

Det at jeg er til stede 

og kommenterer, demper usakligheter 

og balanserer diskusjonen, sier han, 

og legger til at det er sunt for alle at 

det ikke bare er Utdanningsforbundets 

virkelighetsforståelse som farger 

diskusjonene.


Landsmøte 23.–24. november 

Historisk landsmøte 

Norsk Lektorlag avholder sitt 14. landsmøte i november. 

– DETTE BLIR ET historisk landsmøte. Vi er 20 år og avholder 

i år et landsmøte med den største deltakelsen noensinne, 

sier Otto Kristiansen. 

– Det er fantastisk å ha vært med på denne utviklingen, 

sier generalsekretær Kristiansen, som har arrangert landsmøter 

fra man var et par hundre organiserte til i år, når Norsk 

Lektorlag teller over 6 100 medlemmer. 

– Vi har ikke bare overlevd, men vi har utviklet oss og 

befestet posisjonen vår sterkere og sterkere for hvert år, sier 

han. 

Leder Rita Helgesen ser fram til landsmøtet: 

– Dette er Norsk Lektorlags høyeste og viktigste organ, 

sier hun, og ser fram til å treffe delegater fra hele landet og 

diskutere veien videre for Lektorlaget. 

– Vi har fått forslag til landsmøtesaker fra både enkeltmedlemmer 

og fylkeslag, sier Helgesen, og legger til at hun 

setter stor pris på engasjementet fra medlemmene. 

– Det er kommet forslag om aldersgrenser, uravstemming 

og flere konkrete forslag til endringer i skolepolitisk program. 

Dette er positivt. Det skal alltid være rom for innspill og justeringer 

av det som er et av våre viktigste politiske dokumenter, 

sier hun. 

Flere nye i sentralstyret 

Det ligger an til stor utskifting i sentralstyret. Tre av de 

nåværende styremedlemmene, Vemund Venn, Linda Mehti 

og Live Landfald Nielsen, har sittet i tre perioder og kan ikke 

velges for en ny periode. I tillegg har Knut Hauge og Kristin 

Beate Austad takket nei til gjenvalg. Det betyr at det er klart 

for nytt blod inn i sentrale posisjoner i organisasjonen. 

Lektorkonferansen 2017 

Thon Hotel Opera i Oslo torsdag 

23. november kl. 10–13. 

Hvor hadde norsk skole 

vært uten lektoren? 

Norsk Lektorlag har aner fra 1892, men 

gjenoppsto i 1997 og feirer derfor 20 årsjubileum 

i 2017. Lektorkonferansen 2017 

vil belyse hva lektoren med sin faglighet og 

profesjonsstolthet har betydd og vil bety 

for norsk skole. 

Program 

DEL 1 – HISTORIEN 

Hvor hadde norsk skole vært uten lektoren? 

Åpning ved Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag 

Kunnskapsløftet etter åtte rødgrønne og åtte blå år. 

Intervju med tidl. kunnskapsminister Kristin Clemet, 

leder av tankesmien Civita 

Skolert eller spolert – om kunnskapssynet i norsk skole 

Intervju med Gro Elisabeth Paulsen, tidl. leder av Norsk Lektorlag 

Panelsamtale mellom Helgesen, Clemet og Paulsen 

Pause 

DEL 2 – FREMTIDEN 

Profesjon og profesjonalisering i skole 

og høyere utdanning – hvor går lektorene? 

Thomas Dahl (NTNU) | Ledet ekspertgruppen om lærerrollen 

Prioritering av innhold i skolematematikken – konsekvenser for 

lektorutdanningen? 

Liv Sissel Grønmo (UiO) | Prosjektleder for TIMSS Advanced 2015 

Kommentarer fra en lektorstudent og en yrkesaktiv lektor. 

Panelsamtale


Delegater Landsmøtet 2017 

Akershus (10 delegater) 

Ingrid Brekke, Torstad ungdomsskole 

Morten Trudeng, Asker vgs 

Simen Sørby, Lillestrøm vgs. 

Sidsel Schøyen, Torstad ungdomsskole 

Håkon Andersen, Ås vgs 

Kristin Enger, pensjonist 

Jan Erik Johnsen, Nannestad vgs 

Ravi Manikarnika, Sandvika vgs 

Michael Hopstock, Nesbru vgs 

Kirsten Elisabeth Lunde, Ski vgs 

Aust-Agder (2 delegater) 

Janne Kornbrekke, Møglestu vgs 

Eivind Aarli, Høvåg skole 

Buskerud (3 delegater) 

Helle Christin Nyhuus, Drammen vgs 

David M. Graatrud, Rosthaug vgs 

Merete Holtet Litsheim, Lier vgs 

Finnmark (2 delegater) 

Linda Ursula Furnes, Lakselv vgs 

Marianne Strøm Fredriksen, Alta vgs 

Hedmark (3 delegater) 

Jorunn Tangen, Ringsaker vgs 

Alexandra Aga Schioldborg, Elverum vgs 

Jan Roger Berg, Trysil ungdomsskole 

Hordaland (9 delegater) 

Kine Madtzog, Åsane vgs 

Anbjørg Igland, Metis vgs 

Hilde Elise Lundervold, Olsviksåsen vgs 

Sigrun Eggereide, Lektorstudent , UiB 

Willem von Erpecom, Bergen katedralskole 

Siv Korten, Sotra vgs 

Merethe Claudey, Nygård skole 

Berit Engnes, Fjell ungdomsskole 

Henning Holst, Lektorstudent UiB 

Møre og Romsdal (4 delegater) 

Pål Aarsæther, Borgund vgs 

Mathias Sandulescu, NTNU Ålesund 

Camilla Moritz-Olsen, Spjelkavik vgs 

Ingeborg Vengen, Molde vgs 

Nordland (3 delegater) 

Åse Jektvik, Fauske vgs 

Rune Løkås, Polarsirkelen vgs 

Ingvill Kalvik, Bodø vgs 

Nord-Trøndelag (3 delegater ) 

Roar Johnsen, Ole Vig vgs 

Harald Setsaas, Ole Vig vgs 

Geir Haagensen, Steinkjer ungdomsskole 

Oppland (4 delegater) 

Ane Kristin Rogstad, Raufoss vgs 

Silje Moen, Gjøvik vgs 

Thomas Sanger-Elnæs, Hadeland vgs 

Knut-Erik Gylder, Lena-Valle vgs 

Oslo (12 delegater) 

Øystein Hageberg, Ulsrud vgs 

David Løvbræk, Hersleb vgs 

Knut Kasbo, Engebråten skole 

Njål Gjølstad, Fyrstikkalleen skole 

Karoline Torkildsen, 

Oslo Handelsgymnasium 

Pia Skøien, Foss vgs 

Erling Midtgard, Hellerud vgs 

Hannah Bondi, 

Lektorstudent UiO 

Miriam Rygh Andersen, 

Fyrstikkalleen skole 

Annelene Rør, Bjørnholt vgs 

Thomas Meese, Kristelig 

gymnasium 

Felix Muhirwa, Kuben vgs 

Rogaland (9 delegater) 

Olav Håberg, Hetland vgs 

Leif Johannes Omland, St. Olav vgs 

May Kristin Skimmeland, Haugaland vgs 

Jeanette Ødegård, Riska ungdomsskole 

Anders Innvær, Sola vgs 

Hanne Jakobsen, St. Svithun vgs 

Lise Lunde Nilsen, pensjonist 

Anette Vigrestad, Vågen vgs 

Katrin Kine Frostadottir, student 

Sogn og Fjordane (2 delegater) 

Aud Sissel Hestenes, Hafstad vgs 

Elin Stedje, Mo og Øyrane vgs 

Sør-Trøndelag (8 delegater) 

Marius Møbius, Oppdal vgs 

Esvard Dyrendahl, Strinda vgs 

Peder Gaustad, Strinda vgs 

David Hellstrøm, Skjetlein vgs 

Jarle Kvåle, Charlottenlund vgs 

Hanne Lundenes, Byåsen vgs 

Tor-Olav Grønning, pensjonist 

Jan Terje Sundli, Thora Storm vgs 

Siste delegat er ikke på plass 

Telemark (2 delegater) 

Knut Sagafos, Skien vgs 

Karin Gullichsen, Skien vgs 

Troms (4 delegater) 

Ivar Lohne, Tromsdalen vgs 

Arne-Hugo Hansen, Kongsbakken vgs 

Janne Bjerkan, Kongsbakken vgs 

Solveig Torbergsen, Kvaløya vgs 

Vest-Agder (3 delegater) 

Glenn Leraand, Kvadraturen skolesenter 

Marit Wrånes Eivindson, Tangen vgs 

Merete Jahren Peersen, Tangen vgs 

Vestfold (4 delegater) 

Jan Fredrik Vogt, Sande vgs 

Henning Wold, Vestfold fylkeskommune 

Claire B. J. Holiman, Sonans privatgymnas 

Beate Husby, Greveskogen vgs 

Østfold (4 delegater) 

Gro Joanna Morthaugen, Frederik II vgs 

Harald Peter Stette, Frederik II vgs 

Trine Lise Gressløs, Frederik II vgs 

Kjetil Tysse-Hostad, St. Olav vgs 

Sentralstyret 

Rita Helgesen, Leder Norsk Lektorlag 

Knut Hauge, 1. nestleder, Sentrum vgs 

Olav Myklebust, 2. nestleder, Volda vgs 

Vemund Venn, Charlottenlund vgs 

Live Landfald Nielsen, Skien vgs 

Linda Methi, Oslo Handelsgymnasium 

Kristin Beate Auestad, Sandnes vgs 

Tone Mauritzsen, Vadsø kommune 

Odd Løvset, Gimle oppveksttun skole


Lederkandidatene 

Rita Helgesen, 57 år 

Leder, permisjon 

fra Mysen videregående 

skole 

Kandidat 1. nestleder 

Helle Christin 

Nyhuus, 51 år 

Drammen videre - 

gående skole, Buskerud 

fylkeskommune 

Fylkesleder Buskerud 

Lektorlag 

Kandidat 2. nestleder 

Olav Myklebust, 

42 år 

Volda vidaregående 

skule 

2. nestleiar, leiar i 

Fagpolitisk utval 

Norsk Lektorlag har fått gjennomslag 

for at det skal stilles kompetansekrav, 

og fraværsreglene har gitt bedre 

læringsmiljø. Lektorenes status er 

hevet. Medlemmer og tillitsvalgte opplever 

at vi er en faglig solid, støttende 

og medlemsnær organisasjon. 

Arbeidet for bedre lønns- og arbeidsvilkår 

for lektorene må videreføres. 

Forsøk med kollektive lokale lønnsforhandlinger 

kan gi lønnsløft til våre 

medlemsgrupper, og gi arbeidsgivere 

et verktøy til å rekruttere og beholde de 

beste i skolen. Vi trenger en arbeidstidsavtale 

som kvalitetssikrer arbeidet med 

fagene og elevene i stedet for et kontrollregime 

med stadig nye oppgaver. 

Jeg vil være en tydelig stemme i 

offentligheten som fremmer Norsk 

Lektorlags politikk. Faglighet og høye 

krav til kompetanse skal gjennomsyre 

hele utdanningssystemet fra grunnskole 

til høyere utdanning. Lektorer 

bør få tilbud om mer etterog videreutdanning, 

og bør ha flere karriereveier 

enn det som er tilfelle i dag. Jeg vil 

bruke min 30-årige praksis i videregående 

skole aktivt i det politiske påvirkningsarbeidet. 

Fagfornyelsen blir en veldig viktig 

sak i neste landsmøteperiode. Jeg ser 

også fram til å få samarbeide med Lektorstudentene 

om å forbedre kvaliteten 

på lektorutdanningene. 

Norsk Lektorlag er et fagforbund som 

har tett nærhet til medlemmenes 

arbeidssituasjon og medlemmenes 

erfaringer i arbeidshverdagen som 

lektor. Norsk Lektorlag er til for medlemmene. 

Det er min erfaring fra tiden 

som medlem i Norsk Lektorlag, og det 

er det viktig å holde fast ved. Norsk 

Lektorlag skal fortsette å være det 

fagforbundet hvor medlemmene er 

grunnlaget for organisasjonen og organisasjonens 

arbeid. I for mange organisasjoner 

blir organisasjonen et mål i 

seg selv. Norsk Lektorlag har gjennom 

sin historie nettopp vært svært god på 

at det er lektorenes arbeidshverdag 

slik den oppleves av lektorene som 

må være det styrende. Det kan vel nærmest 

være å regnes som del av Norsk 

Lektorlag sin ånd. 

Jeg ønsker at skolen skal være en god 

arbeidsplass for lektorene, det vil tjene 

både elevene og samfunnet. I tillegg 

til et akseptabelt lønnsnivå betinger 

det blant annet at vi har arbeidstidsavtale 

som lektorene opplever som 

fornuftig, at skolen har ressurser nok 

til at begrepet «gratis læremidler» er 

ekte og en del av arbeidsverktøyet vårt 

i hverdagen, og til slutt at byråkratiet 

aksepterer at høy faglig kompetanse 

ikke utelukker evnen til ivaretakelse 

av elevene våre. 

Norsk Lektorlag må kjempe for ein betre 

arbeidstidsavtale i skulen slik at vi lektorane 

får tid til det som er kjerneoppgåva 

vår, nemleg undervisning. Vi må løfte 

opp Undervisningsoppdraget som eit 

godt alternativ til avtalen vi har i dag. 

Vi skal gi PPU meir merksemd og 

sørge for at dette er eit attraktivt studie 

og ein god veg inn i lektoryrket. Vi må 

satse endå meir på verving og oppretting 

av studentlag der det finst PPUstudiar. 

Vi har fått til mykje i kampen mot 

timekutt, særleg har vi pressa på for å 

få oversikt over omfanget og hatt eit 

utval som har sett på organiseringa av 

skuleåret, men det er framleis eit problem 

mange stader, så her må vi halde 

trykket oppe. 

Eg vil fortsette og forsterke arbeidet 

i fagutvala, og koordinere desse i 

utviklinga av nye læreplanar i skulen. 

Vi må arbeide for betre og meir rettvise 

eksamensordningar. Vi må støtte fråværsgrensa, 

men redusere byråkratiet 

både i denne saka og elles i skulen. Skulen 

må vere ein attraktiv stad å jobbe 

for lektorar. 

Som medlem i Lied-utvalet ser fram 

til å vere med på utarbeide forslag til 

nye modellar for vidaregåande opplæring. 

Med 18 års undervisningserfaring 

som lektor i vidaregåande skule håper 

eg å kunne gje gode innspel i dette 

arbeidet.


Kandidater til sentralstyret 

Øystein Hageberg, 50 år 

Ulsrud videregående skole, Oslo 

1. vara i sentralstyret inneværende 

periode, hovedtillitsvalgt 

og fylkesleder i Oslo fra 

inneværende skoleår. 

Norsk lektorlag skal fremdeles være organisasjonen 

der fagperspektivet ivaretas. 

Dette er viktig skolepolitikk, men det er 

også lønnspolitikk. Ett virkemiddel for å 

heve lønnsnivået til lektorene er å tydeliggjøre 

vår verdi som fagpersoner. En av 

sakene jeg personlig brenner for, er styrking 

av eksamen. Like vilkår i hele landet 

og mindre bruk av hjelpemidler, etter 

modell av matematikkeksamen. 

Roar Johnsen, 59 år 

Ole Vig videregående skole. 

Fellestillitsvalgt Akademikerne og 

hovedtillitsvalgt Norsk Lektorlag 

i Nord-Trøndelag fylkeskommune. 

Nåværende fylkesleder i Nord- 

Trøndelag, påtroppende fylkesleder 

i Trøndelag. Medlem av 

tariffpolitisk utvalg 2013–2015, og 

tidligere vara til Sentralstyret. 

Jeg vil arbeide for medlemsverving, 

også blant masterutdannede lektorer 

i grunnskolen, og økt samarbeid mellom 

organisasjonene i Akademikerne. 

Arbeidstidsavtaler i skolen må være 

basert på tillit, med nok tid til den viktigste 

oppgaven: undervisning. Tydelige 

krav til undervisningskompetanse, fraværsgrensen 

og en mer rettferdig eksamensordning 

med mye mindre bruk av 

hjelpemidler er andre viktige temaer. 

Odd Løvset, 45 år 

Gimle ungdomsskole 

HTV Bergen, medlem i sentralstyret 

inneværende periode 

Norsk Lektorlag skal fortsatt være en klar 

og tydelig stemme i i norsk skolepolitikk. 

Vi må fortsette å jobbe for en god medlemsvekst, 

og være det naturlige førstevalget 

for lektorer både i ungdomsskolen og i 

videregående skole. Vi må arbeide for en 

arbeidstidsavtale som sikrer bedre tid til 

faglig arbeid og tid sammen med elevene. 

Tone Mauritzsen, 56 år 

Kvalifiseringsenheten, Vadsø 

kommune. 

HTV i Vadsø kommune, fylkesleder 

i Finnmark, medlem i sentralstyret 

i inneværende periode 

Jeg vil jobbe for at Norsk Lektorlag blir mer 

synlig i samfunnet. Undervisningspersonalets 

arbeidstidsavtale må ivareta tid til 

for- og etterarbeid i undervisningsfagene, 

slik at vi sikrer elevene kvalitet i opplæringen. 

Lektorens lønnsutvikling må styrkes, 

og samarbeidet mellom arbeidstaker og 

arbeidsgiver må baseres på tillit. 

Knut A. Knutsen, 47 år 

Personalavdelingen i Kristiansand 

kommune. Frikjøpt HTV 

for Akademikerne Kristiansand 

kommune. 

HTV Norsk Lektorlag Kristiansand 

kommune. Medlem i tariffpolitisk 

utvalg. Vara sentralstyret. 

Jeg vil bygge videre på den gode jobben 

som er blitt gjort, og være en tydelig 

stemme i skoledebatten. Vi må være synlig 

i mediebildet, og ha gode strategier for 

å påvirke politikere og skolebyråkrater. 

Statusen til lektorene må styrkes. Det er 

viktig å få en bedre arbeidstidsavtale. Vi 

må videreutvikle det gode samarbeidet 

med Akademikerne og de andre organisasjonene 

i Akademikerne. 

Anne Tangerud Solbakken, 30 år 

Rælingen videregående skole 

Jeg vil jobbe for at Norsk Lektorlag fortsatt 

skal være en tydelig, kritisk og viktig 

stemme i norsk skolepolitikk og -debatt. 

Vi må fastholde et fokus på at fag er 

grunnpilaren for alt arbeid i skolen, og 

at det trengs profesjonelle, kompetente 

lærere som får rom til å være autonome 

i en tid med mer og mer målstyring og 

tidstyver av ymse slag. I tillegg ønsker jeg 

å ha fokus på Lektorutdanninga. 

Første varamedlem: 

Morten Kristensen, 39 år 

Universitetet i Stavanger 

Medlem av tariffutvalet og 

tillitsvalgt ved UiS 

Som ein del av santralstyret i Norsk Lektorlag 

vil eg vil arbeide for løns- og profesjonsutvikling 

hjå lektorar i Universitets- og 

høgskulesektoren. I dette ligg merittering 

for god undervisning, samt rammer som 

gjer det mogleg for UH-lektorar å tileigne 

seg fyrstekompetanse. 

Andre varamedlem: 

Ane Kristin Rogstad, 47 år 

Raufoss videregående skole 

Fylkesleder i Oppland 

Selv om lektorer i utgangspunktet har 

høy faglig kompetanse, er det viktig at 

Norsk Lektorlag jobber for at de får faglig 

påfyll. Vi må dessuten ivareta interessene 

til medlemmer som jobber i grunnskolen, 

og vi må ta innover oss at flere medlemmer 

har yrkesfaglig bakgrunn. For øvrig 

er det avgjørende å sikre en arbeidstidsavtale 

som sikrer tid til kjerneoppgaven 

vår, nemlig undervisning. 

Tredje varamedlem: 

Hannah Arntzen Bondi, 24 år 

Student på lektorprogrammet 

ved UiO 

Leder i Lektorstudentene ved UiO 

Jeg vil jobbe for studentenes stemme inn 

i Norsk Lektorlag, og jeg vil formidle erfaringer 

fra lektorprogrammene og PPU og 

fra det å være i starten av lektorkarrieren. 

Lektoridentiteten er i utvikling, og da er 

det viktig å være et bindeledd mellom studentene 

og resten av Norsk Lektorlag. Jeg 

er også opptatt av å skape en tydeligere 

lektoridentitet på studiene – på tvers av 

kull og fag.


(Nesten) 20 år med 

internasjonale studier 

Norsk Lektorlag mener at internasjonale undersøkelser har gitt – og gir – verdifull 

kunnskap om skolen. Internasjonale studier måler selvsagt ikke alt av verdi i norsk skole, 

men en må heller ikke tro at alt som ikke (kan) måles, per definisjon er bra. 

TEKST | Wenche Bakkebråten Rasen 

DEN FRANSKE FORFATTEREN André 

Gide skal ha sagt: Den eneste virkelige 

utdannelse får du av de tingene som går 

deg imot. For mange norske skolepolitikere, 

skoleeiere, skoleledere og lærere 

var nok resultatene fra Programme 

for International Student Assessment 

(PISA) 2000 en real «trøkk i trynet». For 

andre, og kanskje også for lektorene 

som utgjorde gründergenerasjonen 

i Norsk Lektorlag, var resultatene en 

bekreftelse på det en selv hadde opplevd 

i skolehverdagen en god stund. 

Hvilken betydning har deltakelse i 

internasjonale, komparative studier for 

norsk skole? 

I de påfølgende 17 årene har vi i stor 

grad opplevd en positiv dreining fra 

en skolepolitikk basert på antagelser, 

i beste fall på ideologi, til en mer kunnskaps- 

og forskningsbasert skolepolitikk. 

Mange norske forskningsmiljøer 

har nå skolesystemet som forskningsobjekt; 

Nordisk Institutt for studier 

av innovasjon, forskning og utdanning 

(NIFU), Centre for Educational 

Measurement og Institutt for Lærerutdanning 

og Skoleforskning (begge 

ved UiO), og NOVA ved HiOA, for å 

nevne noen. I tillegg skal det forskes 

ved alle fagmiljøene ved lærer- og lektorutdanningene 

rundt om i landet. 

Utdanningenes forskningsbasis har 

etter hvert blitt et utvetydig krav. I 

tillegg har Kunnskapsdepartementet 

opprettet Kunnskapssenter for utdanning, 

som blant annet skal identifisere 

kunnskapshull og gjøre metaanalyser 

av det store dataomfanget utdanningsforskningen 

har gitt og gir. En kan 

spørre seg om denne sektoren hadde 

vært like omfangsrik og produktiv 

om norske skolepolitikere ikke hadde 

valgt å delta i de større internasjonale 

undersøkelsene som PISA, TIMSS, 

PIRLS, ICCS, TALIS, Teds- M og ICILS. 

Det er ikke alle som er like begeistret over alle de 

internasjonale undersøkelsene de siste tiårene. 

Illustrasjon: Pål Dybwig. 

The Wire – sesong 4 

Noen hevder PISA og andre internasjonale 

studier har ført til en skole politikk


som kun fokuserer på hva PISA måler. 

Et helt skolesystem som designes 

rundt «teach to the test»- dynamikken 

vil ingen ha (er du i tvil, se sesong 4 av 

The Wire). Ei heller en skole som kun 

underviser barn og unge i utvalgte fag 

– såkalte kjernefag som matematikk og 

naturfag. De internasjonale studiene 

favner imidlertid mye bredere enn det 

en kan få inntrykk av, om en kun baserer 

seg på den tabloide mediedekningen. 

Lesing (PIRLS) og regning (PISA, 

TIMSS) er dessuten grunnleggende 

ferdigheter i Kunnskapsløftet, og den 

pågående læreplanrevisjonen holder 

fast ved dette. Dermed gir studier som 

PISA, PIRLS og TIMSS oss innsikt i 

læringsresultater på områder som er 

viktige for alle fag. 

I tillegg til å måle elevprestasjoner 

utfylles og utdypes de fleste internasjonale 

studier av spørreskjemaverktøy 

som måler holdninger blant elever, foreldre, 

lærere og skoleledere. PISA har 

eksempelvis gitt oss viktig informasjon 

om elevenes læringsmiljø. 

Ole Brumm 

Vi i Norsk Lektorlag tar mål av oss til å 

bygge politikk og utspill både på erfaringsbasert 

kunnskap – som mangfoldet 

av våre medlemmer representerer 

– og på utdanningsforskning. Det kan 

være utfordrende. Det er ikke alltid 

historiene fra skolen og fra forskerhold 

stemmer overens. Det må vi håndtere. 

Vi må alltid ha mange tanker i hodet 

samtidig. Det vil ikke være snakk om 

et enten eller, men et Ole Brummsk: 

«ja,takk, begge deler». Vi trenger både 

klasseromstudier med kvalitative 

tilnærminger, og store, komparative 

målinger av elevers læringsutbytte på 

et nærmere definert felt, med internasjonale 

sammenligninger. Kanskje vi 

til og med kan tåle rangeringer av land? 

Leder Rita Helgesen har sagt det 

slik: Vi har en ambisjon om at vår politikk 

og tiltak i skolen og høyere utdanning 

skal være forskningsbaserte, og da 

er også internasjonale studier viktige 

verktøy. Norge er en del av en globalisert 

verden, og må selvfølgelig ha så god 

kunnskap som mulig om utdanningsfeltet 

sett i relasjon til andre land. 

Norsk Lektorlag skal heve kvaliteten 

på undervisningen i norsk skole med 

spesiell vekt på det faglige nivået, ifølge 

vårt idegrunnlag». I tillegg står det 

svart på hvitt i skolepolitisk program at 

«Det er viktig at norsk skole holder god 

internasjonal standard, og at Norge deltar 

i internasjonale komparative studer 

av kvalitet i skolen.» 

Hvorfor mener vi at Norge også for 

framtida bør delta i de store internasjo- 

nale undersøkelsene? For oss handler 

det i bunn og grunn om at vi mener at 

kunnskap trumfer antagelser. Kompetanse 

trumfer inkompetanse. Hver 

gang. 

Skolens primæroppgaver er utdanning 

og danning av den oppvoksende 

generasjon. Da skulle det bare mangle 

at en ikke også ønsker forskningsresultater 

om hvordan elevene presterer velkommen. 

Den som tror han er utlært og 

ferdig, er ikke utlært – men ferdig. 

Studier å følge med på 

høsten 2017: 

Resultatene fra ICCS 2016 lanseres 

7. november (internasjonal 

rapport og norsk kortrapport 

gjøres tilgjengelig). 

PISA-resultatene om samarbeid i 

problemløsingssituasjoner kommer 

21. november. 

PIRLS- resultatene kommer 5. desember. 

De vil si noe om hvordan 

elever på 4. og 5. trinn kan lese for 

å lære. 

Hadde vi visst dette uten internasjonale studier? 

TIMSS og TIMSS Advanced 2015: 

• Lærerens kompetanse utjevner betydningen av sosiale 

forskjeller (for naturfag), ikke for matematikk. 

• Norske lærere som underviser i naturfag eller matematikk 

i grunnskolen, deltar mindre i etter -og videre utdanning 

enn tilsvarende lærere i andre land. Særlig gjelder dette 

EVU med vekt på faglig innhold. 

• Den store vekten som legges på bruk av IKT i fag som matematikk 

og fysikk, savner en holdbar didaktisk begrunnelse. 

• Jo mer lekser som gis, jo mer øker betydningen av hjemmebakgrunn 

for elevenes prestasjoner. 

• Det er signifikante sammenhenger mellom sosioøkonomisk 

status (SES) og prestasjoner både på 5. og 9. trinn. 

• Det er ikke kjønnsforskjeller i realfag i Norge, hverken på 

barnetrinnene eller ungdomstrinnene. 

• Lærerens kompetanse, faglige og pedagogiske trygghet 

og undervisningskvalitet har positiv sammenheng med 

elevenes læring. 

• Norge er landet med den desidert laveste prosentandelen 

elever som ikke har arbeid utenom skolen.


Nytt realfag på Valler 

En lunsjprat mellom to kolleger førte til et samarbeid som har gitt et nytt realfag 

– programmering og modellering. På Valler videregående skole i Akershus har 60 elever 

valgt dette nye faget, som skal åpne for utforsking av realfagene. 

TEKST | Dagne Sigrid Nordli 

AT REALFAGSLEKTORENE Andreas 

Haraldsrud (29) og Per Husum (70) 

har tatt fagpraten mellom kolleger i 

storefri noen skritt videre, er vel ingen 

overdrivelse, i og med at lunsjpraten 

for tre år siden rett og slett er blitt til et 

flunkende nytt realfag – programmering 

og modellering. Nyskapningen er 

et 3-timers programfag på studiespesialisering 

skreddersydd for elever på 

vg2 og vg3 med matematikkfaget R1, 

samt med noen av fagene fysikk, kjemi 

og biologi i øvrige fagvalg. Bakteppet er 

den digitale teknologiens inntog på så 

å si alle samfunnsfelter de siste tiårene, 

også innen naturvitenskapen. 

YouTube-lektoren 

Faget er foreløpig under utprøving i et 

ettårig forsøk ved Valler videregående 

skole i Bærum i Akershus, der begge de 

innovative lektorene til daglig har sitt 

virke. Per Husum er kjent langt utenfor 

Vallers grenser for sine instruktive 

YouTube-videoer i matematikk og 

fysikk brukt av elever over hele landet. 

Nærmere sju hundre undervisningsvideoer 

har han produsert de siste årene. 

Dette skoleåret konsentrerer han seg 

kun om programmeringsfaget – valgt 

av bortimot seksti elever. 

Når Lektorbladet er på besøk på Valler, 

møter vi Husums kollega Andreas 

Haraldsrud i ferd med å forberede 

seg til dagens siste undervisningsøkt, 

avsatt til det nye faget. Vi rekker en 

liten prat på lærerværelset før 28 elever 

skal holdes i ånde frem til klokka er 

halv fire. Andreas underviser i matematikk, 

naturfag, kjemi og fysikk, og 

har også IT-emner i fagkretsen. Lærebok 

i det nye faget programmering og 

modellering ble til på rekordtid – etter 

at Utdanningsdirektoratet og Akershus 

fylkeskommune omsider hadde 

gitt tommel opp for forsøk i våres. 

– Det hjalp at jeg måtte ha en operasjon 

i beinet forrige skoleår, sier 

Haraldsrud lakonisk. Å utvikle et nytt 

fag er for idealister. Verken Andreas 

eller Per Husum har fått noen form for 

kompensasjon for å få et nytt fag på 

plass – et fag som rett og slett hadde 

vokst frem som et savn hos dem begge 

i arbeidet med de andre realfagene. 

– Forskningssenteret CCSE har gitt 

god støtte på veien, sier Haraldsrud. 

Aldersforskjellen 

Vi kan ikke dy oss for å påpeke aldersforskjellen 

på de to initiativtakerne til 

det nye faget. Hvordan har det vært for 

en 29 år ung lektor å samarbeide med 

en kollega som har nådd alderen for 

pensjon og vel så det? 

– Samarbeidet har vært svært godt, 

sier Andreas. Per Husum har flere tiår 

med klasseromserfaring innenfor realfagsundervisning, 

og har dessuten 

undervist siden datafagets spede begynnelse 

i valgfag den gang han underviste 

på en ungdomsskole. De har dessuten 

hatt et kollegasamarbeid i fysikk de siste 

årene som har ført til ideen de nå er i 

ferd med å prøve ut, og der programmering 

får en praktisk anvendelse. 

Åpne for utforsking 

– Alle realfag ved Universitetet i Oslo i 

dag har programmering som obligatoriske 

emner, sier Andreas Haraldsrud. 

– Et viktig formål med faget er å 

åpne for utforsking innenfor realfagene, 

forteller han videre. Det skal 

gjøre elevene i stand til problemløsning 

ved hjelp av de programmeringsverktøyene 

de har, og å gjøre 

utregninger som det ikke er mulig å 

løse ved å regne manuelt. Gjennom 

en innføring i algoritmisk tankegang 

– det vil si det som kreves for å løse 

problemer ved hjelp av programmering 

– gjøres elevene i stand til å bryte 

natur- og samfunnsvitenskapelige 

problemer ned i delproblemer. Til forskjell 

fra i de andre realfagene skaper 

elevene selv modellene som skal brukes 

til problemløsning – de skal ikke 

bare lære seg å bruke modeller utviklet 

av andre i en fjern fortid. 

Flest gutter 

På rom 21 på Valler faller elevene raskt 

til ro når Andreas Haraldsrud entrer 

klasserommet. Alle de 28 elevene i 

gruppa er til stede i siste økt, der ettermiddagshøstsola 

stråler forlokkende 

utenfor funkisvinduene. Tre av elevene 

er jenter. Litt å gå på med hensyn 

til kjønnsbalansen her, altså. Jentene 

er ellers i solid flertall på denne skolen, 

som har en tydelig realfagsprofil, men 

også en like lang tradisjon innenfor 

både kunst og design, språk og samfunnsfag. 

Mange Valler-elever ønsker


Her hjelper Andreas Haraldsrud elevene Elise Medhus og Øyvind Lurås-Henriksen. I programmering og 

modellering kombinerer man fag. Øyvind Lurås-Henriksen (18) sier at faget gir ham en mulighet til å utforske en 

programmerings hobby som gir ham en bredere innsikt i fagene R2 og fysikk og hvilke problemer i disse fagene 

som lar seg løse digitalt. Elise Medhus (18) peker på at digital teknologi benyttes på de fleste samfunnsområder 

i dag, og at det å lære seg å lage programmer og å utforme digitale modeller kan gi en plattform for interessante 

jobbmuligheter senere.. 

å bruke realfagene til noe kreativt, 

som for eksempel arkitektstudier eller 

sivilingeniørstudier innen industriell 

design. 

Stubbneseapen 

Det er gjennomgang av dagens lekse, 

og elevene virker å ha god greie på 

forskjellen mellom lister, matriser og 

tupler. Det nærmer seg prøve. Andreas 

forteller at første del av prøven blir med 

penn og papir, uten hjelpemidler, uten 

at det går sjokkbølger gjennom forsamlingen. 

Det skrives tall og bokstaver i 

klammeparenteser i lange rekker på 

tavla og på dataskjermen. Stemningen 

er rolig og fokusert, og man ler av 

små pussigheter i talloppstillingene 

som går en besøkende filolog hus 

forbi. Men plutselig dukker det opp en 

stubbneseape – selvsagt bare som et 

ord fra lærerens munn, men likevel! – 

Tenk deg at det er registrert en million 

arter på en øy, sier læreren. Og du vil 

undersøke om det forekommer stubbneseaper 

i den lange dyrelista. Vil du 

begynne å lete deg analogt gjennom 

lista, så vær så god, sier han med et 

smil. Eller du kan spørre programmet 

ditt om å få et eventuelt «TRUE» hvis 

stubbneseapen viser seg å være i lista. 

Du kan også gjøre forsøk i fysikk med 

litt andre legemer enn de vante, tunge. 

Hva med å skyte kule med en lett bordtennisball? 

Fysikkelevene i klassen er 

lett hoderystende til et slikt fjollete 

utsagn, for hva med luftmotstanden? 

Med programmering kan du sjekke den 

luftmotstanden, sier læreren. Gjøre 

forsøket mer virkelighetsnært. 

Snart kommer selveste kunnskapsministeren 

på besøk for å ta faget programmering 

og modellering i nærmere 

øyesyn. Kommer han før 26. november, 

heter han kanskje fortsatt Henrik 

Asheim. Han vil nok lett finne veien til 

klasserom R21, i tilfelle. Han gikk i sin 

tid også på Valler videregående! 

Utdanningsdirektoratet har nylig ut lyst 

en toårig nasjonal forsøksordning i faget 

programmering og modellering fra høsten 

2018.

30 juridisk talt #5 

Jussens inntog i skolen 

De siste 20 årene har vi sett store endringer i vedtaksfesting av 

tiltak og inngrep i skolen, og formalisering av saksbehandling ved 

karaktersetting. Elevers rettigheter og skoleeiers plikter har stått i 

sentrum, men hvor ble det av diskusjonen om lektorers rettigheter og 

arbeidstid? Hvor ble det av diskusjonen om hvorvidt det pedagogiske 

innholdet må vike for en juridisk tilnærming til opplæringen? 

Advokat 

Else McClimans 

RETTSLIGGJØRING BRUKES SOM et skjellsord i forvaltningen, 

men rettsliggjøringen i skolen innebærer på den annen side 

en rettssikkerhet for elever. Det er i dette spennet – i motsetningen 

mellom rettsliggjøring som plage og rettssikkerhet 

som et gode – at lektorene står. 

Store pedagogiske reformer i opplæringssektoren og 

omfattende endringer i skolenes læreplaner har ikke gitt 

tilsvarende formelle reformer på rettighetsfronten. Likevel 

oppfatter den enkelte lektor dagens «papirmølle» og dokumentasjonskrav 

som langt større enn for 20 år siden. Dette 

viser blant annet medlemsundersøkelsene i Lektorlaget 

med all tydelighet. 

Rammer hardere i skolen 

Utviklingen som har skjedd i utdanningssektoren, kan sees 

som en direkte parallell til utviklingen i forvaltningen for 

øvrig. Selv om dette er en frustrasjon også i andre deler av 

det offentlige tjenesteapparatet, som for eksempel i helsesektoren, 

rammer de økte dokumentasjonskravene skolen 

spesielt på grunn av lærernes arbeidstidsordning: Ettersom 

lærerne har en del egendisponert arbeidstid, bruker 

lærerne av denne tiden til å prioritere mellom ulike presserende 

oppgaver. Samvittighetsfulle lærere som ønsker 

det beste for sine elever, vil forsøke å strekke seg så langt 

som mulig for at elevene skal få oppfylt sin rett til opplæring. 

Ettersom det er vanskelig å dokumentere omfanget av 

denne typen arbeid, krever få lærere betalt overtid selv om 

stadig økende krav til dokumentasjon må løses innenfor den 

samme arbeidstiden. Andre steder i det offentlige resulterer 

det samme arbeidspresset til høye papirbunker og systemiske 

ventelister. Det er ikke noe vern i arbeidstidsavtalen 

mot stadig større krav til dokumentasjon. Det er den enkelte 

lærer som må dokumentere omfanget av arbeid, og eventuelt 

kreve overtidsbetaling. Alternativet er at den enkelte 

skole systematiserer lærernes tidsbruk på dokumentasjon 

og innarbeider dette i skolens arbeidsplaner, for å regne slikt 

arbeid inn i arbeidsplanfestet tid, altså 

«andre arbeidsoppgaver» i totidssystemet. 

Dette i motsetning til praksis ved 

mange skoler, hvor dokumentasjonskrav 

legges til lærernes selvstendige 

tid, egentiden. 

Læreplanen som forskrift 

Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006, 

og i årene som fulgte ble det gjort viktige 

endringer i skolens innhold, organisasjon 

og struktur, men det var få direkte 

rettslige konsekvenser, idet prinsippene 

for opplæringen sammenfattet og utdypet 

bestemmelsene i opplæringslova 

fra 1998. Det viktigste bidraget i Kunnskapsløftet, 

sett fra et juridisk ståsted, 

var at læreplanverket fikk status som 

forskrift. Slik sett var Kunnskapsløftet 

en viktig bidragsyter til lærenes nåværende 

«papirmølle». Læreplanverket 

gir en konkret og tallfestet rettighet 

for elevene: Det ble et krav om at hver 

enkelt elev skal få oppfylt sine rettigheter 

til opplæring i skolen. 

Læreplanene beskriver hva elevene 

skal lære og hvordan læringsresultatet, 

altså prestasjonene til elevene, skal 

vurderes. Det blir dermed en beskrivelse 

av hva som skjer i skolen mellom 

lærer og elev, men det er laget med en 

språkbruk som tilfredsstiller juridiske 

krav. Planene for hva elevene skal lære, 

og informasjon til elevene om hvordan 

de skal vurderes, blir utformet på jussens 

premisser og ikke på fagenes eller

#5 juridisk talt 

31 

Lektorlagets 20-årsjubileum – hva har skjedd på 

rettighetsfronten de siste 20 årene? Er det pedagogiske og 

faglige på vikende front for det juridiske? 

elevenes premisser. Mange lektorers 

frustrasjon er derfor at pedagogiske og 

faglige hensyn må vike, og at arbeid i 

klasserommet blir innstilt på å tilfredsstille 

juridiske krav. 

Det pågående arbeidet med å fornye 

læreplanverket for Kunnskapsløftet i de 

gjennomgående fagene i videregående 

opplæring er det viktig å følge nøye med 

på. Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning 

– Forståelse, En fornyelse av 

Kunnskapsløftet og Stortingets Innst. 19 

S (2016–2017) angir målene og rammene 

for dette arbeidet. At læreres arbeidsvilkår 

også tas inn i slike vurderinger, er 

avgjørende for hvor gode planer det er 

mulig å legge for den enkelte elev. 

Dokumentasjonsiveren 

Da elevene fikk en rett til opplæring, 

måtte fylkeskommunen kunne dokumentere 

at retten var oppfylt. Det som 

tidligere var fagligpedagogiske dokumenter 

i skolen, har blitt til juridiske 

dokumenter som kunne brukes som 

dokumenter inn i en saksbehandling 

av elever og foreldre som vil klage. Et 

eksempel er IOP-skjemaene, skjemaer 

som av mange oppfattes som unødig 

tidsbruk, men som for skoleleder 

er fint å kunne dra frem dersom det 

kommer en foreldreklage. Den økte 

tydeliggjøringen av elevers rettigheter 

gjorde foreldre mer årvåkne på den 

opplæringen barna har krav på å få, og 

hva som skjer når opplæringen ikke 

Arbeid mot mobbing 

Forskriftsfestingen av læreplaner har 

også ført til et økt fokus på læringsmiljøet, 

og på barn og unges rett til et godt 

læringsmiljø. Selv om arbeid mot mobbing 

var et av fokusområdene i opplæringsloven 

da den ble innført, har dette 

arbeidet jevnlig blitt videreutviklet, nå 

sist gjennom det nye kapittelet i opplæringslovas 

kapittel 9a om elevenes 

skolemiljø. Dette er en slags arbeidsmiljølov 

for elevene kalt den nye «mobbeloven». 

Ingen vet hvordan den vil virke 

i praksis, men det at et regelverk er på 

plass, som følges av kompetanseheving 

i skolen og bedre støtte og veiledning til 

foreldre til barn som mobbes, kan være 

effektivt for å forbedre skole miljøet 

både for elever og lærere. 

I mobbesaker har man nå fjernet 

kravet til enkeltvedtak, for å få en rasinnfris. 

Mange lektorer går 

rundt med en iboende frykt, 

om enn kanskje overdrevet, 

for elevenes advokater. 

Skoleeiers svar er å fokusere 

på vedtaksfesting av 

tiltak som iverksettes, samt 

formalisering av eventuelle inngrep. 

Dette innebærer økte krav til 

skriftlig dokumentasjon, og skriftlig 

dokumentasjon tar tid. De økte kravene 

til dokumentasjon er nye arbeidsoppgaver 

som er kommet inn i arbeidstiden 

til den enkelte lektor – uten at det 

er lagt til arbeidstid til å gjøre oppgaven. 

Varsel om karaktersetting 

For mange lektorer er de nye bestemmelsene 

om varsling ved karaktersetting 

et eksempel på hvordan en juridisk 

fremgangsmåte har trumfet en pedagogisk 

fremgangsmåte de siste 20 årene. 

Varslingsregelen er en styrking av elevers 

rettigheter. På den annen side kan 

den også bidra til å minske ansvarliggjøringen 

av eleven ved at de ikke selv 

trenger å følge med på karaktersetting. 

Læreren blir her en blanding av coach 

og barnepike – men er det pedagogisk 

og psykologisk smart overfor 18- og 

19-åringer? 

Fraværsgrensen 

Mange lærere og lektorer så på innføringen 

av fraværsgrensen som en etterlengtet 

påminning om at elevene også 

har plikter i skolen. Plikt til oppmøte 

og plikt til å dokumentere fravær, ble 

likevel umiddelbart møtt med krav om 

varslingsrutiner og dokumentasjon for 

læreren – og ble dermed enda et nytt 

bidrag til papirmølla.

32 

juridisk talt #5 

kere saksgang. Utfordringen med dette 

er at en styrking av elevenes rettssikkerhet 

kan gå på bekostning av lærerens 

rettsikkerhet i saker der læreren 

anklages for å krenke eleven. Vi har 

eksempler på saker der skoleledelsen 

har gått altfor fort frem i saker der 

elever har klaget på lærer, og der det 

mangler dokumentasjon på tiltakene. 

Utdanningsdirektoratet som aktør 

En sentral faktor bak rettighetsutviklingen 

i skolen har vært oppbyggingen 

av Utdanningsdirektoratet fra 2004. 

Dette førte til en profesjonalisering av 

utdanningsetaten som forvaltningssektor, 

idet hensikten med direktoratet 

er å sikre oppfyllelsen av barns 

rettigheter til en likeverdig opplæring 

av høy kvalitet. Dette gjøres blant 

annet gjennom tilsyn med skoleeiere, 

men også gjennom en til tider intens 

rundskrivvirksomhet fra direktoratets 

side. Utdanningsdirektoratets fokus er 

elever og skoleeiere, ikke lektorer som 

arbeidstakere. For mange er ulempen 

Opplæringslova (1998) er en felles lov om grunnskolen og den videregående 

opplæringa, samt lærebedrifter og voksne over opplæringsalder som ikke har 

fullført grunnskolen. Den omfatter også hjemmeundervisningen. Den erstattet 

lov om grunnskolen fra 1969, lov om videregående opplæring fra 1974, lov 

om fagopplæring i arbeidslivet fra 1980 og lov om organisering av velferd for 

elever og studenter fra 1986. 

Opplæringslova ble vedtatt i 1998. Bortsett fra å kodifisere fire lover inn i en 

lov, var det ikke store innholdsmessige endringer i den nye lova, med unntak av 

retten til spesialundervisning, hvor nye regler for slik opplæring ble innført. En 

annen viktig endring var forskriftsfesting av tidsrammene for undervisningen. 

For lektorer ble den arbeidsrettslige stillingen endret ved at arbeidsmiljøloven 

regulerer stillingsvernet også for denne gruppen. Opplæring i samisk ble en 

individuell rettighet. 

ved et stadig større Utdanningsdirektorat 

en økende detaljstyring gjennom 

stadige rundskriv. 

Utdanningsdirektoratet driver omfat 

tende arbeid når det gjelder profesjons- 

og organisasjonsutvikling og 

forskning. De har også en årlig lærerundersøkelse 

som hovedsakelig handler 

om elevenes læring og trivsel på skolen, 

samt også noen spørsmål om organisasjons- 

og profesjonsutvikling. Å få inn 

noen direkte spørsmål som ikke bare 

speiler elevundersøkelsen, men som 

også kan si noe om læreres opplevelse 

av mobbing, vold, opplevd arbeidstid, 

dokumentasjonskrav og andre områder 

hvor god dokumentasjon mangler, kan 

være en konkret måte på generelt nivå 

å synliggjøre noen av lærernes behov, 

slik at elevene sikres nødvendig rettssikkerhet, 

og at lærerne sikres lønn for 

det arbeid de utfører. 

Utval skal sjå på vidaregåande 

Kor godt fungerer eigentleg vidaregåande opplæring i Noreg. Er strukturen god 

nok? Trivst elevane? Kvifor går ikkje fråfallet ned? Er elevane godt nok budd for 

høgare studiar? Eit utval skal sjå på dette og meir til i to år framover. 

EIT OFFENTLEG UTVAL skal sjå på struktur 

og innhald i vidaregåande opplæring, 

og om opplæringa er slik at 

elevane får den kompetansen dei treng 

for å delta i samfunnet. Det er eit ønske 

frå regjeringa at ein gjennom arbeidet 

i utvalet skal ha ei gjennomgripande 

vurdering av heile feltet. 

Olav Myklebust, 2. nestleiar i Norsk 

Lektorlag, er ein av medlemmene i 

utvalet og han er den einaste av dei 

som i dag underviser i vidaregåande 

skule. Leiar i utvalet, Ragnhild Lied, 

har også lektorbakgrunn, og elles er det 

ein elevrepresentant, fleire skuleleiarar 

og fleire forskarar i utvalet. 

Leiar i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, 

skal sitje i ei referansegruppe til 

utvalet, og partane skal på eit første orienteringsmøte 

24. oktober. Gruppa har 

fått eit stort mandat, for dei skal i løpet 

av to år sjå på både struktur og innhald 

i heile den vidaregåande opplæringa. 

Utvalet skal utarbeide to innstillingar. 

Om eitt år skal dei levere ein rapport 

der dei ser på korleis vidaregåande 

opplæring er i dag. Kva fungerer godt 

og kva fungerer mindre godt. Og om to 

år skal dei levere ei innstilling der dei 

foreslår endringar – innanfor dagens 

utgiftsrammer. 

– Vi i Norsk Lektorlag skal bidra 

inn som dei som har fersk erfaring frå 

undervisning i vidaregåande skule, 

konstaterer ho.

20-årsquiz 

QUIZMASTER | Tone Leborg 

1. I 1997 ble Norsk Lektorlag stiftet. Det var også året da en 

viktig internasjonal klimaavtale ble underskrevet. Hva het 

avtalen? 

2. I 1998 kom Opplæringsloven. Dette året skjedde også det 

såkalte «mirakelet i Marseilles». Hvilke to fotball spillere 

scoret i kampen der Norge vant mot Brasil i VM-sluttspillet? 

3. I 1999 passerte Norsk Lektorlag 300 medlemmer. Hvilken 

tysker vant nobelprisen i litteratur dette året? 

4. I 2000 ble Trond Giske kirke-, utdannings- og forskningsminister. 

Hvem ble kulturminister? 

5. I 2001 ble Norsk Lektorlag innlemmet i Akademikerne. 

Dagen etter at kronprinsparet giftet seg, fikk et norsk skip 

internasjonal oppmerksomhet for å ha plukket opp over 430 

flyktninger. Hva het skipet? 

6. I 2002 kom skolepakke 2. Dette året fikk FN to nye medlemsland 

fra to forskjellige kontinenter. Hvilke? 

7. I 2003 ble forhandlingsretten med utdanningspersonalet 

overført fra staten til KS. En norsk roman med et hovdyr i 

tittelen utgis. Hvilken? 

8. I 2004 ble Utdanningsdirektoratet opprettet – den gang 

med kontorer ved et handlesenter på Oslos østkant. 

Handlingen i filmen som vant Amanda for beste norske 

kinofilm dette året, var sentrert rundt samme handlesenter. 

Hva het filmen? 

9. I 2005 ble Øystein Djupedal kunnskapsminister. Begrepet 

H5N1 ble mye brukt dette året. Hva var en mer folkelig 

betegnelse på dette begrepet? 

10. I 2006 ble Læreplanene for Kunn skaps løftet innført. Da kom 

også plata Back to Black – hvem ga den ut? 

11. I 2007 ble Bård Vegard Solhjell kunnskapsminister. I USA 

lanseres Apples iPhone i juni. Hvor lang tid tok det før 

1 million telefoner ble aktivert? 

12. I 2008 passerte Norsk Lektorlag 2000 medlemmer. Dette 

året ble det innført et generelt forbud mot hydrargyrum 

i Norge. Hva er et mer folkelig navn på dette kjemiske 

grunnstoffet? 

13. I 2009 ble Kristin Halvorsen kunn skaps minister. 25. juni døde 

en av verdens største popstjerner. Hvem? 

14. I 2010 var Norsk Lektorlag i streik. Mange ble utsatt for 

det nye fenomenet «askefast», men hva het vulkanen som 

forårsaket dette? 

15. I 2011 passerte Norsk Lektorlag 3000 medlemmer og Brasil 

fikk sin første kvinnelige president. Hva heter hun? 

16. I 2012 ble kompetansekrav for undervisning vedtatt. Tidenes 

dyreste maleri selges på Sotherbys for 107 millioner dollar. 

Hvilket kunstverk? 

17. I 2013 ble lektortittelen reddet av Norsk Lektorlag etter 

at utdanningsdirektoratet forsøkte å fjerne den med 

et pennestrøk. Dette året markerte vi et viktig politisk 

hundreårsjubileum i Norge. Hvilket? 

18. I 2014 streiket Norsk Lektorlag mot en ny arbeidstidsavtale. 

Norge får en ny reklamefinansiert TV-kanal eid av Schibsted. 

Hva heter den? 

19. I 2015 kom Ludvigsen-rapporten om fremtidens skole. Hvem 

vant 30 km klassisk for kvinner i ski-VM i Falun dette året? 

20. I 2016 ble fraværsgrensa innført i videregående skole i 

Norge. Hillary Clinton forsøkte forgjeves å bli president i 

USA. Hvem var hennes visepresidentkandidat? 

Svar 

15. Dilma Rouseff 

16. Skrik av 

Edvard Munch. 

17. 100-årsdagen 

for kvinnelig 

stemmerett. 

18. VGTV 

19. Therese Johaug 

20. Tim Kaine 

7. Ut og stjæle hester 

av Per Petterson 

8. Buddy 

9. Fugleinfluensa 

10. Amy Winehouse 

11. 6 dager 

12. Kvikksølv 

13. Michael Jackson 

14. Eyafjallajøkull 

1. Kyoto 

2. Kjetil Rekdal, 

Tore Andre Flo 

3. Günter Grass 

4. Ellen Horn 

5. MS Tampa 

6. Sveits og 

Øst-Timor

34 generalsekretæren #5 

Fugl føniks – høyst flyvedyktig 

I år er det 20 år siden Norsk Lektorlag ble etablert. 22 november 1997 

gjenoppstod foreningen som en Fugl Føniks. For en som har hatt 

gleden av å være med på eventyret så å så siden starten, må det være 

lov å starte litt personlig. 

Generalsekretæren 

har ordet 

Otto Kristiansen 

Egen vei inn i Norsk Lektorlag 

Jeg husker godt at jeg en søndag kveld i bilen på vei hjem fra 

hytta hørte i en dagsnyttsending at Norsk Lektorlag var stiftet. 

Da hadde jeg lenge vært frustrert over mangelen på fagforeningsalternativ 

ved egen skole, så dette var en meget god 

nyhet. Allerede dagen etter klarte jeg å spore opp initiativtagerne 

og fikk tilsendt informasjon. Denne ble spredd til kollegene 

på min skole, hvorav flere viste stor interesse. Av hensyn 

til diverse forsikringer vi ønsket å ta med oss inn i 1998, ventet 

vi med å melde oss ut av det daværende Lærerforbundet til 

januar 1998. Vi var da 20 kollegaer som meldte oss kollektivt 

ut av Lærerforbundet og inn i Lektorlaget. Det vakte naturlig 

nok oppsikt begge steder. I Lærerforbundet førte det til at 

deres lokale tillitsvalgte fikk refs for medlemslekkasjen, mens 

det i det gjenoppståtte Lektorlaget førte til at de sentrale aktørene 

ble oppmerksomme på potensialet i Østfold. Siden har 

«samlivet» med Norsk Lektorlag vært en eneste stor opptur. 

Med min bakgrunn skal man vokte seg for å bli for nostalgisk. 

Men et 20-årsjubileum er en god anledning til å minne 

om hvorfor Norsk Lektorlag gjenoppstod, nettopp for å hindre 

at historien gjentar seg når det gjelder desavueringen av 

lektorenes status. 

Fusjonsgaloppen 

Det gamle Norsk Lektorlag opphørte i 1983 da NUFO (Norsk 

Undervisningsforbund) ble dannet. Adjunktene var da i 

flertall i organisasjonen, deres interesser dominerte, og 

de likte ikke navnet på organisasjonen. Neste fusjon var i 

1993, da NUFO gikk inn i Lærerforbundet sammen med flere 

andre lærerorganisasjoner. Det var da opprøret startet, først 

og fremst i miljøet på Ås vgs i Akershus. Der dannet man 

Universitetsutdannede læreres forening (ULF). Årsaken til 

opprøret var at lektorenes interesser druknet i de gjentatte 

fusjonene som skapte en stadig mer utvannet og lite homogen 

fagforening. Da Akademikerne så dagens lys 20. oktober 

1997, også dette som en protest mot nedprioriteringen 

av interessene til dem med høyest utdanning i det tidligere 

AF (Akademikernes Fellesorganisasjon), så man på Ås en 

mulighet for å bli en fullverdig fagforening ved å bli medlem 

av den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. 

Dermed ble Norsk Lektorlag 

etablert 22. november samme år. At 

Lærerforbundet og Lærerlaget i 2001 

fusjonerte til det som i dag er Utdanningsforbundet, 

ble en ny bekreftelse 

på at det tidligere veivalget var riktig. 

Tre år i ørkenen» 

Veien inn i Akademikerne skulle vise 

seg å ta drøyt tre år; først 15. mars 2001 

ble Norsk Lektorlag tatt opp som medlem. 

Før den tid måtte vi gjennom tre 

rettsinstanser for å beholde retten til 

navnet Norsk Lektorlag. Vi ble saksøkt 

av det tidligere Lærerforbundet, som 

mente de hadde retten til navnet. 

Først da Høyesteretts kjæremålsutvalg 

avviste Lærerforbundets anke fra 

Lagmannsretten i januar 2001, ble det 

klart at navnet var vårt. Et annet utfall 

av rettssaken ville garantert ha ført til 

en annen historie for Norsk Lektorlag. 

Det ble tre krevende år, først og 

fremst fordi det var viktig å holde motet 

oppe i eksisterende medlemsmasse og 

helst vokse samtidig som medlemskapet 

i Akademikerne gjentatte ganger 

ble skjøvet ut i tid. Når ville vi bli en 

fullverdig fagforening med forhandlingsrett? 

I denne fasen var arbeidet 

til det første styret og ildsjelene på Ås 

viktig, og jeg tillater meg å trekke frem 

én person som en av de viktigste: Else 

Alvik. Hun la ned et utrettelig arbeid i 

denne tiden og bidro til å holde motet 

oppe hos de andre involverte. Hun ble 

da også høyst fortjent Norsk Lektorlags

# 5 generalsekretæren 

35 

første æresmedlem. Dessverre døde 

Else i februar i år. 

Gründervirksomhet 

Da vi åpnet kontorer i Oslo i april 2001, 

var vi ca. 450 medlemmer. Vi hadde én 

ansatt på full tid, undertegnede. I tillegg 

arbeidet noen av Ås-veteranene 

på dugnad. Vi fikk også raskt ansatt 

en sekretær, og etter hvert ble lederen 

frikjøpt 50 %. I dag har vi passert 

6000 medlemmer med god margin, vi 

er 11 ansatte og har en leder med fullt 

frikjøp. Utvidelsen av sekretariatet har 

hele tiden vært moderat og tilpasset 

medlemsutviklingen. Faktisk har forholdet 

mellom personalkostnader og 

øvrige driftsutgifter hele tiden har vært 

så å si det samme. Det har medført en 

ansvarlig og sunn økonomisk utvikling 

som har gitt overskudd hvert eneste år. 

Dette overskuddet har gjort det mulig 

å opprette et konfliktfond og et fond 

for juridisk bistand. Fortsatt er det 

slik at sentralstyret budsjetterer med 

overskudd for å kunne bygge fondene 

videre opp. Dette er på mange måter 

ekte gründervirksomhet til beste for 

lektorene. 

Lektorlagssjelen 

Et opprør koster, og det er viktig å ta vare 

på opprørsånden og annerledesheten 

etter hvert som foreningen vokser. Den 

generasjonen som gjenetablerte Norsk 

Lektorlag, er på vei ut av yrkeslivet, og 

medlemsmassen gjennomgår en sterk 

foryngelse, først og fremst på grunn av 

meget stor studentvekst. Denne veksten 

er svært gledelig, men det gjør 

det også nødvendig å minne et stadig 

økende antall nye medlemmer om at 

vår eksistens ikke er en selvfølge. 

Det som er en selvfølge, er at vi skal 

være en god fagforening og en god faglig 

forening. Det innebærer bl.a. at vi 

skal følge opp og reforhandle avtaler 

sentralt, bistå i forhandlinger, gi juridisk 

bistand i ansettelsesforhold, holde 

kurs for lokale tillitsvalgte og fremforhandle 

medlemsfordeler. Men det 

innebærer også at vi skal ivareta medlemmenes 

faglige interesser, særlig når 

det gjelder den faglige kvaliteten i skolens 

fag og i høyere utdanning. I den 

forbindelse er våre fagutvalg viktige. 

For å sikre god kvalitet på dem som 

underviser i skolen, må kvaliteten ved 

universiteter og høyskoler være god, og 

det må stilles krav til solid kompetanse. 

Dette vil igjen føre til økt etterspørsel 

etter de høyest utdannede, nemlig lektorene. 

Medlemsnærhet 

Det som ikke er like selvfølgelig for 

alle fagforeninger, er medlemsnærhet. 

Jo større en fagforening blir, jo 

vanskeligere vil det være å ta vare på 

medlems nærheten. Enda vanskeligere 

blir dette dersom medlemsmassen 

gjennom vekst (og fusjoner) blir stadig 

mindre homogen. Det er viktig for en 

fagforening å vokse, for i vår bransje 

betyr «kjøttvekten» mye. Norsk Lektorlags 

vekst siden 2001 har vært eventyrlig 

(fra 450 til 6 100). Vi har fått større 

tyngde i fagforeningsverdenen og blir 

i større grad lyttet til i det politiske miljøet. 

Men vår økte innflytelse skyldes 

ikke bare veksten, den skyldes også at 

den politikken vi har forfektet, etter 

hvert har fått økt støtte og blitt mer 

«main stream». Og ikke minst skyldes 

den økte innflytelsen at Norsk Lektorlag 

har vært en klar og tydelig stemme 

på vegne av lektorene. Og det har vi 

kunnet være fordi vi primært ivaretar 

lektorer – medlemsmassen er homogen. 

Dessuten har vi bestrebet oss på 

å ha korte kommunikasjonslinjer, slik 

at vi lett kan ta pulsen på medlemmene. 

I forbindelse med konflikten om 

arbeidstidsavtalen i 2014 var dette en 

viktig egenskap, en egenskap som en av 

våre større konkurrenter ikke i samme 

grad hadde. 

Medlemsnærhet forutsetter også 

dyktige tillitsvalgte på alle nivåer, men 

kanskje først og fremst lokalt. Jeg pleier 

å si at våre lokale tillitsvalgte er våre 

utstillingsvinduer. Det er innsatsen 

til disse som avgjør om medlemmene 

er fornøyde. Derfor er det gledelig å 

registrere den entusiasmen som preger 

vårt voksende apparat av tillitsvalgte, 

en entusiasme som kommer tydelig til 

uttrykk på de kursene vi arrangerer. 

Dyktige ledere 

Våre sentrale tillitsvalgte er også viktige, 

og vi har vært så heldige å ha rett leder til 

rett tid: Krigeren og strategen Truls Sevje 

i oppstartsfasen da det var nødvendig å 

brøyte upløyd mark, diplomaten Henning 

Wold da vi skulle manøvrere inn 

i Akademikerne og bli fullverdig fagforening, 

den intellektuelle brobyggeren 

og analytikeren Gro E. Paulsen i den 

viktige utviklingsfasen frem til vi ble 

en mellomstor fagforening, og nå Rita 

Helgesen, som på mange måter er en 

kombinasjon av disse; tøff og uredd når 

hun må, diplomatisk når det er påkrevd 

og analytisk lektor i det daglige. 

Fortsatt homogenitet? 

Hva skjer når alle blir mastere? Hva 

betyr det for utviklingen av Norsk 

Lektorlag? Klarer vi å ta vare på vårt 

særpreg og vår homogenitet, eller vil 

historien gjenta seg? Dette er et spørsmål 

vi ofte får, det har vært drøftet 

gjentatte ganger i organisasjonen. 

Medlemsparagrafen vår stiller 

krav om mastergrad, og slik sett vil 

alle lærere med mastergrad være 

medlemsberettiget. Men vi har i vårt 

rekrutteringsarbeid konsentrert oss 

om studentene ved universitetenes 

lektorutdanning og PPU, og særlig ved 

førstnevnte har medlemsveksten vært 

stor. Norsk Lektorlag får stadig flere 

studenter, hvilket lover godt for fremtiden. 

Dessuten verver vi aktivt blant 

de yrkesaktive i videregående skoler og 

i ungdomsskolen. 

Det viktigste vil likevel være å markedsføre 

den politikken vi står for bl.a. 

når det gjelder faglig kvalitet, kompetansekrav, 

sentrale eksamensordninger 

og kollektiv lokal lønnsdannelse, slik at 

vi på den måten tiltrekker oss de medlemmene 

som er enige i politikken vår. 

I siste instans er det medlemmene 

gjennom Landsmøtet som bestemmer 

kursen fremover, og det er mitt håp og 

min optimistiske tro at den utviklingen 

og foryngelsen organisasjonen opplever, 

ikke går på bekostning av det særpreget 

Norsk Lektorlag har hatt siden 

etableringen. Vi må også i fremtiden 

kunne «glefse» når det kreves.


Stort sett fornøgde lektorar 

Medlemmene i Norsk Lektorlag er gjennomgåande fornøgde med Norsk Lektorlag. Lektoridentiteten 

er den viktigaste grunnen til å vere med i Lektorlaget, særleg for studentane. 


DET ER GANSKE imponerande tal: Over 

1800 har svart på undersøkinga, noko 

som tilseier at kvar tredje medlem i 

Norsk Lektorlag har tatt seg tid til å 

melde tilbake. Dét gir sekretariatet og 

styret god informasjon om korleis ein 

skal jobbe vidare. 

– Eg vil takke alle som har tatt seg 

tid til å svare på undersøkinga. Det er 

interessant å merke seg at lektoridentiteten 

faktisk er viktigare for studentane 

enn for dei yrkesaktive; 65 prosent av 

dei yrkesaktive oppgjer lektoridentiteten 

som viktig for medlemskapen, mot 

78 prosent av studentane. Det er også 

flott å sjå at fleire no nemner lønnspolitikken 

som ei årsak til å velje Lektorlaget, 

seier leiar Rita Helgesen. 

God oppfølging 

Av medlemmene som har fått juridisk 

bistand, meiner heile 70 % at sekretariatet 

gjev juridisk rådføring og bistand 

av høg kvalitet. Av medlemmene var 

38 % tilfredse med oppfølginga dei fekk 

sist gong dei kontakta sekretariatet, 

medan 43 % var svært tilfredse. 82 % 

meinte dei eller den dei snakka med, 

var sørvisinnstilte. Dei tillitsvalde svarer 

at kurstilbodet dei får er bra, 40 % er 

svært tilfredse, 42 % er tilfredse, medan 

14 % er nøytrale. 

Medlemsfordelar 

Over halvparten av medlemmene har 

brukt forsikringstilboda til Storebrand 

gjennom Lektorlaget, medan 30 prosent 

bruker bankavtalene. Dei som 

har valt å gå inn i desse ordningane, 

oppgjev at dei er godt tilfredse med 

kvaliteten. Nesten halvparten av dei 

som nyttar Danske Bank seier at dei 

er svært tilfredse med tilbodet, og 42 

prosent er tilfredse. 

Juridisk rådgivning og bistand 32,4 % 

Generell rådgivning i arbeidsforholdet 


Indetiteten som lektor 

Utdanningspolitikken til NLL 

Lønnspolitikken til NLL 

Kulturpolitikken til NLL 

En god lokal tillitsvalgt 

Et godt og velfungerende fylkeslag 

Medlemsfordelene (totalt) 

Annet, spesifiser her: 

15,5 % 

2,7 % 

28,2 % 

8,4 % 

– Sist gong vi undersøkte kor tilfredse 

medlemmene er med Norsk 

Lektorlag, var i mars 2014. Vi har fått 

betydeleg fleire medlemmer, og vi ser 

no at fleire oppgjev at medlemsfordelane 

er viktige, seier spesialrådgivar 

Wenche Bakkebråten Rasen, som har 

ansvar for spørjeundersøkingane i 

Lektorlaget. 

Lokale tillitsvalde 

Medlemmene er stort sett fornøgde 

med sine lokale tillitsvalde. Tre av fire 

er fornøgde med oppfølginga og synlegheita 

til den tillitsvalde på sin arbeidsplass, 

medan litt over halvparten er 

tilfredse med i kva grad dei får gjennomslag 

for saker på arbeidsplassen. 

Undersøkinga stadfester elles at det 

er utfordringar på dei arbeidsplassane 

der ein manglar lokal tillitsvald. 

Studentane vil ha kunnskap 

Nytt i årets undersøking er at veldig 

mange studentar har svart på undersøkinga. 

Lektorstudentane, som er ei 

av dei store nye medlemsgruppene i 

Norsk Lektorlag, er ivrige på å få meir 

30,4 % 

36,5 % 

40,1 % 

48,9 % 

48,2 % 

57,8 % 

Hvilke tilbud, fordeler 

eller forhold er 

avgjø rende for 

medlem skapet ditt? 

(Flere svar mulig) 

(N = 1840) 

kurs og informasjon om arbeidskvardagen 

i skulen og det såkalla praksissjokket. 

Dei ønskjer også informasjon 

om lønn, arbeidsvilkår og kontraktskriving. 

Det er elles interessant å sjå at tre 

av fire lektorstudentar ønskjer å jobbe i 

vidaregåande skulle etter at dei er ferdigutdanna 

lektorar. Berre 14 prosent 

ønskjer å jobbe i grunnskulen. 

Støttemedlemmer 

80 prosent av pensjonistane seier dei 

vil behalde medlemsskapen fordi dei 

vil støtte Lektorlaget trass i at dei ikkje 

lenger er yrkesaktive. 

– Ein sluttar ikkje å vere ein fagperson 

når ein vert pensjonist, står det i 

ein av kommentarane. 

– Det er mange kommentarar i dei 

opne felta, og vi les alle! seier Rita Helgesen. 

Vi har fått mange hyggelege og 

oppløftande kommentarar på jobben vi 

gjer, men det er også kritiske røyster. 

Vi tek alle tilbakemeldingane til oss, og 

skal jobbe vidare for å gjere flest mogeleg 

tilfredse med at dei har valt å vere 

medlem i Norsk Lektorlag, avsluttar 

Helgesen.

# 5 spørsmål og svar 

37 

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no 

Rådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no 

Rådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no 

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? 

Sekretariatets rådgivere svarer deg 

20 prosent undervisning 

Jeg sa i våres ja til en avdelingslederstilling 

ved skolen min. 20 prosent 

av stillingen min består imidlertid 

av undervisning. Dagen fylles opp av 

administrative oppgaver, og for- og 

etterarbeid er jeg som oftest nødt til å 

gjøre hjemme. Kan jeg skrive overtid 

og avspasere dette overtidsarbeidet? 

Rektor mener nei. 

SVAR: Ledere (også avdelingsledere) 

som har undervisningsplikt, legger 

denne undervisningen inn i sin ordinære 

arbeidstid – det vil si i en 37,5 

timers arbeidsuke over 45 uker. Det 

betyr at det skal være plass til for- og 

etterarbeidet i din ordinære arbeidstid, 

og at du ikke kan skrive timer for arbeid 

du gjør hjemme og kreve overtid for 

det. Vi vet imidlertid at det er lettere 

sagt enn gjort å få alle oppgaver unna 

innenfor normalarbeidstid, siden 

undervisning alltid er «ferskvare». 

Dagne S. Nordli 

20 års ansiennitet 

Jeg er lektor med tilleggsutdanning 

med 20 års ansiennitet. Jeg lurer på 

hvorfor ansiennitetsstigen slutter ved 

16 år. Finnes det ikke mulighet for å 

forlenge denne stigen? 

SVAR: Det er en interessant problemstilling 

du reiser. Slik dagens lønnssystem 

for undervisningspersonale er, stopper 

ansiennitetsstigen på 16 år, og man har 

i realiteten ingen mulighet for noe særlig 

lønnshopp etter dette. I praksis vil 

det si at man kan nå topplønn ved fylte 

34 år. Norsk Lektorlags lønnspolitikk 

legger imidlertid opp til en helt annen 

lønnsfastsettelse. Norsk Lektorlag 

ønsker et system med kollektive lokale 

forhandlinger, der man ikke er låst til en 

lønnstabell med ansiennitetsstige, men 

der lønnsfastsettelsen skjer lokalt. Det 

er slik alle andre grupper med høyere 

akademisk utdannelse får fastsatt lønn 

i kommunal sektor. Deres lønnsutvikling 

har vært mye høyere enn undervisningspersonalets. 

Dersom Norsk 

Lektorlag får gjennomslag for sin lønnspolitikk, 

vil det ikke være noe problem 

med en kort ansiennitetsstige, fordi det 

alltid vil være mulighet for lønnshopp. 

Tonje Leborg 

Mangler 20 studiepoeng 

Jeg har en sammensatt realfaglig 

utdannelse med en master i økologi, 

og underviser i naturfag og matematikk 

ved en ungdomsskole. Nå har 

rektor kalt meg inn og pekt på at jeg 

mangler 20 studiepoeng for å være 

formelt kvalifisert for å undervise 

i matematikk. Hun sier at jeg må ta 

videreutdanning og få de 20 studiepoengene 

på plass for å kunne fortsette å 

undervise i faget. Jeg har fått en frist 

som ligger noen år frem i tid. Det er jeg 

som er den faglige ressurspersonen på 

skolen i matematikkfaget, og lurer på 

om realkompetanse kan trumfe de nye 

kompetansekravene? Hvor henvender 

jeg meg, i tilfelle? 

SVAR: De nye kompetansekravene for 

matematikkfaget innebærer at man må 

ha 60 studiepoeng i faget for å være formelt 

kvalifisert for å undervise i faget 

på ungdomsskolen. Norsk Lektorlag 

støtter de nye kompetansekravene, 

selv om det innebærer at ressurspersoner 

som deg, med mye realkompetanse, 

også må tilbake på skolebenken. 

På den annen side er det kanskje en 

relativt smal sak å få dette på plass for 

deg, og noe som også kan være inspirerende 

og gi faglig stimulans? Selvsagt 

avhenger det av at du og skolen da får 

til en god avtale med utgangspunkt 

i statlig stipend- eller vikarordning. 

Hvis du tar studiene på toppen av full 

jobb, ligger det en økonomisk gevinst 

i andre enden med stipendordningen. 

Det er kanskje mulig å få til i ditt tilfelle, 

selv om det krever ekstra arbeidsinnsats 

fra din side? Lykke til! 

Dagne S. Nordli 

Lurer du på noe? 

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

38 organisasjonsnytt # 5 

Akershus 

Fylkesleder: Ingrid Brekke 

Antall medlemmer: 814 

I AKERSHUS LEKTORLAG er det per 15. 

oktober 2017 814 medlemmer. Litt 

over 500 av disse jobber i videregående 

skoler. 142 medlemmer jobber 

i grunnskolen, hvorav halvparten er 

ansatt på skoler i Asker og Bærum. 90 

av medlemmene er pensjonister. 

Ås er på mange måter arnestedet 

for gjenoppstandelsen av Norsk Lektorlag, 

med Else Alvik som en førende 

kraft. Her meldte flere lektorer seg 

ut av Lærerforbundet i 1994 i protest 

mot at lektorenes interesser druknet i 

store fusjoner. Det første sekretariatet 

til Norsk Lektorlag var på Ås før det ble 

flyttet inn til Oslo. Ås videregående 

skole er fortsatt en bastion for Norsk 

Lektorlag med sine nesten 30 medlemmer. 

Nannestad og Asker videregående 

skole har også store medlemsgrupper, 

mens Torstad ungdomsskole har flest 

lektorlagsmedlemmer i grunnskolen. 

I høst var det ellers gledelig at det 

ble opprettet et Lektorstudentlag ved 

NMBU, hvor de fleste av de 30 studentmedlemmene 

i Akershus Lektorlag 

studerer. 

Akershus Lektorlag har hatt en formidabel 

økning av medlemmer siden 2015, 

med en vekst på over 19 prosent. 

Fylkesledere 

Akershus Lektorlag 

Ingrid Brekke 

Tlf.: 988 82 111 

ingrid.brekke@gmail.com 

Nordland Lektorlag 

Åse Jektvik 

Tlf.: 977 12 803 

aasejekt@online.no 

Telemark Lektorlag 

Live Landfald Nielsen 

Tlf.: 920 24 639 

live-landfald.nielsen@t-fk.no 

Aust-Agder Lektorlag 

Mangler per d.d. 

Tlf.: 24 15 50 00 

sekretariatet@norsklektorlag.no 

Nord-Trøndelag Lektorlag 

Roar Johnsen 

Tlf.: 970 81 493 

roar.johnsen@ntfk.no 

Troms Lektorlag 

Ivar Lohne 

Tlf.: 416 22 627 

ivar.lohne@tromsfylke.no 

Buskerud Lektorlag 

Helle Christin Nyhuus 

Tlf.: 916 91 536 

helle.nyhuus@bfk.no 

Oppland Lektorlag 

Ane Kristin Rogstad 

Tlf.: 936 03 697 

ane.kristin.rogstad@oppland.org 

Vestfold Lektorlag 

Jan Fredrik Vogt 

Tlf.: 402 22 286 

janfredrikv@vfk.no 

Finnmark Lektorlag 

Tone Mauritzsen 

Tlf.: 922 49 889 

tonemaur@online.no 

Oslo Lektorlag 

Øystein Hageberg 

Tlf.: 911 90 396 

oystein.hageberg@gmail.com 

Vest-Agder Lektorlag 

Glenn Leraand 

Tlf.: 916 34 482 

glle3@vaf.no 

Hedmark Lektorlag 

Jorunn Tangen 

Tlf.: 976 72 890 

jorunn.tangen@hedmark.org 

Rogaland Lektorlag 

Olav Bjarne Håberg (fungerende) 

Tlf.: 951 51 521 

olav.bjarne.haberg@skole.rogfk.no 

Østfold Lektorlag 

Gro Joanna Morthaugen 

Tlf.: 918 10 195 

gromor@ostfoldfk.no 

Hordaland Lektorlag 

Kine Madtzog 

Tlf.: 971 14 890 

kine.madtzog@lektor.no 

Sogn og Fjordane Lektorlag 

Aud Sissel Hestenes 

Tlf.: 57 72 13 00 

aud.sissel.hestenes@sfj.no 

Møre og Romsdal 

Pål Aarsæther 

Tlf.: 413 95 623 

pal.aarsether@mrfylke.no 

Sør-Trøndelag Lektorlag 

Katrine Alterhaug 

Tlf.: 482 17 522 

katrinealterhaug@gmail.com

Administrasjon 

Generalsekretær 

Otto Kristiansen 

Tlf.: 24 15 50 02 (a) 

481 71 611 (m) 

otto.kristiansen@norsklektorlag.no 

Leder av juridisk kontor 

Nina Sandborg 

Tlf.: 24 15 50 03 (a) 

408 53 800 (m) 

nina.sandborg@norsklektorlag.no 

Juridisk rådgiver 

Marianne L. Pedersen 

Tlf.: 24 15 50 09 (a) 

918 34 335 (m) 

mlp@norsklektorlag.no 

Kommunikasjonssjef 

Bjørgulv Vinje Borgundvaag 

Tlf.: 924 22 924 (m) 

bb@norsklektorlag.no 

Rådgiver 

Tonje Leborg 

Tlf. 24 15 50 10 (a) 

907 45 612 (m) 

tonje.leborg@norsklektorlag.no 

Rådgiver 

Dagne Sigrid Nordli 

Tlf. 24 15 50 06 

990 48 144 

dsn@norsklektorlag.no 

Spesialrådgiver 

Wenche Bakkebråten Rasen 

Tlf.: 24 15 50 05 (a) 

980 03 535 (m) 

wbr@norsklektorlag.no 

Redaktør Lektorbladet 

Inger Johanne Rein 

Tlf.: 24 15 50 04 (a) 

995 15 222 (m) 

ijr@norsklektorlag.no 

Organisasjonskonsulent 

Merethe Sigurdsen 

Tlf.: 24 15 50 08 

ms@norsklektorlag.no 

Sekretær 

Tone Arntzen 

Tlf. 24 15 50 00 

ta@norsklektorlag.no 

Kontoransvarlig 

Hanne Jørgensen 

Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 

hj@norsklektorlag.no 

Politisk leder 

Rita Helgesen 

Tlf.: 480 69 089 

rh@norsklektorlag.no 


Tidsskrift for fag, kultur og utdanning 

Adresse: MBE 326, Postboks 1 

Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadresse: Torggt. 2 

Telefon: 24 15 50 00 

ISSN: 1503 – 027X 

Trykk: 07 Media AS – www.07.no 

Design og sats: 

Bøk Oslo AS 

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no 

Nettside: www.norsklektorlag.no 

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag 

ved generalsekretær Otto Kristiansen 

Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, 

Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag 

Redaktør: Inger Johanne Rein, 

ijr@norsklektorlag.no 

Årsabonnement: kr 350,– 

Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no 

Korrektur: Hans Olaf Nøklestad 

Framsidebilde: Austin Thomas 

Materiellfrist for Lektorbladet 6–2017 

er 20. november 

Redaksjonen avsluttet arbeidet med 

dette nummeret 23. oktober 2017. 

Norsk Lektorlags sentralstyre | 2015–2017 

Foran fra venstre: Tone Mauritzsen, Olav Myklebust, Rita Helgesen, Knut Hauge 

og Live Landfald Nielsen. Bak fra venstre: Øystein Hageberg (vara), Knut Arild Knutsen 

(vara), Kristin Beate Auestad og Odd Løvseth. (Vemund Venn var ikke til stede da 

bildet ble tatt.) 

Adresse: MBE 326, Postboks 1 

Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadresse: Torggt. 2 

Telefon: 24 15 50 00 

www.norsklektorlag.no 

post@norsklektorlag.no 

norsklektorlag 

@norsklektorlag

Returadresse: Avsender: 

Norsk Lektorlag, RMR MBE Utposten 

326, 

Postboks 1 Youngstorget, Sjøbergveien 32 

0028 Oslo 

2066 Jessheim 

Hvor trykker det? 

Vil du skrive i Lektorbladet! 

Er det noe som engasjerer deg? 

Journalsystemet 

Vi tar gjerne imot innlegg. 

En side: Ca. 3 800 tegn med mellomrom 

To sider: Ca. 8 500 tegn med mellomrom 

Har du tips til Lektorbladet? 

Hva vil du lese mer om? 

Hva vil du at vi skal undersøke? 

for helsetjenesten i Norge 

Ta kontakt om du har spørsmål: ijr@norsklektorlag.no 

optimal arbeidsflyt 

effektivt, stabilt og pålitelig system 

gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder 

brukervennlig 

gode tilpasningsmuligheter 

relasjonsskapende og trygg leverandør 

Kontakt oss for en 

uforpliktende og gratis 

demonstrasjon av 

System X! 

tel: 48225780 

mail: salg@systemx.no 

Kontakt oss for en 

uforpliktende 

og gratis introduksjon 

av System X! 

SALG@SYSTEMX.NO 

48 22 57 80 

www.systemx.no

Lektorbladet # 5 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?