Norsk Lektorlag Aktivitetsrapport 2015-2017

aktivitetsrapport 2015–2017  // aktiviteter : lønns- og arbeidsvilkår
23
Seier i overtidssaken i Arbeidsretten
Norsk Lektorlags sentrale aktører i Arbeidsretten. Fra venstre:
advokat Else McClimans, leder av juridisk kontor, Nina Sandborg,
og tidligere leder Gro Elisabeth Paulsen.
I FIRE DAGER i september 2016 ble den langvarige striden
om overtidsbetaling til lærere i Østfold fylkeskommune
behandlet i Arbeidsretten, og dommen falt 1. november.
Partene var uenige om innslagspunktet for rett til
overtidsbetaling for lærer i full stilling som har redusert
undervisningstid, for eksempel på grunn av funksjon som
kontaktlærer. Har lærer som inngår avtale om ekstra undervisning,
eller blir pålagt vikartime innenfor arbeidsplanfestet
arbeidstid, rett til overtidsgodtgjørelse fra første ekstra
time? Eller inntrer denne retten først når læreren har nådd
årsrammen for undervisning etter vedlegget til SFS 2213?
Det ble full seier for lærerorganisasjonene i Arbeidsretten:
All ekstraundervisning som kommer på toppen av en
full stilling, skal regnes som overtid. Fylkeskommunen
måtte våren 2017 betale ut 16,8 millioner kroner i manglende
overtidsbetaling til lærere og lektorer i Østfold.
Konsekvensen av dommen er at Østfold fylkeskommune
har måttet etterbetale riktig overtidsbetaling til
sine lærere, og vi har fått stanset en potensiell spredning
av denne feilaktige praksisen.
Dermed er en langvarig tvist endelig avsluttet. Tvisten
skriver seg tilbake til 2011, da tillitsvalgte ved Frederik II vgs.
i Østfold protesterte mot arbeidsgivers endring av praksis
for overtidsbetaling. Denne feilaktige praksisen spredte
seg i Østfold. Det var ikke mulig å få forhandlet frem en
enighet med KS om presisering av overtidsbestemmelsene
i forbindelse med hovedoppgjøret i 2014, da arbeidstidsavtalen
ble reforhandlet. KS ga etter hvert bredt uttrykk for at
overtidsbestemmelsene var slik å forstå som Østfold fylkeskommune
praktiserte dem. Vi kunne ikke fortsette å la et så
viktig spørsmål være uløst, og risikere at dette spredte seg til
andre deler av landet. Det var derfor nødvendig å få en rettslig
avklaring. Noen ganger må det til for å pleie en avtale.
For Norsk Lektorlag har saken vært arbeidskrevende,
lærerik og en tålmodighetsprøve. Hele veien har det vært
vår oppfatning at det var best for saken at arbeidstakersiden
var samlet og også opptrådte samlet. Det var tett samarbeid
mellom de berørte forbundene, og Norsk Lektorlag hadde
en aktiv og pådrivende rolle. Utdanningsforbundet tok ut
stevning og førte saken, mens Norsk Lektorlag, Tekna og
NITO var partshjelpere. Tariffhistorien, fra lenge før Norsk
Lektorlag ble opprettet, ble belyst og dokumentert for
Arbeidsretten. Norsk Lektorlags advokat Else Leona McClimans
deltok i forberedelsene, og representerte oss under
rettens behandling. Vi brakte verdifull dokumentasjon og
vitneutsagn til saken, og bidro til at den var godt forberedt.
Det er alltid stor spenning knyttet til saker som går til
Arbeidsretten. Kollektiv arbeidsrett er et komplekst og dynamisk
rettsområde. I verste fall får arbeidsgiverne grønt lys
for å fortsette den praksisen de ble stevnet for, slik resultatet
ble i Vestfolddommen i 2006. Som fagforening må man alltid
ha en grundig vurdering av hvilke saker som bringes inn
for Arbeidsretten. Hvis man taper, risikerer man at en praksis
man mener er feil og er uenig i, blir sementert og spredt
til andre fylker. Derfor måtte vi bruke tid på de grundige
vurderingene og på å forsøke å oppnå et akseptabelt resultat
via dialog og forhandlinger, før vi kom til det punktet at vi
mente det var nødvendig med en rettslig avklaring. //