Norsk Lektorlag Aktivitetsrapport 2015-2017
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
30 SIGNALER MANDAG 23. OKTOBER <strong>2017</strong><br />
D DEBATT<br />
60<br />
prosent av dem som<br />
røyker hver dag, vurderer<br />
KRONIKK: 6000 tegn inkl. mellomrom.<br />
åslutte, viser en ny undersøkelse.<br />
40 prosent<br />
HOVEDINNLEGG: 3000 tegn inkl.<br />
mellomrom. Legg vedportrettfoto.<br />
vurderer åslutte innen<br />
SIDEINNLEGG: 2300 tegn inkl.<br />
seks måneder. Undersøkelsen<br />
er gjort avRes-<br />
mellomrom.<br />
REPLIKK: 1600 tegn inkl. mellomrom.<br />
pons Analyse for Helsedirektoratet.<br />
DE FLESTE<br />
Send innlegg til debatt@dagbladet.no<br />
MARTINE<br />
–Det er gledelig at så mange ønsker å «KULTURKRIGER»<br />
AURDAL<br />
slutte, men det kanvære vanskelig åfinne<br />
den rette anledningen. Vi håper sluttedagen23.<br />
oktober kan være eninspirasjon MED JURISTERS<br />
BLEKNER SAMMENLIKNET<br />
Debatt- /kronikkansvarlig<br />
mau@dagbladet.no<br />
til at så mange som mulig gjør alvor av LANGVARIGE, INTENSE<br />
planene, sier avdelingsdirektør Jakob<br />
ØYVIND<br />
KAMP MOTDET NORSKE<br />
Linhave iHelsedirektoratet.<br />
SPRÅK.<br />
RØNNING<br />
oro@dagbladet.no<br />
FOTO:STIAN LYSBERG SOLUM /NTB SCANPIX<br />
Undersøkelsen viser at halvparten av<br />
dagligrøykerne er sikre pååklare åslutte<br />
om de prøver.<br />
#<br />
@TORKIL<br />
MANDAG 23. OKTOBER <strong>2017</strong> SIGNALER 31<br />
Arbeiderpartiet på vegned mot titalet?<br />
D VALG <strong>2017</strong><br />
Tekst: ARNE KVERNELAND<br />
Stavanger<br />
Stortingsvalet <strong>2017</strong> blei endå ein fagrørsla dersom han og partiet Detteforslagetpresterte AP, tapteidette valet, skreivseg frå<br />
nedtur forArbeiderpartiet.Koss hans dolkar den same fagrørsla i av alle,årøystaned! Endåein misnøya iLO.<br />
aktivitetsrapport kunne detskje? Med ei såpass ryggen på tinget.<br />
<strong>2015</strong>–<strong>2017</strong> gongsette partiet EU først, slik<br />
// medieutspill<br />
mislikt blåblå regjering, med Nettopp dettegjordeArbeiderpartiet<br />
ijuni: Då hadde Sen-<br />
ferskevedtak som tildømes<br />
tvangssamanslåingavkommunar<br />
bak seg,burde Ap glattha reparti sett fram forslagpåStorterpartiet<br />
og Sosialistisk Venst-<br />
vunne tre-fire prosentpoeng. I tinget om å«sikreatnorske<br />
staden fall dei 3,5 prosent. lover, forskrifter og tariffavtaler<br />
er overordnetEØS-reglerpå<br />
IDESSE person- og omdøme-<br />
arbeidslivsområdet». Dettesam-<br />
fikserte tider gløymer ein gjerne svartegodt med LO-kongressen det. Likevel må misnøyamed<br />
dette: Ilengda ereit parti det sittferskevedtak om at «<strong>Norsk</strong>e Arbeiderpartiet sittjuni-svik ha<br />
som detrøystar forogimot på tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivningmågis<br />
forrang ne.Egvil tru at ein god delav<br />
spreidd seg nedoveriLO-rekke-<br />
Stortinget.Det hjelper liteom<br />
JonasGahrStøre talar vel om foranEU-regler».<br />
dei 74 000 røystene som AP<br />
dethar gjortsidan EØS-avtalen<br />
vart underskriven.<br />
NÅ NEMNDE presse og media<br />
aldridenne fadesen under valkampen<br />
som straks etterkom i<br />
gang. Pressa nemner nødigEU,<br />
EØS og TISA om ho kanunngå<br />
HER LIGG UTFORDRINGA for<br />
Arbeiderpartiet:Skal det gjenreisaseg<br />
som eit arbeidarparti<br />
eller skal dethalda framsom eit<br />
EU-fundamentalistisk administrasjonsparti?Vel<br />
dei detsiste,vil<br />
oppslutninga saktemen sikkert<br />
dala ned på titalet.<br />
D RETT FRA NETT<br />
Blant folk flest er frykt for sprøytemidler,<br />
tilsetningsstoffer og antibiotika<br />
imaten mest utbredt av de<br />
moderne helsebekymringene,<br />
mens frykt for vaksiner, røntgen,<br />
og mikrobølgeovnsstråling er<br />
mindre utbredt, skal vi tro enny<br />
svensk undersøkelse.<br />
ERIK ARNESEN<br />
19<br />
www.dagbladet.no/meninger/<br />
D UTDANNING OG INTEGRERING<br />
BARNA MÅ STILLE BAKERSTIKØEN<br />
q Den nasjonale språkprøven<br />
mammaogpappa må ta,<br />
mangler for barna.<br />
KRONIKK<br />
RITA<br />
HELGESEN<br />
Leder<br />
i<strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong><br />
MARIE<br />
AALEN<br />
Lektor ved Rosenhof voksenopplæring<br />
TROND<br />
RUUD HILMO<br />
Lektor og rådgiver<br />
ivideregående skole<br />
Tenk deg at mor og sønn kommer som<br />
flyktninger fraSomalia.Mor fårrett<br />
og plikt til to års norskundervisning,<br />
sønnen får vitnemål etter tre<br />
måneder itiendeklasse, uten åkunne verkennorsk<br />
eller fag.<br />
NORSKFØDTE BARN av innvandrerforeldre<br />
gjør detstort sett brapåskolen. Men<br />
barnsom kommer med foreldrene sine nå,<br />
er førstegenerasjons innvandrere.Paradoksalt<br />
nok har en mor i30-årene både rett og<br />
delvis også plikt til ågjennomføre grunnskoleopplæring<br />
ognorskopplæring, mens<br />
barna hennes ikke har det.<br />
Samfunnet ønsker at nye landsmenn<br />
skal lykkes iarbeidslivet, ogbli godt integrert.<br />
Når voksne flyktninger vil utdanne<br />
seg krever vi derfor etvisst norsknivå, og<br />
staten finansierer norskprøver og gratis<br />
opplæringidettoårigeintroduksjonsprogrammet.<br />
Barna deres har et lengre livforan seg og<br />
statistisk sett bedre muligheter tilåbidrai<br />
samfunnet.Da burde detvære betryggende<br />
at Opplæringslovengir elever fraspråklige<br />
minoriteter rett til særskilt norskopplæring<br />
inntil de har «tilstrekkelige norskferdigheter»<br />
tilåfølge vanligopplæring. Men<br />
for mange er ikke retten verdt papiret den<br />
er skrevet på.<br />
INORSK SKOLE kanminoritetsspråklige<br />
elever komme tilNorge som 16-åringuten<br />
skolegang fra hjemlandet, tas rett inn på<br />
ungdomstrinnet, gå to–tre måneder på våren<br />
itiendeklasse og få vitnemål med «fritatt»som<br />
karakter iallefag.Med etthar de<br />
fått rett til videregående opplæring, selv<br />
om de verken kannorsk eller fag. Samtidig<br />
er skoleeier fritatt fra plikten til åtilby<br />
grunnskoleopplæring.<br />
Nyankomne barn iungdomsskolealder<br />
sikres ikke norskopplæring tildenår et nivå<br />
der de kan følge undervisningen ien<br />
vanlig klasse. Den nasjonale språkprøven<br />
mamma og pappa må ta,mangler forbarna,<br />
som imotsetningtil foreldrene heller ikke<br />
tilbys opplæring ifagene de mangler fra<br />
barneskolen.<br />
FOR SNART FIRE ÅR siden ble kunnskapsministeren<br />
spurt ombarn med vedtakomsærskilt<br />
norskopplæringfår opplæringen<br />
de har krav på. Statsråden svarte<br />
Stortinget at tilfredsstillende utbytte av<br />
opplæringen, også for elever som har vedtakomsærskilt<br />
språkopplæring, skulle stå<br />
sentralt ifylkesmennenes felles nasjonale<br />
tilsyn (2014-<strong>2017</strong>).<br />
Da Utdanningsdirektoratet to år senere<br />
oppsummerte tilsynet, skrev de: «Mange<br />
skoler har ikke en innarbeidet fremgangsmåte<br />
for åvurdere omelevene har et tilfredsstillende<br />
utbytte av opplæringen.»<br />
Iårviser tall fra direktoratet at andelen<br />
skoleeiere som lar være åfatte enkeltvedtak<br />
når særskilt språkopplæringopphører mer<br />
enn doblet seg på to år, fra 20 prosent i<br />
2014 til45prosent i2016.<br />
HOVEDÅRSAKER er et utydelig regelverk,for<br />
dårligtilbudogtil dels mangelpå<br />
kvalifiserte lærere. Atnøkkelbegrepet «tilstrekkelige<br />
norskferdigheter» er for dårlig<br />
definert, hindrer god særskilt norskopplæring.<br />
Detkom fram ienevalueringUtdanningsdirektoratet<br />
selv mottok allerede i<br />
februar 2016. Den viser at elever som går<br />
på skole iNorge fra førsteklasse, påtiende<br />
trinn fortsatt kan havedtak om særskilt<br />
PÅ SKOLEN: Velkommen, står det på<br />
mange språk utenfor klasserommet. Nyankomne<br />
barn iungdomsskolealder sikres<br />
ikke norskopplæring til de når et nivåder<br />
de kan følge undervisningen ienvanlig<br />
klasse skriver kronikkforfatterne.<br />
FOTO:NTB SCANPIX<br />
«MED TILFELDIG OG<br />
LITE TILRETTELAGT<br />
OPPLÆRING FÅR<br />
ELEVENE MED SEG<br />
LITE AV DEN VANLIGE<br />
UNDERVISNINGEN.»<br />
språkopplæring ogproblemer med åfullføre<br />
fagene med standpunktkarakter. Om<br />
elever lærer seg norsk godt nok til åfølge<br />
vanligopplæring er idag prisgittskoleeier.<br />
<strong>Norsk</strong>lærere fra hele landet kommer på<br />
kurs foråbedre sin norskundervisningfor<br />
fremmedspråklige.Defortviler overmangel<br />
påstruktur, kompetanse og ressurser i<br />
egne hjemkommuner.<br />
Noen steder settes elever rett inn ivanlig<br />
klasse,kanskje med et par-tre støttetimer i<br />
norsk per uke. Med tilfeldigoglitetilrettelagt<br />
opplæring får elevene med seg lite av<br />
den vanlige undervisningen. Skoler med<br />
mottaksklasser har større mulighet til å<br />
lykkes med norskopplæringen, men også<br />
her opplever lærere at elever med svakskolebakgrunn<br />
settes for tidlig inn ivanlig<br />
klasse.<br />
IOSLOMÅ minoritetsspråklige elever bestå<br />
enstandardisert norsktest på B1-nivå<br />
for åkunne begynne ivideregående skole.<br />
Du må forstå hovedpunktene iklar, standard<br />
tekstogtale, kunne skrive enkle,sam-<br />
menhengende tekster ogkort kunne forklare<br />
og begrunne meninger og planer. B1<br />
er tredje lavestenivåideteuropeiskerammeverket<br />
for språk (CEFR), som har seks<br />
standardiserte nivåer for språklige ferdigheter.<br />
Oslo har samme norskkrav forågåpåvideregående<br />
skole,arbeide ibarnehage eller<br />
på sykehjem.<br />
Regjeringen vilnåhanasjonale krav om<br />
B1-nivå muntlig, og A2-nivå skriftlig for<br />
barnehageansatte. Men for elever ivideregående<br />
skole er det helt opp til skoleeier<br />
hvasom er tilstrekkeligenorskferdigheter,<br />
og hvordandet testes.<br />
EVALUERINGEN Utdanningsdirektoratetfikkfor<br />
snarttoårsiden avdekket at skoleeiernes<br />
ujevne innsatsfratarelevene et likeverdig<br />
tilbud.Mange elever kannorsk for<br />
dårlig til åkunne gjennomføre opplæringen.<br />
Mens flyktningemødre og -fedre har<br />
rett til toårs undervisning påintroduksjonsprogrammet,<br />
mener mange skoleeiere<br />
barna får klare seg med ett års innføringstilbud.<br />
At mange unge minoritetsspråklige<br />
kommer tilNorge og erfarer at de<br />
ikke lykkes med ålære seg så godt norsk at<br />
de kanklareseg brukbartiden ordinære videregående<br />
skolen er en oppskrift på frafall<br />
og utenforskap.<br />
NORSK LEKTORLAG mener elever som<br />
fårsærskilt norskopplæringmådokumentere<br />
nivået på norskferdighetene sine med<br />
en nasjonal standardisert norskprøve før<br />
de integreres ivanlig klasse. <strong>Norsk</strong>opplæringen<br />
må utføres av undervisningspersonell<br />
med rett fagkompetanse.<br />
Da <strong>Lektorlag</strong>et spurte hvordan evalueringen<br />
følges opp, svarte Utdanningsdirektoratet<br />
at detetter deres vurderingikke<br />
er aktueltådefinere tydeligere hvasom utgjør<br />
tilstrekkelige ferdigheter i norsk.<br />
Kunnskapsministeren bør gjøre en ny vurdering.<br />
Det ersvært alvorlig atdenne systemsvikten<br />
i realiteten frarøver mange<br />
barn ogunge gode framtidsutsikter. Itilleggerdet<br />
særdeles dårligsamfunnsøkonomi.<br />
D UTDANNING<br />
VANT: AgriMare<br />
Bios SB ble isommer<br />
kåret til Norges<br />
beste studentbedrift<br />
<strong>2017</strong>, her<br />
med UE-direktør<br />
Grete Ingeborg<br />
Nykkelmo (t.v.) og<br />
NHO-direktør<br />
Kristin Skogen<br />
Lund.<br />
FOTO: SANNE<br />
SKJØRLAN, UNGT<br />
ENTREPRENØRSKAP<br />
Entreprenørskap<br />
varetfremmedord<br />
q Et tettsamarbeid mellom næringsliv,skole<br />
og akademia fører til flere gode ideer og<br />
innovasjoner.<br />
SIDEINNLEGG<br />
KRISTIN<br />
SKOGEN LUND<br />
Adm. direktør iNHO<br />
GRETE INGEBORG<br />
NYKKELMO<br />
Adm. direktør<br />
iUngt Entreprenørskap<br />
Før fingeravtrykksensorer ble vanlig på<br />
mobiltelefoner, var Kim Humborstad<br />
overbevist om at fingeravtrykket en dag<br />
ville være alt du trengtefor åidentifisere<br />
deg eller betale forkaffen.<br />
I2008 STARTET HAN en studentbedrift<br />
ved Høgskolen iTelemark. Målet<br />
var ågjøre betaling med kort sikrere og<br />
mer effektivt.<br />
Under NM for studentbedrifter vant<br />
de Ferdprisen for størst internasjonalt<br />
potensial. I dag leder Kim selskapet<br />
Zwipe,som har over 30 ansatte og kunder<br />
ialleverdensdeler.<br />
Norge er idisse dager iferd med åfå<br />
5000 nye administrerende direktører.<br />
De er daglige ledere for elevbedrifter,<br />
ungdomsbedrifter og studentbedrifter i<br />
hele landet.<br />
ENTREPRENØRSKAP blant unge er<br />
en av suksesskriteriene foratviskalklare<br />
omstillingen til ennyøkonomisk og<br />
teknologisk virkelighet iNorge.Heldigvisser<br />
vi nå en bølge av unge mennesker<br />
som ønsker åstarte bedrifter og søker<br />
mot startupmiljøer.<br />
PÅ 90-TALLET var imidlertid «entreprenørskap»<br />
mer eller mindre et fremmedordidetnorskeutdanningssystemet.Derfortok<br />
NHO i1997initiativtil å<br />
opprette Ungt Entreprenørskap (UE).<br />
Det var et stort behov for åstyrke<br />
samarbeidetmellom skole og arbeidsliv.<br />
Idag, 20åretter, har UE opplæringsprogrammer<br />
forentreprenørskap på alle<br />
utdanningsnivåer.<br />
Et tett samarbeid mellom næringsliv,<br />
skole og akademia fører til flere gode<br />
ideer og innovasjoner.Det gjør de unges<br />
overgangfra skole og studier tilarbeidsliv<br />
lettere, oggir arbeids- ognæringslivet<br />
bedre tilgang påkvalifisert ogrelevant<br />
arbeidskraft.<br />
GJENNOM 20 ÅR har så langt400 000<br />
ungdommer lært innovasjon og entreprenørskap<br />
ipraksis via UEs bedriftsprogrammer.<br />
Desitter nåpåenveldig<br />
viktig kompetanse for Norges framtid.<br />
Innovatører trengs både ioffentlig og<br />
privat sektor, inye og eksisterende selskaper.<br />
Enda flere skoler og utdanningsinstitusjoner<br />
bør derfor legge til rette for<br />
ungdoms- ogstudentbedrifter, slik at<br />
flere får tilbud om dette som en del av<br />
opplæringen. Målet erikke atalle skal<br />
starte egen bedrift som Kim Humborstad,<br />
men vi trenger mange innovative<br />
hoder.Det er viktig forlandetvårt, som<br />
framover måskape mange flere nye arbeidsplasser.<br />
Besøksadresse:<br />
Allerhuset,<br />
Karvesvingen 1,<br />
0579 Oslo.<br />
Postadresse:<br />
Pb 1184, Sentrum, 0107 Oslo.<br />
Sentralbord: 24 00 10 00<br />
Åpent man.–fre. 08.00–16.00<br />
Stengtlør., søn. og helligdager.<br />
Redaksjonen direkte: 24 00 13 10<br />
Vaktsjef direkte: 24 00 03 60<br />
Fotodesk direkte: 24 00 09 00<br />
E-post: pictures@dagbladet.no<br />
Dagbladet.no direkte: 24 00 00 07<br />
E-post: nettred@dagbladet.no<br />
Telefax: Dagbladet: 24 00 00 01<br />
Dagbladet.no: 24 00 01 01<br />
E-post: sentralbord@dagbladet.no<br />
Tips og digitalfoto: 2400@db.no<br />
Kundeservice: 800 30 100<br />
Si din mening på<br />
Dagbladet.no<br />
Dagbladet forbeholder seg<br />
retten til ådistribuere<br />
innsendte innlegg på trykk og i<br />
elektroniske formater.<br />
Epost: 2400@dagbladet.no.<br />
Tipstelefon: 24 00 00 00<br />
Dagbladet arbeider etter Vær<br />
Varsom-plakatens regler for<br />
god presseskikk. Den som<br />
mener seg rammet av urettmessig<br />
avisomtale, oppfordres til<br />
åtakontaktmed redaksjonen.<br />
Pressens FagligeUtvalg (PFU) er<br />
et klageorgan som behandler<br />
klager mot pressen ipresseetiskespørsmål.<br />
Adr.: Rådhusgt. 17, 3.etg., pb<br />
46 Sentrum, 0101 Oslo.<br />
Tlf. 22 40 50 40.<br />
Faks.: 22 40 50 55.<br />
E-post: pfu@presse.no<br />
Kronikk i Dagbladet om særskilt norskopplæring<br />
<br />
Intervju om russefeiring<br />
(NRK Nyhetsmorgen)<br />
Debatt om ja til åpne ansikter i skolen<br />
(TV2, september <strong>2017</strong>)<br />
<br />
Intervju om fleksibel vinterferie<br />
i NRK Dagsrevyen