Unikum September 2017
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Studentavisen for Agder GRATIS | september <strong>2017</strong><br />
Anbefaler medstudenter å få barn:<br />
“ Ingen vits i å vente<br />
Kostbar bursdagsfest i Fem innbrudd på 18 måneder i Møt Kaveh i Parkeringssagen i Muslimsk studentforening i Børskveld
Leder<br />
Innhold<br />
VT-logo? Nei, ellers takk! 4<br />
I likhet med en rekke andre studentaktiviteter ønsker ikke <strong>Unikum</strong><br />
å besudle våre gensere med Velferdstingets (VTs) logo.<br />
Velferdstinget ser på muligheten for å øke oppmerksomheten rundt<br />
eget organ, og gjøre studenter mer bevisst på hvor midlene kommer<br />
fra. Et av tiltakene som diskuteres er at alle som får midler fra VT må<br />
bære Velferdstingets logo på deres drakter og uniformer.<br />
Da saken ble behandlet ved forrige VT-møtet, sendte de seks tilstedeværende<br />
medlemmene saken i retur. Det vil si at de bestemte seg<br />
for å vente med å bestemme seg. På den måten kan mer informasjon og<br />
flere meninger innhentes.<br />
Ikke overraskende vekte forslaget sterke reaksjoner da den ble kjent<br />
for aktivitetene og foreningene to dager før møtet fant sted. I tur og<br />
orden ga mannskoret Quantum, Stiften, Justitus, Systematicus, Lady<br />
Klukk, Blæsen, Start UiA, Indøk Sør, Studentaksjonen, Beta og studentavisen<br />
<strong>Unikum</strong> et tydelig nei.<br />
Reaksjonen er forståelig fordi ingen ønsker å påtvinges å bære et<br />
symbol de ikke tidligere har båret. Særlig gjelder dette aktiviteter som<br />
stolt ikler seg snippkjoler, blazere og pene uniformer hvor det estetiske<br />
kan få seg et ordentlig trøkk dersom en rosa “V” finner veien til deres<br />
plagg.<br />
For <strong>Unikum</strong>s del handler vårt standpunkt om at vi ønsker å ivareta<br />
vår autonomitet og vår uavhengighet fra studiemiljøets mange institusjoner.<br />
Som studentavis er det både vår rett og vår plikt å drive kritisk,<br />
undersøkende journalistikk rundt de avgjørelsene som preger studenter.<br />
I det øyeblikket noen oppfatter oss som styrt av våre inntektskilder,<br />
svekkes også vår troverdighet ut blant studentene. For meg virker det<br />
å gå med en VT-logo på brystet like unaturlig som at Aftenpostens journalister<br />
skulle gått med “Den norske regjering” fordi de som avis mottar<br />
gode momsvilkår.<br />
Nå er det ikke unaturlig at det knyttes vilkår til økonomisk støtte.<br />
Noe også den eneste positive aktiviteten, Kristiansand studentidrettslag,<br />
påpekte da de fikk talerett i saken. Ved flere studiesteder i Norge<br />
gjennomføres lignende regelverk helt uproblematisk. Det er liten tvil<br />
om at VT ville vært tjent med bedre markedsføring. Deres logo på flere<br />
hundre drakter og uniformer ville sånn sett slått positivt ut.<br />
Jeg håper VT ser på andre muligheter for å styrke sin posisjon og<br />
synbarhet. For eksempel gjennom økt åpenhet, sosiale medier, bedre<br />
kommunikasjon, stands i Vrimle og økt tilstedeværelse i media.<br />
Vi følger utviklingen i saken spent. Samtidig oppfordrer vi alle aktiviteter<br />
og linjeforeninger på Agder om å gjøre seg opp en mening før det<br />
kanskje er for sent å bli hørt.<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
12<br />
14<br />
16<br />
19<br />
20<br />
Strengere helsekasse<br />
Fem innbrudd på 18 måneder<br />
Nye Stiften<br />
UiAs kostbare bursdagsfest<br />
Ny muslimsk studentforening<br />
Fantastiske forelesere: Morten Ottestad<br />
Studentnytt<br />
Studenter med barn<br />
My life as ...<br />
Parkeringssagaen del 2<br />
Den umoralske børskvelden<br />
21 Studentdemokratiet på gyngende grunn<br />
22 Derfor får noen penner og andre ikke<br />
23 Valg i Studentparlamentet<br />
26 <strong>Unikum</strong> digger Pasha<br />
27 Kulturkalender<br />
28 Møt Kaveh<br />
30 Utelivsguid i Kristiansand<br />
32 Franz om kunstig natur<br />
33 Oppskrift: Spinatsalat<br />
34 Novelle<br />
Matias Smørvik<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
911 45 962<br />
UTGITT AV: Studentavisen <strong>Unikum</strong>, ved Universitetet i Agder<br />
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />
BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S<br />
ORG.NR.: 984 544 677<br />
TELEFON: 911 45 962<br />
EPOST: red@unikumnett.no<br />
NETTSIDE: unikumnett.no<br />
TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />
Facebook: facebook.com/studentavisenunikum<br />
Publisert september <strong>2017</strong><br />
Utgave nummer 7<br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er<br />
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
<strong>Unikum</strong> følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler<br />
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt<br />
av <strong>Unikum</strong>, ber vi deg kontakte redaksjonen.<br />
Redaksjon:<br />
Ansvarlig redaktør :<br />
Matias Smørvik<br />
Redaktører:<br />
Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger<br />
Grafisk ansvarlig:<br />
Vera Baklanova<br />
Forside:<br />
Kristian Tyse Nygård, Asbjørn Oddane Gundersen<br />
Journalister/Skribenter:<br />
Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård,<br />
Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Ine<br />
Rossebø Knudsen, Katrine Tveito, Miriam Ormøy<br />
Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie<br />
Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis Dikkanen,<br />
Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally<br />
Long Prum, Daniel Hubner, Anette Skarstad, Arne<br />
Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik<br />
Rud, Petteri Suontausta, Rikke E. Tjemsland,<br />
Rosalie Zawalinski<br />
GJESTESKRIBENTER:<br />
Roy Skjæveland, Birgitte Kalvatn, Kristian Bakken<br />
Fotografer:<br />
Tobias Hole Aasgaarden, Kevin Mulder Solberg,<br />
Didrik Rud, Hanne Klingenberg, Elisabeth Rafshol<br />
Illustratører:<br />
Camilla Rennesund<br />
DESKEN:<br />
Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard<br />
Klit, Thea Gvalia, Phally Long Prum, Ingrid<br />
Ramberg, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad<br />
KORREKTUR:<br />
Odd Magne Vatne<br />
DAGLIG LEDER:<br />
Kjetil Nyjordet<br />
Trykking:<br />
Bjorvand & Co<br />
Opplag:<br />
1200<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 3
Vil gjøre<br />
det dyrere<br />
å være syk<br />
student<br />
Tekst og foto: Matias Smørvik<br />
Gjennom helsekassen kan studenter få tilbakebetalt<br />
flere tusenlapper når helseutgiftene<br />
vokser seg store. Nå ber SiA Helse om<br />
tillatelse til å skjerpe eget regelverk.<br />
I et forslag som nylig ble behandlet hos Velferdstinget ba SiA Helse, ved<br />
daglig leder Eli Stålesen, om å iverksette følgende tiltak:<br />
• Studenter kan ikke søke refusjon fra privat psykolog som ikke<br />
mottar driftstilskudd.<br />
• Tannlegerefusjon skal fortsatt begrenses til det som er akutt<br />
og oppstår i studietiden. Tannrens, undersøkelse og kosmetisk<br />
behandling anses for eksempel ikke som akutt.<br />
• Egenandelen økes fra 500 kroner til 650 kroner.<br />
• Ufullstendige søknader avslås. Ved avslått søknad kan ikke<br />
studenten søke på nytt.<br />
Flertallet av Velferdstinget (VT) støttet skjerpelsene med enkelte mindre<br />
forandringer. Den endelige avgjørelsen er det styret til SiA som fatter.<br />
Flertallet av styret studenter.<br />
Halv million hvert år<br />
Økonomistudent og VT-medlem Maiken Græsli er blant dem som støtter<br />
skjerpelsene.<br />
– Jeg synes ikke at vi studenter som egentlig ikke har behov for<br />
helsekassen skal få benyttet oss av ordningen. Med det mener jeg at vi<br />
som har vært en liten tur til tannlegen eller andre mindre behandlinger<br />
ikke skal kunne søke støtte. Ordningen er til for dem som har større<br />
utgifter i løpet av ett semester, og da blir det dumt at SiA Helse må bruke<br />
så mye tid på å saksbehandle søknader hvor vi får igjen 500 kroner. De<br />
pengene bør heller gå til dem som har et stort behov for det, sier hun<br />
til <strong>Unikum</strong>.<br />
SiA Helsekasse er et fond som finansieres gjennom semesteravgiften<br />
som studenter betaler ved hver semesterstart. Hvert år betales det<br />
ut mellom 500.000 og 600.000 kroner til studenter med helseplager.<br />
Rundt 500 studenter benytter seg hvert år av ordningen, hvor de kan<br />
få tilbakebetalt opptil 40 prosent av sine utgifter til tannlege, lege,<br />
fysioterapeut eller kiropraktor.<br />
Økonomi preger psykisk helse<br />
Daglig leder Eli Stålesen mener at innskjerpelsene er riktige for å sikre at<br />
de studentene med størst behov er de som får støtte. Hun understreker<br />
at helsekassen ikke er et utømmelig fond, og at alle kostnader går på<br />
bekostning av andre velferdstiltak for studenter.<br />
– Baktanken er at dersom en student får akutte utgifter som i tillegg<br />
er store, vil det også påvirke den psykiske helsen til studenten. Det er<br />
fortsatt ikke slik at alle studenter har foreldre som blar opp når ting blir<br />
vanskelig. Derfor finnes helsekassen, for å kunne støtte de studentene<br />
som virkelig har behov for å få hjelp og støtte, sier Stålesen.<br />
De fleste utbetalinger ligger nå på mellom 1.000 og 2.000 kroner.<br />
Samtidig er det noen refusjoner på like over 500 kroner. Det er disse<br />
Stålesen ønsker å luke bort ved å øke egenandelen med 150 kroner.<br />
– Som leder har man et ansvar for å se at midlene blir forvaltet på en<br />
fornuftig måte. Da kan man spørre seg om hvor mye penger 500 kroner<br />
er for en student. Det er ikke fryktelig mye, selv om jeg forstår at en slik<br />
uttalelsen kan virke provoserende for en student, sier hun.<br />
Fleksibel saksbehandling<br />
Til nå har saksbehandlerne gått i dialog med studenter som har<br />
sendt inn ufullstendige søknader, slik at søknadene til slutt kunne bli<br />
godkjent. Stålesen ønsker automatisk avslag uten mulighet for å søke<br />
igjen skal være gjeldende fremover for de som ikke leverer skikkelige<br />
søknader.<br />
– Vi har vært veldig fleksible frem til nå, selv om enkelte søkere helt<br />
tydelig ikke har lest retningslinjene. Fordelen med å bli strengere er at<br />
vi bruker mindre tid på administrativt arbeid. Det tar tid når du skal<br />
behandle 500 søknader, og denne tidsbruken er egentlig bortkastet når<br />
du må sende søknaden i retur. Det er ikke det vi ønsker å bruke tid på,<br />
vi vil bruke tid på å ha samtale med studenter, sier Stålesen.<br />
Alle søknader blir behandlet av SiA Helse sine ansatte, som også har<br />
samtaler med studenter samt andre psykososiale tilbud.<br />
Trenger ikke psykolog<br />
Et annet kostnadsparende tiltak er å kutte støtte til bruk av privat<br />
psykolog.<br />
– Du får dekket utgifter til psykolog, dersom psykologen mottar<br />
driftstilskudd. Da faller behandlingen under frikortordningen. Det er<br />
noe med alle de private tilbudene som koster så mye i utgangspunktet vi<br />
vil ta tak i. Jeg tenker at dersom foreldre har råd til å betale 1200 kroner<br />
i timen for en psykolog, har de også råd til å gjøre det i studietiden.<br />
Hun legger til at de har et godt psykisk helsetibud som også er gratis<br />
4 sia helsekasse
å benytte seg av.<br />
– Dette kan høres litt bombastisk ut, men det er en del studenter som<br />
tror at man må hete psykolog for å gi forsvarlig behandling. Her på SiA<br />
Helse er vi fire ansatte som alle er sykepleier i bunn. Alle arbeider som<br />
samtaleterapeuter og har mye og lang videreutdanning i både psykisk<br />
helsearbeid og sexologi. Vi arbeider med parterapi, kognitiv terapi og<br />
sinnemstering så vi er godt skolert til å kunne ta imot våre studenter<br />
helt gratis, sier hun og legger vekt på at de har særlig kompetanse på å<br />
behandle studenter.<br />
– Samtidig har vi gode avtaler med legekontor. Om problemstillingene<br />
blir for ressurskrevende, spiller vi på lag med lege som kan<br />
henvise videre til DPS. Da betaler studenten en egenandel til man når<br />
frikortgrensen, understreker hun.<br />
Drar med seg plager<br />
Forslaget bærer dessuten preg av at man ikke ønsker å gi støtte til<br />
helseplager som har oppstått før studietiden.<br />
– Her er det mye skjønn og vanskelige avgjørelser. Om man får vondt<br />
i en tann i januar så ligger mye an til at du får dekket dette, selv om det<br />
er lenge siden forrige tannlegebesøk. Vi har fått spørsmål om alt fra<br />
tannregulering til folk som har hatt vondt i beina hele livet og ønsker<br />
penger til såle. Det er klart, dette er situasjoner som verken er akutt<br />
eller som har oppstått der og da.<br />
– Men det vil jo også oppleves som dyrt for studenter som “drar med<br />
seg ting inn i studielivet”?<br />
– Det er sant, men da er kanskje ikke helsekassen riktig sted å<br />
søke støtte. Alt som er akutt og alvorlig får du hjelp i den offentlige<br />
helsetjenesten til å behandle. Men dersom du er utålmodig og isteden<br />
gjør behandling privat kan du ikke regne med å komme hit med<br />
regningen. Vårt mål er ikke å nekte flest studenter å få hjelp, men å gi<br />
hjelpen til de som har behov for det, sier hun.<br />
Uenig i kostnadsøking<br />
Journaliststudent ved NLA og medlem av velferdstinget Michael Selbekk<br />
var uenig med flertallet da uttalelsen om egenandel skulle avgjøres.<br />
– Det overrasker meg hvordan et organ som egentlig skal jobbe for<br />
studentenes velferd, kan være så positive til å redusere støtten deres<br />
uten særlig grunn.Helsekassa er til for studentene. Jeg er for at støtten<br />
skal favorisere de som trenger det mest, men de foreslåtte innstrammingene<br />
rundt regelverket mener jeg gjør mer enn nok. Helsekassa<br />
mangler ikke penger og en økning i egenandelen vil føre til at mer<br />
penger blir liggende i kassa og mindre til studentene. Det er ikke det vi<br />
i Velferdstinget skal jobbe for.<br />
Utfallet er det styret til SiA som avgjør. Styreleder Silje W. Hammerstad<br />
ønsker ikke å si sin mening før saken er behandlet og avgjort.<br />
– Vi skal ha saken opp i styremøte snarlig, og før det er det vanskelig<br />
for meg å si noe særlig rundt dette, sier hun.<br />
Etter all sansynlighet ble denne saken avgjort mens <strong>Unikum</strong><br />
fremdeles lå i trykken. For oppdatert informasjon anbefaler vi<br />
unikumnett.no.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 5
Tekst: Inger Kristine Norrøne | Foto: Hanne Klingenberg<br />
Endelig alarm til Alibiet:<br />
Fem innbrudd på 18 måneder<br />
Forhåpentligvis vil ingen flere innbrudd finne<br />
sted på Alibiet. Det har i løpet av det siste<br />
halvannet året vært fem innbrudd på det<br />
populære møtestedet for linjeforeningene,<br />
men nå tas alarmsystemer i bruk.<br />
Senest i august ble døren revet opp på Alibiet, og festlokalet rasert nok en<br />
gang. STA-leder Kai Steffen Østensen har igjennom et tett samarbeid med<br />
lederen av Alibiet, universitetsledelsen og driftsavdelingen som har ansvar<br />
for alarmer og sikkerhetstiltak, sørget for at det nå blir satt inn tiltak for å<br />
stanse disse innbruddene.<br />
Ser på utsatt dør<br />
Alibiet har ikke hatt noen form for alarmsystem tidligere slik som de<br />
fleste andre byggene som benyttes ved universitetet har. Dette har ført til<br />
uoppklarte innbrudd.<br />
– Hvorfor har det ikke blitt satt inn alarm tidligere?<br />
– Det har vært linjeforeninger og studentaktiviteter på Alibiet ganske lenge.<br />
Det er prøvd ulike sikkerhetstiltak, men ikke alarm før nå. Årsaken til at<br />
man ikke har gått inn for en alarm tidligere er fordi vi sammen med UiA<br />
har vært usikre på om alarm er den riktige løsningen. Kunne det være<br />
mer preventivt med for eksempel kamera? Til slutt landet vi på å prøve<br />
en alarm. Hvorfor det ikke har blitt før, det er vanskelig å si, sier Østensen.<br />
Innbruddene har hatt et fast mønster hver gang ved at den samme døren<br />
har blitt revet opp. Det vil nå gjøres ytterligere grep for å sikre denne døren.<br />
– Det som er gjort når det gjelder døra er at man har prøvd å sette inn en<br />
sperre for å gjøre den vanskeligere å lirke opp. Man skal også se på døra i<br />
denne omgang, på hvordan kan man sikre den i mye større grad enn man<br />
har gjort tidligere, sier Steffensen.<br />
De mange innbruddene har ført med seg store konsekvenser for linjeforeningene<br />
og studentaktivitetene som benytter seg av bygget. Flere har<br />
mistet dyrt og nødvendig utstyr.<br />
Nylig pusset opp<br />
– Vi har hele tiden dialog med våre linjeforeninger og studentaktiviteter<br />
og det vi får tilbakemelding på er jo at ting blir stjålet. Det er fryktelig<br />
frustrerende å vite at bygget ikke er sikret. Det koster penger, det er dyrt,<br />
og for å få utstyret tilbake igjen så kan det ta litt tid hvis aktivitetene må<br />
kjøpe inn nytt. For et idrettslag kan for eksempel et innbrudd medføre at de<br />
ikke får spilt neste kamp fordi de mangler lagutstyr.<br />
Tidligere har studentene vært tvunget til å ta med seg utstyr hjem på grunn<br />
av manglende sikkerhet. Bygget har nylig blitt pusset opp, og det satses på<br />
å holde bygget i god stand.<br />
– Det som er gjort nå er at man setter opp alarm. Også gjør man noen andre<br />
sikkerhetsmessige rutinekontroller både på utelys og døra, sier han.<br />
– Vi er veldig glad for at universitetet er så på, og ser behovet for at man får<br />
sikret bygget. Nå har vi pussa opp for om lag 700.000 kroner, og da er det<br />
viktig at man da får på plass sikkerhetstiltak som er med å gjenspeile det at<br />
man faktisk har investert av penger i bygget.<br />
Selv om lederen er fornøyd med tiltakene som nå blir satt inn, skulle han<br />
likevel ønske at alarmen ble satt inn tidligere. STA-styret har i flere år<br />
forsøkt å verne om bygget og øke sikkerheten. Et godt samarbeid har ført til<br />
at ønsket om alarm nå blir realisert.<br />
Husk å lukk vinduer<br />
– For min del er det ingen tvil om at jeg skulle ønske at det hadde vært<br />
alarm her for fire år siden. Det hadde kanskje vært det beste. Vi vet at<br />
det har vært fem innbrudd det siste halvannet året. Med en slik statistikk<br />
gjenstår det liten tvil om at noe må gjøres.<br />
Videre er det ikke bare alarmer og andre fysiske sikkerhetstiltak som<br />
vil være viktig for å passe på byggets interesser best mulig. STA-lederen<br />
oppfordrer alle til å bidra med å forebygge flere uheldige situasjoner.<br />
– Det som er viktig er at alle har et ansvar på universitetet for å si ifra hvis<br />
de opplever at ting ikke er som de skal. Hvis man ser at uvedkommende<br />
kommer til bygget, og man ikke vet hvem de er må man varsle. Det er den<br />
viktigste biten. Man må også sørge for at man lukker vinduene, drar igjen<br />
gardinene og andre rutiner blir fulgt. Det at man alle sammen drar i riktig<br />
retning og sørger for at sikkerhetstiltakene blir fulgt opp, tror jeg vil være<br />
med på å styrke dette bygget.<br />
6 Likestilling på uia<br />
Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp
Flyttes fra kjelleren<br />
til første etasje<br />
Tekst og Foto: Phally Long Prum<br />
Forventningene var lave da det ble bestemt at kjelleraktivitetene skulle flyttes opp i førsteetasjen i<br />
et nyoppusset Stiften. Her gir aktivitetene sin dom over ”nye Stiften”.<br />
Det er ingen hemmelighet at universitetet mangler plass til sine studenter,<br />
noe som har ført til flere oppussingstiltak på universitetets område. Det<br />
har vært byggeaktivitet i Sigrid Undset, Alibiet og Stiften i løpet av forrige<br />
semester. Neste i køen er Vrimlehallen og STA-bygget. Utvidelsen av arealområdet<br />
har ført til både forandringer og utfordringer for studentene,<br />
noe som studentaktivitetene på Stiften har fått kjenne på.<br />
Et stort fellesrom<br />
Det er ikke bare Alibiet som har fått en ekstrem makeover i det<br />
siste: Stiften, som huser de fem musikalske studentforeningene<br />
Spillopus, Lady Klukk, Bondebrølet, Quantum og Blæsen har hatt litt<br />
byggebråk siden sommeren. Studentforeningene har komprimert sine<br />
oppholdsrom i bygget som en følge av plassmangel på universitet, men<br />
har oppussingsarbeidet stått til forventningene blant medlemmene?<br />
– Jeg hadde lave forventninger, men det ble bedre enn vi trodde. Vi har<br />
fått et stort oppholdsrom i første etasje som er fordelt på fem grupper.<br />
Før hadde Spillopus og Blæsen barene sine nede i kjelleren, men det har<br />
blitt til et lagerrom nå. Det har vært utfordrende med tanke på plass.<br />
Det positive er at alle befinner seg i samme etasje, men jeg savner å ha et<br />
eget fellesrom hvor vi kan slappe av for oss selv, forteller Nora Christine<br />
Solheim i Spillopus.<br />
Alle studentforeningene på Stiften har sitt eget rom og bar som er<br />
innredet etter foreningens farge og særpreg. Den største forandringen<br />
etter oppussingen er at rommene til Spillopus og Blæsen måtte flytte fra<br />
kjelleren til første etasje. Begge foreningene måtte innrede og dekorere<br />
rommet sitt på nytt, og fikk lov til å bygge baren ut fra sine tanker og idéer.<br />
– Er det noe du ikke kommer til å savne fra det gamle bygget?<br />
– Ja, trappen til kjelleren. Det er mange som har trynet der, og en gang var<br />
det noen som akte ned trappen i baris, sier Brølet-medlem Kristian Hagberg<br />
Kaotisk prosess<br />
– Oppussingsarbeidet har foregått siden begynnelsen av sommerferien<br />
og frem til studiestart. Det har vært en kaotisk prosess, litt rotete. Alle<br />
vinduene ble byttet ut midt i studiestart. Vi føler at ting har blitt gjort i<br />
feil rekkefølge og at vi har fått lite informasjon rundt oppussingen.<br />
Det har gått litt treigt. Jeg har maset og sendt mail til universitetet. Jeg<br />
skjønner at de er nødt til å prioritere, men jeg føler ikke vi har blitt tatt<br />
på alvor. STA har jobbet hardt for at vi skal få mest mulig, og det er vi<br />
glade for. De bryr seg om oss her nede, og det hadde vært vanskeligere<br />
uten dem, forteller stiftenleder Ane Margrethe Røed Eliassen.<br />
Etter en liten periode med hamring har Stiften fått et samlingspunkt hvor<br />
alt av sang, brøling og lyden av blåseinstrumenter kommer fra én og samme<br />
etasje. Selv om byggingsarbeidet er ferdig, så gjenstår noen små ting igjen<br />
før verktøyene kan settes på hylla.<br />
– Resultatet ble bedre enn vi trodde, og vi er takknemlig for hva vi fikk og<br />
hvordan det hele endte, sier Eliassen.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 7
3,5 millioner kroner i<br />
bursdagsbudsjett<br />
Tekst av Aida Mahmody | foto: STA<br />
Universitetet i Agder hadde 1.september 10 års jubileum. Som alle andre bursdager blir jubelåret tydelig markert.<br />
UiA har gått inn for et budsjett på 3,5 millioner norske kroner for å markere<br />
jubileumet. På 10 korte år som universitet har UiA vokst i både fysisk<br />
størrelse og i antall studenter, ansatte og emner.<br />
Nå er universitetet i full gang med å svi av 3,5 millioner kroner på feiringen.<br />
– Med 13 000 studenter hvor alle skal få delta, vil det koste penger. Det er<br />
ikke akkurat vanskelig å bruke penger, sier prosjektleder for 10 års-jubileumet,<br />
Gerd Reidun Helmikstøl.<br />
Flere arrangører<br />
Det er både store og små arrangementer som er planlagt. Alle fakultetene<br />
har fått 100.000 kroner hver. STA har også fått samme sum.<br />
– Vi er ikke der at vi skal planlegge alt alene. Det er gøy å se hva andre kan<br />
få til, sier hun.<br />
Treffpunkt TekReal som fant sted 5. september er et av arrangementene<br />
som fakultetet for teknologi og realfag arrangerer, hvor de inviterte samarbeidspartnere<br />
for å presentere alle deres studier.<br />
UiA har slått til med en jubileumslåt, skrevet av Pål Rake, som også er<br />
tidligere student ved UiA. Ifølge Helmikstøl ble det brukt mer penger på<br />
låten enn det de hadde tenkt. Flere musikere og større produksjon ga dem<br />
flere utgifter enn tiltenkt.<br />
– Men det var verdt det, sier Helmikstøl.<br />
Det vil også komme en film om historien til UiA sine 10 år som universitet.<br />
I tillegg til at det kommer et jubileumsmagasin i Fædrelandsvennen og det<br />
vil være en annonsekampanje.<br />
Noe av det som er planlagt er:<br />
Arendalsuka var i uke 33. Her hadde de 14-15 faglige arrangementer. Her<br />
var det masse engasjerte folk i telt og på stands. ”Her gikk det fort 300-350<br />
000 kroner”, sier Helmikstøl.<br />
Påspandert frokost<br />
23. september arrangeres UiA-løpet i samarbeid med STA og KSI, hvor det<br />
også vil holdes barneløp. I år løpes det i inntekt til TV-aksjonen som går<br />
til UNICEFs arbeid. Samme dagen vil det bli Forskningstorv i byen med<br />
musikk fra ulike studentgrupper.<br />
Festforestillingen tar sted 8. november hvor alle studenter som har hatt eller<br />
har et verv er invitert. Programmet er foreløpig hemmelig og Helmikstøl<br />
forteller at det vil bli noen overraskelser.<br />
Men det er mer:<br />
– Det er så mye! Det skjer noe hele tiden. Det kunne vært en egen jobb<br />
å holde orden på det som blir arrangert, men det går jo ikke, sier prosjektleder<br />
Helmikstøl.<br />
Selve jubileumsdagen fant var 1. september. Som mange studenter fikk<br />
med seg, var det gratis frokost i kantina og påfølgende kø langt ut i Vrimlehallen<br />
og Gata.<br />
Jubileumskomiteen understreker overfor <strong>Unikum</strong> at de bruker pengene<br />
fornuftig og ser på alle utgifter med et kritisk blikk. En viktig del av<br />
feiringen er at de ønsker å synliggjøre UiA for omverden.<br />
Omtrentlig fordeling<br />
Mindre beløp og markeringer kommer i tillegg.<br />
Hvert fakultet (5 stykk)<br />
STA<br />
Arendalsuka<br />
Jubileumsfrokost<br />
Festforestilling<br />
Annonser, magasin, gaver<br />
100.000 kroner<br />
100.000 kroner<br />
300.000-500.000 kroner<br />
200.000 kroner<br />
800.000-900.000 kroner<br />
300.000 kroner<br />
8 kostbar bursdagsfeiring
Vil samle muslimske studenter ved begge campuser<br />
Tekst og foto: Åsmund Mjåland<br />
I vår søkte Muslimsk Studentforening i Agder (MSiA) om å bli medlem av STA.<br />
Nå er de i gang med å etablere Agders første muslimske studentforening.<br />
– Vi ønsker at foreningen vår skal bidra til brobygging og dialog mellom<br />
ulike mennesker og trossamfunn.<br />
Mohamed Araye og Mohamed Samatar er begge sisteårsstudenter ved<br />
UiA Campus Grimstad. De har brukt det siste halvåret på å bygge opp en<br />
muslimsk studentforening i Agder. Gjennom arrangementer som skal<br />
spre kunnskap om islam og tilrettelegge for de fem daglige bønnene på<br />
universitetets campuser, håper de å danne et fundament for et muslimsk<br />
studentsamfunn.<br />
Idéen om en slik forening startet for knappe to år siden. Etter gjentatte<br />
forsøk hvor initiativdeltakerne både prøvde og feilet og slet med å få folk<br />
engasjert så foreningen endelig dagens lys i år. Med seg på laget har de<br />
studenter fra både Grimstad og Kristiansand.<br />
Felleskap, brobygging og kunnskap<br />
– Vi ønsker i all hovedsak at foreningen skal være et fellesskap for<br />
muslimske studenter ved UiA. I fadderuka hvor det ellers er mye samhold<br />
og drikkepress, finnes det alltid noen som ikke drikker og kan føle<br />
drikkepress. Disse kan også føle seg utenfor. Noen kan være muslimer,<br />
da er det viktig at de har et felleskap å lene seg på, sier økonomiansvarlig<br />
Mohamed Samatar.<br />
Begge presiserer at det er rom for alle og at de ikke ønsker å holde noen<br />
utenfor foreningen.<br />
– Vi ønsker ikke å holde noen utenfor. Vi håper at vi kan få til en god dialog<br />
med andre foreninger og trossamfunn. Under studiestart sto vi på stand<br />
ved begge campuser, folk flest var åpne og interesserte i hva vi står for. Det<br />
lover utrolig bra.<br />
Herrene i MSiA ønsker ikke å drive med misjonering, men ønsker å få frem<br />
faktabasert kunnskap om islam. Som et virkemiddel for å oppnå dette<br />
ønsker de blant annet å fokusere på arrangementer og sosiale aktiviteter.<br />
– Vi fikk med oss at en kristen linjeforening hadde et arrangement som<br />
het ”grill en kristen”, her var det anledning til å møte opp og stille kritiske<br />
spørsmål til et panel. En slik form på et arrangement funker bra.<br />
Et annet av foreningens fokusområder vil være å utvikle UiA-studenter til<br />
å bli enda bedre rustet for arbeidslivet. Her ønsker de et særlig fokus på<br />
studenter med minoritetsbakgrunn. Som et ledd i dette arbeidet ønsker<br />
de å hente inn tidligere UiA-studenter til å holde motivasjonsforedrag for<br />
nåværende studenter.<br />
Bønnerom ved begge campuser<br />
Mohamed Araye er for øyeblikket leder av MSiA, og mener det er lett å<br />
være muslim i Norge i dag. – Det er ikke som media skal ha det til, jeg har<br />
selv aldri opplevd noe diskriminering.<br />
UiA har selv lagt til rette for at muslimske studenter kan utføre bønn<br />
fem ganger om dagen. Dette er ikke gjort gjennom egne bønnerom for<br />
muslimske studenter, men derimot såkalte ”stillerom” som studenter<br />
på begge campuser kan benytte seg av. Rommene kan brukes til både<br />
meditasjon og bønn.<br />
– I første omgang holder stillerommene som bønnerom. Vår oppgave blir å<br />
informere om dette tilbudet, legger begge studentene til.<br />
Enda i startfasen<br />
Ved å etablere et solid fundament for en forening håper Araye og Samatar<br />
at det blir lettere for nye studenter å drifte foreningen videre. De ønsker<br />
selv å få inn nye førsteårsstudenter som kan drive foreningen videre.<br />
– Når vi først har etablert oss, så har vi gjort det grunnleggende. Da blir det<br />
mye lettere for de som kommer etterpå.<br />
Selv mener de at det er rom for en muslimsk studentforening midt i<br />
”bibelbeltet.” – Vi må egentlig bare være oss selv, holde fast på islamske<br />
verdier og ikke bukke for andre. Et universitetscampus er en god plass<br />
å få inn kunnskap om islam, denne kunnskapen kan fort spres. Selv den<br />
minste ting kan spre seg raskt.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 9
Mekatronikk-Morten<br />
Om universitetslektor Morten Ottestad får<br />
viljen sin, vil vi i nær fremtid bli møtt av<br />
roboten og guiden “Alfred” når vi ankommer<br />
campus.<br />
Tekst og foto: Vigdis Dikkanen<br />
Det er høy aktivitet på mekatronikk-labben på UiA Campus Grimstad. Her arbeides<br />
det med motorikk, maskiner, automatisering, 3Dprinting, og materiallære. Fra<br />
automatiserte roboter til stabiliseringsplattformer på havet. Morten Ottestad<br />
holder høyt tempo med over 100 studenter på bachelor- og masterstudiene i<br />
mekatronikk.<br />
samarbeid med regionale aktører ses det tydelig at mekatronikk er fremtiden.<br />
– Studentene holder for tiden på med å bygge en prototype av en servicerobot<br />
som skal kunne bidra i ulike sektorer, for eksempel på bibliotek eller sykehus.<br />
LAger roboter<br />
Mekatronikk som fagfelt kombinerer<br />
mekanikk og elektronikk, der mye av<br />
fokuset ligger i ideløsning og innovasjon.<br />
– Mekatronikk appellerer til det<br />
kreative i studenten, der de får prøve<br />
seg på å skape noe nytt. Det er høye<br />
krav og vi har mange søkere som vil<br />
studere her.<br />
Studentene har tilgang til store<br />
områder på campus tilrettelagt<br />
mekatronikkfaget. UiA satser kraftig<br />
her, da de er det eneste norske<br />
universitetet som tilbyr komplett utdanning<br />
fra bachelor til doktorgrad.<br />
Med nyåpning og storsatsing av Mechatronics<br />
Innovation Lab (MIL) og tett<br />
FANTASTISKE<br />
OG HVOR DE ER Å FINNE<br />
Morten Ottestad<br />
Tittel:<br />
Universitetslektor<br />
Finnes:<br />
Institutt for ingeniørvitenskap<br />
Underviser i: Mekatronikk<br />
Roboten blir konstruert for å balansere<br />
på to hjul, da den har sensorer<br />
som slår ut når den tipper over for<br />
mye til den ene eller den andre siden.<br />
Den vil da kjøre forover eller bakover<br />
for å kompensere for utfallet.<br />
Dette er en av oppgavene Ottestad har<br />
gitt til studentene sine. Prototypen skal<br />
brukes til nysatsing på UiA, der den<br />
større modellen ”Alfred” fra 2018 skal<br />
guide besøkende rundt på campus.<br />
– Ideen er at en skal komme inn i velkomsthallen<br />
der ”Alfred” står, og så kan<br />
en si hvor på campus en skal besøke, så<br />
vil han vise vei.<br />
10 mobbing
Ni kjappe med Morten Ottestad:<br />
Hvilke historiske personer ville du hatt rundt middagsbordet og hvorfor?<br />
Kjell Aukrust, Petter Smart, og Thomas Alva Edison. Det ville blitt en uforutsigbar<br />
og spennende helaften.<br />
Beskriv studentene dine med tre ord.<br />
Kreative, risikovillige, nysgjerrige.<br />
Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?<br />
En tur med studenter til Edinburgh hvor jeg tok studentene med på et Whisky-destilleri<br />
og så et medisinsk forskningssenter. I gal rekkefølge.<br />
Verste flause under forelesning?<br />
Det var i går og det har jeg glemt! Sånt må man da ikke dvele ved…<br />
Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?<br />
Designer, sjømann, eller kanskje teknologihistoriker.<br />
Hva synes du må til for å gjøre et fag spennende og interessant? Hvordan<br />
appellerer du til studentene?<br />
Et fag må være relevant, nyttig, og i riktig sammenheng. Jeg prøver å<br />
forklare hvorfor faget er nyttig og viktig.<br />
Hvilken bok leser du nå?<br />
Når det mørkner av Jørn Lier Horst.<br />
Hvilke prosjekt/hobby holder du nå på med utenom UiA?<br />
Jeg har lab hjemme òg.<br />
Drømmedestinasjonen?<br />
En storby i Europa.<br />
<br />
“<br />
Ideen er at en skal komme inn i velkomsthallen<br />
der ”Alfred” står, og så kan en si hvor på campus<br />
en skal besøke, så vil han vise vei.<br />
Kommentar fra student Tobias Lynghaug:<br />
Makerspace<br />
Det er tydelig engasjement hos Ottestad, som snart lanserer sitt nye<br />
prosjekt Makerspace. Dette er et område på UiA hvor studentene skal ha tilgang<br />
24/7 for å utvikle egne idéer. Her skal de levere inn forslag om ideer de vil<br />
lage før de får full tilgang til lab og utstyr, mot et kriterium fra Ottestad: De må<br />
lage en egen 2-minutters film om prosjektet som kan brukes av Makerspace<br />
for å vise hva prosjektet går ut på. Labben har blant annet egen laserkutter<br />
og flere 3Dprintere tilgjengelig. Makerspace tilbyr egne studentveiledere i<br />
form av masterstudenter for å veilede og hjelpe de ulike prosjektene.<br />
– For å gi studentene større muligheter supplerer vi gratis utstyr til dem.<br />
Mye av utstyret som tidligere var svært kostbart er nå rimeligere, noe som<br />
igjen gjør at vi kan tilby det gratis for å satse på nyskapning.<br />
MotionLab<br />
På mekatronikk-labben er det høy aktivitet, med flere ulike arbeidsprosjekter<br />
til enhver tid. Blant annet satses det på MotionLab, der studentene får utfordringen<br />
i forflytning av last mellom to enheter i bevegelse.<br />
– Hvordan løser vi det når du skal forflytte en container fra et skip i bevegelse<br />
over til et annet skip i bevegelse?<br />
MotionLab er i prosjekthallen, der det foregår like store andel forskning<br />
som undervisning.<br />
– Det er gøy når de er så engasjerte! Det er stor interesse rundt faget og ekstremt<br />
mange som ønsker å ta utdanningen sin her, og det er jo utrolig artig!<br />
Morten Ottestad er først og fremst en god foreleser<br />
fordi han har svært gode formidlingsevner. Vi trenger<br />
flere slike i akademia. Folk som klarer å bryte ned<br />
kunnskapen og kommunisere den ut på en forståelig<br />
måte. I tillegg er han flink til å se den enkelte student,<br />
selv i store grupper, og han møter deg alltid på ditt<br />
faglige nivå. Sist men ikke minst er han et hyggelig<br />
menneske med godt humør. Det er vanskelig ikke å<br />
la seg inspirere!<br />
mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 11
200 nye studentboliger<br />
til Lund<br />
Det planlegges en storstilt omlegging på Lund torv.<br />
Nå er det klart at Kristiansand kommune tar til sikte<br />
på å få etablert 200-300 studentboliger i det problematiske<br />
krysset.<br />
– Beliggenheten er perfekt, tett på byen og kollektivtrafikk.<br />
Dette er et sted på aksen mellom UiA og<br />
Kvadraturen hvor det ikke skjer så mye. Får man<br />
inn studentboliger, kafeer og liv på Lund torv, vil<br />
avstanden med én gang føles mye kortere, sier en<br />
positiv Kristian Bakken i Studentorganisasjonen i<br />
Agder (STA) til krsby.no.<br />
Et enstemmig kommunalutvalg har inngått en samarbeidsavtale<br />
mellom Kristiansand kommune og<br />
private grunneiere på Lund torv for å i fremtiden<br />
kunne realisere planene.<br />
Samfunnsviterne gjenoppstår<br />
I år har studentforeningen Samfunnsviterne blitt gjenopprettet. Gjengen<br />
tar sikte på å fremme og heve kompetansen for sine medlemmer.<br />
Samfunnsviterne er en fagforening for personer som utdanner seg innen<br />
humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag.<br />
– Vi ønsker å få en aktiv studentorganisasjon. Organisasjonen er et nyttig<br />
verktøy for å skape kontakt mellom studier og arbeidsgivere. Gjennom<br />
fagforbundet får studentene hjelp med CV, jobbsøknad, det sosiale, og<br />
ikke minst nettverksbygging som er viktig for jobb senere, sier den<br />
nyvalgte lederen Terese Birkeland.<br />
Andre fordeler som kommer på kjøpet er juridisk hjelp inn i arbeidslivet,<br />
å finne karrieremuligheter, lønn- og pensjonsforhandlinger, bank og<br />
forsikring.<br />
Kollektivrekord<br />
Aldri før har folk i Kristiansand brukt bussen like mye som nå. Det<br />
skriver krsby.no.<br />
Ifølge nettstedet ble det gjennomført 220.000 flere kollektivreiser i<br />
kristiansandsregionen første halvår i år, sammenlignet med samme<br />
periode i fjor. Det er en økning på 4,4 prosent.<br />
– Det er en veldig god vekst for kristiansandsregionen, sier direktør i<br />
Agder Kollektivtrafikk (AKT), Siv Wiken, til krsby.no.<br />
De satser nå tungt på en prispolitikk som skal gjøre det mer<br />
fordelaktig å bruke busskort, fremfor kontanter.<br />
– Vi vil stimulere folk til å reise på de kortene. Målet er å redusere<br />
kontantmengden om bord på bussene og redusere tiden sjåførene<br />
bruker på billettering.<br />
12 Studentnytt
Studentnytt<br />
Tekst: Matias Smørvik<br />
og annette skarstad<br />
Kurs ga færre depresjoner<br />
Et to uker langt kurs i selvmedfølelse ga oppsiktsvekkende<br />
gode resultater for studenter i Bergen. Der skulle<br />
studentene bli flinkere til å behandle seg selv på en<br />
god måte, uten å være streng eller piskende når noe<br />
gikk galt.<br />
– En av studentene sa at kurset var en wake-up call<br />
for henne. I likhet med mange andre deltakere<br />
ble hun oppmerksom på at hun hadde behandlet<br />
seg selv dårlig, sier professor Per Einar Binder ved<br />
Universitetet i Bergen til forskning.no som har omtalt<br />
studien.<br />
97 studenter gjennomførte hele kurset. De meldte seg<br />
på selv etter å ha funnet informasjon om kurset på<br />
nettsider for studenter.<br />
11 til sykehus etter opptaksfest<br />
Forskerne brukte en gruppe studenter som ikke hadde<br />
tatt kurset, men som ventet på det, som sammenligningsgrunnlag<br />
for resultatene. Sammenligningen<br />
viste at de som tok kurset gjorde det vesentlig bedre<br />
på flere punkter seks måneder etter kursets slutt.<br />
En opptaksfest på NTNU har fått stor oppmerksomhet i<br />
nasjonale medier etter at flere studenter ble akutt syke.<br />
For å bli tatt opp i den aktuelle linjeforeningen måtte<br />
studentene drikke eddik, problemet var at eddiken ikke var<br />
tilstrekkelig utvannet.<br />
– Vi ble fortalt at blandingen inneholdt 50/50 av vann og eddik.<br />
I tillegg måtte vi spise fra en bolle som inneholdt en blanding<br />
av ansjos, makrell i tomat og sardiner, forteller en 21-åring,<br />
som deltok på studentfesten tirsdag kveld, til VG.<br />
Politiet opprettet sak på hendelsen for å få klarhet i hendelsesforløpet.<br />
Tilsynelatende har arrangørende tenkt å bruke husholdningseddik<br />
som inneholder 5-7 prosent eddiksyre, men<br />
ved en feil har de i stedet brukt eddikessens på 35 prosent<br />
eddiksyre, som er sterkt etsende. 15 ble sendt til legevakt,<br />
hvorav 11 ble innlagt på sykehus. Én var alvorlig skadet.<br />
Ifølge Universitetsavisa er han ute av intensivavdelingen og<br />
tilstanden beskrives som stabil.<br />
– I går skjedde dessverre det som aldri skal skje, noen av våre<br />
studenter måtte på sykehus. Vi har tett dialog med NTNU, og<br />
har snakket med studentene det gjelder. Oppfordringen fra<br />
lege er å få i seg mat og drikke, og å oppsøke lege dersom en<br />
føler noe form for ubehag, sier linjeforeningen Smørekoppens<br />
leder, Oscar Lilleløkken, i en pressemelding.<br />
I etterkant er to personer avhørt, begge er mistenkt for<br />
«Uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse»<br />
med en strafferamme på opp til tre år.<br />
Ny museumsdirektør<br />
Universitetsstyret har tilbudt Raul Ramirez<br />
(39) stillingen som ny museumsdirektør ved<br />
Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet<br />
i Agder.<br />
Han kommer fra stillingen som nestleder/<br />
driftsleder ved Avdeling for komparativ medisin<br />
ved Universitetet i Oslo.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 13
De fikk barn som studenter:<br />
– Det er ikke vits i å vente<br />
Å få barn i studietiden er for noen selve skrekken, mens det for andre er et drømmescenario. Vi har<br />
snakket med to studenter som løser studiekabalen som foreldre.<br />
– Det er ikke vits i å vente<br />
Å få barn i studietiden er for noen selve skrekken, mens det for andre er et drømmescenario. Vi har<br />
snakket med to studenter som løser studiekabalen som foreldre.<br />
Klokken er 04:45 når Yasir Fawzis (30) vekkerklokke ringer inn en ny dag.<br />
Han er klar for å ta fatt på utfordringene som måtte komme hans vei.<br />
Enten det er i rollen som imam, far eller student.<br />
Yasir vender kroppen i retning Mekka og gjennomfører sin<br />
morgenbønn. Det er et viktig morgenrituale for ham. Deretter<br />
tusler han ut til kjøkkenet for en minst like viktig rutine.<br />
Det er tid for å gi datteren Farah (2) sitt første måltid for<br />
dagen.<br />
– Det var et bevisst valg at vi ville få barn, men at jeg<br />
skulle fortsette som student var nok ikke helt gjennomtenkt,<br />
forteller Yasir.<br />
Han har et årsstudium i religion og etikk. Nå tar han<br />
opp fag innen i nordisk språk og kommunikasjon og medier.<br />
– Etter morgenbønn leser jeg litt i Koranen og jobber<br />
i senga fra mobilen min, før jeg sovner igjen. Så våkner<br />
jeg igjen cirka 60-90 minutter før forelesning. Spiser frokost<br />
og hjelper kona med barnestell. Gir dattera litt mer melk eller<br />
grøt. Så gjør jeg meg klar og kjører til UiA, forteller Fawzi.<br />
Tilrettelegger<br />
SiA tilbyr treroms familieleiligheter i<br />
kort avstand til SiAs barnehage.<br />
Lånekassen gir foreldrestipend tre<br />
uker før termin og opptil 46 uker<br />
etter og forsørgerstipend på inntil<br />
1657 kroner i måneden.<br />
Positive reaksjoner<br />
Farah gir fra seg et høylytt hvin til latter fra kommunikasjonsklassen.<br />
Hun har fått være med pappa på forelesning, og bedriver<br />
nærmest sitt eget stand up-show der hun sitter i vognen sin<br />
bakerst i klasserommet. Yasirs blikk tilsier at han vil ta henne<br />
med ut, men foreleseren beroliger han:<br />
– Det gjør ingenting for meg at hun er her. Jeg har nettopp<br />
blitt bestefar, så det er bare hyggelig.<br />
Det er slike positive reaksjoner Yasir får når han tar<br />
med Farah på UiA.<br />
– Ingen sier noe til at hun er der. De fleste sier bare at<br />
hun er søt, forteller Yasir.<br />
Jobben som imam for Ahmadiyya-menigheten gjør at<br />
han tidvis må på reise for å besøke medlemmer i andre<br />
byer. Da er det ekstra fint å kunne tilbringe tid med datteren<br />
ved å ha henne med på universitetet.<br />
– Hun er som regel stille og rolig, men i det siste har hun fått<br />
en ganske høy stemme, så jeg må se an om jeg kan fortsette å ta<br />
henne med på forelesning, sier Yasir.<br />
14 studenter med barn
Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevin Mulder SolbergW<br />
Tekst: Ine Rossebø KnudseN<br />
Foto: Didrik Rud og May Lilly Syvertsen<br />
Anbefaler barn i studietiden<br />
Han mener det går fint å ha barn i studietiden. Med ekstra støtte fra Lånekassen,<br />
ingen obligatoriske forelesninger, en fleksibel jobb og en kone i arbeid går<br />
både hverdagen og økonomien opp.<br />
– Det eneste er at jeg ikke får så mye tid til å studere utenom forelesningene,<br />
men det går egentlig veldig greit, sier Fawzi.<br />
Yasir anbefaler sine medstudenter å få barn i studietiden.<br />
– Det er veldig koselig. Det er ikke vits i å vente, sier han.<br />
Bedre karakterer<br />
I Kvinesdal har May Lilly Syvertsen (23) fått noen ledige<br />
studieminutter. Datteren Macy på seks måneder har tatt<br />
seg en blund, og May Lilly finner fram pensum i religion<br />
og etikk.<br />
Syvertsen har også en bachelor i markedsføring og<br />
ledelse i sekken. Hun forteller at studiene har gått over<br />
all forventning etter at hun ble mor.<br />
– Fra å møte opp på alle forelesninger, til å ikke møte<br />
opp i det hele tatt, har karakterene faktisk gått opp, forteller<br />
May Lilly.<br />
Hun har likevel forståelse for at det ikke er like lett for<br />
alle studentforeldre.<br />
– Det løser seg<br />
– Det kommer helt an på hvordan babyen er. Man vet jo ikke hva man får.<br />
Jeg har vært heldig og fått en baby som er tålmodig og som sover godt, så jeg<br />
har kunnet lese på dagen mens hun sover. Det hadde også vært annerledes<br />
hvis jeg hadde måttet møte opp på alle forelesninger, forteller Syvertsen.<br />
Studenter med barn<br />
Aust-Agder: 686 studenter<br />
Vest-Agder: 1 100 studenter<br />
Kristiansand: 621 studenter<br />
Totalt: 30 798 studenter<br />
Kilde: Lånekassen<br />
Den nybakte moren har tatt valget om å studere hjemmefra, og May Lilly<br />
mener at UiA tilrettelegger for at hun skal komme seg gjennom studieløpet.<br />
– Alt stoffet kommer ut på Fronter og både lærere og medstudenter viser<br />
hensyn. Man får nok litt mer ”slack” når man har en baby, sier May Lilly<br />
lattermildt.<br />
Hun hadde ikke planer om å bli mor som student, men mener at alt<br />
løser deg om man bare går inn med en positiv innstilling.<br />
– Det kommer til å gå bra om du plutselig skulle bli gravid som<br />
student. Hvis du vil så klarer du det uansett, avslutter May Lilly.<br />
Ofte ensomme<br />
Leder av SiA Helse Eli Stålesen forteller at hun ser at studenter<br />
med barn ofte kan falle litt utenfor studentmiljøet.<br />
– Vi ser at en del av de unge familiene som har små barn<br />
opplever ensomhet og depresjon. Det kan ofte være vanskelig<br />
å bli inkludert og bli kjent med andre studenter,<br />
forteller Stålesen.<br />
På grunn av dette har SiA Helse nå satt i gang drøfting av<br />
et tiltak som de håper vil bedre studentforeldres sosiale liv.<br />
– Vi vil gjerne lage arrangementer for unge familier rundt<br />
studiestart og juletider, slik at de får mulighet til å bli kjent<br />
med hverandre, forteller SiA-lederen.<br />
Hun oppmuntrer likevel unge foreldre og familier til også selv å<br />
gjøre en innsats for å bli kjent med andre i samme situasjon.<br />
– Kanskje de kunne legge ut en Facebook-post hvor de etterlyser andre<br />
familier? Eller knytte kontakt gjennom barnehager. Jeg mener at en kombinasjon<br />
av at SiA, UiA og familene selv tilrettelegger for unge foreldres<br />
sosiale liv er nøkkelen. Jeg har tro på at å koble familier sammen kunne<br />
være verdt å forsøke, avslutter Stålesen.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 15
16 STUDENTDEMOKRATIENE<br />
Yeisy, 26, Havana, Cuba
TEXT AND PHOTO: ROSALIE ZAWALINSKI<br />
My life as someone who left my<br />
country to follow my dreams<br />
– What does Kristiansand mean to you?<br />
– Well, when I came here for the first time, it was because of my violin audition.<br />
It was like a dream come true because I´m from Cuba and I´ve never imagined<br />
studying in another country. But maybe this dream is not going to come true,<br />
because here in Europe, studying music is very difficult. It’s on a higher level, so<br />
I don’t know if I´m going to achieve my dream here, but Kristiansand is more a<br />
dream for me than a struggle.<br />
– What moment do you combine with Kristiansand?<br />
– I was really scared when I came here for the first time for my audition. A<br />
friend of mine who lived here and my husband, who is Norwegian, protected<br />
and helped me a lot during that time.<br />
– What was your reason for coming to Kristiansand?<br />
– My husband and I were together for 4 years, always going back and forth<br />
between Cuba and Norway, He was in Cuba for 5 months and then I came to<br />
Norway for 3 months. It was hard, the whole time we didn´t really know what<br />
to do. The salary and the conditions in Cuba are not very good – especially for<br />
European people – so that’s why he asked me to come to Norway to study music.<br />
That also kind of worked out for me because I didn’t want to work in Norway<br />
right away and I wanted to spend my free time learning Norwegian, so studying<br />
here made sense for me.<br />
– How did you meet your husband?<br />
– I met him one day after Valentine’s Day. I was really sad during this time<br />
because my boyfriend at the time had cheated on me, so Valentine´s Day wasn´t<br />
really a good day for me. We met at a jazz club I always used to go to in Cuba. I<br />
was alone there, enjoying the concert. When I was just about to leave, he came<br />
over to me and told me that he was also a musician, and spoke a little bit of<br />
Spanish. I just thought “Pff and now what?”. I thought he was good-looking<br />
but we were friends first. He was in Cuba for 5 months studying Spanish and<br />
then went back to Norway. We kept in touch with each other while he was<br />
away because we knew that there was something between us. Then he asked if<br />
I wanted to visit him in Norway over the summer and see what happens. I was<br />
very insecure coming to Norway because we didn’t know each other that well,<br />
but I stayed for six weeks anyway.<br />
– We had a long distance relationship for three years and after this I finally came<br />
to Norway. We called each other every day and skyped two or three times every<br />
week. We spent a lot of money just calling each other every day, because in Cuba<br />
you have to pay a lot for a foreign call. So it was really expensive, but I didn’t<br />
care, I just had to call him and hear his voice.<br />
– When I passed the exam in Norway and tried to fly back to Cuba, he surprised<br />
me at the airport and suddenly said that he had got a ticket and came with me<br />
to Cuba. And then he proposed to me on the airplane and I said yes, of course!<br />
– What is the hardest decision you have had to make in your life?<br />
– To leave my parents, I think. Because I’m shy, and me and my parents are very<br />
close. So when I moved to Norway, I was very depressed the first month. Also the<br />
weather, especially the dark winter here, made me homesick. I listened a lot to<br />
Cuban music during my first month here in Kristiansand. Everything was new<br />
to me, I didn’t understand the language and didn’t know anybody. My husband<br />
was in Oslo the whole time because he worked there, so I felt lonely. and also<br />
didn’t really like the culture. People from Cuba are more open and willing to<br />
talk to people and smile at them! But the people in my class weren’t like that and<br />
didn’t really want to talk with me.<br />
– What do you like about Norwegian culture, and what do you dislike?<br />
– I really like the education system here, the education here in general is really<br />
good, you get money from the government so you have the chance to study and<br />
find a place to live. Besides that, when you pass your exams, you can keep the<br />
money you get from the government. So this is really good, I think. I don’t like<br />
the class structure here because when you have to teach the class as a student<br />
for one lesson you don’t get the same respect from the class as when a real<br />
teacher would stand in front of them. And I don’t like the food, I hate it. But what<br />
I really appreciate about the culture here is that Norwegians give you space. In<br />
Cuba, people always disturb you and make more stress.<br />
–What do you think Kristiansand can offer you that Havana can’t?<br />
– The school education. Because in Cuba in general, there is a lot of corruption<br />
because many people are very poor. So when I auditioned in Cuba I didn’t “pass”<br />
because I didn’t have enough money for the fee. It’s really disgusting, people<br />
who are talented and study a lot don’t get accepted into universities because<br />
they are poor, but rich people with less talent are accepted. I think Cuba loses<br />
many good and intelligent people because of that. Here, no one cares if you’re<br />
rich or poor, it’s equal. That’s what I like about Norway.<br />
– How was your life in Havana?<br />
– My life in Havana was very exciting but stressful. I played in the opera in an<br />
orchestra on television, but I didn’t get payed much, so I played in restaurants<br />
and in the park where tourists gave me good tips sometimes. It was really hard, I<br />
was running all the time. In the morning, I had the rehearsal with the orchestra<br />
and then from 3pm to 6pm I had the rehearsal in the opera. I had to learn many<br />
difficult plays, I ate very badly and when I came home I was so tired, but I had<br />
to study again. I just had to study a lot. But my life in Cuba was magical, in my<br />
childhood I always played with the neighbours, eating mango in the summer,<br />
going to the beach…I miss it.<br />
– Do you want to go back?<br />
– I don’t think so because after living here for one year, my mentality has<br />
changed. I like my space, I like when I can do whatever I want and it’s not<br />
as stressful as in Cuba. If I want to create something, or play with a group of<br />
musicians in a theatre, I can just ask how much money they want for that and<br />
I know that they won’t overcharge unlike in Cuba. The people in Cuba are also<br />
lazier and are never punctual.<br />
– What is your biggest struggle in life?<br />
– I don’t think that I have any struggles, I am very happy in general, I’m just<br />
happy with my career. I have played the violin since I was seven years old and<br />
since then I have dreamed of playing professionally. Many people have told me<br />
that I can’t do it, that I should do something more realistic, become a teacher or<br />
something else, but now I play in the opera and in the orchestra, and I’m very<br />
satisfied with my life. Sometimes, I’m not happy, but that is just human I think.<br />
– Give me one piece of advice.<br />
– Just believe in your dreams, believe in yourself. Keep running for your dreams,<br />
because I think it is the key to happiness. It has been the key to my happiness,<br />
in any case.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 17
Din tannhelse<br />
i fokus<br />
We<br />
students!<br />
Lenge siden du har<br />
vært hos tannlegen?<br />
2 t gratis<br />
kundeparkering<br />
Kom innom oss for<br />
å registere deg før<br />
du parkerer. Husk<br />
reg. nr. på bilen din.<br />
Vi gir 50 % rabatt på undersøkelse, røntgenbilder og<br />
enkel tannrens. Kun 450,–. Ved ytterligere oppfølging<br />
får du opptil 30 % rabatt på annen behandling.<br />
Vi ligger sentralt til på Kjøita. Velkommen til oss!<br />
Åpningstider<br />
Man–ons:<br />
07.30–17.00<br />
Torsdag:<br />
07.30–18.00<br />
Fredag:<br />
07.30–15.00<br />
Velkommen til oss! Tannlege Arne Kjøhl Nodeland og<br />
tannhelsesekretær Elisabeth Bynes.<br />
30%<br />
studentrabatt<br />
Tlf. 38 60 35 20 | post@kjoitatannklinikk.no | Kjøita 17, 4630 Kristiansand<br />
Timebestilling finner du på vår nettside: www.kjoitatannklinikk.no<br />
18 Engasjement: Studentaktiviteter
Foto: Elisabeth Rafshol<br />
Parkeringssagaen – del 2<br />
Tekst: Birgitte I. S. Kalvatn, Velferdspolitisk ansvarlig i STA<br />
Det er helt riktig som lederen i <strong>Unikum</strong>s augustutgave poengterer<br />
til sist i innlegget:<br />
Studentdemokratiet betyr noe. Studentbevegelsen på Universitetet<br />
i Agder har fått mange og viktige gjennomslag det siste året. Blant<br />
annet har vi fått ansatt et studentombud på universitetet og vi har<br />
fått universitetet til å ta et tydelig standpunkt i saken om parkering<br />
på campus.<br />
Når vi diskuterer samferdselspolitikk er det stort politisk flertall for<br />
at spleiselag trår til, og alle som bruker veiene betaler derfor også<br />
avgifter. Parkeringsavgift, kombinert på med en tidsbegrensing for<br />
hvor lenge man kan stå parkert, er et av flere viktige parkeringspolitiske<br />
virkemidler for at bilføreren tenker gjennom valget mellom<br />
å kjøre egen bil eller å ta kollektivtransport.<br />
Universitetet i Agder er et universitet, som har mange lokale studenter,<br />
hvorav flere av de gjeldende studentene også har bil. Noe<br />
tilflytterne for så vidt også har. Det er dyrt å ha bil, og det koster<br />
med alle avgiftene man skal betale, men det koster faktisk også å<br />
parkere, og dette mener vi er helt riktig. Universitetet i Agder skal<br />
kunne ta seg betalt for å stille areal til disposisjon. Universitetet skal<br />
også, som kunnskapens høyborg, ta et tydelig miljøpolitisk standpunkt.<br />
I vedtaket legges det opp til at avgiften som tas inn skal gå til<br />
miljøvennlige tiltak på campus. Studenter og ansatte som betaler<br />
for å parkere, bidrar til at de som velger det miljøvennlige alternativet<br />
får utbedret både sykkelhotell og nye garderober. Det var en av<br />
forutsetningene for at Studentparlamentet gikk inn for parkeringsavgiften.<br />
Det skal lønne seg å tenke på klima og miljø.<br />
Det skal også sies at parkeringsavgiften som universitetet har vedtatt<br />
ikke er spesielt høy. Studentparlamentet har tatt et tydelig og<br />
miljøvennlig standpunkt i denne saken og vi er glade for at universitetet<br />
har fulgt det opp.<br />
I resten av augustutgaven til <strong>Unikum</strong> kan man lese om ulike former<br />
for miljøvennlig transport, noe som også var hovedargumentet i vedtaket<br />
Studentparlamentet vedtok i vår. Med andre ord: STA jobber<br />
for å gjøre studiehverdagen enklere, og vi vet at billig buss som går<br />
når studenten har behov for det gjør studiehverdagen enklere.<br />
Hvis man mener miljøpolitikk er viktig, som Studentparlamentet<br />
gjør, må man også vise handling i politiske vedtak som fattes. Studentenes<br />
valgte representanter jobber både for en gratis shuttlebuss<br />
mellom campusene og for at bussprisene skal bli billigere, avgangene<br />
skjer oftere og at bussene skal være punktlige.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 19
En visstnok lønnsom kveld der en<br />
kjenner på sin egen grådighet<br />
Tekst: Arne Bastian Wiik | Illustrasjon: Camilla Rennesund<br />
54 velkledde personer, så mange sitter det totalt i stolraden foran, bak og på egen rad. 3 av dem<br />
kvinner og 51 menn i alle myndige aldere. Selv en fattigslig student kan føle seg som Eliten med<br />
stor E når selveste Børsen kommer til hotell Ernst for å holde Aksjekveld i Kristiansand.<br />
Kveldens hovedformål er å lære seg hvorfor man bør skaffe seg<br />
nyvinningen “Aksjesparekonto” som ble tilgjengelig i alle landets<br />
banker 1. september. Her har jeg gått i mange år og trodd at jeg hadde<br />
en slik konto. Ifølge bankenes representanter var min tidligere konto av<br />
det navnet dårlig på å holde gevinsten skattefri når man byttet og flyttet<br />
rundt på fond og aksjer. Kakebakerne i skatteetaten (se logo) skal ikke få<br />
tak i noe av min pengebinge! Apropos kaker, arrangøren tror tydeligvis<br />
at mini-rundstykker og kaffe er god pausemat for en sulten spekulant.<br />
Skuffende avkastning der.<br />
Én av fire som sparer i aksjer på Sørlandet har eggstokker ifølge tallene til<br />
Oslo Børs. Det er verre enn resten av landet (andelen aksjespekulanter,<br />
ikke antall eggstokker) der over 30 prosent av de som sparer i aksjer har<br />
en vulva og personlig innsikt i egen anatomi. For å helle mer salt i såret<br />
er sørlendingene blant de dårligste i landet til å spare på børsen. Svært<br />
triste tall uansett med tanke på at makt og penger lever i incestuøst<br />
forhold slik som Jamie og Cersei i Game of Thrones.<br />
Privilegerte meg ofrer lite tanker på akkurat det, her er det høyeste<br />
inntjening som gjelder. En fondsforvalter anbefaler investering i<br />
et norsk selskap som driver verdensledende seismikk: De lager et<br />
kjempesmell langs havbunnen og så lytter de på ultralyden for å finne<br />
ut om sjøbunnen er oljegravid eller noe sånt. F**k fiskene og hørselen<br />
deres. De trenger ikke høre pengene renne inn.<br />
Kveldens siste taler prøver å selge helsefond med argumenter om at<br />
utviklingsland ønsker samme helsetjenester som oss. Du sier ikke det.<br />
Hiv-pasienter overlever lengre på overprisede medisiner og det kan<br />
tydeligvis bidra til 21 prosent avkastning i året(!). Moralsk forkastelighet<br />
i den globale helsesektoren er jeg høyst villig til å ignorere når<br />
tusenlappen årlig gir en blå tohundrelapp i gevinst.<br />
Overrasket over hvor lett jeg lar meg rive med. Så ille kan det jo<br />
ikke være, medisinske selskaper hjelper sikkert millioner gjennom<br />
forskningen sin.<br />
Noen vil jo finne oljen. Norske selskaper har sikkert gode etiske<br />
retningslinjer. Filosofen Hannah Arendt beskrev hvordan en<br />
ordrefølgende og kald Adolf Eichmann kunne godta grusomheter i det<br />
hun kalte «ondskapens banalitet». Eichmann følte ikke noe personlig<br />
plikt til å gripe inn og heve stemmen i Tyskland fordi systemet var til<br />
hans fordel. Hvor mye er jeg villig til å overse for en god profitt? Er alle<br />
slik?<br />
Oi, det ble litt mørkt.<br />
Bare ikke vær en av dem som taper på rekordlave renter på<br />
bankinnskudd. En 100-lapp satt på aksjer i hovedindeksen på børsen<br />
i 1997 er blitt til over 700 kr. Sparingskontoen derimot har kun klart<br />
å doble seg i verdi siden Dianas død. Slik bevarer spekulantene<br />
nattesøvnen på luksusmadrassen.<br />
20 Den umoralske børskvelden
Studentdemokratiet på<br />
gyngende grunn<br />
Tekst: Mia Wright | Foto: Matias Smørvik<br />
På studentparlamentsmøtet onsdag 30. august satt det kun 11 representanter.<br />
Det er historisk lav deltakelse.<br />
I studentparlamentet (SP) ved UiA er det i utgangspunktet 27 plasser. Det største<br />
fakultetet har fem representanter, det minste har to. Etter frafall i sommer er<br />
det nå kun 22 seter som er besatt.<br />
I paragraf 11 i vedtektene for studentorganisasjonen står det “Studentparlamentet<br />
er beslutningsdyktige når samtlige stemmeberettigede medlemmer er<br />
innkalt i henhold til vedtektene, og minst 50 prosent av dem deltar på møte”.<br />
Tar man utgangspunkt i at SP består av 27 representanter, må altså 14 stille.<br />
Ved møte onsdag 30. august var det kun 11 tilstede. Før møtet åpnet snakket<br />
STA-leder Kai Steffen Østensen til forsamlingen om STA sin tolkning av paragrafen.<br />
Østensen mente at fordi det nå kun er 22 representanter i parlamenter,<br />
trengs det kun 11 representanter (50 prosent av høstens SP) for å bli beslutningsdyktig.<br />
Forrige valg var i oktober i fjor, og studenter som ble stemt frem kan ha sluttet,<br />
gått videre på andre skoler eller dratt på utveksling. Man kan spørre seg om det<br />
må gjøres noe med valgperioden når så mange folkevalgte forsvinner i løpet av<br />
sommerferien.<br />
Nye studenter må få muligheten til å stille til valg, gjøre seg kjent med skolen<br />
og vite sine muligheter før de tar en beslutning. Jeg er skeptisk til at det skjer<br />
med dagens valgordning fordi tiden fra studiestart til urnevalg er så kort. Mer<br />
betenkningstid kunne gjort Studentparlamentet vårt mer demokratisk.<br />
Om STAs tolkningen av paragrafen er rett eller gal får være opp til parlamentet<br />
og leseren å avgjøre, men vi burde sette spørsmålstegn på om dette er demokratisk<br />
nok? I dagens situasjon vil et flertall på seks stemmer kunne rokke<br />
om på skolehverdagen til over 13.000 studenter.<br />
Det kan også være verdt å nevne at ikke engang alle fakultetene ved UiA er representert.<br />
Kunstfag har ingen representanter i år. Selv med 22 representanter<br />
igjen, var det kun 11 på onsdagens.<br />
Det betyr at det er 16 stemmer som mangler.<br />
Vi legger vår studiehverdag i hendene på disse studentene og håper de vil gi oss<br />
alle like gode muligheter til å fullføre vår utdanning på best mulig måte. Noe de<br />
har gjort en meget god jobb med så langt.<br />
Likevel er det verdt å undre seg over om det virkelig er et demokratisk valg<br />
når man ser hvor få studenter som stemmer frem sine representanter. Ved forrige<br />
valg var det kun 17 prosent som i det hele tatt stemte. Så her kan det se ut<br />
som at svært få studenter tar ansvar for sitt eget utdanningssted. Eller er det<br />
et spørsmål om studentene i det hele tatt vet at Studentparlamentet eksisterer?<br />
I oktober i fjor skulle samtlige tillitsvalgte oppfordre sin klasse til å stemme.<br />
Dette var for mange den eneste måten de fikk informasjon om valget. Om alle<br />
tillitsvalgte gjorde som bedt om kan vi ikke være sikker på. Studentparlamentet<br />
burde være flinkere til å informere og engasjere sine medstudenter. Om flere<br />
studenter får vite tidlig hva parlamentet gjør og kjemper for, vil muligens flere<br />
ønske å både stille til valg og stemme dem frem.<br />
I disse dager kan det være verdt å reflektere over at vi har en stemme som bør<br />
brukes. Ikke bare ved stortingsvalget, men også ved studentparlamentsvalget<br />
en måned senere. Hvis vi vil ha de gode mulighetene, må vi kjempe for dem.<br />
Det oppleves som fryktelig sårbart at så få som seks studenter kan rokke om på<br />
vår hverdag på et møte. Det er vårt ansvar som studenter å ta ansvar for vårt<br />
studiested, vårt læringsmiljø og vår hverdag. Dette bør vi gjøre ved i det minste<br />
å utnytte de foraene og rammene som allerede legger til rette for at våre stemmer<br />
skal bli hørt. Sammen er vi sterke.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 21
Derfor får noen penner<br />
- og andre ikke<br />
Tekst: Roy A. Skjæveland, leder av Velferdstinget i Agder (VT)<br />
Når Velferdstinget fordeler studentsosiale midler er det mange<br />
hensyn som må tas. Det fører til at noen vil få dekket alt de har<br />
søkt om, mens andre vil bli skuffet.<br />
På Velferdstingets møte 3.mai ble det gjennomført tildeling<br />
av studentsosiale midler. Det vil si fordeling av deler av<br />
semesteravgiften som dere studenter betaler inn hvert semester.<br />
Denne fordeles på ulike studentaktiviteter som har søkt om støtte<br />
fra Velferdstinget. For å forstå Velferdstingets prioriteringer er det<br />
viktig å forstå hvordan denne prosessen foregår.<br />
Velferdstinget (VT) har valgt et Fordelingsutvalg (FU) som i forkant<br />
av møtet i Velferdstinget foretar sin innstilling på søknadene om<br />
driftsmidler, og vedtar saker som gjelder investeringsmidler til<br />
studentaktivitetene.<br />
Når FU har gjennomgått alle søknadene har aktivitetene mulighet til<br />
å sende inn uttalelse ved et eventuelt avslag. Uttalelsene behandles<br />
på møtet, før endelig vedtak fattes av representantene i VT. VT sitter<br />
med siste ord i tildeling av de studentsosiale midlene.<br />
I augustutgaven av <strong>Unikum</strong> kom det kritikk mot at VT bevilget<br />
penger til penner for seg selv, og ikke andre aktiviteter. Det kan<br />
oppleves som urettferdig at de største studentdemokratiene (STA<br />
og VT) får støtte til diverse utgifter, når andre aktiviteter ikke får<br />
dette. Det står ingenting spesifikt i regelverket om at man ikke kan<br />
bevilge penger til penner. Det ble rett og slett tatt en skjønnsmessig<br />
vurdering av FU som VT stilte seg bak.<br />
VT ønsker at alle aktiviteter, foreninger og demokratier skal stille på<br />
lik linje når det gjelder mulighet til å motta midler. Likevel er dette<br />
noe som ikke lar seg gjøre da vi har begrensninger i antall kroner<br />
som kan deles ut.<br />
Et sterkt Velferdsting er en forutsetning for å få sterke<br />
studentaktiviteter. Velferdstinget jobber for å ivareta alle<br />
aktiviteter, foreninger og demokratier. Representantene som<br />
er valgt inn i VT er valgt av dere studenter. Vi taler deres sak og<br />
akter å opptre rettferdig overfor alle studentene i Agder.<br />
Under retningslinjene for studentsosiale midler står det presisert:<br />
Velferdstinget i Agder ønsker at de studentsosiale midlene brukes<br />
til å skape grobunn for nye aktiviteter, og til å opprettholde<br />
de eksisterende aktivitetene. Det gjøres oppmerksom på at<br />
studentaktivitetene ikke nødvendigvis skal få fullfinansiert driften.<br />
VT mottar 2,3 millioner kroner over to semester, og deler av denne<br />
potten går til studentaktivitetene. Bare dette semesteret ble det<br />
søkt om 1,8 millioner. Det vil med andre ord si at man ikke kan<br />
tilfredsstille alle.<br />
På møtet 3. mai ble det sendt inn en rekke med endringsforslag.<br />
Stort sett de fleste forslagene som ble sendt inn førte til bevilgning<br />
av mer penger til aktivitetene. Et av de få unntakene var en mye<br />
omtalt iPad til undertegnede, som ble omgjort til en PC til halvparten<br />
av summen iPaden ville kostet. Som forklart tidligere i innlegget<br />
har VT mulighet til å komme med endringsforslag, og det var det<br />
som skjedde ved dette tilfellet. Velferdstinget bevilget altså mindre<br />
penger til seg selv, enn hva som egentlig var søkt om og innstilt på<br />
av Fordelingsutvalget.<br />
22 Velferdstingets prioriteringer
“Decisions are made by those who show up”<br />
TEKS: Kristian Bjelbøle Bakken, Nestleder i STA<br />
Nå er stortingsvalget avsluttet, og om Norge får en ny retning eller<br />
ei er ikke riktig godt å si. Valgets vinnere er de små partiene på<br />
venstresiden, men sjansene for at venstresiden skal styre landet<br />
med et svakt Ap er liten. Det ser ut som de borgerlige fortsetter, og<br />
innflytelsen til Venstre og Krf har steget, selv om partiene har blitt<br />
mindre. Stortingsvalg kan være skikkelig rare greier innimellom.<br />
Selve valget og valgkampen kan være forvirrende, men også perioden<br />
etter kan være minst like forvirrende. Det er ikke alltid lett<br />
å skjønne greia med negativ parlamentarisme, sperregrense, og<br />
alle de andre fancy utrykkene som statsviterne bruker nå mens vi<br />
analyserer og oppsummerer valget, men en ting er sikkert: det er<br />
velgerne som har bestemt hvem som skal sitte på Stortinget. Det<br />
er det norske folk som har valgt å nærmest doble antall mandater<br />
Sp får på Stortinget, og det er det norske folk som har bestemt at<br />
regjeringens styringsslitasje har vært tilnærmet null. I motsetning<br />
til hva du kanskje skulle tro så er det norske folk i denne sammenheng<br />
de 78% av oss som valgte å stemme ved valget. Misforstå meg<br />
rett, Stortinget representerer 100% av oss (til og med de som ikke<br />
kan stemme), men det var bare 78% av oss stemmeberettigede som<br />
valgte å være med å bestemme.<br />
over. Når du studerer på et universitet er du en del av et akademisk<br />
felleskap, der beslutninger fattes av demokratisk valgte ledere, i demokratisk<br />
valgte beslutningsorgan. Hver eneste foreleser du har,<br />
har to studenter vært med å ansette. Hver gang du går gjennom den<br />
byggeplassen som er Vrimlehallen skal du vite at det har vært studenter<br />
med på å planlegge ombyggingen. Når du opplever problemer med<br />
dine studier, ja da kan du gå til Studentombudet, som studentene har<br />
kjempet gjennom at skal være der. Hver gang du opplever problemer<br />
med grupperommene, skal du vite at studentene har kjempet for at du<br />
snart skal få et bedre og enklere bookingsystem.<br />
Som student må du aktivt ta del i din studiehverdag, still til valg, og<br />
stem i valget. For det er i felleskap studentbevegelsen fungerer.<br />
Og husk:<br />
Decisions are made by those who show up.<br />
Min amerikanske favorittpresident, Jed Bartlet (ja, det er han fra<br />
tv-serien West Wing) sa ”Decisions are made by those who show<br />
up”. I valg med betraktelig mindre valgoppslutning enn det norske<br />
har dette enda mer å si, men det er ganske paradoksalt i Norge at<br />
under 80% av de som har rett til å stemme, faktisk møter opp for å<br />
stemme. Jeg tror ikke vi har kommet dit i Norge enda, at demokratiet<br />
vårt har et problem med lav deltakelse, men mange steder har<br />
de det. I britiske kommunevalg er det vanlig at bare rundt 30-40%<br />
stemmer, og i amerikanske presidentvalg pleier det å være mellom<br />
50 og 60% som avgir sin stemme.<br />
I den studentpolitiske verden hadde valgdeltakelse på 30-40% vært<br />
i norgestoppen. Ved sist valg på UiA ble det avlagt litt over 2000<br />
stemmer, noe som tilsvarer rundt 18% av de stemmeberettigede.<br />
Likevel representerer Studentparlamentet 100% av studentene ved<br />
UiA. For som Jed Bartlet sier, beslutninger fattes av de som møter<br />
opp.<br />
Studentparlamentet og STA jobber hver eneste dag for at din studiehverdag<br />
skal bli så bra som mulig, men for at den jobben skal<br />
gjøres trenger vi at du gjør en av to ting (helst begge) som student:<br />
Du må stille til valg til Studentparlamentet, og du må stemme i studentvalget.<br />
Din borgerplikt er nemlig ikke over, selv om stortingsvalget er<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 23
24 Street art
mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 25
<strong>Unikum</strong> digger<br />
P<br />
a<br />
s<br />
h<br />
a<br />
Rapper, P3-favoritt og Batman-elsker Pasha Nadjafi imponerer med<br />
fengende rytmer og nostalgisk rap. Han garanterer god stemning på<br />
Østsia 29. september.<br />
tekst: Nora Nussle Torvanger | Foto: PresseFoto<br />
23-åringen fra Rykkinn har gjort stor suksess, og har fått mye oppmerksomhet i hiphopmiljøet nasjonalt. Pasha<br />
har det siste året opptrådt på anerkjente festivaler som By:Larm, Skral og Slottsfjell. Tidligere var han med i duoen<br />
Moonshine før han valgte å satse fullt på solokarriere i 2014. Med låter som blant annet Prettyboi Bounce, Ghost,<br />
Colorblind og My Wave har han fortryllet hiphop-elskere med fengende låter som tar deg tilbake til 90-tallet.<br />
Pasha forteller at musikken hans har en god vibe.<br />
– Jeg vil beskrive musikken min som veldig leken. Den har gode vibes og er positiv. Som artist er jeg energisk, positiv<br />
og flink. Flink er viktig å understreke, sier Pasha leende.<br />
Hva blir du inspirert av?<br />
– Jeg blir veldig inspirert av venner rundt meg og andre jeg er sammen med. Når jeg lager musikk tenker jeg ofte at<br />
jeg vil lage noe som vennene mine hadde likt å høre på, forteller han.<br />
Når han blir spurt om interesser han har utenom musikken, nevner han flere ting, men han legger ikke skjul på at<br />
han har en forkjærlighet til en bestemt superhelt.<br />
– Jeg er veldig fan av comic books, og jeg elsker Batman – jeg har til og med en Batman-tatovering. Jeg er også veldig<br />
glad i film, så jeg liker å ta det med ro med film når jeg ikke har konserter, sier han.<br />
For ett år siden slapp han albumet Bodega, bestående av ni låter, og har siden vært travel med opptredener landet<br />
rundt. Pasha legger til at han er veldig forventningsfull til sørlandspublikummet.<br />
– Jeg er veldig spent! Spilte der for et par år siden og da var det godt oppmøte. Så håper det er like bra i år, sier han<br />
muntert.<br />
26 <strong>Unikum</strong> digger pasha
september / oktober<br />
K<br />
ultur<br />
kalender<br />
Kristiansand<br />
25/9:<br />
26/9:<br />
28/9:<br />
29/9:<br />
29/9:<br />
Improteater: Maestro! // Håndverkeren<br />
Likestillingsforum // Håndverkeren<br />
Wanderlust <strong>2017</strong>: Quiz, foredrag og musikk // Kick<br />
Greni live + Support: Thea & The Wild // Kick<br />
Humorkveld: Dag Sørås og flere // Håndverkeren<br />
29/9:<br />
Pasha // Østsia<br />
<strong>Unikum</strong> digger<br />
29.-13./09:<br />
3/10:<br />
5/10:<br />
6/10:<br />
12.-13./10:<br />
13/10:<br />
Vivid Post-Rock festival // Aladdin scene<br />
Filmvisning // Håndverkeren<br />
Spidergawd + Woodland // Håndverkeren<br />
Senjahopen bergtar Onkel Aksel // Onkel Aksel Musikkbistro<br />
Oktoberfest <strong>2017</strong> // Kick<br />
Cezinando – UTSOLGT // Østsia<br />
Grimstad<br />
29/9:<br />
6/10:<br />
11/10:<br />
13/10:<br />
13/10:<br />
21/10:<br />
Julie Bergan // Bluebox<br />
BetaLAN #16 // Bluebox<br />
Odd Nordstoga // Bluebox<br />
Teatersport på kulturnatta – Sørlandet mot Midt-Norge // Cafe Galleri<br />
Forandring // Pan<br />
Knud Anders Sørum // Grimstad Kulturhus<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 27
Vil bli verdens beste rapper<br />
Tekst og foto: Didrik Rud<br />
Etter en intim konsert på Østsia møter vi Kaveh. Du kjenner ham fra låter som Snufs (feat. OnklP), Vill<br />
og Shamener. I år byttet han ut morsmålet til fordel for verdensspråket engelsk.<br />
– Hei Kaveh! Hvordan synes du konserten gikk?<br />
– Jævlig bra, ass, mann. Jeg visste ikke hvor mange mennesker som skulle komme,<br />
men jeg har estimert sånn 100 stykker der. Og jeg har spilt for sånn 15 000<br />
mennesker, men det handler veldig mye om hvor mye de menneskene som er der<br />
tilfører, og her var alle engasjerte, liksom. Til tross for at det ikke var altfor mange<br />
var det her tipp topp, ass.<br />
– Har det blitt lettere å få opp stemningen i løpet av årene?<br />
– Absolutt mann, absolutt. Mye sceneerfaring, så nå er det veldig mye i motorikken<br />
min. Jeg øver ikke så mye. Jeg bare er i øyeblikket. Men den kontrollen, det er en<br />
erfaringssak.<br />
– Hvordan er det å opptre på mindre lokaler kontra det å opptre på større scener?<br />
– Litt som jeg sa. Det spørs helt på crowden og hvilken energi de tilfører meg. Men<br />
man foretrekker jo alltid å spille foran store publikum. Personlig liker jeg masse<br />
mennesker, men det har sin sjarm å spille sånne intime settinger òg, ass. Du får<br />
mye mer kontakt med folk, og du vet folk er mye mer til stede da. Det blir mye mer<br />
personlig.<br />
– Har du spilt i Kristiansand tidligere?<br />
– Ja, (peker på autograf på veggen). Jeg så faktisk at navnet mitt stod der. Rett ved<br />
der hvor Astrid har skrevet ”Astrid er digg”. Ser du hvordan hun skrev det rett<br />
ved siden av Kaveh? Jeg tror hun gjorde det bevisst, jeg vet ikke. Kanskje hun er<br />
tiltrukket av navnet mitt, jeg håper det.<br />
– Hvorfor begynte du å rappe på engelsk?<br />
– Fordi jeg har spilt i Tippeligaen i mange år, og jeg har regjert Tippeligaen og da<br />
er det på tide å komme seg til Premier League. Jeg har alltid hatt sånne ambisjoner<br />
om å spille i eliten. Jeg vil bli verdens beste rapper. Jeg har vært veldig vokal om<br />
det, selv i låtene mine på norsk så har jeg snakket om ambisjoner om å nå ut<br />
større og sagt det i intervjuer tidligere. På mange måter har jeg bygget opp til det<br />
28 Kaveh
her punktet. Det er veldig uhørt at folk etablerer seg på et språk og switcher. Det<br />
er liksom to-tre folk som har gjort det tidligere i Skandinavia, og det er nesten en<br />
tabu ting å gjøre. Hva skal man si? Det er ikke mange som puller det off, men jeg<br />
vet jeg har det i meg. Det å kunne briljere i to forskjellige språk og stå der med rak<br />
rygg. Hvilken norsk aktør flipper egentlig norsk og engelsk under et sett så elegant<br />
liksom? Jeg har ikke opplevd det.<br />
– Hvordan har feedbacken vært?<br />
– Jævlig bra. Men det er en nyetableringsfase. Det handler om å gjenvinne tillit.<br />
Folk har vent seg til et bilde, og nå representerer du et produkt som i og for seg<br />
er det samme, men et annet språk og da tar det litt tid for at folk venner seg til<br />
det. Jeg merker at mennesker som ikke har så mye forhold til min gamle katalog<br />
elsker det. Men folk som på en måte har et tett forhold til de norskspråklige låtene<br />
mine... Der krever det litt mer smøring før de er med på løpet, liksom. Men folk<br />
flest er positive. Det er det viktigste og jeg har fått mye kjærlighet fra utlandet. Så<br />
det bekrefter jo at vi er inne på noe riktig her.<br />
– Det er jo også flere norske artister som har prøvd seg på engelsk, men så har det<br />
ikke hørtes så bra ut.<br />
– Ja, det er litt det. Du må ha en engelsk identitet du bærer da. Hvem er du når du<br />
snakker engelsk? Og for å finne ut av det så må du putte deg i settinger hvor du<br />
snakker engelsk. Også må du rett og slett bare ”redefine your character” Det er det<br />
det faller på. Ikke la folk definere deg liksom. Det er litt ukultur å snakke engelsk<br />
i sosiale settinger i Norge. Du blir fort sett litt ned på eller sett på som pretensiøs.<br />
Så allerede der er det en psykisk barriere du må knekke og være litt arrogant<br />
på. Bare si «fack you, jeg kan snakke engelsk og det høres flytende ut». Det er litt<br />
innstillinga du må ha. Eller så kommer folk til å alltid skulle finne feil ved deg.<br />
(Trekker på skuldrene) Fack dem.<br />
– Har du støtt mye på janteloven i løpet av karrieren?<br />
– Absolutt. Hele livet, mann, har jeg vært et offer for det. De sier vi lever i et<br />
krabbesamfunn i Oslo og jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men det kjenner jeg<br />
meg igjen i. Det er mange som i snikende former skal liksom begrense deg. Nei,<br />
hva skal man si? Folk er folk uansett, og det handler om å ha tillit til seg selv, så<br />
ordner ting seg. Uansett hva du vil i livet så må man ha tillit til seg selv (smiler og<br />
nikker).<br />
– Har du hatt noen konserter i utlandet?<br />
– Ja, vi driver å planlegger en verdensturné hvor jeg skal varme opp for noen<br />
internasjonale acts, og jeg er i dialog med folk, så jeg krysser fingrene.<br />
– Noen mål fremover?<br />
– 2018 er året jeg får internasjonalt gjennombrudd, 100 prosent. Et konkret mål er<br />
å ta over USA og bygge en fanbase der. Samtidig bygge en bro fra Norge til USA og<br />
inkludere mennesker i reisen. Norden har så mange internasjonale sensasjoner,<br />
men så fort folk blower opp, så driter de i markedet sitt. Og nei, de er der for sine<br />
egne egoistiske behov. Ja, de kommer til Norge og spiller låtene sine og bare «Ja, vi<br />
elsker deg, Norge», men de er ikke med på å fundamentalt bygge et miljø, eller ta<br />
med artister fra scenen sin på verdensturne. Og det er det de har å lære fra andre<br />
utenlandske artister.<br />
– For eksempel når Drake drar på turné har han med seg tre fra sitt lokale<br />
miljø, gjennom hele verden. Jeg er samme arten. Hvis jeg får suksess og jeg får<br />
internasjonalt fotfeste, da vil jeg naturligvis se tilbake til Oslo, og Bergen for øvrig,<br />
og tenke okay hvem av disse menneskene kan være med og rett og slett utvide<br />
kulturen? Så jeg vil bare være med og bryte ned janteloven og gi folk globalt<br />
spillerom.<br />
– Folk tror ikke på at vi kan gjøre det. Bransjen tror ikke helt på at du kan bli en<br />
global sensasjon som rapper. Fordi det er rap, og da briljerer USA. Du må liksom<br />
være fra Compton og ha skutt tre stykker for å ha en sånn persepsjon. Eller hvilken<br />
som helst stereotype som har festa seg i bakhodet (peker og spinner fingeren mot<br />
hodet). Jeg skal vise dem liksom. Det er ikke noe problem for meg å gå i Brooklyn<br />
i et gatehjørne og freestyle for dem. Du må ha det i deg. Jeg gir faen, drugdealers,<br />
hustlers, bakgrunnen din. Du vet vi er alle mennesker til syvende og sist, og det er<br />
en uttrykksform.<br />
– Om du er fra et fjell i Finland eller fra hooden i Atlanta, så handler det om<br />
produktet og deg som menneske til syvende og sist.<br />
september Februar <strong>2017</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 7 nr 2 29
Tekst: Daniel Hubner | Foto: Mats Sauro Høimyr og Tobias Hole Aasgaarden<br />
Illustrasjon: Asbjørn oddane gundersen<br />
Utelivet i Kristiansand<br />
– Hva? Hvor? Når?<br />
Du er muligens en ny student i Kristiansand? Du er muligens en gammel student<br />
i Kristiansand som vil utforske byens natteliv? Du finner nok noe for de fleste i<br />
denne artikkelen. Denne teksten er for deg som lurer på hvordan du kan gjøre<br />
nattelivet i Kristiansand best for deg og vennegjengen.<br />
Tollboden<br />
Med sine gode burgere på dagtid, byr Tollboden på fest og moro også utover<br />
kvelden. Du kan sette deg med vennegjengen og nyte en øl eller fem.<br />
DJen byr på dansevibes, hvis du også ønsker å slenge deg ut på dansegulvet.<br />
Tollboden har ofte færre folk enn Harvey’s eller All In, hvis du ønsker å slippe<br />
unna folkemengden.<br />
KICK Nattklubb & Scene<br />
Et av stedene som har vært åpent lengst i Kristiansand. KICK kan by på massevis<br />
av forskjellige events med topp stemning for alles smak. Nylig renovert i sommer,<br />
lokalene er store og romslige, med mange sitteplasser. Dersom man vil ta seg en<br />
pause fra dansegulvet finnes også to barområder. Flinke og proffe bartendere er<br />
effektive og hyggelige, og bidrar til en morsom stemning under fest.<br />
Klubben byr på mange forskjellige temafester gjennom skoleåret, med bl.a Oktoberfest,<br />
Halloween og ikke minst en artig Guilty Pleasure-fest, der du kan svinge<br />
til alle sangene du ikke tør å innrømme at du elsker (ja, jeg mener dere som synger<br />
Backstreet Boys på nachspiel).<br />
I tillegg er det her de fleste konsertene holdes i byen, med artister som Highasakite<br />
eller Kvelertak som gjestet scenen i fjor. KICK holder også de månedlige Jam<br />
Sessions for alle melomaner.<br />
DIS Nattklubb<br />
Ikke fortvil hvis du er student rett ut fra Videregående skole. DIS er<br />
det eneste utestedet med 18 årsgrense i byen, som det faktisk er trøkk<br />
på i helgene. Det er ofte lange køer utenfor dørene til lokalet.<br />
30 utelivsguide
All In<br />
En fin blanding mellom klubb og bar, All In er blitt svært populært det siste<br />
året. Med store lokaler, og live musikk, passer All In bedre som et sted du<br />
drar til for å møte vennegjengen, uten at du mister alle på dansegulvet<br />
utover kvelden. Her finner du ofte litt eldre klientell enn bare studenter,<br />
men unge folk er det likevel flest av. All In byr også på 2 for 1 på torsdager, i<br />
tillegg til biljard, shuffleboard og darts.<br />
Harvey’s Sportsbar<br />
Kjent for sine legendariske 2 for 1 studenttorsdager, Harvey’s er muligens det<br />
mest populære utestedet i byen. Med sine to etasjer, tilbyr de nok plass til dans,<br />
prat og annen underholdning når du er innom. Musikken pleier å være kjent<br />
pop-musikk med en vri fra DJ-en. Har du ikke lyst å danse, kan du alltid prøve<br />
deg på beerpong og shuffleboard i andreetasjen.<br />
Når Harvey’s ikke byr til fest, kan du alltid få med deg alt mulig av sportslige<br />
begivenheter på en av deres mange TV skjermer. De oppdaterer jevnlig på sine<br />
nettsider harveys.no, med dagens program og hva du kan få med deg.<br />
Bakgården Både Og<br />
Noe anonymt klemt mellom Harveys og Tollboden, Bakgården er ikke<br />
ukjent blant utelivsentusiastene i byen. Med et stort og fint uteområde,<br />
mye plass og to etasjer er dette stedet perfekt hvis du vil nyte en kveld med<br />
dine venner. De har ofte livemusikk, og kan tilby fantastiske drinker du<br />
ikke finner andre steder i byen.<br />
Herlige Land<br />
Patricks<br />
Slakter<br />
Sørensen<br />
Hos Naboen<br />
Brygghuset<br />
Le Monde<br />
Frk. Larsen<br />
Tollboden<br />
Gastropuben<br />
Bakgården<br />
Harveys<br />
All Inn<br />
Big Horn/<br />
Rederiet/<br />
Charlies/<br />
Javel<br />
Dis<br />
Onkel Aksel<br />
unikum nr 7 31
Refleksjonens kunstige natur<br />
TEKST: FRANZ ROSE BENGTSON | FOTO: PRIVAT<br />
Vi mennesker, vi som lever her på jorden, vi har det med å beskrive verden<br />
rundt oss. Vi gjør det med språket vårt. Registrerer sanseinntrykk, danner oss<br />
bilder, tanker og systemer. Oppfatninger som vi uttrykker, til oss selv, til andre,<br />
til omverden. Én slik oppfatning, som synes å være nokså vanlig, handler om<br />
oss selv og verden vi lever i. Nettopp om selve forskjellen på mennesket og<br />
naturen.<br />
Det er en helt alminnelig forestilling hos oss, at det er et skille mellom naturen<br />
og mennesket. Den ubearbeidede allnaturen står som motsetning til det menneskeskapte.<br />
Likeså iherdig som mennesker til alle tider har dyrket naturen,<br />
har de også prøvd å forme naturen, temme den. Og ikke sjeldent, mener de å<br />
ha overvunnet naturen. Blir naturen ikke lenger natur hvis mennesker bearbeider<br />
den? Hvor går grensen for hva som er natur og hva som er menneskeskapt?<br />
Er ikke også mennesket en del av naturen?<br />
En plastikkpose på stranden er menneskeskapt, altså er den ikke en del av<br />
naturen. Det samme gjelder for en asfaltvei og for en skyskraper. Asfaltveier<br />
og skyskrapere hører til menneskenes kultur, de er resultater av menneskelig<br />
virksomhet. Bevis på at mennesker kan underlegge seg naturen. Asfaltveier<br />
hører følgelig ikke til i naturen. De er kultur, og dermed ikke natur.<br />
Man sier at dyr handler på instinkter, mens menneskene kan reflektere. Det er<br />
en evne hos oss. En evne som er ganske unik, så vidt vi vet. Men likeså unik som<br />
vår evne til å reflektere, er vel insekters evne til å pollinere planter, beverens<br />
evne til å bygge demninger og ørnens evne til å bygge ørnereir, i trær som har<br />
en evne til å lage frisk luft? Det er jo visse insekters natur å bestøve planter, det<br />
er ørnens natur å bygge reir, og det er treets natur å lage frisk luft, likesom det<br />
er visse menneskers natur å reflektere. Men insekters pollinering av planter,<br />
beverdemninger, ørners reir og blader på trærne er jo absolutte nødvendigheter<br />
for at naturen består, slik vi kjenner den. Menneskers refleksjon derimot, er<br />
grunnlaget for at naturen ikke vil bestå, slik vi kjenner den.<br />
Så kanskje det ikke er så galt å se på en plastikkpose som noe unaturlig? Kanskje<br />
asfaltveier og skyskrapere ikke hører hjemme i allnaturen. Kanskje stemmer<br />
vår instinktive oppfatning av at det som er menneskeskapt, ikke kan være en<br />
del av naturen. Kanskje vi mennesker er noe annet, kanskje er vår natur, refleksjonen,<br />
noe kunstig?<br />
Hva hører så til naturen? Det gjør plantene, fjellene, vindene og dyrene. Luften<br />
vi puster inn hører til naturen og marken vi trør hører til naturen. Alt det opprinnelige,<br />
alt som ikke er menneskeskapt.<br />
Denne distinksjonen er ingen overraskende nyhet, og jeg antar at veldig mange<br />
følger mitt resonnement. Skyskrapere er ikke fra naturen, i motsetning til fjellene.<br />
Asfaltveier har ingen naturlig plass i økologien, men det har mosen. Og<br />
plastikkposer er av kunstig materiale, i motsetning til steiner, eller pinner.<br />
Dette er ting vi mennesker er enige om. Det er en gjengs oppfatning. Det er slik<br />
vi mennesker like gjerne systematiserer verden rundt oss.<br />
Jeg undres: Hvor går grensen for hva som er en del av naturen og hva som ikke<br />
er det? Jeg nevnte ovenfor at alt som ikke er menneskeskapt, er natur. Plastikk<br />
er som nevnt et kunstig materiale, det kommer ikke fra naturen. Eller gjør det<br />
det? Plastikkens materie kommer jo utelukkende fra naturen, det er naturlige<br />
råstoffer som er bearbeidet av mennesker. Plastikkens materie kommer altså<br />
fra naturen, det er bare naturlige stoffer som er bearbeidet av intelligente dyr.<br />
Mennesker, som også er en del av verdensaltet, av naturen. Kan da vi se på plastikkposen<br />
på stranden som en del av naturen på kloden vår? Kanskje.<br />
Et vepsebol hører da til naturen, men hva er egentlig den essensielle forskjellen<br />
på et vepsebol og en plastikkpose, eller en skyskraper for den saks skyld? Vepsebolet<br />
er laget av vepsene, og skyskraperen er laget av menneskene. Vepsene<br />
hører jo helt klart til naturen, men det gjør jo menneskene også. Mennesket<br />
som sådan er et naturvesen, likesom vepsen er et naturvesen.<br />
Intensjonen bak vepsebolet er relativt lik for vepsene, som intensjonen bak skyskraperen<br />
er for menneskene. Den skal kunne leves i. Det må derfor være noe<br />
med mennesket som er forskjellig fra veps, og alle andre dyr. For skyskraperen<br />
hører ikke til i naturen på samme måte som et vepsebol, en beverdemning, et<br />
sneglehus eller et ørnerede. Det tvinger seg frem en ny distinksjon; nemlig hva<br />
som skiller menneskene fra dyrene. Det er, om jeg fatter meg i korthet, evnen<br />
til refleksjon. Så bakgrunnen for at vi ser på et vepsebol som en del av naturen,<br />
og på en skyskraper som noe kunstig, hviler på at menneskene kan reflektere,<br />
noe vepsene ikke kan. Jeg finner det forunderlig.<br />
32 Franz
Spinatsalat med pølser<br />
Denne salaten er en forkledd versjon av klassikeren pølse og potetmos. Ved første øyekast ser den<br />
kanskje noe rar og tam ut, men egentlig er den en smakseksplosjon som slår klassikeren pent ned<br />
i støvlene. Sunnere er den også, så her er det snakk om en vinn-vinn situasjon. Prøv den, da vel!<br />
Ingredienser (1 porsjon)<br />
2 håndfuller spinat<br />
2 kokte poteter med skall i terninger<br />
1-2 stekte kjøttpølser av kylling/kalkun i skiver<br />
1 stekt champignon i skiver<br />
1 finkuttet vårløk<br />
Dressing<br />
2 ss rømme<br />
1 ss sennep<br />
1 ts majones<br />
1 hvitløksfedd<br />
Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen<br />
MAI <strong>2017</strong> unikum nr 4 33
Hodet og kroppen<br />
del 2<br />
Tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Camilla Rennesund<br />
I mellomtiden gikk kroppen gatelangs gjennom<br />
byen. Ingen forbipasserende bemerket seg den<br />
hodeløse kroppen, for det var jo uhøflig å stirre<br />
på folk med handicap. Alle tenkte at kroppen<br />
greier seg fint, det finnes tross alt verre ting å<br />
miste enn hodet. Dessuten var alle så travelt<br />
opptatt med sitt: folk skulle til frisøren, kjøpe<br />
hatter eller rekke en time hos øre-nese-halslegen.<br />
En bankraner øynet dog en mulighet i kroppen.<br />
Han plukket den med seg i bilen, kjørte tilbake<br />
til hovedkvarteret og planla neste kupp med<br />
kompanjongene sine. Alle så den samme muligheten<br />
i dette heldige funnet. Neste dag limte banden et<br />
kålhode på kroppen, tredde på en finlandshette<br />
og satte en hagle i hendene på den. Deretter kjørte<br />
banden til en bank de lenge hadde siklet etter.<br />
I banken var det tilfeldigvis en forsikringssagent<br />
som skulle sjekke kreditten til selskapet, for det kom<br />
utrolig mange erstatningskrav fra sinte bileiere den<br />
dagen. Forsikringsagenten hadde trukket kølapp, og<br />
var bare ett nummer unna å komme frem til disken<br />
da ranerne kjørte bilen inn gjennom glassrutene i<br />
inngangspartiet. Ranerne skjøt et par skudd i taket<br />
med haglene for at alle skulle forstå alvoret.<br />
«Okei, homodownsmongoer!» sa lederen av<br />
banden. «Alle sammen inntil veggen!» Kroppen ble<br />
satt til å passe gislene mens ranerne tømte hvelvet.<br />
Hver gang en av ranerne gikk forbi med en sekk full<br />
av penger, rettet de opp hagleløpet for kroppen.<br />
Forsikringsagenten uroet seg over hva som ville<br />
skje med selskapet. Jobben var hans liv, grunnen til<br />
å stå opp om morgenen, slitet som ga en nødvendig<br />
kontrast til det ellers monotone livet hans. Jobben<br />
gjorde ham i stand til å nyte den første timen etter<br />
34 Novelle
kroppen som nettopp hadde gått forbi smuget.<br />
Uteliggeren følte plikten kalle for første gang på<br />
lang tid. Han plukket opp hodet, løp etter kroppen<br />
og prikket den på skulderen.<br />
«Unnskyld,» sa uteliggeren og overrakte hodet til<br />
kroppen, «du mistet dette». Kroppen bommet et par<br />
ganger da den skulle gripe hodet, og uteliggeren<br />
måtte plukke det opp igjen fra bakken. Da kroppen<br />
fikk fatt i hodet, var det heller ingen smal sak å sette<br />
hodet på plass igjen, men omsider traff kroppen<br />
blink med et «!PPOLP» og hodet satt endelig igjen<br />
på kroppen. Bak-frem, riktignok, men sånt må man<br />
bare leve med.<br />
«Herregud,» sa betjenten,<br />
«Jeg har drept ham!»<br />
«Pass på hodet nå, da,» sa uteliggeren, «det er lett<br />
å miste det. Jeg snakker av erfaring.»<br />
Mannen hadde blitt alvorlig hjerneskadet da hodet<br />
ble brukt som fotball, og kunne bare gi surkling og<br />
sleving til svar.<br />
endt arbeidstid, da han hadde samvittighet til å<br />
tømme hodet sitt, gjøre ingenting og være helt<br />
tankeløs. Nå var han alt annet enn tankeløs. Han<br />
kunne miste jobben, siden forsikringsselskapet<br />
ironisk nok ikke hadde forsikret seg selv. Slapp av,<br />
tenkte han, måtte ikke miste hodet. Underlig nok<br />
bekymret han seg ikke så mye for å miste livet. Han<br />
ville savne å se naturdokumentarer på TV, smaken<br />
av kremboller, lyden av fuglesang i parken. Men<br />
ellers var det ikke så mye til livet, tenkte han, og<br />
dette var da egentlig en spennende måte å dø på.<br />
Han begynte å le over disse tankene. De andre<br />
kundene og ansatte hysjet på ham, men dette<br />
fikk bare forsikringsagenten til å le enda mer. En<br />
bankraner kom forbi for å rette opp hagleløpet til<br />
kroppen.<br />
«Hei, du i grå dress,» sa bankraneren da han<br />
hørte forsikringsagenten le, «klapp igjen!» Men<br />
forsikringsagenten greide ikke å slutte. «Hei,<br />
brilleslange!» Forsikringsagenten lo enda hardere.<br />
Bankraneren rettet opp hagleløpet for kroppen,<br />
men fyrte ved et uhell av et skudd som blåste hodet<br />
av den lattermilde forsikringsagenten. Alle sammen<br />
brøt ut i full panikk, og ranerne flyktet. Bare<br />
kroppen var like rolig som alltid, for den skjønte<br />
ikke hva som foregikk. Politiet ankom banken, og<br />
kroppen ble tatt inn til avhør.<br />
«Okei, bankranerfaen,» sa politibetjenten i<br />
avhørsrommet og rev av finlandshetten på kålhodet<br />
til kroppen. Betjenten var uheldigvis fryktelig<br />
nærsynt og likte ikke å innrømme det, og så ikke<br />
at hodet bare var et kålhode. Det hjalp heller ikke<br />
at bankranerne hadde tegnet et ansikt og hår på<br />
kålhodet med tusj, og for amatører å være var disse<br />
ansiktstrekkene forbausende realistisk tegnet.<br />
«Hvem er hjernen i operasjonen?» spurte betjenten<br />
videre. Kroppen sa ingenting. «Den stille typen,<br />
altså? Ikke kødd med meg, vi har våre metoder for<br />
å få deg til å sprekke!»<br />
Kroppen la armene i kryss. Politibetjenten trommet<br />
med fingrene.<br />
«Jaså, det er sånn du vil ha det?» politibetjenten<br />
stilte seg bak kroppen. «Da er det slik du skal få<br />
det!» betjenten smalt hodet nedi bordet, slik han<br />
hadde gjort utallige ganger før for å få kriminelle til<br />
å løsne på stemmebåndet. Men denne gangen gikk<br />
det skeis - hodet smadret i mange biter.<br />
«Herregud,» sa betjenten, «Jeg har drept ham!»<br />
En kollega stormet inn rommet. «Hva skjedde?»<br />
«Jeg har drept ham jeg har drept ham jeg har-»<br />
Kollegaen tok en titt på sølet på bordet. «Dette ser ut<br />
som grønnsaksstuing.»<br />
«Nei, ikke si sånt!» sa betjenten.<br />
«Altså, bokstavelig talt.»<br />
«Vær så snill, slutt!»<br />
«Ser ut som kålrot.» Kollegaen plukket opp en liten<br />
bit og slengte den i munnen. «Smaker kålrot også.»<br />
Da reiste kroppen seg igjen, hodeløst.<br />
Politiet visste ikke om de kunne holde noen<br />
ansvarlig for drap og væpnet ran uten hode, så de<br />
kastet kroppen ut av stasjonen. Kroppen vandret<br />
videre, helt til den kom til smuget hvor hodet lå.<br />
Hodet prøvde å rope etter kroppen, men fikk bare<br />
ut surklelyder. Det gikk snart opp for hodet at det<br />
var nytteløst - kroppen hadde uansett ikke ører til å<br />
høre surklelydene hans.<br />
Men det hadde uteliggeren. Ører, altså. Selv så full<br />
på rødsprit som han var, la han to og to sammen og<br />
konkluderte med at dette hodet som lå på bakken<br />
og lagde surklelyder måtte tilhøre denne hodeløse<br />
«Hm,» sa uteliggeren, «jeg tror du trenger<br />
rødsprit.» Dermed satt de sammen i smuget i fred<br />
og fordragelighet og drakk rødsprit, og de ble<br />
bestevenner. Mannen tenkte i sitt stille, skadede<br />
sinn, at dette var grunnen til at han hadde gått opp<br />
den bakken hele tiden - der var det best utsikt, og<br />
han lette etter en venn.<br />
Guttungene kom tilbake for å finne igjen hodet<br />
for mer fotball, men ble forskrekket da de kom<br />
til smuget og så hodet bak-frem på kroppen. De<br />
løp vekk og måtte dermed bruke noe annet som<br />
fotball. Den uheldige fant mange hoder rullende<br />
omkring, for å bruke hodeløse kropper i bankran<br />
hadde blitt slik en farsott at bankranere begynte<br />
å kutte hodene av hverandre. I tillegg mistet<br />
mange hodet grunnet økonomisk ruinering, for<br />
erstatningskravene fra bilistene i kjedekollisjonen<br />
ble aldri innvilget. Samtlige forsikringsselskaper<br />
gikk konkurs grunnet alle bankranene utført av<br />
hodeløse kriminelle. Politibetjenten fikk så mye<br />
hodebry av bankranene at han mistet hodet, han<br />
også. Dermed hadde guttene mange fotballer til<br />
rådighet, men den uheldige greide ikke å slutte å<br />
sparke dem vekk, og til slutt mistet han også hodet.<br />
Å være hodeløs ble den nye normalen, og hoder<br />
spratt rundt overalt i byen. Folk var uenige i om<br />
det var en positiv eller negativ utvikling, men sånn<br />
hadde det uansett blitt. Mannen og uteliggeren<br />
følte seg til slutt veldig utenfor, så da mistet de også<br />
hodet og spratt rundt sammen.<br />
Fikk du ikke med deg del 1 av novellen om hva som<br />
skjedde med hodet? Den kan leses i forrige utgave<br />
av <strong>Unikum</strong>. Magasinet ligger rundt på skolen, i<br />
tillegg kan du laste ned en pdf av forrige utgave på<br />
unikumnett.no.<br />
september <strong>2017</strong> unikum nr 7 35