Ja, Ka & Vi på dypt vann_leseprøve

© Bokforlaget Publica 2016
PUBLICA BOK AS
Gamleveien 87
4315 SANDNES
www.publicabok.no
ISBN: 9788282515078
Forsideillustrasjon: Anders F. Kaardahl
Omslagsdesign: Hana Costelloe
Sats: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens
bestemmelser. Uten særskilt avtale med Publica Bok er enhver
eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den
utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller
avtale kan medføre erstatningsansvar.

Ja, Ka & Vi
på dypt vann
2016

Tidligere bøker utkommet i denne serien.
Ja, Ka & Vi i Spania, April 2014
Ja, Ka & Vi på i Kråkeslottet, Desember 2014
Ja, Ka & Vi på Trankelgården, Desember 2015

Kapittel 1
Familieopprydding
arianne Holte er matriarken, familieover-
og mormor i familien. Hun er enke
Mhodet
og pensjonert lærer og svært avholdt av
familie og venner. Hennes tvillingdøtre, Mari og
Anne, er svært stolte av sin mor. Mari er gift med
Per Rød, og de er foreldre til Jacob og Victoria.
Anne har sønnen Kasper, og ny kjæreste som heter
Stig. Han er politibetjent, og har et flott samarbeid
med sin stesønn, Kasper, og hans to søskenbarn
Jacob og Victoria. De opererer stadig som en dyktig
detektivgjeng, og elsker å løse mysterier.
I dag er det en lat lørdag i familien. I går hadde de
vært med på premieren på det store vikingespillet
på Kongehaugene. Alle var slitne etter den enorme
innsatsen. I tillegg hadde de unge detektivene løst
et mysterium som hadde fått en veldig overraskende
slutt. Stig hadde landet midt i premierefesten
med et helikopter fra kystvakten og fortalt at
mysteriet med brannene og tyveriene i Eikhavna
var løst. Det frydet alle stort, men det var et lite
skår i gleden. Scenografen i forestillingen, Arthur,
var avslørt som hovedmannen bak forbrytelsene.
Alle deltakerne var sjokkert, spesielt Tante Propell,
som var en stor beundrer av den spesielle og
· 5 ·

eksentriske kunstneren. Hun trøstet seg med at
mannen var syk og hadde vært «ikke tilregnelig i
gjerningsøyeblikket», som det het i politirapporten.
Det hadde blitt full oppstandelse da dette ble
kjent, og dagens aviser sparte ikke på spalteplass
om saken. Marie i lokalavisa hadde imidlertid
overlatt disse nyhetene til hovedstadsavisen og fokuserte
i stedet på vikingforestillingen. Hun skrøt
uhemmet av den store innsatsen til Eikhavna Teatergruppe.
Hun mente det var viktig at den positive
siden av saken ikke skulle drukne i skandalesladderen.
Gårsdagens dramatikk hadde ikke stoppet med
det. Da klokka nærmet seg midnatt, og premierefesten
var i ferd med å avta, kom det ei fremmed
jente i drosje til Trankelgården. Den natten fikk
Kasper en eldre stesøster, som kom fra Finnmark.
Stig hadde ikke opplyst noen om denne samejenta,
som var hans datter fra et tidligere forhold, men
den femten år gamle Ragnhild tok alle med storm.
Det var ikke planen at hun skulle dukke opp nå,
derfor ble det fort viktig å finne en ledig seng til
henne for natten.
Da trødde mormor til som det oppfinnsomme og
sjenerøse mennesket hun alltid er. «Jeg tar med
meg Ragnhild hjem til gjesterommet mitt. Da kan
Anne og Stig få snakket ut om den nye familiesituasjonen
i fred og ro. Så foreslår jeg at Kasper blir
med Jacob til Sagaveien. Dere kan jo krype inn i
Reiret, hytta deres i det store eiketreet, og feire
der i natt!», lo mormor. Forslaget ble mottatt med
jubel, og foreldrene nikket samtykkende. Alle var
· 6 ·

slitne, så det gjaldt bare å finne en rask løsning,
slik at alle fikk kommet til ro.
I dag hadde Victoria sovet mye lenger enn vanlig.
Det hadde vært en stor påkjenning natten før da
Andreas var forsvunnet, og hun hadde vært med
på den store leteaksjonen. Etter hvert hadde hun
funnet ro til å konsentrere seg. Da fikk hun inn bildene
og beskjedene i hodet sitt fra stakkars Andreas
i jordhula. Hun hørte kameraten rope «Mamma»,
og da forstod hun at han var i live. Likeledes
kjente hun lukten av tang og sjø, så hun kunne gi
broren beskjed om at det skulle leite langs stranda.
Asbjørn, vaktmesteren på Trankelgården,
hadde hjulpet henne. Han hadde stor forståelse
for Victorias klarsynte evner, for han hadde også
en sterk utviklet intuisjon. Victoria likte Asbjørn
veldig godt. Det beste var at det gjorde mormor
også. Victoria trodde at de to kanskje var blitt litt
kjærester.
Vicki, som mange kalte henne, hadde ikke åpnet
øynene ennå, men hun lå og koste seg under dyna
og lot seg rolig våkne til en ny dag. Hun strakte seg
sakte. Så kom hun til å tenke på gaven hun hadde
fått av Gro, moren til Andreas på Trankelgården,
kvelden før. Da ble hun med ett lys våken og spratt
ut av senga. Hun hentet det vakre treskrinet ned
fra kommoden. Det var sirlige utskjæringer utenpå
lokket, som forestilte en flott sommerfugl. Når
hun åpnet skrinet så hun baksiden av sommerfuglen.
Vingene skinte som perlemor i blånyanser,
spesielt når hun beveget dem opp mot lyset. Hun
· 7 ·

le aldri lei av å studere den. «Mariposa, du vakre
sommerfugl», hvisket hun.
Jacob og Kasper våknet også etter hvert til liv i
Reiret. Det var en frisk bris denne morgenen, så
treet svaiet litt og det knaket i greinene. Spennende
lyder. De ble liggende og prate om gårsdagens
hendelser. Det hadde skjedd så mye på kort tid, så
de hadde ikke helt klart å fordøye alt ennå. «Men
hvem i alle dager var den jenta som kom med taxi i
natt?» Jacob så spørrende på fetteren sin. «Det var
Ragnhild, datteren til Stig. Jeg hadde en mistanke
fordi hun ringte på mobilen til Stig en gang hvor
jeg tok telefonen. Da sa hun «Hei pappa! Men jeg
trodde det var feiloppringing, så egentlig hadde jeg
glemt hele greia. Men da hun plutselig stod der,
kjente jeg igjen stemmen hennes og forsto at det
faktisk var sant!», flirte Kasper, og vred seg rundt
i soveposen.
Jacob var ikke helt våken, og det var så mange
tanker som surret i hodet hans. «Skal hun bo hos
dere, da?» Kasper ristet på hodet. «Vi har jo bare
to soverom, så hvordan skal det gå til? Jeg deler
ikke rom med ei fremmed jente!» Han ble urolig
ved tanken og skiftet straks samtaleemne. Han
valgte heller å repetere alt som hadde skjedd med
mysteriet dagen før. Det hadde vært så spennende!
Hos mormor ble det en annerledes frokost denne
morgenen. Ragnhild var ingen syvsover. Hun ble
fort godvenner med mormors hund, Bianca, en liten
Bichon Frisé. Bianca var henrykt over å ha fått
· 8 ·

en ny, spennende og engasjert venninne som hadde
tid til å leke med henne. «Kanskje du vil lufte
henne også?» Mormor smilte i det hun kom ut fra
dusjen. «Så kan jeg lage frokost så lenge! Liker du
egg og bacon?» Ragnhild slikket seg om munnen
som tegn på samtykke og gikk ut med hunden.
Anne og Stig hadde ikke sovet mye denne natten.
Heldigvis hadde de fri fra jobben begge to. Stig
hadde jobbet natt og dag for å løse mysteriet med
en rekke branner og tyverier i Eikhavna, og Anne
hadde hjulpet til bak scenen på vikingspillet hele
uka. Etter premierefesten i natt hadde de blitt sittende
oppe lenge for å diskutere hvordan de skulle
løse den nye familiesituasjonen. De hadde ikke
funnet noen endelig løsning, og etter en natt med
lite søvn fortsatte derfor disputten ved frokostbordet.
«Hadde Ragnhild het Ragnar, så kunne de to
unge delt rom, men dette er snart en voksen dame,
så hun kan ikke sove på samme rom som Kasper»,
utbrøt Anne litt oppgitt. «Hvor lenge skal hun bli
her?» Stig visste ikke. Han var forvirret. «Jeg fikk
en melding for noen uker siden om at hun ville
komme på besøk. Men i alt kaoset glemte jeg å svare
på den!» Han slo ut med armene, og så bedende
på Anne, som om han ba om tilgivelse. Anne svarte
ikke, men reiste seg fra bordet og gikk bort til vinduet.
Der ble hun stående og stirre ut på veien.
«Jeg ante ikke at hun skulle komme nå!», bedyret
Stig. «Men du ante at du hadde en datter i
Finnmark, da, og lot være å fortelle meg det! I tillegg
reiste du opp i konfirmasjonen hennes og løy
· 9 ·

for meg om det!», ropte Anne sint til ham. «Jeg har
jo sagt at jeg er lei meg for at jeg ikke har fortalt
om henne. Etter som tiden gikk ble det liksom bare
verre og verre å få sagt det. Så da jeg ble bedt til
Finnmark i mai, fant jeg på dette med jobboppdraget.
Jeg var så redd at du ikke ville være kjæresten
min lenger.» Anne var lei seg og sint for at han ikke
hadde vært ærlig med henne og visste ikke helt
hva hun skulle svare ham. Derfor tiet hun. Stig
var oppgitt og det endte med at han grep ytterjakka
og marsjerte ut av leiligheten. Han ville reise
til mormor for å snakke med Ragnhild alene.
Anne ble stående ved vinduet å se kjæresten sin
trave med bestemte skritt mot bilen og kjøre av
gårde. Hun fikk en vond klump i magen, og kjente
at det var noen tårer som presset på. Det var jo
bare dumt alt sammen, og Ragnhild kunne i hvert
fall ikke noe for det.
· 10 ·

Kapittel 2
Ferieoverraskelsen
tig tråkket nok litt for hardt på gasspedalen,
Smen vel framme møtte mormor ham i døra.
«Ragnhild er ute med Bianca en tur!» Hun
smilte og ba ham komme inn. Stig var fortvilet
og lei seg. «Jeg er redd for at jeg har rotet det så
veldig til for oss», sa han trist til mormor. «Den
som aldri gjør dumheter, blir aldri klokere», trøstet
Marianne, som elsket sine ordtak.
Stig fortalte nå mormor om sin ungdomsforelskelse
da han var i militærtjeneste i Finnmark.
Der han hadde møtt ei samejente bare få uker før
han dimitterte. Han hadde ikke fått vite noe om
Ragnhild før mye seinere, og da var han akkurat
i oppstart på politihøyskolen. Derfor hadde han
valgt å fortsette utdanningen sin.
Mormor hentet en kopp kaffe til Stig, som betuttet
hadde satt seg ned i sofaen i stua. «Jeg er redd
Anne aldri kan tilgi meg for at jeg ikke fortalte
henne om datteren min før, men jeg klarte aldri
å få meg til å snakke om det.» Mormor kikket på
ham og lyttet. «Du må bare gi henne litt tid, Stig.
Det ble nok en litt sjokkerende opplevelse for henne
i går kveld! Jeg ringer Anne og forteller at du
tar med deg Ragnhild på tur, slik at far og datter
får pratet sammen.»
· 11 ·

Akkurat da kom Ragnhild tilbake med Bianca.
Hun strålte som ei sol da hun så faren sin. «Æ har
gledd mæ så til å se dæ igjen, pappa!» Hun ga Stig
en bamseklem. Mormor, som alltid var litt lettrørt,
tørket bort en liten tåre fra øyekroken. «Hun er jo
så lik deg, Stig. Ei så flott jente du har. Ta dere
en tur for dere selv nå.»» Hun stakk en sjokolade i
hånden til Stig.
Mormor ringte Anne og snakket lenge med datteren
sin. Hun var bekymret for at dette skulle lage
en skikkelig knute på tråden for dem. Hun likte
Stig så godt og mente at han var en god match for
datteren hennes. Hun understreket for Anne at
alle kunne vi gjøre feil, så det var viktig å tilgi, tenke
positivt, og se framover. Anne tenkte at dette
hadde kommet svært ubeleilig, for nå var de nettopp
i ferd med å planlegge en ferieuke sammen. De
hadde måttet utsette den hele sommeren fordi Stig
ledet politietterforskningen. Nå var saken endelig
løst, og de så fram til en tur sammen. «Det ordner
seg for snille jenter!», trøstet mormor før hun avsluttet
samtalen. Hun hadde fått en ide.
Derfor ringte hun straks til Asbjørn og ba ham ta
en tur innom. Han var svært opptatt med ferdigstillelsen
av hybelbygget på Trankelgården, men
lovte å ta en time fri fordi han forstod at dette var
en viktig sak for mormor. Så da Stig og Ragnhild
kom tilbake, satt allerede Asbjørn og pratet hyggelig
med Marianne i den koselige stua hennes. Hun
hadde funnet fram noe bakst fra frysen, og hadde
nykokt kaffe klar til dem.
· 12 ·

Mormor blunket lurt til Stig. «Sett deg ned og ta
deg en bolle, Stig. Og du, unge dame, vil du ha kaffe?»
Ragnhild bare nikket, og hilste så på Asbjørn.
Mormor var oppstemt og virket svært ivrig etter å
fortelle noe. Men da de hadde fått satt seg ned og
forsynt seg med bakverk, var det Asbjørn som rolig
og behersket tok ordet. «Har du fått kikket på
noen båter da, Stig? Du ønsket jo å kjøpe en, ikke
sant?» Stig ristet oppgitt på hodet. «Det ble aldri
tid til det denne sommeren med all den overtiden
jeg fikk. Og når skulle jeg få brukt den, forresten?»
Mormor så at Stig var sliten og lei seg. «Du trenger
ferie du, gutten min. Hva om dere alle fire reiser
en tur på sjøen?» Mormor hadde ikke tålmodighet
til å vente på det Asbjørn egentlig skulle
fortelle. Men nå tok han over. «Du vet, det kan
kanskje være lurt å prøve seg som skipper før man
kjøper båt, for båtlivet er en livsstil man bør smake
på innen man går til anskaffelse av et fartøy. Det
er lite plass i en båt, og det er ikke alle som klarer
å bo sammen så trangt over tid. Det må man trene
på.» Han smilte lurt, og så eksploderte fjeset hans
i et stort smil.
Stig kikket forundret på den eldre, gråhårede
mannen, og lurte på hva som nå ville komme. «Jeg
vil låne deg båten min noen dager, så kan dere dra
en tur på Øya. Det fins ikke bedre måte å slappe
av på enn å være på sjøen. Da får du også testet
skipperkunnskapene dine. Det er god plass til dere
alle fire i båten, og dessuten kan Kasper ligge i telt
på Øya, hvis han heller ønsker det.»
Stig ble stum. Her fikk han en gavepakke midt i
· 13 ·

fanget, og en drøm om båtsommer ble oppfylt der
og da. Dette var en flott nyhet å komme hjem til
Anne med. Nå ble hun nok glad! Han takket hjertelig
den sjenerøse mannen, og følte en liten lettelse.
Dette kunne komme til å redde hele situasjonen!
«Vi tar en prøvetur sammen Kasper, du og jeg,
så skal nok vi gutta klare å lage ferie for dere.»
Asbjørn reiste seg opp, tok Stig i hånden som en
bekreftelse på en avtale. Så sa han at han måtte
haste tilbake til Trankelgården. Der skulle hybelbygget
stå klart til skolestart om drøye to uker.
Han ga mormor en klem og gikk raskt ut til bilen
sin.
Anne ble sittende tankefull etter at moren hadde
ringt. Hun var så klok. Dette var jo tross alt ikke
verdens undergang! Anne brygget seg en stor kopp
sterk te. «Det ordner seg nok», mumlet hun ned i
koppen. Hun hadde nevnt ideen om båttur, og det
var nok en god ide. De trengte å komme vekk litt
etter alt ståket med forestilling og mysterier. Hun
bestemte seg for å være positiv og hyggelig når
Stig kom tilbake.
Hun satte på radioen og fikk med seg de siste
lokalnyhetene. Der var det en reportasje fra premieren
kvelden før hvor flere av skuespillerne ble
intervjuet. Så var det opptak av publikum som uttalte
seg etter forestillingen Det var mye skryt og
ros av det de hadde opplevd, og forestillingen fikk
terningkast seks!
Da husket hun at Kasper skulle jobbe bak scenen
denne kvelden også. Hun ville foreslå at Ragnhild
· 14 ·

fikk bli med å se forestillingen. Hun startet å planlegge
en god middag til kjæresten sin. Det de to
hadde sammen var for godt til å ødelegges av en
liten løgn. «Sannheten er ikke alltid lett å svelge»,
sa hun høyt for seg selv. «Men det blir lettere med
en god biff!» Hun Hadde lært å bruke ordtak av
mormor, og nå lo hun litt av seg selv.
· 15 ·

Kapittel 3
Blindpassasjerer
ivet gikk sin gang i Eikhavna. I en hel uke
Li strekk var det en forestilling hver kveld,
og Jacob og Kasper hadde det travelt med å
passe hestene bak scenen. Men plutselig var det
over, og alt la seg til ro igjen i den lille havnebyen.
Ragnhild ble boende hos mormor denne uka, for
det var det greieste for alle parter. Hun var mye
sammen med Kasper og Jacob, og hun fikk også
hjelpe til bak scenen med hestene og annet forefallende
arbeid. Dette syns hun var en kjempespennende
og artig erfaring.
Anne og Stig planla båtturen til Øya. I morgen
skulle de endelig få ferie sammen, og det var på
tide, for det var bare en uke igjen av skoleferien.
Men i dag skulle Sommerbåten komme på besøk
til Eikhavna. Mange i byen hadde lagt seg i selen
for at det skulle bli et flott arrangement. Dette var
stas, og det var mange som fant veien til kaia, der
M/S Sjøkurs la til. Det var stor stemning og glade
mennesker overalt. Det ble også et fint show på
direkten på NRK, selv om mange syns det var alt
for få lokale krefter som fikk være med.
Men dette ble rettet opp litt neste morgen. Da
· 16 ·

var Jacob og Kasper blitt bedt om å møte opp
på kaia. De unge detektivene skulle intervjues i
Reiseradioen. Uten tvil var de nå blitt litt småkjendiser
etter at de hadde løst tre store mysterier
dette året. Anne minnet Kasper på at han måtte
komme fort tilbake, fordi han måtte pakke bagen
sin før avreisen til Øya.
Kasper gledet seg til å ha båtferie med mamma
og Stig, og det skulle bli artig å ha med Ragnhild
også. Han syns hun var ei morsom jente med mange
artige tanker og påfunn. Han kunne egentlig
ikke ha fått noen bedre søster, hadde han sagt til
foreldrene. Da hadde Stig blitt veldig rørt og glad.
Victoria hadde ikke stått opp da Jacob kom inn på
rommet hennes denne morgenen. «Jeg må få låne
sykkelen din, for min har punga!» Jacob så bedende
på søsteren, som ikke var riktig våken ennå.
«Vicki, vær så snill!» Jacob fikk øye på skrinet med
sommerfuglen på. Han tok det opp fra nattbordet
hennes og snudde og ristet på det. Da ble Victoria
straks lys våken.
«Ikke rør det!» Hun for opp av senga og ville
nappe skrinet til seg. Men Jacob holdt det ertende
igjen og sa at hun skulle få det hvis han fikk låne
sykkelen hennes. Vicky nektet, og tviholdt på sin
dyrebare skatt. Jacob gjorde et rykk og fikk tatt
skrinet fra henne. Men i det samme mistet han balansen
og ramlet bakover mot skrivebordet. Han
slapp skrinet i det han måtte ta seg for, og unngikk
dermed å falle.
· 17 ·

Skrinet traff gulvet med et lite smell, og lokket
åpnet seg. Victoria hylte hysterisk. Hun så at sommerfuglen
hadde forskjøvet seg litt og var livredd for
at den var ødelagt. «Dust! Du har herpa skrinet
mitt!» Jacob skjønte straks at han hadde tabbet
seg ut. Han visste nå at sjansen for å få låne sykkelen
var lik null.
«Mamma!» Victoria slengte skrinet sint på senga
og løp gråtende ut av rommet. Jacob tok det opp
og kikket på det. Det var ikke mye skadet, men
han så at sommerfuglen hadde løsnet. Han prøvde
forsiktig å skyve den på plass. Da hørtes et lite
klikk, og den utskårede sommerfuglen på lokket
flyttet seg ytterligere litt til den ene siden. Jacob
fikk plutselig øye på en flik av noe brunt som stakk
fram.
Han tok skrinet med seg inn på sitt eget værelse
og fant en pinsett. Med den lirket han fram
en liten papirliknende firkant, som så ut til å
være sammenbrettet. Han hørte at Victoria kom
styrtende med moren på slep, og fikk raskt puttet
det lille mystiske funnet ned i sin egen hemmelige
skatollskuff.
«Hva krangler dere om nå, da?» Mari så litt oppgitt
på sønnen, som ga en kort forklaring. Jacob
var rolig da han ga skrinet tilbake til lillesøsteren,
og sa at alt var i orden. «Se her! Det er et hemmelig
rom under sommerfuglen! Du kan bare klikke
den på plass igjen.» Victoria sluttet å gråte og stirret
på broren som skjøv den vakre utskjæringen på
plass med en liten bevegelse. Victoria observerte
et lite klikk og smilte fornøyd. «Å, Mariposa!» sa
· 18 ·

hun lettet. Alt vondt var tydeligvis med ett blåst
bort.
«Jeg tror at jeg må kjøre deg på kaia, hvis du skal
rekke den avtalen dere har med NRK!» Mari valgte
å sette en strek over søskenkrangelen for å komme
videre i dagsprogrammet. Hun visste at de hadde
en travel dag foran seg på kontoret. Jacob kikket
på klokka og så at han var seint ute. Han måtte
nok vente med å undersøke den mystiske lappen
til seinere.
Kasper hadde syklet ned på kaia og ventet nå
utålmodig på fetteren sin. Han ble glad da han så
bilen til tante Mari svinge opp et stykke borte. Jacob
hoppet ut og kom løpende mot ham. Sammen
gikk de mot båten og ble møtt av en trivelig dame
med hodetelefoner og T-skjorte med logo på. Jeg
elsker Eikhavna stod det på forsiden. «Jeg var redd
for at dere hadde forsovet dere!», sa hun lettet.
«Kom her, det er snart deres tur. Når musikken er
ferdig, så kommer jeg til å introdusere dere, og så
vil jeg at dere skal fortelle litt om detektivarbeidet
deres.»
Jacob kjente at det kriblet litt i magen. Det var
skummelt å tenke på at det han sa i mikrofonen
kunne høres i radioapparater over hele landet denne
morgenen. Kasper var ikke nervøs, og svarte
på de første spørsmålene de fikk. Etter hvert kom
også Jacob med, og så fortalte de om hundene de
hadde funnet i grottene i Spania, om den mystiske
skatten som ble oppdaget i Kråkeslottet og om
· 19 ·

annstifterne og metalltyvene de hadde avslørt i
Eikhavna.
Det var tydelig at reporteren var imponert, og
hun ga dem hver sin T-skjorte for at de hadde stilt
opp så tidlig på morgenen i ferien sin. Kasper var
på vei mot sykkelen sin, men Jacob ville at han
først skulle bli med på en «selfie» foran båten. De
gikk mot baugen av M/S Sjøkurs, der det var malt
et flott bilde. De stilte seg opp, og tok flere bilder
med mobilene sine.
Akkurat der lå også landgangen ute. Kasper fikk
en plutselig innskytelse. «Vi stikker om bord og
ser oss om litt!» Han var alltid nysgjerrig og full
av eventyrlyst, og glemte nå at han hadde lovet å
komme fort hjem. Jacob pleide ikke alltid å være
med på Kaspers ville påfunn, men dette var for
fristende selv for ham. Raskt pilte de om bord, og
gikk bortover på dekket langs skutesida. De var
opptatt av alt det nye de så, og syns dette var spennende.
Plutselig kom en av mannskapet gående
mot dem. Da smatt de inn i en korridor, og fant
en åpen dør. Der gikk de inn, og plutselig befant
de seg på et lager. Der lå det hauger av T-skjorter,
bunker med papirer og masse annet utstyr.
«Vi må i land igjen!» Jacob ble plutselig urolig.
«Men vi tar på oss de T-skjortene vi fikk, så ser det
ut som om vi er gjester om bord!», flirte Kasper. De
skiftet raskt, og gikk ut i korridoren igjen. Den førte
til spisesalen, der det stod dekket et koldtbord
til mannskapet. Begge guttene hadde hatt dårlig
· 20 ·

tid til frokost og var kjempesultne. Dette var alt
for fristende.
De fant seg hver sin tallerken, og forsynte seg.
Medpassasjerer og mannskap hastet forbi dem
uten å legge merke til de to blindpassasjerene. «De
tror vi hører til her!», smilte Kasper, mens han
tygde fornøyd på et rundstykke med roastbiff. De
var kommet halvveis i porsjonene sine, da de plutselig
hørte musikk. «Cherio, cherio, bye, bye», lød
det over hele båten. I det samme hørte de at maskinen
økte turtallet, og til sin store skrekk, så de
gjennom ventilene at båten gled fra land.
«Du og dine påfunn!» Jacob ble blek, og mistet
matlysten. Kasper bråstoppet mitt i et kjempetygg
da han kom på at han nå skulle ha vært hjemme
og pakket til en helt annen båttur. «Vi har nå to
muligheter», filosoferte Jacob raskt og saklig. Enten
hopper vi over bord, for vi kan ennå klare å
svømme til land. Eller så må vi bli med båten til
neste stopp på den andre siden av fjorden. Da må
vi haike hjem, for jeg har ikke penger til buss!»
Kasper våknet av den skrekkslagne dvalen sin,
og ropte høyt: «Vi hopper! Jeg har ikke tid til dette!»
Han fòr ut av spisesalen og tok retning mot akterstavnen.
Jacob forstod at det ikke var noen tid
for diskusjon, så han løp etter fetteren sin. Begge
bråstoppet ved rekka. Akterut var det sikkert hundre
småbåter som fulgte etter Sommerbåten. Det
var livsfarlig å hoppe ut i det mylderet!
Kasper løp over på den andre siden, inn mot land.
Der var det ikke mange båter. Han gestikulerte
til styrmannen i en av småbåtene, klatret opp på
· 21 ·

ekka, og hoppet ut. Jacob hadde ikke noe valg,
han måtte jumpe etter.
Det ble et kolossalt oppstyr om bord. «Mann over
bord!» ropte den ene matrosen. Alle passasjerene
stimlet mot skipssiden der de to guttene hadde forsvunnet
ut i det blå. Da så de at Kasper og Jacob
svømte mot en gammel og velholdt tresnekke. Joakim!
Han var redningen.
«Jeg tror dere er spenna gærne!» Joakim dro kameratene
om bord etter tur. Matrosen stod på dekket
i M/S Sjøkurs med hjertet i halsen og ble svært
lettet da han så at de to guttene ble berget. Han
hadde fått panikk, og lot være å melde fra til broa.
Han ropte til reporteren at dette var et planlagt
stunt, og lot Sommerbåten dra videre uten noe mer
oppstyr. Han var helt skjelven etter hendelsen.
Slikt skulle ikke forekomme. Han visste det ville
bli et oppgjør med kapteinen i etterkant, for episoden
ble fanget opp av kameraene om bord. Men siden
reporteren sa at dette var et planlagt stunt, så
ble det ikke noe mer oppstyr rundt det som hadde
skjedd. Ingen ønsket at direktesendingen skulle
bli ødelagt av dramatikk om bord.
Mormor hadde fulgt med dramaet på TV. «Ja, det
forundrer meg ikke at de to kunne finne på noe
slikt!», sukket hun, og var lettet over at det hadde
gått så bra. Hun håpet at foreldrene deres ikke
hadde hatt tid til å se TV denne morgenen. Det
hadde de ikke, så da Jacob kom dyvåt hjem og fortalte
at han hadde tatt snarveien over Indre Havn,
ble det ikke noe oppstyr av den grunn. Tvert imot
· 22 ·

så fikk han skryt av Per fordi han var så flink til
svømme.
Kasper derimot, måtte hente sykkelen sin før
han kunne sette kursen hjem. Han produserte en
liten løgn om at han og Jacob hadde hatt et veddemål,
og fordi han tapte, måtte han hoppe i sjøen.
Anne og Stig var altfor opptatt av pakkingen til å
lage noen sak av det. Det var jo sommer og de var
vant til at de to fetterne hadde de mest vanvittige
påfunn når de var sammen.
«Ta deg en dusj og pakk sekken din. Jeg har lagt
en liste på rommet ditt hvor det står hva du bør
ha med av klær.» Anne hastet forbi ham og inn på
kjøkkenet for å finne fram en del tørrmat til turen.
«Vi hørte dere på Reiseradioen! Dere var kjempeflinke!»
ropte hun til ham. «Det var kult.» Kasper
fortet seg i dusjen, og skiftet klær. Det var dumt at
den nye T-skjorta var våt, for den hadde han lyst
til å ha med på turen. Han tok den med og viste
moren. «Vi tar den med! Jeg skal skylde ut saltvannet,
så kan vi bare tørke den i sola på dekket.»
Moren var i kjempegodt humør, småløp rundt i leiligheten
for å hente ting fra alle. Disse pakket hun
så ned i bager. Stig ble stående å kikke på henne.
«Vi skal ikke til Nordpolen! Vi trenger bare klær
for en snau uke», smilte han. Det var tydelig at de
var lykkelige for at de endelig skulle få til denne
ferieturen sammen.
· 23 ·

Kapittel 4
Filmprosjektet
ante Propell satt i møte på lærerværelset på
TSjøstrand Videregående Skole. Forrige skoleår
hadde hun vært kontaktlærer i 7b på
Eikhavna skole, men nå var dessverre vikariatet
over. Men til sin store glede hadde hun nå fått et
engasjement som prosjektleder og koordinator for
et reklamefilmprosjekt på Sjøstrand videregående
skole. Dette gledet hun seg stort til.
Derfor hadde hun startet opp skoleåret en uke
før de andre lærerne. På møtet satt også skolens
medialærer; Kristiansen, rektor Døvle og dramalæreren,
som av elevene bare ble kalt Boscha. Til
stede var også daglig leder av firmaet som skulle
kjøpe den ferdige reklamefilmen, Erling Succarin.
Han var i slutten av 40-årene, mørk i håret, men
med litt stenk av grått ved tinningene. Med glimt
i de klare, brune øynene syns Tante Propell at han
var en flott og sjarmerende kar. Selv om han hadde
bodd i Nabobyen det meste av sitt liv, hadde han
ikke gitt slipp på sin sunnmørsdialekt. Det gjorde
ham bare til en enda mer spennende og interessant
person, syntes Tante Propell.
Det var bestemt at prosjektet skulle gjennomføres
i høstferien, så de hadde ennå litt tid til forberedel-
· 24 ·

sene. Det var mye som skulle klaffe, og derfor var
alle rundt bordet glade for at de hadde kommet i
gang med planleggingen så tidlig.
Erling stod ved vinduet og kikket utover fjorden.
«Jeg har valgt Sjøstrand fordi her er det kort vei til
fjorden. Og så passer det så godt til mine produkter
som er av maritim karakter. I Nabobyen har jeg
kjøpt et lite fabrikklokale hvor produksjonen skal
foregå. Men reklamefilmen må foregå i sjøkanten.
Jeg må ha skuespillere som elsker å boltre seg i
vann, og de må være humoristiske og modige!»
Boscha satt og spekulerte på hvilke elever som
kunne passe til disse rollene. De måtte velges ut
fra den herlige dramagjengen, og bare det var en
utfordring. Hun kom nok ikke unna en audition
denne gangen. Kun tre av femten elever fikk være
med fra gruppa, hvor alle var like ivrige og lystne
på oppdraget. Boscha gruet seg for denne delen
av prosjektet og hatet å måtte forfordele. Derfor
hadde hun laget andre interessante oppgaver for
resten av elevene. Da mente hun å unngå at det
ville oppstå misunnelse i dramagruppa.
Kristiansen hadde allerede bestemt hvilke tre
medieelever som skulle få æren av å delta. Hun
valgte ut fra resultatene fra forrige år. Hun visste
hvem som dugde til dette oppdraget. Resten
av gjengen skulle jobbe med en fotokonkurranse i
samme tidsperiode. Dette la de to pedagogene fram
for resten av prosjektledelsen denne formiddagen.
Erling beskrev prosjektet, og det kom fram at han
trengte skuespillere som hadde en stor grad av hu-
· 25 ·

mor, var modige, og ikke redde for prøve ut nye
ting. Boscha lurte på hva han mente med det, og
da ga han eksempler på scener som skulle spilles
inn. Våtdrakter formet som ulike amfibier og fisk
skulle være kostymene, og han kunne love mye bading.
I Boschas hode dukket Linda opp, en herlig,
positiv og sprudlende jente med ubegrenset vilje
til å satse. Hun sa alltid ja til alle roller uansett
hva oppgaven innebar. Linda måtte få være med.
Boscha smilte for deg selv med tanke på Linda som
krokodille eller havfrue. Hun passet til alt, og kom
garantert til å gjøre suksess på de skrå bredder 1 i
tiden framover.
Plutselig stod det en blid fyr i døra. «Er det her
der det skal filmes?» Han kom leende mot dem og
presenterte seg som Lars fra Bamble. «Jeg er visst
nok engasjert som veileder for filmelevene, og skal
holde styr på dem! Hvor mange blir det?» Det var
rektor Døvle som først reiste seg og ønsket den utadvendte
filmfotografen hjertelig velkommen. Så
presenterte de seg i tur og orden, de som skulle bli
hans medarbeidere i høstferien.
Det ble en konstruktiv og flott oppstart på prosjektet,
og Tante Propell var svært fornøyd med
møtet. Hun satt og tenkte på en oppgave hun
hadde fått fra Erling. Han ville ha en vignett, en
kjenningsmelodi til reklamefilmen, og hadde etterlyst
en komponist som kunne få den temmelig
raskt opp og gå. Ganske fort kom ideen, og Propel-
1 Metafor for scenen/teateret.
· 26 ·

la, som hun ble kalt blant venner, ringte til Studio
Stein.
Stein var en venn og samarbeidspartner hun
hadde hatt i flere år. Hun elsket all den musikken
han produserte, og i flere barneforestillinger
hadde de hatt et tett samarbeid. Stein likte at hun
ringte, for det var alltid noe spennende i vente når
Tante Propell tok kontakt. Han lyttet oppmerksomt
til hennes ønske og sa han skulle tenke over
det før han ga tilbakemelding.
Det var godt å være i gang igjen etter sommerferien.
I dag følte hun at hun hadde gjort en god
jobb. I og med at været var strålende denne dagen,
bestemte Tante Propell seg for å kjøre en tur til
Eikhavna.
Men Boscha var ikke ferdig for dagen. Nå satt
hun sammen med Erling og diskuterte innholdet
og storyen. Hun noterte så blekket skvatt, og kjente
at dette kom til å bli en tidkrevende jobb. Hun
måtte be om hjelp til manuset og var glad for at
Tante Propell kunne litt om det å skrive. Det var
ikke noe å si på fantasien til sukkertøyfabrikanten.
Han ville ha sjødyrskostymer og skuespillere
som kunne være både over og under vann.
Han hadde tegnet en del skisser og skrevet flere
sider med forslag. Boscha var helt overveldet, hun
så raskt at det ikke ville bli mange frikvelder på
henne framover. Da sukkertøymannen var ferdig
med presentasjonen sin og forsvant i sin nye A7,
var Boscha helt utmattet. Sakte samlet hun tingene
sine og tok peiling hjemover. Hun trengte frisk
· 27 ·

luft, og var glad for de to kilometerne hun hadde å
spasere hjem.
Tante Propell var på besøk hos lederen av Eikhavna
Teatergruppe. Hun var føre var og hadde
mistanke om at de ville komme til å trenge hjelp
til filmprosjektet sitt. Så da en fortvilet Boscha
ringte henne, var hun forberedt. «Jeg så dette
komme, kjære Boscha, så nå har jeg gjort avtale
med kostymesjefen her i Eikhavna Vi kan få låne
mye av det vi trenger fra denne gruppa. For en del
år siden satte de opp en Blekkulf-produksjon med
barnegruppa, derfor er det en del sjørelaterte kostymer
å finne her. Vi snakker om dette i morgen!
Slapp av og kos deg resten av kvelden!»
Boscha sank lettet ned i sofaen med tekoppen
sin. Hun satte på TV-en, og lot seg rive med i en
kriminalfilm, men sovnet før den var slutt.
· 28 ·