Fru Halds hage - leseprøve

FRU HALDS HAGE

FRU HALDS HAGE
En litt annerledes hagebok fra
en helt vanlig hage
2016

© Commentum Forlag 2016
COMMENTUM FORLAG AS
Gamleveien 87
4315 SANDNES
www.commentum.no
ISBN: 978-82-8233-401-3
Sats og omslag: Hana Costelloe
Faglig gjennomgang av gartner Else Eikemo
Alle bilder er fra forfatteren.
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling
og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i
lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Forsidebilde: I terrakottakrukken står en afrikansk lilje som ikke har
begynt å blomstre ennå. Til høyre ses blant annet revebjeller.
Rosen som vokser på veggen heter new dawn.
Baksidebilde: Plantene det vises glimt av her er tagetes
tangerine gem og kjempealant.

Det eneste jeg vil med hagen er at den skal ta
meg med inn i flytsonen. Den skal åpne sansene
og lukke resten av verden ute.
Til mamma og mormor

Magnolia er treet for
drømmere som dras
mot vakre blomster
og deilige dufter.
6 −

FRU HALDS HAGE
Vår
oppvåkningen
Mai er et fint tidspunkt å starte, vårens siste måned.
Jeg flyttet inn i huset, og hagen, i mai 1995.
Med mann og baby. Endelig skulle jeg få min helt egen
hage. Hovedgrunnen til at vi falt for huset var hagen og
måten den var inngjerdet på, med høye, tette gjerder og
eføyhekken mot sør. Denne boken handler om hagens
utvikling over de neste tjue årene, men ikke nødvendigvis
i kronologisk rekkefølge, og hvordan min egen
hageinteresse følger denne utviklingen. Og Hald, som
må henge med i svingene for å virkeliggjøre mine hagedrømmer.
− 7

Fint vær i mai gjør rydding i hagen til en lek, selv for Hald.
Mai
Sommerønsker
Fru Halds hage er sønnavindens hage. Den freidige vinden tror den eier hagen der den feier innover eføyhekken
og smyger seg rundt blomster og kropper og hagemøbler, og gjør det umulig å slå opp selv den
aller minste parasoll. Visst kan sønnavinden være deilig, myk som mose og varm som en lunken kopp te, men
det er før den slår ned i den høye, hvitmalte husveggen med et brak. Da blir den omgjort til en illsint nordavind
som slår tilbake og treffer forskrekkede nakker og rygger og tunge hagestoler så de deiser over ende.
– Ha, ha! roper vinden før den farer videre. – Der lurte jeg deg!
Selv nedslåtte parasoller mister motet, men ikke fru Hald. Det eneste som skal til er en liten, overbygget
utestue med en vindusvegg mot sør og tak av glass. En liten oase der sommerettermiddagene kan nytes
uansett vindretning.
Fru Hald, det er meg. Jeg har kost meg i denne hagen i over tjue år nå. Som i alle hager har det vært oppturer
med fantastiske planter, og nedturer der store forventninger ble til ingenting. Heldigvis har det vært mest
oppturer.
8 −

VÅR
Jeg har lenge hatt lyst til å fortelle litt om hvordan hagen har
blitt til. Jeg elsker å være i hagen. Grave i jorden, få mold under
neglene. Stelle med plantene, følge med på alt som vokser – eller
noen ganger ikke vokser. Finne på nye prosjekter.
Hald, mannen min, hater i utgangspunktet hvert eneste nye prosjekt.
Hvis han fikk bestemme, mistenker jeg at alt fortsatt ville vært
akkurat sånn som det var her da vi flyttet inn. Det er ikke fritt for
at det blir noen høylytte diskusjoner innimellom, men etter tretti
år sammen er det vel sånn vi liker det, og vi er like gode venner
for det. Hald er gull verdt for hagen, den ville ikke vært like fin å
være i hvis det ikke var for hans arbeidsinnsats. Og selv om ikke
en eneste ting blir gjort uten sterke protester, så er han alltid like
fornøyd med seg selv etterpå. Enten oppgaven har vært bygging,
steinarbeid, trefelling, planteflytting eller kjøring av den samme
jorden frem og tilbake.
Med små barn og liten tid var ikke utestuen det første som ble gjort
da vi flyttet inn, sandkassen kom aller først, men etter hvert har
den kanskje vært det viktigste. Et lunt sted under tak, men allikevel
ute, som gjør at antall kosedager i hagen minst er fordoblet. Og da
mener jeg kosedager, også for Hald. Utestuen er et fint sted å være
når det egentlig er for kaldt å sitte ute, dager der det kanskje er
regn i luften. Eller litt for mye vind – uansett hvor den kommer fra.
Det gjelder å utnytte hagens potensial. Få det beste ut av den i
enhver livsfase, gjøre den mer brukervennlig. Når livet endres, må
hagen følge etter. En hage vil alltid være i endring, det er hagens
natur.
En utestue kan fort bli et stort prosjekt, selv om den lages veldig
enkel. Men med en eksisterende levegg i nord og et høyt gjerde i
øst skal det her bare bygges én vegg med ett vindu i tillegg til tak.
Kjempeenkelt. Og hvem skal gjøre jobben?
Det skal selvsagt Hald.
– En liten utestue er bare en bagatell for deg, smiler jeg til han
som akkurat har bygget lekehytte til jentene. – Det klarer du fint.
Hald grynter bak avisen. Han tror ikke det går. Nei, det kommer
helt sikkert ikke til å gå. Uansett må det sendes nabovarsel og byggemelding
til kommunen. Og hvordan skal taket være?
Jeg smiler. Lar meg ikke affisere. Vet at han må bearbeides. Det
er alltid sånn. Jeg har ideene, er pådriveren. Han protesterer i det
lengste, men stiller alltid opp til slutt. Trenger bare en liten dytt,
Tips:
UTESTUE
Med selv den enkleste utestue
får du økt glede av hagen.
Vår er plassert i enden
av terrassen med tre uisolerte
vegger og en åpen langvegg
mot vest. Mot sør er det satt
inn et stort vindu med enkelt
glass. I taket er det brukt
herdet glass. Jeg anbefaler
glasstak fremfor bølgeplast.
Både fordi det er penere,
men også fordi det er enklere
å holde rent for skitt og grønske.
På grunn av at lengden
på takglasset hos oss er fem
meter og litt uhåndterlig, selv
for Hald, er det lagt på plass
av en glassmester. Legg
glasstaket i egnede rammer
sånn at det blir helt tett.
Hvis du vil ha steinheller på
gulvet, anbefaler jeg å støpe
eller bruke hard fugesand i
mellomrommene for at det
skal bli enkelt i forhold til
møbler. Tregulv er også fint.
Hva du bruker avhenger litt
av hva du har brukt ellers i
hagen. Selvsagt blir utestuen
enda mer anvendelig om du
murer opp en peis. Husk å
sjekke både byggeforskrifter
og retningslinjer for ildsted
der du bor.
− 9

10 −
Den oransje
prakthumleblomsten er
en tidlig staude.

VÅR
denne gangen kanskje to. Og mens Hald tenker over saken begynner jeg å forberede flyttingen
av urtebedet som ikke engang har nådd å bli to år der det står. Oregano, timian, en nydelig
salvie med lilla blomster, sitronmelisse, gressløk, persille. Alt må flyttes. Det er her den nye
utestuen skal stå. Hald puster tungt. Han vet han ikke kommer til å slippe unna, men prøver i
det lengste. Var det ikke snakk om noe overtid på jobben?
Jeg tegner og forklarer. Hvor det nye byggverket skal stå. Hvordan det skal bli. Riktignok må
det hogges bort litt fjell først, men det er bare råtefjell, ikke noe problem for en sterk mann.
Urtene skal flyttes noen meter til et nytt bed som jeg i tankene plasserer midt mellom utestuen
og terrassedøren. For at det skal bli enda enklere å høste dem når de trengs i matlagingen.
Bedet skal bygges opp med en høy mur for å utligne høydeforskjellen mellom terrassen og
plenen. Muren må selvsagt mures først, og den skal være tilnærmet rund.
Mens jeg har snakket om utestuen, har Halds øyelokk sunket lenger og lenger ned. Jeg kan
se hvordan han strever med å holde seg våken, som om han blir helt utslitt bare av å høre om
planene. Men når jeg begynner å snakke om den runde muren, blir han helt våken. I hvert fall
et lite øyeblikk. For å protestere. Nei, en rund mur går definitivt ikke. Så glir han inn i drømmeland
igjen. Han ser ikke den ivrige munnen min som beveger seg i rasende fart fra den andre
stolen. Ordene mine blir mer og mer uklare før de forsvinner helt. Han er alene på en øde øy.
Det eneste som er med er en kjølebag med øl og samlingen med gamle plater av Frank Zappa,
Jokke og De Lillos. Sanden er myk, himmelen blå og det salte sjøvannet, som forsiktig smyger
seg innover stranden, holder tjuefem grader.
I drivhuset er det minst tjuefem grader på gode vårdager, og produksjonen
er i full gang. Små og store potter og plastbeger med
frøsådde planter står på alle tilgjengelige flater. Noen blir sådd
direkte i krukkene de skal bo i gjennom hele sommeren. Dette
går fint hvis beholderen er lett å flytte. Men de fleste frøene sås
i mindre plastpotter for så å flyttes dit de skal, enten de skal bo i
krukker eller på friland.
Jeg vet at det kanskje ikke virker sånn, men det må innrømmes
med én gang at fru Halds hage er en hage preget av latskap.
Dette skal ikke tolkes dit hen at det er Hald som er lat. Ingen kan
beskylde Hald for å være lat. Det er jeg som er lat. Kanskje er det
Når jeg er i hagen, vil
jeg være i flyt. Tiden skal
stå stille. Luften. Hjerne
og hjerte skal være så
oppslukt av alle hagens
mysterier at ingenting
annet betyr noe.
også derfor mine favoritthager er overgrodde og late, jeg er ikke så glad i striglet og perfekt.
Det å pusle rundt i hagen skal være lystbetont rekreasjon, og ikke ha noe å gjøre med plikt.
Kanskje kan jeg komme i skade for å bruke ordet hagearbeid, men det er i tilfellet i mangel av
noe bedre. Når jeg er i hagen, vil jeg være i flyt. Tiden skal stå stille. Luften. Hjerne og hjerte
skal være så oppslukt av alle hagens mysterier at ingenting annet betyr noe.
En stund lurte jeg på hvorfor sålene på inneskoene alltid fikk revner på tvers, helt gjennom.
Inntil jeg en dag oppdaget at jeg stod og spadde i tøfler. Fine dager starter ofte med en tur ut
for å lukte på livet. Eller for å hente avisen. Da er det fort gjort at det ene tar det andre, som for
eksempel at man i et lyst øyeblikk ser at en bestemt plante vil gjøre seg mye bedre et annet
− 11

FRU HALDS HAGE
sted. Plutselig står jeg og spar så jorden fyker, og etter en del
sånne seanser er det ikke rart om sålene ryker på sko som ikke
er laget for å være ute i det hele tatt. At potetene koker over eller
kaffen blir kald. Det er bare sånn de er, hagens beste øyeblikk.
Tips:
LUKING
Latskap betyr at alle frø i fru Halds hage blir breddsådd. Det
vil si mange frø i hvert plantekar, i stedet for et mikrofrø i hver
Uansett hva jeg sier om ikke å
potte. Nesten uansett hva det står på pakken. Det er tross alt
gidde og luke, så er sannheten
begrenset hvor mange potter og kar man kan klare å så i, og
den at jo før du luker, jo bedre
hvor mange potter med små babyplanter som kan bæres ut
er det. Hvis du luker før ugresset
frør seg, sparer du deg
hver dag for å herdes når den tid kommer. Mottoet er at det
som klarer seg, det klarer seg, og det som ikke klarer seg, det
selv for mye arbeid, og hvis du
klarer seg ikke. Her blir ingenting priklet med pinsett, men plantet
ut sammen med vennene sine. Så får resultatet heller bli en
stort, får du også bedre plass i
luker før ugresset er blitt for
kombinasjon av å beskytte hverandre og å slåss om plassen.
kompostbingen.
Latskapen kan resultere i flere ting. Som for eksempel at det
bare lukes når jeg har lyst. Det er ikke uvanlig at det i sommere
med mye nordavind ikke blir luket i de store bedene mot nord.
Hvem gidder vel å ta på vinterklær når det er sommerkjolevær på sørsiden? I hvert fall ikke jeg.
Men fortsatt er det mai, og ingen vet hva sommeren vil bringe. Bortsett fra at tomater, agurk
og paprika snart skal skape jungelstemning i drivhuset. Gradestokk med minimums- og maksimumsmåling
er installert, maksimumstemperatur på dagtid er nå oppe i over tretti grader.
Minimumstemperaturen på nattestid er fortsatt nede i et par. Min erfaring er at de fleste planter
heldigvis tåler mer enn en tror.
Det gjelder Hald også. Han har innsett at slaget er tapt, og er i ferd med å forberede seg på
at utestuen faktisk skal bygges, og at det gamle urtebedet må flyttes. En fire meter lang og
halvmeter høy mur med røde murstein som ble satt opp i forfjor, må ned igjen. Hald hakker
og slår. Motivasjonen er en bred benk til å sove middag på, og muligheten for å grille under
tak. De røde mursteinene forsvinner, mesteparten av råtefjellet også. En ny mur stiger opp.
Reisverk. Et gammelt vindu fra huset blir gjenbrukt mot sør. Fru Hald tripper utålmodig rundt
byggverket som sakte, men sikkert reiser seg. Snart kan den nyinnkjøpte blåregnen plantes
under taket.
Mens jeg står der og tripper kan jeg samtidig beundre det nesten nye magnoliatreet som ble
plantet for et par år siden. Akkurat nå i begynnelsen av mai bugner treet av rosa knopper og
hvite blomster som lukter aldeles nydelig. Romantiske blomster som fortjener at noen får tid
til å ta en pause og slenge seg ned i solstolene ved siden av for å beundre dem. Sønnavinden
fortjener også en pause, men har den tenkt den tanken? Det ser ikke sånn ut.
Hald derimot, han har tenkt på pause flere ganger. Vi glir ned i hver vår stol der øverst i hagen.
Beundrer magnoliatreets blomster. Selv Hald syns de lukter godt.
Inne ved gjerdet kommer den gule dagliljens spisse blader, de vandrer hånd i hånd med de
vakre kjempekragene jeg kaller margeritter. Den blå honningknoppurtens grågrønne små ører
er ikke så uskyldige som de ser ut. Disse tre staudene stod i hagen da vi overtok, og er siden
12 −

Dette bedet ligger mot nord og må kjenne mye på
naturkreftene. Hvitbroket beinved til høyre og rosa
hjertebergblom er vintergrønne, mens tulipaner og
pinseliljer bare er på besøk om våren.
− 13

litt delt og flyttet mange ganger. De kjemper om plassen side ved side, og har på kort tid
snart tatt over hele bedet. Egentlig trenger de ikke noe bed, mange av disse gamle staudene,
inkludert hagegullris som allerede er kastet ut av bedet. De kan plantes inntil hekker, gjerder,
husvegger. Det er knapt nødvendig å fjerne gresset, det holder å stappe dem ned. Jeg elsker
planter som sprer seg, men noen ganger kan det bli for mye av det gode. Hvorfor skal det
være så vanskelig å lage et staudebed?
Hald har fortsatt arr fra vannblemmene han fikk etter å ha kjørt bort utallige lass med skvallerkålinfisert
gammel jord, og trillet sekker med ny jord opp i bedet, som nå burde være fri for
skvallerkål, men som ikke er helt der ennå. Han drømmer om en hage fri for forandring, mens
jeg allerede har innsett at bedet må gjøres større, og er i full gang med å planlegge hvordan
det skal bli nå når vindusveggen til utestuen kommer i nordenden. Bedet må bli bredere.
Det skal svinge rundt foran sommerstuen. Jeg lager de nye linjene med øynene på samme
måte som en utforkjører memorerer løypa. Jeg liker sirkler. Runde tuer med blomster. Under
magnoliatreet, inntil gjerdet, vil jeg ha en rosa peon. De røde lungeurtene får stå i fred, de har
endelig blitt så store at kaninen ikke klarer å spise opp alle blomstene. Den gamle stauden har
stått i hagen siden vi overtok, men har allerede rukket å bli delt og flyttet rundt en del ganger.
Den er en av de tidligste staudene i hagen, og begynner å blomstre sammen med krokus og
vårkjærminne. De asiatiske oransje liljene får også stå, de rekker nesten aldri å blomstre, for
Tassekaninen klipper av en eller annen grunn av stilkene. Men den brennende kjærligheten
må flyttes til et annet bed. Den toårige dagfiolen kommer til å forsvinne helt av seg selv siden
dette er andre året den står her. Kanskje jeg kan klippe av noen av blomsterstilkene når den
Rododendron er på mange måter
vårens dronning, men med sine
vintergrønne blader er denne
busken fin om vinteren også.
14 −

OPPARBEIDING AV BED
FRU HALDS HAGE
Tips:
Som ny hageeier leste jeg et sted
at det tok fem år å etablere et
staudebed. Jeg lo godt av den
påstanden den gang, men nå etter
tjue år i denne hagen kan jeg
trygt si at det tar minst fem år.
Hvis det gjøres skikkelig. Hvis
ikke, tar det kanskje femten år,
eller enda lenger. Men så er det
også noe av gleden med å holde
på i hagen, dette med å prøve og
feile og flytte rundt på ting. Det
beste er kanskje å finne den riktige
balansen mellom gode planer
og en hage i stadig forandring.
Det viktigste er å lage bedet stort
nok – og fjerne alt ugress. Når du
har tatt av det øverste laget med
gress og fjernet røtter og stein,
blir bedet gjerne liggende lavere
enn omgivelsene. Jeg vil ikke
anbefale å snu torven med gresset
ned i bedet. Fjern det helt, og
bruk det heller et annet sted, eller
legg det i komposten med gresset
ned. Fyll på med jordforbedring.
Hva som ligger i jordforbedring
avhenger av hvilken type jord
du har fra før og hva du skal
plante. Har du leirjord holder det
å blande inn vanlig hagejord eller
til og med sand, med mindre du
skal plante roser som foretrekker
leirjord. Er jorden skrinn vil du
kanskje blande i kompost eller
tilsvarende god jord, med mindre
du skal plante noe som trives i
skrinn jord, som for eksempel de
fleste urter. Ikke bruk noen form
for duk – det skaper bare problemer
senere. Rotugress formerer
seg nemlig også ofte ved frø, og
har du duk, borer røttene seg fast
i duken og det blir mye verre å
luke. Hvis du er usikker på om du
har fått tatt opp alt rotugresset,
kan du legge et tjukt lag med aviser,
som etter hvert går i oppløsning,
før du fyller på ny jord, men
ikke forvent at det tar knekken på
skvallerkålen. Lag bedet høyere
enn det du har tenkt deg, for jorden
vil etter hvert synke sammen.
Lag en plan for hva du vil ha i
bedet. Ta turen til et hagesenter,
kjøp et par hagebøker eller lån på
biblioteket, eller sjekk litt på Internett
og la deg inspirere. En god
idé kan også være å gå på foredrag
i ditt lokale hagelag.
Begynn med stauder og eventuelt
busker som er godt innenfor din
herdighetssone. Norge er delt inn
i åtte herdighetssoner. Sjekk kartet
lenger bak i boken for å finne
hvilken sone din hage ligger i. Du
kan godt ha både stauder, roser
og små busker eller trær i staudebedet
hvis det er stort nok. Kanskje
bør noe også være vintergrønt,
hvis du vil ha et bed som
også er spennende om vinteren.
Det er ikke alltid like enkelt å se
for seg hvor stor plass en staude
kommer til å ta. Når du kjøper en
plante klarer den kanskje så vidt
å se over pottekanten, men etter
et par år kan den dekke en kvadratmeter.
Planter som sprer seg
utenfor sin egen tue kan være like
greit å plassere utenfor bedet,
med mindre det er veldig stort,
eller det dreier seg om bunndekkere.
Hvor tett du bør plante er
avhengig av hva du planter, men
du kan ofte plante tettere enn det
som står angitt på vaskelappen
som følger med. Hvis du velger
å plante med større avstand,
kan du bruke sommerblomster i
mellomrommene til stauder og
eventuelt busker og roser har
fått etablert seg. De fleste sommerblomster
er enkle å få til fra
frø, så det trenger ikke bli dyrt,
og de påfølgende årene er frøene
gratis hvis du høster fra egne
planter. Velg gjerne stauder som
er likeverdige, sånn at de sterke
ikke tar livet av svake naboer. Det
kan også være greit å forhøre seg
litt om plantene du velger liker
kalk, sånn at du for eksempel
ikke plasserer en rododendron,
som liker sur jord, sammen med
en peon som elsker kalk. Jo mer
naken jord, desto mer luking,
men bark eller singel hører etter
min mening ikke hjemme i et
staude- eller rosebed. Det sies
at bark kan gi surere jord enn de
fleste plantene liker, men ikke alle
er enig i dette; singel rett og slett
fordi det skal mye til for at det blir
pent. Min erfaring er at ugress
vokser like lett i begge. Husk at
løvetann til og med vokser gjennom
asfalt. Hvis du vil ha områder
i bedet med større stein kan
det godt bli fint. Legg dem gjerne
i nærheten av de minst herdige
og mest varmesøkende plantene.
Stein magasinerer varme. Du kan
også legge tråkkeheller for at det
skal bli enklere å luke eller plukke
blomster til buketten.
− 15

er avblomstret, og legge dem et sted der den kan frøså seg selv. Jeg pleier å gjøre det med
revebjellene.
Foran i bedet kommer en rød bispelue, ja den er der ikke nå, den må kjøpes. En gul ballblom
står også på ønskelisten. En sånn som mormor hadde på landet. Hun stod med baken i været
hele sommeren, enten det var for å luke i et av de mange bedene, eller i den digre åkeren på
flere hundre kvadratmeter. Det er ikke tvil om hvor hageinteressen kommer fra.
Dessuten vil jeg ha en sommerfuglbusk. Hortensia. Og en kiwiplante som kan klatre på gjerdet
bak. En gammeldags rosebusk må også få plass. En stor, blå kattemynte, lavendel, lammeøre
og oransje humleblomster har jeg allerede. Det høres ut som bedet er gigantisk, men
det er ikke det. Det er bare så vanskelig å velge. Kanskje blir løsningen å plante flere planter
enn det egentlig er plass til, så kan jeg heller flytte dem litt rundt alt etter hvordan de trives og
hvor store de blir.
Pausen er over. Jeg går direkte i gang med å spa bedet større. Hald må tilbake til arbeidet med
å hakke løs resten av fjellet. Livet er deilig. Snart står utestuen klar, og da kommer sønnavinden
til å stå igjen som den store taperen. Ha, ha, sier jeg da.
URTEBED
Du kan godt ha urter i staudebedet, eller i
krukker, men hvis du vil ha et eget urtebed
ville jeg ha plassert det i nærheten av huset,
eller et sted der du kan hente inn det
du trenger både i regn og mørke. Jeg syns
det er fint at urtebedet er litt opphøyd. Det
bør i utgangspunktet ligge i full sol, men
har du dårlig med plass der kan du i tillegg
lage en avdeling for planter som også trives
med litt skygge, som for eksempel ruccola,
sitronmelisse og mynte. Mange urter trives
i sandholdig, næringsfattig jord. Men noen,
for eksempel persille, trives mye bedre i næringsrik
kompostjord. Det samme mener jeg
også er tilfellet med ruccola. Staudevarianten
krever stor plass, beregn en halv til en hel
kvadratmeter. Fjern de gule blomstene, som
forresten er fine i buketten, hvis du ikke vil
den skal spre seg. Urter som sprer seg mye
bør settes på egnede steder. Mynte sprer seg
Tips:
raskt med utløpere, plant dem et sted det ikke
blir noe problem, i en bøtte uten bunn, eller
i en vanlig krukke. Agurkurt er nydelig, men
frøsår seg over alt og blir lett et ugress som
tar veldig mye plass. Rosmarinen trives både
i krukke og bed, men den liker ikke veldig
godt å overvintre ute, selv om det til nød kan
skje i milde vintre i de varmeste strøkene av
landet. Hvis du skal ha spansk kjørvel i urtebedet,
bør det være gigantisk, for den blir to
meter høy. Men fransk estragon går fint, det
blir aldri for mye estragon. Husk at den må
være fransk og ikke russisk, sistnevnte smaker
bare høy. Vil du lagre høstede urter kan
det være nyttig å vite at basilikum, persille,
og gressløk ikke egner seg til tørking. Derimot
egner de seg godt for frysing. Klipp opp
og legg i en plastpose med glidelås så har du
dem lett tilgjengelig hele vinteren.
16 −

FRU HALDS HAGE
I dette bedet har tulipanene en sentral plassering om våren. Senere på
sommeren kommer roser og stauder.
En oransje tulipan på nært hold.
− 17

18 −
Gyllenlakk er et relativt nytt og
tilfeldig, men utrolig positivt
bekjentskap for meg, den
blomstrer fra tidlig vår til frosten
kommer.

FRU HALDS HAGE
Rosa azalea lyser
på denne tiden opp
bedet sammen med
spaniablåstjernen,
en løkblomst mange
mener sprer seg mer
enn godt er, men som
jeg til tross for det liker
veldig godt.
− 19

20 −
Gamle roser og
vivendel dufter av
sommer samtidig som
hvite hylleblomster er
klare til høsting.

FRU HALDS HAGE
Sommer
Meningen med livet
Endelig er den første sommermåneden her. Det er
sommeren som er meningen med livet, er det ikke?
Duftene i hagen blir sterkere, jorden begynner å dampe.
Hald har begynt å glede seg til ferien. Han ser for seg en
invasjon av late dager.
− 21