Min fars krig_leseprove

NAPP 1939–1945

MIN FARS KRIG

MIN FARS KRIG
NAPP 1939–1945
Gorm Helge Grønli Rudschinat
2015

© Commentum Forlag 2015
COMMENTUM FORLAG AS
Gamleveien 87
4315 SANDNES
www.commentum.no
ISBN: 978-82-8233-312-2
Sats og omslag: Hana Costelloe
Omslagsfoto: Privat
Forsats: Privat foto
Baksats: Tegning av Kjetil Åkra
Utgivelsen er støttet av Vest-Agder Museet.
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling og
tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid
med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

MIN FARS KRIG
Forord
Dette er krigshistorien til Siegfried Rudschinat,
med kallenavn «Napp».
De fleste bildene er fra hans eget krigsalbum
som jeg fikk av ham i 1992, og noen av bildene
er hentet fra albumene til andre Staffelkamerader.
De gangene jeg traff Napp gikk vi
gjennom bildene, og jeg noterte flittig alt han
fortalte om hendelser og personer.
Disse notatene, sammen med et halvannen
times langt intervju fra 1991, der Napp
forteller til den belgiske Luftwaffe-eksperten
Eric Mombeek om sine krigsopplevelser, er
bakgrunn for boken. Tekst i anførselstegn er
sitat hentet fra egne notater og intervjuet til
Mombeek.
Napp ville helst ikke snakke om de traumatiske
hendelsene som formet livet for flere generasjoner
tyskere.
«Det er få av oss som overlevde krigen som
noen gang ble hele mennesker.»
Mer sa han ikke om det, bare at «mennesker
har en egen evne til å glemme det vonde og
huske det gode. For meg er det annerledes.
Når jeg ser på de gamle bildene i albumet
dukker alt det negative fram. Alle kameratene
som bare forsvant. Jeg avskyr krigsskildringer
skrevet av piloter som selv kjempet. Hos
dem er altfor mange subjektive følelser blandet
inn. De vil alltid framstå som jagerflygere
med mange nedskutte fiender. Det er etter
hvert mange som har løyet på seg et ridderkors.
Virkeligheten er at fra 1943 var det vi
som var de underlegne. Erfarne piloter ble
skutt ned av en stadig bedre utstyrt fiende.
Som erstatning fikk vi unge, uerfarne piloter
som ikke hadde noen mulighet til å overleve.
For oss endte krigen i en masseslakt. Jeg kan
aldri tilgi Luftwaffes generaler, som allerede
i 1943 forsto at krigen var tapt og likevel ga
oss ordre om å kjempe videre mot en utopisk
seier. Da det endelig gikk opp for oss at det
gikk mot et nytt nederlag for Tyskland, ble de
som tenkte tanken høyt straffet med døden.»
I dag er det umulig å forstå angsten Napp
må ha følt der han satt fastspent i en trang
cockpit, med vingene fulle av ammunisjon og
tusen liter bensin bak ryggen. Slikt kan bare
beskrives av en som selv opplevde det dag etter
dag, år etter år. Slike gjennomgripende detaljer
var han lite villig til å kommentere, det
ble mest til korte hentydninger.
Etter hvert oppdaget jeg at redselen fremdeles
satt i ham. Det skjedde en gang vi skulle ut
å kjøre. En halvtime tidligere hadde jeg sølt et
par dråper bensin i bagasjerommet. Jeg luftet
godt, men likevel tverrvendte han da vi satte
oss inn og ropte: «Det lukter bensin!» En svak
dunst av bensin var grunn god nok til å framprovosere
en fluktreaksjon. Hjemme i Hamburg
sov han alltid med en skarpladet revolver
under dynen, jeg spurte aldri hvorfor. Men
noe forsto jeg etter alle de fortrolige samtalene
jeg hadde med ham, Napp elsket å fly. Fra
seilfly til jagerfly, gjennom fem lange krigsår
var han stadig på vingene. Det er kanskje derfor
Ikaros pryder førstesiden i krigsalbumet.
Noen av bildene i albumet var dessverre
stygt beskåret da jeg fikk dem.
Boken er tilegnet min lillebror, Flemming,
som aldri møte vår far «Napp».
Takk til Eli for stor utholdenhet. Krig er
ikke morsomt.
− 5

Tyskland tapte 1. verdenskrig. Versaillestraktaten fra 1919 forbød dem å ha sitt eget flyvåpen. Ingen jagerfly skulle
bygges, ingen pilot utdannes. Tyskerne bygget derfor seilfly, og ungdom tok seilflysertifikat ut ifra tanken om at
en dyktig seilflyger ble en god jagerpilot. Først i 1935, to år etter at nazistene fikk makten, ble Luftwaffe offisielt
gjenopprettet. (Foto: privat)
Med «Legion Condor» deltok Tyskland på
general Francisco Franco og fascistenes side
i den spanske borgerkrigen, 1936−1939. Til
sammen 12 000 tyske soldater, hvorav 4500
fra Luftwaffe var med på å drive den kommunistinspirerte
«Den Internasjonale Brigade»
på defensiven. Spania ble også forsøksfelt for
nye angrepsformer. Potensialet til stupbombeflyet
JU 87 og jagerflyet Bf 109 ble utprøvd.
Spania framsto som et klasserom hvor framtidige
Luftwaffe-ess fikk finslipt teknikken.
Blant de senere kjente jagerpilotene er Werner
Mölder, Walter Oesau og Adolf Galland.
Under blitskrigen 1939−40 mot Polen og
Frankrike/England fikk pilotene bruk for alt
de hadde lært i Spania.
Under hele krigen var Luftwaffe håpløst
ustrukturert, elendig ledet og med et utall arbeidsoppgaver.
Mange av offiserene i «Oberkommando
der Luftwaffe» var skrivebordgeneraler
med liten kamperfaring. 85 % av
flyene og flertallet av soldater i Luftwaffe var
underlagt andre oppgaver enn fronttjeneste.
Likevel stilte de ved krigsutbruddet med 4201
operative fly, 1191 bombefly, 361 stupbom-
Hermann Göring, 1893–1946. «Førerens
stedfortreder», president i den tyske
riksdag i 1932 og leder for Luftwaffe
fra 1933–1945. Sentral i «De lange
knivers natt», hvor Hitler i 1934 kvittet
seg med brysomme konkurrenter i SA,
den militariserte delen av NAZI-partiet.
Han var narkoman og ble dømt til
døden ved krigsforbryterdomstolen i
Nürnberg 1945/46. Göring klarte med
en innsmuglet cyanidampulle å ta sitt
eget liv timen før han skulle henges.
(Foto: Bundesarchiv)
6 −

MIN FARS KRIG
Luftwaffes oppbygging
Luftwaffes oppbygging. (Tegning: privat)
− 7

En Jagdgeschwader betegnes som JG og består av flere grupper delt inn i Staffeler, en betegnelse jeg bruker i
boken. På norsk heter det skvadron, på engelsk squadron. En Staffel var bemannet med 10 til 15 piloter. Hver
Staffel var nummerert, slik at åttende Staffel i III./JG1 fikk betegnelsen 8./JG 1. Jagerflyene var nummerert fra 1
til det antall fly det var i Staffelen. Det enkelte flyet og piloten fikk kallenavn etter fargen på tallet, «Hvit 1» eller
«Sort 3». Staffelen ble ledet av en Staffelkapitän, med grad av Oberleutnant (Oblt.) eller Hauptmann (Hptm.), som
tilsvarer en norsk major. (Tegning: Kjetil Åkra)
befly, 788 jagerfly, 431 tungt jagerfly og 488
transportfly, mest Ju52.
I 1939 hadde Tyskland ni Jagdgeschwadere.
Nye kom først i 1942, ofte bygget på rester av
gamle grupper. Etter hvert som krigen gikk,
stagnerte pilotutdannelsen, og effektiviteten
gikk ned etter hvert som de erfarne pilotene
ble drept. Mange av de 26 000 kampflyene
som ble bygget i 1944, kom aldri på vingene
fordi Luftwaffe manglet piloter med flygerutdannelse.
Bare hver tiende jagerpilot overlevde krigen,
det var en tapsprosent på nitti.
Piloter fra samme kull på jagerflyskolen ble
ofte Staffelkamerader, og de holdt vanligvis
sammen gjennom deler av krigen. Mot slutten
ble gamle Staffeler oppløst, og de få gjenlevende
pilotene med erfaring ble beordret
som Staffelkapitän for egne Staffeler. Før og
i begynnelsen av krigen tok pilotutdannelsen
to år. Instruktørene til Napp var alle piloter
med kamperfaring fra Spania, Polen og senere
Frankrike og England.
Felles for jagerpiloter på begge sider av frontlinjen,
var ønsket om å pynte flyet med seierssymbolet
for en nedskutt fiende.
Allierte piloter fikk sine seire kreditert når de
krevde det. Det var ut fra tanken om at en
pilot var en offiser og en gentleman med ære,
han ville aldri lyve på seg en uriktig nedskyting.
8 −

MIN FARS KRIG
Pilotenes tjenestegrad i de fleste Staffeler: Unteroffizer (Uffz.), Unterfeldwebel (Ufw.), Feldwebel (Fw.),
Oberfeldwebel (OFw.), Hauptmann (Hptm.), tilsvarer major. Disse forkortelsene på tjenestegrad blir brukt senere
i boken. (Foto: privat)
For tyske piloter måtte luftseieren bekreftes. «Ingen vitner, ingen kreditt.» Dette gjaldt uansett pilotens rang
eller status. Seieren måtte dokumenteres av pilotens fotokamera, montert sammen med kanonene, eller
minst et vitne som kunne være hans Rottenflieger, en annen pilot i Staffelen, eller egne militære enheter på
bakken. Uten vitne var det vanskelig å få seieren godkjent. Dersom flere piloter gjorde krav på seieren, ble
den tildelt Staffelen.
Et ridderkors krevde 20 nedskutte fly, et ridderkors med eikeløv; at 40 fiender var skutt ned.
Likevel gikk det rykter om at utvalgte piloter ble kreditert kameratenes nedskytinger for at en av Staffelens
piloter skulle bli dekorert med Ridderkorset. Det gikk så langt at saken ble påpekt i et skriv fra OKW
(Oberkommando West), der de kalte det tallakrobatikk. (Foto: privat)
− 9

Staffelens Kampformasjoner
Rotte: 2 fly
Kette: 2 fly
Swärm: 4 fly
Staffelens vanlige kampformasjoner: Rotte, 2 fly – Kette, 3 fly – Swärm, 4 fly.
(Tegning: Kjetil Åkra)
10 −

MIN FARS KRIG
En vellykket angrepsformasjon som ble
utprøvd i Spania. Angrepsformasjon med
tre Staffeler. (Tegning: privat)
− 11

Medalje fra Napps første flytreff i Berlin 1934. Han var da 13
år gammel. (Medalje: privat eie)
Kl. 11.00 den 11. november 1918
kapitulerer Tyskland
1. verdenskrig var slutt, og soldatene vendte
hjem til et land i økonomisk ruin, på randen
til borgerkrig. På begge sider av frontlinjene
hadde en hel generasjon unge menn blitt
drept: Ni millioner stridende og sju millioner
sivile. Den russiske revolusjonen som brakte
kommunistene til makten var et resultat av
krigen. Med fredsavtalen «Versaillestraktaten»
av 1919 la seierherrene, England, Frankrike
og USA, hele skylden for verdenskrigen på
Tyskland. Som en del av krigserstatningen
overtok Frankrike Alsace, som tidligere hadde
vært en del av den tyske regionen Lorraine.
De okkuperte Saarland, som grenset mot
Frankrike, og tømte området for mat og kull.
En uthungret sivilbefolkning var tvunget til å
fryse seg gjennom vinteren. Den østre delen
av Tyskland merket også nederlaget. Poznan,
Vest-Preussen og deler av Schlesien som før
krigen var tyske provinser, ble nå polske. Danzig
endret navn til Gdansk. Tyskland mistet
dermed fastlandsforbindelsen til delstaten
Øst-Preussen. Dette er den bakenforliggende
forklaringen på det tyske angrepet 1. september
1939.
Tyskland mistet også alle sine kolonier i Afrika
og Asia. Fredstraktaten inneholdt strenge
restriksjoner i forhold til størrelsen på et framtidig
tysk forsvar. Hæren skulle maksimalt ha
100 000 soldater og kun 4000 offiserer. Marinen
kunne ha seks større krigsskip, ingen over
10 000 tonn. Ubåter var bannlyst. Alle ferdigbygde
fly ble hugget opp. Et eget luftforsvar,
Luftwaffe, ble forbudt. Krigsakademiet ble
nedlagt. Som om ikke dette var nok, krevde
seierherrene en helt urimelig krigserstatning.
Tyskland var pliktig til å betale 6,6 milliarder
pund sterling til England, Frankrike og USA.
I dag representerer denne summen flere norske
oljefond. Krigserstatningen skulle nedbetales
med 100 millioner pund sterling i året. I
tillegg måtte Tyskland betale 25 % av verdien
på alt landet eksporterte til seierherrene. Det
12 −

MIN FARS KRIG
er ikke tvil om at denne onde «Versaillestraktaten»
av 1919 var den faktiske årsaken til 2.
verdenskrig. Hitler hadde ikke eksistert som
fenomen uten den.
Napp forteller om sin familie:
«På farssiden kom vi fra Gumbinnen i Øst-
Preussen. Min farfar drev stutteri. Før krigen
solgte han hester til den tyske keiseren. Jeg
leser i min far Karl Rudschinats krigsdagbok
fra verdenskrigen 1914–1918 at han kjempet
i noen av de største slagene på vestfronten. Jeg
hørte aldri at han snakket om det. Etter kapitulasjonen
i 1918 flyttet Karl til Berlin. Han
traff min mor, og de giftet seg i 1919.»
Da Napp ble født 16. februar 1921 var inflasjonen
i Tyskland ubeskrivelig. Et brød
kunne koste ti millioner mark om morgenen
og femti millioner om kvelden. Halvparten av
tyskerne var uten jobb, folk sultet. Nasjonalistiske
partier som NSDAP (Nationalsozialistische
Deutsche Arbeiterpartei) dukket opp.
Mot slutten av tyvetallet bedret økonomien
seg og de høyrepopulistiske partiene tapte
oppslutning, men i 1931 ble alt så mye verre.
Børskrakk på Wall Street i USA lammet verdensøkonomien.
Tyskland, som hadde levd
på lånte penger fra USA, gikk på nytt inn i
en bunnløs gjeldskrise. Med dette som bakteppe
kom Hitler til makten 30. januar 1933.
Gjennom demokratiske valg fikk Tyskland en
kansler som snart ble diktator, og folket elsket
ham.
«Jeg var 12 år da nazistene tok over styringen
av Tyskland. I vår gate i Berlin var bare et fåtall
medlem av NSDAP, likevel ble de fleste
ungdommene med i Hitler-Jugend (HJ).
Det var ikke så mye annet å ta seg til i mellomkrigstidens
Berlin. Deutsche Jungvolk og
Hitler-Jugend var åpen for ungdom mellom
13 og 18 år. Min far mente at disiplin var viktig.
Jeg var mest opptatt av at medlemskapet
kunne få meg opp i luften.»
Fanen til HJ. (Foto: Wikimedia Commons)
Medlemskap i Hitler-Jugend ble fra desember
1936 obligatorisk for all ungdom, både gutter
og jenter.
«Jeg ble først med i Deutsche Jungvolk (DJ).
De lærte oss troskap mot føreren, det nasjonalsosialistiske
statsapparatet og det nye samfunnssystemet.
Mens jeg var i DJ opplevde jeg
i 1934 mitt første flytreff i Berlin. Etter det
var det bare fly som sto i hodet på meg. Etter
en tid i det ordinære HJ ble jeg i 1936, bare
16 år gammel, overført til Flieger-HJ. Målet
var å ta A-, B- og C-sertifikat i seilflyging.
Fra første stund opplevde jeg en estetisk nytelse
av å fly et seglfly. Stillheten er spesiell,
den eneste lyden er vinden som suser forbi.
Seglflyging krever mye av piloten, det var
nok det som fascinerte meg mest. I 1938
kvalifiserte jeg meg til stadig større mesterskap
i seglflyging. Jeg gjorde det bra, og etter
hvert la offiserer fra Luftwaffe merke til meg.
Dette førte til at jeg stadig oftere ble med i
den gruppen som fikk ekstra forpleining når
Luftwaffe holdt åpent hus for oss håpefulle
unggutter fra Flieger-HJ. På slike treff ble vi
med som observatører i både jager og bombefly.
Jeg opplevde disse årene på slutten av
trettitallet som en sammenhengende opptur
for en som drømte om å bli jagerflyger. Jeg
− 13

husker fremdeles det store øyeblikket da jeg
for første gang fikk lov til å overta stikka
i en fabrikkny Bücker Bü 131 Jungmann.
Piloten hadde fått flyet en uke tidligere.
Vi rollet og loopet og du kan tro det var
en stolt gutt som satte beina på jorden en
halv time senere. Jeg hadde noen fine år i
Flieger-HJ. Det var godt kameratskap, og
jeg seilte mange timer i luften. Selvsagt ble
vi indoktrinert med nazistisk propaganda,
det var likevel få som ble virkelige nazister.
De fleste som var med i Flieger-HJ var der
for å fly. Når vi snakket sammen var det
klart at alle likte Hitler og Göring, det var
jo de to som hadde fått Luftwaffe tilbake på
vingene. I disse siste årene før krigen var de
fleste tyskere fornøyde med nazistene. Selv
om nasjonen rustet opp, trodde folket på
Hitlers løfte om fred.
Trettiårenes Tyskland var gjennomnazifisert. De fleste var
fornøyde med tingenes tilstand. (Foto: Bundesarchiv)
Selv fikk jeg etter hvert de nødvendige seilflysertifikatene.
Jeg forbedret stadig flygingen,
og i 1938 og 1939 vant jeg flere nasjonale
seilflymesterskap.»
Den 2. verdenskrig startet 1. september
1939 med det tyske angrepet på Polen.
Dagen etter erklærte England og Frankrike
krig mot Tyskland. Verden hadde tatt et
langt skritt mot en ny, total krig.
«Jeg elsket å fly. Fra midten av trettitallet tilbrakte
jeg all ledig tid i Flieger-HJ. Da jeg var ferdig med
gymnaset, 18 år gammel, søkte jeg meg inn på
Luftwaffes rekruttskole i Magdeburg. Den gangen
følte jeg at alle drømmene gikk i oppfyllelse. Gjorde
jeg alt riktig, ble jeg jagerflyger. Alle andre flytyper
var uinteressante. For meg var det bare det nye
monoplanet fra Messerschmitt, Bf 109-B, som var
aktuelt.» (Foto: privat)
14 −

MIN FARS KRIG
Rekruttskolen i Magdeburg,
oktober 1939–januar 1940
«Det hyggelige var at jeg ble utropt til kullets
mønsterelev. Jeg var fornøyd, for jeg hadde
virkelig bestemt meg for å bli best. Nåløyet for
å komme videre til jagerpilotskolen var trangt,
og ett var sikkert, STUKA (Ju 87)-pilot ville
jeg ikke bli.»
I 1939 var Tyskland et land hvor folket
marsjerte i takt. «Ordnung muss sein.» 5.
oktober kapitulerte Polen og landet ble
delt mellom de to diktatorene Hitler og
Stalin. Den østlige delen ble innlemmet i
Sovjetunionen, den vestlige i Tyskland. Med
ryggen fri mot øst, kunne Hitler se mot vest
og de nye fiendene England og Frankrike.
I Sovjet hadde Stalin det travelt. 30. november
gikk han til angrep på Finland. Sovjetunionen
satte inn 450 000 soldater i angrepet, mot
finnenes 250 000. Under den uvanlig harde
vinteren 1939−40 ble de sovjetiske tapene
store. Stalins utrenskninger noen år i forveien
hadde ført til at rundt halvparten av Den
røde armés høyere offiserer enten var myrdet
eller sent til Gulag. Styrkene led derfor under
ekstremt dårlig lederskap. I flere slag, som
kampene ved Suomussalmi 4. og 8. januar,
ble hele den russiske 44. divisjonen utslettet.
Finnene erobret 43 tanks, 71 kanoner, 260
lastebiler, 1170 hester og 29 antitankkanoner.
«De fem krigsvintrene var de kaldeste på 500 år. Det
var som om naturen selv var med på å knuse oss.
Som portvakt på rekruttskolen ble vi utstyrt med
tykke ullfrakker og store støvler som var foret med
tørt høy, likevel frøs vi. Her vokter jeg vegen inn på
området. Rekruttskolen varte i tre måneder. For meg
var det en repetisjon av tiden i HJ, med disiplin og
grunnleggende våpentrening. I februar var jeg ferdig
som rekrutt. Nå var jeg Unteroffizier med en måke på
jakkeslaget.» (Foto: privat)
− 15

Gorm Helge Grønli Rudschinat
Unteroffizier Rudschinat. (Foto: privat)
Soldaten har allerede lært disiplin fra tiden i Flieger-HJ.
Vi ser at skapdøren til den unge soldaten er prydet av det
samme som tusenvis av skapdører på kaserner over hele
verden, nakne jenter. (Foto: privat)
Stalins angrep på Finland fikk England og
Frankrike til å rasle med våpnene. Utover
vinteren prøvde Churchill å få gjennom et
alliert hjelpeoppdrag til Finland via Narvik.
Hovedsaken for den engelske politikeren,
uten at han sa det høyt, var ikke Finland, det
var kontrollen over jernmalmen fra Kiruna i
Sverige. Den ble utskipet til jernverkene på
Krupp-fabrikkene i Tyskland via havnen i
Narvik. Churchill kom ingen veg med saken,
så den ble lagt på is.
På vestfronten var det stille og mange håpte
på fred. Engelskmennene kalte disse månedene
for «The Phoney War». Men ikke Napp:
«Vi rekrutter var i 1940 like lystne på å dra ut
i krigen, som våre fedre var det i 1914.»
Flyskolen lå 1 km øst for Lechfeld i Bayern.
Skolen, som åpnet i 1912, ble stengt etter 1.
verdenskrig og gjenåpnet i 1934. Flyplassen
ble blant annet brukt av Messerschmitt til testing
av nye fly. En spennende opplevelse for
en fremtidig bruker av de samme flyene.
Denne første krigsvinteren var det stille på
vestfronten. Tyske og franske soldater lå ovenfor
hverandre og håpte at beskjeden skulle
komme om at krigen var over før den hadde
begynt. Det samme gjorde sivilbefolkningen i
de landene som så langt var rammet av krigen,
16 −

MIN FARS KRIG
Tyskland og Italia på den ene siden, Frankrike,
England og koloniene på den andre. Franske
politikere var de som hisset seg mest opp
over det som skjedde, de følte at de fremdeles
hadde mye å hevne etter den forrige krigen.
Engelske politikere var mer avventende. Noen
av dem, som utenriksminister Lord Halifax,
var mest lystne på å få til en fredsavtale med
Hitler.
Denne vinteren skrev faren Karl Rudschinat i
et brev til sin sønn Napp:
«Jeg har vonde drømmer om at de tyske
soldatene en gang til skal kjempe på de
samme slagmarkene som vi kjempet på for
21 år siden. Den gangen endte det med en
kapitulasjon som utarmet Tyskland. Jeg håper
det går bedre denne gangen.»
Napp svarte kjekt: «Klart vi vinner krigen.»
Til meg sa han: «Propagandaen fortalte
oss at vi var uovervinnelige. Ingen elev på
flyskolen tenkte tanken på at noen andre
nasjoner kunne slå Tyskland militært, til det
var vi for sterke.»
En gang spurte jeg hvordan han fikk
kallenavnet Napp?
Han lo godt og sa: «På første opprop
ropte jeg høyt og tydelig Rudschinat, men
instruktøren oppfattet ropet som Rudschinapp.»
De neste fem årene, og her i boken,
beholder han kallenavnet Napp.
Han sa at han elsket livet på flyskolen. Endelig
kunne han gjøre det han hadde mest lyst
til: fly.
«Flyskolen var en lang fest. Som framtidige
piloter tilhørte vi forsvarets overklasse. Vi
skulle fly verdens raskeste jagere, kostbare fly,
derfor måtte vi være best. Gjett om vi brukte
dette imaget når vi skulle ut og sjekke jenter.
Vi var jo nesten piloter, og jentene så ikke
forskjell på en virkelig pilot og oss. Jeg var 19
år og som tenåringer flest ute etter moro som
gjerne involverte det annet kjønn.»
«Et av hovedfagene på skolen var navigasjon.
Der kom det godt med at jeg på gymnaset fikk
gode karakterer i matematikk. Fra tiden som
seglflyger hadde jeg god trening i å navigere.
Glade vinterdager i 1940.
(Foto: privat)
Napp tenner en sigarett for en av medelevene. Vi kan se Napps
gode venn, Robert «Robby» Spreckels, til høyre i bildet. Han og
Napp holdt sammen det meste av krigen. (Foto: privat)
− 17

Kabaret. Fremtidige piloter utkledd som sparkepiker.
En av Napps fremtidige Staffelkamerader, Alfred Allan
Gaedicke, til venstre. (Foto: privat)
Som seglflyger gjaldt det å lese landskapet
riktig for å få optimal oppdrift. Etter hvert
lærte jeg hva som var viktig å gjenkjenne. På
flyskolen fikk jeg bruk for alt jeg hadde lært,
så der fløy jeg meg aldri bort.»
Napp var elev i Luftkriegsschule Dv 5.1
Breslau-Schungarten fra april 1940 til mai
1941. Leder for skolen var i 1940 Hptm.
Reinhard Wenning. Skolens viktigste oppgave
var å lære piloten taktikk, fysikk, militære
ferdigheter og disiplin. Etter endt utdannelse
fikk piloten belønningen, A1- og B2-sertifikat.
«Inntaket til denne skolen var det store skillet.
Noen av rekruttene dro av sted til andre
skoler for å bli transportflygere eller kanskje
stupbombere, jeg skulle bli jagerflyger. På
vår skole forlangte instruktørene at vi skulle
Napp og Robert «Robby» Spreckels. Napp med hårnett
for å holde luggen på plass. Den lange hårluggen var
jagerpilotens kjennetegn. Mens resten av forsvaret
besto av kortklipte krigere, var jagerpiloten luftens
langluggede ridder. En krigernes kriger, og Napp
gjorde alt for å leve opp til idealet. (Foto: privat)
beherske de fleste flytyper, fra biplan til
to motors Fw 58. De sa flere ganger at en
jagerflyger aldri visste hva som lå framfor ham,
derfor var det greit å mestre alt. For elevene
på de andre skolene var det annerledes, disse
pilotene prøvde seg aldri som jagerflygere.»
Han lo godt: «Det gir en dårlig løsning om
de setter en lastebilsjåfør bak rattet på en
racerbil. Det vil helst gå galt. En ting er å
beherske teknikken, noe annet er å være
ett med flyet slik en jagerpilot er det. Med
hastigheter på over 500 km/t var jeg avhengig
av at flyet lystret mine minste vink. Året på
jagerflyskolen lærte meg å bli ett med flyet.
Når jeg ser tilbake på krigen, var året på
flyskolen den mest positive opplevelsen jeg
hadde de fem årene det sto på.»
18 −

MIN FARS KRIG
Mens han var elev på Luftkrigsskolen, gikk
Tyskland 9. april 1940 til angrep på de
to nøytrale landene Danmark og Norge.
Danmark kapitulerte samme dag uten noen
form for motstand. I Norge tok noen få til
våpen, men kampen var snart over. Åtte uker
senere, 10. juni 1940, kapitulerte Norge.
«Det vi hørte var at tyske tropper kom engelskmennene
i forkjøpet. Vi piloter visste
ikke at vi var okkupanter. Det vi hørte var at
tyske tropper beskyttet Norge mot angrep fra
en felles fiende, England, og vi trodde på det
vi ble fortalt. Vi fikk aldri andre krigsnyheter
enn de som var godkjent av propagandaministeriet
i Berlin.»
«Vi ble drillet i å fly i formasjon. Det var fiktive
luftkamper som gikk ganske hardt for seg.
Et par elever kolliderte i luften og ble drept.
Det var mye «Tiefflug», lavflyging, som skulle
lære oss å forfølge en fiende, eller selv bli forfulgt.
Med 200 km/t i timen fulgte vi terrenget.
Noen ganger fløy vi mellom trestammene
og hadde trekronene over oss. Det hendte jeg
plukket greiner ut av understellet etter landing.
Instruktørene var stort sett fornøyd med
det jeg presterte på skolebenken og i luften.
Ett er sikkert, det jeg lærte på flyskolen, holdt
liv i meg de neste fem årene.»
Focke-Wulf Fw 56 «Stösser» var et tysk, enseters
treningsfly, og det første konstruktøren
på Focke-Wulf fabrikken, Kurt Tank, hadde
ansvaret for å utvikle fra tegnebrettet til ferdig
fly. Prototypen fløy for første gang i november
1933. I 1935 valgte Luftwaffe å bruke det
som treningsfly for sine jagerpiloter.
Seksti år senere oppdaget forfatteren det samme
monogrammet, bygget av hvitmalt stein,
på en fjellside utenfor Almeria. Først da forsto
Luftwaffe-lua skulle sitte akkurat så
mye på snei. (Foto: privat)
Vinteren 1940, Napp har et sikkert blikk mot
en lysende framtid som jagerpilot. (Foto:
privat)
− 19

Instruktørene på flyskolen var piloter med kamperfaring fra
borgerkrigen i Spania. Senere var instruktørene piloter med
erfaring i blitskrig. De hadde vært med under invasjonen i Polen
og etter hvert felttoget i vest. (Foto: privat)
Elevene var omringet av propaganda. Her en
filmplakat om Luftwaffe i Polen. (Foto: Bundesarchiv)
Napp i en FW 44. (Foto: privat)
20 −

MIN FARS KRIG
Etter to måneder på flyskolen i Lechfeld fikk han A1-sertifikat for fly med motor, på bildet kan man se at det er utstedt
31.3.1940. «Dette var en stor dag, endelig var grunnlaget for krigstjenesten lagt. Jeg følte jeg var blitt ordentlig
pilot.» (Foto: privat)
− 21

Napp i setet på en FW 56 Strösser. Data om Fw 56A-1: maksfart: 278 km/t, cruising: 255 km/t, landing: 90 km/t,
flylengde: 385 km, flyhøyde: 6200 m. (Foto: privat)
jeg at merket på ringen er bumerket til Den
spanske legion.
Vi snakket noen ganger om soldatlivet i Tyskland.
«Alle rekruttene på flyskolen hadde
en felles ideologisk bakgrunn fra HJ og
Flieger HJ. Gjennom hele ungdomstiden
ble vi indoktrinert med samme nazifiserte
propaganda. I Berlin, hvor jeg vokste opp,
ble det etter Hitlers maktovertagelse i 1933
hengt opp høyttalere på gaten som spilte
marsjer og kom med nazislagord. Overalt ble
vi overøst med propaganda som glorifiserer
den germanske krigeren. En hel nasjon ble
hjernevasket, slik at vi til slutt trodde på alt
Den viktigste lærdommen var
at en dyktig pilot er dristig, ikke
dumdristig. (Foto: privat)
«På flyskolen i Breslau var jeg beste elev i mitt kull. Instruktøren var så
fornøyd at jeg fikk ringen han selv fikk da han tjenestegjorde i Spania under
borgerkrigen, 1936–1939.» (Foto: privat)
22 −

MIN FARS KRIG
de sa. Vi rekrutter var fullt og fast overbevist
om at en tysk soldat var et uovervinnelig
overmenneske. Hitler krevde at hver enkelt
soldat, om nødvendig, måtte dø for Tyskland,
og det ville vi.»
Napp tok en pause.
«Du må forstå at vi kjente historiene om
nederlaget i 1918 og alt det forferdelige
det førte med seg. Den gangen de røde
ville ha revolusjon, da det var hungersnød,
hyperinflasjon og til slutt et økonomisk
sammenbrudd. Ikke minst kjente vi til all
ydmykelsen sivilbefolkningen i den okkuperte
delen av Tyskland til stadighet opplevde fra
franskmennenes side. Vi leste i avisen om
afrikansk-franske kolonitropper som sto bak
en rekke voldtekter av lokale kvinner. Mange
tyske soldater hevnet disse overgrepene da de
jaget de franske soldatene framfor seg i mai
og juni 1940.» Napp så på meg. «Vi som var
elever på flyskolen var samstemte om en ting:
1918 skulle aldri skje igjen, det skulle vi unge
forhindre.»
Flygere har alltid hatt draget på damene,
Napp var ikke noe unntak. Han og kameraten,
Robby, Robert Spreckels, vasset i beundrende
blikk. På bildet på neste side har de
perm, det er sommer og livet er topp.
«Denne sommeren fikk Robby og jeg permisjon
og dro til kysten mot Østersjøen. Vi
jaktet ikke på engelske fly, men på tyske jenter.
De falt som fluer for soldater i Luftwaffeuniform.
Jeg husker ikke navnet på disse to,
sikkert bare noen duer som fløy forbi.»
Rundt dem gikk krigen sin gang.
22. juni kapitulerte Frankrike. Engelskmennene
ble presset tilbake over kanalen. Den
store styrkeprøven «Luftslaget om England»
var i ferd med å bygge seg opp.
På flyskolen visste elevene at når bare
RAF var tilintetgjort, startet «Unternehmen
Seelöwe», invasjonen av England, som alle
trodde ville bety slutten på krigen.
En av sommerens store slagere var marsjen
«Wenn wir fahrn gegen Engeland».
«Formasjonsflyging. Et av de viktigste fagene. Vi lærte å stole på oss selv og på piloten som fløy på hver side av
seg. Denne presisjonen gjorde oss til en gruppe, nesten en Staffel, med dyktige kampflygere.» (Foto: privat)
− 23

Formasjonsflyging med: Arado 44, maks hastighet 210 km/t. Under bildet står det at Napp fløy uten instruktør.
(Foto: privat)
Napp sommeren 1940 med
to ukjente jenter og Robert
«Robby» Spreckels til høyre.
(Foto: privat)
24 −

MIN FARS KRIG
I februar 1941 dro Napp hjem til Berlin på
permisjon. Han var en attraktiv, ung pilot og jeger.
Den kvelden traff han 18 år gamle Ruth Rackwitz,
også hun fra Berlin. Det ble med denne ene natten.
Resultatet ble datteren Rosemarie, født i oktober
1941. Napp traff sin datter for første gang i 1993.
(Foto: privat)
Fra en fuktig kveld på brakka.
Ved bordet (fra venstre): Schulle, Napp, ?, Gaedicke.
(Foto: privat)
«Det var frustrerende for en kommende jagerflyger
å tenke på at krigen kanskje var over
før jeg fikk lagt hånden på roret i et ordentlig
jagerfly. De fleste elevene på flyskolen var
engstelige for at engelskmennene skulle kapitulere
før vi fikk ladet kanonene med skarp
ammunisjon. Enn så lenge hadde vi en barnslig
fryd over krigen. Alle elevene på flyskolen
var overbevist om at de var udødelige. Når
vi bare fikk vårt eget jagerfly, ville vi bli som
middelalderens ridder i sine blanke rustninger,
uovervinnelige. Overalt rundt oss påsto
propagandaen at vi var de beste, best i alt.»
«Sannheten er», sa Napp da vi så på bildene
av de gamle kullkameratene, «at halvparten av
pilotene ble drept på grunn av tekniske feil
og mangler på flyet. Etter hvert savnet vi det
meste. Elendige råvarer og få reservedeler var
hovedårsak til at så mange døde.»
Kalenderen viste 1941. På alle frontavsnitt var
det stille før stormen. I februar ble det tyske
afrikakorps, under ledelse av general Erwin
Rommel, sendt til Afrika for å redde stumpene
etter den italienske diktatoren Benito
Mussolini og hans italienske soldaters nederlag
i Libya.
Mussolini tabbet seg nok en gang ut da
italienerne forsøkte å angripe Hellas via
Albania. Hitler okkuperte den 6. april
Jugoslavia. Deretter sto Hellas for tur. De
siste engelske styrkene på Kreta overga seg 1.
juni. Da var allerede Hitlers framtidige planer
dramatisk forsinket.
− 25

22. juni 1941
angriper Tyskland Sovjet
Det største felttog verden hadde sett var flere
skjebnesvangre uker etter planen, på grunn av
den uforutsette krigen på Balkan og i Hellas.
Over tre millioner tyske soldater deltok i
«Operasjon Barbarossa». Luftwaffe stilte med
2770 fly.
I løpet av felttogets første uker rykket tyske
soldater langt inn i Ukraina og tok millioner
av russiske soldater til fange. De færreste av
dem overlevde krigsfangenskapet.
I luften var tyske jagere totalt overlegne. De
få russiske flyene som ikke ble ødelagt på bakken,
ble skutt ned ett etter ett. Tyske jagerpiloter
høstet jernkors i fleng. Klart at flyskoleelevene
fikk dette med seg.
«På flyskolen denne sommeren drømte vi om
fronttjeneste på østfronten. Den første tiden
var det enkelt å skyte ned russere. De hadde
utrente piloter som fløy elendige fly. Mange
tyske jagerpiloter ble jager-ess. Med 20 nedskutte
russere fikk piloten ridderkorset. I løpet
av krigen ble det delt ut 7322 ganger. 882
piloter fikk ridderkorset med eikelauv, for 40
nedskutte fly. Aviser og tidsskrift skrev lange
reportasjer om dem som ble dekorert med
ridderkorset. Det inspirerte oss som var på veg
mot fronttjeneste, alle trodde det var mulig å
oppnå det samme. Når vi snakket om krigen
var det alltid om hvor mange fly vi skulle skyte
ned. At vi selv kunne bli skutt ned var aldri
i våre tanker, vi var uovervinnelige. Men etter
Glade dager på
flyskolen i Prossnitz.
(Foto: privat)
hvert som krigen utviklet seg, fikk vi stadig
større problemer på østfronten. Russerne fikk
bedre fly og godt trente piloter, det ble lenger
mellom ridderkorsene.»
Men krigen i øst var også starten på en ny tofronts-krig.
Den forrige hadde ødelagt Tyskland.
Ingen visste hva som ville skje denne
gangen.
Jagerflygerskolen i Prossnitz mai–august 1941
var siste hinder før Napp ble tildelt en Jagdgeschwader.
Han sa flere ganger i intervjuet
med Eric Mombeek at han fremdeles håpte at
han ville havne på østfronten.
«Vi lærte å fly alt Tyskland hadde av fly, fra
dobbeltdekkere til tomotors transportfly. En
god jagerpilot måtte beherske alle flytyper.»
26 −

MIN FARS KRIG
Napp ved siden av instruktøren på flyskolen. Han er som
vanlig midtpunkt i gruppen av piloter han vil tjenestegjøre
sammen med de neste fem krigsårene. Robert «Robby»
Spreckels uten hjelm til venstre. (Foto: privat)
«På skolen fikk jeg bruk for alt jeg hadde lært som seglflyger. Vi fløy blindflyging med en hette over cockpiten.
Jeg måtte fly på instrumentene for å finne målet, og fant det. Slike utfordringer likte jeg. De erfarne
instruktørene lærte oss at skyer er et utmerket gjemmested, både når vi skal angripe, eller blir angrepet. Det
er lett å skjule seg i en sky, en lærdom som siden reddet livet mitt. En annen sannhet instruktørene innprentet
i oss, var at vi alltid skulle angripe med solen i ryggen. Så gjaldt det å komme tett innpå målet. Instruktøren
gjentok og gjentok at piloten skulle se det hvite i øynene på fienden før man skjøt. Selv erfarte jeg at 30
meter var et perfekt skuddhold.» (Foto: privat)
− 27

wire, og piloten brukte rå muskelkraft for å
manøvrere flyet.
Til høyre: Helmut Bunje, født i 1921, ble en livslang venn av
Napp. (Foto: privat)
«Instruktøren fortalte at jo større hastighet,
jo tyngre blir flyet på rorene. De gamle dobbeltdekkerne
på skolen var tunge, men det var
ingenting mot en Bf 109B og E når de tar
en skarp sving med en hastighet på opp mot
500 km/t. Da skal du dra hardt i roret for å
komme rundt. Selv tok jeg dette på alvor, to
ganger om dagen tok jeg 100 armhevinger.»
Sete og haleroret var av aluminium, resten av
tre og seilduk. Overføring til rorene var med
«Helmut Bunje og jeg ble kamerater på flyskolen,
og siden fulgte vi hverandre gjennom
krigen. Da den var over, bodde vi i Hamburg
og opprettholdt vennskapet.»
Napp så lenge på bildet før han ristet
oppgitt på hodet og sa:
«Når jeg ser Bunje i denne fredelige
situasjonen fra flyskolen, tenker jeg på
’Unternehmen Bodenplatte’, 1. januar 1945.
Den forferdelige dagen fløy Helmut Bunje
som Zeremonienmeister. 1035 fly, alt vi kunne
skrape sammen, innledet et siste massivt
angrep på allierte flyplasser i Nederland,
Belgia og Frankrike. Under angrepet på
Brussels-Evere fløy Bunje en Ju 88G-6 og
pekte ut målet for oss. Fra JG26 deltok vi med
39 Fw 109D-9 og 25 Bf 109. I tillegg var III./
JG54 der med 17 Fw 190. Under angrepet
ble 32 av fiendens jagere, 22 tomotors og 13
firemotors bombefly ødelagt. II./JG26, hvor
jeg tjenestegjorde, mistet 13 Fw 190. Totalt
i dette angrepet ble 30 av våre piloter drept.
På tilbaketuren ble Bunje, sammen med 84
andre tyske piloter, skutt ned av eget luftvern.
Cockpiten. Sete og haleroret er av aluminium, resten av tre og
seilduk. Overføring til rorene er med wire, piloten bruker rå
muskelkraft for å manøvrere flyet. (Foto: Wikipedia)
Robert «Robby» Spreckels til høyre foran. (Foto: privat)
28 −

MIN FARS KRIG
Her flyr Napp solo. Flyene var uten radio, og pilotene
måtte kommunisere med armer og ved å vippe på
vingene. (Foto: privat)
Formasjonsflyging. Det var her han lærte teknikker
som berget ham gjennom krigen. (Foto: privat)
De gale generalene som planla angrepet hadde
hemmeligholdt operasjonen for våre egne
FLAK-avdelinger (FLAK er en tysk forkortelse
for FL(ug)-A(bwehr)-K(anone). Bunje klarte
å nødlande ved vår egen hjemmebase i
Nordhorn, Niedersachsen, i Nord-Tyskland.»
Napp ristet på hodet. «Denne ulykksalige
dagen brukte vi opp våre siste dråper med
drivstoff. Vi mistet 280 fly, 69 ble skadet.
Verst var det at våre siste dyktige piloter ble
drept. Operasjon Bodenplatte betød slutten
på Luftwaffes innsats på vestfronten.»
Bunje tjenestegjorde i JG.101 skoleavdeling.
Sammen med Napp var han innom II/JG26
høsten 1944. Han avsluttet krigen som nattjeger
i 4/NJG.6.
Han fikk tolv luftseire, de siste tre den 23.
februar 1945. På ett minutt skøyt han ned
tre Lancasters firemotors bombefly. To over
Töbingen og ett over Freudenstadt, Bayern.
Selv døde han 8. juli 2000.
Enhver Staffel med respekt for seg selv hadde
hund. Slik var det hos tyske, japanske, russiske,
engelske og amerikanske jagerpiloter;
hunden hørte med.
«Det var avgjørende at vi hele tiden i luften
kunne stole på at de andre pilotene var der de
skulle være. Disiplin i luften var helt avgjørende.
Vi trente helt til klassens egen Staffel
fungerte som en helhet der individuelle jegere
jaget i flokk. Når vi var i luften visste jeg alltid
hvor jeg hadde de andre pilotene, det var bare
slik vi ble en slagkraftig enhet.»
«Flyene vi fikk var godt brukte maskiner, som
tidligere hadde vært aktive under Luftwaffes
innsats i Legion Condor under borgerkrigen
i Spania. Likevel var det ordentlige jagere, vi
gledet oss som barn til å ta dem i bruk.»
Den spanske borgerkrigen, 1936–1939, ble
vunnet av fascistene ledet av general Francisco
− 29

Prossnitz sommeren 1941, røykepause.
Napp er tredjemann fra venstre, Robert
«Robby» Spreckels foran. (Foto: privat)
Franco. Krigen var en glimrende anledning til
å prøve ut fly og angrepstaktikk, noe som kom
godt med i blitskrigen mot Polen og Frankrike.
Den mest kjente hendelsen fra borgerkrigen
er Luftwaffes terrorbombing 27. april
1937 av Guernica i Baskerland. 70 % av byen
ble ødelagt og 2000 sivile drept.
«Det var få av elevene som var nazister, ikke
på flyskolen og heller ikke senere. Sannheten
var at det de første årene av krigen var få
nazister blant pilotene i Luftwaffe. Unntaket
var sjefsnazisten på topp. Etter felttoget i
Polen og Frankrike var de fleste pilotene
fornøyde med Herman Göring. Etter kampen
om luftherredømmet over England avtok
begeistringen ganske raskt. Erfarne piloter
med kampinnsats over England fortalte om
vanvittige ordrer. De hurtige jagerne ble
beordret til å holde samme hastighet som
bombeflyene, en ordre som førte til at engelske
jagere kunne plukke dem ned en etter en. På
Messerschmitt Bf 109 B, flytypen blir i resten av boken betegnet som Bf 109. med bokstavtillegg etter hvert som
den ble forbedret. Her med tobladet trepropell. De første Bf 109 i produksjon var Bf 109 B-1, med en 661 hk, Jumbo
210D-motor som drev en tobladet propell. Totalt ble det bygget 341 fly med denne betegnelsen. (Foto: privat)
30 −

MIN FARS KRIG
Napp fotograferte klassekameratene framfor en nyervervet
Bf 109 B-1. (Foto: privat)
slutten av krigen så vi på sjefen for Luftwaffe
som en vits. I virkeligheten var Göring en
tragedie for Luftwaffe og Tyskland.»
«Da beordringen kom, følte jeg en enorm
lettelse. Jeg hadde nådd målet jeg satte meg
på mitt første flystevne i 1934, jeg var blitt
jagerflyger. Om noen få dager ville jeg sitte bak
roret på min egen Bf 109. Jeg var overbevist
om at jeg skulle erobre luften.»
Han var ikke alene om å bli beordret til
Ergänzungsgruppe I./JG 27. Det samme ble
kameratene, Robert «Robby» Spreckels, Egon
Reichstein og Allan Geadicke. Sammen tok de
tog til Husum for å melde seg til fronttjeneste.
«Vi visste ikke hva vi gikk til. Vi var dopet
ned med propaganda om hvor uslåelige vi var.
Luftkampene over England burde ha vist oss
noe annet. Krigen som vi trodde ville bli et
bakteppe for heder og ære, ble til slutt et
mareritt.»
Etter nesten to års utdannelse, er han endelig
jagerflyger. Drømmen om å komme til fronten har
gått i oppfyllelse. (Foto: privat)
− 31