Ska sei - leseprøve
I ordboka Ska sei har forfatter Erling Jensen samlet 850 ord og uttrykk fra Stavanger. Resultatet har blitt en nyttig guide både for innfødte, tilflyttere og ikke minst turister som vil gjøre seg forstått i byen. Boken er krydret med treffsikre dikt og morsomme anekdoter med utgangspunkt i ordlista. Den inneholder også en grammatisk seksjon med vekt på denne særpregede dialekten, samt ei liste over klengenavn i byen.
I ordboka Ska sei har forfatter Erling Jensen samlet 850 ord og uttrykk fra Stavanger. Resultatet har blitt en nyttig guide både for innfødte, tilflyttere og ikke minst turister som vil gjøre seg forstått i byen. Boken er krydret med treffsikre dikt og morsomme anekdoter med utgangspunkt i ordlista. Den inneholder også en grammatisk seksjon med vekt på denne særpregede dialekten, samt ei liste over klengenavn i byen.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
- 17 -
ERLING JENSEN<br />
SKA SEI!
Erling Jensen<br />
SKA SEI!<br />
ord og uttrykk<br />
fra Stavanger<br />
2015
© Commentum Forlag 2015<br />
5. opplag, revidert utgave<br />
COMMENTUM FORLAG<br />
Gamleveien 87<br />
4315 SANDNES<br />
www.commentum.no<br />
Kvalitetssikret av rektor Finn Gabrielsen, St. Olav vgs.<br />
ISBN 9788282330152<br />
Omslagsdesign: Hana Costelloe<br />
Sats: Trond Tjelta<br />
Dikt og historier av Erling Jensen<br />
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.<br />
Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling<br />
og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.<br />
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.<br />
- 4 -
Innhold<br />
Forord......................................................... 7<br />
Ordliste<br />
A – Aua...................................................... 8<br />
B – Badassen............................................ 10<br />
D – Daier ................................................. 17<br />
E – Ei me alt ............................................ 22<br />
F – Fredriks ............................................. 24<br />
G – Guddlabaden ..................................... 29<br />
H – Hillevågsskjeva ................................... 33<br />
I – Iddiss................................................. 37<br />
J – Jammerdalen...................................... 39<br />
K – Kagå.................................................. 42<br />
L – Lappen .............................................. 48<br />
M – Myllehauen........................................ 51<br />
N – Nelly.................................................. 54<br />
O – Oljå.................................................... 57<br />
P – Pyllsa ................................................. 59<br />
R – Røygte ............................................... 62<br />
S – Sniggelen ........................................... 66<br />
T – Tyggi.................................................. 76<br />
U – Udføre ............................................... 81<br />
V – Varmen .............................................. 83<br />
Ø – Øyra .................................................. 86<br />
Å – Åd i håret........................................... 88<br />
Grammatikk .............................................. 90<br />
Slenguttrykk av personnavn ....................... 94<br />
- 5 -
Forord<br />
I perioden 2001–2005 dreiv eg nettportalen stavangerguiden.com.<br />
Nettportalen inneholdt mye stoff om<br />
Stavanger, så det va naturligt å ha med ei egå sia om<br />
stavangerdialekt. Eg oppfordra folk te å senda inn ord<br />
og uttrykk, og fekk ittekvert ei lange lista. Det blei<br />
ikkje heilt uventa ein diskusjon om ka så va stavangersk<br />
eller ikkje, så då blei min interesse for emnet<br />
ytterligere vekka.<br />
I 1925 skreiv Mandius Berntsen og Amund B. Larsen<br />
bogå «Stavanger Bymål», og det e den bogå eg har<br />
brugt som grunnlag for arbeidet med «<strong>Ska</strong> <strong>sei</strong>». Ein<br />
stor takk te Finn Gabrielsen som har kvalitetssikra<br />
innholdet i denne bogå. Eg vil og takka Stavangers<br />
befolkning, og våre forfedre som har vært me på å<br />
forma dialekten vår.<br />
Erling Jensen<br />
- 7 -
Ordliste<br />
A<br />
Aua<br />
Ein gang ga han Lars meg ein på aua,<br />
det va så vondt at eg trodde eg sgo daua.<br />
Men sjegglingå mi den forsvant,<br />
selv om både tårene og snåtten rant.<br />
- 8 -
aba<br />
addle<br />
aen<br />
alligavell<br />
ammaras<br />
annigge<br />
annt<br />
aua<br />
aven<br />
avensjuge<br />
han abte seg te – han skapte seg,<br />
gjorde seg til<br />
alle<br />
annen<br />
allikevel<br />
styr, ståk, bry<br />
han va jysla annigge – rastløs, trip<br />
pende, ivrig, utålmodig; kommer<br />
fra gammelnorsk, hvor det betyr<br />
«verksam»<br />
nummer to<br />
øyet<br />
eg e aven på deg – misunnelig<br />
misunnelig<br />
- 9 -
B<br />
Badassen<br />
Badedammen bler på folkemunne også kalt Badassen.<br />
Badedammen ligge i Strømsteinen mellom Verven og<br />
Badehusgata. Det e byens eldste badeplass med ein<br />
lange historie. Det bler sagt at bådar i <strong>sei</strong>lskutetiå<br />
tymmde sanden di hadde brukt som ballast, på dette<br />
stedet, som va ei bukt. Tidligare va det åbent udløb te<br />
sjøen i to endar me innsig av nytt vatten ved flo sjø.<br />
Strømsteinen va då knytta te fastlandet me ei lidå trebro.<br />
Men me tiå har udløbå blitt kanalisert gjennom<br />
underjordiske tunnellar, og område over e blitt bebygd.<br />
Det har stått mye strid om Badedammen. Mange<br />
ganger har det blitt foreslått å fylla igjen dammen, også<br />
kalt «Lusapytten» og «Strømsteinshålå». Men gang på<br />
gang protesterte folk. Badedammen va nemlig et ynda<br />
badested og ein herrlige tumleplass for ongane i<br />
strøget. Arbeidsfolk i fabrikkane i området satte og pris<br />
på å ta ein dukkert her på varme sommardager.<br />
Lærarne ved skolane i bydelen forsvarte Badedammen<br />
for det atte det va ein utmerka plass for symmeopplering.<br />
Her, midt mydlå røygen fra hermetikkfabrikkane,<br />
va det mange som tog sine fysste symmetag og deltog<br />
på sine fysste symmekonkurransar. Det var ikkje uden<br />
grunn at elevane fra Johannes skole ofte utmerka seg<br />
ved sommarens symmestevner.<br />
- 10 -
Den mest dramatiske kampen sto på slutten av 1950-<br />
talet. Då ville Christian Bjelland & Co. bygga ud virksomheden<br />
sin på bekostning av Badedammen. Det va<br />
stemning blant politikarne for å ofra badestedet. I<br />
kommunen va di av den oppfatningå at vannkvaliteten<br />
va så dårlige at det var helsefarligt å bada der. Men ein<br />
nye, folkelige protestbølga reiste seg onna ledelse av<br />
journalist Halvor Sivertsen (Hasiv), og Badedammen<br />
øvelevde.<br />
- 11 -
Badassen<br />
baddel<br />
baddla<br />
badn<br />
baganfårr<br />
bagmus<br />
bagøve<br />
bajass<br />
bala<br />
bankannes<br />
bassjen<br />
basska<br />
beddo<br />
folkelig uttrykk for Badedammen;<br />
Badedammen ligger i Strømsteinen<br />
mellom Verven og Badehusgata og<br />
er byens eldste badeplass med en<br />
lang historie<br />
det jekk i baddel for meg – gå rundt<br />
for en<br />
en pakke tobakk; ordet kan også<br />
relateres til ordet balla, som betyr å<br />
svøpe inn, eller sammenvikle<br />
barn<br />
bakenfor<br />
har du sett en, så vet du hva det<br />
betyr :-)<br />
bakover<br />
en som gjør som han vil<br />
streve, arbeide med<br />
det gjekk i et bankannes heila tiå<br />
– det gikk i ett kjør hele tiden<br />
eg hadde ein bassjen tur – tungt,<br />
vanskelig, strevsomt<br />
ha bry med, arbeide med<br />
politi; stammer fra Romani, romani<br />
folkets språk<br />
- 12 -
ede<br />
beina<br />
bellja<br />
bellma<br />
belåden<br />
ber<br />
Bere deg!<br />
bera<br />
bessna<br />
bestastuå<br />
bevaremegvell<br />
bibba<br />
bibbra<br />
bibbringar<br />
bigrimme<br />
binauden<br />
biringe<br />
biråden<br />
fisken e på bede – fisken er bitevillig<br />
jørr någen ei beina – gjøre noen en<br />
tjeneste<br />
1. å brøle, 2. å proppe i seg<br />
kaste<br />
takk, eg e belåden – takk, jeg er<br />
forsynt<br />
bær<br />
Nåde deg! (trussel)<br />
å bære<br />
å bli bedre<br />
bestestuen<br />
oi sann, jøss osv.<br />
1. bilhorn, 2. å tute med bilhorn<br />
å skjelve<br />
skjelvinger<br />
stygg, mindre pen<br />
riktig tåpelig<br />
eg e biringe i dag – jeg føler meg<br />
ikke bra i dag<br />
fisken va biråden – fisken var råtten<br />
- 13 -
isske<br />
bissla<br />
bissletud<br />
bitten<br />
bjynna<br />
blaude<br />
blaudfis<br />
bleige<br />
bleigfis<br />
blekka<br />
blekkaua<br />
blekkte<br />
blikkstillt<br />
blingsa<br />
bluring<br />
blydde<br />
bløra<br />
bløritte<br />
bestemt, skarp, flink<br />
å sladre<br />
sladrehank<br />
ikkje det bitten – ikke det minste,<br />
ikke det grann<br />
å begynne<br />
våt<br />
veik person<br />
1. blek, 2. feig<br />
1. mager og blek person, 2. redd<br />
hare<br />
Sga eg blekka te deg? – <strong>Ska</strong>l jeg slå<br />
deg?<br />
blått øye, blåveis<br />
1. dum, 2. slo, 3. beruset<br />
blikkstille<br />
brødskive<br />
en knallhard fotball<br />
blødde<br />
bløt fotball eller pysete person<br />
jålete, høy på pæra<br />
- 14 -
løyda<br />
bodda<br />
bog<br />
bokksa<br />
bollk<br />
bomma<br />
bonk<br />
bonka<br />
bont<br />
bontmagar<br />
bortigjønå<br />
braffa<br />
brekkas<br />
bresa<br />
brifa<br />
brollt<br />
brollten<br />
brommla<br />
bror te Bølten<br />
kraftig regnvær<br />
bunke<br />
bok<br />
bukse<br />
bulk<br />
1. kakeboks, 2. varebil, 3. å tigge<br />
bulk<br />
bunke, stabel<br />
bunt<br />
buntmaker<br />
bortover<br />
hu va ei braffa – hun var et stort<br />
kvinnfolk<br />
erigert penis<br />
1. å skryte, å briske seg, 2. å steke<br />
vise seg fram<br />
brautende person<br />
gjør mye av seg, urolig<br />
kjelke<br />
et fantom det henvises til i skyld<br />
spørsmål<br />
- 15 -
ølabe<br />
bråde<br />
bura<br />
burta<br />
bussefant<br />
buå<br />
bøddik<br />
bø’en<br />
bøllt<br />
børrsa<br />
bøsen<br />
bøya<br />
båd<br />
bådden<br />
båddnå<br />
båmmbåmm<br />
en som er storkjeftet<br />
mange<br />
å snorke<br />
å bruke bilhornet<br />
størknet snue i nesen<br />
kiosken, pølsebuen<br />
rakkerunge<br />
et vesen, man skremmer små barn<br />
med<br />
stor, tøff person<br />
sparebøsse<br />
nedlatende, overlegen<br />
1. bøye, 2. regnbyge, 3. fyllekule<br />
båt<br />
barn<br />
barna<br />
drops, snop; av fransk:<br />
bonbon<br />
- 16 -
Change language