Vetter i nordisk folketro_leseprove
Denne boka handler om vetter - overnaturlige vesener fra gamle dagers folkesagn og folketro. I det gamle bondesamfunnet vrimlet det av denne type skikkelser. Saltvann og ferskvann, utmark og innmark var bebodd av huldre og nisser, troll og underjordiske, gjenferd, drauger og nøkker. Noen av vettene levde tett innpå menneskene, var en del av folks hverdag og noe en måtte forholde seg til daglig. Andre traff man ute på sjøen, på fjellet eller i skog og utmark under jakt og seterdrift. Målet med denne oppslagsboka er å gi en grundig og nøyaktig oversikt over og beskrivelse av vetter i nordisk folkesagn og folketro både gjennom tekst og illustrasjoner. Denne beskrivelsen bygger på kildene til kunnskapen om vetter, folkesagn, folketro og folketradisjoner, og gjengir vettene nøyaktig slik de er framstilt der. Jeg håper også at denne boka vil være en appetittvekker for videre lesing om dette emnet. Tross alt er jo vettene en del av vår norske kulturarv og burde nok ha vært mer kjente og omtalte. Dette er en oversiktelig og lettlest bok som kan passe både for voksne og barn og kan være enn populær bokgave spesielt for dem som er vitebegjærlige og nysgjerrige på å utforske dette emnet og dem som er mer romantisk anlagte og liker fantasi og eventyr.
Denne boka handler om vetter - overnaturlige vesener fra gamle dagers folkesagn og folketro. I det gamle bondesamfunnet vrimlet det av denne type skikkelser. Saltvann og ferskvann, utmark og innmark var bebodd av huldre og nisser, troll og underjordiske, gjenferd, drauger og nøkker. Noen av vettene levde tett innpå menneskene, var en del av folks hverdag og noe en måtte forholde seg til daglig. Andre traff man ute på sjøen, på fjellet eller i skog og utmark under jakt og seterdrift. Målet med denne oppslagsboka er å gi en grundig og nøyaktig oversikt over og beskrivelse av vetter i nordisk folkesagn og folketro både gjennom tekst og illustrasjoner. Denne beskrivelsen bygger på kildene til kunnskapen om vetter, folkesagn, folketro og folketradisjoner, og gjengir vettene nøyaktig slik de er framstilt der. Jeg håper også at denne boka vil være en appetittvekker for videre lesing om dette emnet. Tross alt er jo vettene en del av vår norske kulturarv og burde nok ha vært mer kjente og omtalte. Dette er en oversiktelig og lettlest bok som kan passe både for voksne og barn og kan være enn populær bokgave spesielt for dem som er vitebegjærlige og nysgjerrige på å utforske dette emnet og dem som er mer romantisk anlagte og liker fantasi og eventyr.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VETTER<br />
I NORDISKE<br />
FOLKESAGN OG<br />
FOLKETRO
© Commentum Forlag 2016<br />
COMMENTUM FORLAG AS<br />
Gamleveien 87<br />
4315 SANDNES<br />
www.commentum.no<br />
ISBN: 9788282333252<br />
Omslagsdesign: Hana Costelloe<br />
Sats: Hana Costelloe<br />
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.<br />
Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling og<br />
tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid<br />
med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
VETTER<br />
I NORDISKE<br />
FOLKESAGN OG<br />
FOLKETRO<br />
Jorg Aune og<br />
Georg M. Lorentzen<br />
2016
INNHOLD<br />
Innledning. ................................................... 7<br />
SJØVETTER. ................................................ 10<br />
Draug. ................................................... 10<br />
Havfrue . ................................................. 12<br />
Havmann. ................................................ 14<br />
Havtroll . ................................................. 16<br />
Marmel. .................................................. 18<br />
FERSKVANNSVETTER . ...................................... 20<br />
Brønntrollet. .............................................. 20<br />
Fossegrimen . .............................................. 22<br />
Kvernknurr . .............................................. 24<br />
Nøkk . ................................................... 26<br />
Vannhest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28<br />
Ågdråja. .................................................. 30<br />
UTMARKSVETTER .......................................... 32<br />
Bøkkje ................................................... 32<br />
Dverg. ................................................... 34<br />
Finngalkn. ................................................ 36<br />
Gongfal/Fjellånder. ......................................... 38<br />
Haugbokk ................................................ 40<br />
Huldrefolk. ............................................... 42<br />
Lyktemann. ............................................... 44<br />
Mosekonen . .............................................. 46<br />
Skjoldmøy ................................................ 48<br />
Sylvbergmora . ............................................. 50<br />
Troll. .................................................... 52<br />
INNMARKSVETTER/GARDVETTER . .......................... 54<br />
Gardvord/nisse ............................................ 54<br />
Gliretroll. ................................................. 56<br />
Gumma. ................................................. 58<br />
4
Ilduhyret. ................................................. 60<br />
Klabautermann. ............................................ 62<br />
Kråkjerring. ............................................... 64<br />
Tussefolk/underjordiske. ..................................... 66<br />
Årevetter . ................................................ 68<br />
DØDSVETTER ............................................. 70<br />
Bysen . ................................................... 70<br />
Deildegast . ............................................... 72<br />
Døden ................................................... 74<br />
Gast . .................................................... 76<br />
Gjenferd. ................................................. 78<br />
Gravsoen . ................................................ 80<br />
Helhesten ................................................ 82<br />
Kirkehest . ................................................ 84<br />
Kirkelam . ................................................ 86<br />
Knirkevognen . ............................................ 88<br />
Natteravnen . .............................................. 90<br />
Pestkjerringa/Hellen ........................................ 92<br />
Pipledraugen. .............................................. 94<br />
Utbyrden . ................................................ 96<br />
KORNVETTER . ............................................. 98<br />
Gudmund . ............................................... 98<br />
Skurdharen . ............................................. 100<br />
JULEVETTER . ............................................. 102<br />
Jolekatt ................................................. 102<br />
Joleskjekelen ............................................. 104<br />
Jolesveiner . .............................................. 106<br />
Julebukk/Julegeit . ......................................... 108<br />
Oskoreia . ............................................... 110<br />
Ymrekjerring ............................................. 112<br />
5
PRIMSTAVVETTER . ........................................ 114<br />
Primstavvetter. ............................................ 114<br />
HAMLØPERE . ............................................. 116<br />
Hamløper . .............................................. 116<br />
Mannbjørn .............................................. 118<br />
Mare.................................................... 120<br />
Valravnen ............................................... 122<br />
Varulv . ................................................. 124<br />
HEKSE-/TROLLMANNMEDHJELPERE ........................ 126<br />
Dragedokke . ............................................. 126<br />
Trollkatt. ................................................ 128<br />
BARNESKREMSLER. ........................................ 130<br />
Bassen . ................................................. 130<br />
Bekkjakusen. ............................................. 132<br />
Elvatrøllet . .............................................. 134<br />
Kjellarkusen. ............................................. 136<br />
Kveldvarten .............................................. 138<br />
Rassen .................................................. 140<br />
Skarkun. ................................................ 142<br />
Skoddekjerringa. .......................................... 144<br />
Svartepurka. .............................................. 146<br />
Vassdrøven. .............................................. 148<br />
UPLASSERBARE VETTER. ................................... 150<br />
Ahasverus/Den evige jøde. ................................... 150<br />
Draua .................................................. 152<br />
Hellig-Olav. .............................................. 154<br />
Hopperten. .............................................. 156<br />
Kloren .................................................. 158<br />
Löfviska/Steinånd ......................................... 160<br />
Melusina. ................................................ 162<br />
Nattejegeren. ............................................. 164<br />
Toretroll. ................................................ 166<br />
Tufs .................................................... 168<br />
6
INNLEDNING<br />
Dette er en oppslagsbok om overnaturlige vesener som finnes i Norge – såkalte<br />
vetter. Det er jo tidligere utgitt atskillige bøker om Norges fugler, Norges<br />
fisker, norske planter, Norges soppflora osv. Det er derfor på tide med en bok<br />
om hvilke vetter man finner i landet vårt.<br />
I det gamle bondesamfunnet vrimlet omgivelsene av alle slags vetter. Både saltvann,<br />
ferskvann, fjell og skog var fulle av dem. Man fant også vetter i innmarken nær gardene.<br />
Til og med inne i låver, fjøs og bolighus fantes det vetter som da levde i nær kontakt og<br />
samliv med menneskene. Her kommer for første gang på norsk en omfattende oversikt<br />
over alle de forskjellige vettene, både de kjente og mer ukjente, og en kort beskrivelse av<br />
hver enkelt vettetype.<br />
Kildene for kunnskapen en har om disse overnaturlige vesenene er først og fremst folkesagn.<br />
Folkesagn er en sjanger innen folkediktningen som ligner mye på de mer kjente<br />
folkeeventyrene, men er mer stedsbundne og knyttet til bestemte personer og hendelser<br />
enn folkeeventyrene, og i tillegg som oftest mer nøkterne og realistiske i stilen. I tillegg<br />
kan mye informasjon om vetter hentes fra generell <strong>folketro</strong> og folketradisjoner.<br />
Scenarioet for disse folkesagnene og for <strong>folketro</strong>en er ofte det man litt upresist kaller<br />
«det gamle bondesamfunnet», det vil si garden, skogen, fiskevannet og setra. Men vetter<br />
kan også opptre inne i bygårder og for eksempel ute på havet i gamle seilskuter, og den<br />
norske kystkulturen har selvfølgelig et stort innslag av vetter.<br />
Når det gjelder begrensning i tid, finner man at det mytologiske universet med æser,<br />
jotner, dverger, alver, valkyrier osv. på 1300–1400-tallet gradvis ble erstattet med folkesagnene<br />
og <strong>folketro</strong>ens verden med huldrefolk, troll, nisser, havfruer osv. Man kan<br />
si at folkesagnenes og <strong>folketro</strong>ens verden er en videreføring og videreutvikling av den<br />
norrøne mytologiens univers. Fremover i tid er det vanskelig å sette noen grense. Troen<br />
på vetter samt tradisjoner og ritualer omkring vettetro holdt seg i hvert fall til omkring<br />
1920 på bygdene. Enda finnes det jo gamle folk som kan sverge på at de har sett nissen<br />
kikke ut av en glugge i låven, og det er ikke usannsynlig at noen gardbrukere fremdeles<br />
følger tradisjonen med utsetting av grøt til nissen i julen. Så sent som på 80- og 90-tallet<br />
er det i utmarken gjort observasjoner av vakre huldrekvinner, av enslige turgåere eller<br />
joggere.<br />
Når det gjelder den geografiske utbredelsen av troen på vetter, finner man ved nærmere<br />
undersøkelser at de forskjellige vettene som vi nordmenn oppfatter som typiske<br />
norske, nok er mer internasjonale enn vi liker å tro. Huldra er godt kjent også i Sverige,<br />
Danmark og Island under henholdsvis navnene skogsrå, ellepiger og alfakonu. Til og<br />
7
VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO<br />
med i Tyskland, England og Frankrike har man skikkelser som tilsvarer huldra, tenk<br />
bare på «Frau Holle» i eventyrene hos brødrene Grim. Nissen på låven finnes også under<br />
forskjellige navn og varianter i de fleste nordeuropeiske land. Troll som kaster kampesteiner<br />
og brukes som forklaring på utforminger av landskapet finnes også i Sverige og<br />
Danmark, da kalt jætter eller jetter. Til og med draugen, som vi oppfatter som typisk<br />
nordnorsk, opptrer også i folkesagn fra området rundt Oslofjorden og helt nede på kysten<br />
av Jylland i Danmark, da under betegnelsen strandvasker. Noen typer vetter ferdes<br />
også vidt omkring fra land til land i Europa. Den flygende hollender kommer for eksempel<br />
av og til også inntil kysten av Norge. Den evige jøde kommer også innom Norge på<br />
sine vandringer, og luftånden Melusina flyr av og til opp til Norge fra Frankrike.<br />
Noen typer vetter har likevel en helt lokal utbredelse, som for eksempel Haugbokken,<br />
som bare opptrer i Møre og Romsdal, eller Bøkkjen, som bare er kjent fra Nordfjord.<br />
Likevel, de fleste vettene er felles-skandinaviske og kunnskap om dem fra de andre skandinaviske<br />
landenes folkesagn og <strong>folketro</strong> må trekkes inn for å gjøre bildet komplett. I<br />
denne boka er også nevnt en del informasjon hentet fra tysk og annen nordeuropeisk<br />
tradisjon.<br />
Jeg har valgt å dele de forskjellige vettene inn i tolv grupper. Denne inndelingen kunne<br />
selvfølgelig ha vært gjort på andre måter, og hvilke vetter som skal plasseres i hvilke<br />
grupper kan selvfølgelig også diskuteres og er ofte et resultat av skjønn. Likevel faller<br />
det naturlig å inndele mange av vettene etter hvor de tilhører; i saltvann, i ferskvann,<br />
i utmark eller i innmark, eller hva slags funksjon de har; som dødsvetter, julevetter,<br />
barneskremsler osv. Så finnes det selvfølgelig en del vetter som ikke passer inn i noen<br />
kategorier.<br />
Man finner i denne boka vetter som er godt kjente i våre dager. De fleste som er født<br />
og oppvokst her i landet har nok hørt historier om huldra, nøkken, troll, gjenferd og<br />
nisser. Men vetter som marmel, lyktemenn, gliretroll eller toretroll derimot, er nok mer<br />
ukjente for de aller fleste. Et poeng med denne boka er å hente fram disse mer ukjente<br />
vettene og presentere dem. Noen av de mer kjente vettene er også framstilt på ulike måter<br />
enn den gjengse oppfatningen man har av dem i våre dager. Huldra er for eksempel<br />
ikke bare en vakker og forførerisk kvinne en møter ute i skogen, hun er også medlem at<br />
et helt skjult folkeslag som lever i organiserte samfunn med konger og dronninger, militærvesen,<br />
domstoler og kirkevesen. Nissen, eller rettere gardvorden, har ikke alltid rød<br />
topplue og kan enkelte ganger være et brutalt og rent fram morderisk vesen. Draugen er<br />
for eksempel ikke et slags havuhyre, men liket av en druknet fisker som har fått liv igjen<br />
og går igjen som et skremmende og farlig vesen.<br />
Noen typer vetter, som for eksempel nøkken, er ikke særlig representert i folkesagn og<br />
var ikke utbredt over hele landet, men er allment kjent i våre dager, mens et vette som<br />
utbyrden har en mengde folkesagn og folketradisjoner knyttet til seg og var kjent i hele<br />
landet, men er temmelig ukjent i våre dager.<br />
Det viser seg også at oppfatningen om at vettene var personifisering av ville og utemmete<br />
naturkrefter, slik det populært var i nasjonalromantikkens tidsalder her til lands,<br />
sjelden stemmer. Troen på vetter er i stor grad knyttet til folkelig religiøsitet og tro og<br />
8
tanker om hva som skjedde etter døden. En stor del av vettene er egentlig «spesialiserte<br />
spøkelser» av både folk og dyr. Selv kjente vetter som huldrefolk, underjordiske/tusser,<br />
nisser og Oskoreien har egentlig vært oppfattet som døde menneskers sjeler som hadde<br />
gått over i en annen form for liv og holdt til i nærheten av eller besøkte til visse tider sine<br />
gamle hjemsteder.<br />
Når det gjelder inndelingen av de forskjellige typene vetter slik som det er gjort i<br />
denne boka, har et problem vært at de fem «store» vettene: troll, huldrefolk, tusser/<br />
underjordiske, nisser og gjenferd, dominerer når det gjelder tilfang av fakta om dem fra<br />
folkesagn og <strong>folketro</strong>, slik at en så kortfattet framstilling som her vanskelig kan få med<br />
alt relevant materiale om dem. Et annet problem er inndelingen i varianter og undergrupper<br />
av de «store» vettene. Bør for eksempel skipsnissen – klabautermannen – regnes<br />
som en egen type vette, eller er den bare en undergruppe av den vanlige nissen på linje<br />
med kirkenisser og naustnisser? Er for eksempel Gongfalen og fjellånder identiske og<br />
undergrupper av hverandre, eller bør de regnes som to forskjellige typer vetter? I disse<br />
tilfellene må en bruke skjønn, men jeg er klar over at denne inndelingen i hovedgrupper<br />
og undergrupper av vetter kunne ha vært gjort på andre måter også.<br />
I alle tilfeller håper jeg at oversikten i denne boka vil være appetittvekkende for videre<br />
lesing om emnet. Tross alt er jo vettene en del av vår norske kulturarv og burde nok ha<br />
vært mer kjent og omtalt enn de kanskje er. Derfor: Dersom du ser et vette ute i naturen<br />
eller i mer tettbygde strøk, bruk denne boka til å identifisere og artsbestemme det og for<br />
å lære mer om det.<br />
9
VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO<br />
GRUPPE:<br />
NAVN:<br />
ALTERNATIVT NAVN:<br />
VARIANTER:<br />
FØLGESVENNER/TJENERE:<br />
SJØVETTER<br />
Draug<br />
Foring, strandvasker (i Danmark)<br />
–<br />
–<br />
Utseende<br />
Viser seg vanligvis som en skikkelse i gammeldagse sjøklær. Mangler enten hode eller har<br />
en tangvase som hode, eller, sjeldnere, med et ansikt på brystet. Kort og bred med en stiv<br />
gange og «utpolstret» kroppsfasong. Lyser ofte av morild rundt kroppen. Kan på avstand<br />
se ut som en tomsekk stående oppreist på havover flaten. Kan ha underkropp som en<br />
fisk. Kan skape seg om til en tangbevokst stein som ligger i fjæra eller til en storkobbe.<br />
Kan se ut som «en gris med stor, gapende kjeft».<br />
Beskrivelse<br />
Liket av en druknet fisker som ikke hadde kommet i vigslet jord og derfor gikk igjen i<br />
form av et ofte halvråttent sjølik. Et farlig og skremmende vette. Kan bykse opp i båten<br />
til fiskeren eller klamre seg til bakenden av båten. Gir seg noen ganger til kjenne som<br />
en nær slektning av ham. Kan også komme ombord i båten i form av en tangbevokst<br />
stein som ble tatt med som ballast. Kan brekke båten i to og seile av gårde i den bakerste<br />
halvparten. Seiler om kapp med folk i havsnød. Skriker uhyggelig.<br />
Viser seg om natten eller i mørketiden. Spår uvær. Ligger ofte i fjæra med utseende<br />
som en tangbevokst stein og er vanskelig å se i mørketida. Fiskeren kan av vanvare slå<br />
sjøvottene sine mot den og dermed fornærme draugen. Kan komme inn i naustet og<br />
rote til. Kan komme inn i rorbua eller naustet og spå hvem som skal drukne. Kan gripe<br />
tak i folk og dra dem ned til sjøen. Mister sin makt over flomålet. Folk kan bli syke etter<br />
kontakt med draugen. Kan drives bort av ekskrementer eller andre antidemonske midler<br />
som sølv, stål, forskjellige planter og frø og kornprodukter. Kan utslettes med rå makt.<br />
10
11
VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO<br />
GRUPPE:<br />
NAVN:<br />
ALTERNATIVT NAVN:<br />
VARIANTER:<br />
FØLGESVENNER/TJENERE:<br />
SJØVETTER<br />
Havfrue<br />
Margygr (i middelalderen)<br />
–<br />
–<br />
Utseende<br />
Som et menneske oventil og som en fisk nedentil. I middelalderen: stygg med hesteører,<br />
hoggtenner og stirrende øyne. I senere tid: vakker med gyllent, langt hår og blå øyne.<br />
Har av og til på seg et grønt sjal.<br />
Beskrivelse<br />
Forførende. Lokker til seg menn. Kan komme opp i båten til fiskeren eller i skipet til<br />
sjøfareren. Kan lokke sjøfarere til å seile på grunn. Kan ta med seg menn ned til havbunnen<br />
og gifte seg med dem i noen tilfeller.<br />
Synger vakkert. Bruker kam og speil. Viser seg helst tidlig på morgenen og helst på<br />
solfylte sommerdager. Gir spådommer eller gode råd som er orakelaktige. Kan fortelle<br />
fiskeren om gode fiskeplasser. Varsler uvær. Kan hevne seg på mennesker med uvær eller<br />
ulykker. Tar imot klær som gave. Kan noen ganger vise seg i innlandet, i elver og innsjøer.<br />
Holder havkyr, som kommer på land til visse tider på året.<br />
12
13
VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO<br />
GRUPPE:<br />
NAVN:<br />
ALTERNATIVT NAVN:<br />
VARIANTER:<br />
FØLGESVENNER/TJENERE:<br />
SJØVETTER<br />
Havmann<br />
–<br />
–<br />
–<br />
Utseende:<br />
Som et menneske med langt hår og skjegg oventil. Som en fisk (?) nedentil. Kan noen<br />
ganger ha luffer i stedet for armer.<br />
Beskrivelse:<br />
Viser seg for sjøfarende stående rett opp og ned i sjøen med overkroppen over havflaten.<br />
Vanligvis taus. Det at den viser seg, kan bety uvær. Kan gi spådommer eller gi varsel om<br />
uvær – muntlig. Kan be om klesplagg. Bor på havbunnen og har sitt eget bosted. Kan ta<br />
kvinner med seg ned til bostedet sitt på havbunnen og gifte seg med dem.<br />
14
15
VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO<br />
GRUPPE:<br />
NAVN:<br />
ALTERNATIVT NAVN:<br />
VARIANTER:<br />
FØLGESVENNER/TJENERE:<br />
SJØVETTER<br />
Havtroll<br />
Martroll (på Island)<br />
–<br />
–<br />
Utseende<br />
Store og skremmende av utseende. Store tangvaser til hår og store, stirrende øyne.<br />
Beskrivelse<br />
Viser seg stående oppreist i sjøen med overkroppen over havflaten. Varsler uvær. Kan<br />
skape uvær og forårsake skipsforlis for skip som seiler forbi et spesielt sted langs kysten.<br />
16
17
VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO<br />
GRUPPE:<br />
NAVN:<br />
ALTERNATIVT NAVN:<br />
VARIANTER:<br />
FØLGESVENNER/TJENERE:<br />
SJØVETTER<br />
Marmel<br />
–<br />
Marmenill (i middelalderen)<br />
–<br />
Utseende:<br />
En liten skapning. Som en fisk nedentil og som et menneske oventil. Kan også ha utseende<br />
som en rar fisk.<br />
Beskrivelse:<br />
Viser seg i vannskorpen for mennesker eller kan komme opp i båten til fiskeren med<br />
garnet eller med angelen. Snakker nødig, men ler ofte. Kan spå om fremtiden. Er synsk<br />
og kan se det som er skjult for mennesker. Gir orakelaktige svar og spådommer. Kan<br />
varsle uvær. Kan holdes fanget på land og tvinges til å gi spådommer eller å oppfylle<br />
menneskers ønsker. Kan hevne seg dersom den blir behandlet dårlig. Tar imot klesplagg<br />
som gave og gir god fiskerlykke eller andre belønninger til det mennesket som gav den<br />
det. Av og til framstilt som barnet til havmannen og havfrua.<br />
18
19
VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO<br />
GRUPPE:<br />
NAVN:<br />
ALTERNATIVT NAVN:<br />
VARIANTER:<br />
FØLGESVENNER/TJENERE:<br />
FERSKVANNSVETTER<br />
Brønntrollet<br />
Brunnsgubben (i Sverige), Mannen i<br />
brønnen, Brønntassen (i Danmark)<br />
<strong>Vetter</strong> i kilder<br />
–<br />
Utseende<br />
Ukjent.<br />
Beskrivelse<br />
Vette tilknyttet brønnen. Kunne lokke til seg barn som så falt i brønnen og druknet.<br />
Brukt som barneskremsel. Fikk «offer» i form av mat og drikke som ble kastet ned i<br />
brønnen, helst i julen. Var især farlig etter mørkets frembrudd. Kunne også holde til i<br />
kilder.<br />
20
21
Change language