You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Håndverkerens<br />
Våtroms Veileder<br />
– en praktisk håndbok og oppslagsverktøy<br />
H<br />
V<br />
V
Håndverkerens<br />
Våtroms Veileder
Håndverkerens Våtroms Veileder<br />
Utgitt av Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening.<br />
Byggmesterforbundet<br />
Telefon 23 08 75 77<br />
Postboks 5475 Majorstuen, 0305 Oslo<br />
Norske Murmestres Landsforening<br />
Telefon 23 08 75 00<br />
Postboks 5476 Majorstuen, 0305 Oslo<br />
Copyright: Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening<br />
Det er ikke tillat å kopiere eller reprodusere tekst eller bilder fra denne boken<br />
i strid med Lov om åndsverk og opphavsrett.<br />
Redaktør Tor Ole Larsen<br />
Fagkonsulent Byggmesterforbundet<br />
tol@byggmesterforbundet.no<br />
Design og produksjon Jon Otterbeck A/S<br />
Trykket i Norge<br />
3. utgave januar 2016
Håndverkerens Våtroms Veileder (HVV) er en håndbok for håndverkere<br />
som ønsker å lage funksjonelle gode våtrom til det beste for kundene<br />
og etter kravene i Byggteknisk forskrift.<br />
Boken er ikke ment som en norm, men en veileder for å bygge våtrom.<br />
Den går ikke ut over Byggteknisk forskrift, men holder seg til denne.<br />
De preaksepterte ytelsene som fremkommer i boken er basert på leverandørenes<br />
anvisninger til bruk i våtrom. Hver enkelt leverandør har<br />
ansvaret for at de godkjenningene som er anvist, er godkjente produkter<br />
til bruk i våtrom. Det redaksjonen har sett på er om løsningene «holder<br />
vann» og har gjeldende godkjenninger for bruk i Norge.<br />
Boken er basert på gjeldende lov, forskrifter og veiledninger, samt leverandørenes<br />
produktgodkjenninger pr. 01.05.2012. HVV fraskriver seg ansvar<br />
for feil i dette grunnlaget. Utførende er selv ansvarlig for å oppdatere seg<br />
på lovverket, leverandørenes brukerveiledninger og produktgodkjenninger.<br />
Boken er basert på et våtromskurs som er utviklet i regi av Byggmesterforbundet<br />
og Norske Murmestres Landsforening. Bokens innhold<br />
gjennomgås og utdypes på kurset.<br />
<br />
Boken er samtidig en praktisk håndbok og et oppslagsverktøy for deg<br />
som arbeider med, eller prosjekterer våtrom.<br />
Redaksjonen,<br />
v/ Tor Ole Larsen
176<br />
6 Andre fag i våtromme <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
nd<br />
(Byggmesterforbundet) og Norske Murmestres Landsforening (NML).
1<br />
kapittel<br />
1
De som står bak Håndverkerens Våtroms Veileder er Byggmesterforbundet<br />
og Norske Murmestres Landsforening (nml). De to bransjeforeningene<br />
står som eiere og har utviklet hele konseptet. Byggmesterforbundet, nml<br />
og 12 andre bransjeforeninger utgjør Byggenæringens Landsforening<br />
– bnl, den nest største landsforeningen i nho.<br />
<br />
Bygg- og tømrermesterbedriftene er viktige for samfunnet, - en viktig<br />
bransje må ha et talerør! Byggmesterforbundet arbeider aktivt for å sikre<br />
bedriftene gode rammevilkår og markedsføre tømrerfaget og bransjen<br />
på en positiv måte. Bedrifter som er medlem i Byggmesterforbundet<br />
kan benytte en rekke medlemsfordeler og servicetilbud, samtidig som<br />
medlemskapet er et kvalitetsstempel for bedriften.<br />
<br />
Norske Murmestres Landsforening (nml) ivaretar seriøsitet og stolthet til<br />
murerfaget. nml legger vekt på å utvikle og ivareta yrkets faglige nivå og<br />
å yte god service til medlemsbedriftene. Foreningen har en rekke gunstige<br />
avtaler på tjenester og produkter for medlemmene. Er bedriften medlem<br />
av Norske Murmestres Landsforening er det et signal om seriøsitet og<br />
trygghet for bedriftens kunder.
Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening arrangerer<br />
to-dagers fagkurs om våtromsarbeider. Kurset er særlig tilpasset de<br />
bygningsmessige arbeider i våtrommet, samtidig som det legges vekt på<br />
grensesnitt til andre fag og viktigheten av å se alle faggruppers arbeider<br />
i en sammenheng. Målgruppe for kurset er i første rekke fagarbeidere<br />
innenfor tømrer, mur, flislegging og membran-arbeider, men også andre<br />
kan delta.<br />
Etter endt kurs vil det være mulig å ta en eksamen. Dette er en eksamen<br />
som tar ca. to timer og den kan gjøres hjemme, på internett. Eksamen<br />
består av forskjellige oppgaver med ulike vanskelighetsgrader. Når man<br />
har bestått, får man tilsendt et eksamensbevis i form av et sertifikat. Det<br />
kommer i kredittkortstørrelse og passer i lommeboka. For å få sertifikat<br />
må deltakeren inneha fagbrev i et av byggfagene. Andre deltakere får<br />
et kursbevis på gjennomført kurs.<br />
<br />
Byggmesterforbundet og Murmestrenes Landsforening har også laget<br />
en ledelsesmodul om planlegging, prosjektering, gjennomføring og kontroll<br />
av våtrom. Kurset varer en dag og anbefales for ledere i bedriften.<br />
Kurset er også godt egnet for takstmenn, lærere, kontrollører, byggesaksbehandlere<br />
og andre som opererer i våtromssegmentet.<br />
Kurset omfatter blant annet kontrakter, søknadsplikt, råde/frarådingsplikt,<br />
kundebehandling, prosjektledelse med gjennomføringsplan, sluttkontroll,<br />
fdv-dokumentasjon med mer.
Boken vil gi deg kunnskap om å kunne lage tette, funksjonelle våtrom<br />
på gjeldende underlag ut fra kundens ønsker, og å gjennomføre arbeidet<br />
i samspill med andre fag.
De årlige kostnadene ved vannskader i Norge er større enn kostnadene<br />
ved brannskader. Derfor er det viktig at man har god kunnskap om<br />
bygging og rehabilitering av våtrom.<br />
Illustrasjonen viser at det gjennomsnittlig ikke har vært noen dramatisk<br />
økning i antall erstatninger på våtrom. Derimot har summene<br />
Antall meldte vannskader<br />
90 000<br />
80 000<br />
70 000<br />
60 000<br />
50 000<br />
Antall skader<br />
Erstatning i mill. kr.<br />
3000<br />
2500<br />
2000<br />
1500<br />
Vannskadeerstatning i millioner kroner<br />
40 000<br />
30 000<br />
1000<br />
20 000<br />
500<br />
10 000<br />
0<br />
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
0<br />
i utbetalingene økt dramatisk. Tabellen viser også at noen år skiller<br />
seg tydeligere ut enn andre. Det er år hvor det har vært svært kaldt,<br />
eller det er andre utenforliggende årsaker som har økt skadeomfanget.<br />
Dette har blandt annet gitt en sterkere anbefaling om at rør ikke bør<br />
ligge i yttervegg, og lignende konstruksjonsmessige endringer. I Norge<br />
er det mange kjellere hvor det er store problemer med kondens og med<br />
vanninntrenging osv. De pågående klimaendringene vil i så måte også<br />
by på noen nye utfordringer.
Når det gjelder erstatning i forhold til andre skadeårsaker, fremgår<br />
det at det er erstatninger ved brannskader som er størst. Det er fordi<br />
konsekvensene ved brann er veldig store.<br />
Man kunne tro at erstatninger i forbindelse med tyveri skulle vært<br />
<br />
mindre tyverier som blir utført og det medfører derfor ikke så store<br />
forsikringsutbetalinger. Erstatning ved vannskader er store i forhold<br />
til m 2 . Selv om det kan være små rom, er konsekvensene store når<br />
det først går galt. Sopp, råte og uttørking gjør skadeomfanget komplekst.<br />
Dette temaet blir behandlet i større bredde senere i boken.<br />
<br />
Når man ser på mengden meldte skader, er det få brannskader, mens<br />
betegnelsen «andre» viser et stort antall meldte skader. Tabellen viser<br />
også at det er mange meldte vannskader. Skal man få redusert de store<br />
utbetalinger ved frostskader og vannskader, må skadeomfanget ned.<br />
For å minske skadeomfanget, trengs det mer kompetanse ved bygging av<br />
våtrom. Det er store byggetekniske utfordringer med vann.<br />
2010 2011 2012<br />
3 000<br />
2500<br />
2000<br />
1500<br />
1000<br />
500<br />
0<br />
Brann Vann Tyveri Andre
2010 2011 2012<br />
140 000<br />
120 000<br />
100 000<br />
80 000<br />
60 000<br />
40 000<br />
20 000<br />
0<br />
Brann Vann Tyveri Andre<br />
<br />
Merk at dette er forsikringstall på meldte skader. De skadene som<br />
er håndtert og blitt løst gjennom byggmester eller på andre måter, er<br />
ikke medregnet.
«»<br />
<br />
Når man ser hva som er årsakene til disse vannskadene, er brudd i rør<br />
en dominerende årsak. Sammenlignet med rørskader, finner vi færre<br />
årsaker til skader i selve våtrommet. Men som illustrasjonen viser, er<br />
det mange skader på teknisk utstyr, og dette er et tall som vil stige hvis<br />
man ikke følger teknisk forskrift i fremtiden. Dette vil bli mer omtalt<br />
i kapittel 6.<br />
Teknisk utstyr er for eksempel kjøleskap med ismaskin, kaffemaskiner<br />
og annet utstyr hvor det står på fullt vanntrykk hele tiden.<br />
Ikke alle er klar over at mange av de produktene som er til salgs og<br />
brukes i norske husholdninger og kontorer, tåler bare tre bar trykk,<br />
mens vi i Norge mange steder har seks bar trykk.<br />
Det sier seg selv at det innebærer en stor risiko for vannskader.
20 vektprosent vann er utsatt for<br />
soppangrep og utvikling av råte.<br />
<br />
Ser man på byggskader, er det nettopp vannlekkasjer som skiller seg ut.<br />
Dette gjelder både rørbrudd og eventuelle lekkasjer i membraner, rundt<br />
sluk og lignende. Legg merke til at problemer med innebygd fukt eller<br />
byggfukt, ikke er så stort. Derimot er det faktisk ca. 20 % av skadene<br />
som skyldes kondens! Dette kan du lese mer om i kapittel 3. Dette gjelder<br />
i stor grad i våtrom, men også resten av huset er utsatt for kondensskader<br />
hvis man ikke gjør ting på en riktig måte og med et våkent fokus på å<br />
unngå kondens.
2<br />
kapittel<br />
2
Det er bad, vaskerom og dusjrom som er definert som våtrom. Dusjrom<br />
skiller seg nok litt ut, men brukes ofte i forbindelse med svømmehaller og<br />
badstuer. Vaskerom blir mer brukt og når man ser på alt vannet som går<br />
gjennom en vaskemaskin, kondensen ved tørking av klær, eller bruken<br />
av vaskerommet som dusj for kjæledyr o.l., blir fuktbelastningen stor.<br />
Ellers er vaskerommet et rom hvor det ofte er flere tekniske installasjoner<br />
som fordelerskap for rør, varmtvannstank eller lignende. Her må<br />
det være sluk. Badet inneholder flere og flere innebygde og tekniske<br />
installasjoner, det være seg boblekar, innebygde sisterner etc.
I teknisk forskrift § 3 står det om godkjenninger av produkter.<br />
Det er de enkelte produktene som skal være godkjent<br />
til bruk i våtrommet, slik som undergulv, membran,<br />
osv. Men det som kan være en utfordring kan være overgangene mellom<br />
de forskjellige produktene. For eksempel overgangen mellom gulv og<br />
veggmembran, – er det en godkjenning på denne?<br />
Det er også en del sammensatte produkter som blir plassert i<br />
våtrommet. For eksempel boblebad, spesielle dusjrom og lignende. Det<br />
er den som leverer og installerer slike produkter som har ansvaret for<br />
å overlevere godkjent produktdokumentasjon til tiltakshaver, eventuelt<br />
ansvarlig søker hvis denne finnes i tiltaket.<br />
Det skal også klargjøres at disse produktene forholder seg til krav<br />
gitt i Plan- og bygningsloven.<br />
<br />
faller ikke inn under reglene for produkt-dokumentasjon. Derimot<br />
vil de enkelte produktene eller byggevarene som inngår i systemet<br />
falle inn under reglene.<br />
<br />
prosjekterende, utførende og kontrollerende, sikre at slike systemer<br />
tilfredsstiller relevante krav i plan- og bygningslovgivningen.
en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett,<br />
mini mum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og<br />
minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde<br />
på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett.<br />
Det er i kapittel 12 i TEK 10, at kravene til våtrommet står. Man<br />
skiller mellom to hoveddefinisjoner på badet. Det ene er at det skal<br />
være tilgjengelig og brukbart, og det andre er at det skal være universelt<br />
utformet. Universelt utformet kommer vi tilbake til, men når<br />
det gjelder tilgjengelig og brukbart, er dette et krav som gjelder for<br />
ett bad i en boenhet, altså for private brukere i enebolig, leilighet eller<br />
boenhet. Ved en større rehabilitering eller hovedombygging av et bad i<br />
en eldre leilighet vil dette kravet slå inn og badet må oppfylle kravene<br />
til tilgjengelighet og brukbarhet. I nye boliger skal dette badet ligge på<br />
inngangsplanet eller på boligens hovedplan.<br />
<br />
<br />
<br />
av nødvendig utstyr.<br />
Det er noen tilleggskrav som også skal oppfylles. Det skal være muligheter<br />
for trinnfri dusjsone, det vil si at hvis man har dusjkabinett skal<br />
dette være mulig å fjerne, og det skal fremdeles være mulig å dusje.<br />
Det må legges inn spikerslag der hvor man eventuelt skal sette opp ettermontert<br />
utstyr. I praksis vil dette si at det lønner seg å ha spikerslag<br />
<br />
skal se på senere er det ikke helt uten betydning hva man bruker av<br />
<br />
mer i kapittel 3.2.
i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse være<br />
universelt utformet i samsvar med følgende:<br />
– Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr<br />
skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg.<br />
Når det gjelder krav om bad med universell utforming, gjelder dette<br />
bare i bad i arbeidsbygning, offentlige bygninger eller der hvor det er<br />
beskrevet universell utforming i det prosjekterte underlagsmaterialet.<br />
Hvis det er 11 bad i en bygning, må det være minst to som er universelt<br />
utformet. Det skal også være fargekontraster mellom gulv og vegg, eller<br />
til utstyr og andre ting på badet. Det kan for eksempel være beskrevet<br />
en fargekontrast på 0,80,0 er hvit og<br />
svart er 1,0. Når kravet er 0,8 innebærer det at det må være veldig<br />
tydelig forskjell. Men husk at dette ikke går på farger, men på mørkt<br />
og lyst, eller kontrast. Det finnes egne tabeller og utregninger for dette.<br />
<br />
<br />
snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett og minimum<br />
0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Det skal være<br />
fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett.<br />
Toalett skal ha håndstøtte på begge sider.<br />
Universell utforming gjelder i offentlige og/eller i publikumsbygg.<br />
Kravet til badet er da noe skjerpet. I tillegg til snusirkelen på 150 cm,<br />
skal det være plass på begge sider av toalettet på 90 cm. Her skal også<br />
håndstøttene på eller ved toalettet være montert.
1,6 m x<br />
1,3 m. Dusjhode skal være regulerbart i høyden og<br />
dusjsone skal ha veggmontert utstyr.<br />
<br />
<br />
I tillegg kommer høydemålene for vasken, for å kunne bruke rullestol.<br />
Det skal være 60 cm fri plass inn under vasken og høyde under vasken<br />
skal være minimum 67 cm. I tillegg skal det være mulig å dusje, der hvor<br />
dusj er montert, og kunne trille rullestolen inn i dusjen. Da trenger man<br />
en trinnfri dusjsone på 1,6 x 1,3 meter. Husk også at rullestolbrukere<br />
skal kunne få tak i dusjhodet, så dette må være mulig å regulere i høyden.<br />
<br />
sier underkant speil maksimum 900 mm, og overkant speil minimum<br />
1 950 mm fra gulvet.<br />
For rullestolbrukere skal høyder for å få tak i dusjhodet eller<br />
betjeningspanel ligge mellom 800 mm og 1 100 mm. Dette er ut<br />
<br />
største høyde 1 200 mm.<br />
Ellers skal det være mulig å feste ettermonterte håndtak etc. Noe som<br />
igjen tilsier at det bør være rupanel eller lignende i veggen.<br />
<br />
3) I arbeidsbygning skal minst ett bad og toalett i hver etasje<br />
oppfylle krav i annet ledd.<br />
Kravet til ett bad i hver etasje i arbeidsbygning overstyrer kravet om at<br />
ett av 10<br />
to bad i hver etasje, skal det ene være universelt utformet.
1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår<br />
skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl,<br />
lekkasjevann og kondens.<br />
Kravene til selve våtrommet sier at det ikke skal komme vann inn på<br />
bakenforliggende konstruksjoner. Derfor er det laget en soneinndeling<br />
for hva som er våte soner. Disse er:<br />
1. Gulv er alltid våt sone, og det gjelder hele gulvet.<br />
2. Ved siden av dusj, badekar eller kombinasjoner av dette, er det<br />
krav til våt sone 100 cm ut fra disse, og i hele veggens høyde.<br />
3. Ved vask er kravet 50 cm over og på siden av vasken ned til<br />
gulvet.<br />
Dette er de stedene som oftest utsettes for vannsprut, og hvor kravet<br />
til våt sone er definert. På alle disse stedene er det krav til membran på<br />
baksiden av fliser eller at overflaten skal være en egnet membran.<br />
<br />
bare er disse målene. Det som er utfordringen ved å ha membran bare<br />
på enkelte steder, er overganger til steder med andre diffusjonssperrer.<br />
Dette gjelder i soner som ligger mot yttervegg og mot kalde rom. Dette<br />
omtales og beskrives i neste kapittel.
10<br />
<br />
Når det gjelder skråtak er det ikke noe krav til at dette er våt sone.<br />
Her må man gjøre et skjønn på om skråtaket jevnlig vil bli utsatt for<br />
vannsøl. Blir det utsatt for vannsøl, skal det være membran. Dette kan<br />
f. eks være malingssystem eller annen egnet membran. Husk at dusjing<br />
nuftig<br />
å lage skråtaket som våt sone, dersom muligheten for vannsøl er<br />
tilstede. Her gjelder det å bruke eget skjønn og tenke «i verste fall»…
de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen.<br />
Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt<br />
lekkasjevann ledes til sluk.<br />
<br />
Tilfredsstillende fall vil være 1:50 minimum 0,8 m ut fra<br />
sluket såfremt dusjen er over sluket. Hvis dusjen ikke er over<br />
sluket, må det også være fall 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt<br />
og til sluket.<br />
Det er mange oppfatninger av hva som er tilstrekkelig fall. Vann vil<br />
ikke automatisk renne før det når en helling på ca. 1:50. Derfor er dette<br />
minimumskravet satt inn iTEK 10 for dusjsone. Utenfor denne sonen<br />
er det egentlig ingen krav, men det bør være et fall mot sluk i resten av<br />
rommet. Det blir veldig negativt for kunden, og uheldig for byggmesteren<br />
hvis det ligger igjen en vanndam på gulvet etter dusjing.<br />
Dusjsone er pr. definisjon 80 cm ut fra sluket, hvis dusjen er over sluket.<br />
Hvis dusjen er et annet sted på veggen, må det være fall 1:50, 80 cm<br />
ut fra dusjhodet ned til sluk. Det vil si at det bør prosjekteres at sluk<br />
og dusj ikke ligger så langt fra hverandre. De nye designslukene som er<br />
på markedet gjør at det begynner å bli enklere å oppfylle kundenes krav<br />
til store fliser ved bruk av ensidig fall. Husk at i disse tilfellene vil det<br />
være lønnsomt å ha vegg på en side av dusjen. Ikke på grunn av sprut,<br />
men det blir da mulig å endre fallretning med store fliser.
Det må være fall mot sluk på hele gulvet, minimum<br />
1:100. Fallet må være jevnt fordelt i rommet,<br />
men kan med fordel økes i dusjsonen.<br />
<br />
Våtrommets vanntette sjikt må i alle ytterkanter nå minimum<br />
25 mm høyere enn overkant slukrist.
sted i våtrommet. Dette medfører at det i de fleste<br />
tilfeller må være fall til sluk på hele gulvet.<br />
<br />
<br />
Et tilleggskrav som er kommet i TEK 10 er at lekkasjevann skal kunne<br />
renne til sluk fra ethvert sted i rommet. Det er flere som har både vaskemaskiner,<br />
badestamper, badekar og annet med store vannmagasiner<br />
som kan føre til vannsøl. Hvis dette vannet slipper ut på gulvet må det<br />
være mulig for vannet å renne til sluk. Det bør derfor legges fall på hele<br />
<br />
utslipp og selve sluket.<br />
Husk at kravet til 25 mm fra slukrist og opp til der vannet kan renne<br />
ut bør være hovedregel uansett fallkrav.
25 mm gjelder for det sluket som<br />
er definert som hovedsluk.<br />
<br />
<br />
<br />
hovedregler for hovedsluket, mens man mer kan tilpasse sekundærsluket<br />
til sin funksjon. For eksempel dersom det brukes et sekundærsluk<br />
i dusjsonen, med opphøyd kant, vil ikke vann fra gulvet kunne renne<br />
ned i sluket. Da bør det legges etter vanlig regel med 1:50 fall mot sluk<br />
i dusjsonen. Derimot hvis et sekundærsluk for eksempel er for å ta imot<br />
vann fra et badekar eller lignende, holder det med et lite lokalt fall 15<br />
cm rundt sluket. Dette er for å sikre at det vannet som eventuelt går over<br />
slukrist skal kunne renne tilbake ned i sluket. Ellers må hovedfallregel,<br />
25 mm til der hvor vann kan renne ut mot hovedsluket, ivaretas.<br />
<br />
<br />
negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt.<br />
Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik<br />
at faren for mugg- og soppdannelse er minimal.<br />
Videre står det generelt om våtrom at bakenforliggende konstruksjoner<br />
ikke skal påvirkes negativt av fukt. Dette betyr at det i våtsonene og<br />
andre flater som vender mot kaldere rom eller ute, må belegges med<br />
en eller annen form for membran. Fliser er ikke tette. I senere kapitler<br />
vil vi komme tilbake til de forskjellige formene for vann eller damp,<br />
og hvordan man må tette på en betryggende måte. Det som er helt<br />
sikkert er at det må brukes en membran i våte soner for å oppfylle<br />
myndighetskravene.<br />
<br />
ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger<br />
som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller<br />
kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer.<br />
<br />
gjøres.
Dette er en av de vanskeligere setningene i forskriften. For det første er<br />
det ikke sluk verken på toaletter, kjøkken eller mange andre rom selv<br />
om det finnes utstyr med fullt vanntrykk. Forskriften handler om at det<br />
på en eller annen måte må sikres at vannet ikke kommer på avveier. I<br />
kapittel 6 tar vi for oss løsninger med magnetventiler etc. i rom utenfor<br />
rom med sluk. Men slik vi tolker disse setningene i forskriften, betyr<br />
det at det må legges et overflatemateriale som tåler normal våtvask.<br />
<br />
vegg uten at det er en mulighet for å vise hvor lekkasjen kommer fra.<br />
Her må det eventuelt være rør i rørsystem, eller luker til avløpsrør etc.<br />
<br />
fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle<br />
lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal<br />
lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet.<br />
I TEK 10er innbyggingssisterne tatt med spesielt. Dette er fordi en<br />
sisterne sannsynligvis vil få en lekkasje før eller siden. Da må det være<br />
mulig for lekkasjevann å komme ut, slik at bruker kan se at det er fare<br />
på ferde og stenge vannet. Derfor skal det være spalte i nederkant av<br />
sisternekassen som kan vise en eventuell lekkasje. Dette gjelder også i<br />
<br />
vegger og man kommer verken til forfra eller bakfra. Da kan det ta en<br />
tid før lekkasjen oppdages og det oppstår store konstruksjonsskader<br />
før lekkasjen stoppes.<br />
Husk at en fuktføler og automatisk avstengning av vannet er god sikring<br />
i rom utenfor våtrom. Dette er lagt inn i forskriftsteksten.
– Trykkvann<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
– Inspeksjonsluker<br />
– Eventuelle innkassinger for reparasjon og utskifting<br />
I TEK 10 kapittel 15 står det om ansvar for vanninstallasjoner. Trykkvann<br />
og avløp med tilhørende sluk er det rørlegger som skal ha ansvaret for.<br />
Dette gjelder riktige monteringer og at vann på avveier synliggjøres gjennom<br />
for eksempel rør i rørsystemer og ned/opp til egnede fordelingsskap.<br />
<br />
dessverre ofte slurves med.<br />
Når det gjelder innkassinger og inspeksjon av for eksempel avløpsrør,<br />
så er det tømrer som har ansvaret for å lage disse. Derfor er det viktig å<br />
ha kommunikasjon med rørlegger slik at det er nok inspeksjonsluker til<br />
at rørlegger kan foreta reparasjoner og andre nødvendige etterarbeider.
uten overløp skal stoppes automatisk ved lekkasje. Dette gjelder i rom<br />
uten sluk. For eksempel toalettrom med innbygd sisterne og kjøkken<br />
med isbitmaskiner, kaffemaskiner, kjøleskap og lignende installasjoner<br />
med fullt vanntrykk. Noen av disse har også en funksjon for å stenge<br />
av vanntilførselen når man går ut, eller drar på ferie. Det er en ekstra<br />
forsikring.
50 m 2 er<br />
søknadspliktige.<br />
– Denne søknaden ligger innunder selve hovedsøknaden på<br />
tiltaket.<br />
<br />
1.1.2012).<br />
– Gjelder også innenfor boenhet i leilighetsbygg.<br />
– Hvis nytt våtrom bryter brannskille blir det søknadspliktig.<br />
– eks. skifte av sluk mot annen bruksenhet.<br />
– Kravene i Plan- og Bygningsloven gjelder.<br />
Bygging av våtrom i nybygg følger søknadsplikten for nybygg og inngår<br />
i søknadsplikten med krav om ansvarlige foretak for nybygget.<br />
Våtrom i nytt tilbygg over 50 m 2 følger også søknadsplikten med<br />
krav til ansvarlige foretak. For egen bolig eller fritidseiendom gjelder<br />
selvbyggerbestemmelsene.<br />
Når det gjelder rehabilitering eller nybygging av bad i eksisterende<br />
bolig eller leilighet, ble det 1.1.2012 en endring i forskriften som sier at<br />
dette ikke lenger er søknadspliktig. Det vil si at tiltakshaver kan gjøre<br />
hva han vil med bad innenfor egen bolig. Det eneste han må passe på er<br />
at våtrommet tilfredsstiller de tekniske kravene som er gitt i Byggteknisk<br />
10).<br />
Det blir søknadsplikt bare hvis tiltaket bryter brannskille, for eksempel<br />
når det skiftes sluk i borettslag.<br />
Når våtrommet er søknadspliktig blir det også krav til uavhengig<br />
kontroll. Dette er søkers oppgave å koordinere.
3<br />
kapittel<br />
3
«»<br />
<br />
<br />
«»
40<br />
<br />
<br />
2 2 <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
spenningsforskjell<br />
<br />
15<br />
90%24<br />
2000200 2
100<br />
<br />
<br />
«»<br />
<br />
<br />
60 20<br />
130<br />
2<br />
602060
2050<br />
12<br />
100<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
100
10<br />
<br />
<br />
0,5 <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
10<br />
<br />
10<br />
27<br />
<br />
0,5<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
0,5
1,7<br />
<br />
<br />
0,06<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
1
10
10 20<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
40–80<br />
<br />
<br />
<br />
7–15
10 50<br />
<br />
908560 <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
1<br />
14 14
3.11.
7–14<br />
15–20<br />
20<br />
<br />
20
12–16<br />
<br />
24<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
1<br />
<br />
<br />
2<br />
<br />
<br />
<br />
24
20–3018–22<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
1<br />
2
1,5<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
«»
1<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
0,3 4<br />
<br />
8148198<br />
4
48x198 og 8% krymp 15,8 mm<br />
48x148 og 8% krymp 11,8 mm<br />
Forskjell<br />
4,0 mm
8 x 10<br />
4
50<br />
<br />
<br />
28
15<br />
<br />
<br />
75<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
15<br />
35<br />
5<br />
<br />
<br />
15
34201<br />
<br />
«<br />
»<br />
<br />
<br />
<br />
20<br />
210,25
20<br />
<br />
<br />
6
4<br />
kapittel<br />
4
Gulv i våt sone kan bygges opp på forskjellige måter. Den vanntette<br />
membranen kan danne ett overflatesjikt som våtromsbelegg av vinyl,<br />
eller den kan ligge skjult under keramiske fliser. Skjulte membraner<br />
kan legges over eller under en betongpåstøp. Uansett hvilken løsning<br />
som velges så skal det ligge en membran i gulvet som har dokumenterte<br />
egenskaper (Teknisk godkjenning).<br />
<br />
<br />
25 mm over sluk.<br />
<br />
<br />
man støper. Husk at sluket må festes forsvarlig i vater før støping. Det<br />
er vanskelig å rette opp i etterkant. Sluket må tildekkes under støping.<br />
Det er også en fordel om man på dette tidspunktet allerede kan legge<br />
inn fall slik at det blir enklere å oppfylle kravet til 25 mm fra overkant<br />
sluk til overkant membran ved dør.<br />
Hvis hele gulvet skal sparkles opp i etterkant kan varmekablene legges
Noen ferdighusleverandører sparer ut for hele våtrommet slik at<br />
murer kan støpe i etterkant og lage det fallet som trengs. Dette medfører<br />
at det kan ta noe ekstra tid med våtrommet, da tørketid for betong fort<br />
<br />
<br />
<br />
– Oppfylle krav til tilgjengelighet.<br />
<br />
<br />
<br />
I et elementbygg kan det prosjekteres ferdig nedsenket baderom.<br />
Det som gjøres på fabrikken er at man komprimerer hulldekket til<br />
å bli et kompakt element i gjeldende område.<br />
Styrken på komprimerte elementer vil ha en betydelig lavere kapasitet<br />
<br />
opprettes fall uten at dette går ut over høydereglene for å oppfylle krav<br />
om tilgjengelig og brukbar eller universell utforming. En annen fordel<br />
<br />
som jo har en gulvhøyde som må ivaretas.<br />
1. Nedsenket område kan lages over hel eller del av elementbredde.<br />
Samlet bredde på området blir altså hele lengden med bredde<br />
600 mm.
2. Hvis en må ha utsparinger i komprimert område kan disse kjerne-<br />
<br />
medføre svekkelse av elementenes kapasitet. Dette kan<br />
produsenten ta hensyn til ved å overdimensjonere elementene.<br />
<br />
<br />
eventuelt endringer eller rehabiliteringer, må dette alltid<br />
<br />
kontaktes. Dette gjelder både bygningsfysikk og brannteknisk.<br />
3. Gjennomføringssjakter lages i elementene ved siden av nedsenket<br />
område. Sjaktene har lengst utstrekning parallelt med elementenes<br />
spennretning.<br />
41200 mm).<br />
<br />
elementer utenom nedsenket område.
Komprimert hulldekke:<br />
<br />
Husk: avløp må prosjekteres for hulltaking.<br />
Det finnes flere prefabrikkerte våtromsmoduler på markedet. Dette skal<br />
<br />
våtrommet en modul, og må ha en produktgodkjenning som en enhet<br />
<br />
som lager disse modulene, da dette må ha en produktdokumentasjon
Når det er snakk om plass-støpte konstruksjoner er det flere måter å<br />
<br />
man kan lage et våtrom uten at dette går ut over terskelhøyden ut mot<br />
resten av boenheten. Som det er vist her er underlaget i vater, og hvis det<br />
ikke er fall på underlaget må det brukes overliggende membran. Det er<br />
2 derimot er det<br />
laget et fall i selve dekket. Da er det fullt mulig å legge en underliggende<br />
membran. Her vil eventuell fukt eller vann ledes, eller renne gjennom<br />
<br />
på sluket, så dette vannet renner ned i sluket.
Der det brukes oppforet tregulv i resten av en leilighet, kan man sparkle<br />
fall til sluk. Husk da at dette fallet må ha en høydeforskjell fra der vannet<br />
teoretisk kan renne ut av våtrommet, til overkant sluk, på mer enn 25<br />
<br />
<br />
gulvet, eller ved ekstra små bad hvor det er vanskelig å legge fallet<br />
med en høydeforskjell på 25 mm.<br />
Til sist kan man lage ferdiglagd fall i støpen. Dette krever litt mer<br />
<br />
kabler<br />
med liten overdekking i en sparkel, men husk høydemålene ved<br />
utførelsen. Det er dyrt å ta igjen senere.
20 – tørrmørtel til støping og muring av naturstein.<br />
30 – tørrmørtel til støping og muring av naturstein.<br />
Tåler høyere påkjenning.<br />
<br />
gulv.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
i forhold til de konstruksjoner man skal bygge videre på, og involvere<br />
en leverandør så tidlig som mulig i prosjektet. Man bør alltid benytte<br />
samme leverandør med like produkttyper som hører sammen igjennom<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Dette er produkter som gir en rask og effektiv fremdrift. De er ofte noe<br />
mer kostbare enn tradisjonelle støpemasser, men man kan spare tid. I<br />
motsetning til tradisjonelle lufttørkende støpemasser, krystalliseres vannet<br />
og det er derfor ikke så mye restfukt å tørke ut. Da kan membran som<br />
regel legges allerede neste dag.<br />
Husk å sjekke hva leverandøren oppgir som herde- og tørketider.<br />
<br />
flisgulvet.
Utført med heft til underlaget 2–6 cm.<br />
Utført som armert, flytende konstruksjon på plast eller isolasjon<br />
4–10 cm.
dørens<br />
anvisning ved hvilken tykkelse man kan legge på tregulv.<br />
Støpemasse bad er en fleksibel og god masse å arbeide med. Det er<br />
også sement og tilslag som minsker faren for en alkali-kieselreaksjon<br />
som kan medføre misfarging av blant annet fuger.<br />
<br />
laget<br />
«vått i vått»<br />
med leverandøren.<br />
get<br />
er stabilt nok for denne løsningen, dette kan sjekkes mot bjelkelagstabellen.<br />
Det er også viktig å sjekke hvilke installasjoner som skal<br />
benyttes. En vaskemaskin med sentrifuge, eller et boblekar, kan få<br />
uheldige påvirkninger da det blir mange vibrasjoner og dynamiske<br />
belastninger. Er man i tvil, og ikke har nødvendig kompetanse, bør<br />
man søke råd hos en statiker.<br />
I begge tilfeller er det viktig å følge leverandørens anvisning om<br />
utførelse, herdetider og herdeforhold.
leverandør av varmekablene og fra leverandøren av støpemassen. Man<br />
må sørge for at disse anvisningene kan samordnes. Hvis det benyttes<br />
armeringsnett skal dette plasseres over midten, i øvre del av støpen.<br />
<br />
festemåte avtales på forhånd. Kablene skal ligge min. 10 mm fra brenn-<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
«jordfuktig» masse anbefales at det velges en over-<br />
<br />
<br />
av mye luftlommer og vannansamling. Miljøet blir så «alkalisk» at det<br />
<br />
<br />
rettet opp. Det er derfor viktig med stor grad av nøyaktighet i denne<br />
prosessen.<br />
Etter at fallet er sjekket, pusset og eventuelt stålglattet, må støpen<br />
dekkes hvis den skal ligge åpen mer enn det leverandøren anbefaler.<br />
Dette kan dreie seg om bare en til noen få dager med hurtigtørrende
uttørking.<br />
<br />
<br />
temperatur over + 10˚ C.<br />
<br />
blir tildekket med plast snarest.<br />
<br />
<br />
<br />
Les produsentens anvisning.<br />
<br />
<br />
4–30 mm,<br />
1–3 timer etter legging.<br />
0,3<br />
<br />
1–3 uker etter legging under normale forhold.
5–50 mm.<br />
2–4 timer etter legging.<br />
0,3<br />
1–5 uker etter legging under normale forhold.
5–50 mm.<br />
1–2 timer etter legging.<br />
0,4<br />
<br />
1–5 døgn etter legging under normale forhold.<br />
Det er mange typer avrettingsmasser på markedet. Her er det viktig<br />
å velge riktig produkt i forhold til de konstruksjoner man skal bygge<br />
videre på. Mange avrettingsmasser krever en overliggende membran.<br />
Det er forskjeller mellom den avrettingsmassen man bruker på betong<br />
og treunderlag. Her er det også flere tilslag av fiber og lignende som<br />
kan brukes. Også herdetidene varierer betydelig.<br />
gaven<br />
og bruk deres leggeanvisninger. Involver en leverandør så tidlig<br />
som mulig i prosjektet.<br />
<br />
<br />
<br />
til underlaget.<br />
<br />
0/00
28 døgn.<br />
<br />
0,3–0,7‰.<br />
0,5‰.<br />
10 m = 1 mm svinn<br />
5 m = 0.5 mm svinn<br />
Svinnproblematikk er viktig for det ferdige resultatet. Det er dyre<br />
sprekker å ta igjen hvis man glemmer svinnet under utførelse og flisene<br />
sprekker. Det lages større og større bad, og faren for svinnsprekker øker.<br />
Svinnproblematikken gjelder ikke bare overflaten, men også heften til<br />
underlaget.<br />
<br />
anvisning.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
12%.<br />
<br />
reduserer vedheftet.<br />
30% av undergulvet.<br />
<br />
kan oppstå parallelt med trebordene.<br />
<br />
nok for denne løsningen, se bjelkelagstabell. Det er også viktig å sjekke<br />
hvilke installasjoner som skal benyttes. En vaskemaskin med sentrifuge<br />
eller et boblebad kan ha uheldige påvirkninger. Det er også viktig at<br />
alle hull og sprekker må tettes. Det er mange som bare heller på, helt<br />
til de som bor i etasjen under kommer og ber om at avrettingsmassen<br />
som gikk gjennom hullet kan hentes nede hos dem, eller at himlingen<br />
ramler ned. Treunderlaget må også primes nøye.<br />
Er man i tvil om styrkeforhold, og ikke har nødvendig kompetanse,<br />
bør man søke råd hos en statiker.
godt.<br />
<br />
300 mm (sjekk leverandørens anvisning).<br />
600 mm må forsterkes<br />
med fiberarmert avrettingsmasse med armeringsnett.<br />
<br />
denne løsningen, se bjelkelagstabellen. Det må også tas hensyn til<br />
nedbøyning mellom bjelkene. Det kan føre til at man må legge tettere<br />
300–400 mm for å hindre dette. Det finnes leverandører<br />
600,<br />
men det må sjekkes i hvert enkelt tilfelle. Her må det også tas hensyn<br />
500 l<br />
vann er tungt. Er man i tvil, og ikke har nødvendig kompetanse, bør<br />
man søke råd hos en statiker.
– Sliping, fresing, slyngrensing.<br />
<br />
– Støvet reduserer vedheft.<br />
<br />
<br />
<br />
-<br />
<br />
godt nok, og når det er gjort, må alt løst materiale støvsuges nøye. Hvis<br />
vedheftet reduseres kan man få «bom» lenger ned i konstruksjonen enn<br />
under flisene. Dette er dyrt å ta igjen.<br />
<br />
<br />
vann.<br />
<br />
<br />
hull (luftporer) på overflaten.<br />
<br />
med primerpumpe.
slemming) for å bedre vedheften.<br />
<br />
øker vedheftet og minsker faren for at vann fra støpen forsvinner ved<br />
ukontrollert suging ned i et porøst materiale. Det er også en fordel at det<br />
blir mindre luftbobler som stiger fra underlaget opp til overflaten. Når<br />
<br />
av primer når man er ferdig.<br />
Det er viktig at det ikke går for lang tid fra herdet primer til sparkling.<br />
Se leverandørens anvisning.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
10 m) med stengelister.<br />
Stengelister legges etter priming, det er viktig at man er ekstra nøye<br />
<br />
metoden brukes for å lage ekspansjonsfuger for å hindre oppsprekking<br />
andre steder på gulvet. Det er kanskje ikke så vanlig på et bad, men<br />
allikevel noe å ta med seg. Hvis det i et større kompleks er flere bad<br />
som henger sammen, kan stengelistene settes under veggene. Husk å<br />
fjerne stengelist rundt sluk når gulvet er herdet hvis det er underliggende<br />
membran.
I den forrige bjelkelagstabellen ble det skilt mellom normal og høy<br />
stivhet. Den nye bjelkelagstabellen er lagt litt stivere enn normal stivhet,<br />
men ikke så stiv som høy stivhet. Derimot er det lagt inn tall i<br />
parentes som gjelder i de tilfellene hvor det legges et påstøp på 50 mm.<br />
Men vi ser at nyttelasten da går noe ned. I moderne bad i dag er det<br />
flere tunge gjenstander som kan komme inn. Det oppfordres derfor til<br />
å øke dimensjonen, i de tilfeller hvor man kan få inn større boblebad,<br />
vaskemaskin med sentrifuge og lignende gjenstander som er tunge og<br />
vibrerer. Dette gjelder i hovedsak der hvor det benyttes fliser som overflatebelegg,<br />
eller det ligger en tynn avrettingsmasse under vinylbelegget.<br />
<br />
600 mm.<br />
300–600 mm.<br />
50–70 600 mm.<br />
– Med fiber eller nett.<br />
<br />
300 mm eller etter produsentens anvisning.<br />
50–70<br />
legges med ønskelig fall mot sluk. Her må det tenkes nøye gjennom<br />
hvordan bjelkelaget er bygget opp rundt sluk da støpen her lett kan<br />
komme noe under 50 mm. Støpen svinnarmeres enten med armerings-<br />
091, 3, 4 mm tråd og ruter 10 x 10 cm) eller med fiberarmert<br />
20 mm under overkanten av støpen.<br />
0,2 mm plast ved overliggende<br />
membran eller glassfilt ved underliggende membran, som glidesjikt og<br />
for å hindre at betongen fukter opp platematerialet.<br />
<br />
tenke på at det ikke blir nedbøyning mellom bjelkene. Da knekker<br />
flisene.<br />
Her er det litt forskjell mellom de ulike leverandørene.<br />
Les anvisningen nøye.
15 mm.<br />
Det er flere og flere som bruker I-bjelker. Dette er fordi de har lavere<br />
vekt og høyere stivhet, noe som gjør at man kan bruke lengre spenn<br />
(større lysåpning). Når man i tillegg bruker en bredere flens vil styrken<br />
bli enda høyere. En annen fordel med I-bjelker er at det er enklere å få
til gjennomføringer ved legging av rør i, og til, baderommet. Samtidig<br />
vet man at ved ankomst til byggeplass er fukten innenfor gitte krav.<br />
Det er derfor viktig å dekke til I-bjelker ved ankomst byggeplass,<br />
selv om de også tørker fortere. Sist og ikke minst så er I-bjelkene mer<br />
dimensjonsstabile enn vanlig konstruksjonsvirke.<br />
<br />
<br />
<br />
nedbøyningen under en punktlast på 1,0 kN, plassert i ugunstigste posisjon<br />
på en bjelke, er mindre enn en angitt grenseverdi.<br />
<br />
Nyttelast: 2,0 2 .<br />
0,80 2 .<br />
1,0 kN kortvarig last i ugunstigste posisjon på en gulvbjelke.<br />
Denne kontrollen gjelder kun svingninger.
En av fordelene med å bruke I-bjelker er at det er mulig å lage hull og<br />
utsparinger til å legge rør og andre installasjoner. Leverandørene har laget<br />
gode anvisninger på dette. Noen av hovedreglene er at det ikke skal legges<br />
gjennomføringer der hvor det er utvekslinger, for eksempel ved trappeløp<br />
o.l., ellers er det anbefalt å legge hull mot midten av bjelkene. Dette er<br />
det enkle og gode tabeller for. Når det er flere opplagere under gulvet<br />
<br />
som gjør at lysmålet faktisk økes.<br />
En ting man bør tenke på ved bjelker under gulvet er at det ikke blir<br />
for stor nedbøying mellom oppleggene som gir strekkrefter over bjelken,<br />
det fører til sprukne fliser. Det er derfor viktig å vite hvilke krefter, eller
22 mm.<br />
18 mm.<br />
– Limte skjøter.<br />
<br />
<br />
– Selvborende skruer (50–55 mm) konisk hode.<br />
– Skrueavstand ca. 150 mm.<br />
8%.<br />
Undergulv kan legges som underlag for vinylbelegg rett på platene, da<br />
må fall opprettes i bjelkelaget ved hjelp av kiler, eller som underlag for<br />
en påstøp. Hvis det er underliggende membran må det opprettes fall, ved<br />
overliggende membran kan fallet lages i støpen eller avrettingsmassen<br />
som brukes på oversiden.
Som undergulv legges 22 mm fuktbestandig sponplate eller 18 mm kryssfiner.<br />
Her kan man enten etablere fall med oppbygging av bjelkelaget<br />
med kiler eller sparkle opp gulvet med fall etter at plategulvet er lagt.<br />
<br />
uker før denne er<br />
tørr nok til at man kan legge vinylbelegg eller overliggende membran.<br />
Husk at fuktinnholdet skal ligge på ca. 75<br />
betongen. Hvis den ikke er det, vil man oppleve at limet ikke fester og<br />
<br />
<br />
etter 24 timer. En av utfordringene her er at avrettingsmassen ikke skal<br />
stå for lenge før den dekkes med membran, plast e.l.
– Skal ha membran eller plast.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Når det gjelder vegger er det viktig at disse har samvirking med gulvet.<br />
Hvis vegg og gulv «går» forskjellig, er det nesten sikkert at man får
mot det fri, eller mot kaldere rom, som soverom, skal ha membran eller<br />
plast. Dette er fordi fuktig varm luft ikke skal kunne bevege seg inn i<br />
ytterkonstruksjoner eller inn i andre kaldere rom. Husk at det er bare i<br />
<br />
mellom membran og plast er ofte vanskelig, og det anbefales derfor at hvis<br />
det er begynt med membran på en vegg med kaldere ytterflate, så fortsett<br />
med samme membran på hele veggen. Overganger er alltid vanskelige.<br />
Mot kaldere rom ute og i våtsoner:<br />
<br />
<br />
<br />
jevnlig utsettes for vannsøl.
ønsker sikkert å feste noe i veggen i ettertid. Det er derfor å anbefale at<br />
man har et underlag som det kan skrus i.<br />
<br />
skal stoppes av membran. Hvis den går gjennom, må luften ha mulighet<br />
til å forsvinne raskt på den andre siden. Hvis det brukes platemateriale<br />
med limstoffer, har disse som regel en s d<br />
-verdi som hindrer fuktigheten<br />
<br />
og våtromsgips i veggene. Ev. fukt går fort gjennom gipsen, fordeler<br />
seg i rupanelet og forsvinner raskt derfra gjennom konstruksjonen hvis<br />
vindsperre er åpen nok.<br />
Eventuelt kan det brukes membranplater med tilfredsstillende s d<br />
-<br />
verdi. Hva som brukes av membran på innsiden er egentlig ikke så<br />
viktig, bare s d<br />
10 m.<br />
Mot andre «varme» rom er det ingen krav til plast eller membran<br />
utenfor våtsonene. Husk at det i et bad bør brukes overflater som tåler<br />
bruk av våtvasking.
Ulemper:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
landet benyttes for det meste overliggende membran. Husk at det er<br />
noen av banemembranleverandørene som ikke anbefaler underliggende<br />
membran i det hele tatt. Her må det tas nøye forhåndsregler før man<br />
bestemmer seg for hvilket produkt som skal brukes. Eksempelvis sier<br />
Tarkett at deres produkt kun skal brukes som overliggende membran<br />
<br />
dette.<br />
<br />
<br />
<br />
4824 t på vegg) før flissetting<br />
(forutsatt at lim-leverandøren ikke gir annen anbefaling).
+27 °C (Tarkett). Store forskjeller mellom leverandørene.<br />
<br />
og hylse over flis (Tarkett).<br />
<br />
har kompetanse på å legge belegget i våtrom. Man kan ikke bare gå<br />
ut i fra at en som har lagt takmembraner inne på et våtrom, også skal<br />
kunne hel-lime et belegg. Spør utførende membranlegger om han har<br />
kompetanse på legging i våtrom.<br />
Det er også store forskjeller mellom egenskapene til foliemembraner,<br />
<br />
ved vinylbelegg ikke opptre kontinuerlig oppvarming på over 27 grader.<br />
Gjennomføringene gjennom de forskjellige beleggene utføres også<br />
forskjellig. Noen med butylmasse, andre med egne «hylse»-løsninger.
75% med varme i gulvet.<br />
85% uten varme i gulvet<br />
(avslått under montering).<br />
8% fukt<br />
40200 C).<br />
<br />
.<br />
<br />
av maling, olje o.l. som svekker hefteevnen, samt støv, skal fjernes.<br />
<br />
<br />
<br />
på mark, gulv over fyrrom, gulv med gulvvarme, over høytemperaturrør<br />
i gulv o.l.<br />
<br />
at gulvmaterialet ikke utsettes kontinuerlig for en høyere temperatur<br />
enn +27 °C, da misfarginger eller andre forandringer av materialet<br />
kan oppstå.<br />
<br />
på gradvis en uke etter montering. Dette må sjekkes mot den enkelte<br />
leverandør.<br />
<br />
1830–60%.<br />
<br />
<br />
underlagets sugeevne, temperatur og luftfuktighet i lokalet.<br />
<br />
svar<br />
mellom sluk og belegg.
Når det er gjennomføringer gjennom gulvet skal disse stå min. 50 mm<br />
fra vegg og 100<br />
<br />
<br />
vinylbelegg sier leverandøren at det skal brukes butylmasse.<br />
Husk å få på en stosett over gjennomføringene. Som regel er det høydemålet<br />
på 25 mm fra overkant slukrist og opp til overkant hylse som bør<br />
25 mm.
– Malere (med kompetanse).<br />
– «Sertifiserte» leggere.<br />
<br />
30 mm.<br />
100 mm opp på vegg.<br />
<br />
nøye før belegg legges. Det er viktig å holde seg til leverandørens anvis-<br />
100 mm opp på<br />
30 mm. Husk at det ved denne<br />
løsningen må brukes mer lim i overgangen for at ikke nederste flis skal
alltid leverandørens anvisninger.<br />
alltid kvalifisert bemanning.<br />
<br />
gulv. De sier at sveisen er tett, og derfor kan gulvmembranen legges først<br />
og veggmembranen trekkes 30<br />
det ikke blir noe problem med nederste veggflis. Ulempen er at det er<br />
kun sveisen på gulvet som er sikkerheten for at det ikke lekker. Her er<br />
det helt avgjørende at kvaliteten på utførelsen er bra nok.
Når det gjelder fliser på banemembran på vegg, kan disse limes rett på<br />
<br />
anbefalt av membranleverandøren.<br />
<br />
Dette er spesielt viktig i dusjsoner eller andre steder hvor fritt vann<br />
forekommer.<br />
<br />
Kombinert løsning med underliggende membran og smøremembran<br />
i dusjsone:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
– Sikring av dusjsone.<br />
– Redusert risiko for opphopning av vann i betong.<br />
<br />
når det gjelder membran.<br />
<br />
<br />
ett fra veggmembran og ned over påstøpen. Dette gjør at det meste av<br />
fukt som kommer inn bak flisene, føres direkte ned til sluk, uten at den
går ned i betongen. Dette er en dobbel sikring, men allikevel må man<br />
huske på at det skal brukes forhøyningsring med spalte slik at det vannet<br />
som ev. kommer ned i betongen kan renne til sluk.<br />
Som løsning blir dette smør på flesk, men det er en klar fordel å<br />
<br />
tilstrekkelig.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
– Rent, tørt, jevnt, stabilt, uten sprekker.<br />
– Maling, olje, støv fjernes.<br />
75% med varme i gulv.<br />
<br />
<br />
<br />
85% uten varme i gulvet (avslått under montering).<br />
40200 C).<br />
– Rør fast forankret og tilpasset.<br />
<br />
60
enkel å legge og med alle de mønstrene som er kommet er dette blitt en<br />
god erstatning eller supplement for fliser.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
d<br />
10.<br />
Ulemper:<br />
<br />
Det at man har ferdig overflate med et belegg som også har stor strekk-<br />
<br />
vanlig vinylbelegg. Nå som de har fått en egen overliggende membran,<br />
skal man ikke bruke vinylbelegg som undergulv. Her må man følge det<br />
som leverandøren sier. Ut over dette anbefales det ikke å legge fliser på<br />
eldre vinyl. Denne kan ha fått skader, eller mykgjører er mer eller mindre<br />
forsvunnet. Da kan man fort få skader i etterkant.<br />
<br />
under badekar eller fastmontert utstyr i baderommet. Det er også leverandører<br />
som krever at alle skjøter skal vakumtestes før de belegges<br />
med noe annet, eller etter utførelse.<br />
18 (15) °C.<br />
<br />
<br />
planhets- og retningsavvik.<br />
<br />
<br />
badekar o.l.).<br />
<br />
anvisninger følges.<br />
<br />
<br />
3420.
Det skal også brukes sluk som er tilpasset vinylbelegg. Ikke noe universalsluk<br />
fra rørlegger. «Universal» eksisterer ikke på bad. Limtype skal<br />
<br />
<br />
18 (15) °C.<br />
<br />
<br />
<br />
minst 100 mm fra hjørnet.<br />
<br />
Gjelder også om de belegges med keramiske fliser.<br />
<br />
2 meter<br />
høy, slik at det som regel må legges ut to runder. En med selve veggvinylen<br />
og en bord som legges med overlapp over.<br />
steret<br />
enten går oppover eller nedover etter et hjørne. Også ved legging<br />
av veggvinyl skal sprekker og ujevnheter sparkles. Det er en maler eller<br />
andre som har vinylkompetanse som skal legge veggvinylen.<br />
<br />
<br />
<br />
– Sjekk alltid S d<br />
<br />
d<br />
10 m.<br />
<br />
<br />
– Limes og forsegles.<br />
<br />
<br />
<br />
markedet. Dette på grunn av sterk markedsføring, lav vekt og for<br />
noen produkter, den høye s d<br />
-verdien disse produktene har. Det varierer<br />
mye på s d
over, er at mange våtromsplater bare kan brukes på innervegg, eller mot<br />
varme rom, s d<br />
-verdien er for lav mot yttervegger. Det er derfor viktig at<br />
man sjekker dette før platene tas i bruk.<br />
<br />
skjøter må forsegles nøye. Da brukes gjerne skjøtebånd og smøremembran.<br />
<br />
<br />
Hvis man bruker en våtromsplate med for lav s d<br />
-verdi, må den smøres<br />
med smøremembran i tillegg. Husk å bruke produsentens monteringsanvisning<br />
og godkjente produkter for bruksområdet.<br />
<br />
<br />
utsparinger for gjennomføringene og festplatene både i skjøtene og midt<br />
på platen med skiver og skruer som anbefalt. Hvis de skal limes på vegg,<br />
skal de hellimes, men på ujevn overflate brukes punktliming i mønster<br />
som 5 på en terning.<br />
Overganger forsegles og dekkes med smøremembran. Det skal også<br />
legges mansjetter etter leverandørens anvisning. Husk at det ikke er<br />
noe som heter universalmansjetter. Det skal brukes mansjetter etter<br />
<br />
er det noen leverandører som har bånd som bare skal tapes på. Da<br />
må dette utføres på en faglig god måte. Ikke bland produkter, hold<br />
deg til en leverandør.<br />
<br />
Noen produsenter har gjort tester på overgang fra en membran til en<br />
<br />
gjelder i dette tilfellet limet mellom produktene.<br />
Hvis man legger 18 mm rupanel og 15 mm i sokkel, kan man legge<br />
gulvmembranen opp på sokkelen, og man får en grei overgang. Det er<br />
en plikt å dokumentere også overgangen mellom ett produkt og et annet.<br />
Det er mange produktleverandører som har glemt dette, og det er derfor<br />
vanskelig å finne tilhørende produkter. Limproduktet fra Litex til både
membran kan resultere i oppsprekking etter herding, som også<br />
kan gi lekkasjer.<br />
<br />
tett tilkobling til sluket.<br />
Mikroskopbilder av en smøremembran viser til dels store luftporer. Det<br />
<br />
1 mm<br />
Det er viktig å følge leverandørens anvisning, både på selve utførelsen<br />
og at underlaget egner seg for valgte produkt.<br />
<br />
<br />
til. Det er viktig at dette er dokumentert.<br />
En komponent smøremembran:<br />
<br />
<br />
1
To komponent (sementbasert) smøremembran:<br />
<br />
<br />
<br />
d<br />
-verdi.<br />
Normalt skal smøremembraner påføres i flere lag til man når tykkelse<br />
på 1 mm, men da må det også sjekkes at s d<br />
randørens<br />
anvisning.<br />
Det er både en komponents og to komponents membrantyper. To<br />
komponents legges ofte på med tannsparkel i ett lag for å oppnå en<br />
tykkelse på 1 mm.
Grunnlag:<br />
<br />
<br />
(i enkelte tilfeller).<br />
<br />
Underlag:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Smøremembran kan brukes på nesten alle underlag. Det som er viktig<br />
å tenke på ved bruk av smøremembran er tykkelseskravet på 1 mm,<br />
<br />
det brukes mansjetter tilpasset rett smøremembran og at disse tettes<br />
forsvarlig med flere lag smøremembran.<br />
Det skal også vurderes om underlaget trenger priming eller ikke. Her<br />
er det viktig å holde seg til en leverandør og ett system, med tilhørende<br />
anvisninger.<br />
Illustrasjonen viser en god oppbygging av våtrommet. Gipsen kan<br />
<br />
løsning for kunden. Denne løsningen viser en påstøp med støpemasse<br />
og overliggende membran. God løsning, men tenk igjennom bevegelser<br />
i underlaget, og om vegg og gulv vil følge hverandre.<br />
<br />
<br />
– S d<br />
10 m.<br />
<br />
60 cm.<br />
80 cm.<br />
<br />
– Servanter og andre tyngre installasjoner.
eller ikke skinne i bunnen. Husk at plasten skal vekk der hvor platene<br />
har en s d<br />
-verdi over 10 d<br />
–verdi som<br />
er høy nok for bruk på yttervegg eller kalde rom. Det er ikke påkrevd<br />
å bruke skinne med fugemasse i bunnen av platene, men det anbefales i<br />
<br />
Sjekk s d<br />
-verdien på det produktet som benyttes. Noen leverandører<br />
tilbyr produkter med for liten s d<br />
-verdi.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
I dusjsonen må det legges skinne mot vegg. Denne settes opp med lasermål<br />
og man er sikret et pent resultat. Det er ikke feil å bruke skinne<br />
på alle veggene, men dette er et prisspørsmål. Husk at skinnen skal ha<br />
<br />
som vist på tegningen.<br />
Skjøter i våtrom:
Hjørner i våtrom:
1. Underlaget.<br />
– Sparklet og pusset 2 ggr.<br />
– Rengjort.<br />
– <br />
2<br />
3. Strie.<br />
4. Grunne.<br />
5. Male.<br />
<br />
i tillegg.<br />
<br />
Malingssystemer er brukt i mange år og fungerer greit i våtrom. Også<br />
i dusjsonen. Dette systemet har ikke en s d<br />
-verdi som tilfredsstiller krav<br />
<br />
<br />
Det finnes to godkjente malingssystemer. Det å male på strie i våtrom<br />
er en metode som er brukt helt fra 1970-tallet og har fungert godt hvis<br />
det vedlikeholdes. En av fordelene er at det er enkelt å skifte farge for<br />
kunden, men overflaten slites, så det trengs jevnlige strøk av ny maling<br />
ved høy belastning. Dette er noe leverandørene opplyser om og det skal<br />
<br />
<br />
25 mm.<br />
<br />
<br />
Gjennomføringer:<br />
<br />
I overganger mellom gulv og vegg, og rundt gjennomføringer er det bare<br />
anvisningene fra leverandøren som gjelder.<br />
<br />
skråtak som regelmessig utsettes for vannsøl.
10545.<br />
Keramiske fliser er en av de eldste bearbeidede byggeprodukter vi<br />
kjenner til. Det ble benyttet som gulv og veggbekledning allerede i oldtiden.<br />
Det er et velegnet produkt på steder med krav til høy slitestyrke<br />
og tøffe miljøer.
I tillegg finnes disse produktene:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
og glass som egner seg til våtrom.<br />
I kategori naturstein finnes det mange ulike kvaliteter og egenskaper,<br />
dette er produkter rett fra «moder jord». I motsetning til glass, krystall<br />
og keramiske fliser, der man har kontroll på kvaliteten gjennom en gitt<br />
produksjon, har man ikke dette på naturstein. Derfor er det viktig å<br />
stille krav til dokumentasjon. Naturstein fra harde bergarter gir det<br />
beste resultatet i våtrom.<br />
Ikke alle glass og krystallfliser egner seg til gulvbelegg. Noen produkter<br />
er vanskelig å tilpasse og krever spesialproduksjon.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
man vil ha fliser.
Tørrpressede fliser deles inn noen undergrupper:<br />
<br />
10%.<br />
<br />
3–10%.<br />
<br />
0,5% vannopptak. Kan brukes på vegg og utendørs.<br />
Tørrpressede fliser er mer målnøyaktig enn våtpresset, og det er stort<br />
sett disse flisene som i dag benyttes i våtrom. De finnes i ulike formater<br />
fra 1 x 1 cm til 100 x 300 cm, i ulike kvaliteter og overflater, med og<br />
uten glasur. Disse flisene er alltid merket, på emballasjen, i forhold til<br />
kvalitet og overflater.<br />
«»<br />
<br />
– Smeltet glass, tilsatt sand og brent.<br />
<br />
– «» glass med folie på baksiden.<br />
<br />
– Naturstein.<br />
<br />
10 x 10 cm kalles mosaikk.<br />
Ofte brukt i kombinasjon med store fliser i dusj sone.
Det finnes mange ulike kvaliteter og bruksområder. Still krav om<br />
dokumentasjon.<br />
<br />
kvaliteter, er det mange variabler.<br />
<br />
<br />
Det anbefales å velge samme leverandør på alle produkter, også membran<br />
og støpemasser hvis mulig.<br />
<br />
Disse betegnelsene finner vi igjen på flisenes emballasje og i leverandørenes<br />
kataloger.<br />
Tabellen viser en enkel oversikt over kvaliteter og egenskaper. Gulvfliser<br />
skal ikke ha vannopptak større enn 6%, mens veggfliser kan ha opp
til 15% vannopptak. Mange av de kodene som står her kan man finne<br />
igjen på fliseesken slik at det er mulig å lese seg til hvilken kvalitet det<br />
<br />
hvis det er feil kvalitet i forhold til bruksområdet.<br />
<br />
Sklisikkerhet i våtrom deles inn i tre grupper:<br />
<br />
<br />
<br />
anlegg osv.<br />
<br />
<br />
<br />
– Kan brukes i vanlige private våtrom.<br />
<br />
<br />
<br />
glasert eller uglasert til polerte overflater. Det går i retning av bruk av<br />
<br />
i dusj og tørkesonen, vil sklisikkerheten øke da det blir flere fuger, og det<br />
<br />
mens gruppe C er for offentlige bad og industrigulv.<br />
Det er veldig viktig at kunden blir informert om disse forhold før flisene<br />
<br />
<br />
100% nøyaktig.<br />
Eskene er som oftest merket med kaliber 0 til 9 (9 er mest<br />
nøyaktig).<br />
<br />
legging kan bli bedre.<br />
<br />
Det er ikke pent med sprang i flisene. Spesielt ikke ved store formater<br />
og små eller ingen fuger. Det er derfor viktig å tenke gjennom hvilken<br />
kvalitet man må ha før man bestiller.
spesifiserte avvikskrav her.<br />
<br />
<br />
Slike forhold oppstår ved ulike produksjonsserier.<br />
<br />
som skal monteres i samme rom, må komme fra samme produksjon.<br />
<br />
bevaring,<br />
det er veldig greit å ha hvis senere skader oppstår.
Dette er ISO standarden for vannopptak og måleavvik. Tabellen viser<br />
kravene til vannopptak og målavvik.<br />
ratur.<br />
Husk at utendørs i Norge med våre kalde vintre, bør vannopptaket<br />
ligge under 0,5%.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
).<br />
– Mindre fliser gir bedre muligheter.<br />
<br />
– Store fliser (konsekvenser).<br />
<br />
– Nedsenket dusjområde (mulig løsning).<br />
<br />
– Store fliser og fall.<br />
Det er viktig at man har en god kommunikasjon med kunden når badet<br />
planlegges. Man bør derfor gi relevant informasjon og råd til man er<br />
blitt enige om hvordan det skal se ut. Det er riktig å fraråde hvis kunden<br />
<br />
formater. Dette er viktige kjøreregler, og bør står på sjekklistene deres.<br />
Husk at det ikke er alle forhold man kan ta forbehold om, noen<br />
ganger er det bedre å si beklager, men dette utføres ikke.<br />
<br />
<br />
– Størst mulig flis mot vegg.<br />
<br />
45 graders legging forskyves flisene ¼ flis pr. forsøk fra<br />
midtkrysset.
Når gulvflis og veggflis har samme format, er det viktig å få fugene til å<br />
<br />
<br />
dette til, må man enten legge fuge på midtstreken eller senter av flis på<br />
midtstrek. Dette må regnes ut eller prøves ut. Det er her man skiller<br />
mellom klinten og hveten, eller mellom profesjonell og amatør.
Dusjvegg som henger over nedfelt dusjområde må alltid monteres over<br />
<br />
<br />
marginale muligheter til komme videre ut på gulvet.<br />
<br />
Lim:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
er det mange variabler.<br />
<br />
randør<br />
på alle produkter, også membran og støpemasser hvis mulig.
1:2.<br />
<br />
et våtrom. De fleste leverandører og produsenter av lim, fug, membraner<br />
<br />
leverandør på alle produkter, der det er mulig.<br />
Mykfugen skal legges i en presis avsatt fuge, rengjort uten rester av
– Skråtak er våt sone der det blir utsatt for regelmessig vannsøl.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
300 mm).<br />
– Trepanel. Må behandles.<br />
Himling i våtrom er «tørr sone».<br />
I bolighus kan himlinger i våtrom normalt utføres som tørre rom.<br />
konstruksjonen,<br />
annet enn når himlingen er mot det fri, kalde loft eller<br />
<br />
Kledning av himlinger må utføres av materialer som er fuktstabile og<br />
<br />
er for eksempel trepanel eller gipsplater med våtromsmaling. Trebaserte<br />
plater bør ikke brukes.
I himlinger med gipsplater blir det anbefalt å redusere senteravstanden<br />
300 mm for å unngå heng i platene. Gipsplatene<br />
<br />
brukes et malingsystem beregnet for våtrom.<br />
Husk at gjennomføringer for ventilasjonskanaler, elektriske punkter
5<br />
kapittel<br />
5
Det er forskjell på hvordan man bygget våtrom fra 1950 og frem til<br />
i dag. Det er viktig å kjenne til når våtrommet er bygget, og vite om<br />
forskjellene når det skal utføres rehabilitering. Det er også viktig å være<br />
klar over at de tidsbestemte detaljene er noenlunde førende, men at det<br />
også kan være variasjoner i ulike deler av landet.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
i slukkasse. Begge deler karakteristisk for 1950-årene. Badene er ofte<br />
samvittighetsfullt utført og fungerte bra når de brukes som opprinnelig<br />
tenkt. Bruksmønsteret har imidlertid endret seg mye siden disse badene<br />
ble planlagt. Husk at da disse badene ble bygget vasket man seg i badekar<br />
og kanskje bare en gang i uka.<br />
<br />
<br />
l.<br />
<br />
Det som kjennetegner 1960-årene er delvis skjulte rør i rørsjakter og<br />
malte platekledninger på vegger. Lite endring i gulvkonstruksjonen.<br />
Bildet viser et ganske standard bad fra denne tiden. Det er tydelige<br />
»<br />
vil kunne by på en ekstra utfordring.
70-tallet. Gulvbelegg<br />
<br />
med klemring tilpasset banemembran ble innført.<br />
<br />
antatt. Dette har ført til en del lekkasjer.<br />
Det er mange problemer som følge av svakheter i røropplegg fra<br />
denne tidsperioden. Blant annet kan nevnes: tretthetsbrudd på innstøpte<br />
vannrør uten mulighet til ekspansjon. Tretthetsbrudd på avløpsrør av<br />
plast med limte skjøter uten ekspansjonsmuligheter. Rørlegger bør tidlig<br />
inn slik at kunden kan tilrådes utskifting.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
(1988).<br />
<br />
<br />
hvert på markedet. Bruksmønsteret i badene endrer seg ganske mye<br />
i denne perioden, men fremdeles er fuktsikringen ganske dårlig.<br />
Lekkasjeproblemene begynner å eskalere.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
kasjer<br />
etter 1980-årene. Rør i rørsystemet ble utviklet og kom på<br />
markedet. Tek97 kom med krav om vannskadesikre røropplegg:
«<br />
eventuelle lekkasjer skal kunne oppdages raskt og ikke føre til unødig<br />
skade på andre installasjoner eller bygningsdeler».<br />
Det ble mye fokus også på membraner og fuktsikre løsninger. Det ble
skyldes i mindre grad produktene som blir benyttet, og dreier mer over<br />
<br />
mer vanlig å legge rør synlig.<br />
<br />
I 201010 med veileder som utdyper<br />
prekvalifiserte ytelser for bad. Ønske om store fliser kommer for fullt<br />
<br />
byggekostnadene for våtrom øker.
i forhold til opplysnings- og varslingsplikt.<br />
matisk<br />
gjennomgang av badet. Dette er viktig i forhold til kartlegging av<br />
behov for reparasjoner, forsterkninger og andre endringer av konstruksjonen.<br />
Byggmesterforbundet har laget et skjema for tilstandsvurdering<br />
som kan være til hjelp i forbindelse med dette. Tilstandsvurderingen kan<br />
knyttes mot senere sjekkliste for rehabilitering av baderommet slik at<br />
vurderingen<br />
kan også benyttes som dokumentasjon overfor byggherre<br />
i forhold til varslingsplikten.<br />
3424<br />
360 <br />
Tilstandsgrad TG er et uttrykk for tilstanden et byggverk, bygningsdel<br />
eller delprodukt har i forhold til ett referansenivå.<br />
0: Ingen avvik<br />
1<br />
2<br />
3<br />
<br />
<br />
bygging av våtrommet som kan være til hjelp i oppbygging av<br />
nytt?<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Tegninger eller annen dokumentasjon av det eksisterende våtrommet vil
vil gi indikasjon på antatt byggemetode og hva slags produkter som er<br />
benyttet. Dette er viktig informasjon for å vurdere om det kan være<br />
konstruksjoner som er spesielt utsatt for kjente skadeproblemer. En<br />
visuell gjennomgang av rommene som ligger mot eller under våtrommet<br />
vil kunne gi nyttig informasjon om tilstanden til våtrommet. Her kan<br />
man også gjerne bruke fuktindiatorer eller fuktmålere. Gjør også en<br />
vurdering om det er problemer i forhold til lyd og brannkrav i våtrommet<br />
eller ved ombygging av våtrommet.<br />
<br />
<br />
– Husk at ved rehabilitering gjelder kravene i så langt det<br />
lar seg gjøre.<br />
– Tilgjengeligheten skal uansett ikke bli dårligere som følge av<br />
rehabiliteringen.<br />
<br />
<br />
påvirker konstruksjonen.<br />
10 gjelder i utgangspunktet også ved rehabi-<br />
<br />
tilfredsstilles når man skal ta utgangspunkt i et eksisterende baderom.<br />
strebes<br />
å følge funksjonskravene. Uansett skal ikke tilgjengeligheten bli
dårligere enn før rehabiliteringen, som for eksempel ved høyere dørterskel<br />
som følge av påstøp. Gjør en vurdering av det eksisterende badets<br />
tilgjengelighet og om det lar seg gjøre å tilfredsstille kravene i forbindelse<br />
med rehabiliteringen.<br />
Det er også viktig å merke seg om det er andre utfordringer i forhold<br />
til planløsningen, som at et vindu er plassert i våtsone etc.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
– visuelt (vinyl)<br />
– mot fremlagt dokumentasjon<br />
– ved fuktmålinger i bakenforliggende konstruksjon<br />
10.<br />
<br />
utvidelser av rom.<br />
<br />
veggen eller andre overganger.<br />
<br />
Gulvkonstruksjonens tilstand må kontrolleres og det må gjøres en vurdering<br />
på hvor mye av delkomponentene som må skiftes ut. Det må videre<br />
gjøres en vurdering av stivheten og styrken i gulvkonstruksjonen og om<br />
det er behov for forsterkninger. Tilstanden på gulvet vil også kunne si<br />
noe om sannsynligheten for om det er strukturelle skader som følge av<br />
fukt i den skjulte konstruksjonen.
som overflate i aktuelt rom.<br />
<br />
bakenforliggende konstruksjoner.<br />
<br />
av utstyr.<br />
<br />
10<br />
vurderes.<br />
<br />
i forhold til tilstand. Informasjon om dette brukes i planleggingen av<br />
rehabiliteringen. I yttervegger og vegger mot kalde rom må damptettheten<br />
vurderes. Husk at mange overflatesjikt i tilliggende kalde rom<br />
kan være veldig damptette og der det er mistanke om det, bør det stilles<br />
strenge krav til damptetthet på baderomsiden.<br />
<br />
<br />
<br />
Når det gjelder himlinger er det viktig at damptettheten vurderes der<br />
konstruksjonen ligger mot kalde loft eller rom med begrenset opp-<br />
<br />
<br />
dårlig ventilasjon i baderommet.
verdier.<br />
– Hva antas å være feil lenger inn i konstruksjonen?<br />
Lukt kan være en god indikator på skader eller dårlig ventilasjon.<br />
king<br />
av flisfuger etc. som kan indikere fuktskader og fuktbevegelser i<br />
underlaget.<br />
<br />
fuktindikatorer (overflatemålinger). Der slike målinger gir mistanke om<br />
fukt på avveie, bør konstruksjonen kontrolleres fra baksiden med overflatemåling,<br />
åpning av konstruksjon eller boring og måling med sonder.
oenheter blir berørt?<br />
<br />
<br />
3 år?<br />
<br />
<br />
<br />
og magnetventil?<br />
<br />
Røropplegg og utstyr bør kontrolleres av rørlegger på et tidlig tidspunkt<br />
slik at rehabiliteringen kan planlegges ut ifra hvor mye av røropplegget<br />
som må skiftes.<br />
Utskifting av røropplegg kan påvirke brannskiller (og søknadsplikt),<br />
<br />
røropplegget skal dette tilfredsstille kravene i delerskap<br />
etc. må planlegges.
54 m 3 108 m 3 <br />
(vaskerom 36/72 m 3 <br />
<br />
Husk ventilasjon. Bad skal ha styrt avtrekk (vifte eller kanal over tak),<br />
samt tilstrekkelig tilgang på luft fra tilliggende oppvarmet rom via<br />
terskelspalte eller lignende. God ventilasjon reduserer fare for fuktskader<br />
vesentlig.<br />
God ventilasjon med avtrekk fra bad vil, i tillegg til å beskytte baderomskonstruksjonene,<br />
også bidra til et sunnere og bedre inneklima.<br />
Dette bør være gode salgsargumenter.
I enkelte tilfeller skal deler av baderomsutstyret gjenbrukes etter rehabiliteringen.<br />
Gjør en vurdering på om utstyret tåler demontering og<br />
ringsveiledning<br />
og eventuelt muligheter til å skaffe reservedeler. Er det<br />
mulig å lagre komponentene forsvarlig på byggeplassen.<br />
<br />
ventiler tørker inn og at disse ikke vil fungere like godt som før demon-<br />
<br />
før demontering. Ta bilder.
Tilstanden på det elektriske anlegget bør undersøkes tidlig av elektrikeren<br />
(jordfeilsikring, tilførsel til ventilasjon, temperaturstyring etc.). Er anlegget<br />
i tilstrekkelig god stand til at nytt anlegg i baderommet kan kobles til?<br />
<br />
det rehabiliterte badet jordes?
Her er det noen punkter som viser hvilke forhold som må vurderes<br />
ved rehabilitering. Det vises også til andre fag som vvs, ventilasjon og<br />
elektro. Det er for å understreke at disse i mange tilfeller må inn allerede<br />
i prosjekteringsfasen. Det er lagt inn tilleggsisolering og grunnen til det<br />
er at man i disse energisparetider kan oppnå mersalg, og gi råd om<br />
energireduserende tiltak for kunden.<br />
Tilstanden på røropplegget bør undersøkes tidlig i prosessen slik<br />
at kunden kan rådes til utskifting ved behov. Installasjonenes antatte<br />
restlevetid bør ikke være kortere enn det nye baderommets levetid. I<br />
sameier kan det ofte være vanskelig å få til utskiftinger av fellesrør da
ut ved hver rehabilitering. Det finnes mange forskjellige typer sluk og<br />
<br />
innfesting i sluket kan også være defekt eller bli skadet i forbindelse<br />
med demontering og remontering. Disse forholdene bør avklares med<br />
rørleggeren i prosjekteringsfasen.<br />
Husk å kontrollere for skjevheter i undergulv hvis gammel påstøp fjernes.<br />
<br />
konstruksjonen.<br />
<br />
<br />
forhold til dagens krav. Dette kan løses på flere måter.<br />
<br />
enn å skifte ut bjelker da tilstøtende konstruksjoner ikke<br />
blir påvirket.<br />
<br />
Nye materialer og måter å bygge opp våtrom på, kan påføre konstruksjonen<br />
vesentlige endrede belastninger. Det kan føre til sprekker og riss<br />
og over tid føre til lekkasjer. Bildene på neste side viser metoder for å<br />
forsterke eksisterende bjelkelag. Dette kan i mange tilfeller være bedre<br />
enn å legge inn nye bjelker fordi nye bjelker tørker mer enn gamle og
vil da krympe forskjellig i forhold til de gamle bjelkene (jfr. tabell).<br />
sjonene<br />
er. Er bæreveggene som bjelkelaget er opplagt på tilgjengelige?<br />
<br />
Husk å beregne hvor store tilleggslaster konstruksjonen vil få, samt<br />
<br />
nyttelast har i perioden 1928–1997 ligget mellom 150 2 – 200<br />
2 og dette er ikke mer enn påstøpen veier alene. Hvis det ikke er<br />
tatt hensyn til tunge baderomskonstruksjoner når bygget ble oppført,<br />
vil det være helt nødvendig å foreta forsterkninger.<br />
<br />
<br />
resultater. Godt resultat forutsetter nøyaktighet.<br />
Løsningen gir et stivere og sterkere gulv fordi bjelkene vil virke sammen.<br />
<br />
også. Dette er spesielt viktig der det for eksempel velges lavtbyggende støp.<br />
Løsningen forutsetter fri tilgang til bjelkelaget fra undersiden. Løsningen<br />
kan utføres uten at man behøver tilgang på bjelkenes oppleggspunkter.
Bord som limes godt og skrues på en eller begge sider. Løsningen forutsetter<br />
at man har tilgang til bjelkelagets oppleggspunkter, men kan<br />
utføres uten at underliggende himlinger rives.<br />
<br />
Hvis avstiverne bløtes noe før før montering vil dette gi en ekstra forsterkning<br />
på grunn av at konstruksjonen blir overspent.<br />
Løsningen kan utføres uten at man behøver tilgang på bjelkenes<br />
oppleggspunkter, eller at underliggende himling rives.<br />
<br />
<br />
Denne løsningen øker bjelkehøyden og dermed styrken. Løsningen<br />
forutsetter fri tilgang til bjelkelaget fra undersiden.
fylling i steget.<br />
<br />
ved nedsenket dusjområde.<br />
<br />
<br />
I-bjelker har detaljerte beskrivelser av utførelse på vekslinger og sidebjelker.<br />
En av fordelene med I-bjelker er mindre krymp og høy stivhet.<br />
<br />
Her kommer noen generelle punkter for rehabilitering av tunge kon-<br />
-<br />
<br />
varige skader som kan være svært kostbare å rette opp.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
redusert. Nytt røropplegg lagt i varerør medfører ofte mye hulltaking<br />
spesielt i vegger og dette vil kunne redusere stivheten. Der røropplegget<br />
må legges horisontalt i bindingsverksvegg på tvers av stendere, må<br />
veggtykkelsen økes eller rørene legges i rørkasser.<br />
<br />
senteravstand avdekkes. Det kan ligge installasjoner av rør eller lignende<br />
skjult i konstruksjonen som reduserer styrken.
diffusjonstette og dette må det tas hensyn til i forhold til etablering av<br />
membran.<br />
vegg<br />
må pusses for å redusere faren for lufttransport og konveksjon. Eldre<br />
puss må kontrolleres og repareres.<br />
<br />
yttervegg på innsiden med mer enn 5cm mineralull som følge av at<br />
doggpunktet flyttes. Dette må utredes i hvert enkelt tilfelle.<br />
<br />
<br />
<br />
er ofte tiltak som bør selges inn til kunde og hvor det er potensiale for<br />
mersalg. Husk imidlertid lufting av tak og diffusjonssperre.
alltid vurdere tiltak opp mot eksisterende konstruksjon. Husk på faren<br />
for kondensskader hvis dampsperren og vindsperren blir liggende feil<br />
i konstruksjonen.
Bildet under viser lettklinkervegg over terreng. Bildet på neste side<br />
viser en mulighet under terreng hvor det mures opp med Leca grunnmursblokk<br />
innvendig. Denne løsningen kan benyttes hvis man<br />
er usikker på om det kan være fukt i kjellerveggen, noe det ofte er<br />
i eldre konstruksjoner. Den beste løsningen er å anbefale utvendig isolering,<br />
men det kan være kostbart, og da kan dette være løsningen. Det<br />
kan diskuteres om det i noen tilfeller er ok med litt fukt i kjellerveggen,<br />
men det forutsettes da at det ikke benyttes organiske materialer innvendig.
Der det ikke lar seg gjøre å fjerne alt organisk materiale i en ytterveggkonstruksjon<br />
under terreng som f.eks en vegg av sprøytebetong, bør<br />
<br />
og baderomsveggen hvor uønsket fukt har mulighet til å lufte seg ut.<br />
Baderomsveggen bør bygges med diffusjonstett membran på veggen<br />
mot yttervegg.
og eksisterende isolasjonstykkelse og lufting er lite tilfredsstillende. I<br />
mange tilfeller må det etableres lufting og sperrer må fores ned for å få<br />
tilstrekkelig tykkelse på isolasjon.<br />
Husk at eldre tak ofte ble tekket med tilnærmet damptett papp og<br />
eventuelle luftlekkasjer vil derfor ikke kunne trenge ut under tekkingen.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
rehabilitering er det normalt at kunder etterspør isolering og da må man<br />
kontrollere konstruksjonen før tiltak gjennomføres. Husk at ved å flytte<br />
kondenspunket kan man gjøre vondt verre. I utgangspunktet bør etterisolering<br />
legges på yttersiden. Det er mulig å fore inn veggen og isolere på<br />
innsiden, men da bør det normalt ikke isoleres med mer enn 5 cm. Husk
– Belegg.<br />
<br />
– Badekar.<br />
– Dusjkabinett.<br />
– Jacuzzi.<br />
Tåler gulvet en påstøp eller må andre alternativer velges? 8 cm<br />
påstøp veier alene 180 2 .<br />
<br />
nyttelast har de siste 100 årene ligget mellom 150 2 til 200 2 .<br />
Hvor mye veier utstyret som skal monteres? Ett boblebad fylt med<br />
vann kan veie mer enn 500 kg.
forskjellige membranene.<br />
<br />
Det finnes mange forskjellige typer membraner og de har ulike egenskaper.<br />
Det er viktig å undersøke diffusjonstetthet (s d<br />
-verdi). Det er også viktig<br />
at de forskjellige produktene passer sammen og at produsentenes monte-<br />
<br />
sluk. Underlaget må være riktig i forhold til valgt membran.<br />
<br />
omtalt i kapittel 4.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
ved rørgjennomføringer i våtsonen.<br />
<br />
legges uten at membran perforeres i våtsonen.<br />
Jordingsledninger fra sluk må ikke føres gjennom membran i våt sone.<br />
<br />
-<br />
<br />
for våtrom.
Det er kunden som betaler, og endringene som ble gjort i revisjon av<br />
lovverket, legger et stort ansvar både på tiltakshaver og utførende.<br />
<br />
som den profesjonelle part. I de tilfeller hvor forbruker kjøper inn<br />
<br />
ikke monteres utstyr som ikke er godkjent.<br />
Sjekk: www.sintefcertification.no<br />
<br />
<br />
Det har nå kommet en ny standard som skal gjelde ved omsetning av<br />
boliger. I standarden stilles det krav til dokumentasjon på utførelsen.<br />
<br />
Et ny-rehabilitert baderom uten tilstrekkelig dokumentasjon vil få<br />
tilstandsgrad TG2 – vesentlig avvik. Badet blir dermed i verdi sidestilt<br />
med et eldre og slitt bad. Dette vil kunne få betydning for boligens<br />
salgsverdi.<br />
3600 medfører at det vil bli enda viktigere å dokumentere utførelsen<br />
enn det var før.
kapittel<br />
6<br />
6
Mange fuktskader er forhindret på grunn av god ventilasjon. Det at<br />
fuktig luft ved bruk av mye vann kan forsvinne, gjør at damptrykket<br />
som står mot veggen også vil bli mindre. Som tidligere omtalt så betyr<br />
relativ fuktighet og temperaturforskjeller mye for fuktbelastningen som<br />
oppstår. Derfor er det av stor viktighet at ventilasjonen i badet fungerer<br />
tilfredsstillende.<br />
<br />
<br />
<br />
TEK 10 har krav til ventilasjon. Det står ikke at det skal være balansert<br />
ventilasjon, men det bør være det. Dette er på bakgrunn av at det<br />
er mengden energi som brukes i et hus som skal være avgjørende. Det<br />
er to måter å regne dette på. Det ene er energitiltaksmetoden med 11<br />
tiltak som må oppfylles, deriblant balansert ventilasjon. Det andre er<br />
energirammemetoden hvor man skal beregne hvor mye energi boligen<br />
kommer til å bruke.<br />
Energirammen for småhus (kWh/m 2 <br />
uttrykt ved formelen: 120 + 1600/m 2 <br />
denne metoden, kan det være mulig både å bruke naturlig og mekanisk<br />
<br />
brukes den ventilasjonen som finnes i huset fra før, men det er ofte man<br />
endrer fra naturlig til mekanisk ventilasjon ved en rehabilitering.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
1970–1980.<br />
<br />
utetemperaturen, vindtrykk mot luftinntaket og vindsug over<br />
kanalutløpet over tak.
Mekanisk ventilasjon er å trekke ut luften ved hjelp av en mekanisk<br />
vifte. Her kan man også øke lufthastigheten ved å øke viftehastigheten.<br />
Dette bør gjøres blant annet ved dusjing.<br />
1980.<br />
<br />
kjøkken.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
til mekanisk ventilasjon, bortsett av at man har en varmeveksler som<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Den brukte luften trekkes ut fra bad og kjøkken.<br />
<br />
<br />
<br />
Det som er felles for alle systemene er at det hentes luft fra de rommene<br />
som skal ha høyest luftkvalitet, stue og soverom, mens luften skal ut fra<br />
de rommene som kan ha dårligst luftkvalitet, bad og kjøkken.<br />
<br />
10, står de luftmengdene som skal gå gjennom de<br />
<br />
av disse luftmengdene vil det sjelden bli noen problemer med fuktighet
i våtrom, men legg merke til at det ikke er tatt hensyn til størrelse på<br />
rommene, bare luftmengde som skal gjennom rommet. Derfor må man<br />
tenke seg litt om ved ekstra store og dermed dyre bad, – om luftmengden<br />
bør økes noe i disse tilfellene.<br />
sjonen<br />
ved bruk. På kjøkken er dette viktig da det skal utligne noe av det<br />
ventilatoren bruker når den er i drift. Det er ikke uvanlig at kjøkkenvifte<br />
bruker 50 m 3 <br />
under og etter bruk av dusj. Det bør være en timer eller fuktstyring på<br />
denne for å få ut så mye fuktig luft som mulig og tilføre ny varm, tørr<br />
luft.<br />
<br />
<br />
har naturlig ventilasjon. Da kan det være lurt å få tilførsel av luft via<br />
terskelfri dør 1–2 <br />
gjennomstrømningen ved bruk av baderomsvifte eller mekanisk avtrekksystem<br />
tilkoblet våtrommet.
Det er flere styringsmuligheter av baderomsvifter. Det beste er å få en<br />
fuktstyrt, slik at det er fuktnivået i baderommet som er avgjørende.
utgangspunktet gå hele tiden, men ved økt fukt i bad ved for eksempel<br />
dusjing, er det fornuftig å ha en forseringsbryter.<br />
<br />
<br />
boliger. Leverandører prosjekterer i henhold til Tek 10<br />
<br />
bistå med befaring/løsning.<br />
<br />
fordi det er vanskeligere å beregne luftgjennomstrømningen i et hus<br />
ved de tidligere nevnte metodene, og beviset for at dette ikke påvirker<br />
energibruken i et hus. Det er kravet til energibruk som fremtvinger bruk<br />
av balansert ventilasjon.<br />
<br />
slik at det ikke er nødvendig å tilføre så mye mer energi for å holde huset<br />
varmt. Ellers er det en fordel å få innluften filtrert. Det som er viktig<br />
er at det brukes et ventilasjonssystem som kan forsere innmengden og<br />
utmengden ved økt fukt på badet, eller ved bruk av kjøkkenvifte. Dette<br />
gjør at det ikke blir undertrykk i huset.<br />
Her er det også laget fuktfølere som gjør at aggregatet forseres automatisk<br />
ved forhøyet fuktmengde. Ellers bør man ha en forseringsbryter<br />
i nærheten av baderommet.
takkonstruksjon.<br />
<br />
Det er viktig at alle gjennomføringer, både gjennom den innvendige<br />
diffusjonssperren og den utvendige vindsperren utføres med mansjetter<br />
og teipes etter leverandørens anvisninger.
Det er mange typer sluk på markedet. Det finnes runde, firkantete og<br />
avlange designersluk for montering mot vegg. Det som er viktig med<br />
alle sluk, uansett hvordan de måtte se ut, er at de er fast forankret i<br />
underlaget og at overgangen mellom membran og sluk blir tett. Her er<br />
det to monteringsanvisninger som må sammenfattes. Den ene er fra<br />
slukleverandøren, og den andre er fra membranleverandøren. Husk<br />
at det er her de fleste lekkasjene oppstår, så det er viktig å lese bruksanvisningene<br />
først og ikke når det går galt.
95 mm.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Sluket må festes forsvarlig slik at det tåler den belastningen det er<br />
utsatt for. Dette er spesielt viktig i dusjnisjer og steder med mye ferdsel.<br />
Hovedregelen er at slukflensen på 2<br />
en bjelke eller en kjemsling i bjelkelaget.<br />
95 mm.<br />
<br />
for å sikre god avrenning. Det går også å bruke slukplate for å feste<br />
<br />
anbefales. Dette blir en sikker, fleksibel og sterk løsning.
300 mm.<br />
<br />
450 mm.<br />
– Muliggjør rengjøring av sluket.<br />
<br />
300<br />
mm. Det skal etableres fall på gulvet fra vegg og for å få dette til trenger<br />
man denne plassen.<br />
450 mm til<br />
senter sluk være akseptabelt. Dette for at man skal kunne komme til<br />
for rengjøring og for at ikke bena på dusjkabinettet eller badekaret skal<br />
komme i konflikt med sluket.
1:50.<br />
150 mm rundt<br />
sluket.<br />
Sekundærsluk skal ta imot vann fra badekar eller dusjkabinett, eller skal<br />
sikre mot utstrømninger av store vannmengder og monteres i tillegg til<br />
hovedsluket. Slike sluk kan strengt tatt monteres uten fall på gulvet så<br />
lenge man sørger for å avgrense vannsølet fra dusjing rett på gulvet. Det<br />
bør allikevel være et lokalt fall 150 mm rundt sluket.<br />
<br />
25 mm fra overkant slukrist på hovedsluk til overkant belegg ved dør<br />
eller der vannet teoretisk kan renne ut.
Skjult anlegg:<br />
<br />
<br />
– Husk at rørlegger må ha plass til å legge rørene i slange.<br />
– Så lange bøyer som mulig.<br />
– Mulighet for utskifting.<br />
<br />
<br />
<br />
– Synliggjør lekkasjer på tidlig tidspunkt.<br />
Det er to måter å legge trykkrør. Den ene er åpne rørføringer i kobber<br />
eller messing, og den andre er skjulte rørføringer med rør i rør systemer.<br />
Husk at vannet fra et rør i rør system som begynner å lekke skal føres<br />
tilbake til et rom som har sluk, eller til et skap som har avløp stort nok<br />
til å ta unna for en eventuell lekkasje. Det er også viktig å bruke jevne<br />
bøyer for at det skal være noen som helst mulighet for at trykkrøret<br />
skal kunne skiftes ut.
ut, enten i et skap, eller i et rom med sluk som er laget for formålet. Dette<br />
<br />
andre enden skal det tettes mellom varerøret og trykkrøret slik at vann<br />
på denne siden ikke skal komme på avveier. Dette syndes det mye mot.<br />
<br />
<br />
utvider seg, og kalde rør trekker seg sammen.<br />
Husk at rørgrossistene leverer rørbøyere for å lage gode bøyer inne<br />
i vegg. Disse er en forutsetning hvis trykkrøret skal skiftes.
4<br />
10<br />
<br />
områder. Husk derfor å trekke membran opp min. 25 mm over tenkt<br />
<br />
40 mm og den innbyrdes avstanden 100 mm. Det bør gjøres for at det<br />
skal være mulig å komme til og tette rundt rørgjennomføringene.
Det er flere avstandskrav når det gjelde elektriske installasjoner, Sone<br />
0 er 101 opp til 2,25, men det er ingen krav<br />
utover dette. Det er viktig å bruke en installatør som vet hva som<br />
gjelder i et våtrom og planlegge på et tidlig tidspunkt, slik at man får<br />
<br />
bruker elektriker et trådmål med dusjhodet som utgangspunkt.<br />
Også rundt badekar er det soneinndeling – det må med under<br />
prosjektering.<br />
<br />
<br />
installasjonene i et våtrom. Det er forskjeller mellom offentlige og<br />
private bad. Strøm er den hyppigste formen for skade på mennesker i<br />
våtrom, så man må være meget nøye med denne prosjekteringen, og<br />
vite at installatør prosjekterer det han skal.
Typer:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
matte<br />
og varmefolie blir brukt ved enten lavt byggende gulv eller ved bruk<br />
gulvet<br />
og ligger bare løst på isolasjonen.<br />
<br />
<br />
– Kyllingnett, armeringsnett skal jordes.<br />
10 mm.<br />
<br />
5 mm + flis og flislim.<br />
10 mm.
Elektriske varmekabler i påstøp av betong eller innstøpningsmasse<br />
<br />
det anbefalt å legge ut kyllingnett for feste av kablene. Kyllingnett<br />
og armeringsnett i våtromsgulv skal alltid jordes. Kablene skal ikke<br />
<br />
i påstøp og betong kan det legges et 10 mm lag godt komprimert<br />
jordfuktig masse før varmekablene legges og resten av gulvet støpes.<br />
Det kan også brukes ubrennbare (K1<br />
plater med en tykkelse på minst 5<br />
Platene festes til undergulvet med rustfrie skruer med festeavstand minst<br />
300<br />
for at ikke varmekablenes levetid skal bli redusert.<br />
<br />
Himling mot kalde rom:<br />
<br />
<br />
Himling mot varme rom:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
eller kaldt loft, vil dette medføre en akselerasjon av luftstrømmen med<br />
fuktig luft opp på loftet. Det er derfor svært viktig at hvis man først
må<br />
så må tetting av kasser og tilførsler utføres på en fagmessig god måte.<br />
struksjoner<br />
mot kalde rom.<br />
Mot varme rom er det ikke viktig på samme måte, men temperaturen<br />
<br />
inn i takkonstruksjonen.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
– Ledning kan legges i fuge.<br />
<br />
elektriker som skal avgjøre. Ofte er ikke elektriker på plass før støpen<br />
legges. Dette medfører at armeringsnettet ikke blir jordet. Det anbefales<br />
derfor alltid å legge en jordingsledning fra armeringsnettet festet med<br />
skjøtestykke til armeringen, til et sted hvor elektriker kan få tak i den.<br />
Og husk at armeringsnett og sluk/slukrist må jordes hver for seg.<br />
Husk at elektriske arbeider og legging av kabler alltid skal utføres av<br />
elektriker.
7<br />
kapittel<br />
7
10
35012 <br />
<br />
3502<br />
2190.068 pr. 1.5.2015<br />
<br />
3425, 34263427, 3428, 3429
Henvendelse om blanketten rettes til: Standard Online AS Telefon: 67 83 87 00 E-post: salg@standard.no<br />
BYGGBLANKETT 3502<br />
Håndverkertjenesteloven - Kontrakt om arbeider på fast eiendom -<br />
Avtalt vederlag mindre enn 2 G<br />
Blanketten er utarbeidet av en komité oppnevnt av Standard Norge med medlemmer fra Boligprodusentenes Forening, Forbrukerombudet,<br />
Forbrukerrådet, Husbanken, Huseiernes Landsforbund, Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund, Norges Byggmesterforbund, Norges<br />
Huseierforbund, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS og Norsk Teknologi.<br />
1 Partene<br />
Forbruker<br />
Etternavn<br />
Fornavn<br />
Adresse Postnr. Poststed<br />
Telefon<br />
E-postadresse<br />
Tjenesteyter<br />
Navn<br />
Organisasjonsnr.<br />
Adresse Postnr. Poststed<br />
Telefon<br />
E-postadresse<br />
2 Angivelse av tjenesten<br />
Det vises til tilbud av (dato), jf. vedlegg.<br />
3 Pris<br />
Alternativ 1: Fastpris kr inkl. mva.<br />
Alternativ 2: Regningsarbeid med prisoverslag: kr inkl. mva.<br />
Prisen kan uansett ikke overstige prisoverslaget med mer enn 15 %.<br />
Timepris kr<br />
inkl. mva.<br />
Alternativ 3: Regningsarbeid uten prisoverslag: Timepris kr inkl. mva.<br />
Alternativ 4: Annet<br />
Felles for alternativ 2 og 3: Påslagsprosent på dokumenterte kostnader (selvkost/innkjøpspris) til materialer og utstyr som er tilført<br />
eiendommen %<br />
4 Betaling<br />
Alternativ 1: Tjenesteyteren sender faktura når tjenesten er sluttført.<br />
Alternativ 2: Tjenesteyteren sender avdragsfaktura etter hvert som arbeidene utføres. Det kan bare faktureres for verdien av de tilførte<br />
materialene og verdien av det som til enhver tid er utført på eiendommen. Betaling skal skje innen 10 kalenderdager etter at<br />
forbrukeren har mottatt spesifisert regning.<br />
5 Arbeidets påbegynnelse og avslutning<br />
Arbeidet skal påbegynnes (dato og klokkeslett):<br />
Arbeidet skal være avsluttet (dato):<br />
Andre frister for tjenesteyteren:<br />
6 Dagmulkt eller erstatning ved forsinkelse<br />
Alternativ 1: Dersom ferdigstillelsen er forsinket av grunner som tjenesteyteren svarer for, skal det betalesdagmulkt på kroner 200 pr.<br />
kalenderdag. Samlet dagmulkt skal ikke overstige 10 % av tjenesteyterens vederlag. Ferdigstillelsen skal anses som forsinket<br />
dersom det foreligger mangel med mindre mangelen er uvesentlig. Ved overskridelse av andre frister skal tjenesteyteren betale<br />
forbrukeren erstatning i henhold til hvtjl. §§ 28 og 30.<br />
Alternativ 2: Dersom tjenesteyteren er forsinket, skal han betale forbrukeren erstatning i henhold til hvtjl. §§ 28 og 30.<br />
7 Særlige bestemmelser<br />
8 Underskrifter<br />
Sted og dato Underskrift forbruker Underskrift tjenesteyter<br />
© Standard Norge, Byggblankett 3502, 2013 utgave 1<br />
Side 1(2)
1:100 <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
1:100
1:100<br />
<br />
<br />
<br />
1:100
2010
Håndverkerens<br />
Våtroms Veileder<br />
– en praktisk håndbok og oppslagsverktøy<br />
Håndverkerens Våtroms Veileder er en håndbok<br />
for håndverkere som ønsker å lage funksjonelle<br />
gode våtrom til det beste for kundene og etter<br />
myndighetenes krav i Byggteknisk forskrift.<br />
Boken er en veileder for å bygge våtrom og<br />
den kan brukes til planlegging og under<br />
gjennomføring av byggingen. Den er lett å<br />
bruke og egner seg også som et oppslagsverktøy.<br />
Håndverkerens Våtroms Veileder er utgitt<br />
av Byggmesterforbundet og Norske<br />
Murmestres Landsforening.<br />
www.hvvkurs.no<br />
H<br />
V<br />
V