SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

Vi tar utgangspunkt i eksisterende leverandørindustri til petroleumsvirksomheten, herunder
maritime næringer, samt aktører som allerede leverer til vindkraft i Norge eller utlandet. Vi foretar
først en avgrensing av hvilke delnæringer vi anser som mest relevante for offshore vind. Deretter
benytter vi ulike kilder og metodiske tilnærminger til å gjøre anslag på omsetning og sysselsetting
for disse næringene.
Et lavt anslag tilsier at den relevante delen av leverandørindustrien til petroleumsindustrien
omfatter 88 000 sysselsatte og en omsetning på minst 200 mrd. kroner. Når det gjelder
eksisterende vindkraftleverandører i Norge er dette en svært liten sektor. Vår egen kartlegging
tilsier at den omfatter ca. 90 leverandører. Det er anslått at i overkant av 1000 personer arbeider i
bedrifter som leverer utstyr til vindkraftindustrien. Gitt den vindparkutbyggingen som faktisk har
funnet sted, kan dette tyde på at den norske markedsandelen for leverandørindustrien har vært lav.
En utbygging av offshore vindkraft i Norge vil også innebære betydelig innkjøp av generelle
tjenester som renhold, vakthold, kantine, oppføring av ordinære bygg/anlegg og veier, generelle
konsulenttjenester mv. Vi har ikke tatt for oss omfanget av dette. Gitt at det er ledig kapasitet i
økonomien, kan imidlertid de samlede økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningene over
til slike næringer bli store.
Leverandørenes strategi i forhold til å satse på offshore vindmarkedet
Neste spørsmål er om aktuelle leverandørbedrifter faktisk vil omstille seg mot offshore vind. Som
del av prosjektet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant eksisterende leverandørindustri,
om hvordan de ser på muligheten for å gå inn i offshore vindkraftmarkedet. Vi spurte bl.a. om
hvordan dette passer inn i bedriftens strategi, og hvilke muligheter og risikoer de ser for norsk
leverandørindustri.
For enkelte bedrifter, som maritime tjenester og sjøkabelindustrien, vil det være et relativt lite
sprang over til offshore vind, mht tilpasning av produkt og kundetype. Disse bransjene har da
også allerede fått forespørsler om oppdrag for offshore vindparker internasjonalt – det var
imidlertid flere som svarte at de på kort sikt ikke vil ha mye ledig kapasitet.
Nesten alle bedriftene i vår spørreundersøkelse – både de med og uten eksisterende erfaring med
offshore vindkraft – uttrykte stor tro på utsiktene fremover i dette markedet. Dette gjelder i
hovedsak det utenlandske markedet – det er liten tro på at det vil komme en stor
utbyggingsaktivitet langs norskekysten, i alle fall er det knyttet stor usikkerhet til dette. Flere
andre europeiske land har allerede støtteordninger på plass og markedene for leverandørindustrien
er i sterk vekst. Et problem mange frykter er imidlertid at de vil møte barrierer ved å skulle gå inn
i utbyggingsprosjekter i andre land – utbygger foretrekker kjente leverandører og ”proven
technology”.
Vi spurte også bedriftene om de anser et norsk hjemmemarked som viktig. Svarene var delte.
Mange anser ikke hjemmemarked i form av norsk kraftproduksjon som avgjørende, men det må
presiseres at det var overrepresentasjon i utvalget av store bedrifter som allerede har internasjonal
erfaring. Hjemmemarked i form av deltakelse i demoprosjekter ble derimot holdt frem som udelt
viktig – gode referanser fra et demoprosjekt vil hjelpe leverandørene til å komme inn i et
vanskelig internasjonalt marked.
Potensielle næringsklyngegevinster
Videre har vi vurdert leverandørindustriens muligheter i et klyngeperspektiv. En næringsklynge er
en konsentrasjon av både bedrifter, finansieringsmiljøer, forskningsinstitusjoner, universiteter og
andre kompetansetilbydere innenfor et bestemt næringsfelt, hvor det etableres ulike synergier og
6