SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

har langt sterkere ambisjoner på området, blant annet Tyskland, Nederland og Storbritannia.
Trenden i EU er en mix av feed-in tariffer, grønne sertifikater og andre ordninger, samt særlige
incentivordninger for offshore vind. Se EWEA (2009a) og Innovasjon Norge (2008) for en
oversikt over støttenivåer i ulike europeiske land. Den norske støtten er dessuten ikke lovfestet –
Enova er avhengig av årlig finansiering over statsbudsjettet, noe som skaper en viss usikkerhet for
produsentene. Incentivenes varighet og forutsigbarhet har generelt stor betydning. Et betimelig
spørsmål kan være om det er troverdig at norske myndigheter vil satse offensivt på offshore vind,
sammenliknet med land hvor et viktig sidemotiv er å øke forsyningssikkerheten.
Vindparkutbygger kan ha en viktig rolle som ”krevende” kunde slik at leverandørindustrien får
utviklet seg. Norge har allerede enkelte større aktører (StatoilHydro, Statkraft) som bør kunne ta
en slik rolle – herunder kanskje ta leverandørene med seg ut på internasjonale oppdrag.
Spørsmålet er om de vil velge å gjøre det. StatoilHydro har uttalt at Norge ikke er
hovedsatsningsområdet for deres havvindprosjekt, men at man først og fremst satser mot
Storbritannia og etter hvert USA og Japan. Erfaringene så langt tyder på at StatoilHydro velger å
knytte seg til det eksisterende industrielle miljøet der vindparken skal bygges ut.
Elektrifisering av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel vil kunne være et nisjemarked som er
interessant uavhengig av etterspørselen i Europa. Her vil et særlig utfordrende klima (store bølger,
store havdyp, vanskelige geologiske strukturer) kunne representere utfordringer for
leverandørindustrien som gir et sterkt bidrag til deres kompetanse og innovasjonsevne. Nettopp
klimatiske utfordringer var med på å gjøre petroleumssektoren god på løsning av teknologiske
utfordringer. I dag er denne teknologien viktig eksportvare. Dersom en imidlertid ser på
elektrifisering av sokkelen som et marked å ”øve seg på”, er det viktig å spørre seg om de
spesielle utfordringene man løser i slike prosjekter er overførbare til andre land hvor det
investeres i offshore vindkraft.
6.4. Analyse av relaterte næringer og kompetansemiljøer
Regioner har en tendens til å spesialisere seg innen enkelte næringer og verdikjeder, og Norge har
særlig stor aktivitet innen bl.a. petroleumsvirksomhet, maritim sektor og annen energiproduksjon.
Med kun ca 1 pst av befolkningen i Europa står vi for ca. 60 pst av oljeproduksjonen, 40 pst av
gassproduksjonen og 25 pst av vannkraftproduksjonen. Vindkraft og andre fornybare teknologier
er langt mindre, men i vekst. Vi fant i kap. 3 at leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten
(inkl. maritime næringer) omfatter minst 88 000 arbeidsplasser. I tillegg jobber ca. 1 000 personer
i bedrifter som leverer utstyr til vindkraftproduksjon.
Næringsstruktur gjenspeiler seg også i industrikultur/-tradisjoner, bredde og omfang i tilgang til
leverandører, infrastruktur, arbeidsmarked, forskningsmiljøer mv. Nedenfor omtaler vi
eksisterende norske næringsmiljøer/klynger relevante for offshore vind. Hva som er relevant
bygger bl.a. på forrige kapittel om hvilke teknologiske utfordringer offshore vind innebærer.
Perspektivet er i hovedsak nasjonalt, men viktige regionale klynger nevnes også. Sentrale
spørsmål er om aktørene er internasjonalt konkurransedyktige eller om deres eksisterende
dominans i norsk økonomi f.eks. skyldes tidligere proteksjonisme.
Offshore petroleumsklyngen
Norsk petroleumssektor har de siste 40 årene hatt en dominerende rolle i norsk økonomi, og den
norske olje-og-gass-klyngen omtales som nær komplett, teknologisk avansert, svært lønnsom og
internasjonalt konkurransedyktig (se bl.a. Reve m.fl, 1992, Reve og Jakobsen, 2001, Menon,
2008b). Sektoren har også oppnådd høy anseelse blant dyktige og høyt utdannede arbeidstakere,
og man har lyktes i å utvikle en sterk entreprenørånd. Viktige drivkrefter over tid har vært de store
teknologiske utfordringene (utvinning på dypt vann, i værhardt klima mv), dvs. krevende kunder
48