SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

effektivt kapitalmarked, hvor også entreprenører og aktiviteter i før-kommersiell fase har
finansieringsmuligheter.
Etterspørselsforhold
Tilsvarende som over er også nærhet til markedet, evt. tilgang til et godt og effektivt
distribusjonsnett, avgjørende for å kunne drive næringsvirksomhet fra en gitt lokalisering.
Spesielt kan krevende og kompetente kunder være viktig for at den enkelte bedrift skal kunne
utvikle seg og bli konkurransedyktig. En leverandør vil finne det fordelaktig å være lokalisert nær
store kunder, særlig dersom produktet er komplekst og krever spesiell tilpasning og tett
oppfølging av kunden. Et sentralt spørsmål for bedrifter med internasjonale ambisjoner er om
lokale kunder er tilstrekkelig ”krevende” og representerer de samme preferansene mv. som
internasjonale kunder. Det avgjørende er altså ikke størrelsen på hjemmemarkedet, men at det
finnes kunder som er avanserte nok.
Relaterte næringer
Konkurranseevne skapes ikke i et vakuum, men i et dynamisk industrielt miljø. Dette punktet
handler rett og slett om eksistens av næringsklynger og øvrig nettverk på feltet, og sier at det
isolert sett alltid er best å etablere seg der det allerede eksisterer aktuelle nettverk, relevant
bransjeerfaring, industritradisjoner mv. I regioner der det allerede finnes bedrifter innen samme
eller nærliggende bransje, er det også sannsynlig at en finner opphopning av sentrale
leverandører, kunder, spesialisert infrastruktur/ distribusjonsnett, en base av høyt kompetente
arbeidere og relevante forskningsmiljøer. At bedrifter fra relaterte næringer har forbindelser med
den næringen som står i fokus, er en forutsetning for at man kan snakke om en klynge i det hele
tatt.
Konkurransearena
Bransjestruktur og konkurranseforhold, herunder konkurranse- og næringspolitikk, import-
/eksportmuligheter mv, samt kvaliteten på det lokale forretningsmiljøet mv. kan ha betydning for
incentivet til å lokalisere seg i et bestemt land. Tillit til myndighetene er viktig, herunder
myndigheter som aktivt bekjemper korrupsjon, og reduserer unødige reguleringer og byråkrati.
På lang sikt vil et sterkt konkurransepress, lave etableringshindringer, ikke-diskriminering i
offentlige anskaffelser mv. skape de mest effektive og innovative bedriftene. For å korrigere
markedssvikt kan det imidlertid være avgjørende med støtte til forskning og til entreprenørskap.
Figuren nedenfor illustrerer Porters modell. Det holder ikke bare å ha gode utslag på hver av de
fire dimensjonene – det må også være koblinger mellom dem slik at de åtte klyngemekanismene
omtalt i forrige kapittel kommer i gang. Videre er det, som vist i figuren, to andre typer
påvirkningsfaktorer, som også spiller inn: myndigheter og tilfeldigheter. Myndighetene har en
viktig rolle i forhold til å sikre konkurransedyktige rammebetingelser og effektive markeder.
Normalt vil det også være nødvendig med en viss samordning og offentlig tilrettelegging i
oppstarten ved etablering av en klynge. På mange områder er det imidlertid begrenset hva Norge
kan gjøre alene, da rammebetingelsene legges av bl.a. EU. Dog utnytter ulike land det
spillerommet som er tilgjengelig på forskjellig vis.
Til slutt har vi også med et stokastisk ledd som fanger utenforliggende faktorer, som endrede
verdensmarkedspriser, strengere miljøkrav, teknologiske gjennombrudd innen annen
energiteknologi. Ved å bygge inn fleksibilitet og tåle store omstillinger kan bedriftene vende
”negative” hendelser til nye muligheter. Det er flere eksempler på at sjokk i en næring over tid
fører til mer kostnadseffektive teknologiske løsninger. Slik forbedrer man sin konkurranseevne.
44