SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

kan derimot være veldig viktig for å kunne teste teknologi og for å bygge opp mer kompetanse på
offshore vindkraft på kort tid.
Det presiseres at siden utvalget var lite og ikke helt representativt, kan resultatene ikke
nødvendigvis generaliseres.
5. Potensielle næringsklyngegevinster innen offshore vindkraft
I dette kapitlet foretar vi en noe mer systematisk gjennomgang av potensialet for klyngegevinster,
dvs. samvirkegevinster ved å tilhøre en næringsklynge, med et særlig fokus på
leverandørindustrien. Én sak er at enkeltbedrifter ser for seg markedsmuligheter innen offshore
vindkraft. Men hvilke fordeler kan disse ha av at det eksisterer en næringsklynge innen offshore
vind i samme region (land)? Vi vil starte med å forklare hva vi mener med næringsklynge og
skissere hvordan en fremtidig offshore-vindklynge kan se ut (avsnitt 5.1). I avsnitt 5.2. vurderer vi
deretter viktigheten av ulike typer klyngegevinster. Både for kap. 5.1. og 5.2. baserer vi oss på
eksisterende økonomisk litteratur om agglomerasjon / klynger, herunder Reve m.fl. (1992),
Knarvik og Orvedal (1997), Bergman og Feser (1999), Norman (2000), Porter (1998), Porter
(2000). Vi argumenterer for at økt innovasjonspotensial vil være en av de viktigste gevinstene ved
å tilhøre en klynge i nåværende fase av offshore-vindteknologien. I avsnitt 5.3. går vi deretter
igjennom de viktigste teknologiske utfordringene på offshore vindområdet.
Dette kapitlet vil ha et nokså teoretisk preg. I neste kapittel går vi nærmere inn på hvilke
forutsetninger Norge har for å lykkes med en offshore-vindklynge.
5.1. Næringsklynge
En næringsklynge er en samling av bedrifter og andre organisasjoner innenfor et bestemt felt eller
næringsområde, som er mer eller mindre geografisk samlokaliserte, og hvor det er koblinger
mellom aktørene (Porter 1998).
Dette begrepet er både intuitivt og flertydig, og misforstås lett. Michael Porter – opphavsperson til
det moderne klyngebegrepet – har selv bidratt til denne uklarheten ved å prøve ut ulike varianter
av begrepet over tid. Koblingene mellom organisasjonene kan være svake og ubevisste – som at
de opererer i det samme arbeidsmarkedet – eller sterke og formelle, som at de har
samarbeidsavtaler. Under alle omstendigheter må en skjelne mellom en klynge og et
klyngeinitiativ – hvor det sistnevnte er et formalisert samarbeid om å styrke eller videreutvikle en
klynge (Sölvell, Lindqvist og Ketels 2003). Det er ingen entydig avgrensning av hva som gjelder
som et felt eller næringsområde. Det er heller ingen klar avgrensning av ytterkantene på en
klynge; annet enn at den kan sies å slutte der forbindelsene ikke lenger er viktige (eller potensielt
viktige) for konkurranseevnen (Porter 1990). Klyngeinitiativ, derimot, har som regel et mindre
antall formelle medlemmer, selv om hele klyngen kommer til å tilgodeses gjennom aktivitetene i
klyngeinitiativet. Den geografiske avgrensningen kan også variere sterkt. 8
Det er heller ikke noen automatikk i at en klynge (eller bedriftene i den) har suksess, selv om det
er mulighetene til suksess som gjør klyngebegrepet interessant. En vellykket klynge omtales
gjerne som en kritisk masse – på ett sted – av uvanlig konkurransedyktighet på bestemte områder
(Porter, 1998). Konkurransefortrinnene handler om at den enkelte bedrift driver mer
8 Dersom store deler av en klynge ligger svært nær hverandre, typisk innen en arbeidsmarkedsregion, kan det gi
tilleggsfordeler (eller -ulemper) som ofte ikke er der på nasjonalt nivå.
32