SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Oppsummering av resultatene Omtrent halvparten av bedriftene som deltok i spørreundersøkelsen er allerede leverandør til vindkraftnæringen, enten onshore, offshore eller begge deler. Det må derfor sies å være en overrepresentasjon av bedrifter som kjenner offshore vindnæringen godt, sammenliknet med hva som gjelder for leverandørindustrien mer generelt. Tilsvarende svarte nesten alle bedriftene at de har internasjonal erfaring, noe som muligens ikke gjelder hele populasjonen i samme grad. Bedriftene i undersøkelsen er derimot godt spredt over verdikjeden til offshore vindkraft. Et av spørsmålene var hvilken leverandørkategori til offshore vind som ville være aktuell for bedriften. Svarene var fordelt som følger: Tabell 4.1 Hvilken leverandørkategori til offshore vind er aktuell alle Fabrikasjon vindturbin 5 Installasjon vindturbin på sjø 5 Transformatorstasjon 6 Fundament 9 Sjøkabel 3 Rådgiving, analyse mv. 7 Fjernovervåking, integrerte operasjoner 5 Vedlikeholds- og reparasjonstjeneste 10 Vindturbinkomponent 3 Bygging installasjonsskip 2 Flere valg var mulig. På spørsmål om hvor interessert bedriften er i offshore vindmarkedet, alt i alt, fordelte svarene seg som vist i figuren under. Vi ser at interessen for offshore vindkraft er stor i alle bransjer. Gjennom telefonintervjuene kom det imidlertid frem at ikke alle bedriftene som viser interesse for offshore vindkraft nødvendigvis har utviklet en plan eller strategi for å komme inn i dette markedet. Figur 4.1. <strong>Norsk</strong>e leverandørers interesse for offshore vindmarkedet. Antall bedrifter 20 15 10 5 0 Leverandørbedriftenes interesse for offshore vindkraftmarkedet 1 (liten) 2 3 4 5 6 7 (stor) Grad av interesse Vi spurte bedriften om det er stor nærhet mellom eksisterende produkter, teknologi og kompetanse på den ene siden og det som vil kreves innen offshore vind på den andre siden. Stor 30
nærhet tilsier at kostnadene ved å omstille seg mot offshore vindmarkedet er lave. En del bedrifter ga uttrykk for at aktuell leveranse til offshore vindmarkedet ligger nært eksisterende produkter. Dette gjelder spesielt for maritime tjenester som installasjonsservice og transport men også for sjøkabelindustrien. Tilsvarende svarer mange også at deres eksisterende kundeportefølje er nokså lik den type oppdragsgiverne de vil stå overfor i offshore vindmarkedet. Videre spurte vi om bedriftene ser for seg at de får mye ledig kapasitet fremover eller om oppdrag fra offshore vindkraft vil måtte konkurrere mot oppdrag fra f.eks. oljeselskapene. Svarene viser at kapasiteten kan være er et problem – særlig gjelder dette for maritime installasjonsfartøy. Bedriftene vi intervjuet påpekte imidlertid at det på mellomlang og lang sikt ikke vil være noe stort problem å bygge opp ny kapasitet og å tilpasse seg et voksende offshore vindmarked. Nesten alle bedriftene i spørreundersøkelsen uttrykte stor tro på de fremtidige markedsmulighetene innen et offshore vindmarked. Flere presiserte at dette kun gjelder det utenlandske markedet. Her er økende etterspørsel etter mer miljøvennlig energi en viktig driver. I flere store europeiske land er støtteordninger kommet på plass og markedene allerede i vekst. Sjøkabelbransjen og maritime tjenester får allerede mange forespørsel fra offshore vindparker internasjonalt. Imidlertid er det også mange som frykter barrierer mot å komme inn i disse markedene: det er allerede mange bedrifter inne i markedet, og det er i flere land dannet egne nasjonale nettverk. Utenlandske oppdragsgivere antas å foretrekke å tildele oppdrag til kjente bedrifter fra eget land. Det er generelt liten tro på at det vil utvikles et stort norsk marked med mye utbyggingsaktivitet langs norskekysten. Norge mangler den driveren som mange andre EU-land har, knyttet til å øke andelen fornybar energi. Leverandørene har også merket seg at det norske markedet mangler politisk forutsigbarhet og støtteordninger som kan føre til mer aktivitet. I tillegg er den norske nettkapasiteten verken tilpasset storskalaproduksjon av vindkraft eller eksport til Sentral-Europa. Noen påpeker også at de økonomiske drivkreftene hos leverandørindustrien for å utvikle et nytt markedsområde kanskje ikke er tunge nok, siden mange bedrifter fortsatt lever godt av oppdrag fra andre bransjer. En viktig generell risiko som kan true offshore vindmarkedet i sin helhet, er knyttet til hvilke teknologiske fremskritt som gjøres innen andre fornybare energiteknologier, f.eks. solenergi. En kraftig kostnadsreduksjon innen produksjon av solenergi vil f.eks. ha en negativ effekt på konkurransedyktigheten til offshore vindkraft. På spørsmål om betydningen av et norsk hjemmemarked svarer bedriftene nokså ulikt. Leverandører av maritime tjenester (installasjon) og sjøkabel ser ikke behov for et hjemmemarked. De maritime næringene anser uansett at de betjener at internasjonalt marked – det er ingen forskjell mellom Nordsjøen og Østersjøen. For vindturbinprodusenter, understellsprodusenter, leverandører av løsninger for fjernovervåkning/integrerte operasjoner og ikke minst vedlikeholds- og reparasjonstjenester er hjemmemarked derimot viktig. Det vil spesielt være vanskelig å drive med vedlikeholdstjenester fra Norge om man kun skal betjene utenlandske kunder. Mange av respondentene tolket imidlertid hjemmemarked som (i første omgang) et større demoanlegg, hvor norske leverandører har mulighet til å teste ut nye løsninger. Særlig er dette viktig for leverandører som jobber med umodne teknologier og løsninger. Referanser fra et slikt hjemmemarked kan også være avgjørende for om man senere får oppdrag ute. Flere av respondentene påpekte at norske bedrifter må være med i de europeiske vindparkene som bygges nå dersom de fortsatt skal være konkurransedyktige om noen år. En stor norsk satsning på utbygging langs norskekysten vil derfor uansett komme for sent til å hjelpe norsk leverandørindustri med å bygge opp en klynge og hente erfaring i tide. En demonstrasjonspark 31
Page 1 and 2: SINTEF Teknologi og samfunn Postadr
Page 3 and 4: 7.6. Sterke enkeltbedrifter preger
Page 5 and 6: Sammendrag Offshore vindkraft - pro
Page 7 and 8: koblinger mellom aktørene som gir
Page 9 and 10: nødvendigvis sitte lenge og vente
Page 11 and 12: 1 Innledning Offshore vindkraft er
Page 13 and 14: Leverandører Figur 1.1 Verdikjede
Page 15 and 16: 2 Forventet utvikling i utbygging a
Page 17 and 18: kraft fra land til sokkelen som er
Page 19 and 20: 3 Dagens leverandørindustri relate
Page 21 and 22: Vi har videre i dette arbeidet valg
Page 23 and 24: � Enkeltkomponenter som må tåle
Page 25 and 26: a) Innovasjon Norges olje og gass b
Page 27 and 28: den marine næringen har fått økt
Page 29: 4 Leverandørindustriens strategi r
Page 33 and 34: kostnadseffektivt og/eller er mer i
Page 35 and 36: derfor være viktig å se hen til r
Page 37 and 38: gjennom allianser med underleverand
Page 39 and 40: Blant en liste på åtte svaraltern
Page 41 and 42: Vedlikehold offshore - atkomst Havv
Page 43 and 44: 6. Norges konkurransefortrinn som v
Page 45 and 46: Figur 6.1. Porters diamantmodell Ra
Page 47 and 48: ingeniører. Spennende arbeidsutfor
Page 49 and 50: og strenge krav til bl.a. miljø og
Page 51 and 52: markeder. Norge er i dag verdensled
Page 53 and 54: Som tidligere nevnt er det ofte i s
Page 55 and 56: flere områder, særlig innen olje/
Page 57 and 58: 7. Scenarier for norsk offshore vin
Page 59 and 60: Veien frem mot 2027 er i dette scen
Page 61 and 62: systematisk testing i drift før l
Page 63 and 64: kompetansen vil utvilsomt være et
Page 65 and 66: erfaringer med disse leveransene, d
Page 67 and 68: flere inkubatorer rundt om i landet
Page 69 and 70: De store vindkraftaktørene var for
Page 71 and 72: 8. Nasjonal strategi for å lykkes
Page 73 and 74: Med dette omfanget av tema som gjen
Page 75 and 76: 8.2.4. Stimulering av industrielle
Page 77 and 78: 8.3.1. Lovverk og konsesjonsprosess
Page 79 and 80: lønnsom drift for vindkraftanlegg,
Page 81 and 82:
onshore vindkraft, vil et grønt se
Page 83 and 84:
Menon (2008a): Fornybar energi i No
Page 85 and 86:
Vedlegg A Viktige aktivitetsområde
Page 87 and 88:
ut på å bruke eksisterende statis
Page 89 and 90:
Vi fikk dermed til sammen 36 svar.
Page 91 and 92:
Mange alternativer Får mye ledig k
Page 93 and 94:
Satsning på høyere utdanning og f
Page 95 and 96:
TabellC.2: Resultater leverandør t
Page 97 and 98:
Oppsummert kan vi si at det hersker
Page 99 and 100:
avgjørende. En ”satsing på høy
Page 101:
politiske rammebetingelser som f.ek
show all

SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?