SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Figur 2.2. Ulike scenarier for fremtidig offshore vindkraftproduksjon i Europa TWh 600 500 400 300 200 100 0 4 Kilde: EWEA (2009a) 4 11 15 37 56 2007 2010 2015 2020 2025 2030 Det som er sikkert er at det kreves store investeringer innen offshore vindkraft for å kunne nå både EUs målsetting, samt innfri i forhold til forventet vekst på lang sikt. Mange av de store ”vindkraftnasjonene” i EU, som Tyskland og Danmark, har langt på vei uttømt potensialet for landbasert vind og må nå satse på offshore løsninger. Dette innebærer i så fall et geografisk nært marked (Nord-Europa) for norske leverandører. Trolig vil Norge også ha et fortrinn i det nordeuropeiske markedet, hvor det f.eks. vil være mindre kulturforskjeller og lavere transportkostnader. Kostnadsanslag på investeringer knyttet til offshore vindparkutbygging i Europa ligger på rundt €2,0-2,2 mill./MW (EWEA, 2009a). Legger vi referansescenariet til EWEA til grunn (133 TWh i 2020, ikke vist i figuren over) kan det beregnes at investeringskostnadene for offshore vind i Europa vil summeres til ca. 2 800 milliarder kroner frem til 2020. Det er uklart hvor mye av dette markedet som vil være flytende installasjoner – dette vil i stor grad avhenge av den teknologiske utviklingen i årene fremover. 76 152 109 330 156 586 Lav Høy 18
3 Dagens leverandørindustri relatert til vindkraft og petroleumsvirksomheten i Norge En viktig del av dette prosjektet har vært å forsøke å kartlegge og kvantifisere den delen av dagens leverandørindustri som kan være aktuelle for offshore vindkraft. Dette vil i hovedsak omfatte deler av leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten (herunder blant annet maritime næringer) samt aktører som allerede leverer til vindkraft i Norge eller utlandet (primært onshore). I tillegg har vi en gruppe av bedrifter som allerede i dag leverer til offshore vindkraft i utlandet. I dette kapittelet vil vi: 1. Avgrense den eksisterende leverandørindustrien til hhv petroleumsvirksomheten og vindkraft, i forhold hvilke deler som kan være aktuelle for offshore vindkraft. Vi vil i kartleggingen belyse omfanget fordelt på de viktigste næringskategoriene leverandørene er plassert i. 2. Bestemme omfanget av de aktuelle leveransene gjennom å se på kvantitative variable som sysselsetting og omsetning. Dette sier noe om potensialet for leverandørindustri som kompetanse- og erfaringsmessig kan levere til offshore vind, og det gir et utgangspunkt for å vurdere sannsynligheten for at de faktisk vil vri seg over mot offshore vind. 3.1 Avgrensning av dagens leverandørindustri Med leverandørindustrien knyttet til petroleumsvirksomhet og vindkraft, skal vi mene bedrifter som leverer varer og tjenester � som er spesielt tilpasset kjerneaktiviteten til disse virksomhetene, i motsetning til standardprodukter som kan leveres til mange ulike typer næringsaktivitet � som krever en viss spesialkompetanse (mht teknologi og/eller marked) Således omfattes ikke generelle tjenester som renhold, vakthold, kantine, oppføring av ordinære bygg/anlegg og veier, generelle konsulenttjenester mv. (Det kan likevel påpekes at de økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningene over til slike næringer kan være betydelige.) Leverandørindustrien kan deles opp i flere ledd innen verdikjeden, med hovedleverandører, underleverandører av disse og underleverandører av disse igjen mv. I denne utredingen velger vi i hovedsak å se på førsteledds leverandører, samt enkelte underleverandører i andre ledd som er svært viktige for kjerneaktiviteten til virksomhetene de leverer til. 3.1.1 Leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel har lagt grunnlaget for utviklingen av en norskbasert olje- og gassnæring med kompetanse i de fleste fasene i virksomheten for leting, utbygging og utvinning av olje og gass. Oljeselskapene utgjør kjernen i olje- og gassvirksomheten, og disse vil typisk ha rollen som bestiller/kunde fra leverandørindustrien både ved utbygging og drift. Verdikjeden for offshore petroleumsvirksomheten vises nedenfor: 19
Page 1 and 2: SINTEF Teknologi og samfunn Postadr
Page 3 and 4: 7.6. Sterke enkeltbedrifter preger
Page 5 and 6: Sammendrag Offshore vindkraft - pro
Page 7 and 8: koblinger mellom aktørene som gir
Page 9 and 10: nødvendigvis sitte lenge og vente
Page 11 and 12: 1 Innledning Offshore vindkraft er
Page 13 and 14: Leverandører Figur 1.1 Verdikjede
Page 15 and 16: 2 Forventet utvikling i utbygging a
Page 17: kraft fra land til sokkelen som er
Page 21 and 22: Vi har videre i dette arbeidet valg
Page 23 and 24: � Enkeltkomponenter som må tåle
Page 25 and 26: a) Innovasjon Norges olje og gass b
Page 27 and 28: den marine næringen har fått økt
Page 29 and 30: 4 Leverandørindustriens strategi r
Page 31 and 32: nærhet tilsier at kostnadene ved
Page 33 and 34: kostnadseffektivt og/eller er mer i
Page 35 and 36: derfor være viktig å se hen til r
Page 37 and 38: gjennom allianser med underleverand
Page 39 and 40: Blant en liste på åtte svaraltern
Page 41 and 42: Vedlikehold offshore - atkomst Havv
Page 43 and 44: 6. Norges konkurransefortrinn som v
Page 45 and 46: Figur 6.1. Porters diamantmodell Ra
Page 47 and 48: ingeniører. Spennende arbeidsutfor
Page 49 and 50: og strenge krav til bl.a. miljø og
Page 51 and 52: markeder. Norge er i dag verdensled
Page 53 and 54: Som tidligere nevnt er det ofte i s
Page 55 and 56: flere områder, særlig innen olje/
Page 57 and 58: 7. Scenarier for norsk offshore vin
Page 59 and 60: Veien frem mot 2027 er i dette scen
Page 61 and 62: systematisk testing i drift før l
Page 63 and 64: kompetansen vil utvilsomt være et
Page 65 and 66: erfaringer med disse leveransene, d
Page 67 and 68: flere inkubatorer rundt om i landet
Page 69 and 70:
De store vindkraftaktørene var for
Page 71 and 72:
8. Nasjonal strategi for å lykkes
Page 73 and 74:
Med dette omfanget av tema som gjen
Page 75 and 76:
8.2.4. Stimulering av industrielle
Page 77 and 78:
8.3.1. Lovverk og konsesjonsprosess
Page 79 and 80:
lønnsom drift for vindkraftanlegg,
Page 81 and 82:
onshore vindkraft, vil et grønt se
Page 83 and 84:
Menon (2008a): Fornybar energi i No
Page 85 and 86:
Vedlegg A Viktige aktivitetsområde
Page 87 and 88:
ut på å bruke eksisterende statis
Page 89 and 90:
Vi fikk dermed til sammen 36 svar.
Page 91 and 92:
Mange alternativer Får mye ledig k
Page 93 and 94:
Satsning på høyere utdanning og f
Page 95 and 96:
TabellC.2: Resultater leverandør t
Page 97 and 98:
Oppsummert kan vi si at det hersker
Page 99 and 100:
avgjørende. En ”satsing på høy
Page 101:
politiske rammebetingelser som f.ek
show all

SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?