SINTEF RAPPORT - Norsk Industri

Et sentralt spørsmål blir således hvilke forutsetninger Norge har for å bygge opp en næringsklynge
for offshore vindkraft som kan bli konkurransedyktig i et stadig mer internasjonalt marked. Det
finnes foreløpig ingen fullstendig næringsklynge for offshore vindkraft, selv om noen land i
Europa er i ferd med rask oppbygging av aktivitet på området.
Leverandørindustrien vil være viktige deltakere i en offshore vindklynge. Vi finner det naturlig å
fokusere på norsk næringslivs erfaringer fra annen offshorevirksomhet som petroleumsvirksomhet
og maritim virksomhet, herunder ved vurdering av muligheten for å tiltrekke nye leverandører til
offshore vindkraft i Norge. Et annet viktig spørsmål som blir drøftet er viktigheten av et
hjemmemarked for leverandørindustrien, i form av en innenlandsk kraftprodusent.
Datakilder
Vi har i dette prosjektet i stor grad basert oss på eksisterende litteratur på området, blant annet
rapporter fra EWEA (European Wind Energy Association, en sammenslutning av bedrifter og
andre aktører innen vindindustrien), tidligere mulighetsstudier om offshore vind i Norge, samt
studier av norske næringsklynger (se referanseliste). Videre har vi innhentet næringsdata fra
Statistisk Sentralbyrå og gjort egne fremskrivninger av tidligere kartlegginger av eksisterende
leverandørindustri i Norge. Vi har også gjennomført en egen kartlegging av dagens
vindkraftprodusenter og deres underleverandører, samt gjennomført en spørreundersøkelse i
leverandørindustrien om deres syn på offshore vind markedet og troen på om det er mulig å få opp
en internasjonalt konkurransedyktig klynge på dette området i Norge.
Oppbygging av rapporten
I neste kapittel ser vi på ulike prognoser og anslag som foreligger over fremtidig utbygging av
offshore vindkraft, med fokus på Europa og Norge (herunder elektrifisering av sokkelen). Dette
sier noe om markedsmuligheter for leverandørindustrien på dette området.
Deretter vil vi i kapittel 3 avgrense og kartlegge den delen av dagens leverandørindustri som kan
være aktuelle som leverandører også til offshore vindkraft. Kartleggingen omfatter en oversikt
over bedrifter som allerede er på vei inn i offshore vind markedet hjemme eller ute.
Kapittel 4 gir en kort presentasjon av en spørreundersøkelse vi har gjennomført blant et strategisk
utvalg fra eksisterende leverandørindustri. I dette kapitlet oppsummerer vi respondentenes svar på
spørsmål om hvor aktuelt det er for dem å gå inn i offshore vindkraft markedet og hva dette
avhenger av. (Spørreskjemaet belyste flere tema samtidig, og svar på øvrige spørsmål refereres
der det passer i senere kapitler. Hele spørreskjemaet og oppsummering av alle svarene finnes også
samlet i vedlegg.)
I kapittel 5 tar vi utgangspunkt i gjeldende teori om næringsklynger og gjennomgår de
klyngegevinstene vi tror kan være de viktigste å få realisert i en (fremtidig) offshore vindkraft
klynge. Vi går også igjennom de viktigste teknologiske utfordringene på området for å belyse
hvor innovasjonspotensialet er størst. Deretter gjør vi i kapittel 6 en analyse av hvilke styrker og
svakheter Norge kan ha som vert for en slik klynge, med utgangspunkt i Michael Porters
Diamantmodell.
Kapittel 7 drøfter kritiske faktorer og risikoer som vil ha betydning for å lykkes innenfor offshore
vindkraft i Norge, og vi presenterer to alternative scenarier for utviklingen mot 2020.
Det siste kapitlet i rapporten er en gjennomgang av hvilke virkemidler myndighetene kan
iverksette for å øke sannsynligheten for en sterk og konkurransedyktig norsk leverandørindustri
innen offshore vind.
14