meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

9 «hæ, museum?» hvalfangstmuseet – undervisningsarena for nye målgrupper? En kvalitativ forundersøkelse basert på intervjuer med ulike målgrupper kan være til hjelp i planleggingen og utformingen av ulike undervisning- og formidlingsopplegg. Ved Hvalfangstmuseet i Sandefjord har vi i mange år drevet organisert undervisning rettet mot elever på ulike alderstrinn i barne- og ungdomsskolen, og formidling til målgruppen «publikum», men Hvalfangstmuseet har aldri utarbeidet undervisnings- eller formidlingsopplegg for den videregående skolen. Den nye fagplanen i historie utfordrer elevene på komplekse kompetansemål, som forutsetter samarbeid mellom skolen og andre historiefaglige miljøer. Dette stiller undervisningstjenesten på museet overfor noen nye utfordringer. For hvordan kan museet tilrettelegges som et utvidet klasserom for elever i den videregående skolen? Første skritt for å løse utfordringen var å bli kjent med målgruppen, komme i «prat» med dem, snakke med elevene om hvordan de vil at undervisningen i historiefaget skal være. Videre å spørre om hva de tror om å få undervisning i historie på et museum. Intervjuobjektene i denne undersøkelsen var elever ved Sandefjord videregående skole, VK II, «håndballklassen « ved toppidrettslinja. Elevene var i alderen 17–19 år. Undervisningstjenesten.ved. Sandefjordmuseene Hvalfangstmuseet er sammenslått med Sjøfartsmuseet og Marianne Sørensen Museumspedagog ved Sandefjordmuseene Bymuseet – Pukkestad gård. Disse tre museene utgjør Sandefjordmuseene. Ved museene gjennomføres det hvert år flere og varierte undervisningsopplegg for ulike klassetrinn. Undervisningsoppleggene er obligatoriske for skoleklassene og står i programmet til «Den kulturelle skolesekken». Oppleggene omhandler kultur- og naturhistoriske temaer og er tilpasset overordnede mål i læreplanverket for den 10-årige grunnskolen: «Pingviner», (1. klasse), «Dyr i polare strøk», (2. klasse), «Jul på den gamle gården», (4. klasse), «Hval og hvalfangst», (4. klasse), «Seilskutetid», (5. klasse), «Hus og folk i gamle Sandefjord», (5. klasse), «Om bord i Southern Actor», (5. klasse), «Vikingtid», (6. klasse) barn og unges meninger om museer
og «Dra på hvalfangst med klassen», (7. klasse). I høst- og vinterferien inviteres skolefritidsordningene på ulike formidlingsopplegg.Undervisningstjenesten ved museene har lenge hatt et ønske om å samarbeide med den videregående skolen om utarbeidelse av undervisningsopplegg som kan benyttes i fag som historie, samfunnsfag og tegning, form og farge. På grunn av stort elevtall på de allerede etablerte DKS-oppleggene, har ikke undervisningstjenesten hatt kapasitet til å utarbeide noe for den videregående skolen. De gangene museet har hatt besøk av elever fra den videregående skolen – allmennfaglinjen – er det faglærer selv, eller konservator som har tatt elevene med på en omvisning. Den videregående skolen har aldri bedt om noen omvisning på Bymuseet eller Sjøfartsmuseet. Hvalfangstmuseet blir alltid valgt når klassene skal besøke et lokalt museum. Dette blir antagelig gjort bevisst fordi Bymuseet og Sjøfartsmuseet er stengte museer som bare brukes til DKS-formidlingsopplegg. I tillegg var ishavsimperialismen tema i den tidligere lærerplanen for historiefaget, og dette ble dekket best barn og unges meninger om museer opp i Hvalfangstmuseets permanente kulturhistoriske utstilling. Henvendelse.fra.Sandefjord. videregående.skole Høsten 2005 kom det en henvendelse fra en faglærer i historie ved Sandefjord videregående skole med følgende forespørsel: «Hvordan kan Hvalfangstmuseet med gjenstand-, arkiv- og fotosamling samarbeide med den videregående skolen om undervisningen i historiefaget? Utkastet til ny læreplan i historie åpner i større grad for et samvirke med eksterne historiefaglige miljøer». Henvendelsen og et uformelt møte med faglæreren var en gyllen anledning til å begynne planleggingen av formidlingsopplegg ved museene, ulike opplegg som er i tråd med overordnede mål i historiefaget. Første skritt i prosessen var å intervjue elever i den videregående skolen og i tillegg skaffe seg grundig innsikt i historiefagplanen. Det ble besluttet å intervjue samtlige elever med det mål å lære denne gruppen bedre å kjenne. Samtaler.som.kan.gi.innsikt Alison James og Merete Frøy- land har i publikasjonen; «Hva mener publikum?» definert intervjuer som kvalitative data: Disse data er mer personlige. Her handler det gjerne om holdninger. «Kvalitative data hjelper oss å forstå hvordan folk tenker. Besøkende kan formidle en rekke meninger, for eksempel fra en kommentarbok eller fortelle hvordan de opplever museet og hva de har lært. Med slike metoder kan vi tilegne oss dypere innsikt om publikum. Slike data tillater imidlertid ikke at vi trekker slutninger om alle besøkende i samme grad som med kvantitative data.» (James, Frøyland, 2002, s. 11). Dette la føringer for utformingen av intervjuguiden som ble utarbeidet til undersøkelsen. Målet med intervjuene og samtalene med elevene var å få innsikt i elevenes holdninger, refleksjoner og opplevelser av Hvalfangstmuseet. Innsikten i dette ville være nyttig viten for å kunne tilrettelegge historiefagundervisningen for 17–19åringene. En.intervjusituasjon.finner.sted. –.gjennomføringen Det var ikke lett å få gjort avtale
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16:
hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18:
spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20:
sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22:
en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24:
arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26:
Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28:
Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30:
2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32:
altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34:
Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36:
le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38:
det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40:
(gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91: arn og unges meninger om museer Fø
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104: at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112: et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?