meninger om museer - Norsk kulturråd

dem – og som de lærte mye av.
De syntes fortsatt det var vanskelig
å komme med endringsforslag,
men det viste seg at det var
enklere for dem når de nå var
flere som kunne diskutere seg
fram til forslag.
Deltagernes.endrings-./.
videreutviklingsforslag
Et av forslagene var at de ønsket
seg en egen plass på vår hjemmeside
hvor de kunne skrive litt
om arbeidet sitt og presentere
forestillingene sine, med anmeldelser
og bilder. Et annet forslag
var at de kanskje kunne tenke
seg å samarbeide med en annen
dramagruppe, enten i en annen
by, på et annet museum, eller
til og med i et annet land. Tre
av intervjudeltagerne var med
på vår sommerforestilling om
unionsoppløsningen, hvor vi
utvekslet voksne skuespillere
med «Jämtlands läns museum»
(Jamtli) i Östersund. Dette
kunne de også godt tenke seg:
«Ja, for det e vi jo gammel nok
til, altså.»
Dette er noen av tingene vi
skal jobbe videre med. Vi ønsker
å gjøre museet enda mer synlig
for deltagerne ved å ta dem mer
med «bak kulissene», men ikke
minst skal vi gjøre deltagerne
0
enda mer synlige utad. Det at de
nevnte hjemmesiden vår, var et
veldig nyttig innspill, da vi planlegger
en hjemmeside for barn
hvor det nå vil være naturlig for
oss å tildele dramagruppene
våre en egen link. I tillegg vil vi
lage en brosjyre hvor vi beskriver
arbeidet både vi og barna
gjør. Utveksling av dramagruppeforestillinger
er heller ikke en
fjern tanke. «Den gamle by» i
Århus, Danmark, har startet
opp med en dramagruppe etter
vår modell, og også på Jamtli i
Östersund tenker de å gjøre det
samme.
Konklusjon
Vi mener at vi kan konkludere
med at vi kan fortsette å kalle
dramagruppene våre for kulturhistoriske.
Det aner oss at de
minste deltagerne (de på 8–11års
gruppene) ikke er seg like
bevisste den kulturhistoriske
dimensjonen som de eldste,
men der er det, som tidligere
nevnt, foreldrene som gir oss
tilbakemeldinger på at også de
lærer mye om «gamle dager».
Dramagruppenes hovedfokus
er, og vil være, først og fremst
å ha det morsomt med drama
og teater, så får kulturhistorien
bli en naturlig del av, og ramme
for, arbeidet. Vi sitter igjen med
følelsen av at vi har klart å skape
et tilbud hvor barn og unge føler
seg trygge, at de føler vi har tid
til dem og hvor de føler seg sett.
Et tilbud som gir rom for læring
på forskjellige plan; teknisk, faglig
og personlig.
Til.slutt
I høysesongen 2006 fikk for
første gang to av våre dramagruppedeltagere
også sommerjobb
hos oss. De ble ansatt som
skuespillere i et vandreteater på
Trondhjem Sjøfartsmuseum,
hvor de hver lørdag hadde med
publikum på en byvandring,
sammen med voksne museumsformidlere.
Dette er enda et
steg på vei mot at museet ikke
«bare» handler om, og er for
barn, men også samarbeider
med barn.
Referanser
James, Alison og Frøyland,
Merethe: Hva mener publikum?
Publikumsundersøkelser
i museer. NMU 2- Oslo 2002.
Skregelid, Lisbeth: Det var
faktisk ganske gøy. En undersøkelse
om formidling av samtidskunst
rettet mot ungdomsskolen.
barn og unges meninger om museer