meninger om museer - Norsk kulturråd

gruppa vår, tenkte de på museum
som kjedelig, noe som var antikt
og inneholdt mange bilder og
gjenstander. Nå ser de at de kan
få mye informasjon på museet;
hvordan klær så ut før og hvordan
det er å ha dem på seg;
hvilke leker barn hadde før og
hvordan folk bodde. De synes
det er fint at instruktørene også
har andre arbeidsoppgaver på
museet, for «de har mye spennende
å fortelle,» og mange
metoder og teknikker å lære
bort, samt at de har personlige
erfaringer fra teaterarbeid som
de deler med gruppa.
Kristoffer:»Drama er mitt
verktøy til å takle nye utfordringer.
Har lært å ikke vær redd for
å stå foran folk og snakk eller vis
fram noe.»
Eva: «Har lært masse om
forskjellige dramametoda og
teknikka – og om unionsoppløsningen.»
Kathrine: «Har lært å bli en
flinkar skuespiller, og at det e
lett å få sæ nye venna gjennom
drama, sjøl om æ ikke kjent
noen da æ bynt her.»
Tor: «Lært forskjellige
metoda som æ også bruke på
skola, og idéer fra samlingan
bruke æ når æ e på audition.»
Even: «Har lært mange tek-
barn og unges meninger om museer
nikka og my om 1905, gamle
tradisjona og slikt. Også blitt
god på impro.»
Gruppeintervju.om.læring.og.
personlig.vekst
Også i gruppeintervjuet fokuserte
vi videre på begrepet
læring, og vi kom inn på dette
med livslang læring. Hva la de
i det? Even svarte: «Noe æ har
lært som æ vil huske hele livet.
Kommer aldri til å glemme historien
rundt 1905, for der kjent
vi det på kroppen hvordan man
kan føl sæ når krigen true like
rundt hjørnet hele tida. Det e
nok mang som har det sånn i
verden i dag.»
De var enige om at de husket
det de lærte mye bedre nettopp
fordi de bruker drama og
kan sette seg inn i en annen(s)
situasjon. De var også enige om
at arbeidet deres føles veldig
«ekte» – både i forhold til miljøene,
karakterene, men ikke
minst fordi de er med som en
del av vårt sesongprogram og på
forskjellige arrangement.
De er også veldig opptatte
av personlig utvikling i denne
aldersgruppen. Det var også
dette som overrasket oss mest
i løpet av hele prosessen. De
var så bevisste på hva de er
flinke til, og ikke fullt så flinke
til, og hvordan de lærer nye
ting på best mulig måte, men
ikke minst at de var så bevisste
på hva arbeidet med drama og
teater gav dem personlig. De
sterkeste uttalelsene var det at
de torde å være seg selv mer
nå enn tidligere, at de torde å
snakke for seg, enten i skole-
eller andre sammenhenger, og
at de har tilegnet seg drama
som metode for bedre å kunne
takle sin hverdag i forhold til
lese- og skrivevansker, mobbing
og sjenerthet. Dette var materiale,
eller rettere sagt betroelser,
som vi ikke hadde forutsett de
ville komme med da vi utformet
intervjuspørsmålene. De hadde
ikke noe problem med å komme
med disse betroelsene, verken
under dybdeintervjuene eller
i det avsluttende gruppeintervjuet
med de andre deltagerne
til stede.
Til slutt ble de mint på det
spørsmålet vi hadde bedt dem
om å tenke gjennom siden
dybdeintervjuet: Hva synes du
kunne vært annerledes med
Sverresborg Dramagruppe? Her
var de enige om at det var et
godt miljø i gruppa, at de trivdes
godt og at de hadde dyktige
instruktører som hørte og så