meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

Vi mottok 19 svar fra 9 jenter og 10 gutter. 0 Resultater.av.spørreskjema 1. Samtlige av ungdommene svarte at de likte utstillingen - De fleste svarer «bra och roligt» - Noen la vekt på at formidlerne var bra, fordi de var i bevegelse hele tiden - En svarte «Lärde seg nye saker» - En svarte «interessant» 2. Vad var det som var bra/speciellt? - De fleste la vekt på formidlerne - En svarte «det som var bra är at jag fatta vad dom säger/menade» - En svarte «når dem redovisade personligt» - En svarte «at dom var aktiva och hade ögonkontakt» 3. Vad var det som var tråkigt? - Samtlige svarte «inget» 4. Har du fått nogra nye tankar efter besøket av utställningen god smak? - 11 av elevene svarte at de ikke har fått nye tanker etter utstillingen - En svarer «Att man inte trenger å bry seg om hva andre säger» - En svarer «Att alla har olika smak» - En svarer «jäg tenkte på mode och kläder» barn og unges meninger om museer
Målgrupper Våre observasjoner og ungdommenes tilbakemeldinger viser at utstillingen God smak var spesielt egnet for gruppen med 14–15-åringer. Virkemidlene var tilpasset målgruppen, men også innholdet. Dette kan også begrunnes fra et psykologisk perspektiv, som Stephen von Tetzchner påpeker: «Ungdommer er kjennetegnet ved en viss selvopptatthet, blant annet når det gjelder fysisk framtreden og klesdrakt, og en manglende erkjennelse av at andre ikke er opptatt av det samme som dem selv.» I utstillingen God smak ble ungdommen forsøkt utfordret på nettopp dette. De ble hele tiden stilt overfor spørsmål som: Hvem bestemmer hva vi skal like osv. Tetzchner skriver om identitetsutvikling følgende i Utviklingspsykologi. Barne- og ungdomsalderen: «Gjennom identitetsdannelsen skal individet utforske og velge mellom ulike verdier og holdninger og finne sin plass som voksen og selvstendig i samfunnet. Det er for mange den siste, store omveltningen i utviklingens tilpasningsprosess. Identitet handler barn og unges meninger om museer om hvilke roller og posisjoner det voksne individet skal ha, og hvilke grupperinger i samfunnet det skal eller vil høre sammen med. Det omfatter forhold som kjønn, seksuell legning, livssyn, yrke, etnisk eller språklig gruppe, klasse og tilhørighet til et lokalområde. Slik sett kan man se utstillingen som et bidrag til å legge viktige brikker på plass. Den kan være med på å få ungdommen til å reflektere over spørsmål som ligger dem nære og en bevegelse mot en indre sikkerhet over egen identitet. I gruppen vi fulgte, var ca. 70 % innvandrere. Om ungdom fra etniske minioriteter sier Tetzchner følgende: «Ungdomsalderens søking etter voksenroller kan være vanskeligere for ungdommer fra etniske minioriteter enn for andre, fordi de må forholde seg til forventningene fra storsamfunnet, jevnaldrende som hører til majoritetsbefolkningen, og sin egen etniske gruppering. Barn er oppmerksomme på forskjeller i hudfarge og kulturell bakgrunn, men det er særlig ungdommer som blir seg sin kulturelle bakgrunn bevisst.» Samtale.med.utstillingssjef.og. museumspedagog Vi ønsket også å «samtale» med utstillingssjef Magnus Metz og museumspedagog Samuel Thelin, og her gikk alt etter planen. Vi samtalte om hvordan de opplevde både å utarbeide og jobbe med Hot Spot-metoden. Vi opplevde dem som svært ærlige og personlige i samtalen. De var ydmyke i forhold til eget arbeid, og som de selv sa, er de i en konstant tolknings- og læringsprosess. I utgangspunktet var de dogmatiske i forhold til metoden, men måtte moderere seg i prosessen og lærte av sine feil. Metoden ble utarbeidet med ønske om en reaksjon på det overseksualiserte samfunnet. Vi snakket mye om hva som skal til for å provosere, hvordan og hvorfor dette er sentralt i metoden. Og de påpekte begge at det ikke er uetisk å provosere! Det viste seg at også for Malmø museer var det ikke uproblematisk å gjennomføre en Hot Spot. De opplevde en viss form for styring fra politisk hold, og fikk direktiver helt ned på «detaljnivå» som Hot spotens tittel. Rett før lanseringen av Hot Spoten «Hun måste dø» (Om Fadime-drapet) fikk de beskjed
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16:
hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18:
spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20:
sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22:
en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24:
arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26:
Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28:
Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32: altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36: le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38: det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104: at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112: et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?