meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

Formidlingsopplegget var lagt opp som en slags teaterforestilling/show og var delt opp i 8 «tester/scener» som fulgte deler av utstillingens oppbygning. Følgende punkter var sentrale i formidlingen: - Scenesskiftene ble markert ved bruk av ropert, dette var også et signal om å gå videre i utstillingen. - Formidlerene gikk ut og inn av roller ved hjelp av kostymer. - Ungdommene ble fra starten av formidlingsopplegget dratt inn i en slags konstruert dialog med formidlerene, og denne ble delvis opprettholdt gjennom hele formidlingen. - Språkbruk og retorikk var en sentral del av formidlingen og spesielt tilrettelagt for målgruppen. - brukte språklige grep som ironi, bannig - aggressiv, provoserende, tidvis sjokkerende dialog - Stemmebruk – formidlerne både synger, roper, snakker lavt og høyt og bruker dette bevisst gjennom hele formidlingen - Kroppsspråk – formidlerne var hele tiden i bevegelse for å holde på oppmerksomheten Observajoner.i.forbindelse.med. formidlingen Vi fulgte tre meget forskjellige grupper. Formidlingen viste seg å fungere best for gruppen som bestod av målgruppen utstillingen i utganspunktet var laget for. Vi observerte at gruppen med högstadieelever gjennom hele omvisningen var sterkt fokusert på det som ble sagt og gjort. Teaterpedagogene visste ikke alltid på forhånd hvilke grupper de skulle omvise. Teksten kunne romme improvisasjon, men de store linjene og dialogene var fastsatt. Selve omvisningen bar preg av teater/show. Den andre gruppeomvisningen vi observerte, bestod av utviklingshemmede. Her fungerte opplegget dårlig. Dels fordi formidlerne brukte ironi og raske sceneskift som om de stod foran en gruppe med 14–15-åringer. Her var det flere i gruppen som ønsket dialog, men det var det ikke rom for. Flere grep pedagogene tok i bruk, var ikke heldige. Rolleskiftene ble forvirrende og ironien upassende i en slik gruppe. Vi tror at noen til og med opplevde det som skremmende. Det ble veldig tydelig i denne gruppen at virkemidlene var tilpasset en annen målgruppe. Den tredje og siste omsvisningen var en sammensatt gruppe. Her var det mediegymnaster og en gruppe fra Svenska før innvandrare. Den siste gruppen gikk mye til og fra og fulgte bare delvis omvisningen. Mediegymnastene fulgte hele omvisningen. Det så ut som om gruppen var vanskelig å samle og å holde oppmerksomheten til, delvis på grunn av store aldersforskjeller i gruppen? Virkemidlene teaterpedagogene brukte, var tett knyttet til målgruppen. Det kom tydelig frem at man ikke kan nå «alle» med det samme formidlingsopplegget knyttet til en utstilling som er bygget på Hot Spotmetodens kriterier. Derav målgruppekravene som stilles for oppbygging av en Hot Spotutstilling. Samtale.med.formidleren/ teaterpedagogene I etterkant av formidlingen hadde vi samtale med formidlerne om erfaringene de hadde gjort seg i forbindelse med formidlingen. De fortalte at de stort sett bare hadde fått positiv respons fra de fleste gruppene barn og unges meninger om museer
som hadde opplevd formidlingen. Best «kritikk» fikk de imidlertid fra lærere som meddelte at de sjelden eller aldri har opplevd ungdommene så fokusert under et museumsbesøk. Pedagogikken fungerte utmerket på den tiltenkte målgruppen, men erfaringene med andre grupper; voksne og for eksempel utviklingshemmede burde vært tilpasset gruppens behov og interesser, og fungerte dårligst når de møtte grupper som var beordret til museet (voksne arbeidsløse f.eks.) Teaterpedagogene fortalte også at de fleste lærerne opplevde det grove språket som positivt, og at det kommuniserte bedre med de unge og i mange tilfeller var ungdommenes eget språkvalg. Pedagogene gav også uttrykk for at de gjerne skulle fulgt prosessen og utarbeidelse av utstillingen fra begynnelsen av, og at dette ville vært en styrke for formidlingsopplegget. Vanskelig.med.planlagte.samtaler Vi hadde i forkant av undersøkelsen fastsatt en omvisning med gruppen høgstadieelever. Denne gruppen ønsket vi å barn og unges meninger om museer dybdeintervjue/samtale med i forbindelse med formidlingen og utstillingen. Vi diskuterte derfor i forkant av reisen ulike innfallsvinkler og tema vi ønsket å samtale med ungdommene om. Hvorfor ønsket vi en samtale? «Vi foretrekker å bruke samtaler fremfor intervjuer. For at noe skal kunne fortjene betegnelsen intervju i forskningssammenheng, kreves en spesiell, systematisk spørsmåls- og svarform som skal følge visse kriterier. «Samtalen» er mindre systematisk og mindre forpliktende for interjuver og informant. Den gir rom for å ta opp flere emner samtidig, og gjennom samtalen kan det egentlige temaet bli belyst på andre og uventede måter.» (s. 10 Enerstvedt, Åse: Barn unge og museer) Slik gikk det dessverre ikke. Elevene var lite meddelsomme. De svarte med enstavelsesord og forstod heller ikke så godt hva vi sa selv om vi snakket «svorsk.» Gruppen bestod også av mange fremmedspråklige (ca. 70 %). Vi hadde dessverre lagt listen noe høyt med tanke på hva man kan forvente at ungdommene skulle bidra med til to fremmede observatører. Deres lærer Maria Glawe kunne også bekrefte at de ikke alltid var så glade for å svare på noe direkte. Derfor avtalte vi med Glawe der og da at vi skulle sende spørsmål i etterkant av besøket. Da vi kom hjem, formulerte vi enkle spørsmål som vi sendte til skolen sammen med en liten melkesjokolade til alle elevene slik at de ble litt mer motiverte for å svare på våre «fråger». Maria Glawe skriver til oss: «Jag bad dem att motivera sina svar, men vissa hade svårt för det. De tyckte dock att det var trevligt att svara på frågorna och blev jätteglada för chokladen.» Spørreskjema I etterkant av besøket ved Malmø Museer utarbeidet vi spørreskjema til klassen med Høgstadieelever (14 år) som også var med på å lage utstillingen God smak. Følgende spørsmål ble stillt: 1. Gillade du utställningen? 2. Vad var det som var bra/speciellt? 3. Vad var det som var tråkigt? 4. Har du fått nogra nye tankar efter utställningen God smak?
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16:
hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18:
spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20:
sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22:
en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24:
arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26:
Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28: Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32: altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36: le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38: det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104: at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112: et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?