meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

7 Innledning Hovedgrunnen til at denne kvalitative undersøkelsen falt på Malmø Museer, var ønsket om bredere forståelse av Hot Spot-metoden, som i stor grad er utarbeidet der. Hot Spot – Samtidsspørsmål på museer er resultatet av prosjektet «Awareness Making on Contemporary Issues in museums» som startet i 2001 og ble gjennomført ved Malmö og Skellefteå museer i Sverige og ved Mutare museum i Zimbabwe innenfor for Samp´s utviklingsprosjekt «Consolidation and institutionalization project 2000–2002». Målsettingen med prosjektet var å forbedre og utvikle arbeidsmetoder for museenes indre og ytre arbeid samt i nettverksarbeidet Samp. Under prosjektet ble det konkludert med at museene gjør liten innsats når det gjelder å gjøre allmenheten oppmerksom på viktige aktuelle samtidsspørsmål. Hot Spot-metoden er ikke brukt i Norge før i 2005, og av den grunn mente vi det ville være interessant å se om Malmø Museer har gjort seg erfaringer man ikke kan lese seg til i deres publikasjon om Hot Spot-metoden. Som det svenske orddtaket sier «Utan spaning, ingen aning!» Mål.med.en.kvalitativ.undersøkelse Hot Spot-prosjektet startet i 2001 og har siden den gang vært etablert ved Malmø Museer. I Norge ble metoden blitt tatt i bruk første gang i 2005. Vår hensikt med reisen til Malmø Ida Magrethe Klingvall og Ellen Sjøwall hot spot or not? en kvalitativ publikumsundersøkelse gjennomført ved malmø museer var å se om Hot Spot-metoden har vært et vellykket prosjekt, og hvordan sentrale aktører ved Malmø Museer har opplevd å jobbe med den. Mai Britt Postholm hevder i Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier: «Hensikten med alle kvalitative studier er å utvikle et tankeredskap, teksten, som kan initiere til drøfting og diskusjon og derved videreutvikle og bedre praksis i lignende settinger.» (Gudmundsdottir 1997a, 2001) Metoden Vi vil i det følgende gjøre rede for valg av metode og utvalget i vår undersøkelse. Vi har benyttet kvalitativ metode som innebærer å barn og unges meninger om museer
utforske menneskelige prosesser eller problemer i en virkelig setting. Undersøkelsen er gjennomført som det May Britt Postholm kaller en kasusstudie. Hun definerer kasusstudien på følgende måte: «Kasusstudien er definert som utforskning av et «bundet system», et system som både er tids- og stedsbundet. Fokus i en slik studie kan være et program, en hendelse, en aktivitet, en institusjon eller en sosial enhet.» Postholm sier at den kvalitative forskeren må sette seg grundig inn i temaet på forhånd. Vi ønsket å få en bedre forståelse av metoden Hot Spot og formidling knyttet til metoden. Malmø Museer var derfor vårt forskningsfelt. Som Lisbeth Skregelid hevder i sin hovedfagsoppgave fra 2005: Det var ganske gøy faktisk – En undersøkelse om formidling av samtidskunst rettet mot ungdomskoleelever er hovedtilnærmingen i feltforskning å delta selv, og å snakke med aktørene i feltet. Et av kravene man ofte stiller til en kvalitativ undersøkelse, er at man skal oppholde seg over lengre tid i feltet. Det hadde vi dessverre ikke mulighet til. Vår undersøkelse ble gjennom- barn og unges meninger om museer ført i løpet av to dager, men i løpet av disse dagene knyttet vi til oss flere kontakter som vi i etterkant av oppholdet har hatt mulighet til både å ringe og sende e-post til når ytterligere informasjon i forhold til problemstillingen har dukket opp. Slik sett er vår undersøkelse blitt gjort over lang tid. Problemstilling. Vi reiste til Malmø med et ønske om å få svar på følgende spørsmål; Hvordan fungerer metoden Hot Spot på Malmø Museer i dag, og hvordan erfares formidlingen av utstillingen God smak av et utvalg aktører knyttet til den? Vårt utvalg av involverte parter i denne publikumsundersøkelsen bestod av utstillingssjef, museumspedagog, teaterpedagoger, elever og lærer. Videre ønsket vi å se på viktigheten av at et formidlingsopplegg er rettet mot en spesifikk målgruppe. Innsamling.av.data Til innsamling av data benyttet vi oss av deltakende observasjon, intervju/samtaler, videoopptak, spørreskjema og foto- grafering for å kunne belyse problemstillingen. Mai Brit Postholm hevder at kasusstudier ikke har en spesifikk måte å gå frem på ved utforskningen, men at tilnærmingen er ekletisk, og det blir brukt datainnsamlingsstrategier som er passende og praktiske. Dette kan være observasjon, intervju, audiovisuelle opptak og studie av dokumenter og rapporter. Observasjon Vi observerte tre ulike grupper rundt utstillingen «God Smak». Gruppene fikk i forkant av formidlingsopplegget informasjon om at de hadde med seg to observatører fra Norge. May Brit Postholm skriver I kapittelet «Obsevasjon som datainnsamlingsstrategi» følgende: «Observasjon er den tidligste og mest fundamentale form for forskning. I tillegg er den også den datainnsamlingsstrategien som blir mest brukt sammen med andre former for innsamling av data. En kvalitativ observatør følger strømmen av naturlige handlinger i den settingen som han eller hun observerer (P.A. Adler & P. Adler 1994, 1998).»
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16:
hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18:
spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20:
sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22:
en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24: arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26: Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28: Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32: altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36: le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38: det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104: at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112: et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?