meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

kjøttet), men det syntes ingen av dem. På spørsmålet om hva de kunne tenke seg en omvisning skulle inneholde, svarte den ene lokalhistorie, den andre skolehistorie – de kunne begge tenke seg et skriv fra museet om museet, om lokal mat og den ene også folketro. Begrepet Kortreist Mat syntes de var håndterlig, den ene oversatte det til lokalprodusert mat, den andre syntes det sa alt i seg selv. Samtidig fikk jeg vite at bakst er et stort emne på 9. trinn. Diskusjon Ukjent territorium motiverer Undersøkelsen viste en direkte sammenheng mellom tilfredshet og arbeidsoppgaver. Jo mer ukjent maten var for elevene, jo bedre. Det ukjente ved oppgaven virket motiverende, og med motivasjonen kom arbeidsinnsatsen og opplevelsen av å mestre. Dette gav størst utbytte, den største tilfredsheten, og det var her læringen foregikk. Når jeg spurte om hva de hadde lært om mat og metoder på 1800-tallet, fremhevet elevene nettopp den praktiske ferdigheten, og det de hadde lært, var knyttet til dette arbeidet. «Jeg har lært (..) hvordan man lager flatbrød. (..) 0 Det var morsommere enn jeg trodde. Man må gjøre det veldig mye (kjevle ut) for at de skal bli veldig tynne, for hvis ikke så blir de for tykke, og da blir de fort myke» (jente, flatbrød og rognebærgele). Min observasjon er på linje med Frøylands gjennomgang av betydningen av indre motivasjon for læring – «aktiviteten, læringen eller arbeidsprosessen holdes ved like på grunn av interesse for saken, lærestoffet eller handlingen i seg selv» (Frøyland 2002, s.2, siterer Imsen 1998 s.232). Samtidig skal oppgaven ikke være for vanskelig – «det rognebær – det var litt mer komplisert. Fordi at da måtte man passe på å ha sukker så og så mye og sånn»(jente, flatbrød og rognebær). Og det var alt jeg hørte om rognebærgeleen. Samarbeide viktig En jente fremhevet samarbeidet: «Det var morsomt å prøve forskjellige måter å få stekt de svelene på, for vi hadde jo ikke peiling på hvordan vi skulle gjøre det. Vi bare prøvde oss frem. Noen ble store og noen ble små, og noen ble svidde og.. til slutt så fant vi ut at vi skulle lage sånne små og så ha smør under (..). Så hadde vi noen litt større på slutten, og så lagde vi bokstaver» (jente, sveler). Her har en gruppe beveget seg inn i det ukjente sammen. Beretningen viser motivasjonen og også det sosiale samholdet, det Frøyland med Paris kaller «Collaboration – sosialt samvær er motiverende» (Frøyland 2002 s.3). Elevene fikk med seg en god og lærerik prosess hvor de fikk lov til å finne veien selv. Kjøttsuppen til diskusjon De som jobbet med kjøttsuppen, virket generelt minst tilfredse – «vi har prøvd å lage lappskaus før, kjøttsuppe er nesten det samme egentlig» (gutt, kjøttsuppe). For han ble også resten av prosjektet samtidig mindre interessant: «og de lefsene eller svelene smakte nesten som lapper, da – pannekaker». Dette stemte overens med min antagelse. Det ble brukt urter fra hagen noen dager, men det var verken nytt eller spennende å få skrelle poteter og kutte grønnsaker, og med en koketid på 1 ½ time i administrasjonsbygget var ikke denne suppen helt elevenes frembringelse. Lærerne var til gjengjeld veldig glade for suppen som smakte veldig godt, og var- barn og unges meninger om museer
met deilig under årets første snøfall. Men her kan man kanskje spørre om ikke det var bedre med engasjerte elever enn en god suppe? Hvis opplegget legges tidligere på året, er det mindre kaldt i husene og derfor mindre behov for varm suppe. Med bakst som et stort emne på 9. trinn, kunne det skape aktivitet for flere. »Hands-on» ikke lik «minds-on» Det var ingen klar sammenheng mellom graden av tilfredshet og bevisstheten om arbeidsmåter. «Hands-on» betyr ikke nødvendigvis «minds-on». De som jobbet med flatbrød, var generelt veldig fornøyd. De benyttet en vedfyrt takke, men fordi de mestret denne arbeidsmetoden (sammen med den flinke museumspedagogen), reflekterte de ikke over det tungvinte i vedfyring, bæring osv. Hvis det skal komme en viten og bevissthet med om dette, må selve oppvarmingen og vannbæringen innarbeides på annen måte. Omvisningen Omvisningen ble oppfattet svært forskjellig av elevene, fordi den varierte fra dag til dag. Det skyldtes dels været, som barn og unges meninger om museer på dag to umuliggjorde en langvarig omvisning ute, og dels at det ikke var noe fastspikret opplegg for omvisningen. Museumspedagogen vektla litt forskjellige emner hver dag. En av dagene var det en nyansatt ved museet som viste rundt, og hun vektla andre ting igjen. I ettertid fortoner omvisningen seg som noe ustrukturert. I praksis er det kanskje et uttrykk for et ikke gjennomtenkt opplegg, men samtidig et ærlig ønske om å gi Kjøkken i bryggerhuset, Follo museum. Foto: Ibi Engsbye elevene så mye med seg hjem som mulig. Jeg lurer på om ikke museet har litt urealistiske ambisjoner – det er ikke mulig å få alt med på en dag. Det gav ikke noen særlig uttelling å spørre elevene og lærerne om hva de kunne tenke seg å ha med i en omvisning. Svarene var så spredte at de ikke tegnet et klart bilde. I stedet må nok museet selv avklare dette. Generelt kan man si at den bevissthet og refleksjon
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16:
hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18:
spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20: sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22: en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24: arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26: Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28: Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32: altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36: le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38: det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104: at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112: et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?