meninger om museer - Norsk kulturråd

kjøttet), men det syntes ingen
av dem. På spørsmålet om hva
de kunne tenke seg en omvisning
skulle inneholde, svarte
den ene lokalhistorie, den andre
skolehistorie – de kunne begge
tenke seg et skriv fra museet
om museet, om lokal mat og
den ene også folketro. Begrepet
Kortreist Mat syntes de var
håndterlig, den ene oversatte
det til lokalprodusert mat, den
andre syntes det sa alt i seg selv.
Samtidig fikk jeg vite at bakst er
et stort emne på 9. trinn.
Diskusjon
Ukjent territorium motiverer
Undersøkelsen viste en direkte
sammenheng mellom tilfredshet
og arbeidsoppgaver. Jo mer
ukjent maten var for elevene, jo
bedre. Det ukjente ved oppgaven
virket motiverende, og med
motivasjonen kom arbeidsinnsatsen
og opplevelsen av å mestre.
Dette gav størst utbytte, den
største tilfredsheten, og det var
her læringen foregikk. Når jeg
spurte om hva de hadde lært om
mat og metoder på 1800-tallet,
fremhevet elevene nettopp den
praktiske ferdigheten, og det
de hadde lært, var knyttet til
dette arbeidet. «Jeg har lært (..)
hvordan man lager flatbrød. (..)
0
Det var morsommere enn jeg
trodde. Man må gjøre det veldig
mye (kjevle ut) for at de skal bli
veldig tynne, for hvis ikke så blir
de for tykke, og da blir de fort
myke» (jente, flatbrød og rognebærgele).
Min observasjon er på
linje med Frøylands gjennomgang
av betydningen av indre
motivasjon for læring – «aktiviteten,
læringen eller arbeidsprosessen
holdes ved like på grunn
av interesse for saken, lærestoffet
eller handlingen i seg selv»
(Frøyland 2002, s.2, siterer
Imsen 1998 s.232). Samtidig
skal oppgaven ikke være for
vanskelig – «det rognebær – det
var litt mer komplisert. Fordi at
da måtte man passe på å ha sukker
så og så mye og sånn»(jente,
flatbrød og rognebær). Og det
var alt jeg hørte om rognebærgeleen.
Samarbeide viktig
En jente fremhevet samarbeidet:
«Det var morsomt å prøve
forskjellige måter å få stekt de
svelene på, for vi hadde jo ikke
peiling på hvordan vi skulle
gjøre det. Vi bare prøvde oss
frem. Noen ble store og noen
ble små, og noen ble svidde og..
til slutt så fant vi ut at vi skulle
lage sånne små og så ha smør
under (..). Så hadde vi noen litt
større på slutten, og så lagde vi
bokstaver» (jente, sveler). Her
har en gruppe beveget seg inn i
det ukjente sammen. Beretningen
viser motivasjonen og også
det sosiale samholdet, det Frøyland
med Paris kaller «Collaboration
– sosialt samvær er motiverende»
(Frøyland 2002 s.3).
Elevene fikk med seg en god og
lærerik prosess hvor de fikk lov
til å finne veien selv.
Kjøttsuppen til diskusjon
De som jobbet med kjøttsuppen,
virket generelt minst tilfredse –
«vi har prøvd å lage lappskaus
før, kjøttsuppe er nesten det
samme egentlig» (gutt, kjøttsuppe).
For han ble også resten
av prosjektet samtidig mindre
interessant: «og de lefsene eller
svelene smakte nesten som lapper,
da – pannekaker». Dette
stemte overens med min antagelse.
Det ble brukt urter fra
hagen noen dager, men det var
verken nytt eller spennende å få
skrelle poteter og kutte grønnsaker,
og med en koketid på 1 ½
time i administrasjonsbygget var
ikke denne suppen helt elevenes
frembringelse. Lærerne var til
gjengjeld veldig glade for suppen
som smakte veldig godt, og var-
barn og unges meninger om museer