meninger om museer - Norsk kulturråd

og på denne måten grep jeg ikke
inn i undervisningstiden. Jeg
ønsket dessuten en tilbakemelding
mens opplevelsen var helt
fersk. Jeg avtalte også oppsamlende
intervjuer med den
ansvarlige lærer og en annen
lærer. Fem elevintervjuer gir ikke
noe stort materiale, men gjør det
likevel mulig å få en brukbar tilbakemelding.
En kvalitativ
undersøkelse legger vekt på innholdet,
«kvalitative data hjelper
oss å forstå hvordan folk tenker.
Besøkende kan (..) fortelle hvordan
de opplever museet og hva
de har lært» (James & Frøyland:
Hva mener publikum 2002, s.11).
Det gjelder imidlertid at «slike
data (ikke) tillater (..) at vi trekker
slutninger om alle besøkende
i samme grad som med kvantitative
data» (ibid.). Museumsopplegget
er tenkt for en bestemt
målgruppe, ungdomsskolen,
kanskje bare 9. trinn. Det er ikke
urimelig å anta at disse data vil
kunne si noe om oppleggets
appell og brukbarhet til andre 9.
trinn i Follo.
Om utformingen av undersøkelsen
Jeg brukte det Steinar Kvale i Det
kvalitative forskningsintervju
2001 kaller for et halvstrukturert
intervju med en intervjuguide
barn og unges meninger om museer
og briefing og debriefing (s.75–
76), altså en introduksjon til det
som skal skje og til intervjueren,
samt en oppsamling etterpå. En
slik form gir frihet til å bevege
seg utover spørsmålene, men
har samtidig dem å komme tilbake
til. I utformingen av spørsmål
brukte jeg Lisbet Skregelids
hovedfagsoppgave (2005): Det
var ganske gøy faktisk som forbilde.
Gjennomføring
Jeg var med på den innledende
omvisningen og presenterte
meg selv og mitt prosjekt og sa
at jeg ville komme tilbake etter
fellesspisningen. Jeg understreket
frivilligheten. Jeg fikk lærerne til
å plukke ut elever, fordelt på
kjønn og arbeidsoppgaver, men
først når dagen var slutt. Jeg
ville ikke at elevene skulle vite
hele dagen at han/hun skulle
snakke med meg. Vi satt i biblioteket
med en brus, og jeg tok
opp på minidisk og noterte.
Tiden var knapp. Vi hadde maks
½ time til rådighet, men det
viste seg å være nok. En gutt
ville ha med kameraten sin, så
jeg endte med tre gutter og tre
jenter. For elevene var ikke jeg
nøytral. Jeg fremstod som
museets representant, jeg job-
bet der, hvilket kanskje har
påvirket intervjuets gang og det
de ønsket å fortelle meg. Jeg
prøvde å skape balanse ved å
understreke at de kunne hjelpe
med å gjøre opplegget bedre.
Jeg prøvde ikke å virke for
dominerende ved å legge det
åpent og spørrende an. Det
samme gjorde jeg med lærerne i
telefonintervjuene.
Resultater
Hvordan likte elevene seg?
Elevene hadde en fin dag. En
jente som hadde vært med på
svelebaking, sa: «Det var morsomt
å prøve forskjellige måter
å få stekt de svelene på.» En gutt
som hadde vært med på å lage
kjøttsuppe, mente snøballkrigen
var det beste på dagen, men
nedtonet det straks: «Nei, jeg
var ikke så mye med på den,
jeg.» Det praktiske arbeid og
maten ble ofte fremhevet som
det beste. En jente som hadde
vært med på å lage pultost og
mørlefser, syntes at «(det var
best å) smake på forskjellig mat
– det var ikke alt jeg hadde
smakt på før.» En jente fra flatbrød-
og rognebærgelegruppen
synes at det beste var «å lage
mat», mens en gutt som bare
stekte flatbrød, syntes det var