meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

dager til nåtiden og sine egne liv. Howard Gardner uttaler i The Disciplined Mind (2000) at det er først da det er tale om reell forståelse: «An individual understands a concept, skill, theory or domain of knowledge to the extent that he or she can apply it appropriately in a new situation» (s.119). Jeg spurte derfor om sentrale begreper som ny og gammel mat, om måten å lage mat på i gamle dager (1800-tallet) i forhold til i dag, og om maten man spiste den gang i forhold til i dag. Ved å snakke med lærerne kunne jeg få høre om deres inntrykk av elevenes utbytte, en nyttig opplysning og mulighet for å sammenligne elevenes og lærernes utbytte av dagen. Metode:.summativ.undersøkelse,. kvalitative.intervjuer Jeg ønsket å spørre om utbyttet Bryggerhuset, Follo museum. Foto: Ibi Engsbye etter dagens opplegg, altså en summativ undersøkelse. Jeg ønsket også lange, utdypende svar, altså en kvalitativ undersøkelse. Men hvilken metode skulle jeg velge? Etter samtale med den ansvarlige læreren valgte jeg å intervjue elevene på museet etter dagens opplegg mens de andre ryddet, en elev pr. intervju og ett intervju pr. dag, fem intervjuer i alt. Jeg ønsket å bruke minst mulig av deres tid, barn og unges meninger om museer
og på denne måten grep jeg ikke inn i undervisningstiden. Jeg ønsket dessuten en tilbakemelding mens opplevelsen var helt fersk. Jeg avtalte også oppsamlende intervjuer med den ansvarlige lærer og en annen lærer. Fem elevintervjuer gir ikke noe stort materiale, men gjør det likevel mulig å få en brukbar tilbakemelding. En kvalitativ undersøkelse legger vekt på innholdet, «kvalitative data hjelper oss å forstå hvordan folk tenker. Besøkende kan (..) fortelle hvordan de opplever museet og hva de har lært» (James & Frøyland: Hva mener publikum 2002, s.11). Det gjelder imidlertid at «slike data (ikke) tillater (..) at vi trekker slutninger om alle besøkende i samme grad som med kvantitative data» (ibid.). Museumsopplegget er tenkt for en bestemt målgruppe, ungdomsskolen, kanskje bare 9. trinn. Det er ikke urimelig å anta at disse data vil kunne si noe om oppleggets appell og brukbarhet til andre 9. trinn i Follo. Om utformingen av undersøkelsen Jeg brukte det Steinar Kvale i Det kvalitative forskningsintervju 2001 kaller for et halvstrukturert intervju med en intervjuguide barn og unges meninger om museer og briefing og debriefing (s.75– 76), altså en introduksjon til det som skal skje og til intervjueren, samt en oppsamling etterpå. En slik form gir frihet til å bevege seg utover spørsmålene, men har samtidig dem å komme tilbake til. I utformingen av spørsmål brukte jeg Lisbet Skregelids hovedfagsoppgave (2005): Det var ganske gøy faktisk som forbilde. Gjennomføring Jeg var med på den innledende omvisningen og presenterte meg selv og mitt prosjekt og sa at jeg ville komme tilbake etter fellesspisningen. Jeg understreket frivilligheten. Jeg fikk lærerne til å plukke ut elever, fordelt på kjønn og arbeidsoppgaver, men først når dagen var slutt. Jeg ville ikke at elevene skulle vite hele dagen at han/hun skulle snakke med meg. Vi satt i biblioteket med en brus, og jeg tok opp på minidisk og noterte. Tiden var knapp. Vi hadde maks ½ time til rådighet, men det viste seg å være nok. En gutt ville ha med kameraten sin, så jeg endte med tre gutter og tre jenter. For elevene var ikke jeg nøytral. Jeg fremstod som museets representant, jeg job- bet der, hvilket kanskje har påvirket intervjuets gang og det de ønsket å fortelle meg. Jeg prøvde å skape balanse ved å understreke at de kunne hjelpe med å gjøre opplegget bedre. Jeg prøvde ikke å virke for dominerende ved å legge det åpent og spørrende an. Det samme gjorde jeg med lærerne i telefonintervjuene. Resultater Hvordan likte elevene seg? Elevene hadde en fin dag. En jente som hadde vært med på svelebaking, sa: «Det var morsomt å prøve forskjellige måter å få stekt de svelene på.» En gutt som hadde vært med på å lage kjøttsuppe, mente snøballkrigen var det beste på dagen, men nedtonet det straks: «Nei, jeg var ikke så mye med på den, jeg.» Det praktiske arbeid og maten ble ofte fremhevet som det beste. En jente som hadde vært med på å lage pultost og mørlefser, syntes at «(det var best å) smake på forskjellig mat – det var ikke alt jeg hadde smakt på før.» En jente fra flatbrød- og rognebærgelegruppen synes at det beste var «å lage mat», mens en gutt som bare stekte flatbrød, syntes det var
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16: hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18: spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20: sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22: en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24: arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26: Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28: Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32: altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36: le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38: det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104: at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112: et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?