meninger om museer - Norsk kulturråd

visningssituasjonen, er at faget
kunst og håndverk ofte anses
som et fag der elevene skal lage
noe. Forventningen er at de
helst skal lage noe med nyttefunksjon
som viser til deres
håndverksmessige flinkhet. I
dag er en reflektert tilnærming
til kunst en sentral del av faget.
Fravær eller forsømthet av den
side av faget kan føre til et mislykket
møte med kunst.
Lærerutdanning
Som Skregelid påpeker i sin
hovedfagsrapport: «Produksjonssider
av faget […] tegning,
maling, snekring, sying og leirarbeid,
gikk stor sett greit. Den
teoretiske biten var det verre
med, og aller verst var den vanskelige
samtidskunsten». Skregelid
tok sitt hovedfag i formgiving,
kunst og håndverk i 2003
ved HiO. Hva med dem som
ikke engang har den grunnleggende
fagkompetanse i kunst og
håndverk? Allmennlærerstudenter
får undervisningskompetanse
i et fag uten nødvendigvis
å ha fagkompetanse. «Hvordan
kan vi sikre oss et utdanningstilbud
av høy kvalitet når vår fremtids
grunnskolelærer ikke har en
tilstrekkelig formell kompetanse?»
(Jamouchi, 2005:102).
Vi finner en motsetning i
satsing på kultur mellom kunstformidling
på nasjonalt nivå
gjennom den kulturelle skolesekken
(DKS) og vår fremtids
grunnskolelærers formelle kompetanse.
Mens tildeling for DKS
er på 160 mill. kroner for skoleåret
2005/2006 11 , er vi samtidig
vitner til en tid der de estetiske
fagene får stadig lavere status
og ressurser i skolen. «På bakgrunn
av Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 262 (2001-2002)
og St.meld. nr. 16 (2001-2002)
Om ny lærerutdanning ble det
fastsatt nye rammeplaner for
lærerutdanningen våren 2003.
[…] Estetiske fag er ikke obligatoriske
i den nye allmennlærerutdanningen,
men kan inngå i
de to valgfrie årene» 12 . Her igjen
finner vi spor etter mangel på
vel forankret faglig kunnskap i
forhold til visjoner.
Den kulturelle skolesekken
Vil DKS klare å dekke dette
behovet i fremtiden? Har DKS
Tallet er hentet fra kultur- og kirkedepartementet,
se http://odin.dep.no/kkd/norsk/aktuelt/nyheter/0
0 - 0 /dok-bn.html
Se hele kapitlet om kultur og skole, sitatet
er hentet fra punkt . «Formell kompetanse
– krav og realiteter?» i kultur- og kirkedepartementet
hjemmeside, se http://odin.dep.
no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/0 00 -
0 00 0/hov00 -bn.html
en infrastruktur som gjør at vi
kan tilby kunstverker av høy
kvalitet i alle sjangrer? Har DKS
en infrastruktur som kan dekke
hele landet? Antall barn som
skal nås, er 617577.
Har vi kunstnere med pedagogisk
kompetanse til å formidle
positive erfaringer til
barn? Har vi lærere som kan
forberede møtet med kunst og
ta vare på elevenes opplevelser?
Konklusjon.
Undersøkelsen har ført meg til
ytterlige spørsmål. Jeg har prøvd
å holde fokus på to vesentlige
punkter: ta ungdommen på
alvor, formidle kvalitet (uavhengig
av sjanger en jobber med).
Jeg mener at vi i dag står
foran kolossale utfordringer:
Vi har lite kunnskap om barns
og ungdoms forhold til kunst,
og departementet satser på et
gigantisk maskineri (DKS) med
lite forberedt mottakelsesapparat.
Vi må passe på ikke å
svikte barns og ungdommers
møte med kunst på grunn av
manglende faglig kunnskap og
kompetanse på feltet.
Tips.til.andre.
Forbered uforutsigbare momenter
Selv om man planlegger nøyaktig
barn og unges meninger om museer