meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

Svar: E 1: Da vil jeg helst ikke ha noen omviser, tror jeg. Jeg synes at det er kulest når man kan gå på museet og så gjøre opp sine egne meninger om kunstverkene. E 2: Jeg synes at det ville ha vært kult å gå først og se alene og så få vite hva det var etterpå på en måte. E 3: Jeg vil få mine egne meninger først før han sier hva det var. Disse svarene ligner på svarene andre studenter fikk gjennom deres undersøkelse. Ungdommer vil helst få se utstillinger på egen hånd før omvisningen. Da de «bare må følge med og høre på omviserens forklaringer». Senere kom E1 med følgende forslag: «Kanskje det ville ha vart kjekt med en forminsket variant av den her (prosjektpublikasjonen). En gratis versjon når man kommer inn. Kanskje litt om bilder og informasjonen. […] Gå i sitt eget tempo». Spørsmål: - Er temaene på utstillingen noe som angår dere? Når vi snakket om disse sosiopolitiske 0 tema, synes dere at disse tema er nær dere? Svar: E 1: Det er et vanskelig spørsmål. Men jeg tror at jeg hadde klart meg veldig fint uten å se utstillingen. Men det var gøy å ha sett den. E 2: Jeg er enig der. Ja, det var kult å se den. Jeg mener at … Jeg så det, og så tenkte jeg på Midt-Østen og Israel og Palesting og sånn. E 2: Ja, når man prater om det, så tenker jeg annerledes på det. Jeg tror egentlig at jeg ikke hadde tenkt så mye på det hvis jeg hadde sett det i «Se og Hør» for å si det sånn. Elevene syntes ikke at arbeidene angår dem direkte. Men å kunne se problemstilingene i en utstilling og kunne snakke om det bidro til et mer reflekter syn i forhold til det som skjer andre steder i verden. At de så på slike problemstillinger gjennom andre kanaler (kunstverk), fanget deres interesse på en annen måte. Det distanserte nivået Jeg vil her reflektere over min egen deltagelse, bruk av rom, fremgangsmåte osv. Og til slutt forsøker jeg å løfte blikket ved å forankre undersøkelsen i en større diskurs. Min egen deltagelse Som intervjuer bør en være involvert i omvisningsopplegg til en viss grad. Jeg følte at jeg ikke kunne være både initiativtaker for prosjektet Meeting Point, utøvende kunstner, omviser og intervjuer for utstillingen Meeting Point. Jeg trengte å «gå bak fenomenet og løsrive meg fra konteksten slik at ’kritisk distanse’ kan oppnås» (Krogh: 1996:263). I ettertid så jeg at det å ikke være direkte knyttet til museet eller skolen, gav meg den nødvendige refleksive avstand. Likevel er mine erfaringer med annen museal- og undervisningsvirksomhet, gjennom andre institusjoner, at det gav meg en «innside»-posisjon og forforståelse for konteksten jeg beveget meg i. Det å ikke være ansatt i det museet utstillingen var i kan ha hjulpet til at elevene ikke forsøkte å gi meg «riktige» svar for å tilfredsstille meg. barn og unges meninger om museer
Frykt: for lite data Etter at jeg hørte på opptaket, fant jeg ut at jeg kunne ha gått langt videre med deres kommentarer. Det kunne ha ført oss til andre drøftelser. Jeg tror at tidsbegrensning og frykt for å ikke samle nok data, gjorde at jeg prøvde å holde oss til en viss grad til emnet kunst og elevenes forhold til det. Rom/lokalisering av intervjuet Det første intervjuet ble gjennomført på museets verksted. En kunne lett se at verkstedet var ment til å oppfordre til kunstneriske aktiviteter, og at en kunne søle uten å ødelegge for stemningen. Selv om hyller og bord var ryddige og vasken var rein, hadde ikke dette rommet den samme autoritære tonen et museum har ellers. Jeg tror at dette kan ha bidratt til at elevene følte seg mer avslappet under intervjuet. Kvalitativt intervju og publikumsundersøkelse Gruppeintervju er en datainnsamlingsmetode jeg vil bruke i senere undersøkelser. Både som kunstner og som forsker. Jeg synes metoden har et demokratisk aspekt: Deltakerne utveks- barn og unges meninger om museer let sine tanker, noe de kan ta med videre hver for seg eller som et utgangspunkt for senere samtaler mellom dem. Publikumsundersøkelse er en utmerket måte til å få vite hvem de som oppsøker våre institusjoner, er. Etter denne undersøkelsen har jeg brukt lignende undersøkelse (spørreskjemaet) for å bli kjent med mine studenters forventninger og ønsker. Dette bidro til en bedre forståelse av hvem de var og dermed til et klarere og mer målrettet undervisningsopplegg. Mangel på besøk til kunstmuseer i ungdomskolen Elevene vil ha mer besøk på kunstmuseer. Dem jeg har intervjuet, tilhører generasjonen før den kulturelle skolesekken. De har blitt fratatt muligheten til å møte kunst (utenom det offentlige rom). Det er kun fra det offentlige rom at de henter sine kunstneriske erfaringer og danner egne referanser. Jeg betrakter museet som et (semi)offentlig rom, men det ser ut til at terskelen for å gå inn er høy for ungdommer. Her har skolen en viktig rolle som døråpner. Samarbeid mellom skolesektor og museene ser ut til å være en vei å gå. Spørsmålet er hvordan vi skal sikre kvalitet i dette møtet med kunst. Betydning av kunst i det offentlige rom Utsmykkingsarbeid i skoler og kunst i det offentlige rommet er viktige arenaer hvor barn og ungdom møter kunst. I denne undersøkelsen viste det seg at kunst i byrommet og andre offentlige steder (som flyplassen og skoler) er det de bruker som referanse når ungdommer snakker om kunst. Det er relevant å poengtere at slike møter kan være markante i ens liv. Det viste seg at kunstverk har etterlat spor i deres hukommelse selv om møtet fant sted for lenge siden. Muligheten til å snakke om hva eleven opplever Gjennom denne undersøkelsen har elevene fått muligheten til å snakke sammen om det de har sett på museet. De gjorde ikke det i skolens sammenheng. Dette er oppsiktsvekkende og fører til utfordrende spørsmål: Hvorfor gjør de ikke det med lærerne sine? Er der kun mangel på tid som kan forklare det? Det jeg har opplevd i under-
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10: formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12: egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14: forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16: hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18: spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20: sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22: en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24: arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26: Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28: Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32: altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36: le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38: det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104: at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112:
et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?