meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

Hensikten.med.undersøkelsen. Vi vil gjerne vite om elevene får med seg hovedinnholdet i filmen selv om den ikke er på norsk. Vi vil også gjerne vite om de føler de har sett utstillingen bra nok. Jeg er nemlig litt redd for at jeg selv blir så opphengt i denne spennende historien at jeg ikke viser gjenstandene godt nok fram. Dessuten vil vi vite om elevene ønsker seg noe spesielt av etterarbeid til denne utstillingen. Personlig hadde jeg begynt å tenke på om vi kan gjøre noe praktisk etterarbeid i stedet for å svare på spørsmål, og om vi kunne aktivisere litt flere sanser og stimulere flere av intelligensene. (jf. Howard Gardners multiintelligensteori.) Metoden Jeg har brukt intervju som metode i undersøkelsen. Våren før hadde vi forsøkt en spørreundersøkelse i forbindelse med et annet undervisningsopplegg. Undersøkelsen gav svar som tydelig pekte i en retning, men den ble veldig overfladisk. Det er også vanskelig å lage gode nok spørsmål. Kommentarbok blir brukt av søndagsvaktene og sommerguidene for å skrive ned spontane kommentarer, men i dette tilfelle ville jeg vite mer, og jeg ville vite hva elevene selv sa. Jeg planla først å intervjue elevene en og en, men av praktiske årsaker valgte jeg å intervjue elevene i grupper. De som ble valgt ut, var to sjuendeklasser fra en skole i museets nærområde som hadde bestilt omvisning i den aktuelle perioden for undersøkelsen. Det er en skole med tre paralleller, og den tredje klassen hadde allerede vært på Fredensborgomvisning i forbindelse med Den Kulturelle Skolesekkens kulturfestival, som var en kjempestor formidlingsdugnad for oss i september 2005. De klassene som kom under festivalen, var bare plassert der av skolesekksekretariatet i fylket, og hadde altså ikke selv valgt å komme på omvisning. Vi så det jo som positivt at de to klassene som ikke var der da, valgte å komme på eget initiativ senere. Dette gav meg en kjempefin mulighet til å intervjue ikke bare to elever fra hver av de klassene som kom i november (som jeg kaller gruppe 1 og gruppe 2), men også den klassen som var her i september (heretter kalt gruppe 3). Den klassen hadde også en annen omviser siden jeg var opptatt med rollespill de dagene. Fordi så mange klasser skulle inn i løpet av den perioden, og det skulle stemme med busser og andre praktiske forhold, ble også omvisningen noe kortere enn normalt. Det var spennende for meg å se om det ville bli noen forskjell på det som elevene ville si i de forskjellige gruppene, også når det gjaldt forberedelse og eventuelt forarbeid på skolen. Reint.praktisk Kontoret mitt ble gjort klart med digital opptager og stoler arrangert før elevene kom. Da jeg var ferdig med 7a på omvisning, ble de vist til foredragssalen hvor de skulle se film i en halvtime. Etterpå skulle de spise nista si hos oss. Det gav meg tid til å ha omvisning med 7b før jeg tok fatt på intervjuene med gruppe 1. Så kunne 7b se film og spise før jeg intervjuet gruppe 2. Spørsmål.å.starte.med Jeg hadde laget ferdig spørsmål på forhånd for at jeg skulle ha noe å starte med, men var innstilt på at samtalen kunne utvikle seg dit elevene ville ha den dersom de hadde meninger de ville formidle. Jeg hadde lest barn og unges meninger om museer
det jeg fant om publikumsundersøkelser på museer på forhånd, og ønsket å bruke metoder som andre hadde funnet vellykket. De voksne i fokusgruppa på Frogner hovedgård og lærerne som ble intervjuet av Agder naturmuseum, fikk forfriskninger – «mine» elever fikk kjeks og brus. (Jf. «Hva mener publikum») I «Hva mener publikum» står det også at man kan sende spørsmålene til intervjuobjektene på forhånd. Det gjorde ikke jeg. Elevene fikk spørsmålene presentert mens de satt der. I boka «Barn, unge og museum» sier forfatteren i forordet at hun foretrekker å bruke uttrykket «samtaler» i stedet for «intervjuer». Hun begrunner det med at «intervjuer i forskningssammenheng krever en spesiell spørsmål-og-svar-form som skal følge visse kriterier.» Jeg tror jeg må slutte meg til henne. Det er viktig for meg å ha muligheten til å fravike fra spørsmålene hvis barna har ting på hjertet som ikke jeg har tenkt på å spørre om. Å.velge.intervjuobjekter Jeg hadde snakket med en av lærerne som skulle hit og spurt barn og unges meninger om museer om det var noen mulighet for å intervjue elevene til en brukerundersøkelse. Hun sa hun trodde det ville bli så mange som ville at hun ble nødt til å trekke lodd, og hun ville prøve å finne en gutt og ei jente fra hver klasse for at elevene skulle finne det rettferdig. Den tredje klassen måtte jeg ta for seg selv, siden de ikke hadde anledning den dagen. Læreren jeg hadde snakket med, sa imidlertid at hun trodde de ville føle seg snytt hvis jeg ikke ba dem også om å sende to. Gjennomføringen Gruppe 1 Elevene ble plassert på hver sin stol ved bordet på mitt kontor. Den første gruppa mi (gruppe 1) var på to gutter. Egentlig var ei jente og en gutt trukket ut, men i siste øyeblikk hadde jenta trukket seg, og en ny gutt meldte seg umiddelbart. Den digitale opptakeren stod på bordet, og mikrofonene lå på bordet foran oss. Jeg stilte stort sett spørsmålene i den rekkefølgen de stod på lista, men av og til fikk jeg svar på noe jeg hadde tenkt å spørre om i forbindelse med et annet spørsmål. Gruppe 2 Da jeg skulle begynne med elevene i gruppe 2, startet jeg ut med den jenta og den gutten som var trukket ut. Idet vi skulle lukke døra til rommet, kom en gutt til farende, og da jeg sa at det var greit, løp jenta ut og hentet en venninne. Så fullt har aldri kontoret mitt vært før! Fire blide og forventningsfulle unger. Det virket ikke som de la noen demper på hverandre. De tenkte seg om før de svarte og virket som de torde å si hva de mente. Gruppe 3 Denne gruppa intervjuet jeg på skolen. Jeg fikk låne elevene i en time mens resten av klassen var i et spesialrom. Opptakeren ble plassert på et bord i klasserommet. I denne klassen hadde de trukket ut to jenter. Det syntes guttene var urettferdig, så de hadde trukket ut en gutt i tillegg. Det ble altså tre barn fra denne klassen. Serveringen var mandariner. Jeg var spent på hvor mye de husket fra museumsbesøket siden det var gått to måneder. Imidlertid var det jo nå alle tre parallellklassene egentlig jobbet med triangelfart og slavehandel.
Page 1 and 2: arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4: arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6: arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8: Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10: formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12: egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14: forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16: hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18: spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20: sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22: en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24: arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26: Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28: Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32: altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35: le skipet fylt med sukkertønner og
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88:
På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90:
gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92:
arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94:
og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96:
le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98:
Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100:
tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102:
intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104:
at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106:
meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108:
var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110:
fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112:
et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?