meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

4 Mål: Finne ut hva 7.-klassinger synes om undervisningsopplegget «Med slaver, elfenben og gull – fregatten Fredensborgs siste reise» med tanke på revitalisering av et velbrukt opplegg. I oktober/november 2005 foretok jeg en kvalitativ publikumsundersøkelse med tre grupper 7.-klassinger i Arendal. Jeg skal komme tilbake til hensikten med undersøkelsen, men den tok utgangspunkt i undervisningsopplegget til utstillingen: «Med slaver, elfenben og gull – fregatten Fredensborgs siste reise». Heretter omtalt som Fredensborg. Dette er en utstilling som har vært på museet i sin nåværende form siden 1999. Den er godt besøkt av både skoleelever og voksne som kommer i grupper, ca.1000 gruppebesøkende i året. Hvordan.foregår.en.omvisning.i. Fredensborg.nå? 7. klassetrinn er de som bruker utstillingen mest. Ifølge den forrige læreplanen, L-97, skulle de lære om trekantfart og slavehandel på dette trinnet. Siden ikke alle kunnskapsløftets lærebøker er klare, vet vi ikke sikkert hvilket klassetrinn skolene vil velge å arbeide med dette emnet nå. Foreløpig er imidlertid erfaringen at skolene fortsetter å komme med 7.- klassingene. Utstillingen er både lokalhistorie og verdenshistorie på en gang, så det er naturlig for skolene å komme til museet i denne forbindelsen. Omvisningen i Fredensborg er Kari Helene Kullerud Museumspedagog/ Formidler Aust-Agder kulturhistoriske senter den gode historien «med slaver, elfenben og gull – fregatten fredensborgs siste reise» veldig tradisjonell. Når elevene kommer, tar de med seg klappstoler, og så flytter vi oss rundt i omvisningen til fire faste stoppesteder. Jeg sier til elevene at hvis Fredensborgs reise ikke hadde endt med forlis, måtte rommet vært trekantet. Det første hjørnet er viet København, som var byen Fredensborg reiste ut fra. Det neste hjørnet er Vest-Afrika. Dit skulle Fredensborg med våpen, ammunisjon, brennevin og jernstenger. Etter å ha solgt lasten bygde de om skipet og fylte lasterommet med 260 slaver. Disse ble fraktet til St. Croix, en av Jomfruøyene som i dag tilhører USA, men som den gang var en dansk-norsk koloni. St. Croix har følgelig en monter i det tredje hjørnet. Etter å ha solgt slavene til plantasjeeiere barn og unges meninger om museer
le skipet fylt med sukkertønner og mahogniplanker. Dessuten hadde de elfenben og gull fra Afrika videre med i lasten. Siden skipet forliste, får vi et fjerde hjørne, som tar for seg forliset som skjedde ved østerenden av Tromøya utenfor Arendal. Elevene setter opp stolene sine foran Københavnmonteren, og historien begynner. Det er en veldig dramatisk og spennende historie, og elevene er alltid engasjert. Skipet gikk på grunn på Tromøya, og alle om bord ble reddet. I tillegg reddet de ut kapteinens kiste som inneholdt blant annet gullet og SKIPSPROTOKOLLENE! De er det aller viktigste vi har fra Fredensborg, for de gjengir nesten time for time hva som hendte på den 1 1/2 år lange turen. Derfor vet vi ikke bare detaljer om rederiet og kapteinen. Vi vet også at den dama som sydde gardinene til kapteinens lugar, het Jacobine Brandt. Og vi vet navnene på mannskapet, hva de brakte om bord for å spise på turen, vi hører om levende ender og en gris som de skulle slakte underveis, og om blomsterjord og tre kilo grønnsakfrø som de sådde for å ha barn og unges meninger om museer friske grønnsaker på reisen. At bare de aller rikeste hadde smakt sukker da Fredensborg la fra kai i juni 1767, er vanskelig å forestille seg for 7. klassinger i Arendal i år 2006. At det var en eksklusiv vare som var helt ukjent for den jevne københavner, men som ble fraktet i tønnevis som mange andre eksotiske varer i seilskutetida til de få som hadde råd. Sukkeret spiller jo en vesentlig rolle siden slavene skulle fraktes til sukkerplantasjene på St. Croix, og tønnevis med det dyrebare sukkeret sank i havet og løste seg opp under forliset. Fredensborg.gjenfunnet.som.vrak Jeg skal ikke fortelle hele historien her. Men etter at skipet ble gjenfunnet som vrak av lokale amatørdykkere i 1974, har Leif Svalesen, den ene av dykkerne, skrevet flere bøker om Fredensborg, og utstillingen er nå en del av UNESCOs slaveruteprosjekt. Svalesen har arbeidet med minnesmerker for slavene både på St. Croix og hos Akwamu-folket i Ghana. Han er en rørlegger med helt spesielle formidlingsevner, og det var jo hans store historieinteresse og -forskning som gjorde at de fant på å lete etter Fredensborg i det hele tatt. Han er rett som det er på museet og forteller oss «røverhistorier» om da han møtte kongen av Akwamu-folket og ble tilbudt å bli høvding osv., eller han kommer på besøk sammen med viktige UNESCOaktører. Revitalisering.av.en.velbrukt. utstilling I forbindelse med at 2004 både var 30-årsjubileum for funnet av vraket og FNs år til minne om slaveriet og dets opphevelse, hadde vi flere arrangementer det året der vi trakk linjene videre til våre dagers form for slavearbeid. I arbeidet med skoleklassene har vi kjøpt inn en film der del 1 omhandler transatlantisk slavehandel og del 2 handler om moderne slaveri og barnearbeid. Filmen er på engelsk og er ikke tekstet på norsk. Noen av lærerne etterlyser oppgaver som elevene kan ha i etterkant av besøket. Det ble laget oppgaver til utstillingen slik den var først, da den reiste som en vandreutstilling til flere sjøfartsmuseer i Norden, men de er ikke uten videre overførbare til den permanente utstillingen som vi har nå.
Page 1 and 2: arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4: arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6: arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8: Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10: formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12: egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14: forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16: hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18: spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20: sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22: en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24: arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26: Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28: Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32: altså å forstå steinalderen ut i
Page 33: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 37 and 38: det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86:
fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88:
På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90:
gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92:
arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94:
og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96:
le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98:
Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100:
tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102:
intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104:
at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106:
meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108:
var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110:
fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112:
et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?