meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

enn det dei på førehand hadde trudd at dei skulle gjere. Grunnen til at eg har lagt vekt på dette momentet, er at eg meiner at haldningar og opplevingar er viktige for god læring på museum. Positive haldningar blant elevane kan også verke inn på deira evne til å ta imot kunnskap om eit tema. Howard Gardner, amerikansk psykolog, meiner at ein av dei viktigaste faktorane for læring er motivasjon. Han skriv følgjande: «Hvis man ønsker, at noget skal vække opmærksomhed, blive lært og siden hen brugt, må man sørge for å servere det i en sammenhæng, der involverer følelserne. Omvendt vil oplevelser, som mangler følelsesmæssigt indslag, sandsynligvis være lidet engagerende og hurtig blive glemt uden at efterlade sig nogen mental forestilling». Om informantane har hatt oppleving som er knytt til følelsar, gir ikkje mine spørsmål til informantane nokre svar på. Eg kan derfor ikkje seie meir om dette no. Tileignar barn seg kunnskap eller forståing om eit tema under eit museumsbesøk? Eg vil med dette gå over til neste spørsmål i problemstil- 0 linga, som er: Tileignar elevane seg kunnskap eller forståing om eit tema under eit museumsbesøk? Før eg ser på empirien som kan knyttast til problemstillinga, vil det vere på sin plass å klargjøre kva læring og forståing er. Det er mange teoretiske innfallsvinklar til kva som er læring, og eg vil ta utgangspunkt i kva Gardner seier om læring. Hans teori tek utgangspunkt i at læring er kognitivt. Gardner vektlegg at det er viktigare å forstå enn å berre hugse noko som ein etterpå refererer til. Å forstå er altså sentralt hos han, og det definerer han på følgjande måte: «Et menneske forstår et begrep, en ferdighet, en teori eller et vitenområde når hun/ han er i stand til å bruke det riktig i en ny situasjon. Et menneske med god hukommelse kan kanskje forstå et emne, men det er også mulig at han/hun husker informasjonen og ikke har noe anelse om hvordan man bruker den riktig i en ny situasjon». Ut ifrå dette kan vi skilje mellom to former for kunnskap; reproduksjon av kunnskap eller kunnskap som gir oss ein ny forståing. Med dette vil eg gå over til å sjå på nokre av svara til informantane som gjeld punkt 2 i problemstillinga. Eg vil begynne med å sjå på datamaterialet frå dei som hadde steinalderen som emne og diskutere nokre av dei funna eg har gjort her. Nemn nokore stikkord om temaet steinalder Spørsmålet kan du nemne nokre stikkord om temaet steinalder (spørsmål nr. 5 og 8 i intervjumalen) vart stilt både før og etter besøket i utstillinga. Camilla svarer følgjande på dette: «Når jeg tenker på steinalderen, ser jeg for meg hulemalerier. Jeg tror steinalderen var for ca. 2000 år siden». Etter besøket svarer ho: «Det må ha vært rart å bo i den tiden.» Ho nemner også flint i denne samanhengen. Hennar svar er representativt for dei andre tre informantane. Dei vektlegg andre moment når dei fortel om kva dei forbind med steinalder, men eit trekk er felles for dei alle, og det er at barna plasserer seg sjølve inn i steinalderen med sine nåtidige føresetnader og undrar seg over korleis dei ville klart seg i den tida. Dei prøver barn og unges meninger om museer
altså å forstå steinalderen ut ifrå eigne forståingshorisontar og kombinere dette med faktakunnskap. Eit typisk trekk for barn er at dei tek utgangspunkt i noko kjent for på denne måten å identifisere seg med innhaldet. I Kunnskapsløftet er eit av kompetansemåla i samfunnsfag for 1.– 4. klasse at: «De skal ha evne til å beskrive hvordan steinalderfolk levde som jegere og sankere ved å fantasere rundt de første menneskene som kom til landet vårt etter istiden.» Dette kompetansemålet er oppnådd, men om dette skyldast undervisninga på skulen eller på museet, er vanskeleg å vite. Kva likte du best? Ut ifrå svara er det vanskeleg å påvise at barne fekk auka kunnskap etter besøket. Men eg kan heller ikkje utelukke det. Ser vi på spørsmål nummer 10 i intervjumalen (kva likte du best med utstillinga/undervisninga?), kan dette vere med på å syne oss at dei fekk ny kunnskap. Anna svarer «flint og formene på redskapene». Dette var opplysningar som ikkje kom fram under stikkordspørsmåla, og flint og formene på reiskapen var noko av det formidlaren la vekt på barn og unges meninger om museer under undervisninga. Svaret kan gi ein pekepinn på at ho har tileigna seg ny faktakunnskap. Også to av dei andre informantane svarte i denne retninga. Ein annan ting er at dei alle trekkjer fram gjenstandar frå utstillinga når dei svarer på spørsmålet. Kanskje den gjenstandsbaserte formidlinga har prega svara til barna og ført til at dei sjølve fokuserer på gjenstandar og ikkje på det aktivitetsbaserte aspektet ved formidlinga. Nemn nokre stikkord om gamle Egypt Eg vil no gå over til å sjå på kva nokre av informantane i utstillinga «Evig Liv» har svart. Første spørsmål var Kan du nemne nokre stikkord om temaet gamle Egypt? Før Mari går inn i utstillinga, svarer ho: «Tut-Ankh- Amon. Balsamerte mumier slik at de kunne leve for alltid. Organene oppbevarte de i krukker». Etter undervisninga svarer Mari følgjande: «Pyramider. Mumier. Okser som hjalp egypterne med ting». Hennar siste svar viser til at ho veit at egyptarane brukte oksar som trekkdyr. Eit fellestrekk for informantane er at dei alle trekkjer fram pyramidar, faraoar eller mumiar før dei går inn i utstillinga. Etter at undervisningsopplegget er ferdig, refererer dei aller fleste til noko konkret som vart fortalt i undervisninga, som for eksempel ting henta frå historia om Osiris. Eit anna trekk er at dei også refererer til ting som dei har tileigna seg sjølve gjennom aktivt arbeid. Mari sitt svar er eit godt døme på dette. Ved å teikne ein detalj frå veggmåleriet fekk ho auge på to oksar som drog gjenstandar. Ut ifrå dette konkluderte ho med at egyptarane brukte oksar som trekkdyr. Dette er eit godt eksempel på John Deweys teori om «learning by doing». Alt i alt er det tydeleg at desse informantane har tileigna seg mykje ny kunnskap om temaet. Kva likte du best? Svara knytte til kva dei likte best med utstillinga/undervisninga, kan kjenneteiknast av at dei var ein integrert del av undervisningsopplegget. Dei 12 informantane trekkjer fram historia om Osiris, utpakkinga av mumiar, kistene, luktene og det å kjenne på hieroglyfane. Som ein kan sjå, er hovudvekta av desse tinga ein del av den aktivitetsbaserte undervisninga. Igjen vil eg referere til
Page 1 and 2: arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4: arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6: arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8: Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10: formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12: egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14: forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16: hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18: spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20: sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22: en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24: arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26: Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28: Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29: 2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 33 and 34: Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36: le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38: det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40: (gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42: sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44: elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46: men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48: arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50: samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82:
Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84:
Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86:
fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88:
På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90:
gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92:
arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94:
og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96:
le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98:
Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100:
tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102:
intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104:
at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106:
meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108:
var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110:
fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112:
et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?