meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

at kildematerialet ofte blir for vanskelig for dem, tolker jeg som et viktig signal på at museene ikke har vært flinke nok til å tilpasse formidlingen sin til denne målgruppen. Elevene i den videregående skolen er ifølge denne undersøkelsen sjelden på museumsbesøk. Det virker som om de tanker og holdninger som elevene måtte ha om museer, er skapt av erfaringer de har fått fra årene de gikk i grunnskolen. Da jeg skulle velge ut hvilken målgruppe jeg skulle gjøre publikumsundersøkelse på, valgte jeg bort barnehage og grunnskolen fordi det var grupper jeg mente at vi nådde ut til. Nå vil jeg velge å kalle dem for gruppene vi tror vi når ut til. Veien.videre Etter å ha gjennomført denne publikumsundersøkelsen var det helt naturlig for meg å tenke på veien videre. Her satt jeg med masse nyttig informasjon om en helt ny målgruppe. Hva kan vi gjøre for å følge opp all den nyttige informasjonen denne målgruppen har gitt oss? Først og fremst må det legges til rette for at målgruppen kan og vil komme til museet. For å få til dette må vi nok gå veien 0 om skolen og læreren. For å få en gruppe fra videregående til å komme til vårt museum må formidlingsopplegget være svært godt tilpasset det pensum som den enkelte studieretningen skal igjennom. Det er læreren som bestemmer hvor mye tid som kan settes av til et museumsbesøk, men hvis vi hadde fått til et tilbud der skolen kunne bruke oss som et alternativ til klasseromsundervisning, kunne mulighetene for å få besøk av denne målgruppen blitt utvidet. Elevene har tydelig uttrykt at de har en forventning om å oppleve noe som er av interesse for dem når de besøker et museum. Derfor bør vi kanskje være flinke til å skreddersy formidlingsopplegg for forskjellige studieretninger. Når vi utvikler disse formidlingsoppleggene, bør vi også være flinke til å huske at blant disse elevene finnes det mange «intelligenser» – alle mottar informasjon og lærer på forskjellige måter. Selv om disse elevene snart trer inn i voksenverdenen, skal de fortsatt lære. Vi har dessuten et ansvar for å lære bort på en måte som gjør at den enkelte elev forstår. Hvem som bør formidle til den enkelte målgruppen som kommer på besøk, er det også viktig at vi tenker over. Hvis man for eksempel tar imot en gruppe med elever fra mekaniske fag, vil det kanskje være en fordel å bruke en av håndverkerne på museet som formidler. Elever på mekaniske fag er i ferd med å utdanne seg innenfor et praktisk yrke og vil naturlig nok kommunisere best med en som er håndverker og er vant til å tenke og handle praktisk som dem selv. Får vi for eksempel besøk av elever fra musikk, dans, drama, vil museets folkemusiker kanskje være den som er best egnet som formidler. Vi bør videre forsøke å gi elevene et bredere spekter av referanser når det gjelder hva slags aktiviteter som er mulig å drive på museet. Å tenke alternative formidlingsmetoder for alle i målgruppen barn og unge, fra barnehage til videregående skole, kan være lurt for å oppnå dette. Å kvalitetssikre alle formidlingsoppleggene våre ved jevnlig å gjennomføre forskjellige former for publikumsundersøkelser, vil kunne fungere som et nyttig verktøy for å gi barn og unge en positiv holdning til vårt museum, og vil også kunne gi oss viktige svar på barn og unges meninger om museer
et spørsmål som alle formidlere til enhver tid bør stille seg: Når vi frem til målgruppen? Referanser Armstrong, Thomas (2. opplag 2004): Mange intelligenser i klasserommet. Abstrakt forlag. Bourdieu, Pierre (2002): Distinksjonen – en sosiologisk kritikk av dømmekraften. De norske bokklubbene. Enerstvedt, Åse (1997): Barn unge og museum. Norsk kulturråd. Gardner, Howard (2001, dansk utgave): Disciplin og dannelse – betydningen av det sande, det smukke og det gode. Nordisk forlag A/S, København Gjøvik historiske samlingers Mål og Handlingsprogram 2005- 2008 (2005) Gripsrud, Geir og Olsson, Ulf Henning (2. utgave 2000): Markedsanalyse. Høyskoleforlaget. James, Alison og Frøyland, Merethe (red) ( 2002): Hva barn og unges meninger om museer mener publikum – publikumsundersøkleser i museer. Norsk museumsutvikling. Skregelid, Lisbeth (2003): Det var ganske gøy faktisk – en undersøkelse om formidling av samtidskunst rettet mot ungdomskoleelever. Høgskolen i Oslo.
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16:
hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18:
spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20:
sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22:
en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24:
arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26:
Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28:
Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30:
2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32:
altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34:
Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36:
le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38:
det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40:
(gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42:
sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44:
elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46:
men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48:
arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50:
samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52:
tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54:
Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56:
hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58:
om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103 and 104: at barnehagene kan velge om de vil
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?