meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

essay til Bourdieus «Distinksjonen» (2002) definerer Kjetil Jakobsen habitus og felt som «måten kroppen tilpasser seg sitt miljø på (...) En habitus kan være individuell eller kollektiv (...) habitus fungerer som et kroppsliggjort program innrettet på å overvåke og å mestre en bestemt type miljø, og har evne til kreativ og strategisk handling (...) Feltet er et autonomt mikrokosmos på innsiden av et sosialt makrokosmos. Det er et sett relasjoner; gjensidig definerte posisjoner som holdes sammen av en illusjon, en tro på de verdiene som definerer feltet og gir mening til de aktivitetene som foregår her. Ulike felt fremmer og foretrekker ulik habitus.» Hvis jeg velger å være tro mot Bourdieus habitusbegrep ved et eventuelt besøk av min nye målgruppe, har museet en utfordring i å skape kommunikasjon mellom elev og formidler som vekker interesse og fremmer læring. For at jeg som formidler skal lykkes i å oppnå denne kommunikasjonen er jeg nødt til å kjenne til målgruppens tanker, holdninger og interesser. Videre er det meningen at denne publikumsundersøkelsen skal kunne frembringe svar som 0 museet kan bruke i sitt videre arbeid for å tilpasse og tilrettelegge eventuelle fremtidige museumsbesøk for elever i den videregående skolen. Det er derfor viktig å forholde seg til teorier som kan egne seg i det videre arbeidet etter selve publikumsundersøkelsen. Da man allerede på forhånd gjennom Bourdieu belager seg på å møte en svært sammensatt elevgruppe, blir et naturlig valg av teori Howard Gardners MI-teori om mangfoldet av intelligenser. I både utviklingen og gjennomføringen av publikumsundersøkelsen er denne teorien et viktig hjelpemiddel og verktøy for å kartlegge målgruppen, samt svakheter ved spørreundersøkelsens form. Utformingen og gjennomføringen av publikumsundersøkelsen er i hovedsak basert på Merethe Frøyland og Alison James’ «Hva mener Publikum.» (2002) Hvem.deltok.i.undersøkelsen? Siden jeg var ute etter målgruppens tanker og holdninger, og visste ut ifra Bourdieus habitusbegrep at tanker og holdninger varierer ut ifra hva slags habitus den enkelte elev har, fant jeg det interessant å legge merke til hvilke valg av studieretning de forskjellige elevene som deltok i publikumsundersøkelsen, hadde foretatt seg. Hvis det senere skulle bli aktuelt å lage formidlingsopplegg for elevene, måtte jeg være forberedt på at elevene selv har valgt seg inn på forskjellige studieretninger ut ifra egen interesse, og ut ifra hva de senere i livet ønsker å jobbe med. Jeg hadde ikke mulighet til å gjøre undersøkelsen min på alle de forskjellige studieretningene som finnes i den videregående skolen, men valgte meg ut fire forskjellige grupper: • grunnkurs helse og sosial • grunnkurs idrett med allmennfag • grunnkurs mekaniske fag • videregående kurs 2 allmenne fag Selv om dette skulle være en kvalitativ undersøkelse, og utvalget ikke trengte å være særlig stort, fant jeg det allikevel nyttig å ha en viss spredning på studieretningsvalg og alder. Undersøkelsen min ville ikke kunne gi svar som var representative for alle elever i den videregående skolen, men variasjonen i grupper ville kunne gi barn og unges meninger om museer
meg noen hint om tendenser, og eventuelt om disse tendensene varierte fra gruppe til gruppe. Utforming.og.bruk.av.spørreskjema Den ene delen av publikumsundersøkelsen ble utført ved bruk av spørreskjema. Grunnen til at jeg valgte å bruke spørreskjema, var først og fremst av praktiske årsaker. Jeg hadde ikke mulighet til personlig å reise ut til alle skolene med publikumsundersøkelsen. Derfor tok jeg kontakt med læreren til de aktuelle elevene og fikk henne til å dele ut og samle inn spørreskjemaet for meg. Elevene som besvarte spørreskjemaet, gikk på grunnkurs idrett med allmennfag, grunnkurs helse og sosial og grunnkurs mekaniske fag. Alderen på denne elevgruppen er 16–17 år. 58 elever deltok i undersøkelsen med spørreskjema. Elevene som deltok, er en sammensatt gruppe, ikke bare fordi de har valgt seg til forskjellige studieretninger, men også fordi deres bakgrunn er farget av hvor de kommer fra; noen kommer fra bymiljø, mens andre kommer fra bygdemiljø. Gjennomføringen krevde en god del forberedelser i forkant. På grunn av begrenset tid var dette min eneste sjanse til å få inn gode svar. Derfor måtte jeg bruke mye tid på spørsmålsformuleringen i spørreskjemaet. Planen min var som sagt å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse der målet mitt var å finne ut av hva slags tanker og holdninger elevene hadde om museer. Derfor måtte jeg hele tiden være bevisst på å lage åpne spørsmålsstillinger, og være forsiktig så jeg ikke lagde spørsmål som «la ordene i munnen» på elevene. Enkle spørsmålsformuleringer for å være sikker på at elevene forstod spørsmålene var også viktig å legge vekt på. Jeg forsøkte også hele tiden å være bevisst på hva jeg konkret ønsket å få svar på. For å klare å utforme spørsmål som gav meg svar på det jeg var ute etter å vite, delte jeg spørreskjemaet i to deler, der hver del inneholdt spørsmål som skulle gi svar på to hovedspørsmålsstillinger: Del 1: Hva slags forhold har målgruppen til museum? Del 2: Hvordan ønsker målgruppen at et museum skal være? Spørreskjemaet i sin helhet er vedlagt. Videre måtte jeg tenke på lengde og tidsbruk. Læreren som skulle lede elevene gjennom selve utfyllingen av spørreskjemaet, ønsket å vite hvor mye tid hun skulle bruke av undervisningstiden på denne undersøkelsen. Jeg utformet til slutt et skjema med 8 spørsmål, og beregnet at elevene skulle bruke maksimum 10 minutter på besvarelsen. Spørreskjema.–.spørsmål.og.svar Da jeg fikk samlet inn alle de ferdig utfylte spørreskjemaene, satt jeg med et enormt materiale. 58 elever hadde gitt meg 58 forskjellige svar på 8 like spørsmål. Jeg kunne ha valgt å trekke ut fire-fem elever fra hver studieretning og kvittet meg med resten av besvarelsene, men etter hvert som jeg leste meg igjennom bunken av besvarelser, ble jeg så nysgjerrig at jeg valgte å ta med alle videre i prosessen. For å klare å analysere en så stor mengde med kvalitativ data, valgte jeg å trekke ut tendenser fra besvarelsene. Mange av besvarelsene var av så lik karakter at jeg forsøkte å gruppere svarene. De svarene som var sånn noenlunde av samme art, havnet i samme gruppe. For å barn og unges meninger om museer 0
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16:
hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18:
spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20:
sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22:
en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24:
arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26:
Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28:
Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30:
2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32:
altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34:
Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36:
le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38:
det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40:
(gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42:
sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44:
elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46:
men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48:
arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50:
samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52:
tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101 and 102: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 103: at barnehagene kan velge om de vil
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112: et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?