meninger om museer - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

10 bare se, ikke røre en publikumsundersøkelse om elever i den videregående skoles forhold til museer Hvorfor.publikumsundersøkelse? Når et travelt museum skal sette av tid og krefter på en publikumsundersøkelse, kan det være viktig å stille seg spørsmålet Hvorfor. Museet som undertegnede representerer, Gjøvik historiske samlinger, har et mål og handlingsprogram for 2005–2008 som jeg har valgt å bruke som grunnlag for å foreta en publikumsundersøkelse. I dette målet og handlingsprogrammet er museets hovedmål formulert slik: «Gjøvik historiske samlinger skal tjene samfunnet og samfunnsutviklingen. Gjennom sine samlinger er museet en kunnskapsbank for Gjøvik kommune som består av de tidligere landkommunene Biri, Snertingdal, Vardal og bykommunen Gjøvik.» 0 Videre i museets delmål kommer en nærmere definisjon av hvilke målgrupper man ønsker å prioritere: «Det samlede museumstilbud skal nå ut til alle grupper, men med spesiell vekt på barn og unge.» Museet ønsker med dette å være en kunnskapsbank, og det er viktig at museumstilbudet når ut til alle, men spesielt barn og unge. Det er målgruppen barn og unge jeg vil konsentrere meg om i denne publikumsundersøkelsen, og for å finne ut av hvem innenfor denne målgruppen jeg skulle velge å gjøre undersøkelse på, var det riktig å stille seg et nytt spørsmål: Hvem når vi ut til? Benedikte Narum Jenssen Mjøsmuseet Hvem.når.vi.ut.til.og.hvem.når.vi. ikke.ut.til?.–.valg.av.målgruppe.til. undersøkelsen. Etter å ha gjennomført publikumsundersøkelsen, kan spørsmålet om hvem vi når ut til også stilles på følgende måte: hvem tror vi at vi når ut til? Dette spørsmålet vil jeg komme tilbake til senere, da jeg i første omgang ønsket å finne ut av hvilke målgrupper museet hadde tilbud til, og hvilke målgrupper som oppsøkte museet, for videre å velge ut en målgruppe som ikke hadde særlig kontakt med museet. Først og fremst har barnehagene vært et stort satsningsområde hos oss høsten 2005. Vi har gått aktivt ut med skreddersydde tilbud for barnehager. Oppleggene er lagt opp slik barn og unges meninger om museer
at barnehagene kan velge om de vil bruke vårt formidlingspersonale, eller om de vil bruke museet på egen hånd. Vi har kurset barnehageansatte om bruk av museet og gitt dem tilgang til hefter med ideer til aktiviteter som de kan gjøre på museet. Dette har ført til en eksplosjon av besøk fra barnehagene det siste halvåret. Grunnskolen har besøkt oss i forbindelse med en utstilling og et formidlingsopplegg om Gjøvik i 1905. I tillegg har Tradisjonsmusikkarkivet i Vestoppland tilholdssted hos oss. Vår folkemusiker reiser jevnlig ut til barnehage og grunnskole. Med ryggsekken full av beinfløyter og strengeinstrumenter, og et hode fullt av lokal tradisjonsmusikk er han en kjent person for de fleste barn og unge i kommunen. Innenfor kategorien barn og unge er det barnehagene og grunnskolen i kommunen som får tilbud om forskjellige formidlingsopplegg fra museet, og som benytter seg av det. Videre er det interessant å spørre seg om hvem vi ikke når ut til innenfor kategorien barn og unge. Elever i den videregående skolen er en målgruppe som sjelden eller aldri oppsøker vårt museum. Museet har et mål om å stadig nå frem til nye målgrupper, og elever i den videregående skolen fremstår for oss som en helt ny og ukjent gruppe. For å nå frem til denne målgruppen må vi finne ut av hvem de er, og hva de ønsker at et museum skal være for dem. Det ville være interessant å lage en publikumsundersøkelse som kunne gi oss et svar på hva slags forhold elever i den videregående skolen har til museer. Mål.med.undersøkelsen:. Museets mål med undersøkelsen var å bli kjent med en helt ny målgruppe. For å finne ut av dette var det nødvendig å stille en rekke spørsmål som skulle ligge i bunnen for videre utforming av publikumsundersøkelsen. Jeg måtte definere hva vi ønsket å finne ut om elever i den videregående skolen som målgruppe. • Hva slags forhold har de til museum generelt? • Hva slags forventninger har de til museumsbesøk? • Hva kunne de ønske å gjøre på et museum? • Har noen vært på vårt museum? –Hvordan var det? Bruk.av.metode Valget falt på en kvalitativ publikumsundersøkelse. Merethe Frøyland og Alison James i «Hva mener publikum» (2002) gir denne definisjonen på kvalitativ metode: «Kvalitative data er mer personlig. Her handler det mer om holdninger. Kvalitative data hjelper oss å forstå hvordan folk tenker (…)» Det er nettopp målgruppens holdninger og tanker vi forsøker å finne ut av i denne publikumsundersøkelsen, så overført til det virkelige liv passer det å utføre en kvalitativ undersøkelse. Jeg valgte videre å benytte meg av spørreskjema og intervju for å få svar på hva slags forhold målgruppen har til museer. Nyttig.teori.som.verktøy Kvalitativ metode kan altså brukes for å fremme tanker og holdninger om forskjellige opplevelser, i dette tilfellet museer. Hva slags holdninger en målgruppe måtte være innehaver av, kan variere ut ifra hvor den enkelte elev kommer ifra, og hva slags bakgrunn eleven har jf. Pierre Bourdieus begreper habitus og felt. I et innledende barn og unges meninger om museer 0
Page 1 and 2:
arn og unges barn og unges meninger
Page 3 and 4:
arn og unges meninger om museer inn
Page 5 and 6:
arn og unges meninger om museer Nat
Page 7 and 8:
Hvem.bør.gjennomføre. undersøkel
Page 9 and 10:
formidlingen gir en annen type lær
Page 11 and 12:
egen hand» ble tatt imot av lærer
Page 13 and 14:
forskjellige slag som må tas i bru
Page 15 and 16:
hvor en elektrisk ladning går som
Page 17 and 18:
spør om hun tror at jenta så ut s
Page 19 and 20:
sen av skulpturen: furer i ansiktet
Page 21 and 22:
en prestisjetung institusjon som Mo
Page 23 and 24:
arn og unges meninger om museer
Page 25 and 26:
Metode Frå tidlegare arbeid visste
Page 27 and 28:
Utstillinga «Evig liv». Foto: Lin
Page 29 and 30:
2. Tileignar elevane seg kunnskap e
Page 31 and 32:
altså å forstå steinalderen ut i
Page 33 and 34:
Rapport fra forprosjekt i regi av N
Page 35 and 36:
le skipet fylt med sukkertønner og
Page 37 and 38:
det jeg fant om publikumsundersøke
Page 39 and 40:
(gutt 1) Omvisningen likte de. De s
Page 41 and 42:
sa uoppfordra at det var ekstra int
Page 43 and 44:
elever fra Tromøya, for der pleier
Page 45 and 46:
men det er helt uformelt. Og folk v
Page 47 and 48:
arn og unges meninger om museer
Page 49 and 50:
samtidskunst generelt, i tillegg ti
Page 51 and 52: tenke på nedskriving av det som si
Page 53 and 54: Analysering Analyse av intervjuene
Page 55 and 56: hold og mål. Fra begynnelsen hadde
Page 57 and 58: om. Jeg tror at faktum er at E 1 ne
Page 59 and 60: Spørsmål: - Når dere fikk vite a
Page 61 and 62: Frykt: for lite data Etter at jeg h
Page 63 and 64: hver fase og har en klar handlingsp
Page 65 and 66: Ingieråsen ungdomsskole tok kontak
Page 67 and 68: og på denne måten grep jeg ikke i
Page 69 and 70: ved skolebygget» (gutt, kjøttsupp
Page 71 and 72: met deilig under årets første sn
Page 73 and 74: - Hvordan var det å jobbe i Børsu
Page 75 and 76: utforske menneskelige prosesser ell
Page 77 and 78: lingen undersøkes konsekvensene av
Page 79 and 80: som hadde opplevd formidlingen. Bes
Page 81 and 82: Målgrupper Våre observasjoner og
Page 83 and 84: Henriksen, E. K. & Frøyland, M. (1
Page 85 and 86: fikk oppøvd deltagernes historiske
Page 87 and 88: På grunn av dette ble de tre uker
Page 89 and 90: gruppa vår, tenkte de på museum s
Page 91 and 92: arn og unges meninger om museer Fø
Page 93 and 94: og «Dra på hvalfangst med klassen
Page 95 and 96: le jeg introdusert for klassen, og
Page 97 and 98: Informantene.forteller… Informant
Page 99 and 100: tikken understreker også Klepp i s
Page 101: intervjuer som ser dem, fremfor en
Page 105 and 106: meg noen hint om tendenser, og even
Page 107 and 108: var aktiv ungdom. Kanskje et museum
Page 109 and 110: fornøyd. Vi hadde det dessuten sv
Page 111 and 112: et spørsmål som alle formidlere t
show all

meninger om museer - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?