Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? – Stolthet over å ...

annonse 

B BLAD 

RETURADRESSE: 

Forsvarets respons senter 

Bygning 12 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

Tips: 

Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 

Annonsar og abonnement: 

Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 

F • FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2010 

RETURUKE 40 

INTERPRESS NORGE 

ISSN 0809-845X Kr. 39,- 

NR 9 10 

SEPTEMBER 

ROLLEN 

Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? 

– Stolthet over å være god i faget er viktigst, 

sier kaptein Øyvind Berg. SIDE 30 

PORTRETT Tar stikka i JSF SIDE 40 

TEKNIKK & VITEN Ubåtlytterne SIDE 44 

SPORT Forsvarsbirken SIDE 62

2 

annonse 

SEPTEMBER 2010 F 

annonser 

F SEPTEMBER 2010 

99

annonse 

F SEPTEMBER 2010 3

Svømmeelskeren 

aktuelt 

Følsom 

snute 

Alida og hundefører Phillip 

Johannessen rydder Hjerkinn 

skytefelt for blindgjengere. 22 

portrett 

Stein Erik Nodeland trives i vannet. 40 

Foto: ARNE FLAATEN 

Reservekampen 

Reserveoffiserene kjemper for statusen. 14 

Foto: TROND SØRÅS 

aktuelt ledelsen 

Film skaper debatt 


Forsvarssjefen er opptatt av soldatkultur. 9 

Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 

innhold 

■ AKTUELT 

24 Slik blir en faktura betalt 

26 Svensk hvilested 

■ TEKNIKK OG VITEN 

44 Ubåtlytterne 

■ MENINGER 

9 Ledelsen: Harald Sunde 

10 FHSs mediegruppe: 

Lars Morten Bjørkholt 

11 Kommentar nå: Tove Gravdal 

29 Livet: Dag Øistein Endsjø 

48 Utsyn: Hanne Eggen Røislien 

54 Kronikk: Cato Guhnfeldt 

56 Kronikk: Rolf Eios 

58 Kronikk: Steffen Rogstad 

61 TMO-kommentar: 

Christopher Robin Nordmo 

■ KULTUR 

64 Kommandantjobben 

66 Perler på museet 

66 Filmanmeldelse 

redaksjonelt 

Soldatkultur på plakaten 

I disse dager settes den danske dokumentarfilmen «Armadillo» opp på norske kinoer. I tre 

måneder fulgte filmskaperen Janus Metz noen danske soldater under tjenesten i Hel - 

mand-provinsen i Afghanistan. «Armadillo» fikk kritikerprisen i Cannes og sendte sjokk - 

bølger inn i den danske opinionen og Folke tinget. Filmen startet en diskusjon om hvordan 

soldater skal opptre. I Danmark dukket ordet krigerkultur opp på debattsidene i alle landets 

aviser. Men ordet kultur har flere betydninger og kan brukes i mange sammenhenger. 

I denne utgaven av F ser vi nærmere på noen av de holdninger og synspunkter som be - 

skriver soldaters profesjonen. Hvordan ser de selv på den virkelighet de er en del av? 

Kaptein Øyvind Berg sier at krigerkultur er en måte å definere identiteten på de som har 

valgt soldatyrket. For dem som har stått i de situasjoner Berg beskriver, gir ordet mening, 

men for folk flest vil ordet krigerkultur være både litt unorsk og fremmed. Det er da heller 

kanskje ikke så rart. Det er få som har denne erfaringen, og Norgeshistorien inneholder 

færre sider med krig enn hva tilfellet er for mange andre land. Det er 65 år siden okkupa- 

sjonsmakten kapitulerte og nordmenn kunne feire friheten etter fem 

år med krig. Men når noen forbinder krigerkultur med rå vold og misbruk 

av militære maktmidler, slik feltprost Alf Petter Hagesæther 

uttrykker det, er det all grunn til bekymring. Sjefen for Forsvarets 

operative hovedkvarter, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand 

Brovold, sier han konsekvent unngår å bruke ordet krigere. Når han i 

tillegg sier at det vi trenger er god soldat kultur og ikke krigerkultur, 

kan det bli en nesten uoverkommelig utfordring å skape en felles forståelse 

for begrepet. Det kan være vanskelig nok for en veteran å 

komme hjem etter internasjonal tjeneste om han eller hun må for - 

holde seg til et kjerneord som åpenbart vil kunne skape misfor - 

ståelser. I denne utgaven av F skriver også forsvarssjef Harald Sunde 

om god soldat kultur. Han tar for seg de fire nivåene som til sammen 

utgjør en god profesjonskultur. 

Soldater har i likhet med alle yrkesgrupper et sett med regler og 

forordninger som skal etterleves. Det som i virkeligheten betyr noe, er 

hvordan disse reglene læres, forstås og praktiseres. Det å være soldat 

er ikke bare et yrkesvalg med regulert arbeidstid. Det er en heltids - 

beskjeftigelse hvor du kan komme tett på grensen mellom liv og død – og hvor for ståelsen av 

hva som er rett og galt, kan få store konsekvenser. 

I boken om sitt liv berømmer og beskriver den kanadiske generalen Rick Hillier de norske 

soldatene i Afghanistan slik vi ønsker at soldater skal være opplært og fremstå i sitt yrke: 

«De var glimrende, profesjonelle, godt trent, godt disiplinerte og 

med svært gode ledere.» Tittelen på boken er «A soldier first». 

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. AUGUST 

4 SEPTEMBER 2010 F 

F SEPTEMBER 2010 5 

Forsiden: 

Kaptein Øyvind 

Berg. 

Foto: 

CHRISTIAN 

NØRSTEBØ 

■ FASTE SPALTER 

6 Bildet 

8 Nyhetsbildet 

8 Kort fortalt 

10 Tall 

11 Fire kjappe: Morten Mo 

12 Klipp 

13 Det skjer i september 

49 Attacheen: Tyskland (Ny spalte) 

50 Forsvaret og jeg: Kari Gjesteby 

52 Holdt! Hvem der? 

53 Miniportrett: Hans Kristian Herland 

60 Svar skyldig 

63 Treningstipset 

67 Språkspalten 

68 Miks 

70 Kryssord 

71 Hodebry 

73 Forsvarets informasjonssider 

«NÅR NOEN 

FORBINDER 

KRIGERKULTUR 

MED RÅ VOLD 

OG MISBRUK 

AV MILITÆRE 

MAKTMIDLER, 

ER DET ALL 

GRUNN TIL 

BEKYMRING» 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL 

Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD 

F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon 

og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom 

i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære 

ledelsen måtte mene. 

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk 

slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. 

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: 

MEDLEM AV 

European Military 

Press Association

∞ 

KABUL, 19. JANUAR 2002: I ei av hovudgatene i Kabul syklar ein mann med ballongar 

festa til sykkelen sin. Det er under to månader sidan Taliban flykta frå hovudstaden. 

ESPEN RASMUSSEN 

Fotosjef i VG: 

– Tomms bilete viser meg krigen på ein annan 

og overraskande måte. Midt i ruinane kjem 

denne mannen syklande med ein haug farge - 

rike ballongar. Det gir meg mange kjensler. 

Først det absurde i situasjonen. Deretter er 

biletet humant, det syner at livet går vidare, 

og at folk vender tilbake til kvardagen sjølv i 

dei mest ekstreme situasjonar. Så stiller det 

mange spørsmål: Kva skal denne mannen med 

alle ballongane? Kva gjer han der? Og sjølv om 

omgjevnadene i biletet er triste, får eg også ei 

god kjensle av å sjå dette fotografiet. Det er et 

bilete av sjølve livet. 



biletet 

I 2010 utfordrar F ti presse - 

fotografar til å velje eitt bilete 

– frå 1945 og fram til i dag – 

som har betydd noko for dei, 

og som på ein eller annan 

måte handlar om Forsvaret. 

Denne gong veljer fotosjef i 

VG, Espen Rasmussen: 

Tomm W. Christiansen, 

fotograf i VG. 

DIFOR VALDE EG BILETET 

DIFOR TOK EG BILETET 

Foto: TROND SOLBERG/VG 

TOMM W. CHRISTIANSEN 

Fotograf i VG: 

– Eg var på jobb for Dagbladet, og vi var 

der for å rapportere frå Afghanistan etter 

Taliban sitt fall. Vi sat i ein taxi, og mannen 

med ballongane fanga blikket mitt. Eg rakk 

så vidt å dra opp kameraet og ta biletet. Eg 

tykte det er ein optimisme i biletet: ei kvardagsleg 

von om at ting kan gå tilbake til 

normalen, og at livet kan byrje att. Det er 

trist at det ikkje vart slik.

nyhetsbildet 

Kort fortalt 

MILITÆRT VM: Under det militære verdensmesterskapet i orientering, som ble arrangerte på Kongsberg midt i august, 

fikk Norge ingen individuelle seiere, men ble beste nasjon sammenlagt. – Arrangementet var svært vellykket og vi har fått 

skryt for gjennomføringen, til tross for at vi steppet inn for Tyrkia, som trakk seg som arrangør ved årsskiftet, forteller 

ansvarlig arrangør oberstløytnant Vidar Dahl, sjef for HV-03. I alt stilte 270 deltakere fra 24 nasjoner til start i løyper ved 

Heistadmoen, tilrettelagt av Kongsberg orienteringslag. Beste norske individuelle plassering stod menig Carl Waaler Kaas 

for. Han ble nummer to i lang løype. Menig Anders Tiltnes ble nummer fire på mellomdistansen. På bildet løper finske 

Marika Teini mot mål og stafettgull, foran Russland, Polen og Latvia. Det norske kvinnelaget ble nummer syv sammenlagt. 

Beste individuelle resultat: Gøril Fristad nummer 14 på langdistansen. Flere resultater, se: www.moc2010.no 

■ Flere angrep i norsk område. – Aktiviteten i Faryabprovinsen 

i Nord-Afghanistan, der blant annet norske styrker 

opererer, er generelt sett en god del høyere enn siste halvår 

i 2009. I alt er 165 ulike hendelser rapportert fram til 1. juni, 

forteller pressetalsmann Jon Espen Lien i Forsvarets opera - 

tive hevdkvarter. Han forklarer at årsaken til det er flere. En 

av dem er økt nærvær spesielt i Gohrmach-området. – Det 

berører ikke bare norske styrker, men også latviere, amerikanere 

og afghanske soldater og afghansk politi. Dessuten er 

en hendelse alt fra beskytning, lyden av skudd, personer som 

ikke stanser ved kontrollpost til funn av veibomber, sier Lien. 

Foto: OLE JOHN HOSTVEDT/LAAGENDALSPOSTEN 

Arkivfoto: ERIK SKJERVE 

Filmen «Armadillo» setter debatt om militært lederskap, og det er 

svært viktig, skriver forsvarssjef Harald Sunde. 

God soldatkultur 

Noe av det viktigste vi gjør for å ta ansvar for og 

ta vare på Forsvarets personell, er å bygge en god 

soldatkultur. Det er mange byggesteiner som må til i 

dette arbeidet. Feltprestene kommer med noen, 

psykologene med noen, personelltjenesten med noen. 

Aller viktigst er den innsats befal på tropps- og avdelingsnivå 

legger ned i å utdanne og utvikle norske 

soldater innen militære ferdigheter – og innen kunsten 

å utøve de militære ferdigheter på en god måte. Det er 

lederskap! 

Den danske filmen «Armadillo» skapte betydelig 

debatt i vårt sydlige naboland. Noe av debatten 

skyldtes den negative overraskelsen enkelte fikk ved å 

få visuelt servert realitetene for soldater i en krigssitua - 

sjon i Afghanistan; det er realiteter som ikke akkurat 

fremstår som hyggelige, 

særlig for folk som aldri 

har opplevd lignende. 

Noe skyldtes at filmen 

setter debatt om militært 

lederskap, og det er 

svært viktig. Noe skyldtes holdninger og fremferd som 

ingen ønsker hos soldater. Forsvaret behøver en god 

profesjonskultur, god soldatkultur. Dette er en del av 

vår kontrakt med det norske samfunn. Det er vår plikt 

med hensyn til de mennesker soldatene opererer blant. 

Men kanskje mest av alt fordi det er avgjørende for at 

soldatene på best mulig vis skal kunne løse de opp - 

gaver folket og våre folkevalgte forventer at de løser. 

Profesjonskulturen kan deles inn i fire nivåer, som 

til dels går over i hverandre. Det første er individnivået. 

Det handler om at den enkelte soldat har gode 

kunnskaper og ferdig heter til å løse sine militære 

oppdrag. Dette innbefatter gode militære ferdigheter, 

men også at soldaten har et godt helhetsbilde av de 

sammenhenger han eller hun opererer i – kunnskaper 

om etikk, regler, handlingsrammer, kultur og så videre. 

Alt dette er kvaliteter som anvendes når soldatene er i 

strid med motstanderen eller opptrer blant folket i 

Afghanistan. 

tiske er om man selv blir såret, eller ser sine 

soldatkamerater bli såret eller drept. Da må 

man som individ og avdeling være grundig 

utdannet, øvet og drillet så ikke følelser som 

hat, sinne og hevntrang skal ta overhånd. 

Det fjerde nivået handler om at soldatene tar 

vare på hverandre etter strid og etter endt 

tjeneste. Dette vil si at soldatkulturen lever 

videre i veterankulturen. Alt i alt er 

altså profesjonskulturen et 

særdeles omfattende forhold. Og 

det er særdeles viktig at vi uten 

stans hele tiden forsøker å 

bygge en enda bedre kultur. 

Av hensyn til de folk våre 

«NORSKE SOLDATER ER SÅ GODT SKOLERTE 

I GOD OPPTREDEN OG FREMFERD AT DE 

FAKTISK VISES TIL SOM FORBILDER» 

soldater ferdes blant, av 

hensyn til de oppdrag 

soldatene pålegges, og av 

hensyn til våre oppdragsgivere 

– de folkevalgte. 

I internasjonale 

sammenhenger får 

Forsvaret mange rosende 

ord for det vi gjør med norsk 

ungdom. Norske soldater er så godt 

skolerte i god opptreden og fremferd at de 

faktisk vises til som forbilder i operasjonene 

utenlands. Sjefen for ISAF-styrken i 

Afghanistan har beskrevet vår misjon i 

Meymaneh nærmest som en mønstermodell. 

Den norske styrken er meget fleksibel og viser 

stor forståelse for det meget komplekse 

scenarioet den arbeider i. Soldatene er meget 

godt fokusert på hva som er deres oppdrag, og 

hva som ikke er det. De er ikke redde for å ta 

gode initiativer uten alltid å måtte vente på 

godkjenning fra høyere hold. De behersker godt 

engelsk språk og er også i stand til å kommunisere 

med folk som ikke kan dette. De har jevnt 

over et godt norsk folkelynne, som passer godt til 

samarbeid med andre nasjoner, og passer godt til å 

samarbeide med afghanerne – på tvers av alle de 

grenser som skapes av ulike religioner, ulik 

økonomi, ulike tradisjoner i folkestyre og så videre. 

Soldatene er i stand til å løse sine oppdrag med de 

midler de har tilgjengelig – på et lavest mulig nivå. 

Alt dette er frukter av god soldatkultur. 

ledelsen 

■ I denne spalten 

skriver Forsvarets 

ledelse. 

■ Kystvaktens ledelse, som i dag sitter i Oslo, kan bli flyttet til Sortland i 

Deretter er det nødvendig å ha god profesjonskultur 

■ Soldater fra landsbygda. Det er fra småkommuner i 

Troms, Hedmark og Oppland de kommer fra - mange av 

soldatene som tjenestegjør i Afghanistan. Flest kommer 

fra såkalte forsvarskommuner. Men på statistikken fra 

Forsvarets personelltjeneste, som sier hvor soldater i Isafstyrken 

i Afghanistan kommer fra sett i forhold til antall per 

Vesterålen, dersom forsvarssjefen får det som han vil. En anbefaling om 

å samle ledelsen der Kystvakt Nord allerede har sin base, er gitt til statsråden 

i Forsvarsdepartementet. Avgjørelsen vil trolig komme i løpet av 

høsten. – Deretter er det aktuelt for forsvarssjefen å vurdere om mer 

på avdelingsnivå. Vi skal vite at avdelingen kan og 

praktiserer rammene for maktbruk og andre spilleregler 

når den er sendt ut på oppdrag. I ytterste 

konsekvens kan oppdrag ende med stridssituasjoner. 

Da må avdelingen være godt rustet og vel samtrent for 

å kunne vinne og for å overleve. 

8 

tusen mann i alderen 20 til 39 år, rangeres fjellbygda Lesja 

i Gudbrandsdalen høyt. Bygda er liten og har ingen militær - 

leirer etablert der. – For ungdom i utkantstrøk er det ikke 

nødvendigvis så mange karrièremuligheter, uttaler Halvard 

Vike, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, 

til Aftenposten. 


av Kystvakten samlokaliseres i nord, forteller oberstløytnant Bent-Ivan 

Myhre, talsperson for forsvarssjefen. I så fall vil det skje i tett dialog med 

ansatte, presiserer han. Myhre sier at begrunnelsen for flytting er å komme 

nærmere nordområdene, som Kystvakten stort sett skal operere i. 

Tredje nivå er selve stridssituasjonen. Det handler om 

å kunne kjempe, det vil si utøve aggressivitet, samtidig 

som man i tanke og handling skiller rett fra galt. Å bli 

skutt på og å skyte på mennesker er en stor påkjenning, 

som frembringer sterke følelser. Det mest drama- 

F SEPTEMBER 2010 9

10 


4 

kjappe 

Navn: Morten Mo (51), 

oberstløytnant 

Stilling: Stabsoffiser operasjons - 

avd. i Forsvarsstaben 

Aktuell: Gransket Wikileaksdokumenter 

– Arbeidsgruppa du ledet, gransket 

i fire dager dokumentene. Ble det 

avslørt norske hemmeligheter? 

– Ja, i og med at informasjonen er 

stemplet gradert. Våre søk resulterte 

i over 300 rapporter om norske avdelinger. 

Totalt var det snakk om over 

70 000 dokumenter på Wikileaks, men 

vi har bare gått gjennom det som omtalte 

norske styrker. 

– Har publiseringen forvoldt stor 

skade? 

– Det må FOH vurdere, men med så 

mye informasjon er det en risiko at 

opprørerne i Afghanistan kan «lese» 

operasjonsmønstre og tilpasse seg. 

Dessuten finnes det en del navn på afghanere 

som kan bli mål for represalier. 

Norske navn har vi imidlertid ikke 

funnet i rapportene. 

– Var det mye feilaktig info? 

– En god del fordi det enten er skrevet 

feil eller at rapportene ikke har blitt 

oppdatert seinere og korrigert. 

Materialet er sterkt preget av at dette 

er en første rapport fra felten, ført i 

pennen av yngre stabsoffiserer på et 

operasjonsrom. 

– Var hele saka preget av agurktida 

i media? 

– Det var nok noe hausset opp, fordi 

det ikke er avslørt noe som ikke var 

kjent for oss, og som ikke var formidlet 

videre til militær og politisk ledelse. Det 

er heller ikke avslørt noe urimelig hemmelighold 

fra Forsvarets side. Men det 

er selvfølgelig alvorlig i seg selv at det 

har lekket ut gradert informasjon. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 


tall 

567 2500 

refselser ble registrert 

hos Generaladvokaten i 

2009. Det mangler rapporter fra noen avdelinger, 

men generaladvokat Arne Willy 

Dahl konkluderer med at hyppigheten av 

refs er stabilt lav, og knapt halvparten av 

hva den var i perioden 1994 – 2002. Rus 

ligger bak hver fjerde refs, mens vådeskudd 

og våpenbehandling utgjør 21 prosent. 

Mest markert nedgang har ulovlig 

fravær, som i fjor bare utgjør ti prosent. 

Tre av fire refselser gjøres opp med bøter, 

mens arrest nå er nede på 3,3 prosent. 

MÅL: Artikkelforfatteren mener norske soldater er et ulovlig mål for Taliban. Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN 

FORSVARETS MEDIEGRUPPE: 

Talibans ulovlige mål 

Krigens folkerett setter grenser for hvem som lovlig kan utføre krigshandlinger, 

skriver major Lars Morten Bjørkholt. 

Hverdagen for norske soldater i Afghanistan 

har blitt tøffere. Det første halvår av 2010 har 

vært det hittil farligste, og den norske styrken har 

rapportert om godt over hundre angrep og alvorlige 

hendelser av ulike slag, inkludert direkte beskytning 

og veibomber. Interessen i media har 

også økt. I flere aviser har det i sommer blitt diskutert 

folkerettslige sider ved Norges engasjement 

i Afghanistan, herunder om norske soldater 

er lovlige mål for Taliban. 

Er de det? 

kvadratmeter 

stor blir den nye 

delen av Setermoen tekniske verksted, 

som skal vedlikeholde stridsvogner. 

Forsvarsbygg inngikk nylig kontrakt 

med Bjørn Bygg AS til en verdi på nærmere 

60 millioner kroner. Verkstedet 

tilpasses spesielt til Leopard 2, som er 

stasjonert bare på Rena og Setermoen. 

– Dette er materiell som er for store for 

dagens verksted, sier prosjektleder Tor 

Arne Fagerheim i Forsvarsbygg. Bygget 

er planlagt ferdig i mars 2012. 

For Ola soldat som befinner seg «in the heat of 

battle» vil ikke svaret gjøre så mye fra eller til – 

Taliban vil nok angripe uansett. Når norske soldater 

har falt i kamp, blir det imidlertid sterke reaksjoner 

når det hevdes at soldaten var et lovlig 

mål. Det er derfor grunn til å komme med noen 

kommentarer. 

ISAF-mandatet. I Afghanistan bistår Isaf de lovlig 

valgte myndigheter med bekjempelse av en 

opprørsbevegelse – Taliban. Den folkerettslige 

hjemmel for denne innsatsen har vi 

både i FN-mandat og i samtykke fra 

den afghanske regjering. 

Reglene. Krigens folkerett gjelder for 

de norske soldatene i Afghanistan. 

For interne væpnede konflikter er det 

imidlertid ikke så godt utviklet regelverk 

som for internasjonale væpnede 

konflikter (mellom to eller flere stater). 

Mange av reglene finner vi derfor 

i sedvaneretten slik den er utviklet 

for interne væpnede konflikter. 

Engasjementsregler, stående operasjonsprosedyrer 

og andre føringer fra 

overordnet nivå er gitt nettopp med 

sikte på å sikre at man holder seg 

innenfor de grenser krigens folkerett 

setter. 

Ubalanse mellom de stridende parter. 

Krigens folkerett setter derimot 

grenser for hvem som lovlig kan utføre 

stridshandlinger. Det grunnleg- 

1 000 000 

kroner er i år 

bevilget for å 

forske på psykiske belastningsskader hos veteraner. 

Arbeidet vil konsentrere seg om omfang, årsaksforhold 

og hvordan slike skader best kan forebygges. – Med mer 

kunnskap vil vi bedre kunne treffe de riktige tiltakene for 

å ytterligere hjelpe de veteranene som trenger det, sier 

forsvarsminister Grete Faremo. Prosjektet skal gjennomføres 

av Forsvarets sanitet og vil gi mer kunnskap om 

situasjonen for soldater som har tjenestegjort i Libanon, 

Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan. Målet er å bli bedre 

til å forebygge psykiske belastningsskader og gjøre 

Forsvaret og helsevesenet rustet til å gi riktig oppfølging. 

Resultatene forventes å foreligge i 2012. 

Forsvarets høgskoles 

mediegruppe 

■ Bistår mediene og andre interesserte 

med fagmilitære vurderinger 

i aktuelle konfliktområder. 

■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, 

kommentarer og analyser i 

form av seminarer, kurs, forelesninger 

og publikasjoner. 

gende kravet er at man tilhører en 

stats væpnede styrker. Taliban oppfyller 

ikke dette kriteriet. I den interne 

væpnede konflikten som pågår i 

Afghanistan, er det kun de afghanske 

og internasjonale styrkene som etter 

nærmere kriterier lovlig kan angripe 

motparten. Når Taliban eller andre 

opprørere angriper norske soldater, 

vil det derfor alltid være en ulovlig og 

kriminell handling som kan straffeforfølges. 

At det med dette kan sies å 

foreligge en stor ubalanse mellom de 

stridende parter, er utvilsomt, men 

det er ikke derved et argument for å gi 

Taliban større rettigheter enn de faktisk 

har. Den samme type ubalanse 

foreligger også i de nasjonale retts - 

systemer, for eksempel når politiet 

skal pågripe en farlig drapsmann. 

Drapsmannen vil da ikke ha noen 

rett til å anse politimennene som 

«lovlige mål» og utøve vold for å 

motsette seg arrestasjon. 

Norske soldater er altså ikke lovlige 

mål for verken Taliban eller andre 

opprørere i Afghanistan. 

Skribenten 

Major Lars Morten 

Bjørkholt er militærjurist 

ved Forsvarets 

stabsskole og prosjektmedarbeider 

på 

norsk militærmanualprosjekt. 

Hans spesialområde er 

Krigens folkerett med fokus på 

operasjonalisering av denne. 

kommentar 

nå 

■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle 

temaer. Denne gang Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. 

Lekkasjen på Wikileaks rammer neppe 

vestlige soldater, men kan være farlig 

for afghanere, skriver Tove Gravdal. 

Afghanere i fare 

77 000 hemmeligstemplede dokumenter fra det amerikanske 

forsvaret ble lagt ut åpent på Internett 25. juli. Virkningen 

var eksplosiv. Detaljer om sivile drepte i Nato-angrep i 

Afghanistan og pakistansk etterretningssamarbeid med 

Taliban var blant nyhetene som gikk verden rundt etter publiseringen 

på Wikileaks. Nettsidens selvbevisste grunnlegger, 

australieren Julian Assange, har varslet at han og medarbeiderne 

forbereder offentliggjøring av 15 000 dokumenter til. 

Assanges selverklærte demokratiprosjekt er bredt bifalt av 

medienes kommentatorer, særlig i Norge, mens den politiske 

og militære ledelsen i USA leter etter en metode for å stoppe 

ham. Det er liten tvil om at publiseringen er bra for å øke vår alles 

innsikt i hva som egentlig foregår i det usedvanlig komplekse 

krigsteatret i Afghanistan. Men det er tvilsomt om lekkasjen 

fortjente all oppmerksomheten. Vi har 

«DISSE 

MENNESKENE 

AVGJØR OM 

VESTLIGE 

SOLDATER KAN 

TREKKE SEG UT» 

visst lenge at sivile er drept i Nato-angrep 

og at elementer i pakistansk etterretning 

samarbeider med terroristgrupper. 

Men etter at den første lekkasjestøyen 

har lagt seg, er det kommet opp et viktig 

spørsmål. Dokumentene inneholder 

navn på afghanere som samarbeider med 

vestlige styrker. Fem organisasjoner, deriblant 

Amnesty, har derfor bedt Assange 

om å stryke slike navn før flere dokumenter 

legges ut. Morgenbladets medar- 

beider i Afghanistan, Yama Wolasmal, møtte nylig afghanere 

som jobber for vestlige organisasjoner i Kandahar sør i landet. 

Flere av dem fortalte at de mottar såkalte nattbrev, dødstrusler 

som henges opp på døren der de bor. Ifølge organisasjonene 

bak oppfordringen om å stryke navn, er drap på det Taliban 

oppfatter som kollaboratører, blitt stadig mer utbredt. Det er 

dypt alvorlig, siden disse personene skal bygge det Afghanistan 

som ifølge president Hamid Karzai skal sørge for egen sikkerhet 

i 2013. 

Det norske forsvaret har satt ned en kommisjon som skal 

granske mulige skadevirkninger for norske soldater etter nettlekkasjen. 

Det virker som om det er større behov for å granske 

virkningen for Forsvarets lokale samarbeidspartnere, og særlig 

for e-tjenestens informanter. Konflikten i Afghanistan spisser 

seg til, og afghanere er de fremste ofrene. 

Meldingene om hvilken risiko Isaf-styrkens afghanske medarbeidere 

løper, enten de er soldater, informanter, politifolk, 

sjåfører eller kokker, er urovekkende. Disse menneskene avgjør 

om vestlige soldater kan trekke seg ut fra Afghanistan 

med en viss ære i behold. At Wikileaks ukritisk publiserer 

deres identitet, er problematisk. Også for oss i mediene som 

bifaller at mest mulig om krigen i 

Afghanistan kommer ut. 


11

Foto: HARRY WAD 

klipp 

Frihavn 

Det handler ikke lenger om jenteskoler 

og demokrati. For Nato og 

USA dreier det seg om å hindre at 

Afghanistan igjen blir en frihavn 

for terrorister. 

Verdens Gang på lederplass 

Hult 

Å si at Norge er i Afghanistan for å 

fremme demokrati og 

menneskerettigheter 

lyder hult. 

Arne Strand, sjefredaktør, 

i Dagsavisen 

Forpliktelser 

Norge har forpliktelser overfor det 

internasjonale samfunnet, og regjeringen 

må være solidarisk overfor 

FNs resolusjon og Natos militære 

gjennomføring av tiltakene... Men 

ingen krig kan føres uten tap av 

menneskeliv. 

Fædrelandsvennen på lederplass 

Ikke gi opp 

De norske soldatene falt i kamp 

for at vi skal leve uten terror og 

for håpentlig for en bedre framtid 

for afghanerne. Gir vi opp nå, blir 

tragedien enda større. 

Dagens Næringsliv på lederplass 

Veteranene 

Fra tidenes morgen har 

Norge vært dårlig til å ta 

vare på krigsveteraner. 

Trine Skei Grane, partileder, 

Venstre, til Dagsavisen 

20 år 

siden 

■ Aldri før hadde så mange dimitterte 

soldatar stått arbeidsledige etter 

dimisjon som etter sommaren 1990. 

4210 dimitterte soldatar var heilt 

utan arbeid ved utgangen av juli. 

Dette var ein auke på 34 prosent i 

forhold til året før. Dei ferske sivi - 

listane utgjorde totalt 4,0 prosent 

av alle arbeidsledige i Noreg mot 

3,6 prosent eitt år tidlegare. 

■ Den nye administrerande dir - 

ektøren i Forsvarets Bygningsteneste 

(FBT), Rolf Barry-Berg, lova ein real 

ryddesjau i organisasjonen. 

– Korrupsjonsskandalen på Evenes har avdekt ein uheldig praksis som har fått 

utvikle seg over lang tid. No skal det ryddast opp. Alle som skal jobbe i eller 

med FBT, skal ha reine hender. Det er eit ufråvikeleg krav, sa Barry-Berg til 

Forsvarets forum. 

Tomhylseplukking 

Militærfaglig har det lite for seg å plukke tomhylser. 

HV-soldat Bjarne Refsdal, innkalt til det han kaller dugnadshjelp under landsskytterstevnet i Elverum, til Hamar Arbeiderblad 

Hjemme 

– Jeg har blitt mer voksen og reflektert 

på hvor bra vi faktisk har det 

her hjemme i Norge. 

Brumunddølen Lars Kristian Bjønnes 

Werven kom nylig hjem fra tjeneste i 

Afghanistan. Ringsaker Blad 

Heimevernet 

Hæren henter nesten 50 prosent av 

sine mannskaper til utenlandsoperasjoner. 

Hva gjør Hæren den dagen 

HV ikke er der? 

Arnstein Fedøy, hovedtillitsvalgt for 

I-styrke Varg, i Fædrelandsvennen 

FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 20, 

22. september 1990. 

Hårete helger 

Jeg kunne tenkt meg lengre hår i 

helgene. 

Leif Martin Pettersen, gardist, 

til Sarpsborg Arbeiderblad 

Flere kamper 

Når vi sender flere soldater 

inn, og når vi angriper 

Talibans høyborg 

i Helmand og Kandahar, 

vil man også få flere 

kamper og dessverre også flere tap. 

Men det er ikke det samme som at 

går feil vei. 

Anders Fogh Rasmussen, Natos 

generalsekretær, til Jyllands-Posten 


siden 

■ Mannskapsavisa kunne melde at 

Norsk Arbeidsgiverforening ønskte å 

stoppe diskriminering av personar 

som ikkje hadde gjennomført førstegongsteneste. 

Foreininga sende ut eit 

rundskriv til medlemmene sine med 

ei sterk oppmoding om å sløyfe passusen 

«ferdig med militærtenesta» i 

stillingsannonsane sine. 

■ H. M. Kongens Garde vart militær 

cupmeister i fotball etter å ha slått 

Sola Flystasjon 4-2. Førehands - 

favoritt, og regjerande meister, Sola, 

såg lenge ut til å ha grepet om kampen 

Basarer? 

Dersom landets festninger, inkludert 

Kongsvinger festning, skal bevare 

sin kvalitet og ikke bli overlatt 

til sivile forsøksområder som kan 

lage en slags basarer av dem, bør 

det være en kommandant til stede. 

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen 

til Glåmdalen 

Gjør ingenting 

Det kan gå mot en utsettelse av avgjørelsen 

om både nye kampfly og 

jagerflybase. Det gjør ingenting, 

heller tvert imot, vil vi mene. 

Nordlys på lederplass 

FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 19, 

19. september 1960. 

dei spela på heimebane framføre eit entusiastisk heimepublikum. Men etter 

å ha leidd 2-1 kom dei tilreisande frå hovudstaden frykteleg tilbake og laga 

tre kjappe mål. Gardistane fekk dermed også sitt andre napp i MAs vandre - 

pokal og retten til ei reise til Paris! 

Foto: THOMAS HAMMARSTRØM 

dette 

skjer 

SEPTEMBER 

OVER DAMMEN: For første gong seglar ein norsk ubåt over Atlanteren for 

å øve med ei amerikansk hangarskipgruppe. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 

Sjølv om Noreg har ein relativt liten marinestyrke, 

vil tre fartøy segle på dei store verdshava i haust. 

Og for første gong skal ein ubåt til Nord-Amerika. 

– Dette er ein milepåle for oss. 

Tilbodet har lenge vore der, men med 

nye luftkjøleanlegg har vi fått mogelegheit 

til å ta på oss slike oppdrag. 

Saman med KNM Fridtjof Nansen skal 

KNM Utvær øve med ei amerikansk 

hangarskipgruppe på austkysten av 

USA, fortel kommandør Erik Bøe, sjef 

for ubåtvåpenet. 

Det er USS Enterprise med sitt flytande 

flyvåpen og eit dusin andre far - 

tøy som er stammen i øvinga. Forutan 

dei to norske båtane vil også ein britisk 

destroyer delta. Og sjølve øvinga 

skjer i oktober. Den blir ein eksamen i 

maritime operasjonar før den amerikanske 

flåtegruppa deployerer. 

– Det tar tre veker å segle over til 

Norfolk. På turen skal Utvær også innom 

kanadiske Halifax, vi lærer jo opp 

kanadiske ubåtsjefar. Eg kan vel trygt 

seie at alle 26 om bord gler seg. Det 

har vore ein familiedag før utsegling, 

og det legst opp til at familiane skal få 

dra til USA på besøk. Temperaturen i 

Florida gjer at mannskapet tar med 

badebukse, legg Bøe til. 

HUGS: 

– Kva kan ein liten norsk undervassbåt 

gjere mot eit avansert og svært hangarskip? 

– Det er nettopp dei små måla som 

gir oss styrke. Vi er små og flinke og 

skal øve mot hangarskipet, mens den 

store amerikanske ubåten er på hangarskipet 

si side, forklarer Bøe. 

Kommandør Bjørn Egenberg i fregattvåpenet 

legg vekt på den avanserte 

øvinga med fly, helikopter og tankskip; 

det er sparringpartnarar vi ikkje finn 

på denne sida av Atlanteren. 

Utvær seglar frå Bergen 30. august, 

medan Nansen forlét Noreg midt i 

september. Begge returnerer i desember. 

Og om ikkje dette er nok, har 

Marinen sendt KNM Hinnøy til NATO 

sin ståande mineryddarstyrke under 

polsk kommando: 

– Vi er med kvart år og vil i haust 

rydde miner i Austersjøen og Den engelske 

kanal. Hinnøy er tilbake etter eit 

knapt halvår i midten av desember, 

seier mineryddarsjefen – kommandør 

Per Kartvedt. 


23. september sendes første 

episode av «Jagerpilotene», ein TV-serie 

frå Luftforsvaret. Viasat 4 kl 21.30. 

12 SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 13 

∞ 

Tre fartøy ut i verda 

MØTE & SEMINAR 

31/8: Den norske 

Atlanterhavskomitè med 

Afghanistan-seminar i Oslo. 

1-3/9: Sjømaktseminar i 

Ulvik. 

13-14/9: Utanriks - 

ministermøte i Brussel. 

14/9: Faglig politisk utval for 

Forsvaret, seminar i Bergen. 

17-19/9: Militærkomiteen i 

Nato, konferanse i Slovakia. 

21/9: FN si hovudforsamling 

startar. 

22/9: NUPI-seminar i Oslo 

om globalt ansvar. 

23/9: Seminar hos Raude - 

krossen i Oslo om krigens 

folkerett, med militær 

deltaking. 

28/9: FFI-forum om 

Nordområda, Nato og 

Russland: Er det strategiske 

biletet i endring? 

28-30/9: Nato-seminar på 

Lillehammer om kommando, 

kontroll og «Cyber defence». 

30/9-1/10: «Army Summit» 

på Ridehuset, Akershus festning. 

4/10: Første haustmøte 

i Oslo Militære Samfund. 

KULTUR 

30/8: Boklansering: Sjø for - 

svaret i krig og fred, IFS Oslo 

3-7/9: Marinemusikken 

deltek i Carmen på 

Folketeateret i Oslo. 

9/9: Stabsmusikken med 

ynskjekonsert i Ridehuset. 

15/9: Forsvarssjefen opnar 

utstillinga «I atombombas 

skugge» på Forsvars museet. 

IDRETT 

27/8 – 2/9: VM mil 

5-kamp Nederland. 

3-5/9: Commando Raid 

Hurum. 

17-18/9: NM flytrekamp 

i Trondheim. 

29-30/9: NM i feltidrett 

og orientering i Oslo. 

ØVINGAR 

30/8 - 10/9: Nordavind 

i Porsanger. 

6-10/9: Haustmauk og 

Mars Odyssey i Troms. 

6 -10/9: Rødrev, brigade - 

stabsøvelse i Troms. 

14-15/9: Barents. 

ANDRE HENDINGAR 

31/8: Utanriksminister 

Støre vitjar Kina. 

2-3/9: Saceur (øvst - 

kommanderande i Europa) 

vitjar Noreg. 

6/9: Grunnstein ned legging 

Haakons vern sitt nye 

treningsanlegg. 

7/9: Statsråden under - 

teiknar MOU-en med Spania 

om sambandssatellitt. 

7-9/9: Sjef FSB på Kola 

med fartøybesøk i Bodø. 

8/9: Open leir 

Sessvollmoen. 

9/9: Dåp KNM Storm 

i Mandal. 

9/9: Danske forsvarsminister 

vitjar Noreg. 

15-16/9: Forsvars- og 

tryggleiksindustrien med 

seminar og utstilling 

i Fanehallen Akershus. 

18/9: Val i Afghanistan. 

19/9: Val i Sverige. 

22-25/9: Svensk og norsk 

forsvarssjefbesøk på 

Svalbard. 

30/9: Høyring på Stor - 

tinget om Noble/Ocas. 

2/10: Parade ved 

Stor t ingets opning. 

2/10: Val i Latvia. 

5/10: Statsbudsjettet 

leggest fram.

aktuelt 

Blør for reser vene 


Når reserveoffiserene samles for å 

diskutere sin egen fremtid, lar de ikke 

muligheten til å trene gå fra seg. 

∞ 

∞ 

∞ 

F SEPTEMBER 2010 15

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

16 

NROF 

■ Norske Reserve - 

offiserers Forbund 

har 7500 medlemmer. 

Ansvarlig for 

gjennomføringen av 

årets CIOR kongress 

i Stavanger med 

tema «NATOs helhetlige tilnærming 

– reservistenes rolle». 

En kraftig eksplosjon får tennene 

til å skrangle i munnen. Flere sårede 

soldater ruller rundt på gresset med 

store smerter. Tre norske reserveoffiserer 

går straks i gang med livreddende 

førstehjelp. Situasjonen er kritisk. 

En metallsplint har boret seg 

inn i armhulen på en soldat og blir 

ikke funnet før det nesten er for sent. 

– Stopp! Roper øvingsleder etter ti 

minutter. Den frodige vegetasjonen 

avslører av vi ikke befinner oss i 

Afghanistan, men i Vatneleiren 

utenfor Sandnes. De skadde soldatene 

kommer seg raskt på bena til 

tross for blødende sår og bandasjer 

rundt hodet. Men scenarioet er troverdig 

nok. 

– Øvelsen er så realistisk 

som mulig. 

Den skal simulere 

et veibombeangrep, 

forteller en sanitetsoffiser. 

Ved siden 

av står generalmajor 

Johan Brun 

med blanke pilotbriller 

og stram 

uniform. Han er 

sjef for CIOR-konferansen som i 

midten av august samlet reserveoffiserer 

fra 36 land i Stavanger. 

Fremtiden. Gjennom en tettpakket 

uke diskuterte deltakerne reserveoffiserenes 

rolle i Nato. Inne på konferansehotellet 

i hjertet av byen er det 

derfor et salig kaos av uniformer. 

Italienere med fjær i hatten sitter 

ved siden av rødhårede briter i ørkenkamuflasje 

og canadiske soldater 

i kilt. Alt fra akademikere til ulike 

nødhjelpsorganisasjoner slipper til 

på talerstolen. Men akkurat nå er det 

en nederlandsk offiser som har ordet. 

Han innprentet budskapet om at 

reservene fortsatt er en viktig ressurs 

for Nato. 

– Fremtiden for Nato er «counterinsurgency» 

og fredsskapende operasjoner. 

I Afghanistan finnes det for 


RESERVEOFFISERENE 

CIOR 

«RESERVISTER ER MER 

ETTERSPURT I INTER - 

NASJONALE OPERASJONER 

ENN PÅ LENGE» 

CIOR PRESIDENT 

JON ERLING TENVIK 

■ «Interallied 

Confederation of 

Reserve Officers», 

er en intern asjonal 

organisasjon for 

1,3 millioner reserveoffiserer 

innenfor 

Nato. Norge har presidentskapet 

fra i år til 2012. 

eksempel ikke noen ensidig militær 

løsning. Det er et økende behov for 

sivilt-militært samarbeid. Derfor vil 

reserveoffiserer være en etterspurt 

ressurs i lang tid fremover, spår foredragsholderen. 

Økende bruk. – Det er snakk om militære 

operasjoner hvor interaksjon 

med sivilbefolkningen er svært viktig. 

Våre medlemmer kan fylle disse 

rollene, sier kommandør Jon Erling 

Tenvik. Vi sitter i en dyp skinnsofa 

noen dager før han tar over som 

president i Natos reserveoffisers - 

organisasjon. 

– Det er hektisk, innrømmer 

Tenvik, og kikker 

stadig på klokka. 

Reservister er mer 

etterspurt i internasjonale 

operasjoner 

enn på lenge. Og 

andelen reserveroffiserer 

i tjeneste 

øker, både i Norge 

og andre Nato-land. 

Tenvik ser positivt 

på utviklingen, 

men understreker samtidig viktigheten 

av å ta vare på personellet også 

etter tjenesten. 

– De fleste reserveoffiserene utvikler 

seg både som mennesker og ledere 

ute i internasjonal tjeneste. 

Men vi må også følge opp dem som 

av ulike grunner får problemer. Det 

er viktig at ikke ansvaret for reservene 

opphører den dagen de kommer 

hjem. Dette arbeidet kommer til 

å ligge høyt på prioriteringslisten 

når jeg overtar presidentvervet, sier 

Tenvik. Han understreker også den 

unike posisjonen reservene har som 

brobyggere mellom det sivile samfunnet 

og Forsvaret. 

– Mye av den moderne krigføringen 

foregår i den vestlige verden. 

Med dette mener jeg at kampen om 

opinionen er av avgjørende betydning 

for utfallet av en konflikt. 

– Reserveoffiserene er i en særstilling 

med sin sivile og militære bakgrunn, 

sier han. 

Utveksler erfaringer. Inne i hotellets 

konferansesal er snittalderen unektelig 

ganske høy. Men reservene er likevel ikke 

truet av forgubbing. Helt bakerst i 

salen sitter den neste generasjon reserveoffiserer. 

En ung mann med den tyske 

ørn på skulderen surfer på Facebook. 

Kaptein Joerg Schnurre (30) er ansvarlig 

for å legge ut oppdateringer på den 

tyske CIOR-siden. 

– Dette er en kjempefin måte å kommunisere 

på. Vi legger ut informasjon 

om aktiviteter og ulike artikler. Dette 

er definitivt noe jeg kommer til å an- 

befale de andre deltagerne, sier 

Schnurre, og retter på brillene. 

I det sivile er han nyutdannet statsviter 

på jakt etter jobb. Men først venter 

seks måneder i Afghanistan. Han 

har vært reserveoffiser siden 2006 og 

skryter av CIOR konferansen i 

Stavanger. Han har flere år bak seg 

som deltager i «Young Reserve 

Officers Workshop». Kongressen har 

en egen komité for medlemmer under 

35 år. Gjennom gruppearbeid diskuterer 

de tema som opptar unge reserveoffiserer 

på tvers av landegrensene. 

– En unik mulighet til å utveksle 

erfaringer. Det er stor forskjell på 

hva slags syn de ulike landene har 

på reserveoffiserer og i hvilken grad 

de blir brukt, forteller han, og gestikulerer 

med armene. 

Weekend Warrior. Parallelt med 

møter og diskusjoner konkurreres 

det i militære disipliner. Foruten sanitetsøvelsen 

er det pistol- og rifleskyting, 

hinderløype, svømmehinderløype 

og feltløp. 

Tilbake i Vatneleiren sitter kaptein 

Lars Tore Ruud i en fullpakket stasjonsvogn. 

Han er leder for det norske 

laget som akkurat har avsluttet 

sanitetsøvelsen. Litt størknet «blod» 

på jakkeermet er det eneste som vitner 

om dramaet som utspilte seg noen 

minutter tidligere. I baksetet har 

han fått plass til to unger og bikkje. 

PS! 

∞ 

– Vi har tatt det som en familietur, 

sier Ruud, som til daglig jobber i 

Statens naturoppsyn. 

For anledningen er han ikledd grønn 

kamuflasjeuniform og mørkeblå beret. 

Han er aktiv i Norske 

Reserveoffisereres Forbund fordi han 

ønsker å gjøre en innsats i Forsvaret. 

– Dette er en flott måte å holde seg i 

form på. Som reserveoffiserer kan vi 

dessuten bidra med spisskompetanse 

fra våre sivile yrker. Slik jeg ser det, er 

vi ikke noe dårligere enn soldater fra 

profesjonelle avdelinger. 

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 

Foto: TROND SØRÅS 

aktuelt 

■ Vinneren av 

CIORs militære 

idrettskonkurranse 

ble et norsk lag 

bestående av 

debutantene Karl 

Martin Kollerød, 

Birger Kristoffersen 

og Lars Joramo 

Austvik. 

KRITISK: Det norske 

laget har ti minutter 

på seg til å redde sol - 

datene som har kjørt 

på en «veibombe». 

Men metallsplinten i 

armhulen gikk det for 

lang tid før de fant. 

Lagleder Lars Tore 

Ruud i midten. 

«Øvelsen er så realistisk som mulig. Den skal simulere et veibombeangrep» 

SANITETSOFFISER 

F SEPTEMBER 2010 17

18 

∞ 

FUNN: Korporal Kristian Løvik Hansen finner et stjålet skilt under en militær inspeksjon i Gardermoen leir. Til venstre står kollega Omid Marius Attar. 

Fangsten 

Militærlovens lange arm kan avdekke det meste. 

Kristian Løvik Hansen (20) banker på døra. 

Trekvart sekund senere går han inn. 

– Hallo, du må stille ute på gangen, det er militær 

inspeksjon, sier han. 

Det er stille noen sekunder. 

– Men jeg har jo perm og skal dra hjem i dag, lyder 

det søvndrukket fra det mørke rommet i 

mannskapskaserna på Gardermoen militære flyplass. 

Klokken nærmer seg åtte på morningen. 

– Du må stille ute likevel, beklager, sier 

Hansen. 


– Kan jeg få ti minutter? 

– Bare skynd deg, du. 

Jakt på tyvegods. Tjue minutt senere er soldatene 

som bor på kaserna samlet i velferdsrommet. 

Det er sersjant og lagfører Lena Tomren som 

har ordet: 

– Vi kommer fra militærpolitiet og skal 

gjennomføre en militær inspeksjon på kaserna. 

Det har vært mye tyverier her oppe, blant annet 

er en pilothjelm blitt er borte. Det er derfor vi er 

her. Hvis dere vet noe, så bør dere si ifra 

nå, sier hun. 

Ingen ser ut til å vite noe. 

Inspeksjonen går i gang. De er to fra 

MP på hvert rom, pluss tillitsmenn fra 

leiren, som fungerer som vitner. 

– Du begynner med sengene, så tar jeg 

bordet og bokhyllene, sier Hansen til 

kollega Omid Marius Attar. De starter 

en systematisk ransakelse av rommet 

og leter over alt: bager, sekker, under 

madrasser, under bokhylla, gardinlister 

og skap. 

Stort område. Det er den første militære 

inspeksjonen Hansen deltar på. Han 

har, sammen med seks andre, førstegangstjeneste 

som militærpoliti i Oslo. 

Det meste av tjenestetiden går til å motta 

og behandle anmeldelser fra de ni leirene 

de har ansvar for på Østlandet. 

– Anmeldelsene går oftest på bruk av 

alkohol, tyveri eller ulovlig fravær, 

altså brudd på militær straffelov. Da er 

det vår oppgave å etterforske saken 

og avhøre eventuelle vitner, fornærmede 

eller mistenkte. Finner vi noen 

skyldige, er det sjefen til den aktuelle 

personen som bestemmer refsen. Det 

er oftest en bot eller inndragelse av 

perm, sier Hansen. 

I tillegg bistår militærpolitiet i Oslo 

ofte ved seremonier, markeringer 

konserter og innrykk av nye soldater. 

Også er det ordenspatruljer og promillekontroller: 

– For noen uker siden hadde vi 

blåse test på 50 gardesoldater, vi visste 

at mange hadde vært på fest kvelden 

før. Tjeneste startet klokken ti, og da 

var det flere som blåste rødt, sier 

Hansen. 

Dermed ble det militær straffesak, 

avhør og refs. 

«FOR NOEN UKER SIDEN HADDE VI 

BLÅSE TEST PÅ 50 GARDESOLDATER, 

VI VISSTE AT MANGE HADDE VÆRT 

PÅ FEST KVELDEN FØR» 

– De aktuelle innrømmet forholdet 

med én gang, forteller Hansen. 

Adgang forbudt. Tilbake på Garder - 

moen sjekker Hansen takplatene i et 

rom. Han dulter i den inneste takplaten 

over et av skapene. Den er mistenkelig 

tyngre enn de andre. Han dytter 

til side naboplaten, og føler seg frem 

med hånda. Det viser seg å være et 

stort militært «Adgang forbudt»-skilt 

som er gjemt der oppe. 

Hansen tar et bilde av funnet, før 

han putter skiltet i en søppelpose. 

Ut over dagen finner de flere ting: 

noen sprøytespisser (venfloner), litt 

rødplast, noen distinksjoner og et 

sverd. Selv om funnene ikke er veldig 

alvorlige, blir det flere avhør i ukene 

etter inspeksjonen. De finner i tillegg 

en hel masse piller og pulver, men alt 

viser seg å være lovlig, som protein- 

mitt 

tjenestested 

F besøker vernepliktige 

i deres tjeneste. 

Tidligere har vi besøkt: 

Bodø hovedflystasjon (F3) 

KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) 

Shape, Mons (F5) 

Huseby (F7/8) 

■ Hvor: Akershus festning 

PS! 

■ Kristian Løvik 

Hansen har nå 

startet som 

etterforsker i 

militærpolitiet på 

Terningmoen. 

Kort om Kristian 

Navn: 

Kristian 

Løvik Hansen 

Grad: 

Korporal 

Alder: 20 

Hjemsted: 

Skiptvet, 

Østfold. 

Sivil status: Kjæreste 

Rekruttskole: Sessvoll 

Tjenestetillegg: 160, inkludert 

korporaltillegg. 

3000-meter: 11:22 

Merker: Skarpskytter (sølv), 

skiskytter og 3-mil på ski. 

Det beste: De varierte 

dagene. Lærer noe nytt hele 

tiden. 

Mest pes: Ha Ops-vakt, for da 

må jeg sitte stille hele dagen. 

Dimmedato: Rundt nyttår. 

Favorittnettsted: Facebook. 

Dataspill: Ser heller en film. 

Fritidsinteresser: 

Styrketrening. 

Utdanning: Idrettsfag. 

pulver, smertestillende tabletter og 

kosttilskudd. 

Mums. MP-soldatene er ferdige, og soldatene 

som bor på kaserna, får slippe 

ut av velferdsrommet. Hansen og laget 

hans samles utenfor kaserna. Lagfører 

Tomren oppsummerer inspeksjonen, 

og spør: 

– Hva skal vi gjøre bedre til neste gang? 

– Finne mer, svarer Hansen. 

– Ja, men det er jo også bra at vi ikke 

finner noe særlig, sier Tomren. Hun er 

fornøyd med dagens innsats: 

– Jeg syntes dere har stått på bra, så jeg 

foreslår at vi drar på BMP, sier hun. 

Og for dem som går litt surr i alle forkortelsene: 

BMP står altså for «Bamse - 

mumspatrulje» – eller kjøp av godteri. 

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 

(TEKST OG FOTO) 

F SEPTEMBER 2010 19

20 


Nese for 

sprengstoff 

Hunden Alida kan snuse seg frem til 

blindgjengere på Hjerkinn skytefelt. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

aktuelt 

F SEPTEMBER 2010 21

∞ 

∞ 

∞ 

22 

Skytefelthunden Alida snuser 

intenst langs bakken. Bak henne går 

hundefører Phillip Johannessen 

(21). Ikledd tung splintsikker vest 

og hjelm med visir har han oppmerksomheten 

rettet mot eventuelle 

farer som lurer i lyngen. Plutselig 

stanser hunden og blir sittende og 

stirre ned mellom forlabbene. Like 

under torva ligger stridshodet på en 

M72 pansvernrakett. 

Belønningen kommer umiddelbart 

i form av en rød gummiball festet 

til en snor. Alida tygger på ballen 

og er tydelig fornøyd med egen innsats. 

– Hundene gjør nesten hva som 

helst for denne. Vi kan ikke tvinge 

dem til å utføre jobben. Arbeidet må 

være lystbetont, sier Johannessen, 

før den våte gummiballen forsvinner 

ned i bukselomma og 

letingen fortsetter. 


SPRENGSTOFFHUNDENE 

VELFORTJENT HVIL: 

Tre hunder brukes 

hele tiden til å snuse 

fram eksplosivene. 

Her hviler «reservene». 

Verneområde. Bare i løpet av 2009 ble 

882 blindgjengere og 107 tonn metallrester 

funnet i Hjerkinn skytefelt. Og 

jobben er langt fra over ifølge leder for 

eksplosivrydding, oberstløytnant Ole 

Petter Gundersen i Forsvarsbygg. 85 år 

med aktivitet har satt sine spor. Men 

en gigantisk ryddesjau skal fjerne alle 

rester etter militær innblanding på 

Dovrefjell. 165 kvadratkilometer skytefelt 

skal omgjøres til verneområde 

hvor villrein, moskus og fotturister 

kan vandre fritt. Men først må alle 

blindgjengerne ryddes vekk og anlegg 

fjernes. Til dette formålet har vernepliktige 

soldater siden 2006 gått manngard 

i fjellet. Nytt av året er at man også 

bruker hunder til å snuse seg fram 

til de livsfarlige sprenglegemene. 

Hjernevask. – Vi bruker samme søketeknikk 

som i et minefelt. Vi merker 

av en boks på 20 ganger 20 meter. 

«SELV SIGNA- 

LENE FRA EN 

MOBILTELEFON 

KAN I VERSTE 

FALL UTLØSE 

SPRENGLAD- 

NINGENE» 

HÅKON OVLAND 

Deretter søker vi gjennom dette området 

før vi lager en ny boks og starter 

prosessen på nytt. Panservernraketter 

er spesielt ømfintlige. Selv signalene 

fra en mobiltelefon kan i verste fall 

utløse sprengladningene, forteller 

Håkon Ovland. 

Med mange års erfaring med minehunder 

for Norsk Folkehjelp er han 

rett mann til å lede arbeidet. Det ryddes 

kontinuerlig med tre hunder. 

Etter 45 minutter byttes hundene og 

tre uthvilte hunder fortsetter søket 

mens de andre tar en velfortjent pause 

i beltevognen. 

– Hundene må ha ekstreme instinkter, 

være mentalt sterke og samtidig 

lekne. De er «hjernevasket» på en bestemt 

lukt. I dette tilfellet lukten av 

en M72 panservernrakett. De oppfatter 

den helt spesielle kombinasjonen 

av kruttslam fra rakettmotoren og 

sprengstoffet. De er trent til å ignorere 

alt metallskrap som ligger her. 

Skulle de markert dette, hadde vi aldri 

blitt ferdig, sier Ovland. 

Gode erfaringer. På alle kanter ligger 

forvridde metallrester som vitner 

om voldsomme eksplosjoner. 

Innimellom stikker halen på en 

bombekastergranat opp av mose og 

lyng. 

– Vi fant tre slike. De ble sprengt i 

dag tidlig, forteller han og peker. 

– Forsvarsbygg har inngått en avtale 

med Forsvarets hundeskole om et 

prøveprosjekt med bruk av skytefelt - 

hunder. Så langt har erfaringene 

vært svært gode, forteller Odd-Erik 

Martinsen, som er prosjektleder for 

naturrestaureringen på Hjerkinn. 

Han er ikledd hjelm og splintvest 

mens han ser på hundene som systematisk 

snuser seg gjennom lyng og 

grus. 

∞ 

Ferdig i høst. – Bruk av hund til dette 

har vist seg å være den mest effektive 

måten å spore opp rester av panservernraketter 

på. Det har ikke vært 

gjort med hund tidligere. Derfor visste 

vi ikke noe om fremdriften, forteller 

prosjektleder kaptein Vegar Falsten 

fra Forsvarets hundeskole. Nå ser han 

at de kan fullføre i løpet av høsten, 

men andre felt venter. Oppdrags - 

giveren er fornøyd, og Falsten tror han 

kan garantere at ikke noe ligger igjen. 

– Når Alida ble valgt ut til dette oppdraget, 

var det fordi den viste seg godt 

egnet med sin evne til konsentrasjon 

og sin søkelyst, forklarer han. Det å få 

den til å ignorere alt annet enn 

sprengstoff i søk etter rakettrester, viste 

seg lett. 

– Når søk etter disse blindgjengerne 

er avsluttet, er det ikke vanskelig å 

omskolere Alida til såkalt eksplosivhund, 

sier prosjektlederen. 

aktuelt 

GODE ERFARINGER: Ole Petter Gundersen (t.v.) og Odd-Erik Martinsen (midten) fra Forsvarsbygg er 

svært fornøyd med jobben til Håkon Ovland og Skytefelthundene. 

I januar/februar hadde Forsvarets forum en 

artikkel om Forsvarets hunder i Bruvoll fengsel. 

I samarbeid med Forsvarets hundeskole 

fungerte seks innsatte som forverter for et kull 

belgiske fårehunder øremerket eksplosivrydding 

på Hjerkinn. Valpen Alida var den eneste 

som passerte gjennom nåløyet og snuser i 

øyeblikket etter blindgjengere i regi av 

Forsvarsbygg. 

Hjerkinn PRO 

■ 165 kvadratkilometer 

skytefelt skal 

omgjøres til verneområde. 

■ Forsvars bygg er 

ansvarlig for prosjektet. 

Har leid inn 

tre hundeførere og 

seks hunder fra 

Forsvarets hundeskole. 

■ Tilbake føringen 

delt i to faser 

Fase 1: 

Eksplosivrydding og 

fjerning av skyteanlegg. 

Varer frem til 

2012. Koster 321 

millioner kroner. 

Fase 2: Fortsatt 

eksplosivrydding 

og fjerning av 

resterende anlegg, 

primært veier. 

Varer frem til 2020. 

FAKSIMILE: F 1/2. 

Stoler på hunden. Tilbake på skyte - 

banen for panservernraketter har Alida 

fått innvilget en pause i skyggen. Fra 

arbeidsplassen har hun en fantastisk 

utsikt mot fjellet Snøhetta, som rager 

høyt mot den blå himmelen. 

– Det blir lange dager ute i feltet. Men 

jeg føler at vi gjør en viktig jobb. Og det 

er klart man får et personlig forhold til 

hunden, sier Phillip Johannessen, og 

klør Alida bak øret. Hun svarer med 

å reise seg på bakbeina og legge for - 

labbene på magen til hundeføreren. 

– Er du nervøs når du leter etter 

eksplosiver? 

– Nei, aldri. Man er nødt til å stole på 

hunden. For både meg og Alida er det 

en ekstra motivasjon når vi finner det 

vi leter etter. Vi får krysse fingrene for 

god uttelling i dag, sier han, og gjør klar 

for en ny runde eksplosivjakt. 



F SEPTEMBER 2010 23

24 

∞ 

SKAL SKANNES: Nesten 10 000 konvolutter kommer til Forsvarets regnskapssentral hver uke. 

Fakturakontroll 

Ni av ti fakturaer i 

Forsvaret blir betalt i tide. 

Automatiserte brevåpnere og 

ansatte svevende over scannere har 

sitt svare strev med å dokumentere 

og validere papirflommen. 

Fakturaer etter bestillinger fra alle 

militærleirer i hele landet strømmer 

daglig inn til det verneverdige gule 

murhuset med utsikt til kaia og 

Bergenhus festning. Her holder 

Forsvarets regnskapsadministrasjon 

(FRA) til. Og det er her alle faktura- 

BEHOVET OPPSTÅR 

n En ansatt trenger 

for eksempel en ny 

kalkulator. 

FORSYNINGSPROSESSEN 


ene kontrolleres før de til slutt blir 

betalt. 

Evig strøm. Nesten 10 000 (!) konvolutter 

mottas hver eneste uke i 

Forsvarets «postkontor og betalingssentral» 

FRA. Forsvaret er avhengig 

av et velsmurt maskineri for å sikre 

at regningene betales i tide, og ifølge 

FRA har de god kontroll på posten 

som strømmer inn. 

REKVISISJON 

n Den ansatte 

går til innkjøps - 

ansvarlig for 

å få opprettet 

bestillingen. 

BESTILLING 

n Selve bestillingen 

blir laget, kalles inn - 

kjøpsordre. Det er 

viktig at den inne - 

holder rett informasjon. 

ANVISNING 

n Den som dispo nerer 

pengene på av delingen, 

god kjenner innkjøpet. 

Bestillingen sendes 

leverandør. 

Likevel er det fortsatt for mange 

som ikke vet hvordan de skal bestille 

varer i Forsvaret. Det skaper mye merarbeid 

for de drøyt 60 ansatte i 

Forsvarets regnskapsadministrasjon. 

– Vi er overbelastet fordi innkjøpsprosessen 

ikke følges. Vi avviksbehandler 

nærmere 60 prosent av alle 

fakturaene. Det er rundt 30 prosent 

for mye, sier sjef FRA, Ståle Eriksen. 

Skyllebøtte. Kommandørkapteinen 

understreker at ni av ti av alle regningene 

blir betalt i tide, det vil si 

innenfor inntil fem dagers slingringsmonn, 

og at de har opplevd en kraftig 

nedgang i inkassosaker de siste årene. 

VAREMOTTAK 

n Kalkulatoren mottas 

fysisk. I tillegg må 

det registreres i 

datasystemet at 

varen er mottatt. 

Likevel er det tydelig at det har vært 

en påkjenning å jobbe i en avdeling 

som har fått brorparten av skylda for 

forfalte fakturaer i Forsvaret. 

– Du kan ikke peke på konsekvensen 

når et problem oppstår. Du må 

heller gjøre noe med årsaken, sier 

Eriksen. Han etterlyser bedre kunnskap 

om hvordan innkjøp i Forsvaret 

skal skje. 

– Hvis innkjøpsordrene er fylt ut 

på riktig måte og faktura stemmer, 

går behandlingen veldig kjapt, på - 

peker kontorsjef for Leverandør - 

regnskap i FRA, Øyvind Hannisdal. 

Trenden snudd. For to år siden hadde 

Forsvaret nærmere 15 000 forfalte 

fakturaer til en pris på nesten én 

milliard kroner. Årsaken var innføringen 

av felles forvaltningssystem, 

FIF 2.0, sommeren 2008. Det førte til 

en periode med tregere behandling 

FAKTURAFLYT 

FRA MOTTAR FAKTURAEN 

n Fakturaen skannes 

og knyttes opp mot 

innkjøpsordre. 

av fakturaene med resultat at regninger 

hopet seg opp. Tidligere har 

også Forsvaret blitt kritisert av Riks - 

revisjonen for sviktende økonomistyring 

og leveranseevne med hensyn 

til behov. Men nå er økonomihjulene 

i Forsvaret bedre smurt, forsikrer 

Eriksen. 

Antall ubetalte fakturaer er bare 

en tidel av hva det var for to år siden. 

– Vi må ikke være så slemme med 

oss selv og si at alt var så mye bedre 

før – det stemmer rett og slett ikke. 

Vi har mye bedre økonomistyring 

enn vi hadde for ti år siden. 

Flere tiltak. Ifølge Kjetil Brekke i 

Forsvarets logistikkorganisajon 

(Flo) er det nå satt igang en rekke 

tiltak for å forhindre at fakturaer 

forfaller. Blant annet er det kursing 

av innkjøpere slik at de vet hvordan 

ANKOMSTREGISTRERING 

n Fakturaen sjekkes 

mot innkjøpsordren. 

Hvis OK, rett til bokføring. 

Ved avvik, må 

FRA eller bestillende 

avdeling korrigere den. 

«VI AV VIKS - 

BEHANDLER 

NÆRMERE 60 

PROSENT AV ALLE 

FAKTURAENE» 

STÅLE ERIKSEN, SJEF FRA 

BOKFØRING 

n Fakturaen 

regnskapsføres. 

aktuelt 

de skal bestille. Det handler om å lære 

seg brukerverktøyet og framgangsmåten 

for å kjøpe inn varer og tjenester, 

forklarer Brekke. 

– Det er et mål å profesjonalisere 

innkjøperne og samtidig redusere antallet 

som foretar noen få bestillinger 

i året. Det å anskaffe varer og tjenester 

er en komplisert prosess, og det er 

et stort problem at nesten alle innkjøpene 

starter feil, sier Brekke i Flo 

forsyning og driftsanskaffelser. 

Han forteller at det særlig er småinnkjøpene 

som skaper problemene. 

– Store innkjøp som går til lager, er 

ikke problemet. Men når det kommer 

til de små innkjøpene, som involverer 

flere, for eksempel en bløtkake eller 

bestilling av enkelte tjenester, da går 

det galt. 

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 

Foto: TOR ERIK MATHIESEN 

BETALING 

n Betalingen 

blir gjennomført. 

Kalkulatoren 

er betalt. 

F SEPTEMBER 2010 25

26 

aktuelt 

Fra harde kamper i Afghanistan hviler 

norske styrker ut på svensk jord. 

I et halvt år har de observert, patruljert og 

vært i strid i Afghanistan – de 47 soldatene fra 

OMLT 3 Kandak. Hundrevis av mil fra kampene 

og opplevelsene i det krigsherjede landet 

kan soldatene endelig hvile ut og fordøye inntrykkene. 

I Sverige har F fått innblikk i hvordan 

Forsvaret forbereder soldatene til å kunne 

klare overgangen til et vanlig liv på best 

mulig måte. 

Oberstløytnant Frode Ommundsen som har 

ledet de norske bidraget, mener oppholdet 

kan gi stor gevinst for soldater og pårørende. 

– Jeg tror dette er veldig viktig for å komme 

tilbake i «familiemodus», sier Ommundsen 

– I den siste operasjonen vi gjennomførte, 

var vi i strid i flere timer sammen med ANA 

(Afghan National Army) mot en veldig besluttsom 

fiende. Heldigvis hadde vi ingen ska- 


der eller tap, fortsetter styrkesjef for det tredje 

OMLT-bidraget (Operation Ment o r i n g and 

Liason Team), Frode Ommundsen. 

Nytt tiltak. Gjennom pilotprosjektet 

«Mellomlanding» prøver Forsvaret ut en ny 

tilnærming for hjemkomsten til soldatene i 

utenlandstjeneste. Det handler om å gi soldatene 

muligheten til å snakke ut om opplevelsene 

– i trygge omgivelser – uten den 

umiddelbare fristelsen om å dra hjem. 

– Det har hendt at soldater har dratt hjem 

enten til kjærester eller familie, når de egentlig 

skulle hatt debrif. Det er ikke et problem 

her, forklarer Tore Melhuus fra Hærstaben, 

mens han nipper til en kaffe i en soldatforlegning 

noen mil utenfor Stockholm. 

Prosjektet i regi av Administrativ foresatt 

avdeling (AFA) i Hærstaben, som er finansiert 

av midler fra Hæren og Forsvarets veteranadministrasjon, 

er en videreføring av planene 

som ble framlagt i Stortingsmelding 34. Det 

handler om å ta vare på soldater og veteraner 

før, under og etter tjenesten. 

– De trenger tid sammen og tid alene for å 

senke skuldrene – fra å være i «battlemind» 

til «homemind», fortsetter Melhuus. 

Trenger roen. I dag tar det knapt ett døgn fra 

en soldat kommer fra internasjonal tjeneste, 

til de er tilbake i dagliglivet. Mange har knapt 

rukket å pusse geværet og levert fra seg uniformen, 

før de er på familiemiddag hjemme i 

Norge. Soldatene er rastløse og noen nervøse 

for å tre inn i et langt roligere liv, blir vi fortalt. 

I Kungsängen hos Swedint får 47 soldater 

fra OMLT-bidraget imidlertid tid til å trene, 

slappe av og snakke ut opplevelsene de har 

gjort seg under tjenesten i Afghanistan. 

– Her er det stor takhøyde for hva soldatene 

kan gjøre. Vi har faste tidspunkter for oppmøte 

om morgenen og til brifer. Bortsett fra det 

disponerer soldatene tiden selv, sier Per 

Walmsnæss som har vært med på å utforme 

det flere dager lange pilotprosjektet i Sverige. 

Våpenbrif. – De erfaringene vi har gjort oss, 

har vært på liv og død, forteller Alexander. 

I et klasserom med det treffende navnet 

«Soldatene trenger tid sammen og 

tid alene for å senke skuldrene» 

Puste rommet 

PRATER UT: I klasserom «Somalia» i Sverige prater 

Alexander (t.v.) og Fredrik om Afghanistan-opplevelsene. 

Somalia, sitter syv menn og snakker ut om 

opplevelsene og erfaringene de har gjort seg i 

utenlandstjeneste. En teknisk/taktisk debrif 

er nettopp gjennomført, og F får vekslet noen 

ord med de unge mennene i OMLT 3 

Kandak. De mener prosjektet de er en del av 

er mer grundig enn tidligere ordninger. Tid, 

SVENSK AVKOBLING: Tore Melhuus (t.v.) og Per Walmsnæss. 

fleksibilitet og en rekke tilbud utenfor leirområdet 

gir soldatene mer frihet og bedre tid 

til å la inntrykkene fra Afghanistan synke 

inn. 

– Å få muligheten til å kunne slappe av og 

ha det hyggelig sammen før vi kommer hjem 

til Norge, er viktig. Det som har skjedd tidligere, 

var at man ble «skrudd på» i ett år for så 

å bare ha et døgn igjen til å lande. Det holdt 

ikke, sier Tormod Lund, som har vært gruppas 

lege i Afghanistan. 

I Sverige har de derimot vært i nesten fem 

dager før medaljeseremoni og avtakking 

venter i Norge. Nå håper soldatene og prosjektets 

initiativtakere, at Forsvaret vil satse 

på lignende opplegg i framtiden. 

– Det eneste argumentet for ikke å fortsette 

det her, må være økonomisk. Vi og de som 

kommer etter oss, har mye å vinne på dette, 

fastslår Alexander idet soldatene forlater 

klasserom Somalia. 


Foto: TARAL JANSEN, FMS 

Tore Melhuus 

F SEPTEMBER 2010 27

28 

annonser 


Ansatt i Forsvaret? 

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være 

menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, 

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets 

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. 

livet 

■ Dag Øistein Endsjø er professor i religions - 

vitenskap ved Universitetet i Bergen 

Hva Norge slåss for 

Da Jens Stoltenberg besøkte Afghanistan 

17. mai, hadde han følgende budskap til de 

norske soldatene: «Dere er her nettopp for å 

trygge de verdiene en hel nasjon feirer i dag.» 

Ikke bare fordi «sikkerhet og stabilitet i 

Afghanistan … henger så nøye sammen med 

fred og frihet i Norge», men fordi innsatsen 

fremmer «demokrati og menneskerettigheter» 

generelt og sliklegger «grunnlaget for at 

afghanske barn en dag skal få føle den samme 

glede som norske barn føler i dag», 17. mai. 

Problemet med denne påstanden er at regimet 

Norge slåss for i Afghanistan, slett ikke er 

noen garantist for «demokrati og menneskerettigheter». 

Selv om Afghanistan har ratifisert 

de fleste internasjonale menneskerettighetskonvensjoner 

og verner menneskerettighetene 

i grunn loven, er den offisielle afghanske forståelsen 

av menneskerettighetene i seg selv i 

strid med menneskerettighetene. De ser ingen 

motsetning mellom menneskerettighetene 

og sharia etter den konservative hanafifor- 

tolkningen. Artikkel 130 av grunnloven sier 

at når det ikke er andre lover, skal domstolene 

følge denne typen sharia. Også deler av straffeloven 

er preget av sharia. I praksis betyr dette 

at afghansk lov systematisk er i strid med 

menneskerettighetene. Bruddene er grove: 

Det er dødsstraff for konvertering fra islam. 

Ytringsfriheten begrenses av myndighetenes 

forståelse av islam. Ikke bare er utroskap 

ulovlig, men kvinner dømmes selv når de er 

blitt voldtatt, har rømt fra voldelige ektemenn 

eller tatt drosje alene. Shiamuslimske 

kvinner er formelt underlagt sine ektemenn. 

Det er fremdeles dødsstraff mot homoseksualitet, 

selv om det i praksis straffes med fengsel. 

Norge er generelt en iherdig forkjemper for 

internasjonale menneskerettigheter, ikke 

minst for kvinner, homofile og religiøse 

minoriteter. I Afghanistan slåss vi for et regime 

som mener at menneskerettighetene ikke 

DAG ØISTEIN ENDSJØ OM: 

OPPDRAGET 

gjelder noen av disse gruppene. Den offisielle 

norske retorikken setter derfor innsatsen i 

Afghanistan i et dilemma. 

Om krigen virkelig handler om «demokrati og 

menneskerettigheter», burde vel Norge sette 

et absolutt krav til det afghanske regimet om å 

støtte dette. 

Om krigen i stedet bare handler bare om å beskytte 

demokrati og menneskerettigheter i 

vesten fra angrep, burde man kanskje heller si 

det. Som USAs utenriksminister Robert Gates 

uttalte nylig: «Vi er i Afghanistan fordi vi ble 

angrepet fra Afghanistan, ikke fordi vi ønsker 

å bygge et bedre samfunn der.» 

Norges innsats i dag setter uansett landets 

generelle stilling som internasjonal menneskerettighetsforkjemper 

i et underlig lys. Som da 

Jonas Gahr Støre responderte på at afghanske 

myndigheter fyller fengslene Norge bygger 

med personer dømt i strid med menneske - 

rettighetene: «Nei, det må vi leve med.» 

Må vi det? 

Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN 

F SEPTEMBER 2010 29

30 

dokument 

XXX 

– Soldatyrket er ikke bare en jobb, men en identitet. 

Begrepet krigerkultur er en måte å definere denne 

identiteten på, mener kaptein Øyvind Berg (31). 

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 


KRIGER? 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 


31

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

SOLDATROLLEN 

„ 

Det er en vanvittig 

lettelse å kunne skyte 

tilbake mot 

en trussel 

Langt fra Afghanistan og skjulte 

fiender er kaptein Øyvind Berg til - 

bake i jobben som stabsoffiser på 

Setermoen. Det er sommer, nydelig 

sommer, og Berg møter F for å snakke 

om krigerkulturen, et tema kapteinen 

satte stort fokus på da han 

fikk Hærens pris for mot i 2009. 

31-åringen gikk befalsskolen i en 

tid da internasjonal tjeneste ble sett 

på som et verdifullt supplement til 

kjernevirksomheten, og begrepet 

krigerkultur ikke ble brukt som nå. 

I dag er det nettopp innsatsen ute 

som er kjernevirksomheten. Og det 

er de skarpe oppdragene som har 

fått ham til å reflektere over begrepet 

krigerkultur. 

– Det gjelder å løse oppdrag sam - 

tidig som man tar vare på sine soldater. 

Man skal gjøre rett og ikke frykte 

noen. Og man må ha vilje til seier. 

Når dette er i balanse, er forutsetningene 

for å lykkes til stede. Det er en slik 

krigerkultur jeg setter høyt – stolthet 

av å være god i faget, sier Berg. 

Lettelse og sorg. Han husker sin 

første periode i Afghanistan i 2005. 

Alle var spente på om de ville oppleve 

å skyte på noen. Det ble ingen 

stridskontakt den gangen. Andre perioden 

i 2009 var mer hektisk. 

– Men da det «endelig» skjedde, 

løste også noe av spenningen seg. 

Det er en vanvittig lettelse å kunne 

skyte tilbake mot en trussel. Du får 

KAPTEIN ØYVIND BERG 

en glede over å komme ut av kampen 

som den beste. Da har du liksom 

bestått testen. Men vanlige nordmenn 

som ikke har vært oppe i en 

slik situasjon, har kanskje ikke forståelse 

for at noen da roper «herlig». 

I ettertid har jeg også følt en slags 

sorg over at det ble nødvendig å skyte. 

For det må være legitimt å komme 

tilbake fra en misjon uten å ha skutt 

på noen. 

Må følge oppdraget. Berg mener 

det bærer galt av sted hvis man jakter 

etter stridskontakt for stridskontaktens 

del. Da går man for langt og blir 

mer berserk enn ekte kriger. 

Kontakten må komme som følge av 

et oppdrag, ikke fordi man ønsker å 

teste seg selv. Og han husker godt 

første gangen han ble skutt på: 

– Jeg hadde kommandoen over 

patruljen, men husker ikke hva jeg 

sa til soldatene mine. Jeg skalv i 

stemmen, og pulsen var kjempehøy. 

Det er ikke trivelig å befinne seg inni 

en maskingeværbyge og se nedslagene 

rundt deg. Sjokket er like 

stort hver gang, og det er mye kaos i 

starten. Men så opplever du at det du 

har trent på, funker, da er ferdigheter 

og holdninger viktige, påpeker 

Berg. 

Han husker at forut for sin siste 

deployering brukte mye energi på 

om han ville klare å skille godt nok 

mellom fiende og ikke-trusler. 

dokument 

PS! 

■ I 2011 har 

Norge vært ti 

år i Afghani - 

stan. De første 

forberedelsene 

til å ta imot 

norske styrker 

i landet ble 

gjort helt på 

tampen av 

2001. 

– Jeg unngår konsekvent å kalle 

våre mannskaper krigere, sier general - 

løytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. 

Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter 

er skeptisk til uttrykket krigerkultur. 

– Uttrykket brukes ofte for å understreke 

profesjonalitet, men også soldater 

kan ha høy profesjonalitet. Begrepet 

krigerkultur er for åpent. Det forbindes 

lett med rå vold og ubegrenset bruk av 

militær makt. En soldat er i tjeneste og 

strid for samfunnet. Soldaten kan ha 

stor makt, men skal også kunne opptre 

med hvite hansker. Vi trenger en god soldatkultur, 

ikke en krigerkultur, sier han. 

Må forstå situasjonen. Brovold har 

vært i Afghanistan fem ganger det sis- 

„ 

Soldatene i Afghanistan har gode holdninger 

FOH-SJEF BERNT IVER FERDINAND BROVOLD 

te året. Han ser at selv om Norge folkerettslig 

sett ikke er i krig, opplever mange soldater i 

Afghanistan det slik. 

– Folk flest her hjemme har vanskelig for å 

sette seg inn i forholdene soldatene våre arbeider 

under i Afghanistan, sier han. Det er en utfordring 

for oss. 

– Soldatene våre blir beskutt nærmest hver 

eneste dag. De opptrer i farlige og krevende situasjoner. 

Det står om liv og død. Jeg har forståelse 

for at en soldat som besvarer ild i selvforsvar 

utbryter «lekkert» når han får inn en 

fulltreffer. Det er ikke uærbødig omtale, men 

må forstås ut fra situasjonen. 

Gjennom årene har mer enn 100 000 norske 

soldater deltatt i internasjonal tjeneste. 

Forsvars ledelsen har reagert på enkeltepisoder 

med bilder og filmer som ikke har blitt akseptert. 

Måtte fjerne merker. - Soldatene i Afghanistan 

har gode holdninger, understreker Brovold. 

Generalen mener at de utfordringene som måtte 

være, ikke er store. 

– Like fullt tar vi dem på alvor, sier han. Et eksempel 

er soldatene som brukte merker med dødninghode 

på hjelmer og kjøretøy i tillegg til de offisielle 

merkene. En profesjonell soldat trenger ikke 

slike symboler i tjenesten, og merkene ble fjernet. 

Gode holdninger er vektlagt fra oppmøte til 

førstegangstjenesten. Brovold er overbevist om 

at dette er årsaken til de få tilfellene av uønsket 

atferd. 

– I forberedelsene til internasjonale operasjoner 

og underveis i oppdraget blir det holdningsskapende 

arbeidet intensivert. God realistisk trening 

før utreise er veldig viktig. Vi må bevisstgjøre 

og utfordre soldatene slik at de blir i stand til å 

mestre krevende situasjoner. Der kan vi aldri bli 

for gode. Forsvarets verdigrunnlag og kjerneverdiene 

Respekt, Ansvar og Mot er fundamentet 

for lederskap, trening og utdanning. 

– Dette legger vi også stor vekt på mens vi er 

ute i internasjonale operasjoner. Vi har blant annet 

nettopp hatt flere visninger av dokumentarfilmen 

«Armadillo» for våre styrker i Afghanistan. 

Soldatenes bevissthet styrkes gjennom diskusjon 

og samtale om de etiske spørsmålene som aktualiseres 

i filmen. 

Er bevisste. I internasjonal tjeneste er det stor 

risiko for å komme opp i dramatiske situasjoner. 

– Jeg har vært sammen med norske soldater i 

Afghanistan før de skal ut på farefulle oppdrag. 

De jeg har møtt har vært spente, men nøkterne 

og reflekterte. De har gått til oppgaven med stor 

bevissthet om ansvaret, sier Brovold. 

∞ 

∞ 

∞ 



∞ 

Foto: STEPHEN OLSEN

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

SOLDATROLLEN 

Skryter av norske soldater 

Kan ha gjort feil. I hovedstaden 

holder feltprost Alf Petter Hage - 

sæther en utgivelse fra Pacem – det 

militære tidsskriftet for etisk og 

teoloigsk refleksjon, i hånda. Her tar 

Hagesæther for seg krigerkulturbegrepet, 

mest kjent innført av forrige 

forsvarssjef Sverre Diesen. 

– Krigerkulturen forbindes med rå 

vold og ubegrenset bruk av militære 

maktmidler. Det bør ikke Forsvaret 

identifisere seg med, mener feltprosten, 

og legger til: 

– Vi kan ikke se bort fra at norske 

soldater kan ha trådd over grensen for 

etisk riktig oppførsel i for eksempel 

Afghanistan – og dermed representert 

noe Forsvaret ikke vil stå inne for, sier 

han. Hagesæther har tatt doktorgrad i 

begrepet krigerkultur: 

– Jeg har forståelse for at soldater i 

operativ tjeneste bruker begrepet, 

dokument 

Generalsekretæren i Care Norge, Marte Gerhardsen 

(bildet), har registrert negative tilbakemeldinger fra 

Afghanistan på soldaters oppførsel, men ingen av dem gjelder 

nordmenn. Tvert imot synes norske og svenske soldater å 

ha et godt rykte, og Care ser gode relasjoner mellom dem og 

sivile på landsbygda. 

– Care International jobber jo særlig med kvinner, og det gledet meg stort 

å ha den nye PRT-sjefen Fredheim og fire av hans nærmeste medarbeidere 

innom oss noen timer nylig for å lære. Vi hadde også besøk av Care 

Afghanistan sin representant. Offiserene virket veldig reflekterte da de 

snakket om sine utfordringer og hva de kan bidra med i Afghanistan. Nå har 

jo ikke de norske militære samme utfordringer som sine amerikanske kollegaer, 

for de amerikanske militære forvalter enorme summer bistand og har 

gjerne kort tidshorisont og lite evne til å tenke langsiktig, sier Marte 

Gerhardsen. 

„ 

Forsvaret bør ikke 

identifisere seg med 

krigerkulturen 

FELTPROST ALF PETTER HAGESÆTHER 

fordi de ser seg selv i den rollen de 

har. Men den rollemodellen er ganske 

fjern fra folks vanlige hverdag og 

blir oppfattet annerledes her hjemme, 

sier feltprosten. 

Viktige verdier. I mai fikk han 

anledning til å foredra temaet for 

Forsvarets ledelse i en morgenbrif, 

og han mener fokus bør styres vekk 

fra krigerkulturbegrepet. 

– Det handler mer om militær profesjonskultur. 

Den er tuftet på 

Forsvarets verdigrunnlag som setter 

en sperre for voldsbruken. Det skal 

ligge i bunn for enhver soldats opptreden, 

sier Hagesæther. 

Han innrømmer at det han frykter 

mest i dagens forsvar, er at den militære 

ledelsen og soldatene ender opp 

med forskjellige oppfatninger av 

profesjonskulturen. 

– En soldat skal være både kriger og diplomat, 

men mest kriger – fordi dette er et håndverk. 

Det sier oberst Kim Kristensen, som ledet 

danske styrker i Sør-Afghanistan og ble kåret 

til årets leder i Danmark i 2009. Dansken understreker 

sitt poeng: 

– Det betyr at soldatene må trene igjen og 

igjen på de ferdighetene de får bruk for i kamp 

fra befolkningen. 

Kjøpte inn kister. Da han skulle reise ut med 

en dansk avdeling for å lede soldatene i offensive 

oppdrag i Helmand-provinsen i 2007, valgte 

han bevisst ikke å peke ut dem som skulle delta. 

Han ville ha med dem som selv valgte det. 

Derfor forberedte han soldatene ved å fortelle 

at noen trolig ikke kom tilbake, og han snakket 

med pårørende. Han erkjente også, som en kon- 

Hagesæther peker i Pacem-utgivelsen 

blant annet på at det ikke 

er automatikk i at undervisning i 

soldatetikk er vellykket, og at en 

krigerkultur ikke kan bygge på 

forakt og hat mot fienden. 

– Og det selv om det skulle være 

representert i samfunnet eller 

Vi har måttet lære å være deltakere i krig 

sekvens av det farlige oppdraget, at det kanskje 

ikke var nok kister i det danske området. 

Så han bestilte flere. 

– Jeg understreket at jeg ikke trodde at alle 

kom hjem i live og lot soldatene skrive et sistevilje- 

og farvelbrev, forteller han og tror at en 

slik brutal forberedelse må til for at soldatene 

skal forstå det de skal være med på. 

– Til nå har vi mistet 36 soldater i 

Afghanistan og hatt nær 150 skadde. 

Likevel får de danske styrkene stor støtte. 

Når danskene nærmest aksepterer store 

tap, er Kristensen overbevist om at det 

skyldes en gradvis modning gjennom 15 år. 

– Vi var mest engasjert i fredsbevarende 

innsats helt til vi fikk noen tøffe opplevelser 

på Balkan. I 1995 ble tre soldater drept i en 

kroatisk offensiv, i operasjon Storm, og 16 

soldater ble såret. Det utløste store psykiske 

folkeviljen. En norsk soldat bør uttrykke 

respekt for sine fiender og 

alle konfliktdeltakere på krigsskueplassen, 

ganske enkelt fordi disse 

er mennesker og fordi soldaten må 

leve opp til en viss militær profesjonistisk 

standard, sier 

Hagesæther. 

reaksjoner, som vi måtte håndtere. Det var da 

det startet – modningsprosessen for offiserer, 

befal, soldater og nasjonen Danmark. 

Tok tester. – Det ble klart at forberedelsene 

til offensive operasjoner krevde trening, 

trening og atter trening til alt var ren automatikk, 

sier dansken. Ved hjelp av idretts- og 

medisinsk personell testet de soldatene ute 

på virkelige oppdrag i Afghanistan. Målinger 

har vist at pulsen deres nesten er på det 

maksimale allerede når de rykker ut. 

– Under slike kritiske oppdrag skjer de 

fleste handlingene på refleks. Soldatene trer 

nærmest ut av sin egen kropp og klarer 

sjelden å tenke klart. Soldatene har erkjent 

dette og insisterer selv på at de må stadig 

trene på situasjoner de vil stå overfor. 

Oberst Kristensen forteller at dette også 

Brorskap. Tilbake på Setermoen tar 

vi temaet opp med Berg. 

– Har den vanlige norske soldat en 

krigerkultur? 

– Mange identifiserer seg ikke like 

mye med yrket som de vervede. Og 

jeg var selv ikke bevisst på begrepet 

før jeg gikk Krigsskolen for sju år 

FORSVARSATTACHÉ 

KIM KRISTENSEN„ 

gjelder det etiske og moralske og det som 

handler om krigens folkerett. Soldatene har 

tenkt seg godt om før de er med ut, og de vet 

at de skal leve videre med det de er med på. 

Derfor er han stolt over å fortelle om soldater 

som verken handler ut fra hevnmotiv eller 

skyteiver. Tvert i mot har de vist stor omsorg 

for lokalbefolkningen. 

– Jeg har selv sett at soldatene, etter 

tilbaketrekking fra offensiv innsats, har tatt 

hjelmene av og snakket vennlig med folk. En 

setning jeg stadig fikk høre fra afghanere, 

var: «Jeg ser i øynene til soldatene at de vil 

oss vel.» 

Tøffere innsats. Noe av det som ble avgjørende 

for modningsprosessen, var endringen 

til en mer aktivistisk utenrikspolitikk ved årtusenskiftet, 

forklarer han. 

– Den politikken tilsa at vi skulle være beredt 

til å gå inn med militære styrker i de vanskeligste 

og farligste områdene sammen med 

USA og Storbritannia – det gjaldt i Irak og i 

Afghanistan. Dermed har vi vent oss til stadig 

tøffere innsats. Vi har måttet lære å være 

deltaker i krig, noe som har ført til store 

endringer i utdanningen. 

Kim Kristensen, som kjenner Norge godt, 

har hørt norske kadetter si at deres krigs - 

skole kanskje er blitt for akademisk, der de 

ikke lærer håndverket godt nok. 

Nødvendig makt. Obersten, som i dag er 

forsvarsattaché i Frankrike, forklarer at de 

danske soldatene er fortrolig med ulike roller 

i Afghanistan, der de skifter fra den offensive 

kampsoldat under trefninger til den omsorgsfulle 

fredsbevarer i bakre områder. 

Men når de skal gjennomføre vanskelige og 

farlige operasjoner i fremste linje, kan de ikke 

angripe langsomt og forsiktig. Da bruker man 

den nødvendige og lovlige makt man rår over. 

– Den største omsorgen du kan vise dine 

soldater, er å trene dem så tøft som mulig før 

de skal ut på oppdrag. Det er ikke sikkert de 

elsker deg for det når dere drar ut, men de 

gjør det kanskje litt når de kommer hjem. 

siden. Jeg vil si at det er i oppsetnings - 

perioden forut for et oppdrag man 

virkelig innser alvoret. Da blir du kanskje 

sint hvis du ikke får den treningen 

eller det utstyret du skal ha, sier Berg. 

Han peker på at soldaten oppdager 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 



∞

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

viktigheten av detaljer, og forstår at 

det han foretar seg, har betydning. 

Og når soldaten har vært ute en 

stund, får han eller hun en viss selvsikkerhet: 

– Det bygges et brorskap hvor soldatene 

stoler hundre prosent på 

hverandre. Brorskap og profesjonsetikk 

med gode holdninger er et aspekt 

av en positiv krigerkultur. 

– Opplever du den norske krigerkulturen 

veldig forskjellig fra for eksempel 

den amerikanske? 

– Jeg mener det er tydeligere at amerikanerne 

drar til Afghanistan for å 

sikre USA sine interesser, mens nordmenn 

flest har et snev av idealisme – 

SOLDATROLLEN 

for å gjøre Afghanistan bedre. I Norge 

blir vel amerikanerne sett på som mer 

brutale og macho og mindre utdannet. 

Det er likevel ønsketenking når 

enkelte nordmenn har en forestilling 

av at norsk innsats er kun å drikke te 

med fienden. Folk tar nok ikke virkeligheten 

inn over seg, og først når 

nordmenn mister livet, går det opp 

for befolkningen hjemme hva innsatsen 

ute egentlig innebærer. 

– Soldater utfører handlinger som 

normalt er straffbare eller moralsk 

forkastelige ved at vi med vold påtvinger 

andre vår vilje, rett nok med 

mandat fra FN eller folkeretten. 

Soldater tar belastningen ved å dre- 

Godt besøkt 

■ Den danske 

filmen 

«Armadillo» 

har til nå blitt 

sett av 113 000 

dansker. 

Premieren i 

Danmark var 

27. mai i år. 

pe eller bli drept. Og det jeg definerer 

som krigerkultur, er med på å stadfeste 

soldaters særstilling i et samfunn 

som beskyttere og voldsadministratorer, 

sier kaptein Øyvind Berg på 

Setermoen. 

Krigere ser film. Skudd fra automat - 

våpen blafrer på lerretet og lyser opp en 

liten kinosal i Oslo. Heten er intens, og 

støvet virvles opp under støvel kledde 

føtter som tramper mellom lave murhus. 

Uniformskledde norske krigere ser 

danske soldater i harde kamper med afghanske 

opprørstyrker. Heldig vis er de 

langt utenfor rekkevidde fra kulene til 

de gamle russiske våpnene. 

De lener seg framover i setene, føler 

spent med og utveksler kommentarer 

og latter, mens kulene hviner i salen. 

– Se på de øya! Han må være i 

sjokk! 

Soldatene fra Telemark bataljon 

har nettopp sett danske styrker ta livet 

av fem talibanere i filmen 

«Armadillo». Afghanerne ligger i en 

grøft fylt av søle og blod, en grotesk 

livløs menneskeklump av armer og 

bein. 

Operasjonsbasen Armadillo i Sør- 

Afghanistan er hundrevis av mil unna 

det lille rommet med det dunkle 

lyset i Oslo. Likevel er hendelsene 

som utspiller seg på lerretet, nærme 

i sinn for de fem unge Afghanistanveteranene. 

Den danske dokumentarfilmen 

vekker til live erfaringer 

og opplevelser de selv har fra det 

krigsherjede landet. 

Sterke inntrykk. – De har ikke gjort 

noe annet det vi ville ha gjort. 

Mentaliteten og måten vi opptrer på, 

er lik den danske. Vi ville gjort akkurat 

det samme som dem hvis vi opererte 

i det samme området, sier 

Espen Høilund. 

Fottroppfører Høilund i Mekanisert 

infanteri kompani 4 fra Telemark 

bataljon vet hva han snakker om. Til 

tross for at han bare er 24 år, har 

dokument 

∞ 

«De har ikke 

gjort noe annet enn 

det vi ville ha gjort» 

FOTTROPPFØRER ESPEN HØILUND 

Høilund vært i kamper som de færreste 

i Forsvaret kommer til å oppleve. 

Han har mistet av én sine medsoldater 

i en veibombe, han har kjempet mot 

Taliban og vært med på å ta liv. 

Høilund utdyper stridsfølelsen. 

– Det er som en slåsskamp mot fienden, 

og det er en utrolig god følelse 

når du vinner, ser at gutta jobber som 

et lag, og opplever at det du har trent 

på i lang tid, faktisk fungerer. 

Yrkeskrigere. Soldatene eller krigerne, 

som de selv omtaler seg, kjenner seg 

igjen i opplevelsen og væremåten til de 

danske soldatene i filmen «Armadillo». 

Språkbruken er ikke røffere enn de er 

vant med, væremåten omtrent den 

samme. 

De fem soldatene fra Telemark bataljon 

har valgt et yrke hvor de i ytterste 

konsekvens kan bli drept eller alvorlig 

skadet. Farene de utsetter seg for, er 

noe de er fullt klar over. Likevel mener 

de at jobben er verdt risikoen de 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 


F SEPTEMBER 2010 37

∞ 

∞ 

∞ 

38 

SOLDATROLLEN 

utsetter seg for, og de er ikke nødvendigvis 

drevet av idealisme. 

– For mange av oss dreier det seg 

mest om profesjonalitet. Dette er ikke 

noe vi gjør midlertidig. Vi har et 

ønske om å gå i kamp – vi er krigere 

av yrke, sier Espen Høilund. 

– Krigerkultur kan høres feil ut for 

de der hjemme. Men jeg mener det er 

store misforståelser rundt begrepet, 

fortsetter Andreas (25). 

Ifølge Andreas og kollegaene fra 

Telemark Bataljon er de drevet av et 

voldsomt konkurranseinstinkt, og 

de har en sterk profesjonsstolthet. 

Det handler om å bli best på det de 

gjør: å krige i Norges ærend. 

– Du kan tenke på det som en fotballkamp. 

Det er veldig kjedelig å 

trene hardt og så sitte på benken når 

kampen spilles, sier Greger. 

Har en viss respekt. – Krigerkultur 

er noe positivt, og ikke noe ønske 

om å drepe folk. Det er noe som har 

vokst fram blant profesjonelle soldater 

med profesjonell tilnærming til 

krigen. De vet hva de går til, har en 

viss respekt for motstanderen og utdanner 

seg målrettet. Gjennom fem 

år i Afghanistan vil jeg hevde 

Kystjeger kommandoen (KJK) har 

bygd opp en god krigerkultur. 

Soldatene kommer hjem med et mer 

ydmykt syn på livet 

og erfarer hvor bra vi 

har det i Norge, forteller 

KJK-sjef Jon Ivar 

Kjellin (bildet). 

På fem år har den lille 

avdelingen i Harstad hatt 200 soldater 

ute i internasjonal tjeneste, noen 

av dem fire-fem ganger. 

– Motivasjonen kan være forskjellig, 

men vi tester moralsk forankring 

og er ikke ute etter macho- eller rambo-typer, 

understreker kommandørkaptein 

Kjellin. 

Doktorgrad om profesjon 

Rino Johansen skrev i 

2007 en masteroppgave om 

profesjonsidentiteten, og nå 

er han i gang med en doktorgradsavhandling 

for å finne 

om norsk profesjonsidentitet 

har effekt på norske militære operasjoner. 


Han peker på at i en god krigerkultur 

har man en viss respekt for motstanderen, 

han undervurderes ikke. 

– KJK-erne vet hva de går til og utdanner 

seg til å forstå kompleksiteten 

i operasjonsområdet, i alt fra kultur 

til motstandernes taktikk og teknikk. 

Å håndtere frykt og opptre 

kontrollert under press er svært viktig, 

sier Kjellin. 

Fiendebilder. På Betong i Chateu 

Neuf i Oslo er han opponenten, 

stemmen som stiller seg kritisk til 

Forsvarets strategi i Afghanistan. 

Topp ledelsen i Forsvaret og Forsvars - 

departementet mener at vi er på rett 

vei i landet. Det mener slettes ikke 

Tom Christian Blix. Under en debatt 

om krigerkultur i Forsvaret advarte 

han om utviklingen. 

– Vi er nødt til å få øynene opp for 

den moralske glidningen som forekommer 

blant soldater der noen går 

fra å være idealister til å bli misan- 

– Begrepet krigerkultur brukes litt forskjellig 

fra land til land, og det skaper litt 

problemer. Det oppleves også forskjellig i 

forsvarsgrenene, og det skyldes trolig at 

begrepet brukes mest gjennom operasjoner 

på bakken i Afghanistan, sier kommandørkapteinen 

(bildet), som nå er stipendiat ved 

Forsvarets høgskole. Hans avhandling skal 

være ferdig i 2013. 

troper, og der enkelte utvikler holdninger 

som sier: «Jeg driter vel i de 

drittsekkene». 

Majoren og sosiologen tjeneste - 

gjorde i Afghanistan fra 2007 til 2008. 

I en masteroppgav der han intervjuet 

soldater som tjenestegjorde i Afghani - 

stan 2006, fant han et gap mellom idealer 

og virkelighet. De unge mennene 

mistet etter hvert troen på oppdraget, 

forteller Blix (bildet). 

– Mange soldater 

levde stort sett i leir og 

fikk bare kontakt med 

afghanerne når de var 

ute på oppdrag. Da utvikler 

det seg lett fiendebilder 

til lokalbefolkningen fordi 

du kun har overfladisk kontakt, sier 

Blix som mener kulturforståelse er for 

lite vektlagt i soldatutdanningen. 

I noen tilfeller har det resultert i 

etiske overtramp i tjenesten. 

– Jeg ville grepet inn hvis jeg hadde 

sett at norske soldater var voldelige 

mot afghanerne. Slik som det fremkommer 

at noen var i min studie, sier 

Blix. 

Hviler ut. Styrkesjef Frode 

Ommundsen fra OMLT 3 (Operation, 

Mentor and Liaison Team) ser ut som 

han kommer fra en sydenferie, solbrun 

og med et våknet uthvilt blikk. 

Under en parasoll som skygger for 

sommersolen i Sverige, folder han 

hendene og forteller om Afghani stan. 

Én uke tidligere kjempet han, 46 andre 

nordmenn og flere soldater fra 

den afghanske hæren mot opprørstyrker 

i Faryab-provinsen. 

Men hva er det som driver en 42årig 

mann – med barn og kone hjemme 

i Norge – til å iklé seg Forsvarets 

ørkenkamo og kjempe mot en innbitt 

fiende flere hundre mil hjemmefra? 

Ifølge Ommundsen handler det 

blant annet om eventyrlyst og en 

sterk tro på oppdraget med å bygge 

Afghanistan til å bli et stabilt samfunn. 

Etter hvert har det også utviklet 

seg et eierforhold til de afghanske 

soldatene de har trent. 

– Du kommer utrolig nært innpå 

dem, og de blir på mange måter dine 

egne soldater som du trener, forklarer 

han. 

– Hvordan styrker du båndene mellom 

nordmenn og afghanerne? 

– Det at vi utviser faglig tyngde, at 

vi har kulturell forståelse for deres situasjon, 

og at du er villig til å følge 

dem i ett og alt, er veldig viktig. Det 

er «Brothers in arms» som gjelder, sier 

Ommundsen, som blant annet har 

jobbet tett med tidligere Mujahideenkrigere 

mens han var i Afghanistan. 

Soldatkultur. I motsetning til soldatene 

fra Telemark bataljon er ikke 

oberstløytnanten udelt begeistret for 

begrepet «krigerkultur». Ifølge 

Ommundsen beskriver det bare i 

liten grad av det oppdraget de er satt 

til å gjøre. 

Han vrir seg i stolen og rynker 

brynet da han får spørsmålet om de 

Foto:TARAL JANSEN/FMS 

∞ 

norske styrkene representerer en 

kriger kultur. 

– Vi har alt å tjene på å etablere en 

skikkelig soldatkultur først. Med det 

mener jeg at det å være soldat er et 

yrke på lik linje med andre yrker. 

– Men du drar likevel på jobb med våpen, 

og du kan bli nødt til å drepe? 

– Operasjoner og stridshandlinger 

er bare en del av soldatlivet. Jeg har 

vært soldat i 24 år. I det ene øyeblikket 

er jeg styrkesjef i Afghanistan, i 

det neste senior stabsoffiser i Oslo. 

Men soldatyrket betyr også at du må 

være trent til og forberedt på å bruke 

våpen, sier Ommundsen. 

42-åringen understreker at det har 

vært en spennende kulturell og fagmilitær 

opplevelse å mentorere en afghansk 

avdeling, en erfaring han vil 

bære med seg. 

Likevel er det noe udefinerbart som 

tiltrekker ham til de krevende oppdragene 

i Afghani stan. Det å møte fienden 

i strid med ANA (Afghan 

National Army) når situasjonen krever 

det, er kanskje den ytterste testen 

på om de har lykkes i oppdraget. 

– Når du kommer i en stridssituasjon 

og står skulder-ved-skulder med dine 

afghanske kollegaer, da vil du jo vinne. 



JAHN RØNNE jr@fofo.no 

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 

TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no 



dokument 

„ 

Operasjoner og 

stridshandlinger 

er bare en del 

av soldatlivet 

FRODE OMMUNDSEN 

– Har ingen saker 

– Basert på at vi ikke har saker 

liggende som berører en mulig negativ 

krigerkultur i Forsvaret, kan 

jeg si at jeg oppfatter at Forsvaret 

har en seriøs profesjonskultur, sier 

generaladvokat Arne Willy Dahl. 

Tidligere i år tok Dahl til orde for 

å innføre krigstidsbestemmelser i 

Norge. 

– Hvorfor det, når du sier at det ikke 

finnes saker å ta tak i? 

– Bestemmelsene 

er ikke nødvendig ut 

fra noen aktuell sak, 

men den dagen du 

behøver bestemmelsene 

er det for 

sent. Vi kan ikke leve i troen på at 

det ikke dukker opp noen saker. En 

eller annen gang skjer det, mener 

Dahl. 

Han begrunner innføringen av 

krigstidsbestemmelsene med tre 

hovedpunker: 

1. Sivile som følger militære avdelinger 

i aktive krigsoperasjoner vil få 

samme behandling som militære. 

2. Det blir ikke forskjell på militære 

og sivile strafferettslige bestemmelser. 

Det har betydning for blant 

annet krigsforbrytelser, som er lagt 

i den sivile straffelovgivningen. 

3. I en eventuell rettssak blir to av 

dommerne militære - det vil si at 

man vil ha en juridisk «fagdommer» 

og to militære «legdommere». 

Dahl nevner et par eksempler fra 

saker han mener inneholdt elementer 

av dårlig kultur blant soldater 

og offiserer: 

– I Kosovo i 2000 ble en bråke - 

maker som plaget mindre barn, tatt 

hånd om av norske soldater og 

bundet halvnaken til et gjerde. Det 

ble disiplinærsak som endte med at 

refsen som ble ilagt, senere ble 

frafalt i klagerunden fordi man ikke 

var sikker på at rett person hadde 

fått refs. 

I Angola på slutten av 1990-tallet 

ble det rapportert om sexmisbruk 

av unge jenter. Etterforskningen 

fant ikke noe bevis for det, men det 

ble funnet elementer av løssluppen 

og uheldig omgang med lokale 

sivile kvinner som førte til at 

Forsvarets regelverk ble endret. 

Ingen ble refset her, sier Dahl. 

F SEPTEMBER 2010 39

40 

portrett 

Klar for nye tak 

Sjefen for Luftforsvaret trives aller 

best i et flysete, men glir gjerne 

gjennom vannet som en ubåt. 

Stein Erik Nodeland kommer ut fra 

garderoben. Våt i håret og kun iført en 

tettsittende badebukse går han opp på 

startblokka, bøyer seg ned og fester 

svømmebrillene rundt hodet. Et øyeblikk 

senere flyr han elegant gjennom 

lufta og lander i vannet så spruten 

står. Etter noen meter dukker han opp 

igjen, løfter på hodet og tar et dypt 

magedrag før han legger i vei med seige 

tak. 

Vi befinner oss i svømmehallen på 

Kolsås. Eimen av klor river i nesa, 

mens Nodeland glir fram og tilbake i 

det 25 meter lange bassenget. Det begynner 

rolig med full konsentrasjon 

om hver eneste armbevegelse mens 

beina sparker regelmessig. Slik har 

han gjort det to ganger i uken over like 

mange år. Dette er hans måte å koble 

av på i en hektisk hverdag. 

– Det er ikke lett å få en skiftenøkkel 

til å flyte, sier han med et smil. 

– Men jeg har blitt veldig fascinert 

av svømmingen og spesielt teknikken. 

Slike små finurligheter som 

hvordan man får optimal framdrift i 

vannet. Det forsker jeg stadig på, sier 

han, og demonstrerer med armene. 

Om bare noen måneder skal 

Nodeland ta over som sjef for kampflyprogrammet. 

Med det settes punktum 

for en seks år lang periode som 

generalinspektør for Luftforsvaret 

(GIL). 

– Det er litt vemodig å slutte i stillingen, 

men på en måte går jeg jo bare 

fra den ene drømmejobben til den 

neste, sier Nodeland, og glir lydløst ut 

fra kanten. 

Rygge flystasjon. Noen dager tidligere 

møter vi generalmajoren i helt 

andre omgivelser. Sola skinner 

gjennom vinduet på et stort og ryddig 

kontor idet sjefen sjøl møter oss sommerbrun 

i døra. Badebuksa er byttet 

ut med Luftforsvarets himmelblå uniform. 

Like utenfor kontoret står en 

modell av et Joint Strike Fighter (JSF) 

jagerfly. Til høsten pakker Nodeland 

sakene sine og flytter til et nytt kontor 

i ledelsesbygget i Oslo. 

– Jeg ser virkelig frem til å ta over 

jobben. Det er en enestående mulighet 

til å jobbe med noe som jeg vet 

har stor nytte for Forsvaret. Jeg får også 

muligheten til å fordype meg 

innenfor et spesifikt felt, noe jeg 

iblant har savner i jobben som generalinspektør. 

Som sjef for kampflyprogrammet 

får Nodeland hektiske år frem mot 

innføringen av våpensystemet i 2020. 

I mellomtiden blir det hans ansvar å 

gi våre politikere et best mulig utgangspunkt 

for å ta de riktige beslutningene 

i alt som rører seg rundt JSF. 

Det være seg finansiering, antall eller 

basevalg. Nodeland vil dessuten fungere 

som et bindeledd mellom 

Lockheed Martin og den norske industrien 

som håper å tjene en slant på 

kontrakter med flygiganten. 

– Det blir litt som å gå tilbake til røttene 

for min del. Jeg er jo utdannet jagerflyver 

og har nok en spesiell forkjærlighet 

for kampflyvåpenet. Også 

får jeg jobbe sammen med en gruppe 

veldig dyktige mennesker i Oslo og på 

Kjeller, sier Nodeland. 

Og apropos Kjeller. Det var her Stein 

Erik Nodeland slet sine første sko som 

guttepjokk. Fra huset som lå like ved 

flyplassen, kunne han med store øyne 

se jagerflyene komme inn for landing. 

Og med en far som jobbet i 

Luftforsvarets forsyningskommando, 

skulle man tro at valget av en militær 

karriere var enkelt. 

– Oppveksten på Kjeller har nok 

preget valget mitt om å søke flyskolen. 

Det var likevel ikke selvsagt at jeg 

skulle gå den veien, sier Nodeland, 

som lenge vurderte en økonomiutdannelse 

i USA. 

Det meste av fritiden fram til 20-årsalderen 

ble brukt i alpinbakken. I 

Lillestrøm var det en liten skråning, 

om lag 150 meter lang. I starten var 

Navn: Stein Erik 

Nodeland 

Født: 13. Mai, 1957 

Sted: London, 

Storbritannia 

Sivil status: Gift 

med Kjersti Harby, 

en datter 

Aktuell: Starter i 

jobb som sjef Kamp - 

flyprogrammet 

1. oktober 

«DET BLIR LITT 

SOM Å GÅ TILBAKE 

TIL RØTTENE FOR 

MIN DEL. JEG ER 

JO UTDANNET 

JAGERFLYVER» 

man nødt til å tråkke hele veien opp før 

man kunne sette utfor. 

– Det ble noen sekunders kjøring ut 

av det, ler Nodeland. 

Etter hvert kom et lite skitrekk. I disse 

beskjedent alpine omgivelsene ble 

grunnlaget lagt for gode resultater i 

nasjonale konkurranser. 

– Jeg gjorde det ikke så verst, uten at 

jeg kom på noe landslag eller lignende, 

sier han. 

Mot slutten av 70-tallet ble skiene lagt 

på hylla og søknaden til flyskolen 

sendt. Og Nodeland har egentlig aldri 

angret. 

– Man tenker vel alltid tilbake på de 

valgene man har gjort. Men jeg hadde 

helt sikkert ikke fått de samme opplevelsene 

ved å gå en mer tradisjonell vei. 

I dag er jeg veldig glad for at jeg endte 

opp i Forsvaret, sier Nodeland. 

Etter opptaksprøve og befalsskole på 

Værnes bar det til Reese Air Force Base i 

Texas for avansert flytrening. 

– Det er veldig spesielt å komme til 

USA når man er tidlig i 20-årene. Det 

var knallhard jobbing, men samtidig en 

fantastisk tilværelse, sier Nodeland. 

Sammen med noen kamerater kjøpte 

han et digert flak av en amerikaner. En 

Oldsmobile med et kraftig stereoanlegg 

som ble trofast følgesvenn på turer 

rundt i USA. 

Det var allikevel flygingen som gjorde 

størst inntrykk. Og progresjonen var 

høy, ifølge Nodeland, som viser læringskurven 

med hånda. 

– I løpet av noen måneder gikk vi fra 

propellfly - så «pang» sier han, og klapper 

i hendene. Så satt jeg i et supersonisk 

jetfly. Det er et av de sterkeste minnene 

jeg har som pilot. Kraften og frihetsfølelsen 

var helt enorm. T-38 er 

traineerversjonen av F-5 som også ble 

benyttet i Norge. Det gikk som et olja 

lyn. Og det er gøy, smiler Nodeland. 

Følelsen av å beherske et slik fly har vel 

egentlig alltid vært drivkraften. 

Nettopp behovet for å mestre kompliserte 

ting er et av de viktigste særtrekkene 

ved Nodeland. Ta for eksempel 

svømmingen. Han sitter stadig på 

YouTube og søker etter videoer om 

crawl-teknikken. Det går dessuten et 

rykte om at han har en instruksjonsbok 

om Breakdance liggende hjemme. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 

41

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

42 

– Det måtte jo selvfølgelig komme 

frem, svarer generalinspektøren litt 

oppgitt når han får spørsmålet. 

– Men det stemmer nok at jeg er i 

besittelse av en slik bok, bekrefter 

han, med et lurt smil. 

Det var på 80-tallet at Nodeland fikk 

for seg at han skulle lære seg den litt 

alternative dansestilen. Men karrieren 

endte brått etter at han ikke mestret 

«moonwalk». Men så har han heller 

aldri vært noen danseløve. 

– Jeg sjekket opp kona mi ved å by 

henne opp til dans. Men ellers har det 

blitt svært lite. Det er vel et lite hull i 

allmenndannelsen, medgir han. 

Muligheten er likevel stor for at det 

ble noe dansing under studietiden på 

Luftkrigsskolen i Trondheim. 

Nodeland var visstnok veldig aktiv 

sosialt og slett ikke den første som la 

seg i helgene. Men han jobbet samtidig 

svært systematisk og fokusert og 

gikk derfor ut som beste elev. Han var 

ikke blant dem som brukte mest tid 

på lesesalen. Likevel kom det ikke 

som noen overraskelse på dem som 

kjenner ham godt. 

Man kan vel si at Nodelands karriere 

fikk en «flying start», bokstavelig talt. 

Og det har bare fortsatt å gå oppover. 

Det var likevel ikke selvsagt at 

Nodeland skulle ikle seg 

Luftforsvarets uniform for godt. 

– Jeg tvilte meg fram til en karriere i 

Forsvaret, sier Nodeland, som også har 

hatt to år som pilot i SAS. 

Men i Forsvaret var det større muligheter 

for å jobbe med flyoperativ virksomhet 

og ledelsesutfordringer i tillegg 

til å være pilot. Det ble utslagsgivende. 

Dessuten var det en nybrottstid 

for Luftforsvaret, med større profesjonalisering 

og en utvidet rolle for 

luftmakt i internasjonale operasjoner, 

forklarerer Nodeland. 

Likevel savner han å fly. Men med 

17 års erfaring bak stikka på supersoniske 

jagere frister ikke overgangen 

til propellfly. 

– Jeg husker godt første gangen jeg 

taxet ut på rullebanen med en F-16. 

Man sitter helt på toppen av flyet med 

bare plexiglass rundt seg. Det er en 

fantastisk følelse når man skyver 

throttelen bakover og kjenner kraften 

i ryggen, sier Nodeland, og blir drømmende 

i blikket. 

– Også var det så utrolig lett. Nesten 

som et tv-spill, bare med en utrolig utsikt. 

Man er jo så sjef i lufta at det nesten 

ikke er til å tro, sier han, og drar i 

en imaginær stikke. 


PORTRETT: STEIN ERIK NODELAND 

Nodeland har et langt militært rulleblad. 

Foruten flere år som pilot har 

han vært studieveileder ved 

Forsvarets stabsskole og en periode 

innom Forsvarets overkommando. 

Men det var som sjef for 132 

Luftving i Bodø at han ble utnevnt til 

generalinspektør i september 2004. 

Det var en litt brå overgang, innrømmer 

Nodeland. Jeg fikk nesten ikke 

noe forvarsel og arvet en tettpakket 

kalender fra forgjengeren, Colin 

Archer. Det var bare å kaste seg ut i 

det. 

Nå sitter han og oppsummerer seks 

begivenhetsrike år. 

– Krevende og ansvarsfullt, men 

en fantastisk periode. Jeg har reist 

mye og truffet menneskene som 

jobber i Luftforsvaret. Jeg registrerer 

at både kompetansen og motivasjonen 

er svært høy. Samtidig føler jeg 

at vi har holdt tritt med utstyrsutviklingen, 

særlig nå med valget av 

nye kampfly. En annen ting som er 

viktig, er at vi ikke har hatt noen alvorlige 

ulykker i min periode. Bank i 

bordet, sier generalmajoren, og slår 

knokene i treverket. 

– Også har det vært en spennende 

utfordring å jobbe mer internasjonalt 

rettet. Luftforsvaret har et helikopterdetasjement 

i Afghanistan. Vi visste at 

mannskapene var kvalifisert for jobben. 

Men litt usikre på hvordan helikoptrene 

ville takle varmen og det 

krevende terrenget. At det har fungert 

så godt, er veldig imponerende, skryter 

Nodeland, som har vært hos de 

norske styrkene Afghanistan flere 

ganger. 

Det har vært hektiske år i sjefsstolen. 

Nettopp derfor har han et veldig bevisst 

forhold til mosjon. 

– Da jeg fikk jobben, var jeg litt bekymret 

for arbeidspresset. Jeg tenkte 

at den beste måten å takle det på, var å 

være positiv og holde meg i form. Jeg 

trener flere ganger i uken og har alltid 

joggeskoene i bagen når jeg er ute og 

reiser. Dette er min måte å stresse ned 

på. Men jeg er på ingen måte noen treningsfanatiker, 

fastslår han. 

Men at Nodeland er en svært aktiv 

person, er det ingen tvil om. Foruten 

svømming og løping blir det lange 

skiturer om vinteren. Derfor passer 

det bra å bo på Hosle med Bærums - 

marka rett utenfor inngangsdøren. 

Her deler han bolig med kona 

Kjersti, som er økonomisjef i et konsulentfirma, 

og datteren Margrete. 

Med flere av landets beste baner i 

MILEPÆLER 

10 ÅR: Bor på Kjeller, 

går på barneskolen 

og aktiv alpinist. 

20 ÅR: Kommer inn 

på Flyskolen i 

Trondheim. 

Fortsetter utdanningen 

på Reese Air Force 

Base, Texas 

30 ÅR: Flyr F-16 og er 

nestkommanderende 

for 332 skvadronen 

på Rygge. 

40 ÅR: Studieleder 

på Forsvarets 

Stabsskole. 

50 ÅR: General - 

inspektør for 

Luftforsvaret – 

drømmejobben! 

nærområdet blir det også et slag golf i 

ny og ne. Men Nodeland har også 

prøvd golfsvingen inne på et hotell i 

Nevada i forbindelse med øvelsen 

«Redflag». Det endte med at taklampa 

gikk ned for telling og en høflig lapp 

til rengjøringsdama som forklarte episoden. 

I de kjøligere månedene av året er 

Hafjell et yndet reisemål. Er man heldig, 

kan man få øye på 53-år gamle 

Nodeland som flyr ned favorittbakkene 

med beina spent fast på et snowboard. 

En hobby han begynte med for 

ti år siden etter at en kamerat introduserte 

ham for den ungdommelige 

idretten. 

Vel hjemme igjen fra diverse fysiske 

utskeielser kan det være at han setter 

på en plate med Karpe Diem. 

Generalinspektøren og rapduoen fra 

Oslo fant nemlig tonen under en konsert 

på Andøya tidligere i år. 

– Utrolig oppegående og trivelige typer, 

sier Nodeland, som hadde kjøpt 

plata deres allerede før møtet. Men det 

er Roger Waters i Pink Floyd som er 

det store musikalske forbildet. Ellers 

er han altetende med en platesamling 

som rommer alt fra opera til tekno. 

Og når kvelden kommer, kan det 

være at han plukker opp en bok fra 

nattbordet om styring og administrasjon. 

Med en mastergrad i økonomi og 

ledelse fra Norges handelshøyskole 

burde den avtroppende generalinspektøren 

være godt rustet for den 

nye jobben. 

– Som sjef er jeg nok konsensusorientert. 

Dette har hele tiden vært min filosofi. 

I en kompetanseorganisasjon er 

det viktig å la den enkelte medarbeider 

få utfolde seg og delta i beslutningsprosessen. 

Ellers er jeg nok flink 

til å prioritere arbeidsoppgaver og 

blokkere for ting som ikke er prekære. 

Dette er en egenskap jeg har med fra 

tiden som pilot hvor man måtte fungere 

under et intenst press. 

Og nettopp denne egenskapen kan 

vise seg å bli svært nyttig i den nye 

jobben. Interessen for de nye kampflyene 

har til tider vært enorm. Nodeland 

mener denne oppmerksomheten er av 

det positive. 

– Det er den beste forsikringen vi 

har mot at prosjektet kommer ut av 

kontroll. Men det er også klart at mediehåndteringen 

blir en utfordring. 

Han er ikke i tvil om at JSF er det 

riktige valget for det norske Forsvaret. 

Alle analysene støtter opp under dette, 

sier han, og ramser opp, stealth- 

portrett 

«JEG HUSKER GODT FØRSTE GANGEN JEG TAXET UT PÅ RULLEBANEN MED EN F-16. 

MAN SITTER HELT PÅ TOPPEN AV FLYET MED BARE PLEXIGLASS RUNDT SEG» 

teknologi, sensorer og elektronisk 

krigføring. Dette er de viktigste egenskapene 

som skiller flyet fra konkurrentene. 

Enkelte analytikere har pekt på 

muligheten for å ta steget rett over 

på førerløse fly etter F-16. Den opp - 

fatningen deler han ikke. 

– Nei, tvert imot, sier han uten å nøle. 

– I 2020 er jeg overbevist om at JSF 

fortsatt vil være det foretrukne alternativet. 

Enkelte har spådd at droneteknologien 

kan ha utviklet seg så mye at 

bemannede jagerfly er et tilbakelagt 

stadium. Personlig tror jeg ikke at utviklingen 

er kommet så langt innen 

denne tiden. Dessuten vil nok en del 

oppgaver fremdeles bli utført av piloter. 

– Dessverre kommer ikke JSF i toseterutgave. 

All opplæring skjer på simulatorer. 

Og det er jo dårlige nyheter for 

oss gamle piloter som har lyst på en 

luftetur. Men den forrige sjefen for US 

Air Force utdannet seg på det nyeste 

F-22 jagerflyet, som heller ikke har toseterutgave 

– og han var eldre enn meg! 

Så man kan jo drømme litt, smiler 

Nodeland. 

Vi er tilbake i bassenget på Kolsås. 

Nodeland henger over kanten og puster 

ut etter flere lengder i det lunkne 

vannet. 

– Egentlig hadde jeg litt vannskrekk 

da jeg var yngre. Kona mi sier derfor at 

det er typisk meg å begynne med 

svømming. Men dette er noe jeg skal 

klare. Og nå kan jeg svømme langt 

uten å drukne, sier han, og lirker 

svømmebrillene av hodet. 

For når Nodeland bestemmer seg for 

noe, så gjør han det fullt og helt, ikke 

stykkevis og delt. Hvis man ser bort 

fra det med break dance, selvfølgelig. 

– Jeg har en liten ambisjon om å 

være med på et triathlon en gang. 

Men først må jeg få litt fart på svømmingen. 

Det er jo litt skremmende å 

bakse rundt i en svær innsjø med 

masse andre folk. Men det er ingen 

konkrete planer foreløpig, legger 

han til, og putter propper i ørene. 

Generalinspektøren legger på svøm 

nok en gang. Og det er tydelig at han 

behersker det våte element nesten like 

godt som luftrommet. Så da får man 

bare håpe at ikke hele kampflyprosjektet 

ender med et realt mageplask. 

Så lenge den sindige generalmajoren 

sitter bak stikka, er det foreløpig liten 

grunn til bekymring. 



F SEPTEMBER 2010 43

teknikk 

& viten 

LYTTESTASJON: 

På land kan de 

høre ubåten 

gjennom teknisk 

avansert utstyr. 

LYDEN AV 

UBÅT 

Smeller du kaffekoppen 

litt for hardt 

i bordplata, så hører 

ubåtlytterne det. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 


F SEPTEMBER 2010 45

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

46 

«Da kjører vi - 87 Bravo», spraker det i en 

høyttaler. Noen sekunder senere dukker det 

opp en annen lyd fra høyttaleren. Lyden kan 

minne om en kaffekopp som blir skjøvet over 

et bord. Bare mørkere. Det er lyden av et periskop 

som blir skjøvet opp i en ubåt som ligger 

stille i bunnen av fjorden utenfor. 

Kan høre skader. Vi er på 

Heggernes målestasjon på 

Askøy utenfor Bergen. 

Oppgaven til de som jobber 

her, er å lytte. Og denne natten 

er det lyder fra ubåten Utvær 

som skal måles og analyseres. 

– Hensikten med ubåter er 

jo at de skal være usynlige og 

lydløse. Det er derfor disse målingene 

foretas. Vi verifiserer 

at båten er på så lavt lydnivå som kreves for å 

løse de oppdragene den skal på. Vi klarer også å 

snappe opp maskineri eller utstyr som har mekaniske 

skader, ved å høre etter ulyder, sier 

Trond Alstadheim. Han er inspektør fra 

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), avdeling 

for maritime kapasiteter (MARKAP). 

Målingene foretas i forbindelse med ubåtens 

årlige veldikehold. De skal helst utføres både 

før og etter vedlikeholdsrunden, for å avdekke 

1 

2 

3 

4 

5 

Målestasjon på land. 

Flyteelementer for kabler. 

Hydrofonen, enkelt sagt en 

vanntett mikrofon. Der en 

vanlig mikrofon registrerer 

forandringer i lufttrykket, 

registrerer hydrofoner 

forandringer i vanntrykket, 

som er forårsaket av lyd. 

Kabler for høydejustering i vannet. 

Anker for kabler. 


UBÅTLYTTERNE 

«VI VERIFISERER AT BÅTEN 

ER PÅ SÅ LAVT LYDNIVÅ 

SOM KREVES FOR Å LØSE DE 

OPPDRAGENE DEN SKAL PÅ» 

TROND ALSTADHEIM 

eventuelle feil, og for å kvalitetssikre arbeidet 

som er gjort. 

Alt bråker. – Vi foretar to typer målinger: statiske 

og dynamiske. I den statiske ligger fartøyet 

fortøyd mellom tre bøyer, mens man på den dynamiske 

delen måler støy fra fartøyet når det er 

i bevegelse, sier Kjell Johnsen. Har er ingeniør 

fra Flo MARKAP-IVS-UVS 

(Interne våpensystemer, 

Undervannsvåpen og 

- sensor) på Haakonsvern. 

Den statiske delen av målingene 

består av over hundre 

punkter. De måler for 

eksempel støyen fra torpedoluken 

som åpnes, kjøleanlegget 

til proviantlageret, 

aircondition, pumper, periskop, 

ventilasjonsanlegg og våpensystemer. 

Hydrofoner. For å måle støyen bruker de 

hydrofoner. 

– Hydrofoner måler trykkvariasjoner i vannet, 

forårsaket av lyd, og omdanner det til elektriske 

signaler, forteller Johnsen. 

På det statiske målefeltet er to hydrofoner festet 

på bunnen. I det dynamiske feltet er det fire 

hydrofoner, i kabler festet til flyteelementer. 

1 

∞ 

LANGE KABLER: 

Kablene justeres 

med en vinsj fra 

målestasjonen. 

2 

3 

Med kablene kan målestasjonen regulere hvor 

dypt hydrofonene skal ligge. 

– Signalene føres opp til oss i kabler, og forsterkers. 

Så er det vår oppgave å analysere dem, 

fortsetter han. 

Litt før klokken 03.00 kommer de i gang med 

de dynamiske målingene. Nå skal ubåten kjøre 

forbi et visst punkt ute i fjorden. Den mørke lyden 

fra motorene durer i høyttalerne. Ubåten 

skal holde en viss fart, og en viss dybde. Så snur 

den og er klar for neste «run» med en annen 

fart og dybde. 

Nattmåling. Støy fra andre fartøy kan forstyrre 

målingene: 

– Vi får målt mye mer effektivt om natten, siden 

det da er veldig lite fritidsbåter ute i området. 

Vi har en radar der vi kan se om fartøy er på 

vei inn i området. Er det større skip, kan vi kontakte 

dem, og be dem velge en annen vei. I tillegg 

har vi et godt samarbeid med Kystverket, 

som hjelper oss å holde fjorden fri for fartøy når 

vi måler, sier Johnsen. 

Det er grålysning. Kaffetrakteren har gått sin 

siste «run» for natta, og gjespene er hyppige. 

Den siste lytteprøve skjer 05.30, etter over tolv 

timer med målinger. 

Det viser seg at det var lite å sette fingeren på 

i natt. Og det lille som var, er gradert. 

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 

(TEKST OG FOTO) 

5 

Heggernes målestasjon 

■ Etablert i 1994, i samarbeid mellom 

Norge, Tyskland og Nederland. Det foretas 

målinger av mange utenlandske fartøy fra 

NATO. 

■ Flo MARKAP IVS-UVS på Haakonsvern har 

fagansvaret for stasjonen. 

■ I tillegg til ubåter måles støy fra blant 

annet fregatter, minesveipere og sivile 

forskningsfar tøy. 

4 

IKKE HELT LYDLØS: 

Ubåtene går stille i 

vannet, men noen 

lyder kan høres med 

teknisk utstyr. 

notert 

Drone-påfyll. Nå kan amerikanske ubemannede 

fly, såkalte UAV-er, etterfylle drivstoff i lufta. 

Forskningsinstitusjonen DARPA har bevilget 

penger slik at Northrop Grumman kan bygge et 

automatisk system for etterfylling av drivstoff 

fra en drone til en annen, melder Military.com. 

Firmaet Cobham, som har erfaring med slike 

systemer for bemannede fly, vil samarbeide 

med Northrop om jobben. Etterfylling av UAV-er 

vil skje i mye større høyde enn for vanlige fly. 

De vil da fly i formasjon, fjernstyrt av piloter fra 

bl.a. NASAs forskningssenter. I denne omgang 

er det snakk om å lage systemer for de store 

Global Hawks, som er nesten fire tonn tunge, 

har over 30 meters vingespenn og fins i flere 

varianter, hovedsaklig beregnet for overvåking 

av store områder. 

Gripen frykter vindkraft. I Sverige er det nå 

konflikt mellom flyvåpenet og vindkraftindustrien. 

Årsaken er at JAS Gripen tror det er et helikopter 

i anmarsj når flyets dopplerradar oppdager 

et vindkraftverk. Försvarsmakten går derfor 

inn for at ingen vindkraftverk må settes opp 

nærmere en militær flyplass enn fire mil. Og det 

er ti militære flyplasser i Sverige, så dette vil bety 

store begrensninger for kraftutbyggerne. Nå vil 

en pilot raskt oppdage at 

radaren låser seg på et 

fredelig kraftverk, men de 

militære frykter også for 

sikkerheten ved avgang i 

såkalte radarkolonner. 

Hos lobbyorganisasjonen 

Svensk Vindenergi ber 

man svenskene bytte ut 

radaren i Gripen dersom 

den er så følsom, skriver 

Nyteknik.se. 

Tele-språk. Amerikanske soldater tester nå 

ut en digital mobiloversetter i Afghanistan. 

Applikasjoner i smarte mobiltelefoner tar pashtotale 

eller tekst inn og ut kommer lyd og tekst på 

engelsk. Telefonen kan også oversette fra engelsk 

til pashto, ifølge Computerworld. Over settelsen 

skjer i et helt akseptabelt tempo, og de 25 soldatene 

som har prøvd systemet er fornøyd. En 

slik telefon vil gjøre det enklere å kommunisere 

ute i felten, for det har vært et problem å skaffe 

nok pålitelige tolker. Det er forskere ved 

National Institute of Standards and Technology 

som i fire år har jobbet med tolkeprosjektet. 

Selvskudd. Skulle en astronaut fyre av en pistol 

i rommet, ville det få samme virkning som å fyre 

av en rakett: Skytteren ville beveget seg i motsatt 

retning av det avfyrte prosjektilet. Prinsippet ble 

faktisk tatt i bruk i juni 1965 da amerikaneren 

Edward White var på romvandring fra Gemini 

4-kapselen. Han hadde med seg en liten rakett - 

pistol som ganske enkelt besto av to flasker nitrogen 

med høyt trykk, påmontert en liten dyse. Når 

gassen ble sluppet ut, virket nitrogenmolekylene 

som millioner av små prosjektiler, og White kunne 

sikte med rakettdysen og styre seg i den retningen 

han måtte ønske, skriver Illustrert vitenskap. 

F SEPTEMBER 2010 47

48 

utland 

utsyn 

Israelske styrkers bording av hjelpesendingene til Gaza 29. mai 

har tydeliggjort veiskillet det israelske forsvaret nå står ved. 

Krise for det israelske forsvaret? 

Lasteskipene som forsøker å bryte 

Israels blokkade av Gaza bidrar til å 

sette spørsmålstegn ved det israelske 

forsvarets (IDF) rolle i israelsk politikk. 

IDF sliter i motvind internt og 

eksternt. Dette er et resultat av en 

rekke sammenfallende disintegrasjonsprosesser: 

Det diplomatiske forholdet mellom 

Israel og Tyrkia har kjølnet over tid 

og er nå på et bunnivå. Dette har innvirkning 

på de to siste tiårenes nære 

militære samarbeid, som for Israel 

har vært sentralt: I tillegg til våpensalg 

– hvis innestående kjøp Tyrkia 

nå har frosset – har bruken av 

Tyrkias luftrom til treningsforhold 

vært avgjørende ettersom det israelske 

forsvarets styrke hviler på luftvåpenet. 

Selv om man skal skille mellom 

diplomatisk og det militært nivå, er 

utland 

notert 

Usynlig vekst 

Kina har nærmest ubemerket 

økt sin militære 

kapasitet ved å oppgradere 

landbaserte 

missiler, utvide ubåtflåten 

og sitt kjerne - 

våpenarsenal, ifølge en 

amerikansk Pentagonrapport 

til USAs 

kongress. Det går også 

frem at Kina har styrket 

sitt militære overtak 

overfor Taiwan. I USA 

er man bekymret for at 

den skjermete opptrappingen 

kan føre til misforståelser 

og feiltolkninger, 

melder BBC. 


Foto: DANSKE FORSVARET 

en svekkelse av samarbeidet alvorlig 

for Israel. 

Internt opplever IDF en gradvis – men 

umiskjennelig - senkning i motivasjonen 

til å avtjene verneplikten. Dette 

endrer institusjonens kompetanse, 

posisjon og innflytelse. IDF har i alle 

år hatt en helt særegen posisjon i det 

israelske sivile samfunn. 

Verne plikten har blitt ansett som en 

moralsk og kulturell plikt som har 

blitt utført i solidaritet med den 

jødiske nasjonen. Nå framstår den 

som kun en juridisk plikt. Eksternt er 

Israels to avgjørende trusler kraftig 

tiltakende uten at IDF opplever seg 

rustet til å takle dem: I nord rapporter 

IDF om det de anser som en fare - 

truende tilspissing av sikkerhets - 

situasjonen i Sør-Libanon, ettersom 

Hizbollah mobiliserer og reorganise- 

Veteranomsorg 

Av Hanne Eggen Røislien 

Religionshistoriker 

«DET ISRAELSKE 

FORSVARET 

TRENGER SÅRT 

EN SEIER, MEN 

ER SAMTIDIG 

IKKE I STAND 

TIL Å OPPNÅ 

DEN» 

De første veteranhjemmene for danske soldater er åpnet. I løpet av høsten skal i 

alt tre slike steder for hjemvendte soldater være etablert. de skal være åpne for 

alle, men vil spesielt ha tilbud til dem som er plaget etter traumatiske opplevelser 

og har mentale problemer. Bestyrer for det første hjemmet, Carl Bratved, anslår 

overfor Berlingske Tidende at fem prosent av dem som har tjenestegjort på 

Balkan eller andre steder etter det, er traumatisert. Når Danmark ikke har 

etablert slike hjem 

for lenge siden, 

tror Bratved det 

skyldes manglende 

forståelse fra 

befolkningen, 

forsvaret og regjeringen 

for de 

problemene soldatene 

opplever. 

Gjensidig støtte 

Russland er blitt enig med Armenia om å ha russiske styrker i landet frem til 

2044. Det var i 1995 det ble inngått en avtale om 25 års militært nærvær. Nå er 

den utvidet til å gjelde i 49 år, noe som skal være i begge landenes interesse. 

Armenia på grunn av egen sikkerhet, Russland på grunn av strategiske interesser i 

området, ifølge nettstedet NewsBrief. 

rer. I øst fortsetter Iran sin anti-israelske 

retorikk. For Israel gjennomsyrer 

Iran alle problemene de nå står oppe i. 

Men mens IDF forbereder seg på å gå 

til angrep på Iran, er det liten vilje til 

å gjennomføre slik angrep. 

I en tid der Israels forhold til sine viktigste 

allierte er kjøligere enn noen 

sinne, og i en region der Israel opplever 

seg stadig mer isolert, opplever IDF seg 

som en svekket institusjon. IDF trenger 

sårt en seier, men er samtidig ikke i stand 

til å oppnå den. IDF er nå i en fase der de 

må akseptere å bli marginalisert, diktert 

av politiske myndigheter og der den må 

gjøre seg fjong for sine rekrutter for å 

beholde mannskapet sitt. Måten IDF velger 

å løse problemene de nå står oppe i, 

vil ha store konsekvenser for IDFs stilling 

i det israelske samfunnet og således 

også for konfliktene i Midtøsten. 

Selvforsynt 

Flere land i Asia er nå selvforsynt 

med utforming, utvikling 

og produksjon av nesten alle 

typer pansrete kampkjøretøy - 

både med belter og på hjul. Det 

er bare noen land som fortsatt 

støtter seg på utenlandske 

leverandører av motor, girkasse 

og våpen. Riktignok har Malaysia 

og Singapore nylig anskaffet nye 

stridsvogner fra utlandet, men 

Sør-Korea har utviklet egne 

vogner som er tilpasset lokale 

forhold og utfordringer, ifølge 

Jane's Defence Weekly. 

Foto: SØR-KOREANSKE FORSVARET 

∞ 

Forsvarsattacheen 

Navn: Oberst løytnant Rolf Becker 

Attaché siden: 2008 

Viktige tyske saker i Norge: 

■ Flyttingen av FOH 

■ Fremtiden for ubåtene 

■ Samarbeidet i Afghanistan 

Tysk forsvar: 

■ Total styrke: 

249 000 (17 500 kvinner) 

■ Hær: 94 000 

■ Luftforsvar: 71 900 

■ Marine: 17 900 

■ Støttebase: ca 70 000 

■ Medisinsk korps: 24 000 

Styrkene skal reduseres fra 2013 

■ Soldater i utlandet: 

6700 (4500 i Afghanistan) 

Tysk forsvarsbudsjett 

■ 2010: 31,11 mrd euro 

■ 2011: 31,5 mrd euro (forslag) 

(Deretter skal budsjettallet reduseres) 

– Språket er viktig 

FØLGER MED: En viktig jobb for Rolf Becker er å følge med hva 

som skjer i Det norske forsvaret. Foto: ARNE FLAATEN 

Den tyske forsvarsattacheen i Norge 

lærte seg språket for å gjøre jobben. 

Oberstløytnant Rolf Becker 

kom til Norge i august 2007 for å 

studere ved Forsvarets høgskole og 

ble forsvarsattaché i Oslo året 

etter – i en av de i alt 65 attachéstillingene 

Tyskland har i utlandet. 

Og han har funnet seg godt til 

rette, ikke minst takket være et ni 

måneders norskkurs i forkant. 

– Det er vanlig at tyske attacheer 

lærer vertslandets språk, forteller 

han. 

À jour. – Måten attacheene blir 

tatt i mot på og tatt vare på i 

Norge, er nærmest er unik. Jeg må 

berømme den gode kontakten 

med Forsvarsdepartementet og 

Forsvarsstaben, sier Becker. Han 

forsøker å ivareta tyske interesser 

ved å holde seg à jour med norsk 

virksomhet innenfor forsvarssek- 

toren og rapportere om 

dette til hjemlandet. En 

annen oppgave er å 

koordinere alle besøk 

og veilede tyske soldater 

som tar utdanning i 

Norge. 

– I tillegg leser jeg aviser, 

følger med på stemningen 

i det norske 

samfunnet og forsøker 

samtidig å presentere 

tyske interesser – spesielt overfor 

Forsvarsdepartementet. 

Noe av det som for tiden skaper 

tette og gode bånd mellom Norge 

og Tyskland, er samarbeidet om 

operasjonen i Afghanistan. 

– Vi er begge i det samme området 

i nord. Det er en av grunnene til 

at jeg selv har jevnlig kontakt med 

den norske forsvarsattacheen i 

Berlin, forteller Becker. 

Flyttingen. Tyskeren forteller 

at han også er rådgiver for sin 

ambassadør i spørsmål om 

industrisamarbeid. 

– Jeg skal ikke påvirke, men eventuelt 

finne frem til kontakter 

mellom norske og tyske bedrifter. 

Det tysk-norske ubåtsamarbeidet 

«DET ER 

VANLIG AT 

TYSKE ATTA- 

CHEER LÆRER 

VERTSLANDETS 

SPRÅK» 

utland 

NY SPALTE: F skriver 

i denne spalten om 

forsvarsattacheer i 

Norge. 

håper han kan tas opp igjen. 

Ula-klassen var tyske, men 

våpen systemene fra Kongs berg. 

– De erfaringene håper jeg kan 

videreføres så sant Norge velger å 

satse på ubåt, sier han. 

Ellers har oberstløytnanten fulgt 

med på flyttingen av Forsvarets 

operative hovedkvarter og utflyttingen 

av generalinspektørene. 

– Vi kan komme til å følge den 

norske modellen, sier han. 

Verneplikten i Tyskland er kuttet 

fra ni til seks måneder, og det tyske 

forsvaret skal reduseres til godt 

under 200 000. 

Viktig historie. Selv om den tyske 

befolkningen ikke har imot militært 

forsvar, er samfunnet likevel 

reservert, ifølge Becker. 

Forsvarsattacheen forteller at 

han ikke har blitt møtt 

med skepsis ved å 

komme til Norge som 

tysk offiser. Selv ikke fra 

veteraner eller befolkning 

i Finnmark. 

– Og da jeg var til stede 

under 1940-markeringen 

i Narvik, ble det positivt 

mottatt, sier han. 

– Jeg føler ikke ansvar 

for det tyskere gjorde 

under 2. verdenskrig, men mitt 

ansvar ligger i å formidle til soldatene 

og til mine barn og barnebarn 

at alt som går i en tilsvarende retning, 

må bekjempes. Og vi skal 

ikke glemme det som skjedde. 

Becker følte seg nokså ovenpå 

med sine norskferdigheter, og 

forstod det som foregikk under 

åpningsseremonien på Forsvarets 

høgskole. Stor var derfor skuffelsen 

da foredragene begynte, han 

forstod ikke ett eneste ord. Sluk - 

øret måtte han spørre en norsk 

offiser hva som ble sagt – og svaret 

gledet Becker: «Jeg forstod det ikke, 

han snakket kav rogalending.» 



49

50 

folk 

nytt om navn 

jubilanter 

miniportrett 

brudepar 

■ Kjenner du noen som 

jubilerer, har skiftet jobb eller 

som kanskje har giftet seg? 

Vennligst send en e-post til 

desken@fofo.no eller 

brevpost merket «folk» til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Send gjerne med bilde! 

SEPTEMBER 


Hans Trygve 

Bjørkhaug, Rena 

Ørjan Eilertsen, 

Sortland 

Eirin Hagen, Sessvollmoen 

Christian Joachim Ihlen, Kolsås 

Lise Aandal Herseth, Trondheim 

Oddvar Jakobsen, Haakonsvern 

Hanne Margrete Krogstad, Kolsås 

Jan Are Olsen, Bodø 

Stian Overskeid, Linderud 

Bengt Ulvin, Rena 


Svein Thore Bøe, Jørstadmoen 

Lars Eldal, Linderud 

Bjørn Erik Gundersen, Mågerø 

Mona Kjensbekk, Kjeller 

Arvid Lillerud, Ørland 

Bodil Brun Marcussen, Sørreisa 

Grete Røen, Oslo 

Anne Bryne Skjolden, Rygge 

Jon Terje Viken, Sessvollmoen 

Roger Aarmo, Kolsås 


Johan Terje Alvsaker, Oslo 

Ingvild Bjørnestad, Stavanger 

Kjersti Øvergaard Dahlberg, 

Sør-Varanger 

Knut Emil Helgesen, Porsanger 

Roar Knudsen, Rena 

Stig Lidvar Molvær, Harstad 

Stein Erik Paulsen, Oslo 

Freddy Skjenken, Mågerø 

Dag Hugo Stølan, Heggelia 

Jan Christian Ødegaard, Oslo 


Marit Løe Bing, Kongsvinger 

Ole Martin Brembo, Bodø 

Henning Elverhøi, Bardufoss 

Elisabeth Karin Sudmann 

Falkenberg, Bergen 

Randi Lovise Haraldsen, Rygge 

Ivar Kraglund, Oslo 

John Harald Mobakk, Bodø 

Peter Ingar Mæhlen, Rena 

Eilert Olafsen, Jåttå 

Odd Strand, Kjeller 


jubilanter 

∞ 

Årets RAM-prisvinnere Fikk medalje etter 70 år 

Her ser vi vinnerne av årets priser for Respekt, Ansvar og Mot i 

Hæren. Fra venstre Rune O. Midtgard (respekt), Stig Martin Hårstad 

(ansvar) og Marius Winsjansen (mot). De tre ble hedret på 

Krigsskolen midt i juni, og det var hærsjef Per Sverre Opedal som sto 

for utdelingen. 

Rittmester Midtgaard fikk heder for sin innsats for veteranmiljøet i 

Forsvarets spesialkommando, major Hårstad for utvikling av brukervennlige 

våpenløsninger, mens løytnant Winsjansen ble hedret for å 

ha vist mot i forsøket på å redde en såret medsoldat i Afghanistan. 

Han fikk også innsatsmedaljen med rosett. Foto: MALIN WAALER, HST 

forsvaret 

& eg 

Kari Gjesteby, 

riksmeklar 

MEKLAR: Med 325 overeinskomstar berre i LO er det ikkje rart at det kan bli lange dagar i Grensen 3 

i Oslo, der riksmeklar Kari Gjesteby er ein av to heildagstilsette. Foto: RIKSMEKLINGSMANNEN 

Riksmeklingsmannen skal som Forsvaret 

førebyggje konfliktar. Også i dette organet har 

ein strevd med likestillinga. 

– Det heiter framleis riksmeklingsmann, fordi 

det må ei lovendring til for å få det formelt i orden. 

Men Arbeidsdepartementet vil fremje nokre 

endringar for Stortinget, så når Kongen har 

sanksjonert dokumenta, vil det heite riksmeklar, 

truleg om nokre månader, seier Kari 

Gjesteby (63). 

På denne tida i fjor blei ho nettopp av Kongen 

i statsråd utnemnd til vår første kvinnelege 

riksmeklar. Det er eit heiltids verv fram til 

2012. Alle hennes 13 forgjengarar i ei nær 100 

år gamal ordning har vore menn. 

– Forsvaret må også godta at likestilling tar 

tid. Når det går tregt å auke kvinneprosenten, 

må vi berre ta tida til hjelp, jobbe 

hardt og vere medvitne. Vi har sett 

det på andre samfunnsområde. Det 

gjeld å byggje stein på stein og ikkje 

sleppe målet. Eg trur Forsvaret er 

godt tent med ei meir normal 

kjønnsblanding og oppfattar sesjonsplikta 

for jenter som eit greitt 

hjelpemiddel. 

Kari Gjesteby har vore både justisminister og 

handelsminister samt statssekretær i Ap-regjeringar. 

Ho er først og fremst siviløkonom og har 

i nær 20 år vore direktør i Noregs Bank. Men då 

ho skulle pensjonere seg i fjor sommar, vart det 

i staden eitt av dei viktigaste verva i forvaltninga 

som hanka henne inn. 

– Når partane kjem til meg, er det brot i forhandlingane. 

Det er min jobb å unngå konflikt. 

Likevel er streik eit viktig våpen for å balansere 

maktforholdet, seier Gjesteby, som sjølv har vore 

på begge sider av bordet. 

Som direktør i Noregs Bank leia ho arbeidsgjevarsida 

i lønsforhandlingane i fleire år. Og 

ho har i 40 år vore organisert i Norsk 

Tenestemannslag der mange tilsette i Forsvaret 

også høyrer heime. Statsmeklinga omfatta også 

mykje personell i Forsvaret, men ingen militære 

har vore direkte part i dei rundt 60 meklingane 

i år. Året 2010 blir eit år på linje med 2006, 

«EG HAR LÆRT 

MANGE DILEMMA 

OM AFGHANISTAN 

Å KJENNE» 

101 år gamle Hans Kristian Auke fikk i 

sommer deltakermedaljen for senkingen av 

Blücher i Drøbaksundet 9. april 1940. Auke deltok 

som kanonmannskap den dramatiske aprilmorgenen. 

Oberstløytnant Erik Ola Myroldhaug 

overrakte medaljen. Det var drammensavdelingen 

av Norges veteranforbund for internasjonale 

operasjoner som anbefalte at Auke skulle tildeles 

medaljen etter å ha lest om ham i avisa 

Drammens Tidende. Foto: TORE SANDBERG/DT 

Konfliktløysaren 

sist det var forbundsvist hovudoppgjør. No er 

det haustfaga sin tur. 

– Har du ei oppfatning av lønsnivået i Forsvaret? 

– I min profesjon skal eg ikkje ha noka meining 

om løna. Eg har måtta trene på ikkje å 

meine noko eller ta standpunkt. Det er partane 

som må løyse, eg prøver berre å hjelpe for å sjå 

kor vi kan byggje bru. 

– Veit du kor mykje ein vanleg soldat i Noreg har i 

dagpengar? 

– Eg vil tippe 120 – 130 kroner, pluss tillegg 

for familie ... (Fasit er 150 kroner, red. kom.) 

– Kva er ein offiser for deg? 

– Ein leiar. Velutdanna. Eg trur Forsvaret har 

eit godt opplæringssystem og er god på leiartrening. 

Det er ikkje tilfeldig at vi finn offiserar i 

leiarstillingar i næringsliv og forvaltning. 

Kari Gjesteby røpte før intervjuet 

at ho har lite peiling på militære 

spørsmål, og at ho berre har jobba 

med Forsvaret som regjeringsmedlem 

og statssekretær for mange år sidan. 

Men ho har ei nær venninne 

som har hatt ein son i Afghanistan, 

og i sitt arbeid i Noregs Bank røynde 

ho at Forsvaret har tyding for busetjinga 

i mange små lokalsamfunn: 

– Eg har lært mange dilemma om 

Afghanistan å kjenne. Det er ikkje så enkelt å 

svare på om det er riktig eller gale av Noreg å 

vere til stades. Men det er viktig at vi diskuterer 

det. Det er veldig slitsamt og krevjande både for 

dei ute og dei heime. Vi må tore å ta diskusjonen 

om internasjonalt ansvar, og vi må ikkje 

overlate den til Forsvaret og 

Forsvarsdepartementet. Vi skal ta ansvar, men 

vere kritiske til effekten og ikkje halde fram i 

blinde. Om eg vart spurd i ei meiningsmåling, 

ville eg ikkje kunne svare ja eller nei til vidare 

innsats no, det er for komplisert, og vi må ha 

ein prosess før vi konkluderer, seier Kari 

Gjesteby. Ho er også open for å vurdere verneplikta. 

– Det er jo eit dilemma når berre tredjeparten 

av gutane kjem inn i Forsvaret, seier ho. 


nytt om 

navn 

folk 

Elin Nesvik (45) er tilsatt som undervisningsinspektør 

ved FOKUS Rena. 

Tor-Erik Olsen (57) er tilsatt som 

controller ved ressurskontoret på 

Forsvarets høgskole. 

Kommandørkaptein Steinar Nilsen 

(47) er ny sjef MTB-treningssenteret 

i Bergen. 

Oberstløytnant Olav 

Ramberg (44) er prosess - 

leder plan- og øvings - 

seksjonen i Forsvarsstaben. 

Oberstløytnant Knut Nordbø (54) er ny 

gruppeleder plangruppa i operasjonsstaben 

ved Forsvarets operative hovedkvarter 

(FOH). 

Kommandørkaptein Lasse 

Reiersen (52) er senior 

stabs offiser plan- og øvingsseksjonen 

i Forsvarsstaben. 

Oberstløytnant Ove Sandli (57) har 

begynt som senior planstabsoffiser 

ved operasjonsstaben FOH på Reitan. 

Oberst Harald Hiorth (51) ble 

sjef Virksomhetsstyring i 

Luftforsvarsstaben 1. august. 

Oberstløytnant Oddveig 

K. Sakserud (47) er ny 

personelloffiser i Brig N. 

Odd Steinar Haugen (48) er for - 

fremmet til oberst og logistikksjef 

i Luftforsvarsstaben. 

Oberstløytnant Erik Bøifot (41) 

begynte nylig som senioroffiser 

ved luftplanstaben i FOH Reitan. 

Kommandørkaptein John Medby (51) 

har begynt som avdelingsleder i staben 

til Kysteskadren. 

Oberstløytnant Reidar Storvik (51) 

er på plass på Reitan som seksjonssjef 

sanitet FOH. 

Oberstløytnant Vidar Myrvold (43) er 

ny tøymester i operasjonsstøttestaben 

på Bardufoss. 

Frank Alvern (50) utnevnes til avdelingsdirektør 

i Forsvars departe mentet. 

Bård Steinar Engen Eriksen (42) blir 

kommandørkaptein og prosesseier taktikk 

og doktrine ved KNM Tordenskiold. 


∞ 

∞ 

∞ 

51

52 

Foto: MAGNE EÅHJEM 

nytt om 

navn 

månedens 

brudepar 

Hanna Christine Bland 

(nå Simble) og Morten 

Simble ble viet av seniorprest 

i Sjøforsvaret, kommandørkaptein 

Leif Tore Michelsen, i 

Johanneskirken i Bergen 22. 

mai. Kollegaer av brudgommen 

sørget for espalier utenfor 

kirken, og middag og selskap 

ble holdt i staselige omgivelser 

i Kommandantboligen i 

Gravdal. 80 gjester fra nær og 

fjern, inklusive Hannas familie 

fra England. Hanna er trekvart 

engelsk. –Vi leker med tanken 

om å reise til Australia på bryllupsreise, 

betror Morten oss. 

Han er oppvokst i Klæbu og 

Trond heim, mens Hanna er 

oppvokst i Kristiansund og i 

Stavanger. Paret møttes første 

gang høsten 2006. På denne tiden 

gikk Hanna på sykepleierstudiet 

i Bergen og Morten det 

samme i Harstad. Begge var 

svært engasjerte under studietiden 

og hadde mange lokale og 

nasjonale verv. Det førte til at 

de møttes på studentenes høstkonferanse 

på Elverum. I februar 

i fjor fridde Morten, og i desember 

samme år ble Emil født. 

Godt jobbet! I august gikk løytnant 

Morten inn i ny stilling 

ved KNM Harald Haarfagre. 

– Det blir godt å kunne støtte 

seg til bestemor og «grandad» 

til Emil etter å ha bodd i 

Bergen, langt fra all familie, 

sier han fornøyd. (tl) 


Oberst Erik Arff Gulseth er 

(54) avdelingssjef sjefskurset 

ved Forsvarets høgskole. 

Gerd Kristiansen fra LO er ny leder i 

Heimevernets landsråd de kommende 

fire årene, mens Katarina Sætersdal 

fra NHO er nestleder. 


OM PERSONEN RØPER VI: 

∞ 

∞ 

∞ 

Major Heidi Kraft Johnsen (41) frabeordres 

som adjutant fra Luftforsvaret hos 

HKH Kronprinsen fra 1. september 2010. 

Kaptein Lars William Wroldsen (30) beordres 

som adjutant fra Luftforsvaret hos 

HKH Kronprinsen med tiltredelse fra 1. 

september 2010 for en periode på tre år. 

REISER SØROVER 

ORDINÆRT FORNAVN 

MED ANDRE ORD... 

Forrige oppgave: Erik Solbakken 

Da Erik Solbakken, som soldat i uniform, hilste 

på forsvarssjefen første gang, gjorde han det 

med røde skihansker på – ikke helt etter boka. 

Senere har NRK-gutten fått gjøre mye, både 

etter og utenom diverse «bøker» - fra barne-tv og 

kyssevideo til den europeiske sangfestivalen, Melodi 

Grand Prix. 

– Episoden med hanskene bare lo forsvarssjefen 

av, som den gang var general Sigurd Frisvold, forteller 

Solbakken. Den unge hemsedølen gjorde unna 

rekruttperioden sin på Jørstadmoen med null døgn i 

felt og til sammen ti skudd avfyrt. I stedet ble resten 

av tiden i førstegangstjenesten viet journalistinnsats 

i Forsvarets mediesenter for nettstedet mil.no. 

– Det passet meg godt å kunne legge feltliv og 

«krig» bak meg. Mediesenteret var mitt første or- 

Løsningen sendes 

på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F • Forsvarets forum 

OSLO MIL/AKERSHUS, 

0015 OSLO. 

Svarfrist: 17. september 

dentlige møte med media og stedet der jeg lærte 

mye om journalistikk, forteller Solbakken, som satte 

pris på å få mye ansvar og bruke tid på å skrive. 

Som journalist i Forsvaret, fikk Erik også noen reportasjeturer 

utenlands; han dekket militært VM i 

Sverige, og han fulgte en norsk helikopterving til 

Kosovo for seks år siden. 

– Vi bodde blant annet i den amerikanske leiren, 

feiret 4. juli sammen med dem og fikk innblikk i livet 

til soldatene der. 


Foto: TARALD JANSEN, FMS 

Oberst Kurt Arne Gimre (52) 

er ny nk/stabssjef ved 

Forsvarets kompe tansesenter 

logistikk (FKL). 

Major Steffen Masserud (44) beordres 

som adjutant fra Hæren hos HM Kongen 

med tiltredelse fra 1. september 2010 for 

en periode på tre år. 

holdt 

– hvem 

der? 

En kjent person 

– enten fra kultur - 

livet, mediene, 

politikken eller 

idretten – er skjult 

bak en militær 

effekt. Hvem? 

... og her en vinner 

som får ti Flax-lodd: 

Sigve Amundal, Åfjord 

Seniorrådgiver Jørgen Dyrhaug (41) utnevnes 

til underdirektør i Forsvarsdepartementet. 

Oberstløytnant Beate Venaas Røkke (46) har 

begynt som seksjonssjef i operasjonsstaben 

FOH. 

3. august overtok oberstløytnant Vidar Dahl 

(47) som distriktssjef ved HV-03. 

∞ 

TRYGGINGSSJEF: Hans Kristian Herland tar over etter Geir Gade 1. september. 

Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

Den nye tryggingssjefen 

Den nye sjefen for tryggingsavdelinga i Forsvarets sikkerhetsavdeling 

(FSA) har ei fortid som tryggingsoffiser på 

Nes fort under den kalde krigen. 

– Vi hadde masse turistar innom, for det 

var eit opent område med fylkesvegen frå 

Lødingen tvers gjennom batteriet. På 80-talet 

var det også vanlig at austeuropeiske orkestre 

turnerte i Nord-Noreg, men eg tok aldri nokre 

spionar, ler kommandør Hans Kristian 

Herland (50). 

Han er altså kystartillerist. Men forta har 

lagt i møllpose i ti år og plukkast no ned. 

Artilleristane sjølve har tilpassa seg annan teneste. 

Då Herland kom tilbake frå den svenske 

militærhøgskulen, enda han opp i Oslo i 1997. 

Det operative livet vart snudd til stabsteneste. 

– Eg er fødd i byen som husa Marinens hovudbase 

– Horten. Men oppvaksen i Bergen og 

Kommandør Jon Meyer (52) beordres som 

overadjutant fra Sjøforsvaret hos HM Kongen 

med tiltredelse fra 1. september. 

Kommandør Øivin Larsen (53) er ny seksjonssjef 

øvingsplanlegging ved FST/O. 

Oberstløytnant Geir Rune Sandnes (46) frabeordres 

som adjutant fra Hæren hos HM Kongen 

fra 1. september 2010. 

har framleis eit forhold til Noregs penaste by! 

Far min var marineoffiser, han segla mykje på 

fregatt og er framleis oppteken av det som skjer 

i Forsvaret, seier den nye FSA-sjefen. 

Siste halve året har han vore mellombels sjef 

for sekretariatet i Forsvarsstaben. I leiarstøtteseksjonen 

har han fått god oversikt over det 

som rørar seg i toppsjiktet i den militære 

leiinga – og god innsikt i korleis Forsvaret verkar 

som organisasjon. No blir det ein overgang 

til ein meir sjølvstendig funksjon som tryggingssjef 

med drygt 70 undersåttar. Berre nokre 

veker før sjefsskiftet skifta FOST namn til FSA, 

og ny instruks har det også vorte. 

Herland har hatt ei bistilling som overadju- 

Einar Johnsen (53) er utnevnt til midlertidig 

brigader og sjef for en internasjonal observatørstyrke 

(TIPH) i det urolige palestinske området 

ved Hebron. 

Generalmajor Jon Berge Lilland (56) er for to 

år ny formann for National Reserve Forces 

Commitee (NRFC) - et rådgivningsorgan for 

Natos internasjonale militære stab i spørsmål 

som har med reservestyrkene å gjøre. 

miniportrett 

Hans Kristian 

Herland 

«VI ER FRAMLEIS AVHENGIGE AV AT 

FOLK ENGASJERER SEG OG SEIER 

IFRÅ OM DEI SER NOKO MERKELEG» 

tant for Sjøforsvaret hos Kongen. 

– For meg har dei tre åra som overadjutant vore 

interessante og ærefulle. Ei økt i veka har eg 

jobba på Slottet, når Slottet har bede meg stille 

opp. Men 1. september er det slutt. Kongen har 

overadjutantar frå kvar forsvarsgrein, men som 

regel representerer kvar einskild heile 

Forsvaret, understrekar Herland. 

Sist på 90-talet kjøpte familien Herland hus i 

Asker. Der kan snøen ligge lenge på vinteren, 

og det passer kommandøren godt, for han likar 

å gå på ski, og Kjekstadmarka er freistande. Han 

er hobbygolfar, men det er knapt med tid til 

slikt. Litt sykling blir det også på sommaren. 

Men inn til kontoret i hovudstaden blir det 

helst tog. Og no flyttar han litt lenger inn på 

festningsområdet. 

– Eg ser på FSA som interessant og utfordrande. 

Det blir spanande å få til ein god tryggingsteneste 

innanfor dei rammene vi har. Vi er 

framleis avhengige av at folk engasjerer seg og 

seier ifrå om dei ser noko merkeleg. For vi kan 

ikkje være til stades over alt, faktisk mindre no 

enn under den kalde krigen. Det kan jo være 

lett å senke «guarden» når vi ikkje ser nokon 

potensiell fiende, men vi hører jo at det blir spionert 

minst like mykje som før. Og auka kommunikasjon 

på digitale medium er ein risiko i 

seg sjølv, seier den nye FSA-sjefen, som starta si 

karriere på befalsskulen på Oscarsborg i 1979. 



53

54 

meninger 

kronikk 

Sitatet er fra Group Captain 

Douglas «Zulu» Morris, sjef på flystasjonen 

North Weald utenfor 

London. Fra sidelinjen gjennom 

nesten tre år under 2. verdenskrig 

fulgte han innsatsen til de to norske 

jagerskvadronene, der de slåss i 

luften over Den engelske kanal eller 

over Kontinentet. Morris iakttok hvordan 

spydspissen av det norske flyvåpenet ble modnet 

og herdet gjennom innsats, seire og tap, en 

prosess som bidro til å legge grunnlaget for 

utviklingen av det moderne Luftforsvaret etter 

krigen. 

Krigsinnsatsen i luften skulle bidra til å veve 

tette bånd mellom Norge og Storbritannia. 

Allerede på krigens første dag mistet britiske flyvere 

og flymannskaper livet på norsk jord. Snart 

skulle britisk støtte til etableringen av de norske 

skvadronene, til grupper av norsk flypersonell 

og rekrutter i Storbritannia, raskt føre de to 

nasjonene enda tettere sammen. Den britiske 

krigshistorikeren Alan Brown har skrevet: 

«Sommeren 1941 tydet alt på at de britisk-norske 

relasjoner lå an til å skape en stabil, gjensidig 

fordelaktig allianse, uten de spenninger som 

ødela luftsamarbeidet med andre nasjoner i 

eksil.» 

Det var britene som under et møte i London så 

tidlig som 19. mai 1940 foreslo Canada som det 

best egnede sted til å trene opp det nye norske 

flyvåpenets personell. Å trene i britisk luftrom, 

med hyppige tyske angrep, ble ansett som ugun- 


Luftens brorskap mellom Norge og Storbritannia i 1940-1945 

ble en suksess, skriver forfatter og historiker Cato Guhnfeldt. 

Alliansen i luften 

«Nordmennene var muligens de enkleste å håndtere av alle de allierte. Deres 

sans for humor – eller det latterlige – og deres reaksjon mot alt pompøst, ble 

lett forstått og akseptert. De snakket alle mer eller mindre perfekt engelsk. 

Og når britiske og norske flyvere var sammen, var det bare de ulike uniforms - 

distinksjonene som gjorde at man kunne skille dem fra hverandre» 

DOUGLAS «ZULU» MORRIS, SJEF PÅ FLYSTASJONEN NORTH WEALD 

stig. Med amerikanske treningsfly 

som Norge hadde kjøpt før krigen 

(og som for en stor del fortsatt 

befant seg i USA), ville risikoen ved 

å frakte fly og reservedeler over 

Atlanteren til Storbritannia dessuten 

bli for stor. Britenes råd la grunnlaget 

for etableringen av Little Norwayleiren 

i Toronto. I Canada skulle nordmennene 

trene sammen med briter og andre allierte 

innenfor The British Commenwealth Air 

Training Plan. 

Nyheten om den norske treningsaktiviteten i 

Canada, etterfulgt av flyavdelingenes innsats i 

luften, ble raskt fanget opp hjemme og bidro til 

en stadig flom av nordmenn som rømte landet 

for å slåss i luftkrigen på alliert side. Våren 1941 

måtte britene rydde plass for ikke bare ett norsk 

flyvåpen, men to – innenfor rammene til Royal 

Air Force. Hærens og Marinens flyvåpen stilte 

med hvert sitt personell iført ulike uniformer – 

og med ulike typer fly. Marinen var først ute 

med etableringen av 330 Skvadron på Island, 

utstyrt med det amerikanske enmotors sjøflyet 

Northrop N-3PB. Det ble satt inn i ubåtjakt og 

konvoieskorte. Siden skulle avdelingen få 

Skribenten 

■ Cato Guhnfeldt er forfatter, journalist 

og historiker. Han er aktuell 

med tredje bind om den norske 

luftkrigen under 2. verdenskrig. 

Catalina og endelig Sunderland flybåter, og i 

1943 ende opp på Shetland. 

I juli 1941 og januar 1942 fulgte etableringen de 

to norske jageravdelingene 331 og 332 Skva - 

dron som skulle operere det berømte jagerflyet 

Spitfire. I 1942 ble 333 Skvadron dannet, oppsatt 

med Catalina og året etter med Mosquito jagerbombere. 

Nordmennene utgjorde riktignok ikke en overveldende 

styrke i luften. Men deres tilstedeværelse 

ble lagt merke til og innsatsen verdsatt. For 

britene var en annen god nyhet at de kunne 

betale for sine egne fly, takket være inntektene 

fra handelsflåten. Oppslag i London-aviser som 

«Nordmenn skyter ned seks tyskere før frokost» 

(fra 13. mars 1943) var selvsagt heller ikke å forakte. 

Utenom operasjonene åpnet britene sine hjem 

for nordmennene, blant annet som ledd i en 

organisert velferdsordning. På det private plan 

var begge parter nysgjerrig på hvordan den 

andre part fremsto. Norske gutter måtte lære å 

drikke te og konversere. Bortsett fra viten om 

vikinger, fjorder og fossefall, var britisk kunnskap 

om Norge i 1940 ikke overveldende. Fem år 

med krig skulle endre dette, og smelte to kulturer 

sammen, med mange norsk-britiske ekteskap 

som resultat. 

De norske avdelingene fant seg også godt til 

rette i RAF, takket være ubetydelige kulturforskjeller 

og ikke minst en sterk motivasjon på 

norsk side. Til tross for at Kings Regulations, 

med regler for alt, ikke alltid ble fulgt, satte norske 

bakkemannskaper en vedlikeholdsstandard 

som ofte overgikk britenes. Britiske operative 

sjefer i luften, de såkalte Wing Commanders 

Flying, som til å begynne med hadde det overordnede 

ansvaret for norske jagerflyvere i luften, 

var raske til å overføre vedlikeholdet av sine 

egne fly til norske flymekanikere. Og da 

Storbritannia vinteren 1941–1942 eksporterte 

Hurricane jagerfly til Sovjetunionen, valgte 

man å skipe ut fly fra blant annet 331 Skvadron 

– fordi de var så godt vedlikeholdt. 

Men alt gikk ikke glatt. Overgangen til den 

raske og mer krevende Mosquitoen medførte 

flere dødsulykker. Og til tross for god teknisk 

innsats forble Sunderland-fly- 

enes motorer upålitelige inntil 

de mot krigens slutt ble 

skiftet ut med amerikanske 

Pratt & Whitney. 

Med et okkupert hjemland 

fremsto nordmennene i britenes 

øyne som særlig godt 

motivert for krigsinnsats. I tillegg 

bidro det norske personellet 

med god lokalkunnskap 

om sitt hjemland, noe 

som ikke minst kom til nytte 

ved landsetting av hemmelige agenter på norskekysten, 

slipp til Hjemmefronten og luftangrep 

mot spesielt utvalgte mål i Norge. Fra 

1944 skulle norske Mosquito-flyvere i rollen 

som «outriders» lede større angrepsformasjoner 

av allierte Beaufighter og Mosquito-fly inn 

i angrep mot fiendtlige skip som ofte lå skjult 

i norske fjordarmer. Britisk militær styrke og 

norsk lokal «knowhow» gikk hånd-i-hånd. 

Ved sammen å føre luftkrigen inn over norsk 

område, fyrte man dessuten godt opp under 

tyskernes oppfatning av Norge som særlig viktig 

i strategisk sammenheng. Dette bandt store 

tyske styrker i nord som ellers kunne vært satt 

«NORDMENNENE UTGJOR- 

DE IKKE EN OVERVELDENDE 

STYRKE I LUFTEN. MEN 

DERES TILSTEDEVÆRELSE 

BLE LAGT MERKE TIL OG 

INNSATSEN VERDSATT» 

inn på Østfronten eller i vest, etter invasjonen 

av Normandie. 

Britene på sin side introduserte flyvåpnenes 

personell til en ny grad av profesjonalitet, både 

på bakken og i luften. Norske flyvere lærte seg å 

operere innenfor et system som britene hadde 

utviklet før krigen, og som besto sin prøve 

under slaget om Storbritannia i 1940. Med operativ 

tjeneste, varslingstjeneste, sambandstjeneste, 

redningstjeneste, etterretningstjeneste 

osv., alt innenfor rammen av en pågående krig, 

kunne ikke opplæringen vært bedre. I operativ 

sammenheng måtte norske 

flyvere og flybesetningsmedlemmer 

dessuten lære raskt 

og grundig, skulle de ha håp 

om å overleve. 

Motsetninger oppsto, men de 

lot seg løse. Faktisk var det 

norske flypersonellet i flere 

sammenhenger langt mer på 

bølgelengde med sine britiske 

kampfeller enn med sine egne 

norske politikere i eksil. Her 

er to eksempler: 

Da utenriksminister Trygve Lie besøkte 332 

Skvadron på Catterick i Yorkshire 1. april 1942, 

tok han til orde for at de norske jagerflyverne 

burde spares for videre kamp i påvente av den 

innsats som utvilsomt ventet i det øyeblikket 

man skulle befri Norge. Flyverne reagerte kraftig 

mot et forslag som nærmest ville parkere 

dem på sidelinjen midt i kampens hete. 

Nestkommanderende, daværende løytnant 

Wilhelm Mohr, skrev raskt et privat protestbrev 

til Lie, om enn holdt i en høflig tone. 

Etterpåklokskapen innfant seg nok raskt i maktens 

korridorer, for skvadronen fikk snart sitt 

ønske oppfylt, ble overført til London-området 

og satt inn i kampene. 

I 1943 ble nattjagerflyveren Per Bugge kalt tilbake 

fra sin britiske skvadron av regjeringen i 

London etter at han om natten hadde skutt ned 

et firemotors italiensk bombefly over 

Middelhavet. Slike formaliteter i en krigssituasjon 

var det imidlertid få andre som var opptatt 

av. Italia var jo også alliert med Tyskland. 

Deltagelse av de norske jagerskvadronene 

under invasjonen i Normandie var i utgangspunktet 

heller ikke gitt. Fra norsk politisk hold 

var det en viss motstand. Men britene ønsket 

nordmennene med, og dette ble til slutt etterkommet. 

Ved sjeldne anledninger ba norske militære 

myndigheter britene om en tjeneste luftveien, 

og oppfordringen ble imøtekommet. Ett slik 

eksempel er det britiske bombeangrepet mot 

Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse i 

Oslo 25. september 1942, som kom i stand etter 

henstilling fra Norge. Men da de norske militære 

i London ba om nok et flyangrep mot et hirdstevne 

på Bislet stadion to dager senere, ble britenes 

svar et høflig avslag. 

De gode norsk-britiske relasjoner innen RAF 

varte krigen ut. I november 1944 ble de to norske 

flyvåpnene slått sammen, og Luftforsvaret 

etablert som egen våpengren. Erfaringene fra 

Storbritannia var uvurderlige under den videre 

oppbyggingen etter krigen. 

Hvert år før jul står et norsk grantre på 

Trafalgar Square i London. En symbolsk takk fra 

et lite land som i nødens stund fant støtte og 

hjelp på den andre siden av Nordsjøen – og som 

ikke har glemt det. 

CATO GUHNFELDT 

Forfatter og historiker 


Foto: PRIVAT 

55

56 

Tiden er inne for en aktiv og bred forsvarsdebatt, 

skriver generalløytnant Rolv Eios. 

Debatten som må komme 

Omkring årsskiftet fikk vi som 

kjent ny forsvarsledelse – på så vel den 

politiske som den militære side. I 

intervjuer og uttalelser som kom i 

denne forbindelse, fikk man inntrykk 

av at man nå ønsket en åpen og aktiv 

forsvarsdebatt. Dette ble ønsket velkommen 

ikke minst av alle de som 

var – og er – bekymret over den reduserte 

forsvars evnen den nye ordningen 

hadde ført med seg. Dette inntrykket 

ble bekreftet i den nye forsvarsministerens 

nyttårsforedrag i Oslo 

Militære Samfund der ministeren 

pekte på at alliansen de siste årene har 

hatt et stort militært og politisk fokus 

på operasjoner «out of area», og at 

dette har ført til at de egentlige kjerneoppgavene 

(forsvar av eget land) er 

kommet i bakgrunnen. 

Med dette som grunnlag skrev jeg en 

kronikk som ble tatt inn i F nr 3/10. 

Hovedoverskriften var «Forsvaret av 

Norge er først og fremst vårt eget 

ansvar». 

I kronikken trakk jeg fram en del 

temaer som jeg mener vi bør drøfte 

inngående – fordi de danner selve 

basis for vår forsvarsplanlegging. 

Dessverre utløste kronikken ingen 

debatt i våre fagtidsskrifter. Jeg fikk 

imidlertid en mengde henvendelser 

som klart ga inntrykk av at mange var 

enig med meg. Det var ingen henvendelser 

som gikk imot mitt syn. Jeg fikk 

ingen henvendelser eller kommentarer 

fra departementet eller forsvarsstab. 

Det største og viktigste problemet 

som nå bør tas opp til debatt, er etter 

min mening balansen mellom de styrker 

vi avgir til utenlandsoppdrag, og 

de styrker vi har av beredskapsmessige 

og utdanningsmessige grunner i 

Norge. Avgivelsene til operasjonene i 

Afghani stan er spesielt krevende for 

Hærens befal og deres familier nå som 

det ser ut for at avgivelsene kan bli av 

mer permanent karakter. 

I en artikkel i Offisersbladet 1/2010 

peker general Sverre Diesen på at 

beredskapseffekten av kontingentene 

til utdannelse ved Brig N er meget 

begrenset – og kan for de to kontin - 

gentene hver dreie seg om ca 3 mnd pr 

år. En vervet stående bataljonsstridsgruppe 

vil til sammenlikning ha 


beredskap hele året – og utgiftene vil 

være betydelig lavere. 

Diesen går i artikkelen sterkt inn for å 

forlate brigadekonseptet «som i realiteten 

er en ressursødende illusjon». 

Hans anbefaling er «en bataljonsstridsgruppe 

av alle troppearter i 

begge landsdeler» – i tillegg til Hærens 

jegerkommando og de fredsoperative 

vernepliktsavdelingene Garnisonen i 

Sør-Varanger (GSV) og Hans Majestets 

Kongens Garde (HMKG). 

I artikkelen kommer han ikke inn på 

trusselvurderingen som han legger til 

grunn for sine anbefalinger. Imidler - 

tid, etter at han gikk av som forsvarssjef, 

sier han i et intervju i Aftenposten 

blant annet at «en konflikt på norsk 

grunn, ifølge dagens trusselbilde, vil 

neppe true landet som sådan. Fienden 

vil trolig bestå av en mindre, men 

svært avansert, enhet som vil øve 

politisk press eller forsøke å ta kontroll 

over norske installasjoner. 

Overfor en slik motstander vil 

dagens vernepliktige soldater være 

underlegne». 

Jeg kan ikke tenke meg at «dagens 

trusselbilde», som beskrevet av 

Diesen, er utarbeidet av Etter ret nings - 

tjenesten. E-tjenestens vurderinger 

slik jeg kjenner dem, har alltid vært 

særdeles grundige, vel gjennomarbeidet 

og troverdige. 

Jeg skulle også ha stor interesse av å se 

∞ 

FULL FRES: 

Norske soldater 

på øvelse i Nord-Norge. 

Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

«MÅLSETTINGEN 

FOR OG GJENNOM - 

FØRINGEN AV 

OMORGANISER - 

INGEN HAR FØRT 

TIL EN BETYDELIG 

REDUKSJON AV 

VÅR FORSVARS - 

EVNE» 

de scenarioer fra FFI som konkluderer 

med at «en bataljonsstridsgruppe av 

alle troppearter» i begge landsdeler vil 

gi et tilfredsstillende forsvar. 

I Hæren har man etter hvert blitt vant 

med at en ikke er ferdig med å iverk - 

sette en organisasjonsendring før nye 

endringer har vært på trappene. 

Spørsmålet som melder seg, er om man 

har gjort grundig nok arbeid før iverksetting. 

Artikkelen reiser nye problemstillinger 

som det er all grunn til å debattere. Først 

når dette er gjort og nødvendige konsekvensanalyser 

er gjennomført, kan man 

trekke konklusjonene. 

Man bør da kunne skissere hvordan en 

bataljonsstridsgruppe bør organiseres 

for å kunne stanse/slå tilbake/nedkjempe 

et fiendtlig angrep som man ser for 

seg i trusselvurderingen. Man bør også 

vurdere hvilken overordnet kommando 

stridsgruppen skal knyttes til, hvordan 

den skal støttes og etterforsynes. 

Samarbeidet med HV-styrker i stridsområdet 

må også klarlegges. 

Jeg er enig med general Diesen når han 

uttaler at det er uetisk å sende dårlig 

trente soldater i krig. Det er også uetisk 

å gi avdelinger oppdrag som de ikke er 

organisert, utstyrt og trenet for. Men 

ærlig talt – er det ikke nettopp dette 

man har drevet med for avdelinger som 

er inne til førstegangstjeneste de siste 

Innsenderen 

■ Generalløytnant (p) Rolv Eios var stabssjef ved 

Forsvarets overkommando fra 1982 til 1984. Han har 

også vært sjef for Troms landforsvar, landkommandør i 

Nord-Norge, generalinspektør for Hæren og sjef for 

Militærmisjonen i Brussel. 

årene? Man har spart inn på driftsbudsjettet 

ved blant annet å redusere 

på bemanningen ved avdelingene 

og redusere på antall øvingsdøgn 

og skytetrening. Slike innsparinger 

må nødvendigvis gå ut over 

utdannelsen. Og hva med utdannelsen 

av HV-avdelingene? Kan 

man ikke lett komme i den situasjonen 

at disse avdelingene må gis 

oppdrag ut over det de egentlig bør 

få, fordi man ikke har hærstyrker å 

sette inn? En konsekvens av reduksjonen 

av Hæren. 

Så langt om Hæren og Heimevernet 

– i denne omgangen. 

FAKSIMILE: F nr. 3 2010. 

I min forrige kronikk i F tok jeg 

opp blant annet organiseringen av 

den såkalte integrerte strategiske 

ledelse, utflytting av generalinspektørene, 

samarbeidet med svenskene 

om nye ubåter og anskaffelse av 

skyts fra Sverige. Jeg hadde håpet at 

Forsvars departementet (FD) hadde 

kommet opp med en orientering i 

tråd med departementets målsetting 

om en åpnere debatt. Å overse 

kritiske merknader som fremkommer, 

er neppe veien å gå. 

I sitt foredrag i OMS 3. mars i år sa 

lederen av Stortingets utenriks- og 

forsvarskomité blant annet: «Jeg 

mener at nåsituasjonen er vesentlig 

mer utfordrende enn det Re - 

gjeringen synes villig til å ta inn 

over seg, og jeg frykter for konsekvensene 

av dette på sikt.» 

Hun sa videre: «Det er direkte påfallende 

hvor stor avstand det er 

mellom FDs vurderinger av status 

og økonomiske forutsetninger for 

Forsvaret og den pressede virkelighet 

som Forsvarets avdelinger og 

mannskaper møter i sitt daglige 

virke.» 

Jeg er virkelig imponert over 

komitélederens sammenfatning av 

situasjonen. Den stemmer godt 

overens med det mange mener. 

Imidlertid er jeg mindre begeistret 

over komitélederens neste uttalelse: 

«Dagens forsvar er på mange 

områder særdeles mye bedre enn 

det vi hadde. Innsatsforsvaret er 

kommet for å bli.» 

Forsvaret vi hadde – det vil si før 

omorganiseringen ble iverksatt – 

løste sine oppdrag på en særdeles 

tilfredsstillende måte. Våre soldater 

viste under samøvelser med våre 

allierte at de ikke sto tilbake i 

utdannelse og ferdigheter. 

At man som følge av den utenrikspolitiske 

situasjonen etter jernteppets 

fall fant det riktig å foreta en 

omorganisering, har jeg stor forståelse 

for. 

Imidlertid har målsettingen for og 

gjennomføringen av omorganiseringen 

ført til en betydelig reduksjon 

av vår forsvarsevne. I min forrige 

kronikk tok jeg opp en del forslag 

som kan rette noe på dette. Jeg 

skal her ikke gjenta disse. 

Et gammelt ord (med en viss 

omskriving) sier: Det er greit å 

barbere seg, men man skal være forsiktig 

slik at man ikke skjærer av 

seg hodet… 

meninger 

leserbrev 

Slitt flagg 

Med gremmelse registrerer jeg at av de syv flaggene som vises 

på sistesiden i forrige nummer av F, er det norske og makedonske 

flagget i desidert dårligst forfatning. Jeg har gjennom 30 års 

tjeneste i Forsvaret foretatt uttallige heisinger/firinger av flagg, 

og jeg tror det ville medført refs om er slikt norsk flagg, som 

dette bilde viser, hadde blitt heist på en norsk militær flaggstang! 

Dette kan synes som et pirket innspill, men av respekt for fedreland 

og ikke minst våre falne i dette tilfelle, bør flagget være 

representativt for nasjonen! 

Kostnaden ved at norske flagg i utenlandsk territorium, som tross 

alt representerer det norske kongdømme, burde være overkommelig! 

PER-TORE SVENDSEN 

annonse 

F SEPTEMBER 2010 57

58 

Mens noen lovpriser utviklingen i Forsvaret, er det andre 

som er svært bekymret. Hvorfor det, spør Steffen Rogstad. 

Hva er egentlig status i Forsvaret? 

Den velkjente amerikanske generalen Omar 

Bradley sa en gang at han var overbevist om at 

det beste en pensjonert general kan gjøre, er å 

lukke munnen og holde meningene sine for 

seg selv. Jeg registrer at det ikke er veldig 

mange norske pensjonerte generaler som følger 

Bradleys råd. Snarere tvert om, i Norge er generalene 

faktisk betraktelig mer snakkesalige 

etter at uniformen er hengt inn i skapet for 

godt. Dessverre. 

Gjennom mine tre år som landstillitvalgt for 

de vernepliktige har det ofte forbauset meg 

hvor ulik virkelighetsoppfatning sentrale 

aktører har når det gjelder situasjonen i 

Forsvaret. Jeg har mang en gang sett fortvilelsen 

i en stortingspolitikers øyne når han 

eller hun har hørt to radikalt forskjellige beskrivelser 

av situasjonen i Forsvaret og ikke vet helt 

hvilken versjon som er den mest riktige. 

For mens de fleste som bryr seg om 

Forsvaret, er svært bekymret, eller la meg si 

kritiske, til en lang rekke aspekter ved situasjonen 

i dagens forsvar, er det også noen som 

uforbeholdent lovpriser Forsvarets kapasitet. 

Disse «noen» er Forsvarets ledelse, både den 

militære og politiske, som tilsynelatende er 

strålende fornøyd med situasjonen og sover 

godt om nettene. Det gjør ikke jeg. 

«MED DAGENS UTVIKLING ER 

FORSVARSMINISTEREN I FERD 

MED Å BLI OVERFLØDIG» 

Jeg håper og tror at det går hardt for seg i de 

lukkede rom om dagen, men soldatene og forsvarsvenner 

rundt om i landet trenger å se og 

høre generaler som faktisk går i krigen for soldatene 

sine. Vi hadde trengt å høre hvor misfornøyd 

generalinspektøren for Heimevernet er 

med at det nok ett år ikke får trent og øvd tilsrekkelig, 

noe som medfører at HV per dags dato 

mer eller mindre kun eksisterer på papiret. Vi 

hadde trengt å høre generalinspektøren for 

Hæren rase mot at regjeringen i det stille har 

stanset den lovede oppbemaninngen av en allerede 

svært liten hær. Det er jo det som er sannheten, 

så hvorfor ikke bare si det åpent og ærlig? 

Da jeg tiltrådte som landstillitvalgt sommeren 

2007, var Mikael Odenberg forsvarsminister 

i Sverige. Mikael Odenberg er ikke forsvarsminister 

lenger. Han gikk av i september 2007 


∞ 

IKKE NOK: Regjeringen har ikke bevilget nok penger til Forsvaret – og det går ut over utdanningen til de vernepliktige. Foto: JØRGEN HOLST 

på bakgrunn av at han ikke kunne stå inne for 

milliardkuttene og nedbyggingen av sitt forsvar 

som Sveriges regjering nå gjennomfører. 

Respekt. 

Det som nå skjer, er at den politiske ledelsen 

i Forsvarsdepartementet, bevisst eller ubevisst, 

skyver generalene foran seg. Det er visst- 

nok ikke regjeringens skyld at soldatene i 

Brigade Nord skyter så lite at de knapt rekker å 

skyte inn våpenene sine, det er visstnok GIHs 

skyld. De få gangene en general i det hele tatt 

er å se i media, så er det som oftest for å skryte 

av hvor høyteknologisk og moderne en materiellinvestering 

er. I en nasjon som befinner 

seg i fredens tornerosesøvn, er ikke sanseløs 

skryting av Forsvarets kapasiteter veien å gå 

dersom målet er å få aksept for at den økonomiske 

situasjonen i Forsvaret må bedres. 

Det er svært opprørende for forsvarsvenner 

å konstatere at regjeringen i de siste års forsvarsbudsjetter 

ikke har bevilget tilstrekkelige 

midler til å gjennomføre den utdanningen 

meninger 

kronikk 

de vernepliktige skal ha. Den økonomiske 

hver dagen ute i avdelingene er nå så presset 

at soldatene knapt skyter med sitt eget våpen 

eller sover i telt lenger. Forsvaret har rett og 

slett ikke råd til ammunisjon og øvelsesdøgn. 

Situasjonen er mest kritisk i Hæren, 

men også de andre forsvarsgrenene har store 

utfordringer. 

Innsenderen 

■ Steffen Rogstad har sluttet 

som landstillitsvalgt i Tillits - 

manns-ordningen i Forsvaret 

og skal til høsten studere. 

Dette er bare nok et resultat av at regjeringen 

har inntatt den gode gamle militære grunnstillingen 

«på stedet hvil» når det gjelder 

utviklingen av forholdene for de vernepliktige. 

De vernepliktige fikk i statsbudsjettet for 2010 

ikke engang smulene av den nærmere 35 milliarder 

kroner store kaken som forsvarssektoren 

er blitt tildelt. Ingen vet hvor lenge soldatene i 

det hele tatt kommer til å akseptere en slik 

situasjon. Det synes imidlertid ganske klart at 

dersom dagens situasjon vedvarer, tvinger 

regjeringen fram en debatt om hele vernepliktens 

eksistens. En slik debatt kan naturligvis 

ende opp med at vi mister verneplikten, noe 

verken politikerne, soldatene eller aller minst 

Forsvaret selv er tjent med. 

Årsakene til at Forsvaret sliter på en rekke 

områder, er mange og sammensatte. Det er 

andre som kan besvare det spørsmålet bedre 

enn meg. Jeg er bare en soldat som i den senere 

tid har besøkt de aller fleste steder hvor det 

befinner seg soldater og registrert hva som 

rører seg på grasrota, uavhengig av kalkyler og 

langtidsplaner. 

Jeg ønsker imidlertid å peke på et forhold. Da 

denne regjeringen tiltrådte, med fredspartiet 

SV i regjeringskontorene for første gang, var 

det knyttet stor spenning til hva slags innvirkning 

dette kom til å ha på forsvarspolitikken. 

Gjennom regjeringserklæringen og langtidsplanen 

for Forsvaret er nordområdene og 

fokus på de nasjonale oppgavene pekt ut som 

satningsområder. Likevel sliter Brigade Nord 

med dobbelt så store leveranser til utlandet 

som forutsatt, på direkte bekostning av de vernepliktige. 

En meget hyggelig bieffekt av 

denne regjeringens forsvarspolitikk er at den 

kan bidra til effektivisering i offentlig sektor. 

Med dagens utvikling er forsvarsministeren i 

ferd med å bli overflødig. Utenriksministeren 

kan like gjerne overta hennes portefølje. Det 

er jo snart to sider av samme sak. 

F SEPTEMBER 2010 59

meninger 

leserbrev 

svar 

skyldig 

Får Forsvaret nok penger til å løse sine oppgaver? 

Hva mener nettleserne? 

Vi spurte leserne på www.fofo.no: 

Ja: 21 prosent 

Nei: 8 prosent 

Vet ikke: 72 prosent 

■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, 

eller som du synes er urett ferdig? Går du rundt med 

spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar 

på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk 

blikk på Forsvaret. 

∞ 

∞ 

∞ 

Bjørn Benjaminsen (47), 

oberstløytnant Kjeller 

– Vi får vel egentlig nok 

til primæroppgavene, 

men det koster en del alt 

det andre vi blir bedt om 

å gjøre. Skal vi møte hele spekteret av 

forventninger, må det mer penger til. 

■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene 

kommer på trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte 

spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller 

skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Merk konvolutten «Svar skyldig». 

TIL: Arne Willy Dahl, generaladvokat 

FRÅ: Meinig Ine C. Høyer-Fjellstad 

SPØRSMÅL: 

send oss ditt spørsmål! 

desken@fofo.no 

Kva meiner Generaladvokaten om vedtaket om vidare 

å evaluere dagens disiplinærordning vedteken av 

Landskonferansen for tillitsvalde 2010, opp mot for - 

slaget om å avvikle ordninga med militær arrest? 

SVAR: Dagens disiplinærordning er under evaluering i eit utval 

som er sett ned av Forsvarsdepartementet. Det er ikkje for seint å gi 

innspel. Når det gjeld forslaget om å avvikle ordninga med militær 

arrest, reknar eg med at dette siktar til arrest som refsingsmiddel. 

Generaladvokaten meiner at refsing med arrest ikkje bør nyttast i 

stort omfang. Disiplinærloven vart endra for ca. ti år sidan etter forslag 

frå Generaladvokaten med sikte på å unngå at det vart nytta 

arrest i tilfelle der det like gjerne kunne vore nytta bot. Endringa 

galdt justering av grensene for kompanisjefen sitt høve til refsing. 

Liknande endringar er til vurdering med sikte på å redusere bruken 

av arrest ved ulovleg fråvær frå heimevernsøvingar. 

Generaladvokaten vil ikkje støtte eit forslag om full avvikling av 

arrest som refsingsmiddel. Hovudgrunnen er at i saker der refsing i 

form av bot er for mildt, vil alternativet i så fall verte straffesak. 

Dette vil den som eventuelt skal refsast, neppe vere tent med. 

Dersom vedkomande meiner at han eller ho er uskyldig, gir den 

noverande ordninga to klagehøve – pluss moglegheit for å saksøkje 

staten dersom ein framleis meiner at ein er blitt ulovleg handsama. 

I tillegg kjem krigsadvokaten og generaladvokaten sine rutinekontrollar, 

som vil kunne fange opp eventuelle feil sjølv om det ikkje er 

klaga på refsinga. Ein overgang til strafferettsleg handsaming vil 

neppe gi nokon betre rettstryggleik enn det noverande systemet, og 

ein risikerer i tillegg å få namnet sitt i strafferegisteret. 

annonse 

Harald Berg (30), 

løytnant, Heggelia 

– Tja og nei. Vi får 

nesten nok penger til 

de oppdragene vi er 

gitt. Men ambisjons - 

nivået ligger langt lavere enn det 

vi selv ønsker. 

TIL: Personelldirektør Tom Simonsen 

FRA: Velferdsassistent Jim Kenneth Finnstad 

SPØRSMÅL: 

Kan offiserer gå ned i grad? Hvis ja, 

hva skal til for at dette skal skje. 

Irene Eriksen (27), 

fenrik, Heggelia 

– Nei. Pengene strekker 

ikke til, vi må prioritere 

så mange viktige oppgaver 

innenfor rammene. 

Forventningene til Forsvaret 

står dessverre ikke i stil til bevilgningene. 

SVAR: Ifølge Forsvarets personellhåndbok kan ikke offiserer bli 

degradert. Som offiser blir man ansatt i stilling med tilhørende grad, 

og det finnes ikke hjemmel for degradering. Det er derimot fullt 

mulig å søke på stilling med lavere grad enn den man har. Man får da 

den lavere graden fast. 

Russisk tilbaketrekning 

8. august for to år siden rykket russiske styrker 

inn i Georgia. Russland ønsket nok et regimeskifte i 

landet, men fram for alt ville Russland forhindre 

georgisk Nato-medlemskap. Russlands påskudd var å hjelpe Abkhasia 

og Sør-Ossetia, to georgiske områder som lenge hadde ønsket uavhengighet 

fra Georgia, men som det internasjonale samfunnet betrakter 

som georgisk territorium. Det ble en kortvarig krig mellom 

Russland og Georgia som resulterte i at betydelige russiske styrker 

fortsatt står i begge områdene. 

ABKHASIA 

Russland 

Dessuten har Abkhasia 

og Sør-Ossetia erklært 

seg som «uavhengige» 

SØR-OSSETIA 

republikker med støtte 

fra Russland. Så langt 

Tbilisi 

har «uavhengighetserklæringene» 

vært en 

Tyrkia 

Armenia Aserbaijan 

gedigen diplomatisk 

fiasko. Områdene har 

ved siden av Russland 

kun fått anerkjennelse av tre av verdens stater. Mitt stalltips er at etter 

noen år i diplomatisk isolasjon, vil både Abkhasia og Sør-Ossetia søke 

om opptakelse i Den russiske føderasjonen slik at det som egentlig vil 

skje, er at Russland i realiteten utvider sine grenser i Kaukasus. Etter 

mitt skjønn er dette allerede et faktum! 

Både den franske og amerikanske utenriksministeren besøkte i juli 

Georgia, og begge understreket at Frankrike og USA betrakter 

Abkhasia og Sør-Ossetia som georgisk territorium. Den franske utenriksministeren 

understreket videre at landet vil arbeide så mye som 

mulig for at disse regionene igjen blir under georgisk kontroll. USAs 

utenriksminister gikk enda lenger og kalte det russiske militære nærværet 

i regionene som en okkupasjon. Jeg håper at den norske regjering 

er av samme oppfatning. 

NILS TORE GJERDE, 

Romsdal forsvarsforening 

min 

mening 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

Christopher Robin Nordmo 

Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet 

Margrete Breivik Dahl 

(46), prosjektleder 

Bardufoss: 

– Nei, det gjør de ikke. 

Jeg opplever gjennom 

min jobb i Forsvarsbygg 

ledige stillinger og kamp om kronene. 

Og Forsvaret har for lite folk når de 

skal stille brukerrepresentanter. 

Morgendagens hørselsvern 

Forsvaret som bedrift og etat er den mest aktive organisasjonen 

i det ganske land. Daglig er mer enn 10 000 mennesker 

kledd opp for aktivitet i skog og mark, langt fra betongjungelen 

og kontorbyene som preger samfunnet. Store deler av soldatmassen, 

både befal og vernepliktige, håndterer utstyr og maskineri 

som utsetter vedkommende for kontinuerlig støybelastning. 

Dårlig verneutstyr og slurv med bruk av hørselsvern har 

ført til at nedsatt hørsel er en av de mest normale yrkesskadene 

i Forsvaret. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er bekymret 

for at dette også kan ramme de som er inne til førstegangstjeneste. 

Moderne krigføring har i stor grad beveget seg fra skog og terreng, 

inn til byer og bebygde områder. Gårsdagens stillingsforsvar 

er fornyet og modernisert til et innsatsforsvar. Fotsoldater 

omdisponeres til fordel for kavaleriet. Kommunikasjon 

mellom soldater og kjøretøy er nødvendig i dagens krigføring. 

Moderne verneutstyr blir mer aktuelt for hver dag som går. Nye 

rapporter og utredninger avdekker stadig helse, miljø 

og sikkerhetsforhold (HMS) som må utbedres. 

Hørselsvern er en av de mest gjennomgripende 

sakene som engasjerer soldatene i 

disse dager. Det norske forsvaret har vært 

hyppig bruker av passive hørselsvern i 

en årrekke. Passive hørselsvern gir tilstrekkelig 

støyreduksjon, men gir derimot 

et begrenset bruksområde da det 

blokkerer ut desibelfrekvenser av alle 

slag. Dette medfører at soldater må ta 

av hørselsvernet for å kommunisere 

seg imellom. En rekke erfaringer fra 

operative avdelinger kan tyde på at 

man trenger en gjennomgang av hørselsvernet 

Forsvaret anvender. Dagens 

passive hørselsvern har altså vist seg å 

være en HMS-trussel som i ytterste 

konsekvens kan føre til en arbeidsbelastning 

som følger en livet ut: nemlig 

nedsatt hørsel. Alternativet til disse er 

det moderne aktive hørselsvernet. Man kan enkelt justere 

volum og koble sambandsutstyr direkte på hørselsvernet uten 

at man risikerer å skade hørselen ved høye smell og vedvarende 

støy fra kjøretøy. Hørselsvernet tilrettelegger for kommunikasjon 

som er vesentlig og nødvendig for den daglige oppgaveløsningen, 

i inn- og utland. 

TMO har ved flere anledninger oppfordret forsvarsgrenene til 

å vurdere behovet for aktive hørselsvern, senest ved et av våre 

landsstyremøter i mars. De har stort sett fulgt opp vår oppfordring 

og utredet sitt behov. I løpet av utgangen av 2010 håper 

TMO og Vernepliktsrådet at samtlige avdelinger vil benytte seg 

av aktive hørselsvern. 



meninger 

leserbrev 

«HØRSELVERNET 

HAR VIST SEG 

Å VÆRE EN 

HMS-TRUSSEL» 

meniges 

mening

62 

sport 

& friluft 

Tradokbirken 

n Navnet «Tradokbirken» 

har blitt så 

innarbeidet at arrangørene 

valgte å 

beholde det til tross 

for at Tradok har 

skiftet navn til 

Hærens våpenskole. 

Hompetitten 

Forsvarsansatte har sin egen utgave av Birkebeinerrittet. 

– Velkommen til den sjette utgaven 

av Tradok-birken. 

Det er tidlig på morgenen. På Skram - 

stadsætra står en gjeng offiserer som til 

daglig går rundt med stjerner på skulderklaffene. 

Men i dag er det en ny 

type uniformering som gjelder. Det er 

sykkeltrøyer i skarpe farger og trange 

tights. Skrivebord og PC har blitt erstattet 

med to hjul, aluminiumsramme 

og knastedekk. Foran dem venter ni 

mil med grus og melkesyre før de kan 

trille ned bakkene mot Lillehammer. 

Tradisjon. Deltakere legger avgårde 

så småstein spruter fra dekkene. For 

mange har Tradok-birken blitt en 

årlig tradisjon. Noen tar det som tre- 


ning til Birkebeinerrittet og sykler 

det remmer og tøy kan holde. Andre 

gjennomfører i et mer bedagelig 

tempo. Oberstløytnant og primus 

motor Bernt Børresen tilhører den 

siste gruppen. 

I 2004 tråkket en liten gruppe 

militære sykkelpionerer over fjellet. 

Siden den gang har Tradok-birken 

blitt et fast innslag for ansatte ved 

Hærens våpenskole. 

– Det er greit å ha et mål for trening, 

forteller Børresen. Selv er han en av 

dem som aldri vil sette sine sykkelbein 

på startstreken i 

Birkebeinerrittet. 

– Tusenvis av testosteronfylte 

mannfolk som brøyter seg fram i 

PS! 

n Lørdag 28. 

august tråkker 

tusenvis av syklister 

over fjellet 

fra Rena til 

Lillehammer i 

Birkebeinerrittet 

kampen for et merke de kan feste på 

korktavlen hjemme. Ikke for meg, 

oppsummerer obertløytnanten. 

I øyeblikket gomler han på en Vest - 

landslefse ved Kvarstaddammen. Vi 

er kommet om lag halvveis i traseen 

mellom Rena og Lillehammer. Sola varmer 

og bak oss flyter Åstaelva dovent 

forbi. 

– På rittet får man ikke servert lefse 

på sølvfat, konstaterer en deltaker og 

forsyner seg. 

– Og heller ikke trøstende ord i de 

verste motbakkene, sier en annen og 

strekker på bein stinne av melkesyre. 

Økende interesse. Og motbakker er 

det nok av. Likevel stiller tusenvis til 

start i Birkebeinerrittet hvert eneste år. 

Mange av dem fra Forsvaret. 

– Østerdal garnison samarbeider med 

arrangørene og har derfor fått 60 startnummer 

til rittet, forteller daglig leder 

Ragnhild Bolstad i Rena idrettspark. 

Hun kunne lett delt ut det dobbelte. 

Vernepliktige hjelper til inntil syklis- 

tene kommer til Rena leir. Her parkerer deltakerne 

bilene sine, og rundt 500 overnatter i idrettshallen. 

– De ligger som sild i tønne, sier Bolstad. Hun var 

selv med på deler av traseen under årets utgave av 

Tradok-birken. 

Mil etter mil. For deltakerne i Tradok-birken går 

ikke praten like lett etter noen timer på sykkelsetet. 

Skurringen av gummidekk mot grov grusvei og 

tung pust fungerer som lydspor for mye av turen 

over fjellet. Innimellom passerer man idylliske 

setertun og kjører sikksakk mellom drøvtyggende 

kyr og bedagelige saueflokker. Men i bakkene opp 

mot Sjusjøen brenner det i stive lår. 

– Når dere tror det er siste kneika, så er det garantert 

seks igjen før toppen, advarer Børresen. 

Mens krampa ligger latent i muskulaturen, settes 

viljestyrken på prøve. Flere må trille sykkelen opp 

de verste bakkene. Det gjør tidvis vondt å sykle flere 

timer i kupert terreng. Men belønningen er en flere 

kilometer lang utforbakke ned mot byen. Sval vind 

i håret og asfaltert vei er tegn på at turen nærmer 

seg slutten. 

Galskap. På Lillehammer er de første kommet i 

mål. Iskald pils konsumeres når baktroppen kom- 

«NÅR DERE TROR DET ER SISTE KNEIKA, 

SÅ ER DET GARANTERT SEKS IGJEN FØR 

TOPPEN» BERNT BØRRESEN 

mer trillende. Snart går praten livlig om milene 

som er tilbakelagt. 

– Du var jo helt sprø ned de siste bakkene, sier én. 

– Før ville en underordnet aldri turt å tiltale en 

oberst på den måten. Det hadde vanket refs, kommer 

svaret kontant. 

Etter flere timer på en diett bestående av påsmurt 

lefse og sportsdrikk er stemningen høy når bussen 

setter kursen mot nærmeste pizzarestaurant. Men 

langt oppe i lia over Lillehammer sykles det i ensom 

majestet. Aanon Clausen fra Forsvarets vinterskole 

har valgt en litt alternativ løsning. Etter en 

kort stopp på Lillehammer vender han snuten 

tilbake mot Rena. 

– Jeg skal kanskje unne meg en øl når jeg er 

hjemme igjen. 



treningstipset 

n F utfordrer idrettsoffiserer 

i Forsvaret til å komme med 

sitt treningstips. 

Denne gang: 

FRANK SANDBERG 

Idrettsoffiser på Bodø 

hovedflystasjon 

Stikk til skogs! 

– Bodø har et veldig bra 

orienteringstilbud til ansatte 

og soldater på Bodø hovedflystasjon, 

Bodin leir og Reitan, 

forteller kaptein 

Frank 

Sandberg. 

I skogen og i 

fjellandskapet 

i Bodø og omegn 

har orienteringsløperen 

og løypeleggeren 

Håvard Berg satt ut poster 

med elektronisk registrering. 

Og hver onsdag mellom 

13.30 og 14.30 kan de som 

ikke har elektronisk brikke, 

låne dette på flystasjonens 

idrettskontor. 

– Det er en fast gjeng på 

10-12 personer som er ivrige. 

Etter at de har løpt runden, 

kan de logge 

seg på en 

nett side 

(www.geografen.no) 

og 

fort få fram 

strekk- og 

sluttider. 

Dermed blir 

det litt konkurranse 

i 

dette også, 

forteller idrettsoffiseren på 

Bodø hovedflystasjon. 

Sandberg forteller at han 

gjerne skulle hatt med flere 

til å ta for seg orienteringsløypene. 

– Når vi ser hvor mange 

kart som hentes ute på stasjonen, 

tipper jeg det er 20- 

30 personer som bruker tilbudet. 

Orientering er en sport 

som trener din utholdenhet - 

nesten helt uten at du merker 

det. Skogen er et skånsomt 

og gunstig underlag for kroppen. 

Og ikke er det dyrt heller, 

sier Sandberg. 

God trening med andre ord. 


F SEPTEMBER 2010 63

64 

kultur 

Festningsankeret 

Forsvarsmann, historiker, lokalkjendis og pensjonist. I Bergen 

har kommandant Jan Blom mange hatter å holde styr på. 

– Are you ready, Bergen? Responsen 

er umiddelbar. Tusenvis av hender fyker 

i været, foldes og slippes – det klasker 

taktfast i håndflater. 

Hyl fra tusentalls struper, og en godt 

voksen rocker skaper musikk eufori 

blant 20 000 publikummere. Iron 

Maiden er i byen, og med få unntak 

setter de aller fleste pris på besøket. 

Kommandanten også, selv om gule 


skumgummipropper vitner om et for 

ham ubehaglig høyt lydnivå. 

– He, he. Nei, det er vel ikke akkurat 

min type musikk, bekrefter den 

65-årige pensjonerte offiseren i det 

han spankulerer gjennom Bergenhus 

festning. 

Jan Blom, kommandant og forsvarssjefens 

militære representant i Bergen, 

er på hardrock-opera. 

Festningskonsert. Det er ikke første 

konserten Blom har bivånet ved 

Bergenhus. Han har sett konserter med 

metall-bandet Rammstein, bristiske 

Muse, men også opera der Hansa-øl 

er erstattet med Riesling. 

Fortsatt er han Forsvarets representant 

og bindeledd mellom det militære 

og det sivile på festningen. 

Og til tross for at det har blitt foreslått 

å fjerne kommandanter ved noen av 

festningene tidligere, frykter ikke Jan 

Blom at Forsvarets fotfeste og historiske 

avtrykk vil forsvinne fra festningene. 

Det er naturlig at kommandantrollen 

endres, mener han. 

Omstilling. – Å ha kommandanter 

på fulltidsstillinger i en tid hvor 

Forsvaret er i omstilling, er neppe 

rasjonelt. Likevel blir det feil å si at 

kommandantene blir nedlagt, de får 

bare en annen rolle, sier Blom etter 

debatten i media om kommandantens 

rolle i fremtiden. 

Halvtidspensjonisten, som omtaler 

seg som Forsvarets billigste general, 

sitter i ærverdige omgivelser i festningen 

med en historie som strekker 

seg tilbake til 1100-tallet. Da det for 

noen år tilbake ble foreslått å fjerne 

kommandanten ved festningen, ropte 

vestlendingene ut sin misnøye. 

På Bergenhus skal Forsvaret ha en 

kommandant, var det unisone kravet. 

– Bergensere er veldig tradisjonsbundne. 

Det er tre personer som betyr 

mye her for mange bergensere; ord - 

føreren med kjede, formannen i 17. 

mai-komiteen med flosshatt og kommandanten 

med stjerner, humrer 

Blom. 

Må spare. I 2009 hadde Forsvarets 

avdeling for kultur og tradisjon (Fakt) 

et underskudd på 15,8 millioner 

kroner. Det skyldes blant annet over - 

forbruk i Forsvarets musikkorps og 

penger Fakt var lovet, men aldri fikk. 

Det opplyser fungerende sjef for 

Fakt, Knut Henry Thorvaldsen. 

Resultatet er innsparinger. Det blir 

blant annet omstrukturering av stillingshjemler 

i Fakt. I august besluttet 

Forsvarssjefen å verne kommandantene. 

Kommandantene ved 

∞ 

VARIERT: 

Kommandant 

Jan Blom (t.v.) og 

festningsforvalter Tor 

Johan Morland mener 

festningene bør ha et 

bredt kulturtilbud 

som samler Bergen. 

Oscarsborg, Kongsvinger og Vardøhus 

festning blir derfor værende, opplyser 

Fakt. 

Samarbeidet. Tilbake i Bergen er vi 

med på omvisning. Trivselen står i stil 

med sola som skinner fra en nesten skyfri 

bergenshimmel. Stram økonomi er 

det ingen som ofrer en tanke. 

Flankert av Jan Blom og festningsforvalter 

Tor Johan Morland fra 

Nasjonale festningsverk får vi innblikk 

i forsvarshistorien og kultur - 

tilbudet på festningen. 

Blom og Morland, to festningskamerater 

som har vandret på historisk 

grunn sammen i flere år, priser samarbeidet 

mellom Forsvaret og det sivile. 

– Det har fungert utmerket. Vi setter 

oss ned sammen én gang i uken og bestemmer 

blant annet hvilke arrangementer 

vi skal ha her, sier Morland. 

«KOMMANDANTEN ER EN 

INSTITUSJON HER I BERGEN» 

– Ja, så lenge det ikke er tivoli og sirkus, 

har vi stor takhøyde, tilføyer Blom. 

Til tross for at Iron Maiden ikke akkurat 

bringer tankene til Forsvarets musikkorps, 

bidrar det til å trekke folk til 

festningen. Og det er viktig for å sprøyte 

nytt liv inn i gamle festningsverk. 

– Vi jobber for at festningen skal bli 

en del av Bergen by, og konserter som 

dette skaffer penger til at vi får pusset 

opp, sier Morland. 

For alle. Og det er nettopp det Blom ønsker 

å bidra med i Bergen: Å vise fram 

festningen og gjøre den tilgjenglig for 

alle uten at den militære tilstedeværelsen 

forsvinner. 

– Kommandanten er en institusjon 

her i Bergen, og det er viktig å opprettholde 

stillingen som et ledd i omdømmebyggingen 

i Forsvaret. 

– Føler du at det blir gitt nok penger til 

kultur i Forsvaret? 

– Nei, naturligvis ikke. Det er likevel 

forståelig at vi ikke blir prioritert foran 

fly, fregatter og operativ virksomhet, sier 

Blom. 

Konsertklar. Det nærmer seg slutten 

på den guidede turen gjennom 

Bergenhus. 

Morland småspringer frenestisk 

pratende på mobiltelefonen. Strømmen 

har nemlig gått, og konserten står i fare. 

Men det går bra. 


Foto: TOR ERIK MATHIESEN 

JAN BLOM 

F SEPTEMBER 2010 65

66 

∞ 

«Soldat på 

Vestfronten. 

Historien om 

Alf Dramstad» 

Knut Flovik 

Thoresen 

Forlaget Historie 

og Kultur - 2010 

126 sider 

Panserpurka 

Et 70 år gammel kjøretøy har 

fått det lite flatterende navnet 

Panserpurka. 

GM 8449/C15 TA som står på Troms 

forsvarsmuseum på Setermoen ser 

kanskje litt drektig ut. Den er høy og 

ruvende, og det kom godt med da vognene 

rullet inn i Normandie i den avgjørende 

fasen av andre verdenskrig. 

Den ble bygget i nesten 4000 eksemplarer 

av Ford og GM i Canada, men i 

Norge er det bare tre-fire igjen. 

– Norske soldater i Tysklands - 

brigaden begynte å bruke kjøretøyet i 

1947, og vognene fulgte med hjem til 

Norge på 50-tallet. De ble brukt hovedsaklig 

av Ingeniørvåpenet, sambandet 

og artilleriet, blant annet som oppklaringsvogner. 

Tidlig på 60-tallet ble de 

faset ut og endte som skytemål, forteller 

museets mann Håvard Klausen. 

Chassiet til Panserpurka finnes 

i andre typer vogner også, det 

var tilpasset en 

nødvendig 

103 HESTER: Panserpurka 

på Setermoen. 

Foto: TORBJØRN LØVLAND 


∞ 

Norsk soldat i USA 

Denne boken gir en beskrivelse av 

en soldats skjebne under 2. verdens- 

omtale krig. Alf Dramstad kjempet i Vest- 

Europa for US Army, mens broren 

Bjarne («En verden i flammer» av samme 

forfatter i 2009) kjempet for Waffen SS på østfronten. 

I januar 1943 meldte Alf Dramstad seg til tjeneste i 

US Army og ble beordret til «Bataljon 99». De ble 

spesialtrent for fjell og vinterkrig – og de som overlevde, 

skulle få statsborgerskap i USA. 

masseproduksjon i mekaniseringen 

på 40-tallet. Med en vekt på 4,5 tonn 

sluker den sekssylindrede bensinmotoren 

fra GMC drivstoff. Men personellet 

satt noenlunde trygt for lettere 

våpen, med 14 millimeter panser i 

fronten og seks i resten av vogna. 

Frontvinduene var 14 mm panserglass. 

Taket var imidlertid ubeskyttet. 

De to i vogna fraktet ett lag med utstyr, 

eller kunne ta to bårepasienter. 

Topphastighet på veien var 65 kilometer 

i timen. 

Panserpurka er på mange måter en 

forløper til M 113 og Sisu. Hollenderne 

og danskene hadde mange slike kjøretrøyer, 

som ble brukt helt til M-113-familien 

overtok. Eksemplaret på 

Setermoen er i god stand, og kjøres 

iblant. Vogna er høyrestyrt. 


perler 

fra museet 

I fremste linje 

omtale 

film 

Vi følger hans vei gjennom treningssenteret i Rocky 

Mountains, til Storbritannia og treningsleirer i Wales, så 

22. juni 1944 over «Omaha Beach» til Normandie. Da 

krigen sluttet, sto bataljonen i Tyskland før den ble 

sendt til Norge, innkvartert i Smestadleiren i Oslo, og 

var æresvakt da kong Haakon kom tilbake 7. juni 1945. 

Boken gir en beskrivelse av en enkelt skjebne i den 

store krigen – en veteran som slet med psykiske problemer 

resten av livet. Jeg kunne ha ønsket meg at bøkene 

om brødrene Dramstad hadde vært skrevet som én 

bok. Da kunne familiens splittelse blitt klarere illustrert. 

∞ 

«Armadillo» 

Dokumentar 

(Dansk) 

Regi: 

Janus Metz 

Spilletid: 

1 time og 

40 minutter 

På samme tid som norske soldater kjemper 

mot opprørstyrker i Afghanistan, kommer filmen 

som garantert vil heve intensiteten i den hjem - 

lige debatten om det norske bidraget. 

«Armadillo», dokumentarfilmen som følger 

livet i den danske forposten ved samme navn, er en halvannen 

time intens skildring av soldatlivet i det krigsherjede landet. 

Regissør Janus Metz har hatt en unik tilgang til de danske 

soldatene – fra oppsettingen til det seks måneder lange 

bidraget i Afghanistan. 

Vi kommer tett inn på soldatene, de unge og uerfarne, de 

tøffe og actionglade mennene som har valgt å reise til et fremmed 

land for å kjempe mot en nærmest usynlig fiende. Det har 

kostet. Nærmere 40 danske kvinner og menn har så langt blitt 

drept. Likevel har krigen virket fjern. «Armadillo» lykkes på 

lang vei i bringe virkeligheten inn i kinosalen. Naiviteten og 

eventyrlysten forsvinner, kynismen og realismen treffer som 

en knyttneve. Å ta liv blir en naturlig del av jobben. 

Det er nettopp den nære og ærlige framstillingen i 

«Armadillo» som er filmens styrke. Den er usminket, brutal 

og voldsom. Soldatene framstår på en måte som viser at 

kameraene som følger dem har blitt en 

naturlig del av hverdagen. De tar ikke 

spesielle hensyn, og soldatene vi blir 

kjent med, snakker av og til før de tenker, 

fulle av adrenalin etter harde kamper mot 

fienden. Det er verken heltedyrking eller et 

forsøk på å skape skurker. I stedet viser 

den danske dokumentaren hvordan 

unge menn på ulike måter håndterer 

det å bli satt i en ekstrem situasjon. 

Armadillo er ikke et partsinnlegg i 

Afghanistan-debatten, snarere en ærlig 

skildring av hverdagen som venter soldatene 

i det krigsherjede landet. Og den er 

vel verdt å se. 


ERIK IANKE 

Foto LARS SKREE ARTHAUS 

Språktips: 

Tema: Vanlige småord-forkortelser 

EKSEMPEL: 

«f.eks.», «mht» og «pga» 

Samband er løs... 

Dersom en person i operativ tjeneste i Forsvaret snakker om å være 

på nett, ikke ta for gitt at det er Internett. 

– I vår sammenheng er det nok heller samband over en feltradio, forklarer 

sersjant Andreas Breivik, seksjonssjef i sambandsbataljonen i Brigade 

Nord. Han har blant annet ansvar for å lære nye sambandsfolk språklige 

«hemmeligheter» så de ikke dummer seg ut på militært nett. Det skal 

snakkes formelt og uten bannord. 

– Språket blir litt preget av situasjonen 

fordi det er viktig å unngå misforståelser. 

Vi trenger en felles språkplattform. 

For eksempel: Dette 

er - Erkjenn - Forbered - Forstått 

- Les tilbake - Gjenta hele siste 

setning. Vi kaller det ekspedisjonsord. 

Sender og mottaker 

får tall i stedet for navn. 

Hovedkvarteret eller sjefen har 

alltid tallet 9. 

Andreas Breivik forteller at reglene 

nærmest er uforandret siden 

1950-tallet. Det gjelder for eksempel 

å ikke oppgi navn, avdelingsbetegnelser 

eller gradert stoff 

i klartekst. 

– Den gang var ikke nettet 

kryptert. Fienden kunne lett 

avlytte samtalen. Selv om 

radionettet i dag er mer beskyttet, 

prøver vi å følge de 

samme reglene, sier han. 

Sambandsmannen forteller 

at det kan være en utfordring 

når samtalen må 

føres på engelsk? 

– Hvordan kan dere forsikre 

dere om at ordrer blir 

korrekte? 

– Da kan vi be mottaker 

om å gjenta ordren og vi 

kan bokstavere ord etter 

det militære, fonetiske alfabetet: 

Alfa - Bravo - 

Charlie - Delta og så videre. 

– På norsk kan vi be om 

«kontakt» med en person, 

men på engelsk vil riktig ord 

være «connection». Brukes ordet 

«contact», oppfatter eng- 

Språk-quiz på sparket 

1) Dimittere eller dimmitere? 

2) Hva er riktig «Han gikk langt og lengre/lenger enn 

langt»? 

FORKLARING: «f.eks.» «mht», «pga» skrives fullt ut i vanlig tekst. Hvis du tviler, 

kan du for eksempel spørre en overordnet. De hadde full kontroll med hensyn 

til deltakerne. Hun ville blant annet søke opptak på befalsskolen. Øvelsen måtte 

avlyses på grunn av pengemangel. Dersom det i en sammenheng passer med 

forkortelser, kan punktum sløyfes: «Blant annet» må skrives slik: «bl.a.» eller 

«bl a». «For eksempel»: «f.eks.» eller «f eks». 

elskmenn det som kontakt med fienden. Vi kan heller ikke bruke norsk 

betegnelse for å rette antenner mot hverandre - det å sende «radiolinjeskudd». 

En soldat skulle melde det på engelsk. Mottakeren var trolig 

svært uforstående til å høre: «We are shooting at you know», forteller 

Breivik. 

Han forklarer at i dagligtale og på mobiltelefon morer de seg av og til 

med sambandsspråk: «mottatt», «over» «hva er din posisjon?» 

– Vi blir jo litt preget av det, medgir han. 

Det innføres lite nytt i sambandsprosedyrene, men et og annet 

tar de med seg. Etter at soldatene hadde 

fulgt med på TV-serien Generation Kill, ble 

betegnelsen «On the Move» brukt over 

sambandet, fonetisk forkortet til «Oscar 

Mike», når avdelingen skulle settes i marsj. 

– Det har vi adoptert - utrolig kult! 

Sambandet foregår muntlig, likevel 

snakker man om å være leselig. Hvis en avsender 

lurer på hvordan mottakerforholdene 

er, kan svaret være: Sterk og klar, 

Svak, men leselig eller Svak og uleselig. 

Sambandsspråk skal være presist og 

formelt, men Breivik lot seg inspirere 

under en leksjon nylig av at j og r fonetisk 

blir til Juliett og Romeo. 

Dermed fikk rekruttene øve radiosamband 

i skuespilldialog: 

Romeo: Julie, dette er Romeo. 

Over. 

Julie: Romeo, Romeo, dette er 

Julie. Over. 

Romeo: Julie, jeg elsker deg. 

Erkjenn! Over. 

Julie: Det er forstått. Over. 

3) Hvilket ord i det fonetiske, militære alfabetet på engelsk 

angir bokstaven «q»? 

4) Hvilke ord brukes militært i det fonetiske alfabetet for 

«æ», «ø» og «å»? 

5) Bosnia Herxegovina - hvilken bokstav skal erstatte x? 


språket 

Velkommen til språkspalten 

i F. Har du forslag 

til innhold – send 

e-post til jr@fofo.no 

Ordkilden 

bajonet't (fra fr etter 

bynavnet Bayonne) 

knivlignende støtvåpen 

til å feste på gevær 

/ overf: regimet støtter 

seg til b-ene (til våpenmakt) 

5) c 

4) ærlig, østen, åse 

3) Quebeck 

2) ...og lenger enn langt. 

1) Dimittere. 

SVAR 

F SEPTEMBER 2010 67

68 

∞ 

miks 

Stange inn. Av 16 elever på årets militærpolitilinje ved 

Forsvarets tekniske befalsskole, var det fire elever fra 

samme klasse ved Stange videregående skole i Hedmark. 

Elevene Christian Løvås, Stian Hauge, Are Francisco Sørlie 

og Hanna Knuten Dahlsbakken (bildet) har alle gått 

idrettslinja ved skolen. Avdelingsleder for idrettsfaglinja, 

Kristian Fjeld, sier det kanskje ikke er helt tilfeldig at fire 

av elevene tas ut til militærpolitiutdanningen. 

– De har mye friluftsliv med ledelsesfag og de får en bra 

ballast til videre utdanning, sier Fjeld. 

Sjef for befalsskolen, major Haavard Gaute Fosse, sier 

dette: – Vi har nesten alltid befalselever fra Stange. 

Gikk Norge på tvers 

∞ 

FOTTUR: Soldater fra 

Ørland tok beina fatt 

til Sverige – via fjellheimen 

i Trøndelag. 

∞ 

ALLSANG: Solist Nils Arne 

Skaret tro til med det som 

skulle være allsang på Lands - 

skytterstevnet. Foto: LARS W. WROLDSEN 

I sommer har en liten gruppe soldater fra Ørland hovedflystasjon tatt initiativ og arrangert tur på egenhånd. 

Den syv dager lange fotturen gikk fra Stjørdal til Svenskegrensa ved Nedalshytta. 

Det var to av basens kvinnelige soldater, Anne Margarete Tysvær og Guro Gol, som tok initiativet til å gå landet på 

tvers langs 63 grader/nord. Begge er inne til førstegangstjeneste. 

Av ti deltakere som gikk turen 21. juni, fullførte ni. Etappene varierte fra 1,2 til 3,2 mil per dag, der en hytte 780 

meter over havet var det høyeste punktet de gikk til. Soldatene overnattet i Turistforeningens hytter og fulgte merkede 

løyper helt til svenskegrensa. 

De har laget en film fra turen og denne håper «veteranene» å vise til nye vernepliktige som kommer til flystasjonen 

– Vi ble litt leie på slutten, men med mat i magen og hvile til neste dag gikk det greit å komme seg gjennom, sier 

Stian Randem – en av deltakerne. 

Distriktssjef steppet inn 

Med gitar, bakgrunnskomp og hjelp fra to hornblåsere 

fra Garden klarte distriktssjef Nils Arne Skaret 

å dra i gang allsang på Landsskytterstevnet. Det vil si, 

det ble lite allsang, fordi det ikke lot seg gjøre å få tekstene 

opp på storskjerm. 

– Jeg steppet inn på kort varsel fordi det kulturelle 

innslaget denne dagen meldte forfall. Jeg har spilt i 

band siden ungdomstida, da noen kamerater startet 

«Explotion». I sommer har vi vært i aktivitet igjen, 

blant annet på Renadagene, men på Lands - 

skytterstevnet var jeg alene. Og jeg er ikke vokalist, 

derfor ble det planlagt allsang for å ikke ha fokus på 

min stemme, sier den musikkfrelste distriktssjefen i 

HV-05. 

Men vokalist Skaret må ha fungerte godt som solist, 

for han høstet stor applaus fra de 3000 publikummerne. 

De var i god stemning i finværet på Elverum, og de 

likte både Creedence og John Denver. 

– For meg er sang og musikk en avkobling med gode 

kamerater, sier Skaret, som oppfordret neste arrangør 

å gjenta suksessen. Men det kom visstnok en passmelding 

på stedet fra oberstløytnant Jan Erik Fransson i 

HV-14. Bodø har neste landsskytterstevne, så da antar 

vi at de allerede nå begynner å forberede allsangen. 

Foto: SANDRA LOUISE SÆTRANG/HA 

Foto: NIKLAS AMDAL 

Norgesmestre. Kaptein Nils 

Bernt Rinde (38) fra HV-08 ble 

beste AG-skytter, mens heimevernssoldat 

Geir Bjerregaard (39) fra HV- 

16 var best med HK 416 under det 

militære norgesmesterskapet i skyting 

på Elverum. HV-08 tok også 

gull i avdelingskonkurransen med 

AG, mens HV-12 vant i klassen for 

HK 416. Beste vernepliktige skytter 

ble Preben Skadsheim (20) fra 

Kampeskadronen på Rena. 

Panser-dokumentar. Vanja Ohna (t.v.) og 

Sylvi Landsverk skal lage en dokumentarfilm 

om soldatene i Panser bataljonen på 

Setermoen. – Planen er å følge noen soldater 

som kunne tenke seg å dra på utenlandsoppdrag. 

Vi vil følge dem fra dag én i 

førstegangstjenesten og frem til eventuell 

avreise til Afghanistan, sier Ohna. I tillegg 

vil ni soldater få utdelt hvert sitt kamera, 

slik at de kan lage videodagbok fra sin tid 

i Forsvaret. – Vi vil lage en kinodokumentar, 

samt fire kortere filmer. I tillegg vil vi 

tilby en kortere versjon av kinofilmen til 

TV, sier Ohna. Prosjektet har fått arbeidstittel 

«Den gode verdensborger». (cn) 

På hvilken side kan du lese 

om sprøytespisser? 

Send ditt svar til konkurranser 

@fofo.no. Svarfrist: 17. september. 

Vi trekker ut en vinner som får 

tilsendt 15 Flax-lodd. 

Løsning i nr. 7/8: Side 42/68. 

Vinner av Flax-lodd: Mo Suleman, Oslo 

BEVISET: Tilbake på Sola kan Audun 

Todnem stolt vise fram medaljen fra 

Nijmegen. Foto: ANDREAS ASKILDSEN/SOLABLADET 

40 x Nijmegen 

Audun Todnem (66) har gått 

Nijmegenmarsjen hele 40 ganger. 

Ingen nordmenn har gått turmarsjen i 

Nederland like mange ganger. Nærmeste 

utfordrer på lista har ifølge Todnem gått 

marsjen 34 ganger, oberstløytnant 

Nørbekk. 

Første gang Audun Todnem tok bena fatt 

var i 1968. Da var han 24 år og dro sammen 

med noen kamerater. Han ble hekta 

og har siden hatt både kone og barn med 

seg til Nederland. 

– Tredje uka i juli har vært fast for meg 

og familien. Ungene mine har mer eller 

mindre vokst opp der på sommerstid, men 

med årene har ungene imidlertid fått nok 

og droppet å bli med, sier pensjonisten. 

Og når Todnem i tillegg har bursdag i 

midten av juli, har det blitt mye nederlandsk 

kake og feiring i løpet av de 40 

marsjene. 

– Det er så sosialt og fint. Når jeg går 

treffer jeg både kjente og ukjente som jeg 

kommer i prat med underveis. Jeg har blitt 

kjent med en mengde mennesker på de 

mange marsjene, sier han. 

Pensjonisten har sommerjobb 

som plenklipper på Sola 

flystasjon fra april til 

oktober. Han var 

avdelingsleder 

baseforsvar da 

han i 2004 gikk 

av med pensjon. 

– Siden da har 

jeg klippet plenene 

her inne på flystasjonen 

hver sommer, 

forteller han. 

SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 

∞ 

Foto: LARS W. WROLDSEN 

RUTETID 


∞ 

? 

PS! 

■ Nijmegen - 

marsjen varer i fire 

dager og har dags - 

etapper på 30 til 50 

kilometer. For militære 

er løypa totalt 170 

kilometer. 

69

70 

ordgolf 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er ordet BØRSE som skal bli til ordet TETTE 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september. 

! 

NAVN: 

x-ord 

VINN 

FLAX- 

LODD! 

På grunn av feil i 

kryssordet i forrige 

nummer, trykker vi 

kryssordet på nytt. 

Send riktig løsningsord til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på 

konkurransesidene på 

www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

17. september. Lykke til! 

ADRESSE: 


Forrige nr.: 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Kari B Norstrand, Lom 

Foto: GJENSIDIGE 

hva er 

dette? 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller 

på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september. 

Bildet sist gang var håndtak 

på kolve i ei klokke. 


Carl-Fredrik Norstrand, 

Norstrand 

VÅPEN RAMA- KJENNE- REGNER 

SKRIK UJEVN M.NAVN TEGNER OR- 

FLOTTE GANER 

TUBUS 

USKYL- 

DIG 

BÅTER 

NYNO. ARSE- 

PRON. NAL 

SPORTE 

BE- 

LINJER SVIME 

TEMA-X OPP- KJØRE- NABOER DER- 

06-10 HAVS- TØY HÆR ETTER 

MANN ROPE JOTUN 

AMAUT 

UTDELT 

FRANSK 

BY 

FUNDA- 

MENT 

FALSK 

RADON GRIPE SÅRE 

KEISER I 

SLIT VEST- GJØRE 

M.NAVN FOLD 

STOR FOR- 

INTERJ. GIR MENGDE STAV- 

ELSE 

IKKE SYRLIG 

BIB. SCENE 

MANN GRUER 

SEL GARDE LEVER 

GLOSE NORSK LEGEMS- 

ARTIST BORT DEL 

UNN- EROBRE 

VÆRE 

PLAN- 

NYNO. 

ART. 

TENE 

8980 

OSE ANNUS 

FASE 

REGN- 

TUNG 

PÅ FLY STASJO- 

FRA NERE 

NORGE 

Film og musikk 

Hvem spiller hovedrollen i den 

norske filmen «Nord» fra 2009? 

Hvem vant siste utgave av Norske 

talenter? 

Litteratur 

Norske Per Petterson vant 

Nordisk råds litteraturpris i 2009. 

Hvem var forrige norske vinner? 

Hvem har skrevet bøkene 

«Fastball» og «Endgame»? 

Sport 

Supersprinteren Usain Bolt tapte i 

august en 100-meter for første 

gang på to år. Hvem slo ham? 

Vi prøver igjen: Hvem vant 

poengtrøya i fjorårets Tour de 

France? 

bobla 

finn 

fem feil 

Geografi 

Hvor finner man fylkesadministrasjonen 

i Nord-Trøndelag? 

I hvilket fylke ligger Gildeskål? 

Forsvaret 

Hvor ligger militærleiren 

Terningmoen? 

Norge har deltatt med styrker i 

en internasjonal operasjon ved 

navn Atalanta. Hvor var dette? 

Finalen 

Hvem overtok som president 

etter at John F. Kennedy ble 

skutt? 

Hvor i kroppen produseres 

insulin? 

SVAR 

? 

∞ ∞∞ 

hodebry 

Film og musikk: 1 stjerne: Anders 

Baasmo Christiansen. 

2 stjerner: Kristian Rønning. 

Litteratur: 1 stjerne: Lars Saabye 

Christensen for boken «Halvbroren». 

2 stjerner: Knut Arnljot Braa. 

Sport: 1 stjerne: Tyson Gay. 

2 stjerner: Thor Hushovd. 

Geografi:1 stjerne: Steinkjer. 

2 stjerner: Nordland. 

Forsvaret:1 stjerne: Elverum. 

2 stjerner: Adenbukta utenfor kysten av 

Somalia. 

Finalen: 3 stjerner: Lyndon B. Johnson. 

3 stjerner: I bukspyttkjertelen 

Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september. 

Hvem sa: «Jeg vet ikke hvordan den 

3. verdenskrig vil se ut, men jeg vet 

at den neste vil bli utkjempet med 

treklubber»? 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Svarfrist: 17. september. 

Løsning i nr. 7/8: Bibelen, Joh. 1.1. 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Lillian Larsen, Leknes 

«Slipp oss inn I gymsalen! Vi vil trene!» 


Erlend Skraastad, Kongsberg 

Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du 

kan vinne 15 Flax-lodd. 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på konkurranse sidene på 

www.fofo.no. 

Send oss ditt forslag innen 17. september. 


Cecilie Vik, Oslo 

premienøtta 

? 


71

annonse 

Sommerpatruljen 

Kommandørkaptein Rune Fromreide og veteran Erling 

Birkeland var med da Sjøforsvarets sommerpatrulje 

startet opp. 78 

74 Må lære farene 

80 Danske jubileum 

80 Admiral på besøk 

81 Kommentar: Viktige simulatorer 

82 Fortsetter samarbeid 

84 Flåten er på plass 

85 Kommentar: – Takk for meg 

86 HV i Afghanistan 

88 Olav Trygvason snart operativ 

88 Kommentar: Nært og trygt HV 



her &nå 

FLO 

93 

«Forventningene vil alltid overstige 

de ressursene Forsvaret er villig til 

å legge inn i en støttevirksomhet» 

LEIF PETTER SOMMERSETH, 

Oberst, sjef Operasjons - 

støtteavdeling Hæren 

SJØ 

«Strålevern påvirker den operative 

evnen til Forsvaret» 

MONS STAVA 

Major, strålevernansvarlig i Flo 


HÆR 

77 

Foto: ERLING EIKLI 

Aktuelt fra 

Forsvaret 

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og 

informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere 

av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av 

to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister), 

kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere 

og har grå bakgrunnsfarge. 

FLO 

90 Ny simulator 

92 Flo leverte blinkene 

94 Ny kontingentsjef 

95 Kommentar: 

Veien videre på Reitan 

INI 

HÆR 

SJØ 

LUFT 

HV 

FLO 

FOH 

INI 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

96 Nye elever på FIH 

97 Kommentar: Batteriene er ladet

Best på Landsskytterstevnet 

Lærer av erfaring 

Støtter med glede 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

HÆR 

AKTUELT FRA HÆREN 

HARDE TAK: 

Finnes det en 

risiko for ulykke, 

skal den alltid 

være vurdert 

på forhånd. 

Illustrasjonsfoto: 

TORBJØRN LØVLAND 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

Skoleres i sikkerhet 

■ Sikkerhets leksjoner i grunnleggende soldat- og befalsutdanning. 

■ Elever på befals- og krigsskole får utdannelse i risikovurdering. 

■ Forsvarets studiesenter har i samarbeid med Høyskolen på Gjøvik 

et bachelorprogram i risikovurderinger. 

FAREN 

skal læres 

Fremtidige offiserer i Hæren 

skal drilles i sikkerhet og risiko. 

Er det fare for ulykker, skal risikoen 

alltid være vurdert på forhånd. 

– Det hjelper lite bare å gjøre en 

risikovurdering hvis man ikke også 

håndterer risikoen ved å følge opp 

med tiltak i praksis. Hæren begynner 

å bli ganske gode på å risikovurdere, 

men det er indikasjoner på at 

manglende omsetting av dette i 

praksis kan være årsaken til en del 

ulykker, sier sikkerhetsinspektøren i 

Hæren, oberstløytnant Kurt Malme. 

Han bruker mye av sin tid til å 

møte befal i Hæren. Sikkerhets - 

tenking terpes inn i befalets hoder. F 

var til stede da han møtte nytt befal 

i Bn 2 på Skjold tidlig i august. En 

engasjert gjeng fikk frisket opp 

begreper som operativ sikkerhet, 

arbeidsmiljølov, risikovurdering, 

rapportering og UD 2-1 (se fakta). 

Kan bli bedre. – Jeg opplever at ute 

i avdelinger er det en god sikkerhetskultur 

hos dem som praktiserer 

lederskap blant soldatene, og det er 

det viktigste. Men i Hæren som system 

er det nok fortsatt et forbedringspotensial. 

Det jobbes med å få på 

plass hvordan operativ sikkerhet 

skal ivaretas i Hæren på helhetlig 

måte, hvordan denne skal styres og 

tydeliggjøre hvilke krav som skal 

stilles til Hærens avdelinger, sier 

Malme. 

I Forsvaret er risikoen for ulykker 

større enn på mange andre arbeidsplasser. 

Det skyldes kompliserte 

operasjoner med mye personell, 

tungt materiell, våpen og eksplosiver, 

ofte i en utdanningssituasjon. 

Befalet er også veldig innstilt på å 

løse vanskelige oppdrag og produsere 

mest mulig yteevne og slagkraft. 

Men alt befal skal samtidig 

tenke sikkerhet, og det må ikke føles 

negativt å påpeke farer overfor overordnet. 

Dette blir understreket av 

assisterende operasjonsoffiser i Bn 2 

– kaptein Frode Flåteplass, som fra 

eget hode ga det unge befalet noen 

eksempler på dårlig sikkerhetstenking. 

– Det er vel første gang vi har sikkerhetsinspektøren 

til stede for å 

snakke sitt fag på befalskurset, men 

det er særlig viktig nå med mye nytt 

regelverk, nye rutiner og oppdatert 

intranett, sier Flåteplass. 

Nestenulykker viktige. – Det skjer 

nok mange nestenulykker, selv om på 

langt nær alle rapporters i det systemet 

vi bruker. Det er et mål å få inn 

rapport på alle hendelser som kan ha 

blitt uhell av en viss alvorlighetsgrad, 

dette er med på å etablere sikkerhetsbarrierer 

og forhindre gjentagelser. 

Rapportering er en av hjørnesteinene 

i forbyggende sikkerhetsarbeid, og 

Hæren generelt har sannsynligvis et 

forbedringspotensial her. 

«OPERA TIV SIKKER- 

HET ER FORMELT 

SETT ET LITE 

FAGOMRÅDE, MEN 

I PRAKSIS SÅ ER 

DET STØRST» 

KURT MALME, 

OBERST - 

LØYTNANT 

– Det finnes i dag alt for liten grad av 

statistikk over ulykker og nestenulykker, 

og man må høste erfaringer fra 

arbeidet til ulykkeskommisjoner. Dette 

er for så vidt viktig for å unngå gjentagelser, 

men samtidig litt for sent da 

ulykkene mange ganger kunne vært 

unngått i utgangspunktet gjennom en 

god rapporteringskultur, sier Malme. 

Han leder, videreutvikler, planlegger 

og koordinerer drift og faglig styring av 

operativ sikkerhet i Hæren. Samtidig er 

han GIHs rådgiver og ivaretar et overordnet 

fokus på operativ sikkerhet i 

Hæren. 

– Operativ sikkerhet er formelt sett et 

lite fagområde, men i praksis så er det 

størst. Alle som tjenestegjør i Hæren 

har sikkerhet som en av sine viktigste 

oppgaver, sier Malme. 

Urealistisk uten fare. Selv var han i 

nærheten da ei stridsvogn sank i et 

myrhull på Herjangsfjellet, og to soldater 

fra Telemark bataljon mistet livet. 

Da var han operasjonsoffiser på brigadesjefens 

kommandovogn. 

– Militære operasjoner vil alltid innebære 

en viss fare, ellers blir treningen 

urealistisk. Men ved å tenke sikkerhet 

og bruke risikovurderinger kan vi 

minimere denne risikoen, sier Malme, 

og viser til matrisen som skal benyttes 

for å finne ut om en operasjon kommer 

ut med risiko i rødt, gult eller grønt 

område. 

– Er det høy risiko for betydelig skade 

uten at gevinsten rettferdiggjør denne 

risikoen, skal vi ikke gjennomføre aktiviteten, 

fastslår sikkerhetsinspektøren. 




UD2-1 

■ Forsvarets sikkerhetsbestemmelser 

for landmilitær virksomhet, 

og sikkerhetsinspektøren i Hæren 

er redaktør for denne. 

■ Setter begrensninger og krav 

som skal sørge for at sikkerheten 

ivaretas i tilstrekkelig grad. 

■ Nye bestemmelser legges inn i 

forbindelse med nyanskaffelser av 

materiell, endringer av teknikk og 

prosedyrer. 

■ Skal følges enten man er i 

Norge eller i utlandsoperasjoner. 

■ Kun nødverge tillater brudd på 

sikkerhetsbestemmelsene.

76 

Foto: LARS WROLDSEN/HEIMEVERNET 

∞ 

nyttig fra 

Hæren 

BEST: Major Jo Ivar Løvseth 

ble beste militære deltaker på 

Landsskytterstevnet i Elverum. 

Løvseth best 

Jo Ivar Løvseth fra Forsvarets 

vinterskole ble beste militære 

deltaker i Landskytterstevnet. 

Løvseth har deltatt på Landsskytter - 

stevnet (LS) i 25 år. I 1992 deltok han på 

sitt første militære norgesmesterskap. 

Siden har han satset mer på skyting og 

deltatt 15 ganger i militært NM. 

Fascinert. Blant årets prestasjoner er 1. 

plass i felthurtigskyting med AG3 samt 5. 

plass i den TV-sendte finalen på stangskyting. 

Til sammen ble han beste militære 

deltaker som er i daglig tjeneste. 

Løvseth er seksjonssjef for utdanning i 

Forsvarets vinterskole, underlagt Hærens 

våpenskole i Østerdal garnison. Han er 

spesielt fascinert av hurtigskyting, som 

krever en teknikk svært relevant for soldater 

som kan havne i skarpe situasjoner. 

– Du må være veldig kjapp og håndtere 

våpenet effektivt og sikkert. Det nytter 

ikke å bare skyte løs, hvert skudd teller, 

sier han. 

Fikk pokal. – Hurtigskyting er avhengig 

av at du har et skjerpet hode, tar gode 

avgjørelser og handler rett. Du veksler 

mellom mål og må lade raskt. 

Løvseth traff med alle skudd på samtlige 

blinker og vant i dermed AG3-klassen. I 

tillegg mottok han Lingeklubbens pokal 

for beste feltskytter og hurtigskytter. 

Rundt 300 soldater og befal var 

påmeldt i denne omgang, men Løvseth 

håper på flere i de kommende årene. 

LS 2011 avholdes i Bodø. 

GRENADER ADRIAN E. LOMBARDO, 

Hærens kommunikasjonsavdeling 


Foto: STINE W. SKJÆRET 

Hærens våpenskole (HVS) har gått fra å 

være en tenketank-preget organisasjon under 

navnet Tradok (Hærens transformasjons- og 

doktrinekommando) til å få et større fokus på 

her-og-nå problemer. Det betyr ikke at det velges 

kjappe, lettvinte løsninger. 

– Kommunikasjon på fagkanaler i stedet for 

bare via en lang tjenestevei, og økt fokus på erfa- 

Ordningen for Grunnleggende befalsutdanning 

(GBU) i Hæren skal evalueres og forbedres. 

Det er major Nils Kvilvang (bildet) som har fått i 

oppdrag av Generalinspektøren for Hæren å 

drive prosjektet, som skal se på dagens befalsutdanning 

og komme med forslag til endringer. 

Prosjektet omfatter Hærens befalsskole med sine 

distribuerte GBU-tropper ute i avdelingene, 

Krigsskolen gjennomgående, Grunnleggende 

befalskurs (GBK), samt at man vil se på 

Forsvarets tekniske befalsskole (FTBS) og 

Befalsskolen for informasjonssystemer i 

For mer informasjon, se www.army.mil.no 

VIKTIG: – Kompetanseutvikling og det at avdelingene har mulighet til å trene med Iveco før utreise, reduserer både feilbruk og slitasje, sier 

oberst Steinar Hannestad i Hærens våpenskole. Foto: STEPHEN J. OLSEN/PRT 15 

Følger utviklingen 

Hærens våpenskole har ansvaret for at organisasjonsutviklingen 

følger situasjonen på bakken i Afghanistan. 

ringslæring, gjør oss enda bedre i stand til å 

anbefale løsninger og endringer som etterspørres 

av avdelingene, forteller nestkommanderende 

i HVS, oberst Steinar Hannestad. 

Hurtig. – Operativt viktige tilbakemeldinger 

må kunne omsettes hurtig. Men anskaffelses - 

systemet i Forsvaret er ikke dimensjonert for 

Forsvaret (BSIF) som også utdanner til Hæren. 

– Vi ønsker en status på hvordan befalsutdanningen 

i Hæren fungerer og se hvordan vi 

kan forbedre modellen. En målsetning med 

prosjektet er å komme fram til en enklere og 

tydeligere modell med tanke på hvem som har 

ansvaret for hva, forteller major Kvilvang. 

Rapporten skal være ferdig 1. februar 2011. 

– Hæren er mennesker. Utdanning av våre 

kommende ledere er en helt vesentlig del av 

et helhetlig system for hvordan vi ivaretar 

mennesket, sier Kvilvang. 

Komplett operativ organisasjonsplan 

hurtiganskaffelser, og ikke minst er 

det viktig å huske at det er ikke er 

«dingser» vi implementerer. Det er 

systemer. Det betyr at det må være 

materiell til opptrening hjemme før 

vi sender det til teateret, og det må 

utvikles kompetanse og konsepter for 

både vedlikehold og 

bruk av materiellet, 

forklarer Hannestad 

(bildet). Han vedgår 

at ikke alt går på 

skinner. 

– Vi opplever at 

situasjonen i Afghanistan har endret 

seg til det verre. Det krever KOP-tilpasninger 

– men de økonomiske 

GBU 

■ Hærens befalsskole 

hadde 1700 søkere i år, en 

betydelig økning fra tidligere. 

229, hvorav 30 jenter, 

ble tatt opp. 

■ Krigsskolen gjennom - 

gående hadde rundt 

370 søkere. Der kom 26, 

hvorav to jenter, inn. 

■ Hærens våpenskole har ansvaret for komplett operativ organisasjonsplan 

(KOP) i Hæren på vegne av Generalinspektøren – planer som regulerer både 

hva slags personell og materiell som inngår i de forskjellige avdelinger og 

styrkebidrag. Fagsjefene skal justere disse på grunnlag av faglige vurderinger 

opp mot rammene de har å forholde seg til. I prosessen tas det hensyn til 

tilbakemeldingene fra dem som «har skoen på». 

rammene endrer seg ikke i samme 

takt. Det er en utfordring. Selv ikke 

HVS kan trylle. Dette medfører at 

KOP for avdelingene ikke er tilfredsstillende 

fra et faglig synspunkt, på 

flere områder. 

Metoden for mottak av tilbake - 

meldinger og erfaringer har flere 

aspekter. 

– Vi har et tett samarbeid med 

Forsvarets operative hovedkvarter 

(FOH), med ukentlige videokonferanser 

som tar for seg behov som er 

meldt inn fra avdelingene, og får disse 

inn på fagkanalene. Det kan dreie seg 

om alt fra en fysioterapeut til en 

truck eller skuddlokalisator. 

Fagsjefenes hyppige, uformelle kontakt 

med styrkebidragene styrker 

denne fagkanalen. I tillegg har vi 

D+40 og D+180-rapportene. Den første 

skrives 40 dager etter deployering, 

har fokus på oppsettingsperioden og 

spiller inn ting til neste kontingent. 

Den siste skrives etter endt kontingent 

og går på erfaringer fra hele perioden, 

forklarer oberstløytnant Bjørn 

Robert Dahl, sjef for Militære erfaringer 

i HVS. 

I tillegg nedsettes det erfaringsgrupper 

etter spesifikke hendelser, 

for eksempel angrepet som drepte 

fire norske soldater 27. juni. Oberst 

Hannestad ledet denne gruppen, 

som blant annet har anbefalt å øke 

kapasiteten på mottiltak mot IED 

(C-IED). Sammen med FLO jobber 

HVS med anskaffelse av ruteklareringskjøretøy. 

■ 

Skribenten 

STINE W. SKJÆRET jobber i 

Hærens kommunikasjonsavdeling 


HÆR 

Selv om ressursene er små, må vi finne 

løsninger, skriver oberst Leif Petter 

Sommerseth. 

Støtter med glede 

Operasjonsstøtteavdeling Hæren (Ops stø) ble etablert 

1. mai 2010. Avdelingen er en av åtte avdelinger under 

General inspektørens kommando og skal drifte Hærens leirer 

fra Høybuktmoen i nord til Huseby i sør. 

Vi støtter alle som har tjeneste eller tilhold i disse leirene. Det 

innebærer koordinering og ledelse av støttevirksomhetene og 

utnyttelse av leirenes ressurser. Herunder: verkstedene i 

Troms, Finnmark og Østerdalen, EBA, skyte- og øvingsfelt, miljøvern, 

host nation support, forpleining, velferd, idrett, sosial, 

servicetorg, bolig- og kvarterforvaltning, grafisk, postale tjenester 

og transport. I enkelte leire er også vakt- og sikring del av 

jobben. 

For å sikre at både oppdraget løses, og at vi tar vare på våre 

kvinner og menn, er jeg spesielt glad for de nytilsatte plassmajorene. 

Disse er sjefer for all støttevirksomheten i hver sine 

leire. I Østerdalen garnison ledes Rena leir, Terningmoen og 

Grindalsmoen felles av Sjef Ops stø avd Østerdalen. De er det 

naturlige kontaktpunktet uansett hva saken måtte gjelde. 

Sjefer med kunnskap og forståelse for de lokale forhold, og 

vilje til å løse problemene, er det som gjør meg trygg på at vi 

skal innfri de store forventningene som stilles til oss. Vi skal 

støtte, og vi skal gjøre det med glede. 

«FORVENT - 

NINGENE VIL 

ALLTID 

OVER STIGE DE 

RESSURSENE 

FORSVARET 

ER VILLIG TIL 

Å LEGGE INN 

I EN STØTTE- 

VIRKSOMHET» 

Forventningene vil alltid overstige de ressursene 

Forsvaret er villig til å legge inn i en 

støttevirksomhet. Det er en naturlig konsekvens 

av at avdelinger som skal i operasjoner 

har høyeste prioritet. For oss i 

Operasjonsstøtteavdeling Hæren blir derfor 

innstillingen til oppgaven viktig. Å finne 

løsninger på utfordringene må alltid være 

kravet vi stiller til oss selv. Selv der hvor ressursene 

er små finnes det rom for valg. Et 

godt eksempel er gjennomføringen av innrykket 

til Hans Majestet Kongens Garde i 

Østerdalen i juli. Det ble funnet gode løsninger 

selv om både gardeinnrykket, 

Landsskytterstevnet og innrykk til 

FSK/HJK skjedde samtidig og midt i ferien. 

Det hadde vært mulig å se dette som nesten 

uløselig, men holdningen var at oppdraget 

skulle løses. Vel blåst, og med godt resultat! 

I arbeidet med omstillingen har jeg møtt de aller fleste av de 

medarbeidere Hæren nå har mottatt fra Flo. Dere gir inntrykk 

av at dere har gledet dere til å komme til Hæren, og Hæren er 

glade for å få dere med på laget. 

LEIF PETTER SOMMERSETH, 

OBERST 

SJEF OPERASJONSSTØTTEAVDELING HÆREN 


77

Dansk flåtejubileum 

Amerikansk visitt 

Viktige simulatorer 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

SJØ 

AKTUELT FRA SJØFORSVARET 

I 30 knop koser 

disse krigsseilerne 

seg på KNM Rypøy. 

Turneen 

Sjøforsvarets sommerpatrulje 

tjuvstartet i Skudeneshavn, under 

Convoy Cup, en regatta som seiles til 

ære for krigsseilerne fra Den andre 

verdenskrig. Som en del av årets arrangement 

ble det også arrangert en 

regatta med målgang på 

Orkenøyene. 

Etter å ha vært startbåt i den første 

konkurransen tar mannskapet om 

bord på Rypøy flere krigsseilere med 

på en rundtur i skjærgården. 

– Det å få være med på dette setter 

vi overmåte stor pris på, sier kommandørkaptein 

Rune Fromreide, 

sjef for Sjøforsvarets logistikkvåpen. 

– Det blir så alt for sjelden vi har 

tid og anledning til å gjøre slike ting. 

Det er alltid en ære å ha krigsveteraner 

om bord. 

Har lært mye. I en liten vik stoppes 

motorene, og mannskapet serverer 

forfriskninger til hedersgjestene. 

Veteranene følger interessert med da 

Fromreide forteller litt om KNM 

Rypøy, som er et sikringsfartøy i 

Havøy-klassen, og om noen av de 

oppgaver og utfordringer som dagens 

forsvar står overfor. 

PS! 

n KNM Rypøy deltok 

i to redningsaksjoner 

under årets sommerpatrulje. 

– Vi har fått en ny generasjon veteraner, 

sier kommandørkapteinen. For 

kort tid siden mistet Sjøforsvaret fire 

av sine beste menn i Afghanistan. Vi 

har lært mye siden den gangen dere 

opplevde krigen. Vi er blitt mye flinkere 

til å ta vare på våre veteraner i 

dag. Derfor er også en slik anledning 

til å få være sammen med dere så utrolig 

viktig for oss, fastslår Fromreide. 

Informasjon. Var du på ferie langs 

kysten av Norge i år, la du kanskje 

merke til sommerpatruljen? 

Den reiste fra by til by langs den 

norske skjærgården, fra Bergen i vest 

til byer og tettsteder i Oslofjorden. 

Også arrangementet Tall Ship Races i 

Kristiansand ble besøkt. Patruljen ble 

startet etter initiativ fra nåværende og 

forhenværende kadetter fra 

Sjøkrigsskolen som mente at utdan- 

ningsmulighetene i Sjøforsvarets 

var for dårlig kommunisert, og at 

tilstedeværelsen fra Marinen var 

for liten på Sør- og Østlandet. 

Patruljen har seilt langs kysten 

for å informere om utdanningsmulighetene 

i Forsvaret generelt og 

Sjøforsvaret spesielt. Budskapet 

har vært at utdanning i 

Sjøforsvaret er så mye mer enn gratis 

utdanning og våpen. 

– Vi ønsket å rette fokuset mot 

det akademiske aspektet ved skolen 

og den unike oppfølgingen fra 

skolens lærere og veiledere. Det ble 

svært vellykket, forteller løytnant 

Preben Kristiansen. 

Gevinster. Marinefartøyet KNM 

Rypøy var et ypperlig skip å ha 

sommerpatrulje med. 

– Rypøy skapte oppmerksomhet i 

havnene vi ankom, og mange satte 

stor pris på at Marinen var tilstede 

langs kysten, sier Kristiansen. 

Ungdommene som besøkte standen, 

deltok i konkurranser der hovedpremien 

var en tur med fartøyet. 

Andreas Krogh Stabell var en 

av flere vinnere langs sørlands - 

kysten. 18-åringen fra Oslo fikk 

kyndig veiledning fra offiserene 

om bord, og han fikk manøvrere 

marinefartøyet. 

– Skikkelig spennende, og dette 

frister, sier Krogh Stabell. 

– Opplegget har vært svært 

vellykket, og alle vinnerne langs 

kysten har ytret ønske om en utdanning 

i Sjøforsvaret. Det er jo 

bra, sier Kristiansen. 

ERLING EIKLI ee@fofo.no 


VIND I HÅRET: 

Krigsseilerne Erling 

Birkeland, Berhard 

Avløp, Anders Naley og 

William Wilhelmsen fikk 

seg en luftetur de nok 

ikke glemmer. Til 

venstre står løytnant 

Øystein Glomsvoll. 



∞ 

KNM Rypøy 

∞ 

n Sikringsbåt i Havøy-klassen 

n Lengde: 13.1 meter 

n Bredde: 3.64 meter 

n Fart: 30+ knop 

n Maskineri: 2x380 hk Volvo 

Penta, med vannjet som fremdriftsmiddel. 

n Bruksområde: Logistikk, 

transport av personell, dykkeoperasjoner, 

navigasjonstrening. 

Foto: ERLING EIKLI 

«DET BLIR SÅ ALT 

FOR SJELDEN VI 

HAR TID OG 

ANLEDNING TIL 

Å GJØRE SLIKTE 

TING» RUNE FROMREIDE, 

KOMMANDØRKAPTEIN 

FIKK TUR: Andreas Krogh Stabell og Heidi Granefjell 

Syvertsen fikk en tur med sommerpatruljen utenfor 

Kristiansand. Foto: SJØFORSVARET

T 

80 

nyttig fra 

SJØ 

∞ 

PARADE: 

Soldater fra 

14 ulike nasjoner 

satte sitt preg på 

København under 

den danske Flådens 

500-års markering. 

Her fra kirkeparaden 

som rundet 

av festlighetene. 

Foto: JON VAAG EIKELAND 

Fartøyene Helge Ingstad og Hinnøy representerte 

det norske Sjøforsvaret i 

København 10-15. august. 

– Det er veldig gledelig at Norge kunne vise 

Danmark ære ved å delta i feiringen, sier 

generalinspektøren for Sjøforsvaret, 

Haakon Bruun-Hanssen. Han deltok selv i 


Amerikansk admiral besøkte Haakonsvern 

Admiral Gary Roughead, Chief of Naval 

Operations US. Navy, besøkte Bergen og 

Haakonsvern orlogsstasjon 16. august. 

Her inspiserte admiralen æresgarden bestående 

av kadetter fra Sjøkrigsskolen, før han møtte 

den norske sjøforsvarsledelsen på Briggen. Her 

fikk amerikanerne en generell innføring i kapasitetene 

til Sjøforsvaret. 

Deretter ble amerikanerne, sammen med generalinspektøren 

for Sjøforsvaret, eskortert til 

Haakonsvern. Ved hovedkaien fikk de omvisning i 

Flåden jubilerte 

Norske fartøy deltok da den danske marinen 

markerte sitt 500-årsjubileum. 

jubileumsuken i København som sammenfalt 

med et europeisk marinesjefmøte. 

Stor begivenhet. Den kongelige Flåden har 

en sterk posisjon i Danmark. Den har tradisjonelt 

vært en av Europas mektigste og har 

spilt en avgjørende rolle i mange historiske 

to av Sjøforsvarets mest moderne fartøyer, fregatten 

KNM Otto Sverdrup og kystkorvetten KNM 

Skudd. I operasjonsrommet på Otto Sverdrup 

presenterte sjefen for Fregattvåpenet, kommandør 

Bjørn Egenberg, Nansen-klassens kvaliteter 

og uttrykte begeistring over samarbeidet mellom 

den norske og den amerikanske marinen. 

Allerede i høst skal Fregattvåpenet, representert 

med KNM Fridtjof Nansen, til USA på øvelse 

med blant annet det amerikanske hangarskipet, 

USS Enterprise. 

sammenhenger, i både angreps- og forsvarskriger. 

En rekke ulike arrangementer, 

foredrag og utstillinger ledet 

frem til den internasjonale markeringen 

i København, der marinefartøyer fra 

hele 14 nasjoner deltok. 

– Jubileumsmarkeringen var en stor 

begivenhet for danskene. Det er 

mange stolte følelser knyttet til den 

danske marinens historie, forteller 

sjefen for marinemuseet i Horten, 

kommandørkaptein Hans Petter Oset. 

Han var gjest om bord på Helge 

Ingstad. Der underviste han blant annet 

besetningen i den dansk-norske 

flåtens historie. 

Om bord i KNM Skudd ble admiralen 

møtt av sjefen for MTB-våpenet, 

kommandørkaptein Helge 

Tonning. 

Det ble også anledning til en 

testtur, ettersom Skudd fikk æren 

av å bringe admiralen til Bergen 

sentrum, der det blant annet ble 

avholdt en offisiell middag. 

Etter besøket i Bergen gikk turen 

videre til Valdres og deretter Oslo. 

Også norsk. I perioden 1510-1814, da 

Norge fortsatt var en del av det danske riket, 

var det en betydelig andel norske sjøfolk 

i Flåden. For å øke bevisstheten rundt 

Norges bidrag har Marinemuseet satt 

sammen et temahefte, med undertittelen, 

«Flåden 500 år – et dansk jubileum av 

norsk interesse». Heftet fikk alle besøkende 

på «Helge Ingstad» utdelt. 

– Norske sjøfolks sterke bidrag gjør at 

dette på mange måter også er et norsk jubileum, 

mener Oset, en oppfatning som 

deles av den norske ambassadøren i 

København, Jørg Willy Bronebakk. 

– Jeg opplever at Norges bidrag til 

Flådens historie blir anerkjent og verdsatt 

FIKK BESØK: Skipssjef Øystein Varden (t.v.) 

fikk besøk av admiral Gary Roughead fra USA. 

For mer informasjon se www.mil.no/sjo 

i Danmark, derfor er det spesielt hyggelig 

at det var en sterk norsk tilstedeværelse 

under markeringen, sier Bronebakk. 

Hilste kongefamilien. Jubileums - 

makeringen startet med en storslått flåteparade, 

der danske og besøkende marinefartøyer 

seilte forbi det danske kongeskipet 

«Dannebrog» for å hilse kongefamilien, 

før de la til kai i Københavns havneområde. 

Skipssjef Kåre Schiøtz på KNM Hinnøy 

forteller om en minneverdig opplevelse 

på vei inn til den danske hovedstaden. 

– Det var en fantastisk innseiling, fartøyene 

ble møtt av et utrolig folkeliv i finværet, 

melder kapteinløytnant Schiøtz. 

I likhet med skipssjefen på «Helge 

Ingstad», kommandørkaptein Øyvind 

Bergstrøm, var han mektig imponert over 

programmet danskene vartet opp med. 

– Danskene gjorde en svært god jobb 

med å sette sammen varierte og utfordrende 

aktiviteter. Her var det nok å ta 

seg til for hele besetningen, samstemmer 

de to. 

I tillegg til en rekke tilstelninger av offisiell 

art, mottakelser og visitter, var det 

lagt opp til et omfattende idretts- og velferdsprogram, 

deriblant håndgranatkasting, 

skyting, og hinderløype 

Parade. Jubileumsuken ble avrundet 

med en stor fest på Holmen, hvor den 

danske sjøkrigsskolen er lokalisert, i tillegg 

til en storstilt kirkeparade fra 

København sentrum til Holmens kirke. 

Holmen kirke har en sentral plass i den 

danske marinens historie, og det er her 

man finner sarkofagen til den dansknorske 

sjøhelten Peter Wessel 

Tordenskiold. n 

Skribenten 

JON VAAG EIKELAND er informasjonsmedarbeider 

i Sjøforsvaret 

Foto: JON VAAG EIKELAND 


SJØ 

Simulatortrening en absolutt nød - 

vendighet – men ingen erstatning, 

skriver kommandør Erik Bøe. 

Viktige simulatorer 

I halvparten av Undervannsbåtvåpenets (UVB) 100årige 

levetid har vi betrodd oss til simulatortrening. 

Først taktisk Kobben-trener og senere Ula-simulatorene. 

UVB treningssenter er våpenets ryggrad, hvor én 

taktisk og to skipstekniske simulatorer, for øvrig helt 

identisk med forholdene om bord, er helt sentrale i all 

trening og opplæring. Dette gjør testing av nye programvarer 

og prosedyrer før implementering om bord 

mulig, og selvsagt er dette svært ressursbesparende. 

Driftskonseptet skiller mellom teknisk drift, sivilingeniør 

ansatt, og trening – instruktørene gjør bare det. 

Hver gang et besetningsmedlem går inn i ny og høyere 

stilling, gjennomføres det et kurs på treningssenteret. 

Og hvert kurs benytter seg i større og mindre grad 

av simulatorene. Våpenets UVB-besetninger er også 

hyppige brukere. De står for mye av egentreningen 

selv. Erfarent personell om bord er da instruktører og 

mentorer for sine yngre besetningsmedlemmer. 

Treningssenteret fasiliterer, mens egen besetning planlegger, 

gjennomfører og evalu- 

«SIMULATORENE 

SKAL VÆRE ET 

POSITIVT 

VERKTØY FOR 

LÆRING, IKKE 

FREMHERSKE 

KARAKTERER OG 

VINNERE» 

erer. Utnyttelsesgraden på våre 

tre simulatorer er derfor nær 

opp mot 100 prosent, sett i lys 

av personellressurser, vedlikehold 

og teknisk status. 

Simulatorene skal være et 

positivt verktøy for læring, 

ikke fremherske karakterer 

og vinnere. Det fokuseres på 

mengdetrening, ikke skippertak-mentalitet. 

Feil skal gjøres 

i simulatorene, ikke om bord. 

Dagens UVB-sjefskurs er helt 

avhengig av en velfungerende 

taktisk simulator. Uten denne 

måtte all trening gjennom føres på havet. Følgelig en 

ekstrem høy kostnad og et ikke realiserbart sjefskurs. 

Pedagogikk er en av grunnpilarene i all befals- og offiserstrening. 

Dette må også etterleves ved Forsvarets 

mange simulatorer. Det har ikke alltid vært gjort. Etter 

initiativ fra Undervannsbåtvåpenet ble det nylig opprettet 

og gjennomført simulator instruktørkurs sammen 

med andre brukere i Forsvaret ved hjelp av e-læring. 

ADL-kontoret ved Forsvarets høgskole var ansvarlig. 

Min oppfordring er: Ta vare på simulatorene og instruktørene. 

Mye kan trenes i simulator som ikke kan trenes 

om bord, men den kan aldri erstatte tid på havet, bare 

gjøre seilasen sikrere og bedre. 

ERIK BØE 

KOMMANDØR 

SJEF FOR UNDERVANNSBÅTVÅPENET 


81

82 

Komplett Hercules-flåte 

Takk for meg 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

I sommer har luftvernartillerister 

fra Ørland hovedflystasjon deltatt i 

Natos største øvelse innen integrerte 

luft- og missilforsvarsoperasjoner. 

Og før dette deltok flere av luftvernartilleristene 

på en øvelse i 

Tyskland. 

Joint Project Optic Windmill 2010 

(JPOW) ble gjennomført for 11. gang 

i begynnelsen av juli. 

Flernasjonal. Luftvernøvelsen er 

Natos største, og Norge var på plass 

med både personell og materiell 

etter å ha gjennomført en forflytning 

av Nasams II til Nederland fra 

Tyskland, hvor forrige oppdrag fant 

sted. 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

LUFT 

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET 

Forsvaret fortsetter 

samarbeidet om 

luftvern med Tyskland. 

Luftvernpatriotene 

Etter en kort oppkjøringsperiode 

gikk man raskt over i en operasjonsfase. 

– Jeg hadde store forventninger til 

øvelsen, og disse er i all hovedsak 

innfridd, poengterer oberstløytnant 

Ørjan Pettersen. 

Han var sjef for den norske delen 

av en Air- and Missile Defence Task 

Force som i tillegg besto av tysk 

Patriot-luftvern og som ble ledet av 

en nederlandsk mobil Control and 

Reporting Centre. Sammen med 

denne styrken opererte også spansk 

Patriot-luftvern. 

Kompleks trussel. Operasjonene 

under øvelsen skjedde i «Midtøsten» 

«VI ER HELT I 

TETSJIKTET NÅR 

DET GJELDER 

LØSNING AV 

TRADISJONELLE 

LUFTVERNOPP- 

DRAG» 

MAJOR LARS TORE STORÅS 

hvor Nato forsvarte landene Bajora og 

Terrillian fra et ustabilt Rubicon, som 

disponerte store mengder taktisk ballistiske 

missiler i tillegg til vanlige flystyrker 

og avanserte kryssermissiler. 

Løsningen for å håndtere en slik trussel 

er for luftvernet snakk om prinsippene 

miks, mengde, mobilitet og integrasjon. 

Daglig under øvelsen kom et nytt 

oppdrag som måtte analyseres, planlegges 

og gjennomføres sammen med 

allierte luft- og missilvernavdelinger. 

Nisjekapasitet. Interkontinentale og 

taktisk ballistiske missiler har vært 

politisk dagsorden helt siden Ronald 

Reagan lanserte Strategic Defence 

∞ 

BEST I KLASSEN: Norskutviklede Nasams er i tetsjiktet når det gjelder 

løsning av tradisjonelle luftvernoppdrag. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 

Initiative, ofte omtalt som Star Wars, 

på begynnelsen av 1980-tallet. Og 

fortsatt snakkes det jevnlig om rakettskjold 

i media. 

Mens mange av Natos tyngre luftvernsystemer 

har blitt mer rendyr- 

ket mot å engasjere interkontinentale 

og taktisk ballistiske missiler, kanskje 

spesielt etter den første 

Gulfkrigen hvor Scud-rakettene viste 

seg å være vanskelige å skyte ned 

med forrige generasjon Patriot-sys- 

∞ 

PAKKER 

SAMMEN: Her 

klargjøres utstyret for 

hjemsending etter 

øvelsen i Nederland. 

Foto: VIDAR WILLUMSEN 

tem, har tradisjonelt luftvern blitt borte 

i troen på eget luftherredømme. 

I tetsjiktet. I skyggen av dette har 

imidlertid økt utbredelse av kryssermissiler 

fått gå relativt upåaktet hen, i 

tillegg til at fly og helikopter stadig 

forblir relevante plattformer sammen 

med ubemannede fly. Norge har ikke 

et luftvernsystem til å forsvare seg 

mot ballistiske missiler, men har i stedet 

fortsatt å utvikle sitt eget 

Norwegian Advanced Surface-to-Air 

Missile System (Nasams). 

– Dette gjør at vi er helt i tetsjiktet 

når det gjelder løsning av tradisjonelle 

luftvernoppdrag, i tillegg til at vi har 

et våpensystem som er i en egen klasse 

når det gjelder å håndtere trusler 

som flyr svært lavt, for eksempel kryssermissiler, 

sier major Lars Tore 

Storås. Han ledet planleggingen av 

øvelsen for det norske bidraget. 

Viseadmiral Gallagher, den amerikanske 

militærrepresentanten til 

Natos militærkomité, fikk under 

øvelse en introduksjon om våpensystemets 

og operatørenes fortreffelighet. 

Unik trening. De fleste som var med i 

det norske bidraget, kom rett fra 

øvelse i Tyskland. Der var elektronisk 

krigføring i fokus. Alle scenarioer ble 

simulert og distribuert over et datanettverk. 

– Jeg har inntrykk av at vi som vanlig 

bet godt fra oss, sier en av de taktiske 

kontrolloffiserene. 

En viktig målsetting med deltakelsen 

i Nederland var å drive det etablerte 

samarbeidet med Tyskland videre. 

Siden våren 2009 har luftvernartilleribataljonen 

ved Ørland hovedflystasjon 

deltatt på øvelser med alle de 

tyske Patriot-avdelingene. Dette har 

gjort dem bedre på å finne løsninger 

på eventuelle problemer. 

Ved neste korsvei skal tyskerne til 

Ørland i november for å øve sammen 

med de norske artilleristene. ■ 

Skribenten 

VIDAR WILLUMSEN er stabsoffiser i 

Luftoperativt inspektorat på Rygge. 

F SEPTEMBER 2010 83

84 

nyttig fra 

LUFT 

EKSKLUSIV 

FLYTUR: De 

inviterte 

gjestene fikk 

bli med på en 

eksklusiv 

flytur da de 

fire C-130J 

fløy i formasjon 

over Oslo 

og omegn. 

Foto: CHRISTIAN 

NØRSTEBØ 


Damene 

er samlet 

For mer informasjon se www.mil.no/luft 

Tre år etter vedtaket om å bytte ut de gamle 

Hercules-flyene, er flåten av fire nye fly på plass. 

Dåpen av de to siste flyene ble holdt 

i hangeren på Gardermoen flystasjon 

17. august, der forsvarsminister Grete 

Faremo deltok som gudmor. Etter selve 

seremonien fikk samtlige inviterte 

gjester en eksklusiv flytur da de fire 

nye C-130J Super Hercules fløy i formasjon 

over Oslo og omegn. 

– Jeg er stolt over å få være gudmor 

for Nanna og Siv og ønsker dem begge 

– i likhet med Frigg og Idunn – lykke 

til i all sin ferd. Jeg er overbevist om at 

de vil bli like sterke, modige, trofaste, 

stødige og til slutt – like legendariske 

– som sine forgjengere, sa forsvarsministeren 

i sin tale. 

Godt samarbeid. C-130J Super 

Hercules transportfly vil bidra raskere, 

sterkere og med økt sikkerhet både 

hjemme og under oppdrag i internasjonale 

operasjoner. Flyene opereres 

av 335 skvardron på Gardermoen. 

– Det er mange gode krefter som har 

samarbeidet godt for at vi har kommet 

der vi er i dag. Grunnlaget ble lagt ved 

stortingets beslutning i 2007, som vi i 

Forsvaret er veldig takknemlige for, sa 

Stein Erik Nodeland, 

Generalinspektøren for Luftforsvaret. 

Hjelper til på mange måter. 

Hovedoppgaven til C-130J er transport 

av personell og materiell for Forsvaret. 

Flyene kan også benyttes til transport 

av farlig gods som ikke kan fraktes 

med andre flytyper. Samtidig vil flyet 

bli benyttet til utenlandsoppdrag, både 

for transport av egne soldater og 

mulighet til å støtte i trusselområder, 

C-130J 

■ Er utstyrt med selvbeskyttelsesutstyr 

(radarvarsler, missilvarsler samt 

utstyr for avledning av varmesøkende 

og radarstyrte missiler). 

■ Nattoperasjoner er mulig ved at 

flyets cockpit og lasterom er «night 

vision compatible». 

■ Nye motorer og propeller gir flyet 

vesentlig økt skyvekraft. 

■ Flyets skrog er strukket med 15 fot, 

ca. 4,5 m. Dette gir ikke økt bæreevne, 

men mulighet for frakt av større lastevolum. 

fredsoperasjoner og humanitære 

hjelpe aksjoner. 

– Noe av det viktigste ved de nye 

flyene handler om hurtighet. Takket 

være kraftigere motorer og effektive 

propeller blir de i stand til å fly raskere 

og kan løse oppdrag på en helt 

annen måte. De kan i tillegg lette og 

komme opp i høyden på mye kortere 

tid, noe som gjør at de også løser oppdrag 

raskere, kunne generalmajor 

Nodeland fortelle. 

– Det at flyet kan operere om natten, 

gjør at maskinene også bidrar til bedre 

tilgjengelighet enn de tidligere flyene, 

la Nodeland til. 

I tillegg har store deler av systemene 

blitt digitalisert, noe som gjør at det 

kun er to flygere og en lastemester om 

bord som minimum besetning, da 

rollen som navigatør og maskinist er 

borte. 

De tidligere Hercules-flyene ble pensjonert 

etter 40 år i drift. Kort tid etter, 

kom det første nye C-130J Hercules. 

Det ble levert i november 2008, og 

ble døpt Frigg, mens det andre flyet 

ankom like etter i juni 2009 og fikk 

navnet Idunn. 

Dette er meget kort leveringstid 

av militært materiell i tillegg til at 

prosjektet har holdt seg godt innenfor 

budsjettet. ■ 

Skribenten 

ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig 

journalist i Luftforsvaret 

■ Besetning på tre, i motsetning til fem 

på de gamle flyene. 

Tekniske spesifikasjoner 

Lengde: 34,4m 

Vekt uten last: 39044 kg 

Rekkevidde uten last: 6852 km 

Vingespenn: 40,4m 

Lasteevne: 21701 kg 

Rekkevidde med last: 4407 km 

Høyde: 11,8m 

Marsjhastighet: 657 km/t 

Marshøyde: 8230 m 


LUFT 

Jeg har hatt drømmejobben, skriver 

generalmajor Stein Erik Nodeland. 

– Takk for meg! 

1. oktober er min tjenestetid som generalinspektør 

for Luftforsvaret (GIL) over. Da har jeg sittet i jobben i 

nesten seks år. 

Seks år i en slik jobb gjør noe med deg, og jeg kjenner nå at 

det skal bli vemodig å forlate den. I Luftforsvaret diskuterer 

vi fra tid til annen hvilke jobber som har vært «best». 

Oftest hører jeg skvadronsjefsjobben nevnt som drømmejobben. 

Da fikk man være sjef, og man hadde fremdeles 

nær kontakt med faget sitt – det man var til for. 

Jeg likte også skvadronsjefsjobben, men i dag er jeg ikke 

i tvil; GIL – det har vært drømmejobben. Ikke det at jeg 

drømte om å få jobben – det gjorde jeg virkelig ikke, og 

den kom som en stor overraskelse, men det har vært en 

fantastisk tid. Da blir jo spørsmålet: hvorfor? Hva gjør en 

jobb med mye jobbing og mye ansvar til en drømmejobb? 

For meg er svaret først og fremst de menneskene som utgjør 

organisasjonen. Å få lede, møte og jobbe sammen 

med mennesker som har en helt spesiell kompetanse og 

motivasjon. Som er stolte av å kunne faget sitt og som 

virkelig ønsker å levere det beste. Gi dem et oppdrag med 

mening, en tilpasset ressursramme med det beste utstyret 

og stor frihet til selv å velge handlemåte, og en kan ikke 

tenke seg bedre medarbeidere. Dette er kjernen av 

Luftforsvaret og – av Forsvaret. 

«KAMPEN 

OM KOMPE- 

TANSEN 

BLIR DEN 

STORE 

UTFOR- 

DRINGEN 

FOR 

FORSVARET 

I ÅRENE 

SOM 

KOMMER» 

Derfor blir også kampen om kompetansen 

den store utfordringen for 

Forsvaret i årene som kommer. Det 

handler om rekruttering, seleksjon, 

utdanning, tjeneste, ivaretakelse osv. 

Det vil si hele verdikjeden som har med 

mennesket og kompetanse å gjøre. En 

teknisk leder jeg møtte, fremhevet 

kompetansen til den enkelte fremfor 

antall årsverk for å få flere fly i lufta. 

Egentlig innlysende, en tekniker med 

erfaring leverer mer enn en nyutdannet. 

Likevel er det min erfaring at vi gjerne 

snakker mer om de årsverkene vi mangler, 

enn å diskutere strategier for å utvikle 

og ta vare på kompetansen blant 

dem vi har. 

Takk til alle dere som har gjort meg 

stolt av å være en del av Luftforsvaret – 

og Forsvaret. Tar vi skikkelig vare på 

dere og de nye kollegene som kommer, 

så vet jeg at jeg vil være like stolt også i 

årene som kommer. 

STEIN ERIK NODELAND 

GENERALMAJOR 

GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET 

F SEPTEMBER 2010 85

Operativ neste år 

Skytteress 

Nært og trygt 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HV 

AKTUELT FRA HEIMEVERNET 

Dette er en ny kapasitet, og distriktssjefen 

i HV-02 har klokketro på 

sine menn. 

Forholdene i Afghanistan tilsier at 

enhver ferdsel på veiene krever grundige 

forberedelser og god beskyttelse. 

Forsyningskolonner og annen administrativ 

transport kan være sårbar om 

NÆSS: Ronny Næss 

gir sine føringer før 

laget skal løse oppdrag. 

Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN 

LEDERE: Richard Aspheim, Ronny Næss, Thomas Spilhaug og Magnus Opsahl er snart 

i Afghanistan. De utgjør ledelsen i de to lagene som skal bidra til høyere sikkerhet på 

afghanske veier for norske soldater. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN 

Et eskortelag fra Heimevernet reiste 

i sommer til Afghanistan. 

ikke sikkerheten ivaretas og Forsvaret 

har økt fokus på beskyttelse av soldatene. 

Derfor har en gruppe soldater fra Oslo 

og Akershus Heimeverns distrikts (HV- 

02) innsatsstyrke Derby de siste månedene 

blitt spesialutdannet til rollen 

som sikringsstyrker under transport. 

∞ 

Bortevernet 

– Kapasiteten som eskortelaget besitter, 

er helt nødvendig. Den siste utviklingen 

i Afghanistan øker behovet for 

denne type sikring, sier oberst Stein 

Erik Lauglo. 

Oberst Lauglo er distriktssjef i HV-02, 

men har også fersk erfaring fra 

Afghanistan hvor han var nestkommanderende 

for alle Nato-styrker nord 

i landet. 

Skreddersydd. Lauglo har klokkertro 

på at hans soldater er egnet for denne 

type oppdrag. 

– Våre soldater i innsatsstyrken er tilnærmet 

skreddersydd for denne type 

oppgave ut fra den trening og den erfaring 

de besitter. Gjennom den treningen 

de er gitt i Derby, har den norske 

kontingenten fått en kvalitativt bedre 

styrke til dette formålet enn vi har 

hatt tidligere, sier han. 

Soldatene selv er enige med distriktssjefen 

og hevder deres bakgrunn 

er god å ha med seg til Afghanistan. 

– Gode enkeltmannsferdigheter og 

et svært tett samhold som følge av at 

vi har jobbet sammen før gjør at vi 

føler oss trygge på hverandre. Sånn 

sett har vi fått et ganske unikt forhold, 

sier Ronny Næss. Han er programmerer 

av yrke, og et behov for å 

oppleve noe annet er hans hovedmotivasjon 

for å reise ut. 

Krevende utdanning. Soldatene har 

forberedt seg på oppgavene som venter 

dem i flere måneder. 

– Da vi overførte soldatene til 

Hæren i april hadde vi benyttet tiden 

fra årsskiftet på å trene disse innenfor 

samband, sanitet, og våpenbruk, så de 

hadde et godt grunnlag før Hæren ga 

dem videre opplæring, forteller kaptein 

Didrik Sand, operasjonsoffiser i 

Derby. Han har hatt ansvaret for 

rekruttering og oppsetting av HV-soldatene. 

– Vi har trent veldig mye før dette 

oppdraget, både i regi av HV i forkant 

og nå under oppsettingen, sier 

Magnus. 

Blir ressurspersoner. Når 

Heimevernet nå avgir noen av sine 

soldater for en periode forventer distriktssjefen 

å få tilbake med renter. 

– Den erfaringen som våre HV-soldater 

får gjennom tjeneste i Afghani - 

stan vil hele tiden være med på å 

«VÅRE SOLDATER 

I INNSATSSTYR- 

KEN ER TILNÆR- 

MET SKREDDER- 

SYDD FOR DENNE 

TYPE OPPGAVE» 

STEIN ERIK LAUGLO, OBERST 

utvikle innsatsstyrkens kapasiteter for 

hjemlige oppdrag. Erfaring fra skarpe 

oppdrag gir den nødvendige faglige 

tyngde slik at nye mannskaper til innsatstyrker 

kan utdannes på riktig og 

troverdig måte. Personell med bakgrunn 

fra utenlandsoperasjoner vil alltid 

være en ressurs for alt HV-personell 

i distriktet, sier oberst Lauglo. 

– Dette gir oss erfaring og ferdigheter 

verdt mange års trening med Derby, forteller 

Ronny. ■ 



Skribenten 

LARS WILLIAM WROLDSEN er presseog 

Informasjonsoffiser i Heimevernet

88 

nyttig fra 

HV 

BEST: Anders Kruhaug ble beste skytter 

sammenlagt. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN 

Ble beste skytter 

Områdesjef i HV-16 og 

våpenteknikker Anders 

Kruhaug ble beste skytter 

under Landsskytterstevnet. 

Kruhaug var best sammenlagt. 

En tredjeplass i finalen under Lands - 

skytterstevnet (LS) og åttendeplass i 

feltfinalen sørget for det. Kruhaug 

skjøt seg sågar opp fra 112 til åttendeplass 

under feltskytingen. Et vannvittig 

avansement som holdt på å gi Kruhaug 

plassifferpokalen som var satt opp. 

Til daglig arbeider han på Bjerkvik 

tekniske verksted (BTV). 

− Skivene i feltfinalen er vanskelige å 

treffe. De står 200 meter unna og er 

13 centimeter brede. Vi skjøt seks 

skudd knestående og seks liggende 

innenfor 110 sekunder. Presset var 

stort, men jeg klarte tolv treff, hvorav 

ni innertreff, og fikk dermed bestemannspremien 

totalt, forteller han 

gledesstrålende. 

– Hvordan føles det? 

– Veldig bra! La meg få presisere at 

den som per definisjon er landets 

beste skytter, er skytterkongen Knut 

Jørgen Brodahl. Når det er sagt, det å 

bli best sammenlagt er stort. Å mestre 

både felt- og banedelen gir meg en 

veldig god følelse, sier Kruhaug. 

Totalt 700 HV-soldater bidro under LS. 

En av dem var Mads Brannstorp fra 

Hamar. Han var skytebaneleder. 

– Det her gått veldig bra. Vi merket 

presset under TV-sendingene, så vi var 

skjerpet hele tiden, sier 37-åringen. 

KAPTEIN ROLF K. YTTERSTAD og 

KAPTEIN LARS WILLIAM WROLDSEN, 

presse og –informasjonsoffiserer i HV 


GIHVs halvårsrefleksjon. Generalmajor Kristin Lund ser 

med glede tilbake på tre store øvelser 1. halvår: Cold Re - 

spons, Nidaros og Djerv. – På øvelsene fikk vi evaluert og øvd 

på vår primæroppgaver innenfor beskyttelse og territorielt 

ansvar med godt resultat. Vi har fått hjem nok en kontingent 

med dyktig personell fra utenlandstjeneste som har fått sine 

fortjente medaljer. Heimevernet opprettholder 10-15 prosent 

av Forsvarets totale utenlandsbidrag - vi gir utholdenhet og 

får kompetanse. I tillegg har vi bidratt med skarp styrkebeskyttelse 

under alliert virksomhet, vi har stilt opp ved ulykker 

og støttet samfunnet i leteaksjoner, sier Lund. 

Maritimt klasserom 

Heimevernets Olav Tryggvason 

er operativ frå januar neste år. 

Foto: TARAL JANSEN/FMS 

Fartøyet - som kom til Haakonsvern 29. juli - 

vil vera med på å styrke Heimevernets (HV) operative 

kapasitet i kystsona og gje HV ytterligare 

moglegheiter til å integrera dei ulike delane av 

strukturen i felles oppdragsløysing. 

Heimevernet skal lease to fartøy i Reineklassen. 

Fartøya vil bekle rolla som flytande klasserom 

med instruktørar for trening av styrkar langs kysten, 

vera logistikkfartøy under operasjonar og 

verta kraftsentrum for HVs maritime styrkar. 

Bindeledd. Sjef for Sjøheimevernskommandoen, 

kommandørkaptein Rune Furevik, er klar på at 

Reine-klassen vil være sentrale i utviklinga av 

Heimevernet. 

– Herfrå vil Heimevernet kunne leie og understøtte 

operasjonar i kystsona, logistikkapasitet 

samt kunne bidra til styrka situasjonsforståing 

gjennom det å ha kapasitet til også å kunne vera 

eit bindeledd mellom land- og sjøstridkrefta, forklarer 

Furevik. 

Operativ frå januar. Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo) vil frem til september/oktober 

arbeide med å utruste fartøyet med kommando, 

kontroll og informasjonssystemer (KKIS) og 

annen militær utrustning. Deretter startar opp - 

øving mot mønstring av fartøyet fram mot 

operativ mønstring og godkjenning. Dersom 

framdrifta vert i henhald til planen, reknar 

Hedret HV-MOT. Forsvarsjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR) har besluttet 

å tildele en rekke stridsdekorasjoner til Heimevernets Military Observation 

Team som for noen måneder siden kom hjem etter tjeneste i Afghanistan. 

Det var tre soldater av totalt sju fra HV-MOT som fikk medaljer for sin innsats 

i operasjoner i Afghanistan. – Oppdragene som løses av våre Military 

Observation Team, regnes som de mest utfordrende i Afghanistan, med 

unntak av spesialstyrkene, og tildelingen av disse stridsdekorasjonene er 

en anerkjennelse for HV-MOT, både når det gjelder jobben vi gjorde der 

nede og rekrutteringen og treningen hjemme i Norge, sier kaptein Torgrim 

Opland som ledet MOT-laget fra Heimevernet. 

For mer informasjon se www.mil.no/hv 

kommandosjefen med at fartøyet 

vil kunne starte sin operative 

teneste i januar 2011. 

Kapteinløytnant Glenn Steffan 

Olsen er skipskaptein på Olav 

Tryggvason og er godt nøgd med at 

fartøyet endeleg er komen til Noreg 

og Haakonsvern. 

– Vi ser fram til å kunne bruke 

fartøyet. Samstundes ynskjer vi å 

hjelpe alle dei som måtte ha behov 

for det. Den er godt utrysta og har 

ein enorm kapasitet. Fartøyet vil 

blant anna fungere som en plattform 

for gjennomføring av treningar 

og kurs av personell i HV, fortel 

Olsen. 

Topp moderne. Fartøyet har topp 

moderne utstyr, noko som er med 

på å redusera driftskostnadane. 

∞ 

NØGD: Kommandørkaptein 

Rune Furevik er godt nøgd 

med Olav Tryggvasons 

ankomst på Haakonsvern. 

Heimevernet skal ikkje ha eigarskap 

til fartøya, men inngår ein 15 

år lang leigekontrakt med Remøy 

Management og Remøy Shipping 

som kontraherar fartøya. Dei er 

bygd i Stettin i Polen. 

Administrerande direktør Ståle 

Remøy i Remøy Management var 

også tilstade då fartøyet kom til 

Bergen. Ombord i fartøyet fekk dei 

oppmøtte ein gjennomgang av utstyret 

som er installert så langt. 

– Det er ikkje mogeleg å få noko 

betre enn dette her akkurat no. Om 

noko mot formodning skulle svikte 

er det alltids eit alternativ, sa Ståle 

Remøy. 

Rederikaptein Nils Magne 

Pettersen er skipsførar på Olav 

Tryggvason og har hatt ansvar for å 

få fartøyet frå verftet i Polen til 

Bergen. Arbeidet har pågått sidan 

hausten 2009, så Pettersen er særs 

nøgd med at fartøyet er vel framme 

på Haakonsvern. 

– Operasjonsrommet og kommandoplattformen 

er unikt. Eit bilete 

av det som skjer på land og til 

sjøs kan lett formidlas vidare og vera 

til stor hjelp for soldatar som opererar 

i dei aktuelle områda. 

Politibetjent Anders Opsal ved 

Hordaland politidistrikt er imponert 

over Heimevernets nye fartøy. 

– Det som er bra, er at fartøyet har 

eit stort operasjonsrom til sjøs, seier 

Opsal. Han håper den vil bli en stor 

bidragsytar i forbindelse med søk 

og redning. ■ 

Skribenten 

GEIR BØE er presseog 

informasjonsmedarbeider 

i Heimevernsstaben. 


HV 

Heimevernets organisasjon virker god 

og veldrevet, skriver Gerd Kristiansen. 

Nært og trygt heimevern 

Etter at jeg ble valgt som nestleder i LO på kongressen vår i 

mai 2009, ble et av mine ansvarsområder å bekle vervet som 

leder av Landsrådet for Heimevernet. 

Ut fra mine kunnskaper om Heimevernsrådets oppgaver som 

rådgivere i alle spørsmål angående HV, og oppgaven med å 

fremme samarbeid mellom HV og det sivile samfunn, var dette 

et arbeid jeg påtok meg med glede og entusiasme. 

Mitt inntrykk er at HV er den delen av Det norske forsvar som 

for befolkningen oppleves nært og trygt. Etter å ha satt meg 

nærmere inn i virksomheten har jeg et bestemt inntrykk av at 

HV har vært gjennom store omstillinger som er gjennomført på 

en god måte, og organisasjonen virker veldrevet og nøktern. 

Jeg vil videreføre den linjen Landsrådet tidligere har lagt seg på, 

der en av de store oppgavene har vært å jobbe for tilføring av en 

økonomi gjennom stortingsbudsjettet. Det vil gi HV muligheten 

til å utføre de oppgavene de er satt til. 

«HAR VI ET 

HEIMEVERN 

SOM ER I 

STAND TIL Å 

LEVERE DET 

LANGTIDS - 

PLANEN OG 

KVALITETS - 

REFORMEN 

LEGGER 

OPP TIL?» 

Ut fra Langtidsplanen for Forsvaret er HV gitt 

en sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet 

og bistand ved kriser. I tillegg har HV et 

territorielt ansvar og skal også kunne forsterke 

annen militær tilstedeværelse i utsatte områder. 

HV skal også ha evne til å beskytte viktig 

infrastruktur og støtte nasjonal krisehåndtering, 

i tillegg til mange andre gode ambisjoner. 

En av utfordringene kommer derfor til å bli 

hvordan skal en klare å oppfylle de krav som 

stilles i styrende dokumenter med den økonomien 

som til enhver tid stilles til rådighet. 

Har vi et heimevern som er i stand til å levere 

det Langtidsplanen og Kvalitetsreformen legger 

opp til, eller må det gjøres justeringer for å frigjøre 

midler til å trene de som skal gjøre jobben? 

Dette og mange andre viktige spørsmål vil 

være sentrale for Landsrådet i perioden vi nå er 

gått inn i. 

Med ny forsvarsminister, ny forsvarssjef, ny 

generalinspektør for HV og ny leder i Landsrådet for HV ønsker 

jeg oss alle lykke til med jobben. 

GERD KRISTIANSEN 

LEDER AV LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET 


89

Blink på Landsskytterstevnet 

Strålevern på alvor 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

BRO-KOPI: MTB-simulatoren gir 

kadettene mulighet til å øve navigasjon, 

manøvrering og samarbeid. 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

FLO 

AKTUELT FRA FORSVARETS 

LOGISTIKKORGANISASJON 

Blåkopien 

Denne simulatoren skal gjøre kadettene 

klare for fremtidig MTB-tjeneste. 

Rett før sommeren ble navigasjonssimulatoren 

offisielt åpnet på 

Sjøkrigsskolen. Enn så lenge må kadettene 

og de ferdig utdannende 

MTB-offiserene vente på at MTBprosjektet 

kommer skikkelig i mål. 

Men man ser lyset i tunnelen. 

Fartøyet Storm døpes 9. september, 

og deretter kommer søsterfartøyene 

Skudd og Steil på løpende bånd 

frem til desember. 

Lang prosess. – Prosjektet er forsinket. 

Den største utfordringen har 

vært at vi måtte bytte selve fremdriftsløsning 

på fartøyene. KNM 

Skjolds løsning var ikke tilgjengelig 

i markedet lenger da resten av seri- 

en skulle settes i produksjon, sier 

kommandørkaptein Geir Håkon 

Mykleby. Han er leder av MTB-prosjektet. 

Gassturbinene er hentet fra flyindustrien 

og er ifølge Mykleby et velprøvd 

produkt. Plasseringen om 

bord på et fartøy er imidlertid helt 

nytt. Gir og akslinger er spesielt utviklet 

for å koble gassturbinene inn 

i en særdeles kompakt fremdriftspakke 

med høy ytelse. 

– Under seilas ble det erfart at deler 

av løsningen var for dårlig og 

førte til ustabilitet og motorstans, 

sier han. Prosjektlederen forteller 

videre at det har vært en lang prosess 

å rette alle disse forholdene, 

Nå kommer 

fartøyene 

■ KNM Storm kommer 

i september 

■ KNM Skudd kommer 

i oktober 2010 

■ Steil kommer i 

desember 2010 

■ Glimt, Gnist og 

oppgradert KNM 

Skjold leveres i 2011 

men mener at testene som er 

gjennomført i år viser at de er i mål. 

Missiler om to år. Forsinkelsen skyldes 

i hovedsak motorproblemer. Dette 

har påført prosjektet ytterligere 

forsinkelser på andre områder. 

– Disse problemene har forplantet 

seg direkte i all annen aktivitet som 

har krevd seilas. Deriblant testingen 

av våpensystemene. Vi har fortsatt 

noen løse tråder med tanke på å få til 

integrasjonen med missilene på far - 

tøyene. Selv om det ser lovende ut, 

venter vi litt med å senke skuldrene, 

sier Mykleby. 

Når Storm og Skudd leveres i september 

og oktober, er det uten ramper 

til missilene (NSM). Steil som leveres 

i desember får dette før levering 

og likeledes gjør de påfølgende fartøyene. 

– Selve missilene kommer ikke før i 

2012 og vi vil sørge for at alle har 

«VI HAR FORTSATT NOEN LØSE TRÅDER MED TANKE PÅ Å FÅ TIL INTEGRASJONEN MED MISSILENE PÅ FARTØYENE» 

ramper innen den tid, sier han. 

Fartøyene utrustes med 76 mm 

kanon, missiler (NSM), mitraljøse, 

Chaff (Buck MASS) og flere langtrekkende 

sensorer for billedoppbygning 

og kontroll av våpnene. 

Han sier de har sørget for stor 

grad av Nato-interoperabilitet ved 

valg av sambandsutstyr og våpensystemer. 

Våpensystemene er meget 

presise og har lang rekkevidde. I tillegg 

har fartøyene gode deteksjonsog 

identifikasjonsegenskaper. 

Skjold-klassen har mange i øyenfallende 

egenskaper som høy fart, 

gode sjøgående egenskaper og en 

kraftpakke av missiler og flatbanevåpen. 

Våpensystemene kan opereres 

av et lite mannskap på grunn av 

god integrasjon, sier Mykleby. 

Testet i Frankrike. Prosjektet har 

med hensyn til våpensystemene hatt 

en såkalt «Shore Integration Facility» 

i Frankrike. Der er hele sensorparken 

testet, både med tanke på ytelse og 

hvordan de innbyrdes påvirker hverandre 

og våpensystemene. 

Prosjektgruppen har i tillegg til 

Skjold-leveransen ansvaret for Naval 

Strike Missile (NSM). Disse skal også 

integreres på de nye fregattene. I alt er 

de ni personer, hvor to jobber fast ved 

verftet i Mandal. ■ 

EIVIND BYRE er presse- 

og informasjonsoffiser i Flo 

NSM: Missilene leveres fra og med 2012. Illustrasjon: MTB- OG NSM- 



Skribenten 

∞ 

PROSJEKTET 

GEIR HÅKON MYKLEBY 

Foto: MAGNE ÅHJEM, HAAKONSVERN ORLOGSTASJON

92 

nyttig fra 

FLO 

VM-gull til Gyda. Ikke alle medarbeidere i 

Forsvarets logistikkorganisasjon er verdensmestere. 

Men Gyda Ellefsplass Olssen er det. 10. august tok 

majoren i Flo Luftkapasiteter på Kjeller gull i VM i 

skyting i München. Det var på 300 meter halvmatch. 

Det var en spennende konkurranse hvor det først 

så vanskelig ut for Olssen. På siste serie tok hun 

imidlertid igjen tre poeng og havnet likt med lederen 

i konkurransen. Med én innertier mer enn sin 

danske konkurrent, ble Olssen kåret til verdensmester. 

– Dette er nok et klart høydepunkt i karrieren og 

veldig gøy, sier Olssen, som hadde 18 innertiere. 

VERDENSMESTER: Major Gyda Ellefsplass 

∞ Olssen. Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

Nye Hercules på plass. Sjef Flo, generalmajor Trond R. Karlsen, er meget godt 

fornøyd med måten Flo har levert de fire nye transportflyene C-130J på. Under 

dåpen av de to sist ankomne flyene, Nanna og Siv, rettet han en stor takk til investeringsprosjektet 

for deres innsats med å få levert flyene raskt. Skryt kom 

det også fra forsvarsminister Grete Faremo. 

– Selv om investeringsprosjektet nå har levert, er arbeidet med flyene for oss 

i logistikkorganisasjonen så vidt begynt. Teknisk personell skal kurses, reservedeler 

skal leveres og dokumentasjonen skal til en hver tid være i orden, sa 

Karlsen. Han la også vekt på at levetiden på flyene forventes å være lang. 

– De siste pilotene og teknikerne som skal få flyene opp på vingene nok ikke 

er født ennå. Det gir et perspektiv på hva som ligger foran oss av vedlikehold, 

oppgraderinger og levetidsforlengelser. 

For mer informasjon se www.mil.no/flo 

Elektronisk inne rtier 

Om noen år blir behovet for støtte fra Flo enda større under Landsskytterstevnet. 

Årsaken er at man da også kan tilby feltskyting 

elektronisk, noe som igjen vil bli 

mindre personellkrevende for Heimevernet. 

– Når Landsskytterstevnet (LS) går over til 

å bruke elektronisk anvisning på feltskyting, 

er jeg sikker på at oppgavene blir flere, 

behovet for støtte blir større, og betydningen 

av Flo sin kontinuitet og kompetanse 

blir enda viktigere, sier Nils Arne Skaret 

Distriktssjef HV – 05. 

Avansert. I dag betegnes LS 

som et av verdens mest teknisk 

avansert sportsarrangementer, 

godt hjulpet av kunnskap tilført 

fra Flo og Forsvarets informasjonsinfrastruktur 

(INI). 

Erfaringene fra innføring av 

elektronikk på stang- og felthurtigskyting 

førte til ytterligere 

anskaffelse av elektroniske 

skiver til baneskyting på 

100- og 200-meter. De ble første 

gang benyttet i 2001. 

Utfordringer. Under årets LS ble de innledende 

skytingene gjennomført i løpet av en 

uke, noe som ga lite rom for utsettelser eller 

forsinkelser. Driften av skivemateriellet ble 

gjennomført av personell fra leverandørene, 

mens Flo Vedlikehold bidro med stor innsats 

knyttet til materiellet på stang- og felthurtigskyting. 

– Vi er svært godt fornøyd med den støtten 

Flo og INI gir oss under stevnet. 

Landsskytterstevnet byr alltid på nye utfordringer 

og Flo viser en utmerket 

evne og vilje til å løse 

utfordringer og problemer 

som måtte oppstå, sier generalsekretær 

Kurt Arne 

Berglund i Det frivillige 

Skyttervesen. 


«BETYDNINGEN 

AV FLO SIN 

KONTINUITET OG 

KOMPETANSE 

BLIR ENDA 

VIKTIGERE» 

NILS ARNE SKARET 

Mange kabler. I tillegg til elektronikk i skiver 

og på standplass er det også et stort datanettverk 

som må til. Arrangøren har ansvar 

for et fibernettverk som Forsvaret kobler 

materiellet til. Nettverket består av 

flere kilometer med nettverkskabler og 

nærmere 75 datamaskiner. 

Gjennomføringen for Flo og INI er en del 

av deltakelsen på HVs årlige øvelse. 

Serverkonseptet benyttes også 

på årlige vinterøvelser i Nord- 

Norge og gir relevant øving til 

personellet. 

Flo Landkapasiteter koordinerer 

både klargjøring, drift av materiellet 

og personellet under 

operasjonen. Logistikkmessig er 

dette en stor utfordring, og det 

trengs nærmere åtte containere 

med utstyr for gjennomføringen. 

– Den tekniske støtten som 

Flo og INI har gitt i forbindelse 

med Militært NM i Skyting og 

LS er avgjørende for arrangementene. 

Det er ingen arrangører som klarer å 

presentere resultater og treff på en så 

publikumsvennlig. 

– Medarbeiderne står på døgnet 

rundt, løser problemer og drifter alle 

tekniske løsninger, sier kommandør 

Lars Arne Aulie, sjef for 

Driftsavdelingen i HV-staben. ■ 

Skribenten 

Tekniske saksbehandler 

Landkapasiteter, kaptein 

HANS ERIK GRØTHAUG 

PS! 

■ Allerede tidlig 

på 90 tallet ble 

de første elektroniske 

skivene benyttet 

på LS. Den 

gang på felthurtigskyting 

og 

stangskyting. 

∞ 

TEKNISK AVANSERT: 

Digitale skiver er 

teknisk avansert, og i 

årene som kommer, 

vil flere elektronisk 

blinker kreve mer av 

Flo og mindre av HV. 

Foto: KNUT PORSUM 


FLO 

Strålevern er viktig for helsen til 

Forsvarets ansatte, skriver major 

Mons Stava. 

Strålevern på alvor 

Stråling er en naturlig del av Forsvarets virksomhet og 

inngår i en vesentlig del av materiellparken. Strålevern er 

summen av alle tiltak av teknisk, kompetansemessig, driftsmessig 

og administrativ art som medfører et forsvarlig strålingsmiljø. 

Min rolle som strålevernansvarlig er å koordinere alle strålevernaktiviteter 

i Forsvaret for å sikre at Forsvarets omgang 

med strålingskilder er slik innrettet at den sikrer forsvarlig 

håndtering, bruk, lagring og forvaltning av strålingskilder. Jeg 

er også rådgiver for Forsvarsstaben Personell med ansvar for 

helse, miljø og sikkerhet. Mitt mål er at all forvaltning av strålingskilder 

i Forsvaret skal være i tråd med sivilt og militært 

regelverk. I all hovedsak reguleres dette av strålevernloven 

med forskrift og HMS–lovgivningen. Diverse STANAG-er 

(Nato-standardiseringsavtaler) også mye om organisatoriske, 

administrative og tekniske beskyttelsestiltak mot stråling 

som konsekvens av særegenheter ved militær virksomhet. 

«STRÅLEVERN 

PÅVIRKER DEN 

OPERATIVE 

EVNEN TIL 

FORSVARET» 

Strålevernansvaret i Forsvaret kan 

grovt deles inn i tre hovedområder. Det 

er arbeidsgivers plikt til å ivareta et godt 

strålevern i sin organisasjon. Flo har det 

tekniske fagansvar innen alle strålingsmiljø 

tilstede i etaten og Forsvarets beredskapsplikt 

internt, med tanke på 

håndtering av større strålevernhendelser 

i krig og fred. Arbeidsgivers plikt 

til å ivareta et godt strålevern treffer alle 

DIF-sjefer og omfatter spesielt krav om etablert strålevernorganisasjon, 

kompetanse til å ivareta strålevern, rutiner for 

rapportering av avvik og hendelser og implementering av 

strålevernkrav fra Flo. Mitt hovedanliggende innen dette ansvarsområde 

den nærmeste tiden blir oppfølging av oppdrag 

gitt DIF-sjefer i forsvarssjefens virksomhetsplan for 2010 om å 

etablere nødvendig strålevernorganisasjon. 

Flo skal etablere kompetanse og stille krav til forvaltning av 

strålingskilder anvendt av Forsvaret. Avvik som rapporteres 

fra organisasjonen, skal ivaretas av systemansvarlig i Flo. Jeg 

jobber med å ferdigstille en overordnet bestemmelse om strålevern 

i Forsvaret for utgivelse av sjef Flo i løpet av høsten. 

Målsettingen med strålevernbestemmelsen er å gi en helhetlig 

forståelse for hva strålevern innebærer, hvem som har ansvar 

og hvorfor strålevern er viktig. Forsvarets ansvar for beredskap 

mot strålevernhendelser er gitt av «Direktiv for 

CBRN-vern». 

Dette er viktig å formidle at strålevern er viktig for helsen til 

ansatte så vel som den påvirker den operative evne til 

Forsvaret, og at dette erkjennes i organisasjonen. 

MONS STAVA 

MAJOR 

STRÅLEVERNANSVARLIG I FLO 


93

94 

∞ 

nyttig fra 

FOH 

NY SJEF: For en drøy måned siden var 

det sjefskifte for NCC i Afghanistan. 

Knut Riiber (t.h.) tok over etter oberst 

Gjermund Eide (i midten). Til venstre står 

flaggkommandør Arne Morten Grønning - 

sæther. Foto: PER IVAR STRØMSMOEN/NCC 

Vaktavløsning 

Etter seks måneder i jobben overlot Gjermund Eide ansvaret 

som nasjonal kontingentsjef for de norske styrkene 

i Afghanistan til Knut Riiber. 

2. august overlot Gjermund Eide 

ansvaret til Riiber etter seks måneder i 

jobben. Eide mener utviklingen 

gjennom disse månedene har vært stor – 

både på godt og vondt. 

Lært mye. Oberst Gjermund Eide, som 

har vært sjef for de 24 personene i den 

17. kontingentledelsen i Afghanistan, 

berømmer det gode humøret og innsatsviljen 

til kollegaene. 

– De har vært en fantastisk gjeng. De 

har spredt glede, og har hatt stor innsatsvilje 

også i tunge tider. Dagen før vi kom 


dit ble en norsk soldat drept. Det var 

også svært sørgelig den 27. juni, hvor det 

lå fire kister i leiren. Det er et lite samfunn 

og vi er som en familie. Det er derfor 

tungt å miste noen, sier Eide. 

Han forteller at han har lært mye i 

løpet av sitt opphold i Mazar e-Sharif, 

hans første beordring utenlands. 

– Jeg har lært noe nytt hver dag, om 

Afghanistan, det norske forsvarssystemet 

og det å være sjef. Jeg har vært mye 

på den norske ambassaden, og har 

møtt flere politikere i Afghanistan, sier 

Eide. 

«JEG HAR 

LÆRT NOE 

NYTT HVER 

DAG» 

OBERST 

GJERMUND EIDE 

Viktig utvikling. Flere viktige prosjekter 

er satt i gang for å bedre situasjonen 

for lokalbefolkningen i området. 

Utviklingen for befolkningen er ofte 

hindret av lokale forhold hvor kriminelle 

nettverk og uformelle maktstrukturer 

skattlegger befolkningen 

og påtvinger disse sine ønsker. Økt tilstedeværelse 

av afghanske myndigheter 

gjennom politi og militære styrker 

truer denne maktbasen, og dette har i 

sin tur medført et betydelig øket antall 

med hendelser og trefninger mellom 

regjeringsstyrkene og opprørere, selv 

om det fremdeles er mye lavere enn i 

de mest belastede områdene av 

Afghanistan. 

Som resultat av styrkingen av det 

afghanske forsvaret har disse utvidet 

sin aktivitet. Ghormach-området var 

tidligere totalt dominert av opprørsstyrker. 

Disse har – særlig gjennom det 

siste drøye halvåret – blitt utfordret av 

et stadig større nærvær av Afghanske 

styrker støttet av ISAF. I løpet av våren 

og sommeren har en afghansk bataljon, 

støttet av norske mentorbidrag 

For mer informasjon, se www.mil.no/fol 

etablert seg permanent i Ghormach, 

i tillegg til at en brigade har fått sitt 

hovedsete sammen med den norske 

avdelingen (PRT) i Meymaneh. 

– Sikkerhetssituasjonen vil nok 

likevel forbli vanskelig en periode 

inntil den afghanske hæren og politiet 

kan ta over ansvaret – og til utviklingen 

har kommet så langt at 

Taliban ikke er noe alternativ til den 

afghanske guvernøren og regjeringen, 

sier han 

Mer realistisk mediebilde. Mediene 

viser stor interesse for situasjonen i 

Afghanistan, og det er nesten hele 

tiden besøk av journalister i området 

hvor flere i den siste tiden har bodd 

sammen med de norske styrkene. 

– Jeg synes det er viktig å gi informasjon, 

og det er viktig at den norske 

befolkningen får et realistisk bilde av 

situasjonen her nede. Det er jo ikke 

sånn at enhver norsk soldat er i livsfare 

hele tiden. Men de norske soldatene 

er oftere i kamphandlinger nå 

enn de var da krigen startet. Det sies 

NCC 

■ Den norske kontingentstaben 

(NCC) 

er bindeleddet 

mellom avdelingene 

i Afghanistan og 

For svarets operative 

hovedkvarter (FOH), 

som har ansvaret 

for utenlandsoperasjonene. 

■ NCC- staben består 

av befal som ivaretar 

det nasjonale ansvaret 

innenfor personellforvaltning, 

etterretnings 

- og sikkerhetstjeneste, 

operasjoner, logistikk, 

samband og økonomiforvaltning. 

■ Staben har også 

støtteelementer 

innenfor militærpoliti, 

prest, presseog 

informasjon samt 

juridisk rådgivning. 

at det er de beste som plukkes ut og 

sendes til Afghanistan, og det er veldig 

givende å få lov til å være sjef for 

de beste, smiler Gjermund Eide 

Solid støtte. Han skryter også av det 

norske støtteelementet (NSE) i Camp 

Nidaros og ikke minst den profesjonelle 

oppbackingen og støtten fra de 

norske helikoptrene og sanitetspersonellet 

både i Meymaneh og Mazar 

e-Sharif. 

– Både Flo og Hæren, med sine fagavdelinger, 

har gitt uvurderlig støtte. 

Uten slik oppfølging ville det nok 

blitt tungt å ha ansvaret her nede, 

avslutter han. ■ 

Skribenten 

Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN 

er fungerende kommunikasjonssjef 

ved Forsvarets operative 

hovedkvarter. 

Foto: STEPHEN OLSEN/PRT MEY 

FOH 


FOH vil – og skal være – hjertet i Forsvarets 

operative virksomhet, skriver general - 

løytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. 

Veien videre på Reitan 

For temmelig nøyaktig ett år siden ble FOH etablert på 

Reitan utenfor Bodø, og 1. juni i år ble en ny milepæl passert. 

Etter dette tidspunktet er alle operative funksjoner og personellet 

ved hovedkvarteret samlet på ett sted. Den støyen som 

naturlig følger enhver statlig flytting har lagt seg, og vi er nå i en 

situasjon hvor vi kan se fremover – og oppover. Jeg har tidligere 

i denne spalten berørt begrepet fornying – og FOH er inne i enn 

kontinuerlig fornyingsprosess, det er altså ikke slik at når vi 

engang har etablert oss, stanser all utvikling. Tvert i mot! 

Det er derfor vi har følgende motto: 

«FOH LEDER FORSVARETS OPERATIVE STYRKER 

OG FREMMER UTVIKLING OG KONTINUERLIG 

FORBEDRING AV OPERATIVE KAPABILITETER» 

Neste viktige milepæl her ved FOH er 9. november. Da åpner vi 

de splitter nye operasjonsfasilitetene dypt inne i fjellet her på 

Reitan, et operasjonsrom som ikke skal stå tilbake for noe. Her 

vil forholdene være lagt til rette for at alle tråder fra våre operative 

avdelinger kan samles, informasjonen kan bearbeides og 

omsettes i anbefalinger og beslutninger. FOH vil – og skal være – 

¬hjertet i Forsvarets operative virksomhet, og det er et budskap 

som er oppfattet blant Forsvarets ansatte. 

Vi registrerte allerede før etableringen stor interesse for å 

arbeide ved hovedkvarteret – for de stillingene som ble lyst ledig 

var det om lag 200 søkere som hver i snitt hadde søkt på tre stillinger 

ved FOH. Nærheten til Bodø hovedflystasjon har gitt 

spesielt god rekruttering fra Luftforsvaret, men også de andre 

forsvarsgrenene bidrar fint til en behagelig og god personellsituasjon. 

Også i år har vi hatt god søkning, og det er pr 1. august 

nesten 80 personer som har fått ny stilling ved hovedkvarteret. 

Vi skal gjøre vårt beste for å ivareta disse, både når det gjelder 

mottak og innføring i nye og viktige arbeidsoppgaver, men også 

i det å tilrettelegge forholdene best mulig. Vi har et godt forhold 

til vertskommunene Bodø og Fauske som virkelig står på for å ta 

i mot Forsvarets personell på best mulig måte, både når det 

gjelder bomiljø, fritid og utdanning. 

Som andre avdelinger i Forsvaret har vi en god del pendlere, og 

her har vi etablert rutiner for å ivareta situasjonen for disse på 

best mulig måte. Moderne og nybygde pendlerkvarter – som jeg 

har fått mange gode tilbakemeldinger for – er både sentrumsnære 

og ligger ved innfallsporten til flotte friluftsmuligheter. 

Skulle behovet melde seg er veien kort både til konserter og 

kafeer i byen samtidig som fjorden er full av sei og kveite! 

BERNT IVER FERDINAND BROVOLD 

GENERALLØYTNANT 

SJEF FOR FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER 


95

96 

nyttig fra 

INI 

Forsvarets 

informasjonsinfrastruktur 


For mer informasjon se www.mil.no/ini 

∞ 

– Se, en cyberkriger! 

FYSISK KREVENDE: Å bli cyberkriger i Forsvaret innebærer at du må takle store fysiske utfordringer og samtidig være klar i hodet. Foto: SINDRE SØRHUS 

Det er kanskje vanskelig å tro, men soldaten på 

bildet skal bli en topp utdannet datakriger. 

Fremtidens cyberoffiserer må nemlig 

kunne beherske stridsteknikk og avanserte 

datasystemer samtidig. Og dermed er 

trening under tøffe forhold en nødvendighet 

for å kunne trene på sine oppgaver. 

Spent. Malina Øvrebø ville ha en praktisk 

utdanning – ikke bare teori og opptaket 

under Felles opptak og seleksjon 

(FOS) står fortsatt ganske ferskt i minnet 

til Øvrebø. 

De innledende testene for søkere på 

Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) er 

tøffe både fysisk og mentalt. Du må være 

skarp og klare vanskelige oppgaver i 

fysikk og matte i tillegg til å ha tilfredsstillende 

fysisk form og være psykisk 

robust. 

Malina har gjort det bra på skolen før, 

men er like vel spent når søkerne som 

går videre til feltuken i opptaket ropes 

opp. Helt i enden av den alfabetiske listen 

står navnet. Hun blir tatt ut som 

aspirant til FIH. 

Gjørme og pågangsmot. – Det er slitsomt, 

svarer hun når vi spør hvordan 

hun opplever feltuken, tre dager etter 

at den har begynt. 

Aspirantene har svømt gjennom 

gjørme, satt opp knappetelt på tid og 

behandlet blødende og sjokkskadede 

«krigsofre». Hele veien følger øynene 

til et av skolens befal dem. Hvordan 

de reagerer i stressede situasjoner, 

hvordan de samarbeider og tar utfordringer 

er det som avgjør om de har 

lederegenskapene som trengs for å 

komme inn på skolen. 

– Jeg er usikker på hvordan det 

kommer til å gå. Vi jenter er jo faktisk 

ikke like sterke som guttene, så det 

føles jo som at man ikke riktig strekker 

til i alle situasjoner, avslører 

Øvrebø. 

Hinderbane. Likevel er hun sikker på 

at hun ikke skal gi seg før uken er over. 

Dette er noe hun virkelig vil. Hun er 

ikke mer enn normalt interessert i 

data, men en utdanning som ingeniør 

innen data- og kommunikasjonssystemer, 

sammen med den mer praktiske 

lederutdanning, synes hun høres fantastisk 

ut. 

Laget hennes har tatt et pust i bakken 

for å fylle vannflasker og sjekke at 

sko og pakning sitter som det skal. 

Solen skinner gjennom tynne fjærskyer 

og luften er trykkende. Det er rett 

før de skal inn i en ny hinderbane. En 

av de tyngste under hele feltuken. 

Denne gangen heldigvis uten gjørme. 

Gode lærere. Etter tre ukers rekruttperiode 

begynner fagutdannelsen for 

Øvrebø og de 34 andre elevene som 

kom inn på FIH. Skolesjef Roger 

Johnsen forteller at han er sikker på at 

studentene vil komme ut som de 

ypperste innen fagfeltet i både 

Forsvaret og internasjonalt. 

– Vi henter lærere og instruktører der 

den siste og mest oppdaterte kompetansen 

finnes. 

– Flere operative avdelinger i 

Forsvarets Kompetansesenter KKIS 

bidrar med både forelesere og materiell. 

I tillegg hentes det sivile lærere fra 

både Høgskoler og Universitet som har 

den spisskompetansen vi trenger, sier 

Johnsen. Ekstra motivasjon får elevene 

når de i tillegg blir undervist av offiserer 

som har vært i Afghanistan og 

erfart hvordan informasjonssystemer 

brukes i operasjoner, eller av FSAs operatører 

som hver dag avslører og 

bekjemper cyberangrep. 

Fysisk og mentalt. Tre uker senere har 

Malina Øvrebø kommet inn på FIH. 

– Jeg tror ikke at det har gått opp for 

meg ennå, sier hun. Hun har gledegruet 

seg til å begynne utdannelsen, men 

stort sett ser hun frem til skolehverdagen. 

– Jeg kjenner allerede nå at jeg setter 

pris på den fysiske treningen som følger 

med i utdannelsen. Fokuset på å 

holde seg i form gjør det lettere for 

meg å trene, noe som igjen vil gjøre det 

lettere å følge med i undervisningen på 

skolen. 

Hun har allerede fått kjenne på mye 

av det praktiske utdannelsen har med 

seg og smiler bredt når hun forteller at 

hun akkurat klarte å få alle skuddene 

innenfor det sorte på måltavlen. 

– Så skal det faktisk bli godt å begynne 

med litt klasseromsundervisning 

igjen når disse ukene er over, avslutter 

hun. n 

Skribenten 

«JEG SETTER PRIS 

PÅ DEN FYSISKE 

TRENINGEN SOM 

FØLGER MED 

UTDANNELSEN» 

MALIN ØVREBØ 

SARAH ENGAN JOHANSEN er 

informasjonsarbeider i FK KKIS 


INI 

Vi trenger ny energi, kreativitet og 

nye løsninger, skriver generalmajor 

Roar Sundseth. 

Batteriene er ladet 

Etter en sommer med ferie og rolige dager synes jeg det 

er godt å komme i gang med jobben igjen. Jeg synes å merke 

at de rundt meg og jeg selv har en ny giv og mer energi. Det 

er alltid sunt å få litt avstand til jobben gjennom noen ferie - 

uker, det kan skape nye løsninger på gamle problem og 

kreative tanker kan komme. 

Er det noe vi i INI trenger denne høsten så er det nettopp 

energi, kreativitet og nye løsninger på gamle problem. Vi 

har som resten av Forsvaret mange utfordringer i tiden fremover. 

Spesielt tenker jeg da på den kommende organisasjonsutviklingsfasen 

(OU fase 2B). I den skal vi gjøre grep i vår 

organisasjon som gjør den mer effektiv og rasjonell, internt i 

INI, i Forsvaret ellers og opp mot våre eksterne samarbeids - 

partnere. 

Dette skal føre til at vi løser minst like mange oppgaver 

som i dag innen de budsjettrammer vi får tildelt . Prosessen 

kommer til å bli krevende og det vil koste. Vi må tørre å 

tenke helt nytt, samt utfordre gamle vedtatte sannheter. Det 

som vil ligge fast, er at INI skal ha Kolsås og Jørstadmoen 

som våre to kraftsentra, og at jeg med min stab nok vil flytte 

ut til et av disse stedene. I tillegg vil vi naturligvis, på grunn 

av våre oppgaver og operasjonskonsept, fortsatt ha mange 

små avdelinger rundt om i inn- og utland. 

«INI SKAL HA 

KOLSÅS OG 

JØRSTADMOEN 

SOM VÅRE TO 

KRAFTSENTRA» 

Samtidig med at vi skal møte disse 

utfordringene, skal vi fortsette å levere 

det som kreves av oss og løse de 

oppdrag vi er gitt. Jeg er sikker på at vi 

vil klare dette, men det vil kreve at vi 

jobber hardt og snur hver eneste kabel 

for å se om det finnes nye og mer effektive 

måter og løse oppdragene på. 

I tillegg skal vi bygge opp Forsvarets 

rolle innen det nye forsvarsdomenet 

«cyberspace». Her vil INI spille en 

helt sentral rolle, og vi skal være den 

ledende kraften i Forsvaret. 

OU-prosesser er ikke enkle å gjennomføre på en skikkelig 

måte. Ikke minst krever det mye å holde de ansatte informert 

underveis om hva som skjer. Det vil nok alltid være et 

ønske om mer informasjon enn hva vi i ledelsen klarer å få 

fram. Vi skal gjøre vårt beste og min ledestjerne vil være at 

den nye INI-organisasjonen skal vi bygge i fellesskap. Jeg vet 

hva jeg vil og derfor blir det også min utfordring nå i første 

omgang å formidle hvorfor det er nødvendig å endre vår organisasjon 

for bedre å kunne møte dagens og morgendagens 

oppgaver og utfordringer. 

ROAR SUNDSETH 

GENERALMAJOR 

SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR 

F SEPTEMBER 2010 97

98 

HOVED - 

REDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Bygning 65, 

Akershus festning 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 31 

E-POST: fofo@fofo.no 

tips@fofo.no 

annonser@fofo.no 


AVISEN MED EGEN PAKKEDISK 

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen 

Sportsredaksjon: Melvind Snerken 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 60 30 

Militært: 0580 6030 

Mobil: 906 25 318 

E-POST: tl@fofo.no 

TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO 

tappenstrek 

I nesten 50 år laget 

Kjell Aukrust Flåklypa 

Tidende i Mannskaps - 

avisa, senere Forsvarets 

forum. Her er det beste 

fra hver årgang. 

Denne gang: 

1980 

Flåklypa Tidendes publikumsservice: 

Melvind Snerken tester 

Vinmonoploets nye viner 

Sportsjournalist Melvind Snerken vil i dagens nummer ta for seg en 

del nye vinmerker som Vinmonopolet nu til byr sine kunder. Sports - 

journalist Melvind Snerken med sin lange erfaring fra verdens beste 

og dyreste restauranter skulle etter vår mening ha de beste forutsetninger 

for å bedømme Vinmonopolets nyinnkjøp. Red. 

745: Ch. Vieux Robin, 1975 

Medoc er jo senteret for de gode 

viner. Denne synes jeg henger godt 

i glasset og bekrefter årgangen. 

Den kan ha mye bra i seg, men 

bærer dog preg av at den ennå ikke 

har åpnet seg. Den vil sannsynligvis 

ikke bli bedre ved lagring. Bør 

derfor drikkes raskt. Utsalgsprisen 

er kr. 34. Altså ikke av de billigste. 

Da står vi der 

I forbindelse med kunn gjør - 

ingen om at lensmannsbe - 

tjentene ikke får godt - 

gjørelse for bruk av egen bil 

under tjenesten, men an - 

modes om å benytte landets 

bussruter, har vi kontaktet 

lensmannsbetjent Simon 

Snusen. 

Snusen stiller seg uforstående 

til myndighetenes 

standpunkt, ut fra en synsvinkel 

hans kolleger ikke 

har vært oppmerksom på. 

- Personlig er jeg redd for at 

kjeltringene etter dette gjør 

sine revestreker i distrikter 

uten bussforbindelser - og da 

står vi der! sier lovens håndhever 

til Flåklypa Tidende. 

616: Ch. Verdigan, 1975: 

Dette er en gammel kjenning på 

Vinmonopolets lister. En vin som 

har mange entusiastiske tilhengere. 

Bouqueten er mild og imøtekommende. 

Også ved første avsmaking 

kan man fastslå at vinen har 

en ettersmalk som er avsolutt hiltalende! 

Ch. La Garde, 1976: 

Hintrecante saker! God å kraftfuls. 

Flaskjen er noæ unormal i fascåangen 

og hirker spænemde. For - 

ventningænde blir ijje hjort yil 

Tre av sportsjournalistens omtalte 

viner. 

skamme, får hette er er firkeli en 

stor vin! Å jada bæværes! 

13&6 Øk. Fonrazare!! 1916: 

Pærconli suns je at dætte er 

bra hzaker! Vinen scufger ikke 

nei! Kraftig of brilioantx' Ak! 

Utihisomt! Kan heggu hitte bli 

bære! Dhy klæ catwwwsct, &så 

zeritolgnist rett hav flasschkla! 

Haja hen sann! 

Nytt fra Forsvarets kjøkken 

Fra militært hold blir det til Flå - 

klypa Tidende opplyst at klager 

på kosten i den senere tid er blitt 

langt er mindre blant soldatene 

etter at mannskapsmessene gikk 

over til majones. Dagens mili - 

tær rapport kommer fra General - 

intendanten. 

ORD TIL ETTERTANKE 

– Uten våre skip hadde vi i dag 

ikke vært noen sjøfartsnasjon! 

(Framhaldsskulelærer Haldor 

Bukplassen i en 17. maitale ved 

Moss verft.) 

Les bladet på 

www.fofo.no 

Neste nummer: 6. oktober 

TELEFON 

23 09 20 30 

TIPS• DESK 

23 09 20 40 

desken@fofo.no 

LINJENUMMER I BLÅTT 

Journalist 

SVEIN ARSTAD 

23 09 20 37 

sa@fofo.no 

Utgavesjef 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 42 

oke@fofo.no 

Redaktør 

ERLING EIKLI 

23 09 20 33 

ee@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 38 

af@fofo.no 

Journalist 

GRO ANITA FURREVIK 

23 09 20 37 

gaf@fofo.no 

Designer 

NINA E. H. HAUGE 

23 09 20 43 

neh@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 

TORBJØRN LØVLAND 

77 89 60 30 

tl@fofo.no 

Fotojournalist 

CHRISTIAN NØRSTEBØ 

23 09 20 39 

cn@fofo.no 

Journalist 

ØYVIND FØRLAND OLSEN 

23 09 20 36 

ofo@fofo.no 

Utgavesjef 

PAAL RAVNAAS 

23 09 20 41 

pr@fofo.no 

Reportasjeleder 

JAHN RØNNE 

23 09 20 34 

jr@fofo.no 

Ansvarlig redaktør 

TOR EIGIL STORDAHL 

23 09 20 32 

tes@fofo.no 

Hva er årsaken til at tannkremtuben aldri ligger på plass? Hvorfor står folk på 

venstre side i rulletrappa? Hvorfor blir jeg stadig forsøkt syklet ned på fortauet, 

og hvorfor stopper ikke bilene for fotgjengere? Er det alltid slik at folk må skrike 

i mobiltelefon - tror de ikke at de i andre enden hører? Hvorfor ser ikke folk hvor 

de går? Hva er årsaken til at folk parkerer bilen så nære min. I det hele tatt - 

hvorfor er det så mange idioter? 

– Grrrr....

Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? – Stolthet over å ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?