Røntgen i bil sparer liv - Dagens Næringsliv

FORNYELSE AV 

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 

HELSESEKTOREN 

3. UTGAVE - AUGUST 2007 

Radiograf Sigmund Oswold foran røntgenbilen. 

Les mer side 6 

Elektronisk samhandling: 

ELIN-k savner brukere 


FOTO: HARALD PORS MUNIZ 

Røntgen i bil sparer liv 

LES EKSPERTENES RÅD OM SYSTEMATISK KVALITETSARBEID LES MER SIDE 18 

ANNONSE" 

Vinn anbudskonkurransen: 

Svar på oppgaven! 

TRANSPORT TAR LIV: Når syke eldre 

trenger spesialisthjelp, må de ofte 

kjøres lang vei. Det er en stor påkjenning. 

– Man tar livet av dem, sier radiografiprofessor 

Frode Lærum. 

HJELP DER DE ER: Med mobile helsetjenester 

kan skrøpelige pasienter få 

hjelp der de er. I Oslo sparer den såkalte 

røntgenbilen liv og penger. 

– Nytten er formidabel, mener Lærum. 

RE VAR FØRE VAR FØRE VAR 

Se side 7 

Hjerneslag: 

Tredje viktigste 

dødsårsak i Norge 

Fyrtårnsprosjekt for 

kjernejournal: 

Trondheim viser vei 

eResept kan 

redde 

titalls 

liv 

FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR 

” Faktorer 

som overvekt, høyt 

blodtrykk, diabetes, røyking og 

høyt alkoholkonsum gir til 

sammen en betydelig økt fare 

for hjerneslag. 

Jens Reigstad 

prosjektleder 

Innomeds slagsatsning 



– Kommunene må eie 

Norsk Helsenett 

For at norske helse- og 

omsorgsinstitusjoner 

skal samarbeide bedre, 

bør kommunene også 

eie Norsk Helsenett, 

mener underdirektør i 

KS Svein Erik Wilthil. 


I fjor døde minst 136 nordmenn som følge av feil 

legemiddelbruk. Med nye eResepter kan tallet reduseres 

med rundt 25 prosent, mener Tom Christensen, 

medisinsk rådgiver ved eReseptprogrammet. 

Les mer side 8 Les mer side 4 

! 

ANNONSE"

2 


Leder: 

Fornyelse av helsetjenesten 

Helsesektoren vil i årene framover stå overfor store omstillinger som følge av 

ny teknologi. Papirjournalene er i ferd med å bli erstattet av elektroniske journaler. 

Etableringen av norsk helsenett gjør elektronisk samhandling mellom 

ulike nivå i helsetjenesten mulig, og vi ser at helsepersonell i økende grad 

bruker telemedisin i behandling, veiledning og i forbindelse med kompetanseutvikling. 

LEDER: GUNN-HILDE 

ROTVOLD 

PROGRAMLEDER KOMMUNE- 

PROGRAMMET, NASJONALT 

SENTER FOR TELEMEDISIN 

Norge er ledende i verden på 

telemedisin og samtidig er 

vi helt i starten av en omfattende 

fornyelse av helsesektoren 

der teknologi og utvikling av de 

organisatoriske sidene er sentrale 

faktorer. Helsevesenet i Norge er 

oversiktelig, fungerer godt, har god 

infrastruktur og høy kompetanse. 

Dette gir borgerne gode helsetjenester. 

Teknologien gjør det samtidig 

mulig å utøve disse tjenestene 

på nye måter. De institusjonene 

som makter å tilpasse organisasjonen 

og arbeidsprosessene i takt 

med mulighetene den nye digitale 

hverdagen gir, vil få et stort forsprang 

i å hente ut gevinster. Utfordringen 

i nær framtid blir å sørge 

for at alle nivå i helsetjenesten er 

med i utviklingen. 

De kommunale helsetjenestene 

ligger foreløpig langt etter spesialisthelsetjenesten 

når det gjelder å 

ta i bruk ny teknologi. Ressursinnsatsen 

fra sentrale myndigheter har 

i hovedsak vært brukt for å styrke 

elektronisk samhandling mellom 

sykehusene og mellom sykehus 

og legekontor. Statlig tiltaksplan 

for elektronisk samhandling, S@ 

mspill 2007, satser på et Kommuneprogram 

som skal bidra til at det 

MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE 

OG FAGBLADETS FOKUS 

www.mediaplanet.no 

utvikles kunnskap og gode modeller 

for hvordan de kommunale helsetjenestene 

bør tilpasse seg den 

nye teknologiske virkeligheten. 

Kommunene opplever en sterk 

vekst i antall eldre, samtidig som 

flere yngre mennesker mottar omsorgstjenester. 

Vi forventer i tillegg 

økt etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. 

Når vi samtidig vet at 

økt digitalisering vil ha effektiviserende 

og rasjonaliserende effekt, 

taler det for at det er tidsmessig riktig 

med økt digital satsning også for 

kommunehelsetjenesten. 

Tromsø, Trondheim, Stavanger 

og Sandefjord er nasjonale fyrtårnskommuner 

på elektronisk 

samhandling og har startet tilrettelegging 

og tilpasninger i egen organisasjon. 

Investeringskostnaden 

er vesentlig, men gevinstpotensialet 

er stort på sikt. Disse kommunene 

har fått et digitalt forsprang i 

forhold til andre kommuner og vil 

kunne fungere som utstillingsvindu 

og gode modeller som andre kan 

dra nytte av. 

Kompetanse og informasjon om 

system og tjenester er viktige faktorer 

for økt utbredelse og noe som 

vil føre til billigere tilgang på nett 

og tjenester. I magasinet får du presentert 

flere sentrale prosjekt i den 

digitale utviklingen av helsesektoren. 

Jeg skal sammen med andre 

forskere ut på en landsomfattende 

turné der forskningsresultater og 

erfaringer fra fyrtårnskommunene 

Gunn-Hilde Rotvold, Programleder 

Kommuneprogrammet, Nasjonalt 

senter for telemedisin 

skal presenteres. Mitt håp er at dette 

blir starten på et digitalt løft for 

kommunehelsetjenesten. 

Gunn-Hilde Rotvold 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

º 

INNHOLD: 

INFOTEKST: 

Norsk helsesektor er gigantisk 

uansett om man måler den i 

penger, antall årsverk eller betydning 

for innbyggerne. Målet 

med denne utgivelsen er å sette 

fokus på positive tiltak og satsninger 

som fører til en kvalitativt 

bedre og mer effektiv helsesektor. 

Mye positivt skjer i kraft 

av ny teknologi, ny forsking og 

nysatsninger. Det finnes mange 

løsninger på utfordringer i de 

aller fleste deler av sektoren og 

denne utgivelsen er et forum for 

inspirasjon og opplysning for 

sektoren og relaterte bransjer. 

Leder side 2 

eResept - Liv kan reddes side 4 

Kjernejournal reduserer feilbehandling side 5 

Anbudsguiden side 6 

Mobile helsetjenester side 8 

Innkjøpsstategier og logistikkstyring side 10 

Operasjonell leie side 11 

Kommunene må bli medeiere side 12 

Dårlig samhandling side 13 

Overtidskutt side 14 

God tilrettelegging avgjørende side 16 

Trådløs pasient side 17 

Ekspertene svarer side 18 

IKT-systemer frigir tid til HR side 20 

Økt behov for helerettslig bistand side 21 

Bedre tilbud etter hjerneslag side 22 

Fornyelse av helsesektoren - 3.utgave, en tittel fra Mediaplanet. 

Prosjektleder: Karl Olav Grønlund Sørensen, karl.olav.sorensen@mediaplanet.com, +47 22 59 30 21 

Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com 

Tekst: Jenny Bull Tuhus, Jarle Pettersen og Erlend Lans Pedersen Design: Anette Lillestrand Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk 

Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon Kontakt: Mediaplanet: 22 59 30 00 

Distribueres med: Dagens Næringsliv, august 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no 

Ser du mulighetene når de er tilstede? 

? ? 

Medisinsk forskning i verdensklasse 

Ett nytt vitenskapelig arbeid publiseres hver dag 

Omfattende kompetanse og gjennomføringsevne 

Store udekkede behov i samfunn og helsevesen 

Fremsynte investorer 

Folk med gode idéer 

Idépoliklinikken ved Ullevål universitetssykehus er åpen for nye, gode idéer. Vi er overbeviste om at innovative 

idéer med vitenskapelig, helsemessig og kommersielt potensiale vil komme pasienten til nytte 

og skape verdier for norsk næringsliv, sykehus og oppfinnere. 

Mer om Idépoliklinikken finner du på www.ulleval.no 

Kontakt Forsknings- og Utdanningsdirektør Andreas Moan på: 23 02 70 23 - idepoliklinikken@uus.no

ANNONSE" 

�� 

�� 

�� 

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3 

ANNONSE" 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

��

4 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 


eResept: 

- Liv kan reddes 

Våren 2008 skal elektronisk resept prøves ut av pasienter, leger og apotek. 

- Flere titalls liv kan reddes hvert år med et bedre reseptsystem, sier Tom 

Christensen, medisinskfaglig rådgiver for rekvirentdelen av eReseptprogrammet. 

TEKST: JENNY BULL TUHUS 

I 

fjor rapporterte Statens legemiddelverk 

om 136 dødsfall i 

Norge knyttet til feil legemiddelbruk. 

Internasjonale studier tyder 

på at det reelle tallet er vesentlig 

høyere. 

- Feildosering, ukontrollert kombinasjon 

av medisiner, allergier og 

dårlig informasjonsutveksling mellom 

ulike behandlende instanser 

fører dessverre til mange dødsfall 

årlig. Alle disse kan ikke 

” Papir-resepter 

forhindres. Med eReseptprogrammet 

bør det 

imidlertid være mulig å 

forebygge inntil 25 prosent 

av disse tilfellene, sier Christensen 

som til daglig er spesialist i 

allmenn medisin ved NTNU. 

Papir-resepter med mer eller 

mindre tydelig legeskrift er snart 

historie. Et storstilt program ledet 

av Sosial og helsedirektoratet er i 

ferd med å bygge opp et system for 

elektronisk forsendelse av resept 

fra lege til apotek eller bandasjist. 

Legen vil motta en utleveringsmelding 

når legemidler, medisinsk 

utstyr og næringsmidler hentes, og 

NAV vil få et nøyaktig grunnlag for 

refusjonsberegningene for på blå 

resept. 

- Innføringen av eResept er et 

bidrag til modernisering både av 

pasientbehandlingen og av forvaltningen, 

sier programdirektør Atle 

Sandal i Sosial- og helsedirektoratet. 

- Programmet knytter sammen 

mange aktører og skal levere en 

helhetlig elektronisk løsning for 

hele verdikjeden, fra forskrivning 

via utlevering til økonomisk oppgjør. 

eResept vil bidra til både helse- 

messig og økonomisk utvikling, sier 

programdirektøren. 

Kontinuerlig oppdatering Et av prosjektene 

som inngår i programmet 

er FEST (forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte) 

som utarbeides av 

Statens legemiddelverk. FEST er en 

database som skal gi oversikt over 

alle varer som kan forskrives per 

resept i Norge. 

- Fordelen med en slik database 

er blant annet at den kan oppdate- 

med mer eller mindre 

tydelig legeskrift er snart historie. 

res kontinuerlig. Hver dag kommer 

det endringer knyttet til eksisterende 

legemidler og nye legemidler 

på markedet, sier Tor-Arne Eeg Vilnes 

som er prosjektkoordinator for 

FEST i Statens legemiddelverk. 

- I dag må legen benytte flere informasjonskilder 

når resepter skal 

skrives ut. Når FEST blir tilgjengelig 

på Norsk helsenett vil all informasjon 

være samlet: Oppdatert 

informasjon om legemiddelet, kriterier 

for blå resept, preparatomtale 

med bruksområde og anbefalt dosering. 

Hensikten er at programmet 

skal bidra til god legemiddelbruk 

ved at legen får best mulig informasjon 

i det øyeblikket han eller 

hun trenger den, sier Vilnes. 

Tom Christensen, medisinskfaglig 

rådgiver for rekvirentdelen av 

eReseptprogrammet, mener helsegevinstene 

er store dersom man 

lykkes i å lage et godt system. 

- Det er krevende å bygge opp en 

sikker og god ordning. Mange parter 

skal samhandle hvilket gir økt 

risiko, mens også stort potensial for 

gevinst. Feilmedisinering er dessverre 

utbredt. I ytterste konsekvens 

fører dette til dødsfall. Feil knyttet 

til blodfortynnende behandling 

krever flest liv, cirka 40-50 hvert 

år. Et godt eReseptsystem bør kunne 

forebygge 20 av disse årlig, sier 

han. 

Forbedringspunktene i forhold 

til dagens papirbaserte ordning er 

mange. 

- Kvaliteten på varekatalogen vil 

åpenbart bli bedre. Både fordi den 

kan oppdateres kontinu- 

erlig og fordi all relevant 

informasjon samles på 

et sted. At alle involverte 

parter har tilgang på den 

samme korrekte og faglig oppdaterte 

kilden øker både effektiviteten 

og sikkerheten, sier han. 

Pasientsikkehet Bedre samhandling 

er et annet nøkkelord. 

- Mange leger skriver ut legemidler 

til samme pasient – fastlegen, 

spesialister og sykehusleger. 

Fastlegen skal få epikrise fra andre 

behandlende instanser, men det tar 

ofte uker eller måneder. I eReseptprogrammet 

er det til vurdering 

om fastlegen kan få kopi av utleveringsmeldinger 

umiddlelbart når 

legemidler er utlevert på grunnlag 

av resepter fra andre leger. Fastlegene 

vil dermed få en oppdatert 

oversikt over den enkelte pasients 

medisinbruk, noe som er avgjørende 

for pasientsikkerheten vedrørende 

behandling med legemidler, 

sier Christensen. 

Risikofylte kombinasjoner av legemidler 

bør også kunne forebygges 

lettere med eResept. 

- Det er ønskelig at systemet får 

en innebygd interaksjonskontroll. 

Risikofylte kombinasjoner av legemidler bør også kunne forebygges lettere med 

eResept. 

Det vil si at legen får et varsel dersom 

han eller hun skriver ut legemidler 

som til sammen utgjør en 

risiko. Legen må deretter avveie 

risiko mot nytteverdi. 

Det er lagt opp til at den enkelte 

resept ligger inne i systemet til den 

hentes ut, maksimalt et år. 

- For oss leger hadde det vært 

ønskelig at pasientens legemiddelhistorikk 

lagres i systemet, i alle 

fall for noen uker slik at legen som 

rekvirerer ny medisin, kan se hva 

pasienten bruker fra før. Erfaring 

viser at det er lett å miste oversikt 

PERSONVERN 

Datatilsynet er bekymret for om personvernet 

ivaretas tilstrekkelig med eResept. 

�� 

når pasienter bruker mange medisiner 

samtidig. Dersom dette av 

ulike årsaker ikke lar seg gjøre vil 

utleveringsmelding til rekvirent og 

fastlege gi nyttig informasjon til 

behandlende instans, sier Christensen. 

eReseptprorammet skal være 

ferdig for testing mot slutten av 

året og en pilot som skal prøves ut 

på brukerne skal være klar våren 

2008. Deretter skal systemet bygges 

ut gradvis og bli allment tilgjengelig 

fra og med 2009. ! 

- Vi er ikke motstandere av elektroniske resepter i seg selv, men ser 

en rekke utfordringer knyttet til dette. Det er en enorm mengde 

personer som potensielt kan se dine og mine resepter. Bare tenkt hvor 

mange som er ansatt i apotekene. I tillegg er det en risiko for at andre 

som henter mine medisiner får kjennskap til mine øvrige resepter. 

Derfor er det svært viktig at den som henter legemiddelet legitimerer 

seg, i tillegg til at man innfører mulighet til å kode reseptene. Vi er 

også opptatt av at alle oppslag i reseptdatabasen må logges slik at 

pasienten får en reell mulighet til å vite hvem som har sett på han eller 

hennes resept, sier Sverre Engelshiøn, seniorrådgiver i Datatilsynet. 

��

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren 


Fyrtårnsprosjekt i Trondheim: 

- Kjernejournal reduserer 

feilbehandling 

I dag er pasientopplysninger 

lagret i en rekke 

ulike formater, både papirbaserte 

og elektroniske. 

Trondheim kommune 

er i gang med et prosjekt 

som kan bli forløperen til 

nasjonal kjernejournal. 


Helseminister Sylvia Brustad 

har signalisert at nasjonal 

kjernejournal er en målsetting. 

EU har satt kjernejournal på 

sin dagsorden og jobber for styrket 

elektronisk samhandling over landegrensene. 

Per i dag har norske 

sykehus, legekontorer og kommunehelsetjenesten 

lagret sentrale 

pasientopplysninger i ulike typer 

journaler, papirbaserte og i forskjellige 

elektroniske formater. I praksis 

betyr dette at behandlende instans 

ikke alltid får tilgang på de opplysningene 

som er nødvendige for å 

gi en sikker og god pasientbehandling. 

I Trondheim kommune er man 

i ferd med å prøve ut samtykkebasert 

kjernejournal som ledd i et nasjonalt 

fyrtårnsprosjekt. 

- Bakgrunnen for prosjektet er de 

store problemene knyttet til feilmedisinering. 

Vårt arbeid konsentrerer 

seg i første rekke om medisinlister. 

Det elektroniske systemet vi utvikler 

er imidlertid en kjernejournal 

som også kan mates med andre 

opplysninger, sier Klara Borgen som 

er prosjektleder i kommunen. 

Utviklingen av kjernejournal 

er en kompleks prosess. Kompatible 

IT-løsninger, infrastruktur 

og tilfredsstillende systemer for 

ivaretakelse av personvern er 

sentrale stikkord. 

- Nøkkelen til suksess er samhandling 

mellom de ulike aktørene 

i helsevesenet. Prosjektet er et samarbeid 

mellom Trondheim kommune, 

St. Olavs Hospital og flere 

kompetansemiljøer og pågående 

prosjekter innenfor IKT og helse, 

sier Borgen. 

Stor feilprosent Feilmedisinering 

er et alvorlig problem. Bedre kommunikasjonssystemer 

kan bidra til 

å redusere antall feil. 

- På landsbasis fører feilmedisinering 

til 160 000 utilsiktede 

hendelser og om lag 150 dødsfall 

årlig. Undersøkelser vi har gjort i 

kommunen viser at det er store avvik 

mellom medisinlister hos henholdsvis 

fastlege og pleie- og omsorgstjenesten. 

Hos 70 prosent av 

pasientene fant vi feil i listene, sier 

Borgen. 

Kommunen har satt i gang flere 

tiltak for å komme problemet til 

livs. Det viktigste er samtykkebasert 

kjernejournal. 

- Prosjektet skal finne en løsning 

for en trygg og sikker utlevering av 

legemiddelinformasjon til samarbeidende 

helsepersonell. Målet er at 

det bare skal være ett medisinkort å 

forholde seg til for alle som deltar 

i legemiddelbehandlingen, og ikke 

mange for hver pasient slik det er i 

dag, sier prosjektlederen. 

Borgen understreker at kjernejournalen 

er samtykkebasert. 

- Fastlegen informerer pasienten 

om ordningen og dersom samtykke 

innhentes avklarer fastlegen 

sammen med pasienten hvem som 

skal kunne få utlevert legemiddelopplysningene. 

I tillegg til fordelene ved at alle 

som behandler pasienten forholder 

seg til samme medisinliste, er 

muligheten for kontinuerlig oppdatering 

et vesentlig poeng med 

Behovsdrevet innovasjon handler om å utvikle nye løsninger ved å kombinere brukerbehov, marked og teknologi. 

InnoMed legger til rette for at nye løsninger utvikles i et samarbeid mellom brukere, forskere, norsk næringsliv og internasjonale 

partnere. 

InnoMed bidrar til å utvikle nye og bedre produkter og tjenester for helsesektoren, med brukernes behov som drivkraft. 

Våre mål er økt kvalitet og effektivitet i helsesektoren og nye markedsmuligheter for norske bedrifter. 

InnoMed er etablert av Sosial- og helsedirektoratet som helsesektorens apparat for behovsdrevet innovasjon. Vi skal: 

� �� 

� �� 

den utnytter den nasjonale kliniske kompetansen. 

� �� 

er knyttet til ”riktig” teknologi. 

InnoMed har innovasjonsrådgivere i alle helseregionene: 

Helse Sør-Øst: Christoffer.Ellingsen@medinnova.no og Jan.Solberg@medinnova.no 

Helse Vest: Jens.Reigstad@helse-bergen.no 

Helse Midt: Espen.H.Aspnes@sintef.no 

Helse Nord: Wenche.Poppe@ttonord.no 

�� Bruk oss! 

systemet. 

- Kjernejournalen vil ha døgnkontinuerlig 

tilgang. Samarbeidspartnere, 

for eksempel legevaktslegen, 

har mulighet til å legge inn 

opplysninger om legemiddelendringer. 

Disse vil umiddelbart fanges 

opp av hjemmehjelpstjenesten eller 

andre som er i kontakt med pasienten 

før fastlegen får oppdatert journalen. 

Apoteket kan sende melding 

til kjernejournalen om når resepten 

blir utløst, forteller Borgen. 

IT-sikkerhet og personvern er 

andre viktige sider ved prosjektet. 

- Funksjonelt blir kjernejournalen 

en del av pasientens journal 

hos fastlegen, men er fysisk atskilt i 

en egen database for sensitiv informasjon 

med en avansert rolle- og 

tilgangskontroll. Kjernejournalen 

blir et ”speilbilde” av de deler av 

journalen som det er bestemt skal 

kunne utleveres og blir oppdatert 

gjennom en sikker meldingsutveksling 

gjennom Norsk helsenett. 

All kommunikasjon med kjernejournalen 

loggføres, sier Borgen. 

Datatilsynet er positive til konseptet 

til tross for at utfordringene 

er mange. 

- Potensialet til å utvikle et bedre 

journalsystem enn det gamle papirbaserte 

er stort. Papirjournaler 

hengende på traller er ikke god ivaretakelse 

av sensitive personopplysninger, 

sier Sverre Engelschiøn, 

seniorrådgiver i Datatilsynet. 

- En nasjonal kjernejournal stiller 

imidlertid meget store krav til 

personvern. Det er viktig at bare 

de som trenger informasjon skal få 

den og at helsepersonell kun skal 

ha tilgang på opplysninger som 

er nødvendige for behandlingen. 

Likeledes er det sentralt å utvikle 

gode systemer for logging av oppslag. 

Styrket bevissthet hos brukerne 

er også viktig. Hvilke opplys- 

Ulike virkemidler 

Både eResept og kjernejournal har som formål å 

redusere feilbehandling ved feilmedisinering. 

- eResept er i større rad et effektiviseringsverktøy. Kjernejournal er 

mer omfattende og kan i større grad bidra til at ulike behandlende 

instanser får tilgang på nødvendige opplysninger om pasientens 

medikamentbruk, sier Klara Borgen, prosjektleder i Trondheim 

kommune. 

Mens eResept skal innføres i hele landet i 2009 er nasjonal 

kjernejournal et godt stykke unna realisering. 

- Prosjektet skal finne en løsning for en trygg og sikker utlevering av legemiddelinformasjon 

til samarbeidende helsepersonell. 

ninger hver enkelt av oss ønsker å 

dele med andre varierer. Dette bør 

det tas hensyn til, sier Engelschiøn. 

Prosjektet i Trondheim er et av 

flere fyrtårnsprosjekt som jobber 

med elektronisk helsekommunikasjon 

i kommunene. Kjernejournalen 

utviklet i Trondheim er under 

testing og skal prøves ut på hel- 

sepersonell og pasienter i en pilot 

våren 2008. 

- Fire legekontor, et sykehjem, tre 

soner for hjemmesykepleien er inkludert 

i piloten. I tillegg forsøker 

vi å få med legevakt og sykehus, 

sier Klara Borgen. ! 

Nasjonalt nettverk for behovsdrevet 

innovasjon i helsesektoren 

Telefon: 930 08 878 

Telefaks: 930 70 800 

E-post: merete.rorvik@helse-midt.no 

�� 

Adresse: InnoMed, Helse Midt-Norge 

RHF, MTFS, 7489 Trondheim 

Møt oss på Technoport 2007 

17.-20. oktober i Trondheim.

6 

Anbudsguiden: 

Troverdighet 

avgjørende 

Helseforetakene kjøper inn utstyr, forbruksmateriell 

og tjenester for mer enn 20 milliarder kroner hvert 

år. Konkurransen om oppdragene er stor. 

- Posisjonering er avgjørende for å vinne anbud, 

sier Kim Hannisdal, fagansvarlig for helse i Burson-Marsteller. 


Regelverket knyttet til offentlige 

innkjøp er omfattende. 

Alle innkjøp over 500 000 kroner 

skal legges ut på anbud. I forbindelse 

med sykehusreformen i 2002 

opprettet helseforetakene et eget 

innkjøpsselskap, Helseforetakenes 

innkjøpsservice (HINAS). Selskapet 

legger ut alt fra flyreiser av pasienter 

til rengjøringstjenester på anbud, 

og omsetter kontrakter for mer enn 

1,5 milliarder i året. 

- Å samkjøre innkjøp gir helseforetakene 

mange fordeler. Tilbyderne 

kan som regel gå ned i pris ved store 

leveranser. Det er akkurat den samme 

tankegangen som ligger bak 

store kjedebutikker som REMA, RIMI 

og Elkjøp, sier Terje Skansen, administrerende 

direktør i HINAS. 

Pris er selvsagt et viktig kriterium 

når HINAS velger leverandører til 

helseforetakene, men flere faktorer 

vurderes. 

- Å spare penger er selve hensikten 

med anbudskonkurranser. 

Utvelgelseskriteriene i det enkelte 

anbudet skal imidlertid vektes. Kjøper 

vi inn fyringsolje er vi nærmest 

utelukkende opptatt av pris. For 

andre varegrupper som komplekst 

medisinsk materiell kan pris vektes 

helt ned til 40 prosent. Kvalitet kan i 

slike tilfeller være et like viktig parameter, 

sier Skansen. 

*connectedthinking 

Kommunikasjon Kontraktene HINAS 

legger ut på anbud er store, som regel 

verdt flere titalls millioner. 

- Konkurransen blant norske 

aktører er stor hvilket innebærer 

at vi oppnår gode priser. Responsen 

fra utlandet kunne imidlertid 

” - 

vært større. Trolig anses det norske 

markedet for å være lite. Tross alt 

er ikke Norge større enn en bydel i 

London hva innbyggertall angår, 

sier Skansen. 

Innkjøpsrutinene i Helse-Norge 

er blitt mer profesjonaliserte og regelstyrte 

de siste årene. 

- Anskaffelsesprosessen er likevel 

mindre byråkratisk og standardisert 

enn det man kan få inntrykk av, sier 

Kim Hannisdal. 

Som helseansvarlig i Burson- 

Marsteller bistår han tilbydere i 

helsesektoren med tilbud, posisjonering 

og profilering. Han mener 

leverandører kan gjøre mye for å 

posisjonere seg forut for en anbudskonkurranse. 

- Når anbudet først er lagt ut på 

Doffin (Database for offentlige innkjøp) 

gjelder det først og fremst å 

levere et tilbud i tråd med det som 


etterspørres, sier Hannisdal. 

Terje Skansen i HINAS understreker 

betydningen av ”å svare på 

oppgaven”. 

- Vi legger mye arbeid i å lage så 

gode kravspesifikasjoner og konkurransegrunnlag 

som mulig. Stort 

sett får vi inn tilbud som er i sam- 

Man må aldri glemme at man har med 

mennesker å gjøre 

svar med det vi etterspør, men ikke 

alltid. For eksempel er det liten vits 

i å levere åtte sider prosa når vi er 

ute etter korte faktaopplysninger 

og tall som skal inn i matriser, sier 

Skansen. 

Det kan imidlertid lønne seg å 

lage et tilbud som kommuniserer 

godt med leseren, mener Hannisdal. 

- I tillegg til at tilbudet skal være 

utformet nøyaktig, kort og konsist, 

kan det slå positivt ut å legge ved 

et sammendrag som gir leseren et 

overblikk. Dette kan være nyttig for 

folk som sitter høyere i systemet og 

som ikke kjenner detaljene i anbudskonkurransen, 

sier han. 

Mennesker Hva kan man så gjøre 

forut for anbudskonkurransen for å 

bli attraktiv for innkjøper? 

- Man må aldri glemme at man 

har med mennesker å gjøre, sier 

Et kompetansehus bygget for fremtiden.* 

Helsesektoren står overfor kontinuerlige styrings- og omstillingsutfordringer knyttet til krav 

om kvalitet og tilgjengelighet, effektivitet, ventetider, brukermedvirkning, konkurranse om 

pasienter og medarbeidere, samhandling i hele verdikjeden og teknologiimplementeringer mv. 

PricewaterhouseCoopers har bygget opp en omfattende rådgivningsvirksomhet innen 

helsesektoren rettet mot bl.a. følgende tjenesteområder: 

• Strategi, scenariemodellering og strukturplanlegging 

• Prosesseffektivisering, pasientlogistikk og simulering av optimale forløp 

• Systematisk kvalitetsarbeid i klinikk og servicefunksjoner 

• Økonomi- og virksomhetsstyring 

• Supply chain management 

• IT-effectiveness 

• Samfunnsøkonomiske analyser 

Innkjøpsrutinene i Helse-Norge er blitt mer profesjonaliserte og regelstyrte de siste årene. 

Hannisdal og utdyper: 

- Leverandører må ta hensyn til 

at helsevesenet arbeider med pasienter, 

mennesker som begynner og 

avslutter sine liv innenfor helsevesenets 

vegger. Dette stiller store 

krav til etikk og seriøsitet. Selv i 

salgsmodus må man aldri miste pasienten, 

legen eller sykepleieren av 

syne. Å vise at man tar brukeren på 

alvor er derfor sentralt for tilbydere 

i denne sektoren. 

Hannisdal illustrerer teorien med 

følgende eksempel: 

- Mange KOLS-pasienter får behandling 

hjemme med kunstig oksygentilførsel 

store deler av døgnet. 

Selskapet som leverte oksygen til 

denne pasientgruppen så lenge på 

sin egen virksomhet som salg og 

frakt av oksygen. Etter hvert erfarte 

de at virksomheten i stor grad handlet 

om at brukerne følte seg trygge. 

Selskapet utvidet kompetansen hos 

sjåførene som i tillegg til å frakte 

oksygen fungerte som omsorgsarbeidere. 

Dette resulterte i at selskapet 

påvirket kravene til innkjøper 

neste gang jobben ble lagt ut på 

anbud. I tillegg til oksygen og frakt 

stilte innkjøper krav til kompetanse 

og opplæring av sjåfører. 

Han mener også mange tilbydere 

har noe å lære av legemiddelindustrien. 

- Blant legemiddelprodusentene 

er det vanlig å forske og drive ut- 

Se for øvrig 

www.pwc.no eller 

www.pwchealth.com 

Kontaktperson: 

Bjørn Hesthamar 

Partner og bransjeansvarlig helse 

Tlf: 95 26 14 79, 

bjorn.hesthamar@no.pwc.com 

prøving i samarbeid med sykehusmiljøene. 

Ambassadører innen det 

kliniske miljøet er verdifulle for 

å påvirke standarder og kravspesifkasjoner 

forut for utforming av 

anbudene. Troverdigheten må først 

og fremst demonstreres i leverandørens 

daglige virke. I tillegg er det 

viktig å vise omverden hvilke resultater 

man oppnår både i faglige fora 

og fagpresse. 

Hannisdal advarer imidlertid mot 

å være for pågående. 

- Å selge varer og tjenester til 

helsesektoren er krevende. Balansen 

mellom å posisjonere seg på 

en skikkelig måte og å være pågående 

er hårfin. Det er viktig å vise 

respekt for fagmiljøenes integritet, 

sier han. ! 

MØTEPLASS 

Den 11. til 14.september 2007 

arrangerer HINAS messen 

Temperatur. Målgruppen er 

leverandører og innkjøpere. 

På programmet står tilrettelagt 

speed-dating mellom 

innkjøpere og leverandører, 

foredrag, samt utstillinger og 

produktpresentasjoner. Det 

legges opp til sesjoner med 

felles diskusjoner, kunnskaps- 

og meningsutveksling, og 

anledninger for deltakerne til 

å etablere nye kontakter. Messen 

arrangeres i Vadsø. 

© 2007 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers-navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopers-organisasjonen. *connectedthinking er 

et registrert varemerke for PricewaterhouseCoopers. 

DN_Fornyelse av helsesektoren_241 1 07.08.2007 11:27:37

Vi i KLP Skadeforsikring er spesialister på forsikring 

av eiendom, både for kommuner, offentlige bedrifter, 

borettslag og sameier. Hos oss får du personlig kontakt, 

og vi er ikke flere enn at alle kjenner alle. Nettopp det 

gjør det enkelt for oss å snu oss kvikt og komme opp 

med løsninger som passer hver enkelt kunde. Målet vårt 

www.klp.no 


FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR 

E VAR FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR 

som skadeforsikringsselskap er naturligvis å redusere 

både antallet skader og følgene av dem, både for ting 

og personer. Gjenom Føre Var, vårt skadeforebyggende 

program, skreddersyr vi forslag til lønnsomme tiltak for 

kundene våre. 

For mer informasjon ring oss på 22 03 78 70. 

Kaktus

8 


Mobile helsetjenester 

– effektivt og humant 

Å foreta undersøkelser der pasientene befinner seg 

er både kostnadseffektivt og humant. Oslo har allerede 

sin røntgenbil – og mulighetene er mange. 

– Vi trenger en mer fleksibel helsetjeneste, sier 

professor Frode Lærum. 

TEKST: ERLEND LANS PEDERSEN 

Lærum er professor i eksperimentell 

radiologi og internasjonalirering, 

og mannen 

som kom opp med idéen med å få 

røntgenapparater ut til sykehjemmene, 

slik at man kan utføre konvensjonell 

radiografi på pasienter 

der, i stedet for å belaste dem med 

unødig og dyr transport til medisinske 

sentra. Antall sykehjemssenger 

i Norge er omtrent 36 000, 

og det er tre ganger så mange senger 

som vi har i norske sykehus til 

sammen. De fleste beboerne har 

flere kroniske sykdommer, bruker 

gjennomsnittlig flere enn fem medisiner 

hver dag og mange av dem 

lider av demens. I tillegg ser vi at 

andelen eldre i samfunnet øker, og 

kravene til helsteforetakene blir 

stadig høyere. 

– Vi går mot store problemer 

når det gjelder aldring av befolkningen. 

Og dataene vi har viser at 

det både er bedre for pasienten og 

billigere for samfunnet at vi drar 

ut og foretar røntgenundersøkelser 

og oppfølging av pasientene der de 

befinner seg, forklarer Lærum. 

Hovedmålgruppen for mobile 

helsetjenester er først og fremst 

sykehjem. Men også fengsler og rehabiliteringsinstitusjoner 

kan være 

hensiktsmessig å oppsøke. Tjenesten 

skal kunne brukes alle steder 

der det er rimeligere å flytte utstyr 

enn pasienter. 

– Vi skal drive med symptomlindring 

og funksjonsforbedring. 

Det er snakk om å avklare en situasjon, 

særlig i forhold til de gamle. 

Fra et pleiemessig synspunkt kan 

det være viktig å vite om en alvorlig 

syk pasient har en fraktur eller 

ikke, i forhold til både stell og mobilisering, 

forteller han. 

En annen som tror vi kommer til 

å se mer og mer av slike tiltak i tiden 

som kommer, er forskningsdirektøren 

ved Ullevål Universitetssykehus, 

Andreas Moan. 

– De som blir gamle nå og i årene 

som kommer, er kravstore. Vi er 

vant til å ha det fett. Så tjenester 

som er brukervennlige vil komme 

mer og mer, tror han. 

Han ser også for seg at dette er et 

område privat næringsvirksomhet 

vil kunne få betydelige markedsandeler. 

På samme måte som man 

finner private sykehjem i dag, ser 

han for seg private røntgenbiler for 

eksempel. 

– Det som er sikkert er at det er et 

stort marked, og store marked finner 

sin dekning, forklarer Moan. 

Tallenes klare tale Idéen kom til 

Frode Lærum under et besøk i New 

York i 1990. Der ble han oppmerksom 

på et lite firma som reiste rundt 

og tok bilder på sykehjem, og som 

så reiste til et røntgenlaboratorium 

for å fremkalle bildene. Han syntes 

det var en god måte å spare disse 

pasientene for unødige belastninger 

på. Dessuten koster det mye å 

ta nettopp røntgen av denne gruppen 

pasienter, med kostnader både 

til ambulansetransport og følge av 

pleiepersonale. 

– Det er ganske avansert logistikk 

når du skal frakte gamle mennesker 

ut av et sykehjem og inn på et sykehus. 

I snitt bruker man fem timer, 

og det er gamle, skrøpelig mennesker 

i 70- og 80-åra det er snakk om. 

Man tar bokstavelig talt livet av 

folk, forklarer han. 

Med støtte fra Høykom/Norges 

Forskningsråd fikk de gjort en undersøkelse 

på seks sykehjem i Oslo 

høsten 2004. Over åtte uker ble behovet 

for spesialisthelsetjenester 

med fokus på røntgenundersøkelser 

kartlagt. I tillegg ble total tid 

borte fra sykehjemmet, transportmåte 

og belastning ved polikliniske 

undersøkelser registrert. Og tallene 

taler for seg. Hos de 714 beboerne 

ble det registrert 453 negative helsemessige 

hendelser, og 40 stykker 

døde i løpet av perioden. Det sier 

noe om hvor alvorlig syke mange 

av disse menneskene er. Ved 114 

av disse hendelsene var det behov 

for spesialistundersøkelse, og i over 

halvparten av tilfellene dreide det 

seg om røntgenundersøkelser. Belastningen 

for beboerne økte i takt 

med tiden de var borte fra sykehjemmet. 

De som fikk røntgentilbudet 

i sykehjemmet, opplevde ingen 

ekstra belastning i forbindelse 

med undersøkelsen. 

Refusjonsordning Siden 2004 har 

Ullevål Universitetssykehus hatt 

en røntgenbil som har rullet rundt 

blant Oslos sykehjem og foretatt 

undersøkelser på pasienter. Som de 

første i Europa, og blant de første i 

verden til å gjøre det rutinemessig. 

– Bilen drives herifra, og er fullt 

implementert i daglig drift. Og nytten 

er formidabel stor, forklarer 

Andreas Moan. 

Foreløpig har det blitt med den 

ene bilen, men alt ligger til rette for 

muligheten til å utvikle et tilbud 

på mobile helsetjenester. Et av de 

viktigste stegene på den veien, er 

å etablere en refusjonsordning på 

tilbudet. 

– Beregninger viser at dette er 

Initiativtaker til røntgenbilen, professor Frode Lærum, mener at med mindre utstyr og moderne telekommunikasjon 

vil vi se flere oppsøkende mobile helsetjenester i fremtiden. 

” Med 

lønnsomt, men det spretter ikke 

opp en byråkrat og bevilger masse 

penger til prosjektet for det. Det det 

står på er at ingen vil betale for det. 

Når det gjelder refusjonsordninger 

så har ingen tenkt på dette, at 

man skal kunne kjøre rundt med en 

bil og foreta undersøkelser. Derfor 

er det ingen ordning på det ennå. 

Men man må vise at det er øknomisk 

forsvarlig og man må synliggjøre 

og dokumentere effekten, sier 

Moan. 

Driften av røntgenbilden er 

samfinansert av sykehuset og Oslo 

kommune, og Ullevål fikk støtte fra 

InnoMed til å utvikle den. InnoMed 

er et nasjonalt nettverk for behovsdrevet 

innovasjon i helsesektoren, 

etablert av Sosial- og helsedirektoratet. 

Har man pengene, så er nem- 

300.000 årsverk og 150 milliarder i omsetning 

er helsevesenet Norges største utappede kilde 

for innovasjon. 

lig teknologien til å utvikle et tilbud 

her. Innen medisinsk teknologi har 

vi i de senere år sett en omfattende 

miniatyrisering av utstyr, og muligheter 

for bedre kontroll og nye 

kommunikasjonsformer gjennom 

digitalisering og datanettverk. 

– Gjennom digitalisering får 

man signalet med en gang man har 

foretatt en undersøkelse. Man sjekker 

at det er riktig, og så kan man 

sende det over nett, som en datapakke 

inn til et sykehus eller senter 

der det sitter kvalifisert personale 

eller en lege som kan se på det, forklarer 

Frode Lærum. 

Og ser de at pasienten trenger å 

oppsøke et sykehus, blir rutinene 

rundt dette satt i gang. I tillegg til 

røntgenundersøkelser ser han i første 

omgang for seg at ultralydun- 

Andreas Moan, 

Forsknings- og Utdanningsdirektør 

– Ullevål Universitetssykehus 

dersøkelser kan tilbys som en mobil 

tjeneste. 

– Også har jeg veldig lyst til å få 

til et par biler for å undersøke øyne 

og hørsel. Mye har skjedd på teknologien 

for medisinsk utstyr på 

den fronten, slik at man kan gjøre 

en avansert sjekk av pasienter ute 

av sykehusene, forklarer Lærum. 

Ny teknologi og moderne kommunikasjonsteknologi 

kan hjelpe 

oss til å effektivisere helsetjenesten, 

og det er nettopp det som er 

målsettingen med mobile helsetjenester: 

å kunne tilby pasientene 

diagnostikk og behandling i sitt 

nærmiljø – med moderne, tilpasset 

utstyr og med tilgang til den ypperste 

kompetanse fra det medisinske 

miljø. Det er både effektivt og humant. 

!

Empowering the patient 

Helsesektoren er en av de mest informasjonsintensive 

virksomheter samfunnet 

forvalter. Både informasjonsmengde, 

-omfang og -behov er sterkt økende. Ett 

av mange utfordrende og kompliserende 

elementer er språkbarrierer, som utgjør 

en raskt voksende utfordring. Behovet for 

å informere, involvere og engasjere pasienten 

sterkere i sin egen behandling, er 

en nøkkelfaktor for å lykkes med en god 

og effektiv pasientbehandling. For å møte 

noen av disse utfordringene trenger helsesektoren 

nye verktøy. 

Hospitalt IT har løsninger for informasjonsdeling, 

- innsamling og kommunikasjon 

mellom flere aktører i helsesektoren. 

Gjennom flerspråklige digitale dialog- og 

formidlingsflater i miljøer hvor pasienter, 

pårørende og helsepersonell oppholder 

seg, treffer man brukerne der de er. 

Ved hjelp av en serie løsninger og tjenester 

bidrar vi til å skape en digital helsearena 

til formidling av informasjon, 

kommunikasjon og dataregistrering, der 

brukermedvirkning står i fokus. At dette 

gir effektivisering, trygget og komfort har 

vi gode eksempler på, gjennom installasjoner 

ved flere helseforetak. 

Med selvbetjente elektroniske tjenester 

på flere språk kan pasienten selv ta større 

del i behandlingsløpet, og helsesektoren 

får verktøy som sikrer pasienter god informasjon 

både før, under og etter behandling. 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 


Våre løsninger benyttes i dag på sykehus, 

klinikker, legekontor, behandlingssentre, 

rehabiliteringsinstitusjoner og av 

interesseorganisasjoner. 

Ta kontakt for en uformell prat eller besøk 

vår hjemmeside www.hospitality.no 

Nye digitale formidlingsflater som 

strategisk verktøy i helsesektoren, 

bidrar til å: 

�� 

�� 

�� 

� �� 

�� 

�� 

Pasientterminal Storskjerm Interaktiv skjerm IPTV Web - løsninger Dialog hjem 

Hospital IT AS 

Mølleparken 2E 

0459 Oslo 

Tlf: 99 50 65 65 

www.hospitality.no 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

��

10 


Innkjøpsstrategier og logistikkstyring 

Innkjøp og forsyning er en viktig støttefunksjon til kjernevirksomheten for helseforetakene. Med en effektiv 

tilførsel av varer og tjenester til rett tid og sted, i rett mengde, og med kvalitet og pris til en faglig 

forsvarlig måte, kan foretakene konsentrere seg om pasientene. 


vi forsøker å få 

til er at pleietjenes- 

–Det 

ten bruker lite tid på 

varebestilling, og mer tid på pleie, 

forklarer Bjørn Gunnar Johansen, 

innkjøps- og forsyningssjef for 

nye Ahus som skal stå klart i løpet 

av 2008. 

Det nye sykehuset får automatisert 

legemiddelforsyning med 

pasientspesifikke doser – og det 

gjelder hele prosessen, fra rekvirering 

av medisiner til pasienten får 

sin dosering. Johansen forklarer at 

det kommer store endringer innen 

innkjøp og forsyning med det nye 

sykehuset. 

– Hele sykehuset er veldig framtidsrettet 

når det gjelder teknologi. 

Fra bestilling av varer til hvordan 

varene fysisk havner ut til postene 

på sykehuset. Det er en stor forbedring 

når det gjelder bestillingsrutiner 

og hvordan varemottaket 

fungerer, sier han. 

Bestillings- og etterforsyningssystemet 

for alt materiell blir elektronisk, 

og det innføres strekkoder 

i skapene der materiellet skal oppbevares, 

som enkelt kan leses av en 

strekkodeleser når man skal bestille 

www.ey.no 

- Det vi forsøker å få til er at pleietjenesten bruker lite tid på varebestilling, og mer tid på pleie. 

Innfelt foto: Anders W. Skumsnes. 

mer av varen – og man får en elektronisk 

kontroll på varene fra leverandør 

til den ender hos pasienten. 

Og med moderne logistikk, blant 

annet med automatiske vogner og 

roboter som tar imot og leverer varene, 

skal kostnader kuttes og pasienter 

behandles mer effektivt. 

Kunnskap er vår styrke 

Ernst & Young satser på helsetjenesten 

Ernst & Young har et bredt sammensatt team som jobber med utvikling og fornyelse innen helsesektoren. Våre konsulenter har 

blant annet kompetanse fra lederfunksjoner i Helse- og omsorgsdepartementet, regionale helseforetak og helseforetak. Vi har også 

klinisk personell (leger og sykepleiere) ansatt som sørger for ”to-språklighet”, kulturforståelse og dybdekunnskap fra innsiden av 

sektoren i forbindelse med prosjekter og leveranser. 

apple 

Ernst & Youngs helsegruppe: 

apple 

apple 

apple 

– Man slipper å bruke portør, 

elektroniske vogner kan kjøre ut 

medisinene på natten. Dette skjer i 

dag manuelt, forklarer Johansen. 

Antall vs kvalitet Helsetjenestens 

suksess er dens problem. Stadig 

nye medisinske tilbud gjør det mu- 

Kjenner utfordringene innen helsesektoren godt, men 

bringer samtidig inn nye vinklinger og erfaringer fra andre 

sektorer 

Har et omfattende internasjonalt bransjenettverk innen 

helsesektoren. Dette gir oss tilgang på internasjonale 

erfaringer, nettverk, internasjonale studier og rapporter 

Har oppdrag i alle fem helseregionene, enten som revisor 

eller avtalte konsulentoppdrag 

Har mer enn 30 medarbeidere på ulike erfarings- og 

kompetansenivå med erfaring fra gjennomføring av 

prosjekter og oppdrag innen helsesektoren 

lig å behandle flere pasienter og 

flere lidelser. Samtidig er Norge er 

et rikt land, som prioriterer helse. 

Vi bruker mer penger på helse per 

innbygger enn alle land i OECD 

utenom USA, og i 2007 vil vi bruke 

nærmere 40.000 kr. per innbygger. 

Det er rundt 60 prosent mer enn 

apple 

Våre prosjekter spenner bredt og omfatter blant annet: 

apple 

apple 

apple 

apple 

Sverige. Kvaliteten på sykehusenes 

indre liv må hele tiden forbedres 

gjennom læring, kvalitetskontroll, 

god økonomistyring og godt lederskap. 

Og behandlingen blir ikke bedre 

enn den dårligste leverandøren 

man har. Derfor blir operasjonelle 

endringer i organisasjon knyttet 

til logistikk, effektive systemer på 

økonomi og økt tilgang på informasjon 

om anbud og tilbydere viktig 

for stadig å kunne øke kvaliteten 

og møte de kravene som stilles 

til helseforetakene i dag. 

– Det er viktig med god kontroll 

på produkter og tjenester som blir 

levert, og økonomisk sett er det en 

stor utfordring å finne de beste alternativene 

innenfor de økonomiske 

rammene man har, sier Anders 

W. Skumsnes, avdelingsdirektør 

for logistikk og innkjøp i Helse Sør 

– Øst. 

De som kan hjelpe helseforetakene 

med å nå målene sine er leverandører 

av innkjøps- og logistikksystemer 

og informasjonstilbydere 

av anbudstjenester. Og for eksempel 

kan gode rutiner for bestillinger, 

varemottak, lagerstatus og varelevering 

gjøre arbeidet enkelt for 

innkjøps- og lagermedarbeiderne. 

– Kort sagt gjelder det å få kjøpt 

inn varer og tjenester slik at det er 

til det beste for organisasjonen, 

forklarer han. ! 

Prosessforbedring av behandlingsforløp i sykehus som 

bidrar til økt pasientbehandling, lavere liggetid og reduserte 

kostnader 

Støtte til implementering og gevinstrealisering i forbindelse 

med innføring av ny teknologi (for eksempel EPJ, 

talegjenkjenning m.m.) 

Bedre økonomisk styring og kontroll i helseforetak - 

forankret på avdelingsnivå 

Bedre rapportering og økt kvalitet på ledelsesinformasjon i 

helseforetak 

Internrevisjon og risikostyring som bidrar til å identifisere 

risiki og utfordringer i virksomheten og avdekke manglende 

oppfølging av lovverk 

Kontaktpersoner: 

Bjarte Reve: 97109585 eller email: bjarte.reve@no.ey.com, Willy Eidissen: 91863845 eller email: willy.eidissen@no.ey.com

– Helseforetakene må ha gode hjelpemidler for å fungere godt, sier Jon Holst-Larsen, seniorrådgiver i CMA Asset Management AS. 

Operasjonell leie 

Gamle og utrangerte maskiner gjør arbeidet vanskelig for mange leger og 

sykepleiere. Dårlig økonomi i norsk helsevesen krever nye finansielle 

virkemidler, for eksempel i form av å leie utstyr. 


husene. Ved operasjonell leie er det 

utleier som eier utstyret, og betaler 

leie er 

et virkemiddel som 

–Operasjonell 

kan sørge for at hel- 

alle nødvendige investeringer. Utleier 

tar også restverdi på utstyret, 

og tar det i retur etter utleieperioseforetakene 

får de hjelpemidlene dens utløp. Verdien av utstyret hol- 

de trenger for å kunne gjøre en des utenfor balansen i regnskapet, 

ordentlig jobb, forklarer Jon Holst- og leiekostnadene bokføres i sin 

Larsen, seniorrådgiver i CMA Asset helhet som direkte kostnader knyt- 

Management AS. 

tet til bruk av utstyret. 

Kapital er en knapphetsfaktor i – Helseforetaket har kun fortlø- 

helsesektoren her til lands, og helpende utgifter i form av leie, sier 

seforetakene er underlagt strenge han. 

bestemmelser i fohold til bruk av CMA Asset Management AS er 

fremmedkapital. I praksis er det tre et av selskapene som kjøper inn 

lovlige kilder til kapital: overførin- og eier forskjellig utstyr, og stiller 

ger fra staten, lån fra staten eller det til disposisjon for de som skal 

operasjonell leie. Sistnevnte vil si leie det. Holst-Larsen forteller at i 

at foretaket i stedet for å kjøpe nytt noen tilfeller kan også de som eier 

utstyr, leier det. Operasjonell leie er maskinen ta utgiftene til oppgrade- 

altså det eneste finansielle virkeringer underveis, service og oppmiddelet 

hospitalitet 

som er 

246x107 

tillatt brukt 

15.08.07 

i syke- 

12:53 

læring 

Side 

av personalet. 

1 

Alt ettersom 

• 

• 

• 


hvilke avtaler som kommer i stand. 

– Men det er ikke det man bør fokusere 

på. Har du en MR-maskin er 

det viktigere å tenke på hvor mange 

pasienter man kan undersøke med 

den og kvaliteten på undersøkelsen, 

sier seniorrådgiveren. 

Dyrt personale Gammelt og dårlig 

medisinsk utstyr kan være roten 

til mye vondt. Nedetid er kostbart 

både i forhold til vedlikehold og 

service, og i forhold til dårlig utnyttelse 

av personalet. Det er nemlig 

her de største utgiftene ligger. 

– Personalkostnadene tilsvarer 

omtrent 70 prosent av kostnadene 

innen helsesektoren, forklarer 

Holst-Larsen. 

Derfor er det viktig å kunne bruke 

dyre medarbeidere på en hensiktsmessig 

måte. Ikke minst kan utstyr 

som til stadig bryter sammen slik at 

man ikke får gjort jobben sin, tære 

på arbeidsmiljøet. Nedetid fører 

også til dårlig pasientforvaltning, 

i og med at pasienter kanskje må 

komme tilbake flere ganger for nye 

undersøkelser. 

– Og til syvende og sist handler det 

jo om å skape en best mulig hverdag 

for pasientene, påpeker han. 

Strategisk virkemiddel Jon Holst- 

Larsen forklarer at det ikke er noen 

begrensninger for hva man kan få 

leieavtaler på. MR- og CT-maskiner 

er store og dyre maskiner det 

kan være hensiktsmessig å anskaffe 

via ordningen, men også lab- og 

IKT-utstyr kan leies på denne måten. 

Ikke minst kan en del kjøkkenutstyr 

kan være lurt å skaffe seg 

via operasjonell leie. Kort sagt alt 

av teknologi og medisinsk teknisk 

utstyr så lenge det har en annenhåndsverdi. 

Formelle krav til operasjonell 

leie i helseforetak 

• Leiestrøm skal ikke være mer enn 80% av investeringens verdi. 

• Leietid kan maksimalt tilsvare 70% av produktets økonomiske levetid. 

• Operasjonell leie skal ha motiver som går utenpå de rent finansielle, og 

skal således inneholde tjenester som understøtter dette. 

• Operasjonell leiekostnad aktiveres ikke i balansen. Leien kostnadsføres 

direkte. 

• Foruten lån fra staten, er operasjonell leie det eneste finansielle 

virkemiddel som er tillatt brukt i sykehusene. 

Prosjektadministrasjon, organisering, styring og ledelse i prosjekter 

Utredning, funksjonsplanlegging, programmering og utstyrsplanlegging 

Vurdering av lønnsomhet og driftsøkonomi ved investering i sykehus 

Vi har oppdrag innenfor alle regionale helseforetak 

Hospitalitet as • Lysaker Torg 25, 1366 Lysaker • Tlf 67 59 99 90 • www.hospitalitet.no 

” Gammelt 

og dårlig medisinsk utstyr 

kan være roten til mye vondt. Nedetid 

er kostbart både i forhold til 

vedlikehold og service, og i forhold 

til dårlig utnyttelse av personalet. Det 

er nemlig her de største utgiftene 

ligger. 

– Har du utstyr som har lang levetid, 

ingen nedetid og som går til 

det kasseres, er det lurt å eie, forklarer 

Holst-Larsen. 

Uansett hva slags utstyr man 

måtte ha behov for, er operasjonell 

leie et finansielt og strategisk 

virkemiddel som kan være med på 

å optimalisere kapitalbruken i helsevesenet. 

Et av problemene knyttet 

til operasjonell leie er at mange 

ikke helt forstår hva det innebærer. 

Dette gjelder blant annet i forhold 

til lovlighet, konsekvenser ved 

bruk, økonomiske konsekvenser 

og kontroll av investeringsrammer. 

Dette håper Jon Holst-Larsen 

at skal endres i tiden framover, og 

han tror mulighetene ved bruk av 

operasjonell leie i sykehusene er 

store. Det hele koker ned til en ting, 

i følge ham: 

– Helseforetakene må ha gode hjelpemidler 

for å fungere godt. !

12 

TEKST: JARLE PETTERSON 

Kommunene er svært forskjellige, 

men de må ha infrastrukturen 

på plass. Elektronisk 

samhandling er så mye mer 

enn meldingsutveksling, men for 

mange er den det mest sentrale. 

Det sendes og mottas henvisninger 

og epikriser, laboratoriesvar mm 

til og fra de ulike instansene. For å 

kunne gjøre det, må man ha elektroniske 

pasientjournaler (EPJ), 

påpeker kommunikasjonssjef Ellen 

Appelbom i Norsk Helsenett. 

Helse- og sosialenhetene er 

svært viktige samhandlingsparter 

for for eksempel spesialisthelsetjenesten 

og det er viktig å få dem inn 

på helsenettet, og da må infrastrukturen 

legges opp etter behov. Det er 

forskjell på helseforetak og små legekontorer 

eller pleie- og omsorgstjenesten 

ute i kommunene. Når vi 

snakker om kommune, handler det 

utelukkende om helse- og sosialdelen. 

Andre i kommunene skal ikke 

ha tilgang, siden helsenettet kun 

er for helse- og sosialsektoren i 

Norge. 

En del kommuner har alt elektroniske 

pasientjournaler, men de 

brukes primært som et administrativt 

verktøy. Har de infrastrukturen 

på plass, gjenstår det nesten bare 

opplæring før helsenettet kan tas i 

bruk hos dem. Dette vet vi at KS har 

stort fokus på, sier Appelbom. 

- Vi samarbeider med Norsk Helsenett 

om utforming av avtaler og 

innføring av tjenester. Vi arbeider 

også med å få laget kommunale 

identer i helsetjenesteregisteret, 

for at det skal bli mulig å sende 

elektroniske meldinger til korrekt 

adresse i kommunene, sier Svein 

Erik Wilthil, underdirektør i KS, 

som har ansvar for forbundets IKTpolitikk 

og -strategier for kommunesektoren. 

Her står blant annet tilgangen 

til opplysninger i pasientjournaler 

sentralt. Det arbeides nå med utvikling 

av en såkalt kjernejournal, og 

spørsmålet om eventuelle lov- og 

forskriftendringer for å få etablert 

en slik løsning er under utredning. 

Per i dag er om lag 50 kommuner 

knyttet til helsenettet, og det er i 

hovedsak legekontorer som benytter 

det, ikke pleie- og omsorgstjenesten. 

Det skyldes blant annet at 

det mangler standardiserte meldingstyper 

for pleie og omsorg, 

og det er disse som nå må utvikles. 

Bruken av helsenettet er med andre 

ord ikke godt nok tilrettelagt 

for kommunenes behov foreløpig, 

fortsetter han. 

- Vi etterlyser løsninger i forbindelse 

med epikriser og elektroniske 

meldinger mellom primærhelsetjenesten, 

fastlegene og sykehusene. 

Det handler kort fortalt om 

en standardisering, som gjør at de 

forskjellige systemene ”snakker 

med hverandre”. ELIN-k-prosjektet, 

som KS driver sammen med 

Norsk sykepleierforbund, tar sikte 

på å løse dette, i samarbeid med de 

forskjellige leverandørene, forteller 

Wilthil, som for øvrig er opptatt av 

eierskapet i Norsk Helsenett: 

- Norsk Helsenett eies i dag av 

de regionale helseforetakene. Vår 

holdning er at tjenesten må eies av 


- Kommunene må bli 

medeiere av Norsk Helsenett 

Norsk Helsenett åpnet for tre år siden, og er eid 

av de regionale helseforetakene. Nå samarbeider 

de med Kommunenes Sentralforbund (KS) for å gi 

helse- og sosialvirksomheten i kommunene et godt 

tilbud, men det gjenstår noen utfordringer. 

- Norsk Helsenett eies i dag av de regionale helseforetakene. Vår holdning er at tjenesten må eies av de viktigste aktørene, 

som tross alt er kommunene, ved siden av helseforetakene. 

de viktigste aktørene, som tross alt 

er kommunene, ved siden av helseforetakene. 

Helse- og omsorgde- 

partementet har dette til behandling, 

og vi har håp om at det løser 

seg. Kommunene må sikres større 

Fakta om helsenettet: 

innflytelse, og det må etableres likeverdige 

forhold mellom de deltagende 

instansene, mener han. ! 

* Time- og reseptbestilling kan gjøres av pasienter over Internet mot leger som har dette. 

* Henvisning fra allmennlegen til sykehus, rapporter fra spesialister og sykehus eller ulike prøvesvar 

- alle pasientdata flyttes raskt mellom autorisert helsepersonell via helsenettet. 

* Gjennom helsenettet får helsepersonell faglig utvikling via videokonferanse, elektronisk 

korrespondanse med kollegaer, eller via tilgang til elektroniske fagtidsskrifter og medisinske 

databaser i Helsebiblioteket. 

* Nasjonalt IKT-system for pasienttransport er tilgjengelig via Norsk Helsenett, og gir mulighet for 

elektronisk rekvirering av transport og planlegging for å utnytte kapasiteten best 

mulig. Per i dag bruker helseforetakene 1,8 milliarder kroner årlig. Besparelser ved å ta i bruk et 

felles pasienttransport basert på åpne standarder (SUTI) er beregnet til å være mellom 29 - 54 

millioner kroner årlig per regionale helseforetak. 

* Adresseregisteret - HER er det autoritative adresseregisteret i helsenettet. Det er en fundamental 

tjeneste for mange-til-mange-kommunikasjon via helsenettet. Det skal eliminerebehovet for 

ajourhold av lokale adresseregistere og sørge for at adresseinformasjonen kun skal trenge å oppda 

teres ett sted, én gang.


Helsesektoren er kompleks, 

med mangeartede systemer, 

som skal understøtte 

alle fasetter av medisinsk behandling. 

Systemene skal kommunisere 

med de helsearbeiderne som er 

relevante for pasientforløpet, slik at 

nødvendig og relevant informasjon 

følger pasienten til neste behandler. 

Det er dette som skal utgjøre 

grunnlaget for helsefaglig kommunikasjon, 

sier Tom Christensen, 

prosjektleder ved NESP. 

Ulike utfordringer hos ulike helsetjenestetilbydere 

- ELIN- k- prosjektet 

jeg leder, som har samarbeidet 

tett med Standardiserings- og 

samordningsprogrammet hos Kompetansesenter 

for IT i helse- og sosialsektoren 

(KITH), har fått frem 

en nasjonal arkitektur for samhandling. 

Foretakene har dermed 

en definert fremgangsmåte, som 

gjør at enhver samhandlingspartner 

kan nås, men arkitekturen blir 

ikke blir effektiv før alle implementerer 

den. Mange kommuner mangler 

ordentlige journalsystemer i 

pleie- og omsorgssektoren. Undersøkelser 

viser at kommunene som 

har slike, i varierende grad har tatt 

dem i bruk. En av utfordringene er 

at mobile enheter må samhandle 

med journalsystemene, og på dette 

området mangler en nasjonal standard, 

som sikrer at kommunene 

enkelt kan velge mellom forskjellige 

leverandører av slike enheter, 

hvor relevant informasjon er gjort 

tilgjengelig. 

Videre forteller Christensen at 

andelen elektroniske epikriser som 

sendes fastlege, allmennlege eller 

praktiserende spesialist med kommuniserende 

journalsystem vok- 


- Dårlig samhandling dreper gode initiativer 

Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) tar sikte på å realisere samhandling 

mellom en rekke aktører i norsk helsesektor. Norsk senter for elektronisk pasientjournal 

(NESP) ved NTNU tar i sitt forslag til strategi for foretakenes elektroniske 

samhandling med kommunene til orde for en rekke spennende tiltak. 

ser, men når det gjelder utskrivningsnotater 

og kopier av epikriser 

til pleie- og omsorgstjenesten, er 

tallene betydelig lavere. Ikke alle 

kommunale systemer er proporsjonert 

for å motta dem, noe det blir 

arbeidet med, forsikrer han. 

For sykehusene har det å flytte 

en papirbasert prosess for vurdering 

av henvisninger innebåret 

” - 

at ansvarlig lege må prioritere og 

fordele ressurser på skjerm. Det 

krever opplæring og i noen grad at 

de administrative prosessene flyttes 

til høyere nivåer. I tillegg er det 

ikke alle journalsystemer som har 

et fullstendig integrert pasientadministrasjonssystem, 

noe som gjør 

prosessen ekstra krevende. 

- Da vi startet med henvisninger 

i Helse Nord, brukte vi ett år på å 

forberede prosessen ved pilotsykehuset, 

men det var ikke de tekniske 

utfordringene som var problemet. 

Det som tok tid, var opplæring, 

motivering og veiledning. Nå er 

elektroniske henvisninger blitt 

normen i Helse Nord. Det vi savner, 

er en større grad av forpliktelse i 

forhold til vedtak om den nasjonale 

arkitektur for samhandling, sier 

Christensen. 

Standarder essensielt for samhandlingen 

- Det meste av den elektroniske 

kommunikasjonen er basert 

på standarder som eksakt beskriver 

informasjonstypene som skal utveksles. 

Når en fastlege henviser til 

et sykehus, brukes nettopp en hen- 

visningsmelding. Når pasienten er 

behandlet, returnerer sykehuset 

en epikrisemelding, som beskriver 

behandlingsforløpet og videre 

behov for oppfølging, forteller 

sjefrådgiver Torbjørn Nystadnes 

ved KITH, som også mener at antallet 

elektroniske henvisninger fra 

fastleger er lavt: - Alle kostnadene 

ved elektronisk samhandling burde 

Alle kostnadene ved elektronisk samhandling 

burde dekkes direkte over statsbudsjettet, de 

havner jo der uansett, gjennom 

kostnadskrevende omveier. 

dekkes direkte over statsbudsjettet, 

de havner jo der uansett, gjennom 

kostnadskrevende omveier. 

Videre forteller han at budsjettene 

i denne sektoren er begrenset, 

og ytterst få kommuner er knyttet 

opp mot Norsk Helsenett. Først i det 

siste har pleie- og omsorgstjenesten 

begynt å implementere elektroniske 

meldingssystemer. - Etter 

min vurdering er fyrtårnprosjektet 

i Trondheim kommune, der kjernejournalprinsippet 

prøves ut, svært 

viktig. Det de utvikler, vil muliggjøre 

kommunikasjon mellom alle 

deler av helsevesenet, spesielt i forbindelse 

med medisinering og andre 

opplysninger legene behøver. 

Slik elektronisk samhandling har 

sine klare fortrinn når pasienten 

kommer til et nytt behandlingssted. 

- Prosjektet har fått en fantastisk 

respons, de må faktisk si nei 

til leger som ønsker å delta. Kommuneoverlegen 

i Trondheim, Helge 

Garåsen, er ekstremt bevisst på 

betydningen av at aktørene samarbeider, 

og er villig til å bruke millioner 

av kommunens midler til det 

Se www.dips.no for å lese mer, 

banebrytende prosjektet. Alle journalsystem–leverandørene 

er også 

med, og får dekket halvparten av 

utviklingskostnadene. 

Enkeltprosjekter må integreres Implementeringen 

starter i løpet av 

høsten, og intensjonen er at de første 

meldingene skal kunne sendes 

like over nyttår, men det avhenger 

av eResept-prosjektet. Systemene 

må ikke konkurrere, men utfylle 

hverandre, understreker Nystadnes, 

og tilføyer: 

- Et stort problem med slike pro- 

eller kontakt oss på marked@dips.no 

- Alle kostnadene ved elektronisk samhandling burde dekkes direkte over statsbudsjettet, 

de havner jo der uansett, gjennom kostnadskrevende omveier mener 

sjefrådgiver Torbjørn Nystadnes ved KITH. 

sjekter er at hvert enkelt av dem i 

stor grad betraktes isolert. Koordinering 

av prosjektene har vært 

en utfordring, så når man i kjernejournalprosjektet 

i Trondheim 

avhenger av at eResept-prosjektet 

skal gjøre visse ting, har man ingen 

garanti for at så skjer, selv om 

man er enig om målet. Hvert prosjekt 

har et hovedmål som skal innfris. 

Når tid og penger er oppbrukt, 

kommer ofte de sekundære målene 

i bakgrunnen, og gode initiativer 

dør hen. - Det er slikt som vanskeliggjør 

samhandling. ! 

Vi effektiviserer helsevesenet 

DIPS leverer velfungerende eHelse-løsninger til norske sykehus. Over 

halvparten av norske sykehus bruker vårt system for pasientjournal og 

arbeidsflyt. Vi har 20 års erfaring med å effektivisere norske sykehus, 

og er de eneste som har realisert det papirløse sykehuset. 

Samhandling er en viktig forutsetning for å realisere papirløs EPJ, og 

DIPS er det system for sykehus som har flest godkjente meldinger av 

KITH.

14 

- Vi har en IKT-strategi som gjelder hele sektoren, med to hovedmål: elektronisk 

samhandling og bedre beslutningsinformasjon. 

Justissektor effektiviseres 

med ny IKT-arkitektur 

Justissektoren har som oppgave å forebygge og bekjempe 

kriminalitet. De fleste av sektorens 17.000 

ansatte, arbeider innen straffesakskjeden. Politiet, 

påtalemyndighetene, domstolene og kriminalomsorgen 

opererer i sine it-siloer, hvor enkelte systemer 

er fra slutten av 70-tallet. Målet er sømløs 

informasjonsflyt og effektivisering der alle arbeider 

på felles plattform og en felles arkitektur. 


Avdelingsdirektør Odd 

Storm-Paulsen i Justis- og 

politidepartementets seksjon 

for administrativ utvikling er 

tydelig på målene: 

- Vi har en IKT-strategi som gjelder 

hele sektoren, med to hovedmål: 

elektronisk samhandling og 

bedre beslutningsinformasjon, 

der informasjon skal forvaltes som 

en felles ressurs, og informasjon 

registreres én gang og brukerne, 

innenfor rammene av gjeldende 

regelverk, skal få tilgang til kvalitetssikret 

informasjonen når de har 

tjenestelige behov. I dag registreres 

informasjonen mange ganger i kjeden 

og nyttiggjøres sjelden utover 

det enkelte system. 

- Vi har laget en samhandlingsarkitektur 

på virksomhetsnivå, med 

utgangspunkt i straffesakskjeden. 

Dette er en tung verdikjede, som 

vil være tjent med å arbeide i henhold 

til en felles arkitektur. Ved å 

sette sammen informasjon på tvers 

av systemene, vil man i analyse- og 

statistikksammenheng få helt nye 

muligheter til å hente ut informasjon. 

Dette vil gavne den kriminalitetsforebyggendevirksomheten 

og bekjempelsen av den, sier 

Storm-Paulsen. 

- Arkitekturen for straffesakskjeden 

er tegnet med utgangspunkt 

i informasjon og tjenester. Det skal 

bli enklere å endre IT-løsningene 

når det oppstår endringer i organisasjon, 

regler eller rutiner. Ut fra 

detaljerte informasjonsmodeller 

kan man konstruere IT-tjenester, 

som varetektsbegjæring, tiltale- 

beslutning og domslutning. Det er 

utarbeidet en felles teknologiplan, 

der teknologistandarder er fastsatt 

for sentrale områder i samhandlingsarkitekturen. 

De berørte virksomhetene 

har også inngått felles 

rammeavtaler. 

Avdelingsdirektøren påpeker 

at sikkerhet er en utfordring i en 

tjenesteorientert arkitektur, og understreker 

at rollebasert tilgang og 

individbasert skjerming må suppleres 

med sporing av hvem som har 

hatt tilgang til hva. 

- Vi befinner vi oss i fasen mellom 

planlegging og gjennomføring, og 

er nok den sektoren som har tatt 

sterkest samlet grep og er kommet 

lengst på tegnebrettet. Arbeidet 

er organisert som et program. Før 

utvikling og implementering skal 

hele programmet kvalitetssikres, 

fortsetter han. 

Programmet styres sentralt, men 

de enkelte etatene er ansvarlige 

for realisering innen sine områder i 

henhold til arkitekturen. 

- Politiet har testet ut deler av 

arkitekturen i forbindelse med 

Schengen informasjonssystem, og 

er dermed de første som vil vinne 

erfaring med de nye mulighetene 

og den nye måten å tenke utvikling, 

forteller Storm-Paulsen videre. 

- Vi har laget en migreringsplan, 

som beskriver hvordan virksomhetene 

skal bringes over fra dagens 

systemportefølje til de målene som 

ligger i arkitekturen. Hvor lang tid 

det vil ta, og hva som blir de endelige 

rammene, avhenger av rundene 

med kvalitetssikring og, ikke minst, 

av finansieringen. Jeg gjør nok regning 

med at det tar noen år. 


! 

Overtidskutt ved 

sykehusene kan gi 

store besparelser 

Ved norske sykehus er lønnsutbetaling den desidert mest kostnadsdrivende 

enkeltposten, som per i dag utgjør hele 70-75 prosent av sektorens samlede 

budsjetter. Det er derfor også denne posten som har størst besparings- 

potensial, uten at det dermed må gå på bekostning av bemanningen – 

og de ansattes lønnsvilkår. 


Ved norske sykehus er lønnsutbetaling 

den desidert 

mest kostnadsdrivende 

enkeltposten, som per i dag utgjør 

hele 70-75 prosent av sektorens 

samlede budsjetter. Det er derfor 

også denne posten som har størst 

besparingspotensial, uten at det 

dermed må gå på bekostning av 

bemanningen – og de ansattes 

lønnsvilkår. 

Samtidig har det i en årrekke 

vært meldt om en rekke brudd på 

Arbeidsmiljøloven, i form av overdreven 

bruk av overtid, som dessuten 

faller svært kostbar for sykehusene. 

Offisielt ble det i fjor innleid 

vikarer for 725millioner kroner ved 

landets da fem regionale helseforetak. 

I virkeligheten ligger nok 

beløpet nærmere to milliarder, ettersom 

innleie av arbeidskraft ofte 

føres som varekjøp. Det er likevel 

grunn til å tro at innleide vikarer 

faller rimeligere ut enn varig overtidsbetaling, 

som i dag foregår i 

stor skala. 

- Sykefraværet er svært høyt ved 

sykehusene, med ti til 15 prosent i 

samtlige helseregioner, og med så 

mange ansatte som fins i norsk helsesektor, 

gir det seg nesten selv at 

dette handler om vanvittig mange 

mennesker, som er borte fra jobb 

hver dag, sier Bård Kristiansen, direktør 

i Adecco Helse. 

Bruker halve arbeidsdagen på vaktlister 

- En undersøkelse som ble 

gjennomført for et par år siden, 

viste at en avdelingssykepleier i 

gjennomsnitt bruker 50 prosent 

av sin arbeidstid til å ringe opp ekstravakter 

og til å arbeide med turnusplanlegging. 

Personlig syns jeg 

det er fryktelig bortkastet at ledere 

ved sykehusene skal bruke halvparten 

av arbeidstiden sin på slikt. 

De skal drive avdelingene, bedrive 

personalutvikling, skape trivsel og 

arbeide med tiltak som holder sykefraværet 

nede. 

- Hvordan er det med outsourcing 

i slike sammenhenger? 

- I helsesektor er det ikke tillatt 

å leie arbeidskraft tilbake til arbeidsplassen. 

Vi har blant annet en 

karanteneperiode på seks måneder, 

som skal motvirke slikt, men vi har 

sett tilløp til etablering av interne 

vikarpooler, som har blitt forsøkt 

Bård Kristiansen, direktør i Adecco 

Helse. 

” Når 

med varierende hell. Det strander 

ofte på manglende erfaring med 

det å drive vikarbyrå. Det har som 

regel gått greit å finne ufaglært 

bemanning. Vanskene oppstår når 

det skal oppbemannes med vikarer 

innenfor sykepleie og spesialsykepleie, 

forteller Kristiansen. 

- Forebygg unødvendige overtidsutgifter 

- Sykehusene ville ha spart seg 

mye frustrasjon og tidsforbruk om 

de kontaktet bemanningsselskapene 

i stedet. Når vi tenker på hvor 

mye sykehusene bruker på overtidsbetaling 

i løpet av året, blir det 

fort klart at det er langt rimeligere 

å fylle opp behovet ved å leie inn 

vikarer. Ser vi videre på hvor mye 

tid lederne bruker på å fylle turnuslistene, 

må det konkluderes med at 

det ville ha lønt seg å inngå samarbeid 

med eksterne, både økonomisk, 

kvalitativt og med tanke på 

arbeidsmiljøet, fastslår Bård Kristiansen. 

Yrjan Schaug, avdelingsleder i 

Manpowers helseavdeling i Oslo, 

er enig: 

- Ofte blir bemanningsselskaper 

koblet på i forbindelse med avdelinger 

som lenge har slitt med bemanningsproblemer, 

altså svært 

sent i prosessen. Vi har stort fokus 

på å være en samarbeidspartner 

for sykehusene og den kommunale 

helsetjenesten. Dersom sykehusene 

hadde koblet oss inn tidligere, kunne 

vi ha forebygget mange av problemene 

vi ser i helsesektor i dag. 

Yrjan Schaug, avdelingsleder i Manpowers 

helseavdeling i Oslo. 

vi tenker på hvor mye sykehusene bruker 

på overtidsbetaling i løpet av året, blir det fort 

klart at det er langt rimeligere å fylle opp 

behovet ved å leie inn vikarer. 

- Kan du si noe om kostnadsbildet 

ved bruk av eksterne vikarer 

versus utstrakt bruk av overtid? 

- Det vi positivt vet, er at det er 

billigere for sykehusene å leie inn 

faste folk fra bemanningsselskap, 

som kan gå inn i avdelinger de allerede 

kjenner, fremfor å bemanne 

opp med overtid, som fort blir en 

kostbar affære, sier Schaug. 

- Erfaring med å bemanne opp 

store løsninger på forholdsvis kort 

tid er viktig, og flere kan levere 

fast rekruttering i arbeidsmarkedet. 

Når det viser seg vanskelig å 

rekruttere den rette kompetansen, 

sitter vi med et stort nettverk med 

kandidater som også ønsker seg 

fast ansettelse, forteller Schaug. - 

Vi bidrar for øvrig også med oppbemanning 

av hele avdelinger i 

forbindelse med ferieavvikling om 

sommeren, for eksempel. Det gir 

avdelingene anledning til å gi sine 

ansatte fri når det normalt skal avvikles 

ferie. 

- Som Kristiansen er inne på, er 

helsevesenet hardere rammet av 

sykefravær enn andre sektorer, 

og nettopp der har bemanningsselskapene 

styrke, idet at de kan 

bidra med midlertidig bemanning, 

og sørge for full drift, upåvirket av 

det til enhver tid rådende fraværet. 

Men igjen; jo før eksterne kommer 

inn i prosessen, desto større 

er også sjansene for å forebygge 

unødvendige kostnader, sier Yrjan 

Schaug. !

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 


Noen stillingsannonser har bedre odds enn andre 

��www.sykepleien.no� 

�� 

�� 

�� 

www.sykepleien.no�� 

�� 

�� 

��

16 


Utfordrende leder-rolle: 

God tilrettelegging 

avgjørende 

Den moderne sykehusleder skal gjøre så vel økonomiske som medisinske avveininger. 

Studier viser at opplevelsen av lederansvaret er svært forskjellig i 

de ulike helseregionene. 


for utøvelse 

av ledergjerningen 

-Tilrettelegging 

er viktigere enn videreutdanning 

innen økonomiske og 

administrative fag, sier Katarina 

Østergren som er førsteamanuensis 

ved Handelshøyskolen. 

Hun har forsket på helsesektoren 

i Sverige og Norge i 15 år. Nå 

jobber hun med et forskningsprosjekt 

som ser på forskjeller i styring 

i de ulike helseforetakene. En 

av studiene undersøker i hvilken 

grad avdelingslederne ved norske 

sykehus har tatt til seg økonomikunnskapen 

det nye Helse-Norge 

krever. 

- Med sykehusreformen som 

ble gjennomført i 2001 og 2002 

har avdelingslederne fått større 

ansvar. Han eller hun skal både ta 

økonomiske, administrative og 

strategiske beslutninger ved siden 

av å være medisinsk ansvarlig. Rollen 

er både krevende og vanskelig, 

og innebærer en typisk mellomleder-skvis 

mellom toppledelsen og 

de som jobber ”på gulvet” i tillegg 

til pasientene. 

Det handler om å drive kostnadseffektivt 

uten at det går på 

bekostning av pasientbehandlingen. 

Hvordan avdelingslederne 

opplever den ”nye” virkeligheten 

varierer mellom de ulike helseforetakene 

viser Østergrens studie. 

Foreløpig foreligger resultatene 

fra Helse Vest og Helse Øst. 

- Da vi kontaktet toppledelsen i de 

ANNONSE" 

to regionene fikk vi beskjed om 

at forskjellene er minimale. Når vi 

kom ned på avdelingsledernivå 

viste det seg imidlertid at forskjellene 

er betydelige. Generelt kan 

man si at avdelingslederne i Vest 

føler større økonomisk ansvar enn 

sine kolleger i Øst, men også større 

grad av frihet til å fatte beslutninger, 

sier Østergren. 

Uvurderlig betydning Mens 78 prosent 

av lederne i Helse Vest synes 

det ligger personlig prestisje i å 

oppfylle budsjettene, er tilsvarende 

tall for Helse Øst 33 prosent. 

Når det kommer til kompetanse etterspør 

lederne i Øst mer kunnskap 

om strategi, finansielle spørsmål, 

HR og jus, mens lederne i Vest kun 

etterspør mer strategikunnskap. 

- Samtidig som lederne i Vest 

føler et sterkere økonomisk ansvar 

enn sine kolleger i Øst, oppgir de 

å ha større handlingsrom. 77 prosent 

av lederne i Vest mener at de 

er gitt tilstrekklig beslutningsmyndighet 

til å innfri avdelingsbudsjettet, 

mot 45 prosent i Øst, 

sier Østergren. 

Hun mener forskjellene først og 

fremst skriver seg fra ulik organisering. 

- I Helse Vest foregår budsjettarbeidet 

i større grad i den enkelte 

avdeling fremfor i en sentralisert 

økonomiavdeling som i Øst. Dette 

innebærer blant annet at hver avdeling 

i Helse Vest har sin egen 

økonomiansvarlig, mens disse 

stillingene er tilknyttet økonomiavdelingene 

i Helse Øst. Har man 

FOTO: COLIN EICK 

økonomikompetansen lett tilgjengelig 

på nabokontoret har man 

kanskje ikke behov for å styrke sin 

egen kunnskap på dette området, 

sier hun. 

Aslak Aslaksen er avdelingsleder 

for Radiologisk avdeling ved 

Haukeland Universitetssykehus. 

Han bekrefter viktigheten av å ha 

sin egen administrative stab. 

- Det er av uvurderlig betydning 

å ha en økonomisk fagperson man 

kan snakke med i fortrolighet om 

disposisjoner i avdelingen. Jeg har 

også en egen HR-ansvarlig i staben. 

Derfor føler jeg at kompetansen 

på disse områdene er godt ivaretatt 

i avdelingen, selv om ikke 

jeg har spisskompetanse på verken 

HR eller økonomi, sier han. 

Inspirerende Størrelsesmessig kan 

Radiologisk avdeling sammenliknes 

med en middels stor bedrift. 

- Jeg har 185 ansatte, mange av 

dem med doktogradskompetanse. 

Avdelingen omsetter for 170 millioner 

kroner i året og foretar utstyrsinvesteringer 

for 30 millioner 

årlig. I tillegg til de daglige oppgavene, 

driver vi forskning. Det er 

med andre ord en krevende bedrift 

å lede, sier Aslaksen. 

Han mener de såkalte hybridlederne 

kan karakteriseres som nybrottsledere. 

- På Haukeland har vi hatt stor 

nytte av gruppebasert coaching. 

Jeg mener den følelsesmessige siden 

ved avdelingsleder-rollen er 

viktig å ta på alvor. 

Aslaksen underviser i ledelse 

Aslak Aslaksen, avdelingsleder for 

Radiologisk avdeling ved Haukeland 

Universitetssykehus. 

både på et masterstudium i helseledelse 

ved Universitetet i Bergen 

og på videreutdanningskurs for 

assistentleger. 

- Utfordringen er først og fremst 

å skape engasjement for ledelse. 

Blivende leger som har studert i 

mange år for å utøve medisin, blir 

ikke særlig inspirert når personalsaker 

og økonomi står på timeplanen. 

Ønsker vi leger som ledere 

må medisinutdanningen ta dette 

innover seg og skape større engasjement 

for ledelse som fag, mener 

Aslaksen. 

Katarina Østergren er enig i at 

kompetanseheving er viktig, men 

advarer mot et ensidig fokus på 

Vil du bli best i sykehusøkonomi ? 

Norske helseforetak er tøffe arbeidsplasser. Politikerne krever at ressursbruken i helsesektoren skal 

bremses. Men behovet for helsetjenester øker, og kravet fra opinionen er at flere skal behandles. Moderne 

medisinsk teknisk utstyr lar personalet jobbe smartere, men i helseforetakene tøyes levetiden 

på utstyret fordi investeringsbudsjettet er tomt. 

Vi mener det er på tide å tenke nytt. 

CMA Asset Management er markedsledende på forvaltningsverktøy og finansieringsløsninger som synliggjør 

kostnad og verdi. Løsninger som skifter fokus fra sprengte rammer, og over på evne til å jobbe smartere. I 

helsesektoren i USA og Europa brukes virkemidlene utstrakt, det samme gjelder for privat sektor i Norge. 

Ta kontakt for å avtale et uforpliktende møte med en av våre rådgivere. De kan sette opp en analyse over 

hvordan ditt helseforetak kan få mest mulig ut av midlene som er til rådighet. 

Besøk oss på www.cmaam.no eller kontakt oss på telefon 22 70 70 00. 

” - 

Katarina Østergren, førsteamanuensis 

ved Handelshøyskolen. 

På Haukeland har vi hatt stor 

nytte av gruppebasert coaching. Jeg 

mener den følelsesmessige siden 

ved avdelingsleder-rollen er viktig å 

ta på alvor. 

videreutdanning. Hun mener det 

viktigste man kan gjøre for å styrke 

hybridlederne er å gi dem en 

reell mulighet til å utøve den krevende 

rollen. 

- Mange avdelingsledere blir 

urettmessig fremstilt som dårlige 

ledere. Jeg mener bevisstgjøring 

av lederrollen, tilrettelegging i 

form av organisering og verktøy 

er viktigere enn videreutdanning. 

Det handler om ha tilgang på den 

nødvendige kompetansen i egen 

avdeling, ha et godt datagrunnlag 

som base for beslutninger, samt 

nøyaktige tall å forholde seg til. 

Forskningsprosjektet skal ferdigstilles 

i løpet av året. ! 

ANNONSE"

Trådløs pasient 

Biomedisinske sensorer 

og mikroelektronikk åpner 

nye dører for framtidens 

helsevesen. – Ut 

fra situasjon og lidelse, 

vil pasienten kunne ha 

en målestasjon i hjemmet 

som foretar daglige 

kontroller av helsen, 

forklarer Dag Ausen. 


Ausen er seniorrådgiver ved 

avdeling for Instrumentering 

og Mikroelektronikk 

ved SINTEF IKT, og har ledet det 

nordiske foresight prosjektet på 

biomedisinske sensorer (FOBIS). 

Den raske utviklingen innen mikro- 

, nano- og bioteknologi åpner for 

stadig nye muligheter. Pasienten 

kan i mange tilfeller utføre sin egen 

helsesjekk i sitt eget hjem, legen 

kan få et mer presist grunnlag for 

diagnostikk og sykehusoppholdene 

kan bli kortere, alt på grunn av nye 

biomedisinske sensorer, sammen 

med målestasjoner som mottar og 

lagrer informasjonen. 

– Med trådløs overføring vil pasienten 

kunne bevege seg fritt, og 

det kan være aktuelt med løsninger 

som kan tilby kontinuerlig måling 

mens pasienten er i vanlig aktivitet, 

forklarer forskeren. 

Det er flere årsaker til denne utviklingen. 

Flere og flere rammes 

av ulike livsstilsykdommer, for eksempel 

knyttet mot fedme, og om 

få år vil eldrebølgen i Norge føre til 

et underskudd av helsepersonell. 

Prognosene viser at vi vil trenge 

mer enn 100 000 nye helsearbeidere 

i løpet av de neste ti årene. I 

samme periode vil det utdannes 

kun 20 000. Parallelt med dette er 

det en stadig økende forventing til 

hva helsevesenet kan bidra med. 

Det er derfor et sterkt behov for nye 

stillinger i helsesektoren. Samtidig 

er det nødvendig å lete etter nye 

muligheter for å effektivisere og 

begrense belastningen på helsevesenet. 

Digitale plastre er et eksempel på 

en sensor som kan komme om ikke 

lenge. Danske og norske forskere 

har kommet langt i arbeidet med et 

slik plaster. 

– Vi ser på hvordan et mikrosystem 

kan puttes inn i plasteret, måle 

hjerterate eller puls, og så oversende 

dataene til en avlesingsenhet, 

forteller Ausen. 

Biomedisinske sensorer er ikke 

et entydig definert begrep, men 

en måte å se det på er at en biomedisinsk 

sensor er en enhet som 

skaffer informasjon om tilstanden 

i kroppen eller om elementer som 

påvirker den. Det kan altså være 

en sensor som måler fysiologiske 

parameter som bevegelse, temperatur, 

pust eller hjerterate. En annen 

type er sensorer som baserer 

seg på biokjemiske reaksjoner og 

basert på disse genererer et signal. 

For eksempel en sensor som måler 

blodsukker og kolesterol. Biomedisinske 

sensorer omfatter også 

analysesystemer for kroppsvæsker 

så lenge analysene skjer raskt. 

«Lab-on-a-chip-systemet» er et slik 

mikrolaboratorium som SINTEF, i 

samarbeid med bedriften Norchip, 

er i ferd med å utvikle. En biologisk 

prøve blir plassert på en plastbrikke 

på størrelse med et kredittkort, som 

så blir plassert i en avleserboks. 

I stedet for at man må sende slike 

prøver til store laboratorier for 

analyser – noe som kan ta lang tid 

– får man her svar på noen få minutter. 

Om noen år ser man også for seg 

sensorer som kan foreta direkte 

tiltak på pasienten. En blodsukkersensor 

kan for eksempel styre 

injeksjon av insulin hos diabetikere. 

Sensorer plassert på eller implantert 

i kroppen vil altså følge 

deg over alt hvor du beveger deg, 

Økende behov for kunnskap om helsejuss 

Det stilles stadig økende krav til helsetjenesten i vårt land, både fra 

myndighetenes side og fra pasienter. Dette viser bl.a. utviklingen av lovgivningen 

på området. Innenfor helseretten er det et stort mylder av rettsregler. Det er 

ikke enkelt for helsepersonell og helseadministratorer å ha oversikten. 

� �� 

koblet inn? 

� �� 

� �� 

� �� 

� �� 

� �� 

�� 

- å skaffe seg oversikt over den mest sentrale helsejussen, 

med linker til oppdatert regelverk 

- å kommunisere med erfaren helserettsjurist via nettsiden og på telefon 


og kan detektere sykdommer på et 

tidlig stadium. Og dersom kritiske 

verdier overskrides, kan sensorene 

fjernavleses og alarmere medisinsk 

personell. Dette bringer selvfølgelig 

inn nye perspektiver på personvern 

og sikkerhet. Hvilke konsekvenser 

kan det ha at vi omgir 

oss med sensorer som er koblet i 

nettverk og kan respondere på våre 

handlinger? Dette er en av problemstillingene 

initiativet Trådløs 

Pasient skal jobbe med. Oslo Teknopol 

står sammen med MedCoast 

Scandinavia bak initiativet, som 

skal forsterke satsningen på området. 

Dag Ausen er prosjektleder for 

satsningen. 

Trådløs Pasient er et initiativ som 

skal bidra til at applikasjoner og 

anvendelser innenfor IKT og medisinsk 

teknisk utstyr med fokus på 

trådløse systemer og biomedisinske 

sensorer utvikles, synliggjøres og 

kommersialiseres i helsesektoren. 

Initiativet knytter sammen aktører 

i Norge og Sverige, og er et nettverk 

av leger og forskere ved sykehus 

og i primærhelsetjenesten. 

Små og store teknologibedrifter 

med produkter og tjenester på området 

er involvert, samt forsknings- 

og utdanningsmiljø og offentlige 

instanser. Initiativet skal initiere 

ulike forsknings- og utviklingsprosjekter 

på området. Et av fokusområdene 

for Trådløs Pasient er hvordan 

pasienter kan få muligheten til 

å bo lenger hjemme, før man eventuelt 

flytter på gamle-, syke- eller 

pleiehjem. 

– Og sensorer vil være viktig for 

hjemmebasert omsorg, sier Ausen. 

Med sensorer på og i kroppen til 

pasienter vil helsepersonell få til- 

�� 

” Digitale plastre er et eksempel på en 

sensor som kan komme om ikke lenge. 

– Vi ser på hvordan et mikrosystem 

kan puttes inn i plasteret, måle 

hjerterate eller puls, og så oversende 

dataene til en avlesingsenhet... 

Elektronisk plaster 

gang til data som kontinuerlig lagres 

og som gir en historikk. Dette 

er viktig for å kunne bedømme et 

sykdomsforløp. Og når data leses 

direkte inn i en sentral hjemme hos 

pasienten, avlastes primærhelsetjenesten, 

og det vil også spare mange 

arbeidsoperasjoner på et sykehus. 

Og med gode datagrunnlag er det 

mulig for legen å optimalisere behandlingen, 

hjemme i vante omgivelser. 

Framtiden er her – snart. !

18 

Ekspertene 

svarer 

1. Hvilke utfordringer har 

helsesektoren på systematisk 

kvalitetsarbeid i kjernevirksomheten? 

2. Hva er viktig for å 

få styringsmodellene til å 

fungere? 

Helen von Quillfeldt 

Senior manager, 

Deloitte AS 


1. Helsesektoren utsettes for mange ulike 

eksterne og interne krav om ”kvalitet” med 

mange innfallsvinkler og parallelle initiativ 

til forbedringsarbeidet. Hovedutfordring er 

å få det systematiske kvalitetsarbeidet praktisk, 

samlet og integrert i helhetlig styring. 

Å gå fra tradisjonell forbedring (faglig, enkeltdeler) 

til kontinuerlig forbedring (system, 

variasjon, erfaringslæring), utfordrer autonome 

faggrupper. Ofte er fokus på feil og avvik, 

ikke på hva som skaper verdi. Kvalitet 

oppfattes ”på siden”, ledere evner ofte ikke 

en helhetlig oppfølging av både kvalitet og 

kostnader. Manglende risikostyring og tilgang 

på relevant, prioritert og reliabel styringsinformasjon, 

gjør oppfølging vanskelig. 

2. Ledelsen må etterspørre en helhetlig styringsmodell 

som integrerer politiske, faglige 

og økonomiske styringsbehov. Basis er krav 

og behov hos interessenter (eier, myndigheter, 

pasienter, leverandører, samarbeidspartnere), 

fokus på hvilke prosesser som skaper 

verdi for pasientene. Ansvar og dynamikk i 

forbedringshjulet må defineres. 

Risiko må identifiseres, prioriteres og følges 

opp helhetlig innenfor økonomi, kvalitet, 

HMS. Enkel tilgang på styringsinformasjon, 

medvirkning i beskrivelse av prosesser 

og standard pasientforløp, er viktig. Likeledes 

opplæring i styring, prosesser, risiko og 

systematisk forbedring. Det hele starter og 

slutter med lederfokus og ledelsens evne til 

å følge opp. 

Willy Eidissen 

Partner og Bransjeansvarlig for 

Helsesektoren i Ernst & Young, Norge 

1. Innen helsesektoren har man alltid vært 

opptatt av kvalitet. Spesielt å gi best mulige 

pasientbehandling. Det er en utfordring å 

opprettholde dette kvalitetsfokus med kortsiktig 

fokus på økonomisk balanse og innsparinger. 

Innføring av ny teknologi og nye 

og bedre prosesser vil være virkemidler for 

økt kvalitet. Dette krever investeringer, noe 

helseforetakene i liten grad har mulighet til 

å prioritere i dag. En annen utfordring er å få 

til å utnytte hverandres erfaringer og kompetanse. 

Det gjennomføres hver dag forbedringsprosjekter, 

tilsyn og kvalitetsrevisjoner 

i alle sykehus. Mange har mye å hente på 

å lære av slike prosjekter på tvers av foretak, 

organisatoriske linjer og nivåer. 

2. Styring foregår på mange nivåer i et helseforetak. 

Det viktigste nivået er ute hos lederne 

på avdelinger og poster hvor operative 

beslutninger tas hver dag. Det er der god helse, 

kostnader og inntekter skapes. Samtidig 

er det viktig at eier, styre og toppledelse sikrer 

hensiktsmessige og forutsigbare rammebetingelser 

gjennom utarbeidelse av langsiktige 

og klare strategier for det helsetilbudet 

man ønsker å tilby. For å få styringsmodellen 

til å fungere må ledere på ulike nivåer jobbe 

mot de samme målene og man må ha en felles 

forståelse for hvilke virkemidler som skal 

benyttes for å nå målene For å lykkes med 

dette må gjennomføring av virkemidler og 

tiltak det er enighet om måles og følges opp 

på alle ledelsesnivåer. 

Bjørn Hesthamar 

Nasjonal partner og bransjeansvarlig 

for helsesektoren i Pricewaterhouse- 

Coopers AS 

1. Kvalitetsarbeid i helsesektoren handler om 

(minst) to dimensjoner; • Kvalitet i ”pasientprosessene” 

- dvs organiseringen av tjenesten 

rundt den enkelte pasient og hele pasientgrupper 

• Klinisk kvalitet - dvs både vår evne til å 

prioritere tjenestetilbud med dokumentert effekt, 

der dette samtidig har et akseptabelt kost- 

/nytteforhold, og til å videreutvikle prosedyrer 

og sikre konsistens i hvordan vi behandler de 

enkelte diagnoser. Intern organisering har nå 

høyere oppmerksomhet enn tidligere, men vår 

erfaring er at det gjenstår mye krevende arbeid 

før dette er på plass. Prioriteringsevnen vil bedres 

etterhvert som det utvikles nasjonale prioriteringskriterier. 

Utfordringen blir å internalisere 

disse på en konsistent måte i fagmiljøene. 

Videre tror jeg aktiv bruk av klinisk revisjon, og 

en åpenhet for å lære av løpende revisjonsresultater, 

vil bidra til ytterligere kvalitetsforbedring. 

2. Dette er et svært åpent spørsmål, men hvis 

vi legger grunn styringsmodellenes evne til å 

påvirke sykehusenes prioriteringer og arbeid 

med kvalitet, mener jeg det er avgjørende at 

modellenes uttrykte målsettinger er tydelige, 

konsistente over tid, og at de oppleves 

som valide i fagmiljøene som i det daglige 

forvalter og påvirker den kliniske kvaliteten. 

Dernest må styringsmodellene på dette feltet 

etterspørre løpende styringsinformasjon 

som dokumenterer faktisk praksis. Denne må 

være utformet slik at den inviterer til positiv 

handling. Til sist er det avgjørende at styringsinformasjonen 

faktisk etterspørres og 

brukes av ledere på ulike nivåer i organisasjonen, 

fra direktør til den enkelte avdelings- 

/seksjonsledelse. 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

� � � � � � � � � � � � � � �

Helse_CV_DN_MEdiapanet_0807:DN_Mediaplanet_246x365_0807 DENNE TEMAAVISEN 10-08-07 ER 10:13 EN ANNONSE Side 1FRA 

MEDIAPLANET 19 

Stalljente, NRK’s pikekor, 

sykepleier skolen, utleid via 

Manpower som avdelingsleder 

på sykehjem 

Trenger du helsepersonell? 

Vi kan hjelpe deg med 

dyktige folk som har 

gode og varierte CV’er. 

Du kan også registere 

din CV hvis du jobber 

innen helsesektoren i 

dag og vil ha friheten og 

fleksibiliteten vi kan gi. 

www.manpower.no

20 

Westnofa Industrier AS er den største leverandøren 

av madrasser basert på skumplast 

i det norske markedet. Nå har produsenten 

utviklet en høykvalitets kolleksjon madrasser 

spesielt tilpasset helseforetakenes spesielle 

og svært krevende behov. 

- Det som kjennetegner god helse, er evnen til 

å motstå alle de ytre påkjenningene vi til daglig 

utsettes for, uten å reagere med sykdom og andre 

symptomer. God søvn og komfortable madrasser 

er essensielt for at denne evnen alltid skal være 

på topp. I et helseforetak gjelder dette selvfølgelig 

enda sterkere enn ellers i hverdagen, sier Gunnar 

Nypan i Westnofa Industrier. 

Det stilles høye krav til en madrass som skal 

brukes i offentlige miljøer og da spesielt i helsesektoren. 

For å møte disse kravene har Westnofa 

utviklet en kolleksjon ved navn ”Basis® Liggekomfort 

for offentlig miljø”. Denne består av 

spesialutviklede madrasser og overmadrasser for 

bruk innenfor helse, offshore, forsvar og fengsler. 

Som en del av denne kolleksjonen finner vi 


IKT-systemer frigir tid til 

strategiske HR-oppgaver 

Helsevesenet er en presset sektor, med store logistiske og HR-messige utfordringer. Linjeledere må balansere 

hensynet til det medisinsk forsvarlige og til de ansatte, sykepleiere og spesialister med rett kompetanse 

må på plass i turnuslistene, det må føres oversikt over ferier og sykefravær – og samtlige skal 

lønnes i henhold til nedlagt arbeid. Alt dette fins det systemer for. 


Det fins et bredt tilbud av 

HR-systemer på markedet 

i dag, hvorav enkelte er 

spesielt tilpasset behovene ved sykehus 

og andre helseinstitusjoner. 

Blant funksjonene finner vi elektroniske 

personalmapper, fraværs- 

og ferieføring, trygderefusjon, 

rekrutteringsmoduler, turnusplanlegging, 

kurs- og opplæring, timeregistrering, 

reiseadministrasjon – 

og en rekke tilsvarende løsninger. 

Dyre i innkjøp, langsiktig gevinst 

Vigdis Nordal Hansen har, 

sammen HR Norge, utarbeidet en 

rapport med oversikt over IKTsystemer 

for personaladministrasjon. 

Hun er overbevist om at gode 

HR-systemer vil gi gevinst for helseforetakene. 

- Utfordringen for sykehusene 

ligger i å utnytte mulighetene som 

fins i de IKT-baserte systemene. 

De er kostbare i innkjøp, men kan 

ANNONSE 

" 

ivareta administrative rutineoppgaver 

gjennom selvbetjening, hvor 

det også er enkelt å gjøre nødvendige 

oppslag. Det bidrar til å redusere 

mengden av mindre henvendelser 

til HR-enheten, arbeid som 

tradisjonelt har krevd store ressurser. 

HR-avdelingen får mer tid til å 

arbeide med opplæring, utvikling 

og andre strategiske HR-oppgaver. 

Samtidig får de ansatte tilgang til 

å for eksempel å oppdatere turnusplaner 

og informasjon som 

vedrører dem selv, påpeker Nordal 

Hansen. 

HR Norges siste rapport utkom 

i 2003. På det tidspunkt var erfaringene 

svært delte, men der har 

skjedd mye på fronten de senere 

årene. 

Langdryg implementering - Det 

har tatt tid før systemene har 

vært operative og integrert med 

virksomhetenes øvrige systemer. 

I 2003 var det mange som lovte 

det meste, men det er først nå vi 

begynner å se effekten av den 

Puls Comfort Puls Lux Puls Brann 

Endelig en madrass-kolleksjon tilpasset helsesektoren 

Liggekomfort for offentlig miljø 

Med gode systemer blir det lettere å holde fokus på de viktige spørsmålene, 

mener Vigdis Nordal Hansen. 

Medic-serien, en serie spesialmadrasser tilpasset 

en krevende helsesektor. 

- Medic er madrasser som skal dekke de mange 

behov og krav sykehjem, sykehus og andre helseforetak 

setter. Til syvende og sist handler det om 

pasientenes velvære og evne til å bli friske. 

En solid, gjennomtenkt oppbygning fra grunnen 

av, er det som karakteriserer alle madrasser 

som kommer ut fra Westnofas produksjonslokaler 

på Øysand, rett utenfor Trondheim. Alle 

madrassene er bygd av moderne, kompakte 

skumplastkjerner i ulike kvaliteter. Ikke minst 

når det kommer til trykkutjevning, utlufting, 

elastisitet og fukttransport. 

- Vår Medic kolleksjon består av madrasser og 

overmadrasser med kjerner som er trykktestet og 

har dokumenterte trykkavlastende, antidekubitus 

egenskaper. De kan leveres med 3 forskjellige 

madrasstrekk som fyller spesielle krav til å være 

vanntette, pustende, brannhemmende eller er 

egnet til sterilisering i autoclave, sier Nypan. 

Høy liggekomfort har vært en målsetting i seg selv 

under utviklingen av kolleksjonen, i tillegg til de 

tekniske egenskapene som kreves av en madrass 

som gjerne brukes døgnet rundt. Ikke bare skal 

madrassen være trykkavlastende, den skal også 

fordele tyngden over hele liggeflaten og dermed gi 

støtte til hele kroppen slik at den gir optimal hvile. 

- I tilegg til å være behagelig og komfortabel, må 

den transportere bort fuktighet. En normal person 

svetter ca 0,5 liter i løpet av en natt – denne fukten 

må luftes ut og en madrass med åpne celler er 

derfor helt avgjørende, sier Nypan. 

Westnofa Industrier AS er og har, som produsent 

av skumplast, vært opptatt av miljøet og gjennom 

en løpende kontroll av sine produksjonsrutiner søker 

de til enhver tid å innfri markedets og samfunnets 

strengeste krav. 

- Som dokumentasjon for våre egne miljøkrav har 

vi valgt å sertifisere alle våre kvaliteter mot kravene 

i Øko-tex 100 standarden, alle våre madrasser 

er dermed også CE-merket, avslutter Nypan. 

Westnofa Industrier AS Tlf: +47 72 87 42 00 www.westnofa.com 

sømløse integreringen. Når HRavdelingen 

eksempelvis får 100 

henvendelser, vil gode selvbetjenings- 

og oppslagssystemer kunne 

håndtere om lag halvparten av 

dem. Dermed effektiviseres også 

mange prosesser, sier hun. 

- Brukerterskelen må ikke være 

for høy. Løsningene bør presenteres 

i et intuitivt grensesnitt, som 

virker kjent fra andre sammenhenger. 

- Helsesektor er spesiell på den 

måten at institusjonene bemannes 

av svært mobile medarbeidere 

uten PC. I Bergen er hjemmehjelpen 

i enkelte bydeler utstyrt med 

håndholdte enheter, som gjør at 

de kan logge seg på ute hos pasientene. 

Utover det faglige, vil de 

blant annet kunne oppdatere data 

om seg selv, også i farta. 

- Selv om systemene på sikt gir 

økonomisk gevinst, må man ha i 

bakhodet at implementeringen 

koster. Men det er bare én side ved 

saken; man skal huske på at det vil 

gi en merkbar forbedring av kvaliteten 

på HR-arbeidet. Behovet 

for å arbeide med HR forblir stort, 

men kreftene kan kanaliseres mot 

spørsmål av større verdi for foretaket. 

- Det er helt avgjørende at de 

administrative HR-oppgavene er 

på plass og at de ansatte og ledere 

raskt får svar på spørsmålene sine. 

Med gode systemer blir det lettere å 

holde fokus på de viktige spørsmålene, 

mener Vigdis Nordal Hansen. 

ANNONSE 

! 

"

Økt behov for 

helserettslig 

bistand 

- Det er nok en kjensgjerning at det ikke er gode 

nok kunnskaper om regelverket ute i helsetjenesten. 

Dette gjelder både hos de ansvarlige for virksomhetene 

og hos helsepersonellet. Dette kan jeg hevde 

etter mange år som helserettsjurist hos tilsynsmyndighetene, 

sier Ellinor Wessel Pettersen. Hun driver 

nå nettstedet helsejuss.no. 


helsepersonell og 

ledere av helsevirksom- 

-Både 

heter har nok lett for å 

tenke at kunnskap om lovgivningen 

først og fremst er viktig for 

å forebygge et erstatningskrav 

mot seg. Men jeg mener at det er 

viktig å bli bevisst på at kunnskap 

om helselovgivningen kan ha forebyggende 

effekt på et bredt område, 

for eksempel at det begås feil i 

forbindelse med behandlingen av 

pasienter. En gjenganger er mangelfull 

journalføring, der det ofte 

mangler systemer som er gode 

nok til å sikre føring av medisinske 

data. 

Hurtigste vei fra tale til tekst 


Max Manus AS leverer SpeechMagic talegjenkjenning til bruk i helsevesenet. Med talegjenkjenning reduseres 

epikrisetiden og pasientsikkerheten bedres. Talegjenkjenning er morgendagens måte å produsere pasientjournaler 

på, og vi er stolte av allerede å kunne levere denne løsningen fullintegrert med journalsystemene som brukes ved 

norske sykehus. 

www.philips.com/speechrecognition 

Mangelfull journalføring - Det er 

ofte mye involvert helsepersonell 

per pasient, derfor må informasjon 

om behandling og medisinering 

nedfelles skriftlig. Det oppstår 

ofte skader fordi personellet ikke 

er godt nok kjent med pasientens 

sykehistorie, forteller Pettersen, 

og tilføyer: 

- Det fins faktisk helsepersonell 

som ikke er kjent med reglene om 

journalføring og hvilke krav som 

stilles til dette. 

- Jeg ser det som en hovedoppgave 

å bevisstgjøre helsepersonellet 

og ledere av helsevirksomheter 

på regelverket. Ingen kan ha detaljkunnskaper 

om reglene i hodet 

til enhver tid, men de må skaffe 

seg basiskunnskap og kunnskap 

om emner de er usikre på, ikke 

gamble på at det ordner seg til 

slutt. Lederne må sørge for at personalet 

får tid til å sette seg inn i 

kunnskapene de behøver, både juridisk 

og medisinsk. 

- Ikke amerikanske tilstander – 

ennå - Mange av dem jeg gir råd, 

har kontaktet meg for å hindre at 

de havner i erstatningssaker. Ettersom 

pasientenes kunnskap om 

egne rettigheter bedres, gjør de 

også krav på dem. Vi har meget 

Philips SpeechMagic fra Max Manus AS 

BesŒk vår hjemmeside www.maxmanus.no eller kontakt oss på telefon 23 00 74 70 

- Det fins faktisk helsepersonell som ikke er kjent med reglene om journalføring og hvilke krav som stilles til dette. sier 

Ellinor Wessel Pettersen. 

” - 

god lovgivning på dette området, 

blant annet Pasientrettighetsloven, 

som i omfang overgår alt jeg 

kjenner til på verdensbasis. Da jeg 

arbeidet hos fylkeslegen, som det 

da het, så vi en voksende tendens 

Det �ns faktisk helsepersonell som ikke er 

kjent med reglene om journalføring og hvilke 

krav som stilles til dette. 

til at pasienter gikk til advokat. 

Det er en trend som siden har tiltatt, 

uten at det har antatt amerikanske 

proporsjoner – men vi er 

på god vei. Dersom helsevesenet 

ikke er bevisst på å forebygge en 

slik utvikling, er det ikke godt å si 

hvor vi står om 20-30 år. 

Ifølge Pettersen er det heller 

dårlig stelt med den juridiske ekspertisen 

ved norske sykehus: 

- Sykehusene i de fire regionale 

helseforetakene har ikke nødvendigvis 

egne jurister. I Midt-Norge, 

som er min region, har de faktisk 

én ansatt advokat, men det sorterer 

ganske mange foretak innunder 

hvert av RHF-ene, og kun 

unntaksvis har de en jurist på 

lønningslisten, sier hun. 

- Etter mitt skjønn trenger 

helseforetakene et uhildet blikk 

utenfra, som kan komme med forslag 

til juridisk forebyggende tiltak 

i forhold til regelverket, mener 

Ellinor Wessel Pettersen. 

!

22 


Håp om et bedre tilbud til pasienter 

som rammes av hjerneslag 

Nærmere 15000 personer rammes av hjerneslag i Norge hvert år. Om vi holder oss til World Health Organisation 

(WHO) så er slag og vaskulær hjernesykdom den nest vanligste dødsårsak i de industrialiserte land med ca 10 % av 

alle dødsfall (2002). Hjerneslag er den tredje viktigste dødsårssak i Norge og den vanligste årsak til funksjonshemming 

hos eldre. Helsemyndighetene er opptatt av å gi et bedre tilbuda til pasientene og ser muligheter for betydelige 

forbedringer av behandlingsresultatene. Norske leger og forskere har engasjert seg sterkt for å være med på å 

utvikle fremtidens behandlingsløsninger. 

TEKST: JENS REIGSTAD, 

PROSJEKTLEDER INNOMEDS 

SLAGSATSNING 

Beregninger viser at hjerneslag 

vil ramme ca 15000 

personer årlig de nærmeste 

årene, og det forventes at tallet vil 

stige som følge av en økt andel eldre 

i befolkningen. Sykdommen 

påfører pasientene store lidelser 

og betyr en stor belastning for de 

pårørende. Som den tredje viktigste 

dødsårssak i Norge og den 

vanligste årsak til funksjonshemming 

hos eldre, medfører hjerneslag 

også enorme samfunnsøkonomiske 

kostnader. Frem til i dag 

har behandlingstilbudet grovt sagt 

handlet om skadebegrensning. Medisinsk 

behandling og tiltak etter 

slag som inkluderer opptrening og 

pleie, kommer ofte så sent i gang at 

mange pasienten aldri oppnår full 

uavhengighet igjen. 

Norske spesialister satser nå offensivt 

for å kunne gi et langt bedre 

tilbud til slagpasienter. Ny teknologi 

skal gjøre det mulig å stille 

diagnose raskere og mer nøyaktig. 

Dette er avgjørende for behandlingen 

av en sykdom der hvert minutt 

teller. Både nye medikamenter og 

nye behandlingsmetoder er i ferd 

med å bli standard tilbud ved flere 

sykehus. Dokumentasjonen viser 

at medikamenter som løser opp 

fortetninger i blodkarene i hjernen 

er effektive. En del pasienter får 

også gjort inngrep der blodpropper 

i hjernen fiskes ut ved hjelp av en 

spiralkrok som føres igjennom et 

kateter. Det viktigste ved moderne 

behandling er å raskest mulig kunne 

gjenåpne blodstrømmen til et 

hjerneområde som har vært uten 

blodsirkulasjonen. Erfaringer fra 

nye metoder er svært oppmuntrende 

i de tilfeller der pasienten kommer 

raskt under behandling, men 

tiden er en kritisk faktor i forhold til 

behandlingsresultatet. Suksessen 

ved en offensiv behandlingsstrategi 

er derfor avhengig av at tilbudet 

organiseres på en ny måte og ikke 

minst at pasientene klassifiseres 

som ”øyeblikkelig hjelp tilfeller” i 

forbindelse med innleggelse. 

For å kunne lykkes med nye behandlingsmetoder 

er det nødvendig 

å etablere spesialenheter for 

slagbehandling som samarbeider 

tett med mindre sykehus og kommunal 

helsetjeneste, slik kan alle 

pasienter sikres tilgang til et best 

mulig tilbud. Et viktig virkemiddel 

i prosessen er innføring av moderne 

kommunikasjonsteknologi. 

Slagspesialister må kunne vurdere 

alle pasienter i akutt fase. Dermed 

vil den mest effektive behandling 

kunne gis så raskt som mulig uavhengig 

av hvor pasienten måtte befinne 

seg. Helse Vest vil etablere et 

prosjekt for Teleslag-nettverk der 

Helse Bergen, Helse Fonna og Helse 

Førde samordner sitt tilbud. 

Forskning som inkluderer kliniske 

studier på pasienter er viktig for 

å komme frem til nye og bedre 

behandlingsmetoder. Norske medisinske 

forskere er aktive både i 

nasjonale og internasjonale fora 

og håpet er at dette skal åpne for 

nye gjennombrudd i behandlingen. 

Omfattende pasientregistre og gode 

rutiner for oppfølging og kontroll 

av pasienter gir Norge spesielle forutsetninger 

for å gjennomføre pasientstudier 

av høy kvalitet. Denne 

kartleggingen er en viktig basis for 

ny diagnostikk og nye behandlingsmetoder. 

Faktorer som overvekt, høyt blodtrykk, 

diabetes, røyking og høyt 

alkoholkonsum gir til sammen en 

betydelig økt fare for hjerneslag. 

Forskerne går ut fra at en tidlig 

risikoanalyse kan avverge mange 

tilfelle av sykdommen. Medisin- 

Samfunnsnøkkelen 

Ditt oppslagsverk innen offentlig sektor 

Samfunnsnøkkelen er en nettbasert tjeneste for offentlige og 

private virksomheter. Tjenesten gjør det enkelt for deg som 

søker beslutningstakere i det offentlige, og annen nyttig 

informasjon om bedrifter, organisasjoner og livssituasjoner. 

Alle i o fentlig sektor får gratis tilgang! 

Kontakt oss for informasjon og registrering 

Argus AS, Drammensveien 126, 0277 Oslo 

Tlf: +47 21 51 31 00 - Epost: info@argusgruppen.no 

www.samfunnsnokkelen.no 

” En 

Innfelt bilde: Jens Reigstad, prosjektleder på Innomeds slagsatsning. 

ske forebyggende tiltak er nøyaktig 

blodtrykksregulering, kontroll 

av diabetes, behandling av hjerteflimmer 

og evt. antikoagulasjonsbehandling. 

Pasienter kan også få 

tilbud om operasjon der avleiringer 

i halspulsåren blir fjernet for dermed 

å hindre at fragmenter løsner 

og går videre til hjernen. Mer allmenne 

forebyggende tiltak går på 

rådgiving på allmenn helsetilstand 

og endring til en sunnere livsstil. 

En forutsetning for å kunne gi tilbud 

om forebyggende behandling 

er god innsikt i pasientens tilstand 

samt en risikovurdering i forhold 

til slag. Norske forskere er enga- 

forutsetning for å kunne 

gi tilbud om forebyggende 

behandling er god innsikt 

i pasientens tilstand samt en 

risikovurdering i forhold til slag. 

sjert i prosjekter som er forventet 

å gi slagspesialistene bedre verktøy 

til bruk ved diagnostikk av 

forstadier til hjerneslag. Et norsk 

initiativ utvikler instrumenter som 

tidlig avdekker svekkelse av pasientens 

blodårer, som karakteriserer 

ustabile avleiringer i pulsårene 

og som kan avsløre sirkulerende 

blodpropper i årene. Denne type 

instrumenter kan bli svært verdifulle 

i arbeidet med å forebygge 

slag. Kombinert med løsninger som 

overvåker blodsirkulasjonen i pasientens 

hjerne under behandling, er 

det grunn til å håpe på bedre behandlingsresultater 

for denne pasientgruppen 

i tiden som kommer. !

www.gyldendal.no/akademisk 


Hold deg faglig oppdatert! 

Peter Fredrik Hjort 

Uheldige hendelser i helsetjenesten 

Boken handler om det som går galt i helsetjenesten, hvor ofte det 

skjer, hva det skyldes, hva som kan gjøres for å forebygge det og 

hvordan helsetjenesten bør håndtere hendelsene og dem som rammes 

av dem. 

• Kr 275,- 

Lars Weisæth og Ragnar Kjeserud 

Ledelse ved kriser - en praktisk veileder 

En praktisk og nyttig veileder om hvordan man håndterer en 

krisesituasjon som kan ramme bedrifter eller samfunnet 

forøvrig. 

• Kr 285,- 

Hilde Eide og Tom Eide 

Kommunikasjon i relasjoner 

Boken gir en grunnleggende innføring i kommunikasjon i 

helsefagene. Boken har både en praktisk og teoretisk del. 

• Kr 499,- 

Marit Skivenes og Sissel Trygstad 

Varslere 

Hvorfor blir noen varslere? Hva er det de reagerer på og hva skjer 

når arbeidstakeren varsler? Boken er et viktig bidrag til debatten om 

varsling. 

• Kr 298,- 

Svein Kolstad Hansen og Arve Nergaard 

Økonomi på tvers 

Grunnleggende økonomistyring for kommunale ledere 

Hvordan kan en bedriftsøkonomisk tankegang 

overføres til kommunesektoren, samtidig som demokratiske verdier blir 

ivaretatt? 

Kr 349,- 

Kari Killén 

Profesjonell utvikling og faglig veiledning 

Et fellesfaglig perspektiv 

Boken omhandler utviklings- og veiledningsprosesser samt ulike veiledningsmetoder 

i helsefaglig, psykososialt og 

pedagogisk arbeid. 

• Kr 329,- 

NORGES STØRSTE FAGBOKFORLAG

24 

www.lys.philips.no 


Simplicity er en lyskilde som gir deg energi. 

Philips ActiViva belysning. Mørketid og lange dager medfører at man føler seg 

trett på jobben. Ny forskning har påvist at dette skyldes mangel på blått lys, som påvirker 

vår biologiske klokke og gjør at kroppen vår arbeider saktere. Nå har Philips utviklet en 

revolusjonerende lyskilde hvor blåtonene i lyset er optimalt justert. Lyskilden øker 

energinivået og gjør at du føler deg våken og konsentrert. De som har testet Philips 

ActiViva, indikerer en økning i sin ytelse på 10% eller mer. For mer informasjon, besøk 

vår hjemmeside. 

1882_00_004_ADV_A4_NO.indd 1 21-02-2007 12:45:33

Røntgen i bil sparer liv - Dagens Næringsliv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?