GEOMATIKKBOKA-POLYGONDRAG

POLYGONDRAG
5
TYPER AV POLYGONDRAG OG MÅLERUTINER
Hensikten med å etablere nye punkter kan f.eks. dreie seg om å få kort avstand fra de nye
fastmerkene til bygg som skal oppføres, eller nye fastmerker langs en vegstrekning samt
inne i tunneler.
Hvordan et polygondrag skal gjennomføres avhenger da av hva det skal brukes til. Langs
et veganlegg kan draget være langstrakt, mens for en byggeplass kan det være aktuelt
med nye punkter rundt en mindre området. Stedvis etableres også nye punkter i forbindelse
med generell kartlegging og oppmåling, men for slik bruk er metoden lite i bruk.
Polygonpunktene kan være unøyaktige da de ofte er en del av en serie med målinger som
i utgangspunktet kan ha ulik grad av nøyaktighet.
Trekantpunkter () som er kjente brukes videre i boka som betegnelse på punkter med
bestemte koordinater og stedvis også kjente koter. Noen kan en stille opp i, mens andre er
fjernsikt, som f.eks. kirkespir hvor det bare kan måles vinkler mot.
Dragene beregnes i dag stort sett bare ved hjelp av dataprogrammer.
TILKNYTTET POLYGONDRAG
Nedenfor vises et drag som går mellom kjente trekantpunkter. Det måles brytningsvinkler
(a) og horisontallengder (L) mellom de nye polygonpunktene. Draget går mellom B og C.
Trekantpunktene A og D er her tilsiktningspunkter. Målingene kan lett kontrolleres og
utjevnes for feil i måling av vinkler og lengder.
LUKKET POLYGONDRAG
Her går draget mellom kjente trekantpunkter.
Det måles brytningsvinkler (a) og lengder
mellom de nye polygonpunktene. Draget
starter og avsluttes i de samme punktene.
Målingene kan brukes i lokale områder som
f.eks. rundt byggefelter. På figuren er det
målt utvendige vinkler.
Her får en også kontroll av eventuelle feil i måling av vinkler og lengder. A og B er både
oppstillingspunkter og tilsiktningspunkter for hverandre (AB) og (AB). Målingene kan
lett kontrolleres og utjevnes manuelt for feil i målinger.
byggesaken.no
Geomatikkboka