Unikum 9 - 2016 (november)
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Å … heisann! Det var deg, ja! Spesielt du tenker mye, men det er ikke til å<br />
unngå.<br />
«Hvor er du?» Du trenger ikke å rope sånn uti luften, jeg hører deg bedre her<br />
inne. Nei, spar meg, denne drømmen er rar nok allerede så motvillig? Hold<br />
opp. Jeg har ventet lenge på deg. Slutt. Jeg ga nesten opp. Alvorlig talt! En liten<br />
stund til, så kanskje HOLD KJEFT! Det ville tatt en evighet å våkne igjen.Jeg<br />
orker ikke dette… Hva er verst: at folk tenker for mye, eller å ikke tenke selv<br />
i det hele tatt? Jeg hører ikke på deg. Forsvinner ikke noe av en selv når en<br />
mister tenkeevnen? Er den oss? Hvis ikke, hva er oss? Blabla blabbedi bla…<br />
Tankeevnen selv er en flyktig og tilfeldig greie som hele tiden flyter av gårde<br />
øyeblikk for øyeblikk uten å virkelig gi seg til kjenne for hva den egentlig er<br />
eller hva den gjør med oss.<br />
Jøss, så lykkelig jeg ble! Så merkelig hvor lykkelig jeg ble! Bare helt plutselig<br />
som det! Og du kjenner ikke angsten? Javel, så du vet om dét også? Så klart,<br />
dette er jo drømmen min, vi deler gjerne litt hukommelse – du er vel et<br />
produkt av hukommelsen, kanskje av et minne. Jeg kan forsikre deg om at<br />
jeg ikke er det. I så fall er jeg forbauset over kreativiteten min! Jeg kan også<br />
forsikre deg om at dette ikke er en drøm. Jada, særlig. Men jeg kan likevel<br />
hjelpe deg å våkne. Oi, den var dyp. Har du noen flere visdomsord på lur, O<br />
store stemme i hodet mitt?<br />
Greit. Jeg skal slutte å snakke. Men først må jeg spørre deg noe. Svaret ditt<br />
vil utløse konsekvensene for alt som følger; ditt svar vil være utgangspunktet,<br />
frøet, the first cause, for din skjebne. Så tenk deg godt om. Spørsmålet lyder<br />
som følger: Vil du våkne?<br />
Jeg griper fatt i kleppen, reiser meg opp i båten og svinger rundt i håp om å<br />
treffe noe du burde tenke på, er at jeg er immateriell. Det der er meningsløst.<br />
Ha deg vekk. Det er irriterende å omgås noen som er usynlig. Er det så<br />
fælt som du vil ha det til? Er ikke selve DU usynlig, eller i hvert fall umulig å<br />
gripe fatt i? Men uansett, fin klepp! Husker godt den. Nei, ikke du også! Jeg<br />
skjønner det gjør vondt å leve med sine synder. Selv ville jeg kastet kleppen<br />
over bord, det er da en så fæl ting å ha med seg, alle minnene om de tingene …<br />
«Så klart!»<br />
Når skal du lære deg å ikke rope? I hvert fall, la meg vise deg noe …<br />
Ta deg en eksamenspause til fortsettelsen i neste nummer av <strong>Unikum</strong>!<br />
«Jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, noe jeg trenger å angre på, for jeg vet at<br />
dette er en drøm!» Jeg setter meg ned på toften, senker armene og slipper<br />
kleppen oppi båten. Jeg folder armene mine. Det er stille. Jeg snur og ser<br />
rundt meg på tåken, som virker som den skal sluke meg.<br />
Jeg beklager om jeg tilnærmet meg på en dårlig måte. Jeg husker aldri hva du<br />
husker, det er jo så mye å holde styr på her. Det kommer du til å bli minnet<br />
på igjen snart … slik alle alltid blir, før eller senere … noen ganger går det en<br />
evighet, som for deg. Men nå har du truffet meg igjen, ikke sant? Jeg mente<br />
aldri å være noe annet enn en venn. Her, få litt serotonin av meg.<br />
august <strong>2016</strong> unikum nr 6 35