Unikum 9 - 2016 (november)

More documents

Recommendations

Info

Tekst: Kristoffer Andersen, styremedlem i Rødt Arendal og Grimstad|Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen Hva må gjøres med ulikheten? Skal det fokuseres på arbeid mot fattigdom eller ulikhet? Er utgangspunktlikhet nok for å forebygge ulikhet? Hvordan påvirker strukturelle forhold, og hva kan være effektene av ulikhet i et samfunn? Disse, og flere andre spørsmål, er aktuelle problemstillinger som prøver å gis et svar på i denne teksten. Fattigdomsreduksjon er ikke nok Om man kun er opptatt av de fattige og stirrer seg blind på èn gruppe i befolkningen, står man i fare for å ende opp med å tenke at problemene ligger hos de fattige. Man overser hvordan fattigdommen i store grupper primært henger sammen med rikdommen til noen få. Fattigdomsgrensene Fattigdomsgrensene kan sies å settes noe tilfeldig. Ifølge FN er man fattig om man tjener under 12 kr dagen, noe som tilsvarer 2 dollar. Man regnes som ekstremt fattig dersom man tjener under 6 kr dagen, tilsvarende èn dollar. Fattigdom måles også i forhold til prisen på et utvalg varer man trenger for å kunne overleve. Hvilke varer som regnes med her, avgjør om man kan betegnes som fattig eller ikke. Fattigdomsgrensene gir heller ingen forståelse for hva som skjer dersom man befinner seg rett over denne fattigdomsgrensen. Om man kun tjener 14 kr dagen, vil man garantert fortsatt oppleve seg selv som fattig – i hvert fall hvis naboen din i tillegg er søkkrik! Skifte av fokus for mer omfattende resultater Et ensidig fokus på fattigdom og kunstig satte fattigdomsgrenser, reduserer ikke de økonomiske skillene mellom folk. Et søkelys på ulikhet derimot, omfatter selve den totale omfordelingen av ressursene i hele befolkningen. Derfor kan det argumenteres for at økt fokus på problematisering av ulikhet gir et langt bedre grunnlag for å fremme utvikling for alle, fremfor økt fokus på problematisering av fattigdom. Like muligheter er ikke nok Noen hevder at fordelingen av ressurser i et samfunn er rettferdig så lenge folk ikke blir diskriminert, og har like muligheter og rettigheter til utdanning og helsetjenester. Deretter vil talent og anstrengelser fra den enkelte avgjøre hvordan ressursene fordeles. Ut fra en slik argumentasjon kan ulikhet ses på som noe positivt, fordi den stimulerer folk til å anstrenge seg mer. Denne måten å tenke på tar dog ikke hensyn til at sosial ulikhet gjerne er noe som arves gjennom generasjoner. Mange av ungdommene som har protestert mot styresmaktene i Egypt og Tunis de siste årene, har hatt muligheter til utdanning, men fant likevel ikke arbeid. Disse ungdommene hadde liten, eller ingen, grad av innflytelse i samfunnet de levde i. I praksis har ikke folk like muligheter i land der ulikhetene er store. Det er viktig å forstå hvordan det strukturelle lager forutsetninger for menneskets handlinger. Vi må forstå de strukturene som skaper ulikheter i samfunnet for å kunne endre dem. Ulikhetens effekter Stor ulikhet i et samfunn har mange negative effekter. Det kan dokumenteres at stor ulikhet i inntekt reduserer økonomisk vekst, og øker fattigdom, arbeidsløshet og konflikter i samfunnet (hentet fra Norsk Folkehjelps Inequality Watch – Mind the Gap). Høy grad av ulikhet gir også ulik politisk innflytelse. Situasjonen legger til rette for elitenes kontroll over staten, og gir elitene mulighet til å føre en politikk basert på rene egeninteresser. Større likhet i tilgangen på ressurser kan bidra til et redusert konfliktnivå, mindre fattigdom og økt økonomisk vekst. Derfor bør det være et uttalt mål å arbeide mot minst mulig ulikhet i ethvert samfunn. Oppsummerende Stor ulikhet i fordelingen av makt og økonomiske ressurser undergraver likeverd og rettigheter. Ulikhet innebærer undertrykkelse av store deler av befolkningen. Det er dypt urettferdig at noen urettmessig samler enorme rikdommer på andres bekostning. Folk med lite makt og ressurser har liten eller ingen innflytelse på politiske beslutninger. Mindre ulikhet vil derfor bidra til å fremme både rettferdighet og demokrati. Strukturelle problemer gjenkjennes som individuelle problemer Like muligheter til utdanning og helsetjenester er heller ikke nok i seg selv. Man må kunne nyttiggjøre seg av utdanningen og ha tilgang til et arbeid med en inntekt å kunne leve av. Tilgang til arbeid handler om mye mer enn kun den enkeltes egne anstrengelser! 28 om ulikhet i verden
NOVEMBER <strong>2016</strong> unikum nr 9 29
Page 1: Studentavisen for Agder GRATIS | No
Page 4 and 5: Fire av fem droppet å stemme: Stud
Page 6 and 7: Stanset av trappetrinn Unikum prøv
Page 8 and 9: Gamle bygg får skylden I etterkant
Page 10 and 11: Tekst OG FOTO: Matias Smørvik og M
Page 12 and 13: Kvardagstankar om Kjærleikens kraf
Page 14 and 15: Tekst OG FOTO: Katrine Tveito | Fot
Page 16 and 17: tekst og foto: Targeir attestog Rei
Page 18 and 19: tekst og Foto: (M) - Matias Smørvi
Page 20 and 21: Ludvig Moon HHHHHH Konserthallen ti
Page 22 and 23: Tekst: Nora Nussle Torvanger Enslav
Page 24 and 25: 10 Facts You Didn’t Know About No
Page 26 and 27: tekst og illustrasjon: asbjørn odd
Page 30 and 31: 28 telefonselgere
Page 32 and 33: text and photo: Jin Seong Jeong Nor
Page 34 and 35: Jeg tenkte lenge på alt det hodet

Unikum 9 - 2016 (november)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?