Unikum 3 – 2002 (september)

nummer 3 • årgang 2 • september 2002 

Sol, sommer 

og studiestart... 

Studentdemokrati • Beatkunst • Syden-studier

Unikum er ei uavhengig 

studentavis ved 

Høgskolen i Agder 

Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

Besøksadresse 

Gimlemoen 24 

Telefon: 38 14 21 95 

E-post: unikum@stud.hia.no 

Innhold 

4 

5 

Kvalitetsreformen er på vei 

– Studentar: Engasjer dykk! 

Ansvarlig redaktør 

Helle I. Andersen 

Redaksjon 

Alette Marie Eldøy 

Anders Bastøe 

Dagrun Brox 

Eva-Kristin Pedersen 

Frank Asbjørn H. Nilsen 

Helge J. Stautland 

Ingunn H. Olsson 

Line Brustad 

Mari Helland 

Marit Bjerke 

Rune Bernhus 

Signhild J. S. Samuelsen 

Svein Frøysnes 

Trond Kjetil Nilsen 

Øystein Thorsen 

Grafisk utforming 

Mari Helland 

Teknisk ansvarlig 

Svein Frøysnes 

Annonsesalg 

Unikum v/ Helle I. Andersen 

mobil: 922 21 846 

kontor: 38 14 21 95 

Trykk 

Bjorvand & Skarpodde 

Opplag 

3000 

Unikum er studentavisa ved 

Høgskolen i Agder. Den er 

politisk og religiøst uavhengig, 

og blir drevet på frivillig basis. 

Alt stoff mottas med takk, 

og vil bli vurdert. 

6 

7 

9 

11 

12 

15 

19 

21 

22 

23 

Overganger... 

– heart beat for the art beat 

Annerledes studiestart 

Norway is a special place 

Ex.phil på Lesbos 

Førsteinntrykk i ord og bilete 

Ikke bare bar(e) 

Ukultur 

Meninger 

Kalenderen 

Forsidefoto 

Mari Helland

Leder 

La studentene synes! 

Først vil jeg benytte sjansen til å ønske alle nye 

studenter velkommen til Høgskolen! I sommer, 

da jeg jobbet med spesialnummeret gikk jeg 

rundt på en skole som var så godt som tom for 

studenter, med unntak av noen få, flittige sommerskoledeltakere. 

De nye byggene som danner 

Kampus Gimlemoen fikk lov til å stå der og 

se pene ut: ikke én eneste ulovlig opphengt 

plakat, ikke et kaffekrus sto igjen på bordene 

utenfor kantina, kort sagt: alt så rent og ryddig 

ut. 

Ryddig – og trist. Er det en slik skole man 

ønsker seg i driftstjenesten, en skole hvor studentene 

knapt synes? Selvfølgelig skal vi holde 

det ordentlig rundt oss, men skal det studensosiale 

overleve, skal aktivitetene få utfolde seg, 

er man avhengig av at vi synes. Riktignok har 

det kommet opp en ny oppslagstavle, men 

plassert slik at den knapt er mer synlig enn den 

forrige. Prøver man å henge opp plakater med 

budskap som viser at skolen vår er levende, 

andre steder enn på disse bortgjemte plassene, 

blir de straks revet ned. Man skulle tro skolen 

har heltidsansatte som river ned alt de aktive 

henger opp. Unnskyldningen er at skolen 

ser så stygg ut, og at tapen lager merker. 

Dessuten er ikke tanken bak de triste murveggene 

at de skal lives opp med fargerike plakater, 

sånn fra arkitektenes side. Er skolen ment 

som et sted studentene skal få utfolde seg og 

vokse, eller er tanken at arkitektene fra 

Statsbygg skal bruke det til å vise seg fram? I 

såfall ser jeg ingen grunn til at skolen skal betale 

dyrt for et bygg studentene ikke får bruke. 

Jeg oppfordrer alle studentsosialaktiviteter til sivil 

ulydighet hva plakatopphenging angår, helt 

til vi får oppslagstavler der studentene ser dem! 

Høgskoledirektøren fortjener ros i dag. Som 

kjent bygges det studentersamfunn på 

Gimlemoen, og skolen har bevilget penger til 

dette. Da det viste seg at et helt nytt ventilasjonsanlegg 

ble nødvendig i disse lokalene, bevilget 

han 1,2 millioner kroner ekstra til byggeprosjektet, 

slik at man kan bygge videre slik 

man først hadde planlagt, uten å kutte ned på 

andre ting. I Grimstad gir man også studentene 

mere plass å boltre seg på. Så vidt jeg vet, 

gjenstår det bare formaliteter før de får hele 

Vinkelbygget til underutvalgene der. Dette vitner 

om at Høgskolen er positiv til å skape et 

godt miljø på skolen, 

også sosialt sett. 

Til slutt vil jeg bare ønske 

dere alle et godt studieår, 

nyt sommeren så 

lenge den varer, lesesalen 

går ikke sin vei... 

Fem av dei åtte beste energistudentane i Agder, som har fått stipend på 20.000 

kroner. Frå venstre: Lars Haugland, Trond Usterud, Rebekka Åsa Thopmasson, 

Trond Arild Reiersølmoen, Pål Henning Høgstad Thorstensen. 

Fekk 160.000 i stipend 

Åtte energistudentar i 

Grimstad fekk 20.000 

kroner kvar ved semesterstart. 

Det er stipend 

frå Agder Energi og 

Elkem Research. 

Utdelinga skjedde på opningsmarkeringa, 

foran 700 medstudentar. 

– Eg har ikkje avgjort kva jeg 

skal bruka pengane til, men ein del 

går nok til å fiksa på bilen. Kanskje 

blir det råd til ei reise òg, vi får sjå 

etter kvart, seier Pål Henning 

Høgstad Thorstensen til Ukenytt. 

Han går no tredje året på 

Høgskolen sitt studium i Energi og 

økonomi i Grimstad. 

Tre av dei andre stipendvinnarane 

går på same studium som 

Thorstensen, medan fire studerer 

Energiteknikk. Til saman fekk dei 

160.000 kroner, og alle tykte det 

var ein god start på studieåret. 

Det er andre året stipenda frå 

Agder Energi og Elkem Research 

vert delte ut. Dei går til dei beste 

studentane på kvart årskull frå og 

med opptaket i 2000, og det er ingen 

restriksjonar på kva pengane 

vert nytta til. 

– I utgangspunktet er dei tenkt til 

å dekka heile eller delar av studentane 

sine vanlege utgifter i løpet av 

studieåret, seier informasjonssjef 

Ragna Marie Henden i Agder 

Energi. Saman med Harald Vigebo 

i Elkem stod ho for utdelinga på opningsdagen 

i Grimstad. 

Målet med stipendordninga er å 

fremja rekruttering av studentar til 

høgskulen sine studier i energiteknikk 

og energiøkonomi. 

Dei åtte studentane som mottok 

20.000 kroner kvar, er: 

Trond Arild Reiersølmoen, 1. år 

Energiteknikk 

Lars Haugland, 1. år Energi og 

økonomi 

Asgeir Grøm Sæle, 2. år 

Energiteknikk 

Trond Usterud, 2. år Energiteknikk 

Anita Myromslien, 2. år 

Energiteknikk 

Vidar Særsten, 2. år Energi og økonomi 

Rebekka Åsa Thomasson, 2. år 

Energi og økonomi 

Pål Henning Høgstad Thorstensen, 

2. år Energi og økonomi. 

Agder universitetet 

Universitetet på Sørlandet skal 

heite Agder universitetet. 

Spørsmålet om kva namn HiA 

skal ha når skulen endrar status 

til universitet, vart flittig diskutert i 

vår. Dei fleste forslaga i namnedebatten 

har vore knytte til 

«Agder» eller «Nils Henrik Abel». 

I møte 19. juni gjekk 

Høgskolestyret inn for at det nye 

namnet bør vere Agder universitetet. 

Vedtaket inneber at høgskulen 

no vil nytta Agder universitetet 

aktivt i si merkevarebygging, 

både mot framtidige studentar og 

omverda. 

HiA har som mål å søkje om 

universitetsstatus innan 2005. Då 

må skulen òg søkje om lov til å 

nytte det nye namnet. Dette skal 

avgjerast av Kongen, som i praksis 

vil seia departementet. 

Tekst: Mari Helland • Foto: Jan Arve Olsen 

September 2002 

Unikum 

3

Kvalitetsreformen er på vei 

Kvalitetsreformen vil 

føre til radikale endringer 

i høyere utdanning. Neste 

år skal alt være på plass! 

Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Svein Frøysnes 


Ved Høgskolen i Agder vil reformen 

tre i kraft for fullt neste studieår, 

men studentene vil likevel merke forandringer 

allerede i år. 

Karen Lise Knudsen arbeider med 

Kvalitetsreformen på HiA. Hun har 

mange tanker og god kunnskap om 

reformen. 

– Målet er å øke studiekvaliteten, 

og få kortere studietid. Det blir billigere, 

både for staten og for studentene, 

sier Knudsen. 

Det nye systemet skal kreve mer, 

både av studenter og lærere. 

– Studentene skal jobbe jevnere og 

mer, og lærerne må komme med flere 

tilbakemeldinger til den enkelte student. 

Karakterene skal settes ut fra 

hva studenten har prestert i løpet av 

hele året, ikke bare på eksamen. Slik 

skal man unngå ”skippertaksstudenten”, 

forklarer Knudsen. 

Reformen skal gi studentene flere 

rettigheter enn tidligere, særlig i forhold 

til hva de kan kreve av oppfølging 

fra lærernes side. Det er også et 

poeng at studentene skal bli mer bevisste 

på sine rettigheter. 

– Høgskolen plikter å følge opp 

hver enkelt, slik at de skal få en best 

mulig faglig utvikling, forteller reformarbeideren. 

Blant andre nye rettigheter, er retten 

til å ta deler av utdanningen sin i 

utlandet, minimum ett semester. 

Må tenke kreativt 

I arbeidet med de nye bachelorgradene, 

skal man finne fagkombinasjoner 

som er rettet mot yrkeslivet. 

– Det er viktig at man løsriver seg 

fra tradisjonell tankegang, sier 

Knudsen. 

Arbeidsgruppen hun sitter i, får stadig 

nye forslag til bachelorgrader fra 

avdelingene ved HiA. 

– Reformen byr på mange spennende 

nye måter å tenke på, og ressursene 

ved HiA er gode nok til å sette 

sammen løp som er både spennende 

og matnyttige, tror Knudsen. 

Studentene kan sy sammen sin 

egen bachelorgrad, men da må man 

vise at en har en tanke og plan bak 

valgene sine. Høgskolen skal godkjenne 

disse studiene på forhånd. 

Forsøkskaniner 

Innføringen av kvalitetsreformen vil 

sette sitt preg på årets studier. 

– I tillegg til at de nye gradene blir 

Forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet står bak kvalitetsreformen. 

innført for nye studenter, vil årets kull 

trolig bli ”forsøkskaniner” på en del 

områder. Mange lærere vil nok benytte 

seg av dette året til å prøve ut nye 

undervisningsmetoder, sier Knudsen. 

Hva er kvalitetsreformen? 

Bokstavkarakterer 

Med reformen følge også et nytt 

karaktersystem, der man får bokstavkarakterer 

(A-E). Intensjonen er at karaktersystemet 

skal få en felles bruk, 

slik at karaktergiving blir mindre fagavhengig 

enn før. I tillegg er systemet 

et ledd i internasjonaliseringen av 

norsk høyere utdanning. 

– Tidligere har karakterskalaen blitt 

brukt svært forskjellig av ulike læringsinstitusjoner 

og ulike fagområder. Med 

bokstavkarakterer skal det være mulig 

å oppnå beste karakter A, på alle typer 

studier, selv om den skal henge 

høyt. I tillegg får man kun hele karakterer. 

Dermed blir skalen mye mindre 

finmasket, sier Knudsen. 

Den kontinuerlige evalueringen 

gjør at man må regne med obligatoriske 

innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver 

og lignende i løpet av året på 

de fleste studier. Disse vil telle inn på 

den endelige karakteren. 

Fremtiden 

Studenter som er midt i studieløpet, 

skal få fullføre den graden de har 

begynt på, innen rimelig tid. For 

cand.mag er grensen 2005, mens hovedfag 

får man fullføre til og med 

2007. 

Den nye karaktersettingen vil gjelde 

for alle fra og med høsten 2003. 

Ingen karakterer blir konvertert, men 

man får vitnemål med både tall- og 

bokstavkarakterer. 

§ Nye grader: Bachelor (3år) og Master (2-årig påbygning) 

§ Nytt karaktersystem: A-E er bestått, F er stryk 

§ Nye evalueringsmetoder: Arbeid i løpet av året teller. 

§ Ekstern sensor vil benyttes på andre måter enn nå. 

§ Studieåret utvides, og heltidsstudenten skal tilbake. 

§ Lånekassen setter opp stipendandelen for de som består eksamen 

ved hjelp av et konverteringsstipend. 

4 

Unikum

Leiar Karoline Slettebø i Studentorganisasjonen: 

– Studentar: Engasjer dykk! 

Karoline Slettebø skulle 

ønskje fleire ville stille 

til val til styrer og 

Studentparlamentet ved 

HiA. – Studentane har 

betre sjansar til å påverka 

enn dei trur, seier ho. 

I løpet av haustsemesteret skal det 

gjennomførast val til 

Studentparlamentet og dei ulike avdelings- 

og instituttstyra ved Høgskolen i 

Agder. Valoppslutnaden dei siste åra 

har vore dårleg. Særs dårleg. Ved enkelte 

avdelingar har deltakinga vore 

nede i éin prosent. 

Dette omfattar både det å stilla til 

val, å røysta og ikkje minst å bruka 

styrer og parlament. 

– Eg trur den låge deltakinga kjem 

av at studentane er dårleg informerte. 

Dei veit ikkje kor mykje akkurat deira 

røyst har å seia for å få ein betre kvardag 

på HiA, seier Slettebø. 

– Sjansen for å endra noko er mykje 

større viss ein vender seg til eit 

styre der det sit studentar enn dersom 

ein prøver å ordna opp på eiga hand, 

meiner ho. 

Pålagt ved lov 

Høgskolen i Agder er, på line med 

andre høgskular i landet, pålagt å ha 

så og så mange studentar i dei ulike 

styra på institusjonen. 

– HiA har eit Studentparlament. 

Her sit 16 studentar. Dei same studentane 

sit i avdelingsstyra på avdelinga 

si, til dømes Avdeling for økonomi 

og samfunnsfag, opplyser 

Slettebø. 

Det sit òg studentar i styra på nivået 

under avdelingane; dei ulike institutta. 

Desse kan vera dei same som 

sit i avdelingsstyra. 

Studentar som ynskjer å stilla til 

val, vender seg til den ansvarlege på 

si avdeling, eller kontaktar 

Studentorganisasjonen i Agder (STA). 

Per i dag er det regelen «har du lyst 

får du lov» som gjeld, på grunn av så 

laber interesse. 

– Studentparlamentet tek opp aktuelle 

saker frå avdelingane og røystar 

over dei. I tillegg er det dei som vel representantar 

til andre organ ved høgskulen, 

til dømes høgskulestyret og 

høgskulerådet. Desse studentane er 

på førehand intervjua og vurderte av 

STA, forklarer studentorganisasjonsleiaren. 

Parlamentsvalet er vanlegvis i slutten 

av oktober. Slettebø varslar at 

Her skal studentane representerast: 

* Avdelingsstyra – 8 styre med to studentar i kvart 

* Studentparlamentet – sett saman av studentrepresentantane i avdelingsstyra, 

totalt 16 studentar. 

Studentparlamentet vel representantar til ei rekkje styre og organ, blant 

andre: 

Styret for Høgskolen i Agder: (2 studentar), Høgskolerådet: (4 studentar), 

Bibliotekstyret, Styret for Sørbok, Skikkethetsnemnda, 

Studentorganisasjonen (STA). 

Leiar i Studentorganisasjonen i Agder, Karoline Slettebø, etterlyser eit større studentpolitisk 

engasjement på HiA. 

STA kjem til å vera aktive med vervekampanje 

i førekant. Ho understreker 

at det å stilla til val er ein hundre prosent 

frivillig sak. 

Prestisje 

Etter Karoline Slettebø si oppfatting, 

er høgskulestyret det gjevaste 

styret å sitja i. Her skal det inn to studentar. 

Desse tek avgjerdsler saman 

med toppane ved høgskulen, blant 

andre rektor Ernst Håkon Jahr, og tre 

eksterne representantar oppnemnt av 

Departementet. Studentane sit der eitt 

år. 

– Å sitja i det øvste styret for 

Høgskolen i Agder er ei svært ansvarsfull 

oppgåve. Men eg trur det er 

veldig lærerikt – ein gjer seg mange 

nyttige erfaringar. Ein treng ikkje vera 

redd for å ikkje ha peiling på kva ein 

røystar over, for dei som sit der får ein 

personleg kontakt dei kan rådføra seg 

med. Dessutan; å ha på CV’en at du 

har vore medlem av høgskulestyret 

ser bra ut. Det er noko framtidige arbeidsgjevarar 

legg merke til, avsluttar 

Karoline Slettebø. 

Tekst og foto: Helge J. Stautland 



5

Overganger... 

– studentpresten har ordet 

Katten vår ble mor for første 

gang i mai. Litt av en overgang! 

Selv har jeg vært erklært ”hundemenneske” 

i alle år. Derfor har familiens labrador 

stått mitt hjerte mye nærmere, enn husets 

katt. Men jeg må innrømme at jeg har 

fått en ny fasinasjon for katter. Sofie, som 

pus heter, har vært så flink! Hun taklet fødselen 

og morsrollen fortreffelig. Og hennes 

pedagogiske virksomhet overfor sine to viltre 

små i løpet av sommeren har vært eksemplarisk. 

Men nå er det slutt. 

Tiden var moden for kattungene til å 

flytte hjemmenifra. De har fått nye tilværelser 

som gårdskatter – og har trolig spennende 

opplevelser og oppdagelser hver 

dag. 

Jeg grudde meg virkelig til adskillelsen, 

på vegne av kattemor. Det var ikke noe 

vanskelig å identifisere seg med henne. 

Denne overgangen måtte da virkelig smerte!? 

Ja, hun ble litt urolig da hun oppdaget at 

de var borte. 

Hun lette litt. Mjauet. Kom fortsatt inn 

med en mus som hun ville overlate til ungenes 

opplæring i jakt… 

Men nå har hun falt til ro, og det ser ut 

som hun vet å sette pris på å ha gjenvunnet 

sin frihet. 

Dette får være nok om overganger i et 

katteliv. 

Men det finnes mange slags overganger. 

Ikke minst i et menneskelig. 

Noen er ubetinget gode. Andre er kanskje 

litt mer spennende enn det man tror 

man kan takle. 

Noen er triste og vanskelige. Likevel, i 

en overgangsfase finnes det som regel 

uante muligheter. 

Èn overgang er å bli student for første 

gang. Eller det kan være å bytte studiested. 

Forlate familie, venner og nettverk. 

Alt dette er ofte både spennende og 

lystbetont. Uante muligheter ligger der med 

hensyn til nye vennskap og miljø. Men det 

kan også være krevende. 

Noen går høsten i møte med så mange 

forandringer og nye begynnelser at det blir 

litt for mye av det gode. Det er ikke alle 

oppbrudd som er enkle. 

Det er ikke alltid man begynner på noe 

nytt med haugevis av entusiasme og pågangsmot. 

Det kan være litt av en overgang 

å starte på nye studier. Du kan kanskje 

finne et nytt sted å bo. 

Du skal bli kjent med nye mennesker. 

Du skal oppsøke nye sammenhenger. Ei 

student som var i ferd med å flytte til et nytt 

studiested sa engang til meg: ”Jeg gleder 

meg. Men jeg vet det blir slitsomt også. Nå 

må jeg jo nærmest gå rundt å smile og virke 

utadvendt konstant i noen uker for å 

markedsføre meg selv! ” Det er sannelig 

ikke greit ”å skulle markedsføre seg selv” 

til enhver tid. Hvem orker det? 

Kanskje det er litt lurt da å si til seg selv 

at du på ingen måte er alene om den følelsen. 

Alle har en sårbarhet. Vi har bare ulike 

beskyttelsesstrategier. Et smil kan være en 

invitasjon og en døråpner- noen ganger er 

det kanskje også en beskyttelsesmaske? 

Kanskje er det greit å tenke litt på det, 

når alle andre virker så veldig veltilpassede 

og i vinden? 

Det kan ta tid å bygge nye, gode, trygge 

relasjoner. Men sats på det! By litt på deg 

selv. 

Men få ikke panikk om ting tar litt tid. Du 

er ikke alene om den følelsen heller. 

– Som regel er det en overgang. 

Hilde M. Nordhagen 

Studentprest v. HIA 

Noen ganger kan det også være godt å 

snakke med noen som er litt utenfor ens 

daglige omgangskrets og som har taushetsplikt. 

Det er blant annet derfor studentpresttjenesten 

er her. Velkommen til å ta 

kontakt. 

ANNONSE 

HIPPO

Wenneslandsamlinga 

– heart beat for the art beat 

Har du lagt merke til den 

spesielle kunsten som 

heng på Kampus 

Gimlemoen? 

HiA og Kristiansand Katedralskole 

har tilsaman den største samlinga av 

Beat-kunst i verda. Dette er samlinga 

som kunne ha vore San Fransiscos 

største turistmagnet, men som dei ikkje 

ville ha – før det var for seint! 

Legen Reidar Wennesland (1908 – 

1985) vart født i Kristiansand, men 

levde storparten av livet sitt i San 

Fransisco. Han vart kunstinteressert 

alt i gymnastida, og då han slo seg 

ned i San Fransisco i 1947, kom han i 

kontakt med kunstmiljøet i byen, beatnikarane. 

San Francisco var arnestad for 

beat-rørsla før hippiane sette preg på 

byen. Beat-diktarane og biletkunstnarane 

var dei første som tok til orde 

mot materialismen og åndsfattigdommen 

i USA i etterkrigsåra. Dei protesterte 

mot kappvæpninga, atomprøvesprengingene, 

hykleri i det amerikanske 

samfunnet og senator Mc 

Carthys hekseprosessar mot kommunistane. 

Klengenamnet beatnik fekk 

dei av journalisten Herb Caen då 

Sovjet skaut opp den første satellitten, 

Sputnik. 

Søppel i kunst 

Mange av beat-kunstnarane levde 

eit hardt liv med ulike stimulansar og 

mange døydde unge. Dei var fattige 

og hadde i mange tilfelle ikkje råd til å 

kjøpe fargar og anna materiell, men 

dei eksperimenterte friskt: raska med 

seg papir som skulle makulerast frå 

trykkeria i byen, brukte skrot og søppel 

i arbeida sine og vatna ut målinga. 

Dei fattige beat-kunstnarane var 

pasientar hos doktor Reidar 

Wennesland, og nokre av dei fattige 

kunstnarane budde hos han i periodar. 

Wennesland tok gjerne imot 

kunst som betaling, både for medisinsk 

hjelp o som husleige. Dessutan 

kjøpte han det han lika, og det hauga 

seg opp med kunst som det var lite interesse 

for i samtida. 

Stor gåve 

På 1970-talet gav Wennesland bort 

store delar av samlinga si til Agder 

Distrikshøgskole (no HiA) og 

Kristiansand Katedralskole. Tilbodet 

gjekk visstnok først til San Fransico 

by, som ikkje var interesserte, truleg 

fordi dei såg på samlinga som verdilaus. 

Det blir sagt at Reidar 

Wennesland heller ville ha 

samlinga si på skuleveggar 

der ungdom kunne få sjå ho, 

enn at kunsten støva ned på 

galleri. 

Fleire i San Fransisco har sagt at 

om byen hadde teke imot det dei i si 

tid såg på som verdilaus kunst, hadde 

Wennesland-samlinga truleg vore ein 

av dei største turist-attraksjonane i 

byen. No kan dei berre angre... 

Mykje å sjå 

HIA sin del av samlinga er plassert 

rundt om på Kampus Gimlemoen. 

Kunsten, som er bilete og skulpturar, 

er absolutt verdt ein kikk! Skulle behovet 

for å gjere noko anna enn å sitja 

på lesesalen bli stort (eller berre litt 

stort, kanskje?), anbefaler Unikum ei 

lita runde for å sjå samlinga som vekkjer 

glede, undring og kanskje litt sinne 

i nokon og einkvar! 

Tekst: Signhild Stave Samuelsen • Foto: Anders Bastøe 

Vil du lesa meir om samlinga? 

Sjekk ut 

www.wenneslandsamlingen.com/ 

www.dagogtid.no/arkiv/1998/17/bo 

km2 

www.dagsavisen.no/kultur/kunst/20 

02/06/662926.shtml 



7

ANNONSE 

NEXTGENTEL

Studieturen før skolestart 

ble kanskje den beste 

uken i hele sommerferien. 

Nesten 70 nye venner, 

vår første klassefest og 

herlige skjærgårdsopplevelser. 

Skyfri himmel, 20 grader i vannet, 

bading, seiling og beachvolley er stikkord 

for mange studenters ferie. For 

grunnfagsstudentene på idrett passer 

disse ordene også på årets første studietur, 

til Haraldvigen leirskole. 

En uke før ordinær studiestart, var 

det oppmøte på 

Kongshavn brygge. 

Værprofetene 

spådde slutten på 

sommeren, så 

det virket lite fristende 

å tilbringe 

en uke ved havet 

i regnvær, før alle 

andre skulle begynne 

på skolen. 

Turen markerte 

starten på vårt 

studium og inneholdt 

mange av 

de samme elementene som resten av 

studentene fikk på Kampus; studieinformasjon, 

bli-kjent-aktiviteter, opprop 

og mye mer. Men vår tur var annerledes, 

og bedre. 

Skilte oss ut 

Nedlessede idrettsstudenter skilte 

seg ut på rutebussen til bryggen. Vi 

samlet oss og pratet om forventninger. 

Fra Kongshavn brygge gikk turen ut til 

En seiler skal sitte på kne, trimme seil, snu mot vinden, men aller mest nyte skjærgården. 

Annerledes studiestart 

Haraldvigen leirskole. Leirskolen er 

meget ettertraktet og er fullbooket 

mange år fremover (hvis det er ønsker 

om spesielle uker, kan det 

være fullt frem til 2009!). Vel fremme 

på leireskolen lå forholdene 

endelig godt til rette for at vi skulle 

bli kjent med hverandre. 

Hei igjen 

Som det seg hør og bør når 

idrettsutøvere samles var det stor 

aktivitet på volleyballbanen og heftig 

diskusjon rundt fotball. Dessuten ble 

det mye ”Hva heter du?”, ”Hvor kommer 

du fra?”, ”Hvilken idrett driver du 

med?”, ”Hva var det du het igjen?”. 

Men etter å ha hilst på 50-60 stykker, 

og sikkert 

hilst på mange 

flere ganger, 

ble vi bedre og 

bedre kjent, og 

andre egenskaper 

og kvaliteter 

kom 

frem. For eksempel 

gitarspilling, 

sang 

og volleyballferdigheter. 

Studiestart 

inneholder også vanligvis en klassefest 

eller tre, og siden det var flere lokalkjente 

på turen, ble det kjøpt inn øl 

og det som verre var, slik at vår(e) første 

klassefest(er) var et faktum. 

Det ble mange volleyballkamper i løpet av uka. 

En kjølig overnattingstur. 

Spis opp maten 

Turen er også et kurs fra pensum, 

og passer fint for lærere som sikkert 

skal ta med seg klasser på leirskole. 

For å gi oss et innblikk i dette ble vi 

satt inn i situasjonen til elever på leirskolen: 

”Det er bedre å ta til seg mat 

flere ganger, for jeg hater å kaste 

mat”.”Og til dessert i dag har vi et eple 

til hver. For de som bare vil ha et 

halvt, kan vi dele det for dere”. ”Jeg 

sier det igjen; ikke ta til dere mer mat 

enn dere orker å spise”. Dette ble litt 

komisk etter hvert, men det er sikkert 

uvant å forholde seg til høgskolestudenter 

når de har 6.–7. klassinger de 

51 andre ukene i året… 

Det var likevel denne leirskolerammen 

som gjorde denne turen til det 

den var; for på en leirskole er det to 

økter hver dag og denne turen var 

ikke noe unntak; seiling, kano, kajakk, 

tur med motorbåt, livredning med innlagt 

svømmetur +++. 

De dårlige værmeldingene ble gjort 

til skamme og turen ble en virkelig 

minneverdig ferie med solbrente neser 

(og ansikt, armer og bein) og nye venner. 

Vellykket kameratredning 

Unikum Tekst: Øystein Thorsen • Foto: Privat 


9

ANNONSE 

NSB

Valentina Colò (22) from Italy, Abbas Momin (23) from the USA, Ingrid Cavé (22), Jof Loff (26) and Chloe Moei (20) from France. 

Norway is a special place 

Agder College is technologically 

savvy and 

Norwegians are attractive. 

But they don’t pick 

up their trash. The international 

students at HIA 

like the new campus at 

Gimlemoen and are excited 

to start their semester 

abroad. 

Abbas Momin (23) from Kennesaw, 

Georgia, USA, Valentina Coló (22) 

from Bologna, Italy and Ingrid Cavé 

(22) from Saumur, France are three 

out of a total of 110 students from 21 

countries around the world that attend 

classes at Agder College this semester. 

– Why did you apply for Agder 

College? 

Valentina: It was a great opportunity. 

I couldn’t miss it. Norway is a different 

country. In Italy we don’t have a 

campus, it’s spread out around the 

whole city. 

Ingrid: I was planning to go to 

Canada, but they didn’t have the classes 

I needed. Norway is a special place, 

so I chose Norway. 

Abbas: Everybody goes to Spain, 

France or Germany. I wanted something 

different. Everything fell into place 

and I think it was destiny that I 

came to Norway. 

– What’s your first impression of 

the college? 

Ingrid: It’s very beautiful, very good. 

Abbas: It’s very technologically savvy. 

They have computers with Internet 

all over. 

Valentina: There are a lot of PC´s 

all over campus. We don’t have so 

many in Italy. In Italy there is also a 

distance between the teacher and the 

student. I haven’t been here long 

enough yet, but I think it’s more personal 

here. 

– What’s different here compared 

to your college back home? 

Valentina: The organization here, it 

is all very well organized. I can’t say 

more, because my classes haven’t 

started yet. Everybody speak English 

here. 

Abbas: It’s smaller than my university 

(University of Georgia), but that’s 

not entirely a bad thing. It gets 

more personal here. In a big university 

it is more difficult to meet people. 

– How do you finance your stay 

here and your studies? 

Ingrid: The region my university is 

in support me, and also my family. 

Valentina: The EU and my university 

give me 200 Euros a month, but 

that’s not even enough to cover my living 

expenses. 

Abbas: I’ve got a few scholarships. 

I also worked really hard this summer 

to get some spending money. 

– Have you made any friends here 

yet? 

Valentina: Mainly other international 

students.(And the other two 

agree.) 

Ingrid: We did the race last 

Saturday, and there we got to meet 

some Norwegian students that invited 

us to a barbeque. 

– What are your plans for the future? 

Valentina: You’ve got me there! 

(Laughs.) I want to travel the world, I 

want to work for a Non-governmental 

organization, but I want to see as 

much of the world as possible. I am 

confused still, but I have time. 

Abbas: I want to work as a CEO in 

a multimillion-dollar corporation! 

Ingrid: I want to travel as much as 

possible. I would like to work in a communication 

agency. I’m not sure, that’s 

my problem. 

– What do you like and dislike 

about Norwegians? 

Ingrid: I was surprised. I thought 

Norwegians were more respectful, but 

they leave all their trash around on 

the grass after lunch. 

Abbas: I think Norwegians are very 

attractive. Most all of them are physically 

fit and nicely dressed. They’re 

fashionable. Some of them, and especially 

the older crowd, seem to be fearful 

of strangers. Another thing I’ve 

noticed is that there are bikes everywhere. 

I have never seen so many bikes!!! 

Tekst og foto: Ingunn H. Olsson 



11

Ex.phil. på Lesbos 

– HiAs greske utpost 

Hver juli i over ti år har HiA sendt rundt 50 

studenter til sol og varme i fire uker, for å ta 

examen philosophicum i filosofiens eget hjemland, 

nærmere bestemt på den greske øya 

Lesbos. 

Unikums medarbeidere prøver som kjent å få 

med seg alt som skjer i HiA-regi, så selvfølgelig 

har vi også vært på klosteret Metochi for å få 

med oss edelstenen blant skolens mange gullkantede 

studietilbud. 

Ex.phil-kullet som tilbrakte sommeren med stud 

Juni 2002. 48 reisesugne studenter sliter seg gjennom to 

uker med forelesninger i høstlige omgivelser på 

Gimlemoen i Kristiansand. Hele kurset skal nemlig gjennomgåes 

på seks uker, to av dem tas i Kristiansand, før vi 

reiser ned til Hellas for de fire siste. De to ukene hjemme 

var tunge, la gå, men vi øynet håp. 

Sent en lørdags kveld satt vi oss på bussen til Oslo, for 

så å fly videre via København til Athen. Nå er det sånn at 

grekere ikke er verdens mest effektive folkeslag, det kan vi 

med sikkerhet slå fast etter å ha flydd tur-retur med 

Olympic Airlines. Turen var en lidelse og en sann tålmodighetsprøve. 

Det overtallige mannskapet, som for øvrig burde 

vært på smilekurs, var mer i veien enn til hjelp for hverandre, 

og vi kan takke Zevs for at det ikke stod likedan til i 

cockpiten. Det kan det ikke ha gjort, siden vi kom frem til 

Athen i god tid og behold. 

Rasten i Athen, på hotell, som en myk overgang til spartansk 

klosterliv, inkluderte omvisning på Akropolis med hav 

vi kan kalle et sterkt filosofisk tilsnitt. Ettersom vi var der i 

studieøyemed, kunne vi nesten koste på oss en liten tanke 

om at vi ikke var fullt så plagsomme som resten av turistbermen. 

Vi ble faktisk tatt for å være arkeologistudenter et 

par ganger. 

Mindre turistifisert 

Ettersom Athen har det med å bli god og varm i juli, var 

det godt å komme ut til Lesbos, hvor det er langt luftigere 

og dessuten rikelig tilgang til det helt essensielle strandlivet. 

Hvis du ikke har hørt Lesbos før, til tross for mange 

planlagte og/eller gjennomførte øyhoppingsturer, så er ikke 

det så rart. Svært få, om noen, norske turoperatører tilbyr 

turer til øya, som faktisk er Hellas’ nest største. Det har 

sine fordeler. Selv om øya er stor, så er det på langt nær 

så turistifisert som resten av det greske øyriket. 

Annerledes liv 

Klosterlivet er sjarmerende når du leser om det, men 

krever tilvenning når man plutselig skal prøve det i en måned. 

HiA-studentene bor nemlig på Metochi, en liten satellitt 

tilhørende et større kloster som ligger lenger oppe i fjellene. 

Til tross for edderkopper i alle størrelser, til alle tider, på 

alle steder, et utvalg skorpioner, sauer og ikke minst 

sauebjeller, pluss et spekter av andre animalske plager, til 

tross for 40 varmegrader og manglende aircondition, så trives 

alle på Metochi. Og det er helt sant! Du blir faktisk vant 

til det meste, og på Metochi har du faktisk alt du trenger, 

selv om du etter hvert gjør deg bevisst savnet av alt du er 

vant til å ha, men ikke egentlig har behov for. 


Maten er 

hjemmelaget 

tradisjonell 

gresk 

kost. 

Historisk sus 

Vi var nå engang på Lesbos for å gå på skole, og vi 

hadde obligatoriske forelesninger hver dag. Vi skulle gjennom 

en ordinær fem-timers eksamen før vi reiste hjem, og 

fem vekttall på seks uker blir nokså intensivt. 

Men det var spesielt å sitte å høre på foredrag om 

Aristoteles når foreleseren midt i en setning stanser opp og 

peker ut av vinduet og sier: ”Han gikk rundt på den holmen 

dere ser like der borte.” 

På samme måte var det spesielt å sitte på Areopagos i 

12 


ier og strandliv på Lesbos i 2002. 

Athen, der Paulus forsøkte 

å omvende grekerne, 

for å lære om 

førsokratikerne. Om 

ikke den hadde det 

fra før, så fikk filosofien 

i alle fall nå et visst 

historisk sus over 

seg. 

I det hele tatt, når 

det gjelder det faglige, 

så er det ikke uten 

grunn at dette ex.phil. 

Strandliv... 

studiet har landets laveste 

strykprosent, for det har det faktisk. Du kan på en 

måte ikke unngå å lære noe, om du så skulle stride imot av 

alle krefter. Du blir dradd opp av senga for å gå på forelesning. 

For øvrig skal samtlige forelesere ha skryt for veldig 

bra oppfølging gjennom hele kurset! 

Lange netter 

Det hendte jo at vi ble lei av lesinga, kan du si, og tok 

oss en tur på stranda, eller endog på byen. Det hendte faktisk 

med jevne mellomrom på ca. 24 timer. 

Det er ikke dumt å ligge på stranda og vente på den iskaffien 

du bestilte, mens du lurer på om du skal gidde å gå 

ned å dukke deg i et vann som holder, tja, 27 grader. 

Vorspiel på stranda er heller ikke dumt, om kvelden når 

sol er gått ned for lenge siden og måneskinnet viser vei. 

Utelivet på Lesbos åpner dessuten både for ekte norsk 

rølp og kulturelt gresk rølp – dvs. gresk folkedans med tre 

generasjoner grekere og deg til fem-seks tiden om morningen. 

I det hele tatt så er det mye som ikke er dumt på 

Lesbos. Jeepkjøring på kryss og tvers over øya, dikterdronningen 

Zapfos paradisiske badestrand, shopping, 

samt takterrasse-middager i solnedgangen. 47 nye venner 

er heller ikke å forakte. Det fikk alle som var med i år! 

Vel hjemme, etter nok en kaosseanse om bord på 

Olympic Airlines, er det ikke vanskelig å slå fast at turen 

var verdt rubbel og bit av de tolv og et halvt tusen den kostet. 

HiA har laget en unik tradisjon. Måtte den få forsette i 

all framtid. Visse ting kan selvfølgelig forbedres, og det 

prøver man også på, men i det store og det hele var dette 

genialt. Det var alle denne sommerens 48 deltakere enige 

om, og ifølge konsensusteorien kan det da betraktes som 

en sannhet. Som sagt, så gjort. 

Takk for turen! 

Hver kveld 

etter middag 

samles vi for 

å høre mesterens 

tale. 

Tekst og foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen 



13

ANNONSE 

SØRBOK

Dag 1 - den store Fadderdagen 

Unikum har prøvd å få 

med seg det meste av 

studentaktivitetane i 

Kristiansand første 

veka etter skulestart. 

Her følgjer ein 

rapport i (litt) ord 

og (mykje) bilete. 

Fredag 16. august var for mange første dag på Gimlemoen. Då var ein Fadder kjekk å ha. 

Aldri før har så 

mange studentar 

tord å trø på 

graset... 

Happening 

på 

V 

askeriet 

...talar for 

seg sjølv! 

Unikums 

emminente 

medarbeider 

serverer 

grillmat. 

Foto: Helge J. Stautland og Mari Helland 



15

Dag 2 – Rebusløp, båttur, 

Lady Klukk krev kunnskap på Javel. 

Skriv ein song til oss, om Quantum, Julius, Mette-Marit, Sven Høiby, Kaptein 

Sabeltann, Valebrokk og Start... 

Dans til mobil-låt hos Bondebrølet på Harveys. 

Roser til vakre kvinner i Spillopus. 

Foto: Mari Helland og Kjell Arild Nielsen 


Smøring (bokstavleg tala) av studentradioen på Torget. 

Førsteinntrykk 

På veg til opningsshow i 

Gimlehallen, slo det meg at ikkje berre 

skulle dette bli første dagen på ein ny 

skule og min første dag som student, 

men at dette truleg også ville bli starten 

på eit nytt tilvære. 

Medan ein på vidaregåande hadde 

ansvar for eiga læring, som i praksis 

betydde at ein sjølv hadde ansvar for 

å ikkje få for stort fråver, skulle eg no 

byrje på ein skule der fråveret faktisk 

ikkje hadde noko å seia. Berre ein leverer 

dei oppgåvene ein skal og går 

opp til eksamen, kan høgskulen eigentleg 

gje blanke i om ein har ork til 

å koma seg på førelesingar eller om 

ein får lest. Det er vel strengt tatt det 

som ER ansvar for eiga læring?! 

Så det var med ei god kjensle av 

fridom – og ansvar – i magen eg gjekk 

inn i Gimlehallen – til offisiell opning 

av det nye tilværet. 

Allereie på opningsseremonien 

fekk eg stadfesta ei gong for alle at eg 

nok ikkje kan lesa informasjonsskriv. 

Eg var heilt overtydd om at opningsseremonien 

kom til å vare frå klokka 9 

til informasjonsmøta skulle ta til klokka 

12 – og såg føre meg nesten tre timar 

Det er ikkje lett å 

ete appelsin når 

det helst skulle 

gått litt raskare... 

Ad Fontes utfordra 

på Kjelleren. 

i ein fullstappa hall, der alle, ein etter 

ein, måtte ropa «ja» etterkvart som 

namna blei ropa opp frå talarstolen. 

Hadde eg berre ikkje vore så trøytt! 

Eg kom jo til å sovne før dei kom halvvegs 

til mitt namn! 

Eg hadde ikkje trengt å uroe meg. 

Opningsseremonien var berre til for at 

alle nye studentar skulle ønskjast velkomen. 

Rektor fekk lufta rektorkjeda, 

studentleiaren fekk oppmoda alle til å 

bli med på dei aktivitetene som finst 

(dei er ikkje få, viss nokon lurte) og taletrengte 

politikarar fekk sagt sitt. Og 

16 


grilling med meir... 

Valets kval – kva song vil me ha til karaoke for Blæsen? 

Båttur med 

Laget i idyllisk 

sørlandsskjærgård. 

Intens rugbykamp 

i solsteiken. 

Kubbespel 

krev stor 

innsats. 

Balansekunst på høgt nivå medan grillane varma seg. 

Grilling i 

Bertesbukta. 

frå studiestart 

når skulen faktisk har ei avdeling som 

utdannar musikarar, var det sjølvsagt 

mykje god musikk også! 

Etter ein time var det slutt, og dei 

fleste hadde no 2 timar å slå i hel før 

oppropa og informasjonsmøta skulle 

ta til. Plenen ved kantina var full av 

menneske. Oftare og oftare kasta folk 

eit blikk på klokka. Det finst då grenser 

for kor sent tida kan gå? 

Klokka nærma seg 12. Eg gjekk for 

å finne rommet der studiet mitt skulle 

ha opprop. Det var ei stor prøve i seg 

sjølv – numra i F-bygget fylgjer nemlig 

ikkje noko logisk mønster. Ikkje ein 

gong dei som hadde kontor i etasjen 

kunne fortelja tre villfarne studiner 

kvar rommet var. Me fann det til slutt, 

heldigvis. 

Fadderrunden viste seg god å ha, 

dels fordi han førte til at ein blei litt 

kjend med skulen, og dels fordi ein 

blei litt kjend med nokre medstudentar. 

Etter ei veke som student, har eg 

kome fram til at eg nok kjem til å like 

meg godt på Gimlemoen. Eg har ei 

kjensle av at Kampusen blir større og 

større for kvar dag, fordi eg heile tida 

oppdager noko nytt i dei mange kilometrane 

med ganger - og fordi eg 

kvar dag blir kjend med nye folk. Det 

er vel folka som blir den avgjerande 

faktoren for om ein trivst på skulen - 

eller kva? 

Signhild J. S. Samuelsen 



17

Bading var mange sin favorittaktivitet i sommarvarmen. 

Kveldsmat på 

Gillshytta, etter 

ein fin fottur. 

På toppen av «Den omvendte båt». 

Traktor i sjokoladepudding 

gjekk av 

med sigeren 

på Laget sin 

opningsfest. 

Foto: Mari Helland og Anders Bastøe 

Handelen gjekk livleg på bokbyttedagen. 


Kva står på 

pensumlista 

di iår??? 

18 


Ikke bare bar(e) 

Tørste «førstiser» møtte 

mannsterke opp da årets 

faddere arrangerte pubtil-pub-race 

lørdag 24. 

august. 

Moroa startet på Havana i Vestre 

Strandgate. Samtlige oppmøtte faddere 

og fadderbarn – over 200 i tallet, så 

tydelig med stor forventning frem til en 

fuktig runde blant Kristiansands 

mange utesteder. Med 11 puber på 

programmet og omkring en halv time 

på hvert sted, ante vi vanskeligheter 

med å nå kveldens mål; å drikke en øl 

på hver pub og å komme seg levende 

gjennom ruten. 

Godt kamuflerte av sommerlige 

klær, godt humør og berusede sinn, 

infiltrerte Unikums utskremte ulike faddergrupper. 

Sammen med disse gruppene 

gikk vi fra pub til pub. 

Et av stoppestedene var Charlies i 

Østre Strandgate. Et fadderbarn fikk 

raskt stedet som sin favoritt, da de 

spilte yndlingsmusikken hans på oppfordring. 

Markens i Tollbodgaten fikk 

også sine tilhengere, mye på grunn av 

stedets varierte tilbud spredt over tre 

etasjer. Derimot var ikke like mange 

begeistret for Megleren. Her var gjennomsnittsalderen 

rundt 50, og dette 

kan nok ha noe med saken å gjøre. 

Etter dette var vi innom Kick, 

Midnight, Leopold og Ernst. Vi mener 

å huske at disse stedene kan være 

verdt et besøk- ølen der falt i hvert fall 

i smak. 

De fleste virket godt fornøyde med 

arrangementet, og Are Farmen var en 

av disse. 

– Det er viktig å bli kjent med klassekamerater 

på en mer useriøs måte, 

slik vi gjør i dag, og ikke bare gjennom 

forelesninger, mener han. 

Farmen så optimistisk på kveldens 

siste oppgave, der faddergruppens 

oppfinnsomhet ble satt på prøve på 

Vaskeriets scene. Hvem som til slutt 

gikk av med seieren i kveldens konkurranse, 

gikk oss dessverre hus forbi. 

Kanskje vi feilberegnet vår egen utholdenhet 

en smule... 

Tekst og foto: Line Brustad og Marit Elisabeth Bjerke 



19

ANNONSE 

IEC 

FARGEBILDER 

24 bilder 

3 dager 

1 time 

24 bilder 

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,- 

Topp kvalitet fra vanlige 

og digitale kameraer 

79,- 

99,- 

ANNONSE 

Kilroy 

Vi fremkaller også APS-film på timen. 

Lysbildefilm fremkalles på dagen. 

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. 

Telefon:38 02 64 90

Ølbarometer 

Nytt år og nye muligheter, sier en 

gjerne. Vel, det gjelder her i redaksjonen 

også. Vi angriper det nye året 

med flere nye muligheter enn gamle 

indoktrinerte idéer (les: faste spalter), 

og herav følger at det ikke finnes 

noen garanti for UKULTURs fortsatte 

eksistens i oktober. Vi får se, og i mellomtiden 

får den sprelle litt i dette 

nummeret, så å si. 

Første skoledag pleier å være en 

hyggelig affære, så vel for smånervøse 

studenter («kan jeg virkelig gå med 

denne buksa?» og «hvor er en venneflokk 

jeg kan søke tilflukt i?») studenter, 

som for henrykte seksåringer. 

Grillingen på plenen utenfor kantina 

var etter køen å dømme en suksess, 

og folket så ut til å kose seg i 

sola. Synd at ikke alle studentene fikk 

være med på dette opplegget. På en 

skole som HiA, der det satses så mye 

på fellesskap på tvers av faglige skillelinjer, 

er det ikke noe annet en ukultur 

at Mercurius tar med seg sine økonomipoder 

til Rosegården, og 

Idrettslinja jogger med sine søte små 

til Haraldvigen, og ekskluderer dem 

fra det fellesskapet som faktisk ble 

skapt utenfor kantina om ettermiddagen, 

og ikke minst på Vaskeriet om 

kvelden. 

Apropos nytt studieår. Som en 

sann IT-skole, har HiA også i år lagt 

ut mye info, timeplaner osv. på internnettet. 

Studenter har fått beskjed om 

å hente ut det de trenger derfra. 

Problemet for de fleste er at det tar 

litt tid før de får registrert seg og får 

brukerområde. Så da står de der, og 

lurer på hvem de nå skal spørre. 

Ukultur, HiA! Papirveldet kan ikke 

unngås likevel, så ta tyren med hornene 

og kopier opp timeplaner, eller få 

fortgang i registreringen! 

På samme måte som skolen prøver 

å få en slutt på papirmisbruket 

vårt (det i seg selv er jo ikke det verste 

tiltaket en skole kan gjøre), ser det 

ut til at det er enkelte andre ting de 

gjerne skulle ha vendt oss av med 

også. Kaffedrikking for eksempel. 10 

kroner for en kopp kaffe er mer enn 

ukultur, det er galskap. 

Har dere ikke lest undersøkelsene 

som sier at studenter som drikker en 

viss mengde kaffe mens de leser, er 

mer våkne, og får med seg mer av 

tekstens innhold? 

Utdanningskverna i Norge kan for 

øvrig betraktes som en avvenningsklinikk 

for ganske mye. Det siste skuddet 

på stammen er at de nå helst ser 

at vi avskaffer det norske språket. Det 

er for lite internasjonalt. Derfor er ikke 

gamle og gode norske ord som svennegrad 

og mestergrad brukbare lenger. 

Ut med dem! La oss heller bruke 

de engelske Bachelor- og Mastergrad, 

slik at utlendinger også forstår hva vi 

snakker om. Det er jo umulig å tenke 

seg at det går an å oversette disse ordene 

når man produserer informasjon 

rettet mot ikke-norsktalende. Kari og 

Ola burde i grunn snakke engelsk 

hele tiden, skulle man tro kvalitetsreformens 

høye fedre. 

Skribenten kjenner nå at adrenalinet 

stiger, så artikkelen avsluttes med 

å si at slik utradering av det norske 

målet til fordel for det engelske, er 

ukultur, ukultur, ukultur, før jeg må 

over til å snakke om innføring av bokstavkarakterer 

etter amerikansk mønster. 

Oversvømmelsen av adrenalin 

kunne gått utover Mac’en på pulten 

foran meg, og det ville jo også vært 

en form for ukultur. 

Eva-Kristin Pedersen 

Et nytt studieår 

er i gang - og 

det alle lurer på 

er selvsagt; 

hvor selges det 

billig øl for oss studenter? 

Etter intense pub-runder har vi utarbeidet 

et ølbarometer, som muligens 

avslører hvilke steder som burde besøkes 

slik at studielånet varer lengst 

mulig. Utestedene opererer med ulike 

priser til ulike tidspunkt, så forvirringen 

har til tider vært total. (Forvirringen er 

IKKE et resultat av at vi tok en øl på 

hvert sted…) Vi må presisere at 

Unikum dessverre ikke sponser redaksjonsmedlemmer 

på denne typen oppdrag. 

Som ”ferskinger” her i byen, er vi for 

øvrig imponert over mengden studenter 

vi møtte på vår vei. Vi håper vi ser 

tendensen til slikt oppmøte også i månedene 

fremover. 

Prisene i barometeret er omregnet til 

en halvliter, og gjelder lørdag kveld etter 

klokken 20. Studentprisene er merket 

med stjerne. De utestedene som 

ikke har hørt ordet ”studentpriser” før, 

har herved lært noe nytt... 

Megleren 42,- 

Charlies 45,-* 

SixPence 46,- 

Midnight 47,- 

Vaskeriet 47,50 

Markens 49,-* 

Frk. Larsen 49,-* 

Paddy`s 49,- 

Kick 52,50 

Herlig Land 65,- 

Havana 65,- 

Harveys 65,- 

Leopold 66,50 

Tekst: Line Brustad og Marit Elisabeth Bjerke • Foto: Svein Frøysnes 



21

MENINGER 

Studentenes engasjement 

Studenter lever i dag et liv som folk 

flest. De har en arbeidsdag på skolen, 

for så å være sammen med sine tilsynelatende 

selvvalgte venner og bekjente. 

Fritiden tilbringer de sammen 

med kjærester og elskere og sine favorittserier 

på TV. 

Bekymringene de har er 

kanskje om studielånet 

vil rekke ut semesteret, 

om husleien vil stige, 

om eksamen går bra eller 

om hvordan det vil 

gå med Ninni i Hotel 

Cæsar. Studenter bryr 

seg ikke om hvordan det går med for 

eksempel kollektivtilbudet eller renten 

på studielånet. De bryr seg heller ikke 

om hvem som blir valgt inn i de forskjellige 

studentråd og studentparlament. 

Det er tydeligvis ikke trendy nok 

å være samfunnsengasjert lenger. Er 

de virkelig klar over konsekvensene 

det får å «gi faen» i disse tingene? 

Undertegnede går nå på siviløkonomstudiet 

ved Høgskolen i Agder. 

Tidligere gikk jeg på Høgskolen i 

Vestfold hvor jeg også var involvert i 

det studentpolitiske arbeidet som foregikk 

der. Ved studentvalget på 

Høgskolen i Borre var det en valgdeltakelse 

på cirka 10-15 %, og ved hvilket 

som helst annet valg ville dette 

vært nok til å underkjenne hele resultatet. 

Den luksusen har ikke de som 

står for valgene ved høgskolene. De 

må nemlig godta det hele og satse på 

at neste år blir valgdeltakelsen mye 

bedre. (Ved valget her på HiA i høst 

var ikke oppslutningen stort bedre…) 

Hvorfor er det blitt slik? I alle år har 

man hørt om det fantastiske engasjementet 

som ble vist på slutten av 60- 

tallet og ut over hele 70-tallet av studenter. 

Nå er situasjonen slik at man 

må «mase» på studenter for å få de til 

å stille opp og engasjere seg i sitt eget 

«Det er tydeligvis 

ikke trendy nok å 

være samfunnsengasjert 

lenger...» 

studie. Det er et paradoks at høgskolene 

utdanner studentene til å bli ledere 

på en eller annet måte, det være 

seg i offentlig eller privat sektor, men 

å ta ansvar for sin egen studiesituasjon 

– det vil nesten ingen… 

Noen eksempler på 

dette: Studenter som 

går på lærerutdanningen 

må om noen år ta 

beslutninger som vil 

innvirke på de elevene 

de underviser, de som 

studerer økonomi vil 

oppleve at de må ta 

noen beslutninger som kanskje vil 

føre til at noen ansatte i den eventuelle 

bedriften må sparkes. Til slutt har vi 

studentene som tar sykepleierutdanningen. 

Disse må om noen år antageligvis 

ta en beslutning som kan avgjøre 

om en person skal leve eller dø, 

men å ta ansvar for sin 

«...min påstand er 

at studenter er blitt 

bortskjemte.» 

egen utdanning – nei, 

det gidder/tør de ikke! 

Hva ønsker jeg så 

med dette leserbrevet? 

Jo, jeg ønsker å sette 

søkelyset på engasjementet, 

eller mangelen på engasjementet, 

hos studentene som går på 

høgskoler og universiteter i Norge i 

dag. Den nye kvalitetsreformen som 

nå implementeres i høyere utdanning 

her i landet vil berøre stort sett ALLE 

studenter, men «ingen» ser ut til å bry 

seg! Det er bekymringsfullt! 

De som klarer å lese mellom linjene, 

vil oppdage at min påstand er at 

studenter er blitt bortskjemte. De er 

blitt dullet med og har ikke lenger 

«egne meninger» i den forstand at de 

ikke gidder å engasjere seg for å få 

frem disse meningene. Mange kan 

selvfølgelig unnskylde seg med at de 

må jobbe i tillegg. Til det vil jeg si: Det 

gjør de fleste som allerede er engasjert 

her på skolen også, så det er ingen 

unnskyldning! En annen god unnskyldning 

er at studentene ikke har 

noen gjennomslagskraft. Svaret er da: 

Det beviser bare hvor lite studenter 

som ikke er engasjerte vet om høgskolesystemet. 

Vi har faktisk stor påvirkningskraft! 

Problemet er at vi 

mangler studenter som tør å sitte og 

si ledelsen imot på viktige saker! 

Min personlige favoritt er studentene 

som sitter i kantina og beklager 

seg over dårlig studiemiljø, dyre priser 

i kantina, mangelen på et studentsamfunn 

her på HiA eller at fadderordningen 

er bedrøvelig i forhold til mange 

andre høgskoler! 

Til disse har jeg et klart svar: TA 

ANSVAR OG ENGASJER DERE!! 

Bare - og bare - på den måten vil vi 

få en forandring på det som er 

svakt/dårlig/bedrøvelig her på skolen. 

Jeg avslutter med å 

nevne at hovedforskjellen 

mellom en 

student og en elev er 

at en student har ansvar 

for egen læring! 

Dvs at en student faktisk 

må ta ansvar for seg selv og sitt 

studie. 

I mine øyne er det mange studenter 

her på HiA som fortsatt bør ha 

elev-status… 

PS: Til dere som allerede er engasjert 

på en eller annen måte: Lykke til videre! 

PS II: Det finnes selvfølgelig studenter 

som har familie, sykdom etc. Disse er 

ikke min målgruppe i denne artikkelen. 

Mvh 

Svein Aanonsen 

Representant i Studentparlamentet 

ANNONSERE? 

Neste nummer av 

Unikum kommer 

7. oktober. 

Annonsefrist 

23. september. 

Velkommen i spaltene! 

Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening 

om det som skjer ved HiA og ellers i verden. 

Utfordringa går til deg! 

Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker... 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. 

Bidrag kan sendes via e-post til Unikum: 

unikum@stud.hia.no 


sponser Unikum med internserver. 

www.nettkroken.no 

22 


Digitalskulen HIA? 

Timeplanar, studieoversikter og 

emnelister skal liggje på internett, slik 

at det skal vera enkelt for alle studentar 

å finne ut kva som skjer i studiet til 

ei kvar tid. Eller var det for å forvirre? 

«Det som irriterer meg så grenselaust, 

er at eg ikkje heilt veit korleis 

planane på studiet mitt er framover. 

Eg har ikkje kome meg på nett enno, 

ser de. Kvifor ligg alt der? Så tidleg i 

semesteret kan ein då ikkje vente at 

alle skal ha internett-tilgang?!?!». Den 

ein smule irriterte matematikkstudenten 

var ikkje heilt nøgd med at høgskulen 

såg ut til å ha gått vekk i frå 

tradisjonell stensil-informasjon. Det er 

ikkje så kult å ikkje ha peiling på kva 

du faktisk skal gjera det neste halvåret... 

Ei rask, men vonleg representativ, 

undersøking blant nokre tilfeldige studentar 

viser at svært mange har fått 

melding om å sjekke ut internett for informasjon 

om studia. Mange har også 

fått den viktigste informasjonen på 

stensil. Når, eller om, informasjonen 

ikkje stemmer overeins, skal papirversjonen 

som regel gå føre den digitale. 

Men kva er vitsen med å ha to forskjellige? 

For ikkje å snakke om tre – 

som det viste seg at studentane på 

m.a. nordisk grunnfag fekk (ein treng 

kanskje ikkje leggje til at desse tre timeplanane 

– ein digital og to på papir 

– ikkje var like?). Det finst kanskje betre 

måtar å læra studentane opp i kjeldekritikk 

på! 

Studentar som har vore tilknytt HiA 

ei stund seier at ein nok ikkje må stole 

for mykje på internett-versjonen i byrjinga 

av året, men heller sette sin lit til 

at førelesarane og avdelingsfolka seier 

det ein treng å vite. Dersom erfaringa 

frå i fjor (i alle fall erfaringa til dei 

me tilfeldigvis har snakka med) held 

stikk, kan ein visst gradvis byrja tru 

meir og meir på at det som ligg på 

nettet er oppdatert og sant. 

Nokon vil kanskje leggje til at det 

strengt tatt ikkje er noko problem å 

koma seg på nettet når det faktisk 

finst datalabar på høgskulen. Jaudå. 

Kanskje har det noko med «timing» å 

gjera, men undertekna har enno til 

gode å finne ein datalab som ikkje er 

full av folk eller med ein lapp på døra 

som seier at laben er reservert studier 

av ymse slag... 

Signhild Stave Samuelsen 

Kalenderen 

Når Hvor? Hva? 

Uke 36 

05.09. 22.00 Vaskeriet Christiansand Protestfestival: I teknologiens vold? 

05.09. 19.30 Agder Teater Konsert: Divisjonsmusikken 

06.09. 19.30 Vaskeriet Christiansand Protestfestival: Statusjag og pengejakt, 

– elitedyrking og taperproduksjon 

07.09. 15.00 Vaskeriet Christiansand Protestfestival: Ondskapens sirkel, kan den brytes? 

Engler og djevler - finns dom? (kl. 20.00) 

Festforestilling for Erik Bye (kl. 22.00) 

Uke 37 

10.09. Danskebåten Danmarkstur for faddere og fadderbarn (påmelding) 

12.09. 20.00 Vaskeriet Konsert: Daevid Allens University of Errors 

12.09. 19.30 Agder Teater Konsert: Kristiansand Symfoniorkester 

12.09. 18.00 Agder Teater Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur” 



14.09. 20.00 Vaskeriet Konsert: Popium 



Uke 38 



19.09. 18.00 Agder Teater Dramatiske Selskab, «I Full Mundur” 

Uke 39 

23.09. 19.00 Agder Teater Karl Sundby, ”Fanden i vold” 

24.09. 18.30 Agder Teater Karl Sundby, ”Fanden i vold” 

25.09. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete” 

26.09. TBA Vaskeriet Stand-up: Åsleik Engmark 




Uke 40 





Skjer det noe vi bør vite om i Arendal, Grimstad eller Kristiansand? Kontakt oss! 



23

ANNONSE 

VASKERIET

Unikum 3 – 2002 (september)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?