Unikum 2 – 2002 (mai)

nummer 2 • årgang 2 • mai 2002 

eksamensangst... 

solidaritetsseier • 17. mai • singelverdenens mysterier

Unikum er ei uavhengig 

studentavis ved 

Høgskolen i Agder 

Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

Besøksadresse 

Gimlemoen 24 

Telefon 

38 14 21 95 

E-post 

unikum@stud.hia.no 

Ansvarlig redaktør 

Helle I. Andersen 

Redaksjon 

Aina K. Øvstetun 

Anders Bastøe 

Eva-Kristin Pedersen 

Heidi T. Skjerseth 

Jens Marius Sæther 

Kjetil Nevestad 

Lars Rasdal 

Mari Helland 

Mari Utstrand Sten 

Steinar M. Bjorøy 

Svein Frøysnes 

Trond Kjetil Nilsen 

Grafisk utforming 

Mari Helland 

Mari Utstrand Sten 

Teknisk ansvarleg 

Svein Frøysnes 

Annonsesalg 

Unikum v/ Helle I. Andersen 

mobil: 922 21 846 

kontor: 38 14 21 95 

Trykk 

Bjorvand & Skarpodde 

Opplag 

3000 

Unikum er studentavisa ved 

Høgskolen i Agder. Den er 

politisk og religiøst uavhengig, 

og blir drevet på frivillig basis. 

Alt stoff mottas med 

takk, og vil bli vurdert. 

Innhold 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

12 

14 

17 

18 

20 

22 

23 

Solidariteten sigrar 

Ein stad å vera... 

Kantinedrift med underskudd 

Utvidar og strammar inn 

Endeleg framme i lyset 

Hva skal barnet hete? 

17. mai-feiring i Kristiansand 

Kunstnerspiren Ingrid 

Møte med Dagfinn Lyngbø 

Helt oppslukt av flukt 

Betraktninger fra singelverdenen 

Procrastination 

Ukultur og Ølbarometer 

Meninger 

Forsidefoto 

Svein Frøysnes

Leder 

Det lysner mot vår... 

Der Student er 

synonymt med Terrorist 

Av Anne Sofie Molandsveen, SAIH 

KRONIKK 

Ei studentavis skal fungere som ei vaktbikkje 

for resten av høgskolesamfunnet; 

det må være en av dens viktigste oppgaver. 

Men det er også viktig å få med seg 

alt det positive som skjer, særlig når en før 

har vært ute og klaget over at nettopp dette 

ikke har fungert.I løpet av de få ukene 

siden forrige Unikum kom ut, har det 

skjedd mye her ved HiA: Man har ansatt 

folk til å sette i gang arbeidet med studentersamfunnet, 

det er vedtatt at tierordinga 

skal innføres, selv et løst trappetrinn vi så 

vidt nevnte i forrige nummer, er nå reparert. 

Dette gjør at det er gøy å engasjere 

seg. 

Riktignok endrer ikke ting seg over natta, 

men på litt sikt er påvirkningspotensialet 

stort her på HiA. Både i SiA og i høgskolerådet 

har man nå skjønt at studentmiljø 

er viktig, og man arbeider aktivt for å 

skape et mangfoldig og inkluderende studentmiljø 

på Gimlemoen. Det bør vi som 

studenter utnytte. Det er nå mulighetene 

er størst for nyskapning: Det er nå vi som 

studenter bør vise at disse mulighetene vil 

vi gripe! 

Mai er kanskje ikke det beste tidspunktet 

å etterlyse studentmiljø og engasjerte 

studenter på. Også her i Unikum har man 

oppdaget at studenter har eksamener. De 

bør vel helst bestås også. Man må visst 

lese for å klare dette. Joda, men det ene 

utlukker ikke nødvendigvis det andre. Og 

enda viktigere: mange av dere dukker 

igjen opp i midten av august en gang: nytt 

studieår, nye muligheter! Husk: studentmiljø 

dreier seg slett ikke bare om lokaler og 

beliggenhet. Det dreier seg om mennesker. 

Og på dét planet finnes det ingen unnskyldning 

for å la være å bidra til et positivt 

og inkluderende studentmiljø 

God eksamensperiode og god sommer, 

vi sees til høsten! 

Utdanning er vårt viktigste våpen, 

sies det ofte i Palestina. 

Palestinerne er stolte av utdanningsnivået 

sitt som, til tross for 35 

års okkupasjon, er et av de høyeste 

i Midtøsten. Bare på 

Vestbredden finnes det seks universiteter. 

Men et universitet er mer 

enn en utdanningsinstitusjon. 

Universitetet er også bærer av 

identitet. Universitetet rommer 

kunnskapen om et folk og deres 

historie. For et folk hvor 1.2 millioner 

mennesker fortsatt lever i flyktningeleire 

er kunnskapen om hvem 

du er viktig. 

Høyere utdanning vil i de fleste 

tilfeller ha en positiv effekt på et 

samfunns toleranse og aksept for 

mangfold. På Birzeit universitetet, 

det største og mest prestisjefylte 

universitetet på Vestbredden, er 

demokrati fellespensum for alle 

studenter. En kvinnelig studentpolitiker 

ved universitetet sa det 

slik; ”Det er ikke bare et spørsmål 

om vi noen gang vil få en 

Palestinsk stat, det er også et 

spørsmål om hva slags stat vi vil 

skape.” Det er der kunnskap formidles, 

drøftes og utfordres at 

grunnprinsippene for en fremtidig 

palestinsk stat blir lagt. 

I dag står israelske tanks rundt 

universitetet i Birzeit. Veiene er 

sperret. Det blir trolig ingen eksamen 

dette semesteret. Vårterminen 

som skulle startet i januar har foreløpig 

ikke kunnet begynne på 

grunn av den militære beleiringen. 

Situasjonen på studenthjemmene 

var prekær, med mangel på både 

mat og vann. Natt til 10. april invaderte 

israelske styrker universitetsbyen 

Birzeit. Studenthyblene ble 

endevendt og ransaket. Ut på dagen 

ble elleve studenter, bakbundet 

og med bind for øynene, ført 

bort. 

Selv om de siste ukene har vært 

brutale, er vanskelighetene for studentene 

på Birzeit ikke noe nytt. På 

veiene til universitetet er det daglige 

militære sperringer. I mars i fjor 

ble det gravd en stor vollgrav på 

veien mellom Ramallah og Birzeit 

som fysisk hindrer studentene å ta 

seg frem til universitetet. De mange 

militære sperringene mellom de ulike 

byene på Vestbredden gjør det 

dessuten vanskelig for akademikere 

bosatt i andre byer å komme til 

forelesninger ved Birzeit. 

Studentparlamentet, som skulle fokusert 

på økt faglig kvalitet og studentvelferd, 

bruker all sin kapasitet 

på å kjempe mot veisperringer og 

arrestasjoner av studentledere. 

Alle konflikter har flere sider og 

ingen part har monopol på sannhet 

eller sympati. Men vi må bevege 

oss bort fra de gamle kategoriene 

av pro-israelere og pro-palestinere. 

Det er mulig å fordømme israelske 

militære handlinger uten samtidig å 

være negativ til Israel i sin helhet. 

Nøytralitet bør man i mange tilfeller 

etterstrebe, men nøytralitet er også 

farlig. Ved å stille seg absolutt nøytral 

aksepterer man status quo. Slik 

blir nøytralitet i seg selv en opprettholder 

av urettferdighet. Å avstå fra 

å fordømme brudd på de mest 

grunnleggende menneskerettigheter 

er også et standpunkt. 

Det kan kanskje synes merkelig 

å fokusere på tapet av en eksamen 

i en tid da palestinerne må starte 

gjenoppbyggingen av sine hjem og 

en ødelagt infrastruktur. Men når 

de israelske troppene har trukket 

seg ut etter de siste ukers militæraksjoner, 

er det viktig å huske at 82 

% av Vestbredden og Gaza fortsatt 

er under okkupasjon, inkludert området 

der Birzeit Universitetet ligger. 

Fortsatt sitter studentledere i 

fengsel. Fortsatt kommer vollgraver 

og nye sperringer til å hindre studenter 

og akademikere i å komme 

til universitetet. Fortsatt vil de israelske 

militære sette likhetstegn 

mellom student og terrorist. 

SAIH vil uttrykke solidaritet med 

de palestinske studentene og akademikerne 

i deres vanskelige situasjon. 

Vi tar avstand fra all bruk av 

vold og krigshandlinger fra alle impliserte 

parter og vi krever at norske 

myndigheter stiller krav til 

Israel om å respektere FNs 

Sikkerhetsråds resolusjoner og avslutte 

okkupasjonen av 

Vestbredden og Gaza. 

”Utdanning er vårt viktigste våpen” 

sies det ofte blant palestinerne. 

Slik kan det å hindre et folk utdanning 

også bli et virkemiddel til 

undertrykkelse. 

Mai 2002 

Unikum 

3

Solidariteten sigrar 

Torsdag 26. april vart det 

avgjort at tiarordninga 

skal innførast ved HiA. 

Helst frå hausten av. 

Tekst: Aina K. Øvstetun • Foto: Svein Frøysnes 


Det var ein historisk dag for HiA-studentar 

som ynskjer å støtte SAIH sitt 

solidaritetsprosjekt tiarordninga. Då 

vedtok Studentparlamentet einstemmig 

å innføre tiarordninga på ny, aller 

helst frå hausten 2002. 

Nøgd lokallagsleiar 

I førre nummer av Unikum kunne ein 

lese at tiarordninga endå ikkje var eit 

faktum ved HiA. Sidan den gong har 

det skjedd enorme endringar på solidaritetsfronten. 

Fleire års arbeid frå 

SAIH (Studentane og Akademikarane 

sitt Internasjonale Hjelpefond) gav til 

slutt resultat, slik at også studentar 

ved HiA kan bidra til å støtte utdannings- 

og helseprosjekt i Afrika og 

Sør-Amerika ved å betale 20 kroner 

ekstra i semesteravgift. Linda 

Bjoland, leiar i SAIH sitt lokallag i 

Kristiansand, er veldig godt nøgd med 

utviklinga i saka. 

– Me har som kjent jobba lenge for 

å få innført ordninga, men systemet 

har jo ikkje akkurat jobba med oss. 

Difor var det ekstra gøy at det endeleg 

gjekk i orden, seier ei glad 

Bjoland. 

Ordninga i praksis 

Vedtaket i Studentparlamentet seier 

at ordninga helst skal innførast hausten 

2002. Alle studentane betaler 20 

kroner ekstra i semesteravgift, og dei 

som ikkje ynskjer å støtte prosjektet 

får pengane refundert. Dette skjer ved 

Lokallagsleiar i SAIH, 

Linda Bjoland, er godt 

nøgd med at tiarordninga 

no skal innførast 

ved HiA. 

at ein fyller ut eit skjema som ein sender 

til SAIH sentralt. Då vil ein få refundert 

totalt kroner 27,50. (Av desse 

er 2 kroner for konvolutt, 5,50 for porto 

og i tillegg dei 20 kronene.) 

For dei som let SAIH behalda 

pengane, legg NORAD til 80 kroner 

for kvar tjuekronar, altså 100 kroner i 

alt. 

Tiarordning fram til 1997 

Det kjem fram at tiarordninga eksisterte 

på HiA fram til 1997. Då med eit 

system som var meir tidkrevjande for 

administrasjonen ved skulen. På denne 

tida var det studieseksjonen som 

organiserte refunderinga, og kontorsjef 

Ragnhild Lager innrømmer at dei 

tilsette ikkje har sakna alt ekstraarbeidet 

som ordninga førte med seg. 

– I og med at me veit at nær ein 

tredel av studentane ynskjer pengane 

refundert, har me nok ikkje jobba 

særleg hardt for å få ordninga innført 

på ny. Men det er jo ei skam at HiA i 

fleire år ikkje har bidrege til eit så bra 

prosjekt, seier Lager. 

Endå er det ikkje sikkert at det blir 

tiarordning alt frå hausten av. Det er 

opp til Studieseksjonen å avgjera om 

dei kan få ordninga med alt på semesteravgifta 

frå hausten av. 

Då står det berre att å sjå om studentane 

ved HiA har vorte meir solidariske 

enn dei var på 90-talet... 

4 

Unikum

Ein stad å vera... 

Studentersamfunn på 

Gimlemoen er på veg til 

å bli verkeleg. I sommar 

skal ei styringsgruppe arbeida 

vidare med planane, 

og ein vonar å opna 

dørene like over nyttår. 

Studentarsamfunn-saka har utvikla 

seg til å bli mykje meir enn berre ei sak 

om ein pub i kjellaren, ho er vorte eit 

bilete på sjølve studentmiljøet på HiA. 

Korleis det har vore og korleis me kan 

gjere det betre. Fleire instansar signaliserar 

no ei vilje til å gjere ein innsats 

for studentmiljøet, og denne vilja ser i 

desse dagar ut til å verte omsett i 

handling. 

Studentarsamfunn 

I fyrste rekkje kjem det tenkte studentarsamfunnet, 

som etter alt å dømme 

vil verte etablert, i kjellaren til HiA sine 

bygg på Gimlemoen. 

Det avgjort at Heming Bentsen i eit 

år vert teken ut av jobben som kantinestyrar, 

og tilsett som prosjektleiar i arbeidet 

med å få dette studentarsamfunnet 

på beina. I tillegg vil ein setje 

ned ei styringsgruppe, satt samen av 

to representantar frå HiA, to studentar 

og ein representant frå SiA. Det er 

enno ikkje klart korleis ein skal organisera 

arbeidet under denne styringsgruppa. 

– Det er særs viktig at studentane 

er sterkt representerte både i planlegginga 

og utføringa av dette prosjektet, 

understrekar Bentsen. Han vil ikkje foreta 

seg noko som ikkje er i samsvar 

med det studentane ynskjer. Med andre 

ord fordrar dette prosjektet ei aktiv 

og engasjert studentmasse, og leiinga 

av prosjektet ser fram til eit godt samarbeid 

med studentane. 

INFORMASJONSMØTE 

Tysdag 21. mai skal det vere eit 

informasjonsmøte om det nye 

studentarsamfunnet. Møtet skal 

konstituere ei styringsgruppe. 

Dei som vil sitje i styret, må vere 

i Kristiansand i sommar, sidan 

mykje av planleggjinga skal gjerast 

da. 

Møtet er i kantina tysdag 21. 

mai klokka 1300. Det er berre å 

møte opp for alle som er interesserte, 

ikkje berre for dei som vil 

engasjere seg! 

I og innanfor desse tre garasjane i enden av hovedbygget, står nær 400 kvadratmeter 

store lokale som i dag ikkje er i bruk. Her kjem kanskje studentersamfunn. 

– Det vert heile vegen lagt vekt på 

at dette skal vere eit studentarsamfunn 

for, av og med studentane, seier 

Bentsen. 

Dei to studentane som skal sitje i 

styringsgruppa vil verte valde av 

Studentparlamentet, dette for å få ei 

slik gruppe raskast mogleg på beina. 

Ein oppfordrar alle studentar til å engasjere 

seg i den vidare prosessen. 

Korleis, vil vere klart til hausten. 

Når det gjeld det reint praktiske, vil 

ein søkja om byggjekonsesjon snarast 

råd, slik at ombyggjinga kan ta til allereie 

i august. 

Bentsen understrekar òg at det er 

mykje som enno ikkje er klart. Det er 

mellom anna ikkje endeleg vedteke at 

eit slikt samfunn vil flytte inn i kjellarlokala 

på Gimlemoen, sjølv om dette er 

svært sannsynleg. 

Planen er vidare at lokala skal vere 

ferdige i desember, slik at ein kan 

opne dørene på nyåret. 

Andre studentaktivitetar 

Tanken er at Studentarsamfunnet ikkje 

berre skal vere ein stad der ein kan gå 

for å sløkkje tørsten og treffa kjente, 

men også ein stad for dei ulike studentaktivitetane 

som eksisterer. Dette skal 

vera på same måten som KRIK og KSI 

er bundne opp mot Spicheren. 

Ein tek sikte på å stimulera til auka 

engasjement i dei ulike organisasjonane, 

og det er tilsett ein såkalla 

«Goodwill-ambassadør». Jon Ruud, 

(tidlegare dagleg leiar på Vaskeriet) 

vert frå 15. mai (evt. 1. juni) tilsett i 

denne stillinga. Dette er ledd i eit prøveprosjekt 

som skal vara i 12 månader. 

Tanken er at Ruud skal fungera 

som eit bindeledd mellom studentane 

og dei ulike instansane og organisasjonane 

på skulen. 

– Eg ynskjer at studentane ved HiA 

skal oppdaga kor mykje dei som studentar 

faktisk kan få til av aktivitetar og 

hendingar. Mi rolle skal vere å leggje 

alt til rette på beste måte, seier Ruud 

engasjert. 

Han har eit stor kontaktnett på skulen 

og utanfor, og veit soleis kven ein 

skal kontakta for å oppnå det ein ynskjer. 

Alle dei tre studiebyane, 

Kristiansand, Arendal og Grimstad, er 

med på prosjektet. 

Frå alle hald kjem det signal om at 

ein er villige til å bruka tid og pengar på 

å betra studentmiljøa, og Ruud ynskjer 

å gjere studentane merksame på deira 

potensielle påvirkingskraft i arbeidet 

med å gjere studenttilhøva på 

Sørlandet betre. 

Opp til studentane 

Signal Unikum har motteke, tyder på at 

alt ligg godt til rette for eit breitt samarbeid 

mellom studentane og dei ulike 

instansane på skulen i framtida. Til dømes 

med SiA, som er involverte i denne 

prosessen. 

Me som studentar kan velje å sjå på 

dette som ein invitasjon. Ein invitasjon 

til å ta fatt på arbeidet med å betre eit 

noko haltande studentmiljø. No er det 

opp til oss å takka ja til invitasjonen, og 

syna vilje og engasjement som er ein 

institusjon som HiA verdig. 

Tekst: Eva-Kristin Pedersen • Foto: Svein Frøysnes 



5

På tross av mange besøkende, har kantina på Gimlemoen gått med underskudd hittil. 

Kantinedrift med underskudd 

Selv med flere tusen studenter som kundegrunnlag har ennå ikke Kafé 

Kampus klart å få til lønnsom drift av kantina på Gimlemoen. Etter 

fem måneders drift, var resultatet et underskudd på 400 000 kroner. 

Tekst: Kjetil Nevestad • Foto: Svein Frøysnes 

Avdelingsleder i SiA, Hans Erik 

Ramsdal, mener hovedårsaken til underskuddet 

er kostnader i forbindelse 

med flytting og oppstart. 

– Hva er det som gjør at kantinedriften 

ikke er lønnsom på Gimlemoen? 

– Det er vanskelig å si. En må regne 

med en del uforutsette utgifter i 

oppstarten, men at vi klarer å tape 400 

000 på fem måneder er i overkant. Vi 

lever på små marginer og mange uforutsette 

faktorer. Nå skyldes ubalansen 

i driften at vi ikke har fått justert kostnadene 

i forhold til omsetningen. Dette 

gjelder særlig personalkostnadene 

som det tar noe tid å justere, forteller 

avdelingsleder Ramsdal til Unikum. 

Studentkaféen har i dag personalkostnader 

som utgjør ca 40 prosent. 

– Hvordan ser det ut framover? 

– Vi regner med at vi får korrigert 

kostnadene såpass kjapt at vi kommer 

i balanse i løpet av året, forteller han 

videre. 

God omsetning 

– Studentkantina i Tordenskjolds-gate 

gikk i balanse (med et lite overskudd) i 

årene 1998 til 2000, forteller Ramsdal. 

Det gjorde at man da tok seg råd til 

å ha kampanjer med halv pris på middag 

rundt eksamenstider. 

– Vi ønsket å gi noe tilbake til studentene. 

Det ser det dessverre ikke ut 

til at vi greier i år, sier avdelingslederen. 

Kanskje litt skuffa? 

Det er nemlig ikke slik at man driver 

kantina for profittens skyld, men for 

studentenes velferd. Likevel hadde det 

vært ønskelig å gå i pluss. 

SiA regner med at Kafé Kampus vil 

ha en omsetning på 11 000 000 kroner 

for inneværende år. Med andre ord en 

relativt høy omsetning. 

Gratis lokaler 

Kantina på Høgskolen betaler ikke leie 

for lokalene de disponerer på 

Gimlemoen. Den subsidieres av HiA. 

Ramsdal regner med at disse subsidiene 

utgjør mellom 10 og 15 prosent 

av omsetningen. 

– Vi bør derfor ha som et minimum 

at prisene våre i gjennomsnitt skal ligge 

10 til 15 prosent lavere enn andre, 

sier Ramsdal. 

Er så kantina billigere enn andre? 

La oss tenke oss et eksempel: Du går i 

kantina og kjøper to rundstykker à 6 

kroner, to pakker smør à 2 kroner, to 

pakker ost à 4 

kroner og en 

brus à 15 kroner. 

Til sammen 

blir det 39 kroner. 

Det er kanskje 

ikke spesielt 

billig. Med 

innkjøpskostnader 

som trolig 

ligger rundt 20 

kroner, bør det være relativt stor inntjening 

på de overnevnte produktene. 

Populær kantine 

I en undersøkelse gjort av Stud.mag. 

kommer Kafé Kampus meget godt ut. I 

undersøkelsen gir studentene som er 

spurt kantina mellom 93 og 99 plusspoeng 

av 100 mulige. Til sammenligning 

var landsgjennomsnittet 62 poeng. 

Om denne undersøkelse er representativ? 

Tja. Det er nok mange studenter 

på Gimlemoen som ikke ville 

gitt like høy karakterer om de hadde 

blitt spurt. Ankepunktene på kantina 

går på åpningstider og utvalg av mat. 


sponser Unikum med internserver. 

www.nettkroken.no 

6 


Utvidar og strammar inn 

Hittil har bøter og vekktauing 

av feilparkerte bilar 

vore ein tom trussel 

på Gimlemoen. Snart er 

det ein realitet. 

— Vegen rundt skulen, frå østre til 

vestre port, er kommunal. Det er ikkje 

lov å parkera langs denne, men på 

grunn av dårleg skilting, har det ikkje 

blitt slått hardt ned på feilparkerte bilar 

hittil. No kjem det ny skilting, med parkering 

forbode langs heile denne vegen, 

fortel driftsdirektør ved HiA, 

Torbjørn Dovland. 

Det er Kristiansand Parkeringsselskap 

som har kontrollen, og dei er ikkje 

nådige. Feilparkering vil kosta deg 

500 kroner! I tillegg vil det bli reaksjonar 

på feilparkering innanfor skulen 

(Statsbygg) sitt område. 

— Me vil handtera «galeparkering» 

adskillig meir hardt enn me har gjort 

hittil. Vekktauing vil bli den mest brukte 

reaksjonen, truar Dovland. 

Han har ei uttømande liste over stader 

kor ein ikkje kan parkera. Nokre av 

dei seier seg sjølve, som til dømes på 

tvers av felta reserverte for handikappa 

når ein ikkje har rett til å nytta seg 

av plassane i det heile. Det er heller ikkje 

lov å parkera bilen på plassen 

utanfor hovudinngangen, eller langs 

vegen inn til parkeringsplassane, sjølv 

om det er fullt og ein har dårleg tid. 

Fleire plassar 

I april sette Statsbygg fart i arbeidet 

med å utvida parkeringsplassen nedanfor 

dei tidlegare HV-brakkene, bak 

minnesmerket. Eigedomsforvaltar 

Clas Falkum i Statsbygg fortel at her 

skal det vera plass til 110 bilar. 

Her kan du parkera: 

1. Innanfor p-plassen ved 

Agderforskning og Spicheren. Lite 

brukt. Gang- og sykkelsti over til 

avdelingsbygga. 

2. Ved Spicheren og 

Agderforskning 

Parkering langs den kommunale vegen rundt kampus kostar 500 kroner dersom 

Kristiansand Parkeringsselskap ser deg. 

— Teoretisk sett har me då nær 900 

parkeringsplassar. Det er nær 300 

meir enn me er pålagt i reguleringsplanen, 

og burde vera nok. Personleg trur 

eg skulen burde ha soneregulering på 

parkeringa, slik at dei som bur nær 

skulen (innanfor ei viss grense) ikkje 

får parkeringsløyve, seier Falkum. 

Driftsdirektør Dovland fortel at dei 

har valgt «førstemann til mølla-prinsippet» 

fordi det vil blir for store administrative 

utgifter med parkeringsløyve. 

Han oppfordrar likevel alle som bur 

greit i forhald til bussrutene å nytta kollektivtransport. 

— I utgangspunktet har vil me tilretteleggja 

for buss og sykkel. I dag går 

det buss forbi Gimlemoen minst to 

gonger i timen. Viss folk likevel må 

køyra, er kameratkøyring eit alternativ. 

Sykkel er sjølvsagt også bra, seier han 

engasjert. 

4 

Bombesikker sykkelgarasje 

For dei syklande har Dovland og 

Falkum godt nytt. Sykkelparkeringa 

ved hovudinngangen skal utvidast 

kraftig. Dette kan gi HiA Gimlemoen 

landets første og einaste bombesikre 

sykkelparkering. 

— Me har to alternativ til utviding. 

Anten ei forlenging vidare langs kanten, 

der folk set syklane sine no, eller 

inne i den gamle bunkersen i 

Malacow-høgda. Den har inngang i 

bakkant av den noverande sykkelparkeringsplassen, 

og kan romma minst 

150 syklar, forklarar Falkum. 

Han trur studentane vil bli godt nøgde 

med ein «sykkelgarasje», der det er 

tørt året rundt, og ynskjer å nytta dette 

alternativet viss det er økonomisk forsvarleg. 

3 

2 

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes 

3. Frå Gimlemoen 20 og til minnesmerket. 

Her vart det nettopp 

utvida med 110 plassar. 

4. I svingen ved barnehagen. 

5. Ved vestre port. 

5 

1 



7

Endeleg fram i lyset 

Frå no av skal oppslagstavlene skal vera synlege for andre enn dei som leitar etter dei. Det kjem fleire nye tavler i Vrimlehallen, 

og nokre av desse eksisterande skal flyttast ut ei dør, til gangen mellom Sørbok og kantina. 

Godt synlege oppslagstavler har vore eit stort sakn på Gimlemoen. 

No kjem løysinga. 

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes 


Hittil har alle oppslagstavlene vore 

vekkgøymde i ein lang, smal gang 

som ingen går i, innanfor gangen 

mellom Sørbok og kantina. Smått om 

senn har folk funne fram til dei, men 

funksjonaliteten var liten, inrømmer 

driftsdirektør ved HiA, Torbjørn 

Dovland. 

— Det var aldri meininga at oppslagstavlene 

skulle gøymast vekk 

slik. Eigentleg skulle dei hunge i nisjen 

mellom B1 007 og B1 018, men 

plutseleg vart det plassert kunst der i 

staden, forklarar han. 

Opp i Vrimlehallen 

Etter ein lang prosess og mange klager, 

skjer det no positive endringar. I 

enden av Vrimlehallen, ved inngangen 

til D-bygget, skal det når du sit 

med denne avisa i handa, henga to 

store oppslagstavler på 4x1 meter. I 

tillegg skal det lagast veggar under 

trappa opp til andre etasje (frå 

Vrimlehallen). Dette er i hovudsak for 

å unngå at blinde og svaksynte går 

rett på ho, men det blir samstundes 

nok eit steg på oppslagstavle-vegen. 

— Me har fått arkitekten til å teikna 

innbygginga. Veggane skal lagast av 

samme material som dei andre oppslagstavlene, 

dekka med perforerte 

stål eller aluminiumsplater som det 

går an å setja teiknestiftar gjennom. 

Mønsteret blir i samme rutemønster 

som ein finn i rekkverket på trappa, 

og elles på skulen, seier Dovland. 

Slike oppslagstavler heng allereie i 

nokre av avdelingsbygga. 

Veggane rundt trappa skal vera 

ferdig i løpet av mai månad, slik at alt 

er klart til bruk ved semesterstart i 

august. 

Retningslinjer 

Heilt fritt fram blir det ikkje på dei nye 

tavlene. Det er sett ned eit utval som 

skal laga reglar for oppslaga. Det vil 

seia inndeling av tavlene, kor lenge 

plakatar kan henga, kven som skal ta 

dei ned og så vidare. 

— Truleg vil studentane få disponera 

ein del, og administrasjonen ein. 

Me ynskjer at dette skal bli informativt 

og greit, og at me ikkje får plakat 

på plakat på plakat. Difor må me ha 

eit enkelt regelverk som alle må halda 

seg til, seier Dovland. 

I utvalet sit representantar frå 

Studentorganisasjonen 

og 

Høgskulen. 

Informasjonsproblem 

Den elektroniske oppslagstavla i 

Vrimlehallen skal det også bli skikk 

på, lovar Dovland. Han fortel at 

Høgskulen slit med å finna fram til eit 

godt system for å få ut informasjon til 

dei mange tusen studentane på 

Gimlemoen. 

— Me treng å få ut enkel informasjon 

på ein rask måte. Sjølvsagt kan 

me bruka data, men det er vanskeleg 

fordi ikkje alle er inne på systemet 

kvar dag. Eg har likevel tru på at me 

vil enda opp med ei elektronisk løysing, 

det gjeld berre å finna den rette, 

seier driftsdirektøren, som sikkert 

8 


Fra høgskole til universitet: 

Hva skal barnet hete? 

Det er ennå ikke vedtatt at HiA får universitetsstatus 

i 2005, men styret for 

Høgskolen i Agder har bestemt at endelig 

vedtak i spørsmålet om universitetsnavnet 

skal tas senest på styremøtet 19. juni i år. 

Meninger om universitetsnavn 

1. Hva synes du er et passende navn på det framtidige universitetet? 

2. Hva synes du passer best av Abel Universitet og 

Universitetet i Agder (UiA)? 

Elin Rike Johansen 

kjemi og matte 

1. Universitetet i Agder. 

2. Bør være noe man kan forbinde 

med hele Agder, så jeg synes 

ikke Abel Universitet passer. Han 

var jo fra Froland, eller? 

Navnedebatten har allerede pågått over lengre tid, uten at 

studentene ved HiA ser ut til å engasjere seg noe videre i den. 

Mange navn har vært foreslått, og mange forkastet. 

Hovedgrunnen til at denne diskusjonen er oppe er at man ikke 

kan knytte det kommende universitetet til én by, i motsetning til 

de fleste andre universiteter. HiA sprer seg som kjent over tre 

byer: Arendal, Grimstad og Kristiansand. Dersom man skal velge 

et navn med geografisk tilknytning, vil Agder være det mest nærliggende. 

Høgskolens strategiplan fram mot universitetsstatus 

har brukt Agder Universitet som arbeidsnavn foreløpig. 

Allikevel kan Agder Universitet eller Universitet i Agder virke 

litt kjedelig for enkelte. I mange land, særlig i Europa, er det 

praksis å hedre store akademikere og andre viktige kulturpersonligheter 

ved å oppkalle en læringsinstitusjon etter vedkommende. 

Høgskolens rektor, Ernst Håkon Jahr har også tenkt i de baner, 

først med forslaget Henrik Wergelands Universitet, så med Niels 

Henrik Abels Universitet. Det første forslaget lot han så falle, 

mens sistnevnte står som konkurrent til Agder Universitet når det 

endelige navnet skal vedtas i juni. 

Realfaglig profil? 

I Norge finnes det foreløpig kun ett universitet hvis navn ikke er 

knyttet til geografisk beliggenhet: Norges teknisk-naturvitenskaplige 

universitet, altså NTNU. Her legger man vekt på universitetets 

faglige profil. Dersom man skulle sammenligne dette navnevalget 

med forslaget Abels Universitet, skulle det kanskje tilsi at 

HiA, dersom det blir universitet, vil ha en realfaglig profil, noe 

man ikke er kjent med at det faktisk vil komme til å få. 

Et av kravene HiA har vært nødt til oppfylle for å kunne bli universitet, 

er å tilby en doktorgrad. Foreløpig er det kun i nordisk 

litteraturvitenskap og nordisk språkvitenskap man tilbyr studier 

på så høyt nivå. Det kan man vel knapt kalle en realfaglig profil 

for høgskolen/universitetet. 

Lokal tilknytning 

Et av argumentene for å bruke Abels Universitet, ligger i den lokale 

tilknytningen. Niels Henrik Abel vokste opp på Gjerstad i 

Aust-Agder, en liten bygd ikke så langt fra Risør, og ligger begravet 

på Froland (Aust-Agder).Hans tilknytning til Agder og til 

Sørlandet er altså like tydelig som hans internasjonale forankring. 

Det faktum at han er internasjonalt kjent er det andre hovedargumentet 

for navnet Abels Universitet; dette navnet kan brukes 

til å markedsføre universitet utover våre hjemlige landegrenser. 

Internasjonalt sett vil man kunne tjene på dette navnevalget, 

igjen med fare for å gi feilaktige signaler om at universitetets hovedvekt 

ligger innen realfag. 

Studentenes mening i denne saken bør telle, selv om de færreste 

av oss fortsatt er studenter i 2005. Allikevel oppfordrer vi 

alle som måtte ha en mening om saken, til å sende en e-post til 

medlemmer av Høgskolestyret! 

Lotte Rise Hansen 

lærer 2. året 

Kristin Julie Jebsen 

førskolelærer 3.året 

Kris Ellefsen og Henry Langseth 

øk. ad. 2. året 

1. Det var vanskelig, men kanskje 

noe greskinspirert; Agdus 

Universitus... 

2. UiA er litt kjedelig, og Abel 

Universitet gir et for sterkt realfagspreg. 

1. Vanskelig. 

2. I stedet for å kalle det opp etter døde mennesker 

burde de heller hedre levende personer. Men det vil 

nok skape debatt om hvem som vil være det beste 

symbolet på landsdelen. Men det er jo også snakk om 

merkevarebygging; det bør være et navn som folk husker. 

Kanskje man bør trekke inn næringslivet også. 

Marie Gundersen 

ex..fac 


2. Abel Universitet blir ikke så internasjonalt, 

mens heter det UiA vet 

alle hvor det er. 

Tekst: Helle I. Andersen og Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe 

Du finner adressene på HiAs nettsider: 

www.hia.no/kortomhia 

Klikk på høgskolestyret, og så får du adressene fram. 


2. Ikke så mange som vet 

hvem Abel var. 



9

17. mai-feiring 

Så var den her igjen. Dagen flagget heises, bjørka blomstrer, taler holdes og 

gamle sanger synges så det gjør vondt langt inne i hjerterota. 

Tekst: Heidi T. Skjerseth • Foto: Privat 

Bunadsbefengte borgere i alle aldere 

spiser is, drikker brus/øl, går i 

tog og jubler 3x3 hurra. Andre irriterer 

seg over falsk treblås og intens tromming 

på morgenkvisten, innholdsløse 

taler og uhemmet selvskryt av en nasjon 

man ellers i året tilsynelatende 

lever for å kritisere. 

I år skal den store dagen feires på 

det blide sørland. Hva skjer? Hvordan 

feirer de Norge i sørlandsbyen? De 

har ingen konge, ingen dronning 

(enda), ikke noe buekorps og ikke noe 

Kuba. Men frykt ikke, tilbudene er 

mange! Ifølge 17.mai komiteens sekritær 

Per Ingvar Pedersen skal 222 

arrangementer gå av stabelen, fra 

morgengry til midnatt. 

Tog dagen lang 

Er du en morgenfugl begynner reveljene 

i de ulike distriktene så tidlig som 

07:00, mens Blæsen blåser flagget til 

tops på Ernst en time seinere. Mer realistisk 

er det kanskje å få med seg en 

av de mange 17. mai frokostene som 

arrangeres, både på diverse studentboliger 

og av ulike organisasjoner? 

Skoletogets oppstilling på øvre torg 

begynner 08:40, mens selve arrangementet 

begynner 09:10 med «ja vi elsker» 

av full hals. I motsetning til tidligere 

år, hvor skolene stilte opp i sidegatene 

og med tiden ble ropt inn, skal 

oppstilling i år foregå direkte på 

Torget, for å unngå mye venting og 

utålmodige smårollinger. Det er tross 

alt barnas dag. På grunn av bygging i 

Markens er ruta endret, og man trasker 

heller ned Kirkegata i år. 

Innslaget fra HiA kommer i form av 

en feiende flott konsert med Stiften i 

Wergelandsparken 10:30, bli med å ta 

en trall! Hvis du av en eller annen 

merkverdig grunn ønsker å høre russens 

uklare tale dagen derpå, holdes 

disse i Børsparken 11:30. For de aller, 

aller minste er det et såkalt småbarnetog 

klokka 12:20, forebeholdt unge 

håpefulle under skolepliktig alder. 

Rai rai... 

Var alt dette i tidligste laget, begynner 

ikke folketoget før klokka 16:00, og 

her blir det ifølge 17. mai komiteen 

hæla i taket og tenna i tapeten. Om 

det tidligere år har vært prekær 

mangel på liv og røre vites ikke, men i 

år er det lagt opp til konkurranse om 

beste innslag, og alle organisasjoner 

oppfordres til å kaste (nesten) alle 

hemninger og slippe jubelen løs (hvis 

du nå fikk en strålende ide, er det 

bare å beklage - konkurransen gjelder 

bare allerede påmeldte organisasjoner). 

Den 18. mai blir det presentasjon 

og avstemning i Fædrelandsvennen, 

hvor vinneren stikker av med gavekort 

på 25 000 kroner fra Color Line - 

det blir mange turer med danskebåten, 

det... Er du laber til beins er det til 

og med lov med biler i toget i år, så 

pynt stasjonsvognen og tut og kjør. 

Tapto 

Hva i alle dager? Tapto er en eldgammel 

Kristiansandstradisjon, og en av 

de ytterst få ganger i året sørlendingene 

tilsynelatende «tar heilt a`». 

Tveit Union Musikkorps går fra 

jernbanen, Ynglingeforeningens musikkorps 

fra gamle HiA, og 

Veterankorpset «Guttene kommer» 

trasker fra Slottet, alle har avmarsj 

22:30, og møtes på 

Retranchementet, populært kalt 

Tresse. 

Viktig melding fra 17.mai komiteen: 

alle deltakere må være forsiktige og 

løping inn i «musikken» må ikke forekomme! 

Hjelpe meg, hvordan skal 

dette gå? Man lenker seg visstnok 

sammen og løper arm i arm så fort 

beina kan bære en og enda litt til, 

rundt, mellom, foran og bak de arme 

musikkantene som skal lose hele 

gjengen vel fram, hvor fyrverkeri og 

gla´jazz venter. Det glade vanvidd 

holder på til midnatt og vel så det, og 

ender tradisjon tro med gamle sørlandsviser 

og gauling langt inn i de 

sene nattetimer, akkompagnert av 

Rabbersvingen jazzorkester. 

Da gjenstår det bare å gratulere 

med dagen og ønske lykke til i jungelen 

av taler, barnegråt, tog og trommer. 

April 2002 

Blæsen 

blåser i vei, 

her i fontena 

på Torget. 

Med forebehold om endringer. Mer 

utfyllende og fortløpende oppdatering 

av 17. maiprogrammet finnes på 

10 


i Kristiansand 

Trommer, treblås og messing i herlig harmoni.Det er 17. mai på Torget i Kristiansand. 

Norske flagg og russ «dagen derpå» hører med. 

Kvinner i Aust- 

Agder bunader 

svinser og svanser. 



11

Kunstnerspiren I 

Ingrid Holmboe Høibo (20) har snart gjort seg ferdig med 

grunnfag kunst og håndverk på HiA. Under by:Larm åpnet 

hun ei utstilling med bildene sine i Heimen på Vaskeriet, og 

fra 1. juli kommer mer av kunsten hennes til å fange oppmerksomheten 

til besøkende på Frk.Larsen. 


Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe og Mari Utstrand Sten 

Ingrid begynte tidlig å spire som kunstner hjemme på Sand 

i Ryfylket. For å få spiren til å vokse flyttet hun inn til 

Stavanger for å gå på formgivingsfag. Etter endt videregående 

så Ingrid for seg Italia som sitt nye blomsterbed. Hun 

bestemte seg for å prøve lykken som frivillighetsarbeider i 

et prosjekt som heter SUAK. Men dessverre gikk det hele i 

vasken og Ingrid ble tatt under vingen av Samordna opptak 

og begynte på HiA i stedet. Man skulle tro at det ville bli en 

stor nedtur å komme til Kristiansand når man egentlig hadde 

planlagt Italia, men ikke for Ingrid. 

- Jeg trives sinnsykt godt! Og det er vel mye takket 

være at jeg fikk et bra nettverk ganske kjapt etter at jeg 

kom hit. For det første flyttet jeg inn på studenthjemmet 

«Såpa», så møtte jeg mange hyggelige mennesker i klassen, 

og så begynte jeg å jobbe på Vaskeriet. Da traff jeg 

mange forskjellige mennesker i ulike miljøer og det ble 

gøy! 

- Hva med selve studiet? 

- Jeg synes det er et godt miljø for videre utvikling, og vi 

står ganske fritt i arbeidet vårt utover de obligatoriske oppgavene. 

Ellers er jeg godt fornøyd med lærerne våre. 

Tidligere erfaring 

Bortsett fra at Ingrid har holdt på mye privat, har hun også 

hatt utstilling på «Fargeriet» på Sand, hun solgte egne tegninger 

på Kolbeinstveit (et museumstun under 

12 


grid 

Ingrid jobber med skulpturer til utstillinga på Frk. Larsen 

Ryfylkemuseet) en sommer og hun hadde fem bilder på 

den juryerte Ryfylkeutstillinga høsten 2000. I høst begynte 

hun på HiA for å lære mer om kunst som uttrykksmåte, og 

uten å ha sett alt hun har produsert, kan man likevel forstå 

at hun har fått mye igjen for dette året. 

Og nå er hun altså aktuell her i Kristiansand. I skrivende 

stund har hun allerede fått solgt alle bildene (unntatt to) 

som hang i Heimen. Det er litt moro å vite at to av disse nå 

pryder veggen hjemme hos Dagfinn Lyngbø! Ingrid er nå i 

full gang med å lage nytt materiale til utstillinga hun skal ha 

på Frk.Larsen. - Til neste utstilling vil jeg vise flere uttrykk, 

ikke bare malerier men også skulpturer, krukker og trykk. 

Kommunikasjon 

- Hva vil du med kunsten? 

- Jeg vil kommunisere med folk. Jeg er ikke så flink til å 

uttrykke meg med ord, og finner gjerne ikke ord for alt jeg 

vil si. Det er gøy å stille ut arbeidene mine i nærmiljøet fordi 

da er det lettere å få respons. Det er veldig viktig for 

meg å vite hva kunsten min sier til folk, og alle ser jo ulike 

ting i arbeidene. De som ser bildene 

ser jo også meg, derfor er det viktig for meg å være tilstede 

slik at folk kan spørre meg hvis det er noe de lurer 

på eller om det er noe de vil diskutere. Jeg er opptatt av å 

nå ut til folk flest, og ikke bare de som er i kunstnermiljøet. 

Derfor er det idéelt for meg å stille ut på barer og kaféer 

der alle ferdes. 

- Hva gjør du neste år, Ingrid? 

- Jeg må dessverre flytte fordi det ikke er noe å bygge 

videre på for meg her. For å få litt nye impulser kunne jeg 

godt tenkt meg å reise til utlandet. Da har jeg tenkt på 

England eller Danmark. 

Når jeg ser kunsten til Ingrid får jeg et positivt inntrykk, 

og bildene hennes appellerer veldig til meg. Håper kunstnerspiren 

Ingrid vokser seg til en staude med mange vakre 

blomster som vi kan beundre i årene som kommer. 



13

Stand-up 

– vi sitter ned med Dag 

Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Lars Rasdal 


Vi befinner oss på Vaskeriet en fredagskveld 

i april. Dørene åpnet for ti 

minutter siden. Det er allerede fullt 

nede foran hovedscenen, oppe på galleriet 

begynner det også å bli folksomt. 

For tredje kveld på rad kjører 

Dagfinn Lyngbø sitt stand-up show 

Daffa i Kristiansand. 

På bare noen få år har stand-up 

blitt en av de største formene for 

live-underholdning, også her hjemme 

i Norge. Vi betaler gladelig prisen 

for en konsert for å se én enslig 

person stå på scenen og vitse i 

en time eller to. Hva er det som har 

gjort dette fenomenet så utrolig 

poulært? I løpet av en kveld på 

Vaskeriet skal jeg prøve å finne ut 

av dette. 

En drøy time etter at dørene 

åpner, og folk har rukket å få varmet 

opp med en pils eller tre, entrer 

Dagfinn Lyngbø scenen. Det vil 

si Daffa entrer scenen. En levning 

fra åtti-tallet i AC/DC t-skjorte og 

langt, rufsete hår. Det mye omtalte 

begrepet ”harry” er langt fra dekkende. 

Fyren begynner å prate. Og 

prater. Og prater. 

Det går sjeldent ett minutt mellom 

hver latterkule hos publikum. I 

nærmere nitti minutter klarer denne 

figuren å holde på publikums oppmerksomhet, 

uten at man går lei. 

Dagfinn vil kopiere seg selv... 

Det største problemet er vel heller 

magesmertene som gjør seg gjeldende 

etter at man har vridd seg på stolen av latter lengre 

enn de stakkars magemusklene er vant til. 

Nivået på humoren skifter stadig. I løpet av ett og samme 

show kan Daffa få oss til å le av alt fra dårlige erfaringer 

fra one-night-stands, til konflikten i Midt-Østen. Uten at 

humoren blir plump eller smakløs. Hvordan får han det til? 

Det er i en slik situasjon det lønner seg å være Unikummedarbeider. 

Da er det nemlig bare å spørre ham. 

Lett tilgjengelig 

– Stand-up har på en måte blitt arbeiderklassens underholdning, 

mener Lyngbø, som trekker en parallell mellom 

dagens stand-up komikere og historiefortellere slik vi kjenner 

de fra gamledager. Den typen humor som presenteres 

på stand-up er lett tilgjengelig, og gjenkjennelsensfaktoren 

bør være høy. Han mener at stand-up er den desidert beste 

form for underholdning vi har, og at fenomenet så visst 

er kommet for å bli. Kanskje ikke så rart ettersom det faktisk 

er levebrødet sitt artisten snakker om. 

Miljøet er åpent, og det kommer stadig nye komikerspirer 

til, selv om man må til Oslo dersom man har lyst til å utvikle 

et eventuelt stand-up talent videre. Det viktigste er å 

holde tempoet oppe, dersom man skal lykkes: i løpet av tre 

minutter bør man ha kommet med mellom ti og tjue poeng. 

Når et show gjerne varer i rundt nitti minutter, sier det seg 

selv at stand-up er krevende. 

Hvor går streken 

Debatter om hva det er lov til å spøke med eller ei, avløser 

hverandre til stadighet. Det politisk korrekte strekker seg 

helt til hva man bør le av og hva man bør holde seg for god 

til, om det er kongefamilien man slår en vits for mye om på 

TV, eller det gjelder tekstmeldinger som man mener går 

langt over streken. 

14 


finn Lyngbø 

...og slik 

drikker han 

Øl og vin blir fin. 

Vin og øl blir krøll. 

Dette er regler de fleste kjenner til. 

Men gjennom flere år på turné rundt i landet 

har jeg laget en grundigere analyse. 

Øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl og 

vin blir fin. 

Vin, vin, vin, vin, vin og øl, øl og vin blir fin. 

Øl, vin og shot blir flott. 

Øl, vin, sprit og drinker med paraply blir 

spy. 

Øl, vin, sprit, heroin blir fin. 

Jeg spurte Dagfinn Lyngbø om hvor denne berømte streken 

går? 

– Det er stor forskjell på humor privat og humor på en 

scene, svarer han. Privat kjenner man stort sett mottagerene 

så godt, at man automatisk vet hvilke tema som er følsomme, 

og kan styre unna. På en scene foran et nytt publikum 

må man være mer forsiktig. Allikevel står man jo foran 

et publikum som har valgt å komme, og som gjerne vet litt 

om hva de går til. 

Alle tema kan spøkes med, mener han, men understreker 

at når han tar opp følsomme tema som bombinga av 

Afghanistan eller konflikten i Midtøsten, er det ikke selve 

konfliktene som skal latterliggjøres, men uvitenheten rundt 

disse. 

”Daffa”, Dagfinns alterego, er jo nettopp en personifisering 

av uvitenhet på alle områder: homofobien gjør seg gjeldende 

fra første øyeblikk, og fremmedord blir litt for vanskelig 

for gartneren fra Askøy utenfor Bergen. Målet 

med ”Daffa”, er at alle kan kjenne seg litt igjen, man ler i 

bunn og grunn av seg selv, og ikke minst av ”alle de andre”, 

alle man kjenner som har litt flere fordommer enn man selv 

vil vedgå . 

Aldri studert 

Studenter er i følge Dagfinn Lyngbø et svært takknemlig publikum. 

Lyngbø har aldri selv vært student, men registrer jo 

at studenter gjerne har lest litt, og er oppdatert på hva som 

skjer i nyhetsbildet generelt. Det kan være en fordel hos publikum 

når man driver samfunnssatire som Dagfinn. 

Så er da også studentene takknemlige for at det finnes 

stand-up’ere som Dagfinn som kan få oss til å glemme eksamensangst 

og lesesaler for en kveld i ny og ne! 

Øl, vin, sprit, heroin, kokain og amfetamin 

blir litt hyper, men stort sett fin 

. 

Øl, sprit, sprit og hetvin, stygg dame blir grise 

- fin. 

Øl, vin, sprit, heroin og dispril blir homofil. 

Drikkeregler for kvinner: 

Øl og vin blir grin. 

Vin og øl blir grin og krøll. 

Øl, vin, sprit, heroin, kokain blir rimelig hysterisk 

men fin. 

Øl, vin og globoid blir gravid. 

Øl, vin, vin, vin, en gratis drink blir stort sett 

alenemor. 

VIKTIG: 

En måned med øl, vin, sprit, heroin og konjakk 

blir blakk…. 



15

Helt oppslukt av flukt 

Hans hjerne er travelt opptatt av en ting; tingen heter Ingen Ting. 

Klokken er fire på ettermiddagen og hjernen har fremdeles 

ikke vist noe tegn til fornuftig tankvirksomhet. En boulevard 

av ubehag og tankemessige kortslutninger fosser gjennom 

hodet. Med svette håndflater og galopperende hjerteslag 

gjør jeg et siste forsøk på å gripe dagen - men det eneste 

jeg greier å gripe er fjernkontrollen. Åndeløsheten har startet 

sin flukt fra Angsten. 

Trygt forskanset i en stressless, på et kjøkken, har jeg 

en underlig følelse av å bedrive ekstremsport. For hver 

time som går kjenner jeg adrenalinet stige og det hele kuliminerer 

i en søvnløs natt. Neste dag tør jeg ikke sitte. En 

som er på flukt har ikke tid til den slags. 

Jeg befinner meg løpende på et roterende bånd, og jeg 

undres; løper jeg fordi jeg er redd, eller er jeg redd fordi jeg 

løper?.Jeg setter opp farten, tankene raser i hodet, pensum 

kommer stykkvis og delt, ingen linjer, alt flyter - livredd 

og svimmel hopper jeg av den roterende karusellen. 

Manisk diggresiv holder jeg det gående med alskens 

snakk og ungdommelig fjanteri, alvoret har enda ikke innhentet 

meg, men jeg begynner å få litt vondt for å le. 

Angsten stirrer meg i hvitøyet og foreslår middag; syv retter 

sukker glir rett ned. Da blodsukkeret har normalisert 

seg, drister jeg meg frempå og forsøker å sette ting i en 

større sammenheng; hva betyr egentlig en eksamen, jeg 

kommer jo ikke levende fra det uansett? Disse tankene 

gjør meg riktig svimmel - plutselig har hele min eksistens 

blitt totalt meningsløs. Dagen renner ut i et følelsesmessig 

inferno. Om natten drømmer jeg om klovnen som tidligere i 

semesteret hadde fortalt om studieteknikk (ja du lo nok 

hånlig du også). Med et smil om munnen våkner jeg til deilige 

alfabølger og forfriskende tankekart. Med frakken full 

av frykt, håp og vrangforestillinger løper jeg til byen, hvor 

jeg rasker med meg tusjer, skisseblokker og en haug 

CD’er. Hei og hå som jeg gleder meg til å sette i gang. 

Men hjemme er det andre arbeidsoppgaver som venter 

meg ; jeg har jo lest at det er viktig å ha det ryddig og ordentlig 

rundt seg mens man arbeider, og her trengs det vitterlig 

en skikkelig vårrengjøring. 

Tiden går – det blir midnatt og jeg er fremdeles travelt 

opptatt med mine småborgerlige sysler, men da takvasken 

er vel overstått, setter jeg meg endelig ned; klokken er to 

og nå skal det Gud hjelpe meg leses. Jeg er på høyden; 

panfløytemusikken gjaller i veggene, tusjene farer som 

prosjektiler over skisseblokken; rødt og blått, oransje og lilla, 

og selvfølgelig grønt; den beroligende fargen. 

Alfabølgene strømmer ut; mine to hjernehalvdeler går opp i 

en symbiose av kreativitet og entusiasme - alt hva Da Vinci 

gjorde blir peanøtter i forhold til mine streker, sirkler og tankemessige 

innovasjoner...Men Adam var ikke lenge i 

Paradis; Alarmen går; i panikk river jeg i stykker mitt livsverk 

og stormer ut. Ute er det stille, ingen ild, ingen sirener, 

ingen mennesker - jeg kjenner lysten til det onde i mitt hjerte 

Jeg ramler ned i stresslessen, hjernen truer ikke lenger 

med å tenke; den blomstrende kreativiteten har blitt avløst 

av en alarmerende apati. Jeg skrur på radioen og jammen 

er det ikke gamle Alf som synger ut i natten; “du skal få en 

dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifer 

tel... Og da kæin du rette oppatt æille feila fra i går 

Tekst og foto: Jens Marius Sæther 



17

Betraktninger fra 

singelverdenen 

Etter tre års praksis i den herlig forvirrende 

singelverden har jeg noen betraktninger 

jeg gjerne vil dele med omverdenen. 

Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Svein Frøysnes og Mari Utstrand Sten 


Dere som lenge har vært trygt forankret 

i et fast forhold vil kanskje ikke 

dra kjensel på alt jeg beskriver. Men 

etter min erfaring er det mange som 

befinner seg i samme situasjon som 

meg, og for disse vil nok mye av dette 

virke kjent. I tillegg til min egen praksis, 

vil jeg supplere min kompetanse 

med et uvisst antall lærerike samtaler 

med frustrerte, single venninner. I lys 

av dette er det særlig tre tema som 

opptar meg. «Fylla har skylda»-prinsippet, 

dateterskelen og stempling av 

single mennesker. 

«Fylla har skylda»-prinsippet 

For mange av oss er Fylla et velkjent 

sted. Vi kjenner vår besøkstid (i tide 

og utide...), og enkelte har til og med 

klippekort. 

Men hva er det med dette «stedet» 

som gir oss unnskyldning til å gjøre 

det vi vil og lyster, for så å kunne ta 

fullstendig avstand fra det dagen derpå? 

Er det ikke litt urettferdig at Fylla 

alltid får skylda? La meg utdype litt 

hva jeg mener. Ta for eksempel 

Charlies på en lørdagskveld, det er en 

god illustrasjon. Der møter man fort 

lettere animerte personer som tar kontakt 

på ymse måter. Ute på byen tør 

man endelig kommunisere med folk 

man kanskje har hatt i kikkerten over 

lang tid. Om det er settingen eller alkoholen 

som gjør det, er vanskelig å 

vite. 

Jeg er langt fra et unntak å regne. 

Hvor mange ganger har jeg ikke våknet 

opp dagen derpå og funnet ut at 

jeg faktisk snakket med mange nye 

mennesker kvelden i forveien? Det er 

jo hyggelig. Fullt så hyggelig er det 

ikke de gangene man angrer på opplysninger 

man har gitt til de personene 

som ikke skulle få vite akkurat det. 

Eller enda verre; de morgenene man 

ikke våkner i sin egen seng, eller kanskje 

man gjør det og oppdager at man 

har et fremmedlegeme ved siden av 

seg... På tross av en ikke ukjent fylleangst, 

kan man heldigvis ty til det 

kjente og velbrukte uttrykket «fylla har 

skylda». Men er ikke det litt feigt? 

Dateterskelen 

Det er en logisk brist et sted. Min foregående 

illustrasjon viser at vi helt klart 

er kontaktsøkende. Men vi har veldig 

vanskelig for å ta kontakt med nye 

mennesker utenfor denne lørdags-settingen. 

Det kan synes som at det finnes 

en dateterskel spikret fast i den 

Fint– men ikke alle vil ha det slik... 

kollektive bevissthet. For hvorfor er 

det så vanskelig å be noen ut på 

date? Hvorfor kan man ikke bare gå 

bort til han som fanget ens interesse i 

kantina og spørre ham om telefonnummeret? 

Hvorfor vente på et tegn, 

kan man ikke bare ta skjea i egen 

hånd og kaste seg uti det? 

Jeg klarer ikke å bli enig med meg 

selv om det er latskap, feighet eller 

god, gammeldags blygsel. Men det er 

et eller annet som står i veien for å 

spørre. Jeg velger å kalle dette dateterskelen. 

Det er da vitterlig ikke bare 

jeg som har merket denne hindringen? 

Man skulle kanskje tro at vi ikke 

ønsker å komme i kontakt med nye 

mennesker, men da vil jeg bare vise til 

illustrasjonen av «fylla har skylda»- 

prinsippet. Det er jo ironisk at vi faktisk 

har lettere for å rote med fremmede 

mennesker på byen, enn å spørre 

gutten i kantina om han vil være med 

på date! Jeg tror vi tar det for seriøst. 

Seriøst på den måten at med en gang 

vi bare tenker på ordet date, så ser vi 

for oss sammenflettede hender, hjem- 

18 


DATETERSKEL 

Hvor mye skal til før man tør å forsere dateterskelen? 

mekvelder og kanskje til og med skrikende 

unger, og vurderer om han virkelig 

er den rette. Det er jo ikke så rart 

at vi ikke tør be noen ut på date hvis 

vi selv tar det så høytidelig å bli bedt 

ut. For hva om han svarer nei, betyr 

det at han ikke kan se meg som kvinna 

i hans liv? Betyr det at ingen kan? 

På godt trøndersk vil jeg si:» Ka é herre 

for nå toill?» Hvorfor må vi ta det så 

seriøst? Kan vi ikke bare gripe sjansen 

til å bli kjent med et nytt menneske? 

Stempling av single 

En annen grunn til at vi har vanskelig 

for å spørre noen om telefonnummeret 

er kanskje frykten for å bli stempla 

som desperat kontaktsøkende. Vi 

single, særlig jentene, er nemlig allerede 

satt i bås av det store flertall. Jeg 

tror det kan skyldes en viss nevrotisk 

Bridget Jones at «alle» vet at single 

jenters mål er å få seg en kjæreste. 

Derfor vil alle tilnærmelser som kommer 

fra ei singel jente oppfattes som 

et forsøk på å få kjæreste. 

Hvis jeg går bort til en gutt og spør 

om vi kan ta en kopp kaffe på fredag 

er det store sjanser for at han vil tro at 

jeg er ute etter ham som kjæreste. 

Det er utenkelig at jeg kan si: 

-Ja, jeg er singel og nei, jeg vil ikke 

ha kjæreste nå! Men vi kan gjerne bli 

litt bedre kjent. 

Tenk om vi bare kunne blitt enige 

om at en date bare er en mulighet til å 

bli kjent, ikke automatisk et framtidig 

forhold? 

Som singel står jeg også lagelig til 

for hugg fra moralens voktere. Siden 

vi single er stemplet som desperate, 

går man visst ut i fra at vi ligger med 

den første og beste og håper at: «siden 

jeg fikk han i seng, vil han sikkert 

også være kjæresten min». Man tror 

kanskje også at vi single ikke bryr oss 

om basisregler som «mitt og ditt»? 

For min del er dette bare tull, og 

jeg tror alle har sine moralske grenser 

og regler de prøver å leve etter. For 

eksempel å respektere sine medmennesker 

og ikke såre dem. Men er det 

ufattelig at man kan si at man ikke vil 

ha kjæreste, men likevel ønsker seg 

kos? Kos (ikke nødvendigvis i betydningen 

sex) er da vitterlig et grunnleggende 

behov hos mennesket, er det 

ikke? 

Så døm ikke dem som ikke har 

kjæreste, men likevel ikke alltid sover 

alene! Jeg for min del synes mer synd 

på de som fornekter sitt behov for kos, 

og dermed undertrykker en del av seg 

selv. Behovene deres trenger seg 

kanskje på i Fylla og da kan man skylde 

på Fylla dagen derpå. Men ved at 

man tar avstand fra det, betyr det at 

man skammes over det også? Man 

skal da ikke skammes over sitt behov 

for kos! 

For å samle trådene i disse lett forvirra 

betraktningene; ikke stemple oss 

single! Vi er alle mennesker med samme 

grunnleggende behov! Man skal 

ikke skammes over disse og man 

trenger dermed ikke skylde på Fylla. 

Istedet for å rote med folk på Fylla, 

kan man be dem med ut på date for å 

bli kjent med dem (uforpliktende kos 

på date er vel også lov...). 



19

PETIT 

Procrastination 

Norsk er eit fantastisk språk, og eg er til 

vanleg ein ihuga motstandar av å nytte engelske 

ord i norsk tale, men det stansar meg 

ikkje frå å verte fascinert av enkelte ord og 

uttrykk eg finn i andre tungemål, og som ikkje 

let seg uttrykke på 

same måten på norsk. Det 

har meir med ein fascinasjon 

for ordet i seg sjølv å 

gjere enn noko anna. Eit 

slikt ord er det engelske 

procrastination, eit ord eg 

for lengje sidan har kåra til 

mitt engelske yndlingsord, moglegvis fordi 

eg driv med det, eg procrastinate heile tida. 

Og det er i desse eksamenstider eg oppdagar 

at eg har procrastinated altfor mykje. 

Ein kunne kanskje omsetje to procrastinate 

til norsk med verbet å utsetje, men det 

dekker ikkje heile tydinga til dette brukarvennlege 

engelske ordet. To procrastinate 

tyder noko sånt som å utsetje med vitande 

og vilje fordi ein har eit urealistisk håp om 

at viss ein ikkje tar fatt på den aktuelle oppgåva 

med ein gong, kanskje ho forsvinn eller 

gjer seg sjølv, og fordi det er så mange 

«...det er i desse eksamenstider 

eg oppdagar 

at eg har procrastinated 

altfor mykje.» 

moroare ting å gjere i staden for det ein veit 

ein burde ta til med. Eg kan så klart ikkje 

seie alt dette kvar gong eg ynskjer å seie 

procrastinate, og eg saknar ordet. 

Eg har ei klår oppfatning 

av at eg ikkje er det 

einaste procrastinating 

menneske her på skulen, 

eller i landet for den 

saka si skuld. 

Medstudentar sine fortvilte 

sukk, som dropar 

av vatn på blikkplater i den monotone stillheita 

på lesesalen, gjev hint om det. Det 

gjer og gamle middagsrestar som ligg i boksar 

i kjøleskapet, sjølvmeldinger som framleis 

ligg i uopna konvoluttar på bordet, 

framleis lekkjande tak som skulle vore fiksa 

for to semester sidan, inhabile ministrar 

som skulle vore sparka og EU-debattar som 

ikkje vert teke opp att. Lista er lang, diverre. 

Moglegvis er det ikkje berre meg. Kan 

me tala om procrasting-nation? 


Annonsere i 

Unikum? 

Få tak i studentene selv 

før de kommer til byen! 

Sommernummeret skal 

ut til alle nye studenter 

ved HiA i Kristiansand, 

Grimstad og Arendal. 

Neste ordinære utgave 

kommer i slutten av august. 

Ta kontakt! 


922 21 846 (Helle) 

FARGEBILDER 

24 bilder 

3 dager 

1 time 

24 bilder 

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,- 

Topp kvalitet fra vanlige 

og digitale kameraer 

79,- 

99,- 

Vi fremkaller også APS-film på timen. 

Lysbildefilm fremkalles på dagen. 

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. 

Telefon:38 02 64 90

Ølbarometer 

For å si det sånn, hvis du er dum 

nok til å parkere bilen din i innkjørselen 

til parkeringsplassen slik at ingen 

andre kommer inn, så bør du kanskje 

vurdere å la bilen stå i garasjen for 

godt. Hørt om parkeringskultur? Eller 

var det ukultur? 

I det du har parkert bilen og etter 

den obligatoriske kaffien (husk: automaten 

lengst mot suppebaren gir 

mest for pengene), og går for å parkere 

ditt andre legeme på biblioteket, 

så kan du kanskje ofre en liten tanke 

mer sympati på dine medlesere enn 

du gjorde på medbilistene. Ukultur 

bringer her en høyst subjektiv liste 

over ukultur man finner i selve kulturens 

høyborg, biblioteket: 

– mobiltelefonsamtaler 

– andre samtaler 

– mobiltelefoner med ringelyden 

på 

– jo da, vi hører godt knitringen fra 

hyppig meldingsskriving også 

– matpapir, vurder boks, de er 

dessuten mer miljøvennlige. 

– sterk parfyme 

– å bli kastet ut klokken åtte, når 

man endelig har kommet igang 

(de foregående timene ble okkupert 

av intense studier av det som måtte 

befinne seg på andre siden av vinduet, 

evt. mønsteret på veggen 

Forvirringen er fortsatt 

stor angående hvilke ølpriser 

som gjelder når, 

og det slett ingen enkel 

oppgave å lage ølbarometer i denne 

byen. 

Markens har også klint til med studentrabatt, 

noe som ønskes hjertelig 

velkommen av byens tørste 

studenter. 

Med sommeren rett rundt hjørnet 

kan man endelig ta seg utepilsen 

på Kick, dog studentrabatten 

av uforståelige grunner glimrer 

med sitt fravær... 

Apropos mobiltelefoner. Mobil-telefoner 

som faller ut av baklomma og 

ned i do er ukultur. De burde skjerpe 

seg. 

Apropos bibilioteket, er det ukultur 

å bruke maskinene som er reservert 

for boksøk til e-mail? Tja. Det er uansett 

ukultur at halvparten av maskinene 

som regel inntar en avvisende 

holdning til deg som student, og nekter 

å samarbeide. Obstanasig datamaskiner 

bør innfinne seg med den 

plassen de har blitt tildelt her i verden, 

og slutte å yppe seg på den måten. 

Apropos datamaskiner. Til tross 

for sikring, om enn symbolsk, av en 

viss konkurranse på IT-markedet, er 

Macintosh ukultur. Pokker ta d(iss)e 

maskinene! 

Nå har jeg ikke flere aproposer å 

komme med. Ukultur... 

Forresten, siste ukultur før sommeren: 

dårlig vær. God Sommer! 


Prisene i barometeret er omregnet 

til en halvliter, og gjelder lørdag 

kveld. Studentprisene er merket 

med stjerne. 

Charlies 39,- * 

Javel 40,- * 

SixPence 43,- 

Markens 45,-* 

Vaskeriet 47,50 

Paddy´s 49,- 

Rederiet 49,- 

Mona Lisa 55,- 

Midnight 59,- 

Herlig Land 60,- 

Frk. Larsen 61,50 

Kick 61,50 

Havana 65,- 

Harveys 65,- 

Leopold 66,50 

Tekst: Heidi T. Skjeseth • Foto: Svein Frøysnes 



21

MENINGER 

HiA-studenter, 

leseromskultur og 

mangel på sådan 

Hva er det egentlig med HiA-studenter 

og leserom? 

Det var tirsdag morgen. Friske og 

opplagte var vi klare for et siste skippertak 

før eksamen. Vi bestemte oss 

for å sitte på et såkalt leserom (def: 

flere pulter på en rekke med skillevegg 

mellom hver pult, 

3.etg i B-bygget) siden vi 

tenkte det var litt roligere 

her enn på de store lesesalene. 

Vi tok feil. 

Her satt det allerede 

en gutt, og etter hvert 

kom også hans svært så 

snakkesalige kompis. Det ligger tydelig 

i ordet, at på et leserom der leser 

man. Etter en time med rølpesnakk, 

nevnte vi forsiktig at det kanskje var 

litt vanskelig å konsentrere seg på leserommet 

(=hold kjeft!) når ”støyen” lå 

på kantine/vorspielnivå. 

Greit nok at gutter flest 

mangler ”hviskestemme”, men det får 

da være grenser. Svaret vi fikk var enkelt 

og greit: 

– Vi var her først, så dere må innrette 

dere etter oss… og i dag har vi 

valgt at dette skal være et kombinert 

lese/grupperom. 

«Vi var her først, 

så dere må 

innrette dere 

etter oss…» 

Velkommen i spaltene! 

Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening om 

det som skjer ved HiA og ellers i verden. 

Utfordringa går til deg! 

Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker... 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. 

Bidrag kan sendes via e-post til Unikum: 


STILLING LEDIG 

Med haka på magen stotra vi fram 

at vi dessverre ikke hadde sett plakaten 

som IKKE hang på døra om denne 

bestemmelsen. Det eneste vi beklageligvis 

så, var fire ledige, adskilte 

lesepulter. Så der satt vi da, ”working 

nine to five trying to make a living”, 

med fingrene gravd dypt 

inn i øregangene og sinnet 

i kok. 

De godeste guttene 

med vann-på-møllene 

derimot, ignorerte fullstendig 

våre etter hvert 

så gule fingre, og bare 

kvernet på om lørdagens tydeligvis 

vellykkede vorspiel. Ukultur! 

HiA har faktisk både kantine og 

grupperom (def: bord i midten med 

stoler rundt og gjerne en tavle på veggen) 

som fungerer ypperlig til ovennevnte 

sysler. Dersom noen skulle 

lure på hvor disse er, er damene i informasjonsskranken 

svært behjelpelige 

med romhenvisninger. Vi ønsker 

alle lykke til med eksamenslesinga! 

Ingunn O. Hansen og 

Aina K. Øvstetun 

Fagoversetter Engelsk 2. året 

Visste du at... 

– HiA og Katedralskolen i 

Kristiansand har den største 

samlingen «beat»-kunst utenfor 

USA? 

– at «beat»-kunst er kunst som 

springer ut fra raseopprøret og 

flower power bevegelsene i 

USA på 60- 70-tallet? 

– Studentparlamentet har vedtatt 

at studenten på HiA nå endelig 

kan vise sin solidaritet? 

– til tross for at flere av oss føler 

vi går med underskudd på 

grunn av kantina, går kantina 

med underskudd den og... 

– det kommer tunnel fra 

Bjørndalsletta til HiA? Den skal 

etter planen være ferdig i desember. 

– det er 

ekte utendørs 

kumlokk 

i korrioren 

i 

kjelleren 

på D-blokka? Hvorfor vites 

ikke... 

– CB skal begynne å tappe for 

Coca Cola? 

– skuelystne sørlendinger har 

mer å feste blikket på enn dyra i 

dyreparken? De kan nemlig få 

omvisning på HiA og se studentene 

i levende live... 

Nylig gjennoppstartet studentavis 

(Unikum) søker engasjerte, positive, 

sosiale, idealistiske, æressøkende medarbeidere. 

Ønsker også freelancere (særlig i 

Arendal og Grimstad) 

Tiltredelse høsten 2002 

– HiA har ansatt og skolert 15 

profesjonelle omvisere? 

– alle ukepassene til Quart allerede 

er utsolgt? Kun dagspass 

igjen! 

– Sementtrappa opp til redaksjonen 

nå er reparert? 



23

Unikum 2 – 2002 (mai)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?