Unikum 2 – 2001 (mars)
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
nummer 2 • årgang 1 • <strong>mars</strong> <strong>2001</strong><br />
praksis i utlandet<br />
lærer i nepal<br />
fine da’er • siv jensen på besøk • rock og blues
<strong>Unikum</strong> er utgitt av<br />
Studentorganisasjonen<br />
Serviceboks 422<br />
4604 Kristiansand<br />
Innhold<br />
Besøksadresse<br />
Bygg 26, Gimlemoen<br />
Telefon<br />
38 14 21 90<br />
E-post<br />
redaksjon_unikum@hotmail.com<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Torgeir Moen<br />
Sivilarbeider<br />
Tom Arne Skretteberg<br />
4<br />
7<br />
Vel blåst<br />
Sørlandskonferansen <strong>2001</strong><br />
Redaksjon<br />
Petra Wittenburg<br />
Simen Narjord<br />
Ronny Turøy<br />
Jonas Mjaaland<br />
Christian Thorkildsen<br />
Sture Vareide<br />
Frank Asbjørn Hole Nilsen<br />
Grafisk Utforming<br />
Tom Arne Skretteberg<br />
Annonsesalg<br />
Studentorganisasjonen<br />
38 14 20 10<br />
Trykk<br />
Bjorvand & Skarpodde<br />
Opplag<br />
3000<br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisa ved<br />
Høgskolen i Agder. Den er et debattog<br />
informasjonsorgan som blir distribuert<br />
til alle avdelinger ved HiA. Den<br />
har ingen politiske eller religiøse formålsparagrafer,<br />
og blir drevet på frivillig<br />
basis. Alt stoff mottas med<br />
takk, og vil bli vurdert.<br />
Forsidefoto<br />
Inger Lise Stulien<br />
og Lene Beisland<br />
9<br />
14<br />
16<br />
17<br />
19<br />
20<br />
22<br />
Rapport fra Nepal<br />
Bli fadder<br />
Gratulerer <strong>Unikum</strong>!<br />
Ny giv for studentidretten<br />
Bjørn Berge - String Machine<br />
Sjelfull ekte bluesrock<br />
Gimlemoen, 12.03.<strong>2001</strong>
MENINGER<br />
Leder<br />
Når studentene tar initiativet<br />
For de aller fleste av oss betyr det å<br />
være student å prøve å tilegne seg så<br />
mye kunnskap som mulig, gjennom<br />
det å lese, å kollokvere, og å følge forelesninger.<br />
Enten man tar profesjonsstudier,<br />
eller mer akademiske, universitetsretta<br />
fag, er det naturlig nok det faglige<br />
som står i fokus i studietida. Likevel bør<br />
vi ikke glemme at det faglige ikke må<br />
stå alene i den daglige tilværelsen vår.<br />
Ingen legger skjul på at de verdiene<br />
man skaffer seg i løpet av åra man tar<br />
høyere utdannelse ikke bare dreier seg<br />
om boklig lærdom. Vel så stor verdi har<br />
den sosiale personlige utviklinga man<br />
opplever i løpet av studiedagene.<br />
Mange har opplevd at de ressursene<br />
man bygger opp ved sida av de formelle,<br />
faglige, har kanskje hatt mest å si for<br />
den videre karriereutviklinga si.<br />
Nettverk<br />
Det å bygge et godt nettverk er et godt<br />
eksempel på slike ”utenomfaglige” ressurser.<br />
I den seinere tida har vi opplevd<br />
at én studentaktivitet nok en gang har<br />
gått foran med et godt eksempel i så<br />
måte. Mercurius, foreninga til siviløkonomstudentene,<br />
har for syvende gang<br />
arrangert Sørlandskonferansen. Dette er<br />
et forum som skal knytte bånd mellom<br />
studenter, fagmiljøet ved Høgskolen, og<br />
næringslivet. På denne måten viser<br />
også studentene hvilket potensiale de<br />
har til å innvirke på samfunnsdebatten<br />
dersom bare engasjementet er til stede.<br />
Nøkternhet et nøkkelord<br />
Et annet verdifullt initiativ har også studentene<br />
ved Høgskolen kunnet nyte<br />
godt av i vinter. Fire helt vanlige studenter<br />
har påtatt seg oppgava med å<br />
sørge for ei egen uke med kulturtilbud<br />
av ymse art for studentene. Etter at den<br />
tradisjonsrike UGA måtte trekke inn<br />
årene, har disse studentene gjort det<br />
meste fra bunnen av. Resultatet blei<br />
Studentda’ane, og vi kan konkludere<br />
med at dette har vært et vellykka arrangement.<br />
Nøkternhet har vært et nøkkelord,<br />
men til gjengjeld har<br />
Studentda’ane vist seg å være et gjennomførbart<br />
og økonomisk trygt konsept.<br />
<strong>Unikum</strong> ønsker lykke til neste år!<br />
<strong>Unikum</strong> <strong>–</strong> en studentavis<br />
for Sørlandet?<br />
Jeg vil med dette gratulere<br />
Høgskolen i Agder, avdeling<br />
Kristiansand med ny studentavis!<br />
Den er sikkert flott, tror alle studentene<br />
i Grimstad (en annen avdeling<br />
under HiA) og Arendal(en tredje avdeling<br />
under HiA), men vi vet det<br />
ikke, fordi den første utgaven ble<br />
ikke distribuert til Grimstad og<br />
Arendal. Vi i Grimstad og Arendal forstår<br />
at det er fryktelig langt til<br />
Kristiansand, men synes kanskje det<br />
er litt trist at vi ikke får lese dette<br />
<strong>Unikum</strong> av en avis. Vi regner med<br />
det bedrer seg til neste utgave!<br />
<strong>Unikum</strong> beklager<br />
Pga store tekniske problemer med<br />
datautstyret i <strong>Unikum</strong>, er dette nummer<br />
dessverre nesten en uke for sinket.<br />
Dessuten har antall sider og<br />
opplag blitt betraktelig redusert.<br />
<strong>Unikum</strong> ønsker herved å beklage på<br />
det sterkeste overfor sine annonsører<br />
og lesere at dette har inntruffet,<br />
men det er nå en gang så at datamaskiner<br />
svært ofte lever sitt eget liv<br />
og ikke helt er til å stole på.<br />
For de få av oss i Grimstad som har<br />
vært så heldig å få tak i et eksemplar,<br />
for undertegnedes del skjedde<br />
dette den 7.<strong>mars</strong> (en og en halv uke<br />
etter utgivelse) i Tordenskjoldsgate,<br />
er det mye spennende lesning <strong>–</strong> om<br />
det som skjer i Kristiansand.<br />
Det nye utskriftssystemet er beskrevet,<br />
det nye idrettsanlegget (i<br />
Kristiansand) er grundig dekket, kritikk<br />
av en musikalkomedie (i<br />
Kristiansand) og ikke minst en fyldig<br />
reportasje om Studentdan’ane (i<br />
Kristiansand). Vi i Grimstad og<br />
Arendal synes det er gøy at det skjer<br />
studentaktiviteter i Kristiansand.<br />
Faktisk synes vi det er så gøy at vi<br />
kunne tenkt oss å være med på dette.<br />
Men det fikk vi altså ikke, da vi<br />
ikke visste at det var Studentda’ane i<br />
Kristiansand 23.februar til 4. <strong>mars</strong>.<br />
Det er denne avstanden igjen da,<br />
selv om vi har fått bredbånd og full<br />
pakke, er det vanskelig å få informasjon<br />
avgårde, vi skjønner det.<br />
En artikkel litt lengre ut i dette<br />
<strong>Unikum</strong> omhandler Studentenes<br />
Kulturhus. Ja, altså bare den delen<br />
som ligger i Kristiansand, da selvfølgelig.<br />
Luftslottet i Grimstad ligger jo<br />
så langt unna, og de klarer seg sikkert<br />
fint alene.<br />
Sannelig har det ikke vært arrangert<br />
jobbsøkerkurs av<br />
Studentorganisasjonen også! I<br />
Kristiansand, ja, for det er jo der<br />
Studentorganisasjonens kontorer ligger.<br />
Vi i Grimstad og Arendal hadde<br />
kanskje syntes det hadde vært fint å<br />
få opplyst om dette, men i<br />
Kristiansand tror de kanskje at vi ikke<br />
trenger jobbsøkingskurs så langt borte<br />
fra Kristiansand som vi er. Vi forstår<br />
tankegangen som ligger bak.<br />
Nei, gjett om sørlandet bør være fornøyd<br />
med denne avisen. Ja, den delen<br />
av Sørlandet som ligger i Vest-<br />
Agder, selvfølgelig.<br />
Grete Nilsen<br />
3.års teleteknikk i Grimstad<br />
Neste nummer vil nok en gang være<br />
en utgivelse på 32 sider, og matriellfrist<br />
for dette nummer er 6. april.<br />
Utgivelsesdato er (hvis datamaskiner<br />
og de høyere makter er på vår side)<br />
21. april.<br />
På vegne av redaksjonen<br />
Tom Arne Skretteberg<br />
Denne siden er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.<br />
Bidrag kan sendes via post til <strong>Unikum</strong>, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand,<br />
eller via e-post til redaksjon_unikum@hotmail.com
Vel blåst<br />
Studentda´ane <strong>2001</strong> er over.<br />
Det ble en innholdsrik uke for noen og enhver.<br />
Etter en laber åpning ble det etterhvert et riktig så minneverdig arrangement.<br />
Tekst: Simen Narjord • Foto: Sture Vareide<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
Etter Da´ane <strong>2001</strong> sitter nok arrangementsgruppa igjen med<br />
endel svar på hva som fenger studentmassen i <strong>2001</strong>. Da´ane,<br />
som var en komprimert versjon av den tidligere ”Uga”, favnet<br />
et vidt spekter av aktiviteter fordelt over 9 dager. Uga varte til<br />
sammenlikning 16 dager, og det er mye som tyder på at det<br />
var i meste laget.<br />
Om Da´ane var begrenset i tid, var det større spredning i rom.<br />
Både Vaskeriet og Caledonien ble brukt. Dessuten var danskebåten<br />
arena for konserter og fest. Blant annet opptrådte det<br />
plateaktuelle Kristiansands-bandet NUD for anledningen på<br />
seilasen, sammen med unge, lovende Jigsaw Puzzle.<br />
Varierende besøkstall<br />
Besøkstallene for de ulike arrangementene rommer endel<br />
overraskelser. Gallerikafeen i Renseriet var godt besøkt de fleste<br />
dagene, til tross for at den åpnet midt i den beste ”kantinetida”.<br />
Likeledes var Trivial Pursuit turneringen en ubetinget suksess<br />
med 36 påmeldte lag og en spennende finale som varte<br />
nesten to timer. At Trivial Pursuit er populært hos de vordende<br />
akademikere overrasker ingen. Kanskje dette er noe<br />
Vaskeriet har lenge slitt med lave besøkstall. Kanskje dette<br />
hadde vært noe å gripe fatt i Caledonien var i hvertfall godt<br />
fornøyd med turneringen i Vinkjelleren. Det var fullt hus på en<br />
dag hvor de normalt holder stengt.<br />
Da´ane cruiset med Christian IV var også populært.<br />
Fergeturene lider av og til av høy ”trailer”- og pensjonistfaktor.<br />
Denne gangen var det imidlertid studentenes tur til å sette sitt<br />
preg på seilasen! Da’ane-komiteens tilbakemelding fra bandene<br />
som spilte var også god. Fellesturer som denne kan med<br />
fordel arrangeres igjen, kanskje også utenom Da’ane.<br />
Da´anes største konsert attraksjon var Big Bang som spilte<br />
torsdagskvelden. Stappfullt var det ikke, men nok til at det etter<br />
hvert ble høy stemning. Det kan vokalist Øystein Greni kan<br />
innkassere en stor del av æren for.<br />
Noe publikumssvikt<br />
Alt var imidlertid ikke like vellykket. Den første helgen var nokså<br />
dårlig besøkt. Melodi Grand Prix må kanskje ta noe av skylden<br />
for dette. Likevel er det for tynt med 50 solgte billetter når<br />
det inviteres til førpremiere av ”Amatørene” i storsalen på kinoen.<br />
At de forhåndsannonserte kjendisene fra filmen ikke<br />
dukket opp før sent på kvelden var kanskje like greit.<br />
Det spørs nok om ikke Bierstube <strong>–</strong> tysk ølfest er i ferd med å<br />
bli et utdatert konsept. Quantum inviterte til tysk temafest<br />
onsdagen, men arrangementet fikk nærmest preg av en internfest<br />
for studentkorene og Blæsen. Få utenom dette eta-<br />
4<br />
<strong>Unikum</strong>
TP-turneringa viste seg å bli en kjempehit. Her vinnerlaget i dyp konsentrasjon. Fra venstre: Steinar Moberg Bjorøy, Mona Elén Drange og Even<br />
Thunes Jensen.<br />
blerte miljøet var blant de omkring 50 gjestene. Mange var<br />
kanskje slitne etter en lang natt på danskebåten natten i forveien?<br />
Da´ane 2002?<br />
Er det så muligheter for at det kan bli Studentda’ane igjen i<br />
framtida? Steinar Moberg Bjorøy i arrangementskomiteen forteller<br />
at årets gjennomføring har gitt dem en del svar på hva<br />
Pål Sletaunes «Amatørene» kjempet mot Melodi Grand Priz, og tapte.<br />
som slår an og hva som ikke gjør det. Han har tilmed fått tilbakemeldinger<br />
fra enkelte på at programmet var for spedt sammenlignet<br />
med for eksempel Uga. Dette er imidlertid etter<br />
hans mening en noe urettferdig sammenlikning:<br />
- Hvis vi ser på oppmøtet under ett, er nok ikke det et dekkende<br />
syn. Da´ane hadde kanskje fått en bedre felles profilering<br />
hvis alle arrangementene hadde vært samlet på Vaskeriet.<br />
Denne gangen var imidlertid Vaskeriet leid ut lang tid i forveien.<br />
En annen ide er kanskje å satse på at det som de nå vet slår<br />
an, kommer omtrent annenhver dag. Da vil de ivrigste ha mulighet<br />
til å ta seg inn mellom slagene, sier Bjorøy.<br />
At markedsføringa kunne vært mye bedre, er en gjenganger<br />
ved evaluering av arrangementer i studentmiljøet. Det kan sjelden<br />
bli for mye blest rundt et slikt arrangement, og hvis informasjonen<br />
hadde kommet ut tidligere denne gangen, er det<br />
større mulighet for at studentene hadde hatt lettere for å kunne<br />
planlegge.<br />
Spørsmålet om det blir noen nye studentda’ar henger foreløpig<br />
åpent.<br />
- Jeg er gjerne med! Men jeg er glad det er et år til neste gang,<br />
innrømmer Steinar Bjorøy fornøyd.<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
5
Høgskolen i<br />
Bodø<br />
National - Sørlandets Bilutleie<br />
Vestre Strandgate 13,<br />
4610 Kristiansand S.<br />
Tlf: 38 07 91 91<br />
Fax: 38 07 91 90<br />
e-mail:<br />
sorlandets.bilutleie@sbutleie.no<br />
Leiebil i inn- og utland
Siv Jensen kunne endelig gjøre en framtreden uten å måtte snakke om overgrep og eksklusjoner.<br />
Sørlandskonferansen <strong>2001</strong><br />
Den 11. Sørlandskonferansen gikk av stabelen den 6 <strong>mars</strong>. De nesten 250 frammøtte fikk oppleve flere<br />
kjente foredragsholdere. Årets tema hadde så avgjort aktualitet: ”Internasjonalisering - en suksessfaktor<br />
for norsk næringsliv?”<br />
Det årlige arrangementet Sørlandskonferansen blir satt i regi av<br />
siviløkonomistudentene og deres forening Mercurius. I år hadde<br />
de invitert noen av toppene innen norsk næringsliv.<br />
Blant disse var sentralbanksjef Svein Gjedrem; Steinar Fyllin,<br />
direktør i Telenor Fiber og FrPs nestleder Siv Jensen, som foruten<br />
å være politiker også er utdannet Diplomøkonom fra BI.<br />
Politikeren i Jensen kom imidlertid til orde med FrPs syn på<br />
norsk næringslivspolitikk.<br />
Fornøyd<br />
Leder for konferansen Maria Eidbo, selv 4. års siviløkonomistudent,<br />
var storfornøyd med arrangementet.<br />
- Det har gått kjempebra og jeg har fått mange positive reaksjoner.<br />
Særlig hyggelig er det at Einar Lunde sa ja til å være<br />
konferansier for 7. året på rad, sier hun.<br />
Sammensetningen av foredragsholdere var ikke tilfeldig. Et<br />
grundig forarbeid gjøres. Før konferansen setter arrangementskomiteen<br />
opp en ønskeliste over hvem de vil ha som foredragsholdere.<br />
I samarbeid med Agderforskning velger man så<br />
årets tema, og hvem man vil invitere.<br />
- Vi vet at store navn som Svein Gjedrem og Siv Jensen trekker<br />
folk, og var veldig glade når de sa seg villig til å stille opp.<br />
Vi hadde flere besøkende i år enn i fjor, sier Eidbo.<br />
Et stort og omfattende arrangement som Sørlandskonferansen<br />
trenger også økonomisk støtte. Lokale krefter, både private og<br />
offentlige, har vært behjelpelige.<br />
- Vi har sponsorer i tillegg til at vi får støtte fra skolen og kommunen.<br />
Svært positivt er det også at alle foredragsholderne<br />
stilte gratis opp, avslutter konferanseansvarlig Eidbo.<br />
Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide<br />
Dette er Mercurius:<br />
Foreningen for siviløkonomstudentene ved Høgskolen i<br />
Agder og er en både velorganisert og velprofilert organisasjon.<br />
Mercurius sitt mål er å skape et kreativt engasjement,<br />
godt samhold og felles identitet blant siviløkonomstudentene,<br />
samt å være bindeleddet mellom studenter og næringsliv.<br />
Dette er Sørlandskonferansen:<br />
Et årlig arrangement i regi av Siviløkonomstudentene på<br />
HIA. Med konferansen ønsker de å sette søkelyset på aktuelle<br />
problemstillinger. Konferansen bidrar til å skape kontakter<br />
mellom næringsliv, høgskoleansatte og studenter.<br />
Studentavisa<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
7
SørBok
Rapport fra Nepal<br />
To studenter ved allmennlærerstudiet ved Høgskolen i Agder har gått utradisjonelle<br />
veier i utdanninga si. De har hatt deler av praksisen sin i Nepal.<br />
Stort lengre unna den norske skolehverdagen kan man ikke komme.<br />
I denne billedreportasjen gjengir vi utrag fra rapporten de skreiv etter oppholdet.<br />
Dette er lesning som kan sette vår egen virkelighet i perspektiv…
Tekst og foto: Inger Lise Stulien og Lene Beisland<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
Skolen vår<br />
Mahendra Bhawan Girls`Higher Secondary Boarding School<br />
(M.B.G.H.S.B.S) ble startet opp av en kvinnelig engelsk misjonær:<br />
Clara Elizabeth Franklin, i 1958. Ideen var veldig god,<br />
hennes visjon var at «jenter skulle få utdanning». Denne skolen<br />
er drevet av en kombinasjon av privat og offentlig.<br />
Myndighetene hjelper altså til med litt økonomisk støtte, samtidig<br />
som elevene må betale ca.2000 Rupees pr. elev pr. år<br />
(ca.200NOK). Dette går bl.a til lærerlønn og diverse. Skolen<br />
skal på en måte drive seg selv. Jentene må også betale egne<br />
bøker og skrivesaker av egen lomme i tillegg.<br />
Skolen hadde opp mot 1200 elever, og det var ca. 60 elever i<br />
hver klasse. Alle elevene gikk i uniformer. Skolen var delt inn i<br />
12 klassetrinn med parallellklasser. 11. og 12. klasse var videregående<br />
trinn. Disse hadde en annen type uniformer.<br />
Alderen var helt ned fra 3-4årsalderen og opp til 20 år. Dette<br />
var en ren nepalesisk jenteskole, hvor jentene tilhørte den lavere<br />
middelklasse. Barn av den høyere klasse gikk ofte på privat<br />
skole, noen fikk t.o.m skole i utlandet, dette da i sær gutter.<br />
Men det var prestisje for disse jentene ved denne skolen å få<br />
kunne gå ved M.B.G.H.S.B.S. Skolegang gir en form for status.<br />
Fysisk fostring sto ikkepå timeplanen, så gleden og forundringen var<br />
stor når de norske lærerstudentene lærte bort Slå på ring.<br />
Aldersspredningen kom bl.a. av at hvis de ikke klarte å bestå<br />
eksamen etter hvert år som gikk, måtte de gå samme klassetrinn<br />
om igjen. Vi møtte bl.a. 8-9 åringer i 1.klasse.<br />
Pedagogikken som ble praktisert av lærerne ved denne skolen,<br />
er utgått på dato for lengst. Det var bl.a. tillatt å slå elevene.<br />
Det var også veldig viktig å få frem «den beste» eleven.<br />
Hadde læreren en «nummer1», var den fornøyd. «Den dårligste»<br />
eleven ble også fremhevet i et negativt og dårlig lys, framfor<br />
alle, gjerne bli dratt opp etter ørene og få et slag i hodet.<br />
Elevene må streve med masse puggstoff. Eksempelvis; pugge<br />
hele det periodiske system, men de lærer ikke å anvende dette<br />
i praksis. Ellers det praktiske ved skolen var veldig ustrukturert<br />
planlagt. Endringer hele veien, f.eks. manuell ringeklokke,<br />
som førte til at skoletimene varierte i varighet; fra 30 min. <strong>–</strong><br />
50min.Dette er med på å «urosse» det planlagte undervisningsprogrammet.<br />
Da eksamenstid var kommet, var det satt av<br />
tid til dette. Her igjen var det stadig forandringer. Jentene fikk<br />
greie på kort varsel om eksamen, gjerne samme dag om at<br />
det ble eksamen, eller så kunne de komme til avtalt eksamen<br />
som ble avlyst. Lærerne brukte skoledagen til å rette eksamen,<br />
da måtte elevene sitte på plassene sine og vente i klasserommet<br />
i tilfelle en lærer dukket opp.<br />
Samarbeid mellom skole og hjem er et tema som ikke eksisterer<br />
på samme måte som i Norge. Siden den høye prosentandelen<br />
analfabetisme blant foreldre skjønner man noe av<br />
denne problemstillingen. Utdanningen der er veldig styrt av at<br />
foreldrene investerer penger i noe, og vil gjerne ha noe igjen.<br />
En kan si det slik at foreldrene kommer å henter karakterbøkene,<br />
da har de en mulighet til å snakke med lærerne. Ellers så<br />
er det sjelden at det byr seg en anledning til det. Foreldrene<br />
har liten eller ingen verken kontakt eller sjanse til å påvirke<br />
skolen… Lærerne er redde for foreldrene, og de vet at hvis<br />
foreldrene er misfornøyd med skolen så skifter de bare til en<br />
annen skole, og det å miste elever betyr mindre penger i kassa.<br />
Foreldremøter og konferanser eksisterer ikke hvis det ikke<br />
10<br />
<strong>Unikum</strong>
er en spesiell sak der foreldrene blir innkalt til rektor, eller foreldre<br />
ber rektor om å få et møte. Informasjon til hjemmet<br />
skjer muntlig igjennom elevene.<br />
Det var kvinnedominans blant lærerkollegiet. Kvinnene gikk i<br />
elegante sarier. Vi måtte selv til skredderen for å sy oss våre<br />
egne undervisningsuniformer. I den hinduistiske kultur må<br />
man skjule spesielt skulder og kne. Kroppen skal være tildekket.<br />
Det var en enorm disiplin blant disse skjønne elevene. Hver<br />
morgen var det morgensamling, der de hilste rektor med stor<br />
respekt og sang nasjonalsangen. Der stod de i skikkelig «militær<br />
parade», klasse for klasse. Da vi kom inn i klasserommet<br />
reiste alle 60 elevene seg og ønsket oss velkommen. Takket<br />
for at de fikk sette seg, og takket for all undervisning og lærdommen<br />
når timen var over. Dette «ritualet» ble gjort etter<br />
hver time. De hadde 8 timer teori hver dag, 6 dager i uka (fri<br />
lørdag). Fysisk fostring var nærmest et fremmedord ved skolen,<br />
men videregående hadde en gym time i uka. All undervisning<br />
foregikk på engelsk. Elevene var flinke i dette språket.<br />
Innimellom veksla vi av med innføringer i ulike ballspill, bl.a.<br />
håndball, volleyball og kanonball, i tillegg friska vi opp med litt<br />
sang og musikk. Alt dette falt i god smak hos jentene.<br />
Det var dårlig utstyr ved skolen. To og to delte en pult, og det<br />
var trange omgivelser i forhold til det store antallet elever. Ikke<br />
alle klasserom hadde tavle. Av og til hadde et par rom strøm.<br />
De fleste klasserommene hadde pynt på veggene, men dette<br />
var det lærerne som hadde laget. Elevene får ingen sjanse til<br />
fri utfoldelse. Denne skapende aktivitet var ikke i funksjon her,<br />
derfor fikk ikke elevene sjanse til å utvikle sin egen fantasi og<br />
kreativitet. Skolen hadde fått noen gamle datamaskiner. Disse<br />
var låst inne på et rom som aldri ble brukt, men det var status<br />
Hver morgen var det oppstilling i skolegården med avsynging av nasjonalsang o.l.<br />
å inneha dem. Utstyret generelt var dårlig av det lille som fantes.<br />
Vi fant fram noen punkterte baller, dette var det vi hadde<br />
til disposisjon i ballspill. En gammel, falsk indisk gitar, men her<br />
var det ikke snakk om å være stornøyen. Vi brukte det de hadde.<br />
Skolegården hadde et par klatrestativ, to basketballmål og<br />
volleyballoppmerking. Det er jo framskritt i utviklingen.<br />
Nærmere 300 av de små jentene bodde på skolen. Da flytter<br />
de fra landsbyen og inn til hovedstaden, Kathmandu. Her må<br />
de klare seg selv med klesvask, matstell osv. De lager seg middag<br />
klokken 08.00 på morgenen før morgensamlingen 09.30.<br />
En bestyrerinne hadde ansvaret for alle disse. Barna kommer<br />
hjem en gang i året. Sanitærforholda ved skolen var elendige<br />
og trist å oppleve. Dette har vi tenkt å gjøre noe med. Vi er i<br />
gang med å samle inn penger til jenteskolen for å bedre standen,<br />
både på kjøkken, dusj og toalett. Dette er en hjelp som vi<br />
vet garantert kommer frem, der ekteparet Eikeland vil sørge for<br />
at våre innsamla penger vil gå til dette øremerka formålet.<br />
Dette vil øke komfortabiliteten både for jentene som går der<br />
nå og etterkommerne.<br />
Vi opplevde enormt mye både på godt og vondt. Mye hjerteskjærende.<br />
Samtidig var det mye positivt og verdifullt i deres<br />
kultur som i dag er en mangelvare flere steder i vesten. De er<br />
et hjertevarmt folkeslag, gjestfrie og veldig til å dele med seg.<br />
Disiplinen vil vi ikke kalle sunn respekt, men de hadde innebygd<br />
en flott høflighet som gjorde sterkt inntrykk på oss.<br />
Kontakt mellom kvinne og mann var et mer tabubelagt område.<br />
Derimot var kontakten menn imellom, veldig spesielt å<br />
oppleve. På lærerrommet satt de mannlige lærerne og holdt<br />
hverandre i hendene, klemte hverandre eller strøyk hverandre<br />
på låret. De kunne gjerne finne på å sitte i fanget på hverandre.<br />
Dette var noe uvant for oss å se, men på denne måten<br />
viste de hverandre en form for omsorg.<br />
Skolesystemet<br />
I Nepal er det både private og offentlig skoler. Det er stor forskjell<br />
på hvem som går på de to ulike skolene, og det danner<br />
grunnlaget for et klart klasseskille i samfunnet. Regjeringen<br />
har bestemt at det er obligatorisk skole for alle barn i Nepal.<br />
Likevel skjer det ikke noe om foreldre ikke sender barna til<br />
skolen. Det viser seg faktisk at hele 36 % av barna aldri begynner<br />
på skole.<br />
På private skoler er det 60 % gutter, og på offentlige skoler<br />
er det 80 % jenter. Private skoler er i stor grad bedre enn offentlige.<br />
Barna begynner på skolen når de er rundt fire år<br />
gamle, og det er ti års obligatorisk skolegang. Når barna blir<br />
rundt ti år gamle, er det mange av dem som slutter skolen.<br />
Bare 25 % fortsetter videre.<br />
En viktig årsak til det lite utviklede utdanningssystemet i<br />
Nepal, er det tidligere politiske systemet i landet. Lederene i<br />
landet ønsket ikke at befolkningen skulle få utdannelse, fordi<br />
de fryktet at det da skulle danne seg opposisjoner i forhold til<br />
de som hadde makten i landet. Myndighetene holdt kontrollen<br />
i landet ved å la befolkningen være analfabeter.<br />
Etterhvert løsnet dette opp, og det ble noen få skoler. Disse<br />
var selvfølgelig bare for gutter. Den første skolen for jenter<br />
kom i 1947.<br />
Blant de eldste elevene i grunnskolen, var det i 1990 bare<br />
26 % av elevene som klarte eksamen.<br />
Studentavisa<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
11
Faktaboks om Nepal:<br />
• innbyggertall: ca. 23 millioner<br />
• statsreligion: Hinduisme, 85 % er hinduer, 10 % buddhister<br />
og 4 % muslimer<br />
• hovedstad: Kathmandu<br />
• offisielt språk: nepali<br />
• gjennomsnittlig dagslønn pr. person: kr 3,-<br />
• brutto nasjonalprodukt pr. person: kr 1280,-<br />
• 92 % av befolkningen lever eller er helt avhengige av<br />
landbruket<br />
• turisme er nasjonens største inntekstkilde<br />
De fleste innbyggerne i Nepal er fattige bønder.<br />
Kvinner<br />
Det er forskjellsbehandling mellom kvinne og mann fra vugge<br />
til grav. Helt fra fødselen av, når en kvinne føder et barn, må<br />
ikke kjønnet røpes før morkaka er kommet ut. Dersom mora<br />
får greie på at det blir ei jente, blir mor så deprimert at hun<br />
ikke klarer å gjennomføre fødselen.<br />
Foreldrene velger ut jentas framtidige ektemann, og dette skjer<br />
i tidlig alder, gjerne i 9års alderen. Flere av jentene ved vår<br />
praksisskole var allerede gifte. Det er brudens far som gir sin<br />
datter til brudgommens familie, og fra denne dag er faren ikke<br />
lenger ansvarlig for sin datters ve og vel. Hun er heretter i sin<br />
manns varetekt. Selve bryllupsritualene, som varer i flere dager,<br />
er det symbolske uttrykk for den avtalen som er inngått<br />
mellom de to familiene. Siste del av ritualene er en innvielse<br />
av bruden til hennes nye stand. Hun skal vise sin underdanighet<br />
overfor brudgommen og hans familie, mennesker som<br />
hun kanskje aldri har møtt før. Det er vel ikke underlig at kvinnene<br />
selv opplever dette som det tristeste øyeblikk i sitt liv.<br />
Bryllupsfesten slutter med at bruden vasker sin manns føtter<br />
og deretter drikker av fotbadevannet. Dette skal hun gjenta<br />
hver morgen så lenge hun er gift. Hun er sin manns tjener og<br />
undersått. Når kvinnen møter svigerfar skal hun krype ned på<br />
golvet, ta handa si på svigerfars tær, deretter på sin egen panne.<br />
Dette for å vise svigerfar at «jeg er under deg!»<br />
Denne status som den gifte kvinnen har gjennom sin mann,<br />
mister hun ved sin ektemanns død. I følge hinduistisk tradisjon<br />
anses nemlig kvinnens seksualitet å være årsaken til mannens<br />
død. Dette måtte hun før sone ved å kaste seg over sin<br />
manns likbål. Enkebrenning er i dag ulovlig i India og Nepal.<br />
Men i det sosiale liv er det fortsatt slik at enken er så godt<br />
som død. Hun er rituelt uren et helt år etter sin manns død,<br />
og hun må bære sørgedrakt resten av livet.<br />
Salg av kvinner<br />
Hvert år blir mer enn 1000 000 jenter/kvinner solgt eller<br />
sendt til kommersiell sexindustri i Asia, mot hennes vilje.<br />
Ofrene blir enten solgt av hennes egen familie, venner eller<br />
naboer. Noen blir også kidnappet ved hjelp av et løfte om<br />
jobb eller giftermål, eller ført bort med makt. Ofte blir de fraktet<br />
fra et sted til et annet, gjerne til et annet land. 5000-7000<br />
nepalijenter og kvinner blir sendt til India . Aidsen sprer seg<br />
som «ild i tørt gress» på denne måten. Det er en myte om at<br />
hvis en mann som er Hiv-smittet har ubeskyttet sex med en<br />
jomfru, vil han bli frisk. Alderen på ofrene er fra 7-24 år. En<br />
gjennomsnittsalder på 16 år. Sexindustrien bruker 4-20 kunder<br />
daglig.<br />
Religion<br />
Hinduismen er statsreligion i Nepal. Likevel sier man ofte at<br />
landets religion er en blanding av hinduismen og buddhismen,<br />
fordi mange mennesker kombinerer de to religionene.<br />
Landet virker som en religiøs magnet, fordi buddhister<br />
og hinduister valfarter til de mange tusen templene som<br />
finnes i landet.<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
Det helligste stedet for hinduister i Nepal, er ved elven som<br />
renner gjennom Kathmandu. Denne elven ender opp i<br />
Ganges i India, og er derfor et helt spesielt sted for nepalesiske<br />
hinduer. Her brennes de som dør, mens de nære<br />
slektningene står og ser på. Asken og restene etter bålet blir<br />
kastet ut i elva. Ut i den samme elva som barn og voksne<br />
leker og vasker seg selv og klær i. Det mest gunstige for en<br />
hindu, er å dø med beina ute i denne elva. Da går sjelen<br />
deres rett til Moksha, der alt liv opphører. Dette stedet har<br />
dermed to sider. Det er her de døde kommer, men også<br />
det stedet som de døende kan oppnå sin frelse. Denne<br />
plassen gjør ofte et sterkt inntrykk på folk fra vesten, og det<br />
gjorde den på oss også. Vi oppfattet dette som en lite respektfull<br />
måte å ta farvel med sine nærmeste på, og et trist<br />
sted å få sitt hvilested...<br />
På bildet til høyre ser vi hinuistenes likbrenningsrituale.<br />
12<br />
<strong>Unikum</strong>
Om de sanitære forhold<br />
Når det gjelder sanitære forhold og<br />
hygiene, har dette landet store utfordringer<br />
foran seg. Det finnes ingen<br />
søppelordning der, og alt avfall blir<br />
kastet på gatene eller i elvene. En del<br />
av det som blir kastet blir brent, men<br />
også mye av det blir bare liggende.<br />
Elvene, som av religiøse grunner<br />
egentlig er hellige, er fulle av søppel,<br />
og det kommer en fryktelig lukt fra<br />
de. Det er også mange mennesker<br />
som ikke har toalett hjemme. Da tar<br />
de i bruk gater og grøftekanter, gjerne<br />
om dagen, men helst om natten når<br />
mørket har senket seg.<br />
I Kathmandus gater må man også<br />
være forberedt på å møte ulike frittgående<br />
dyr. Der går et stort antall<br />
hellige kuer rundt, og de har det med<br />
å legge seg ned midt i veien. Da må<br />
bilistene bare være tålmodige, for<br />
man må ikke jage på disse hellige dyrene.<br />
Man møter også mange apekatter<br />
og hunder. Apene flokker seg<br />
rundt de hellige stedene hvor pilegrimer<br />
og turister kommer og gir dem<br />
litt mat.<br />
Sanitærforholdene var mildt sagt annerledes<br />
enn i Norge. Øverst til venstre er toalettet.<br />
Til høyre ser vi dusjen. Bildet nederst<br />
viser kjøkkenet.<br />
Konklusjon<br />
Det er ikke lett å samle våre inntrykk etter et slik arbeid. Vi sitter<br />
igjen med utrolig mye selv, og vi håper at dette har vekket<br />
interesse og følelser hos lesere også. Det er viktig at vi i vesten<br />
klarer å vise engasjement og medfølelse for den tredje verden.<br />
Vi må hjelpe, slik at de også får den muligheten til utvikling<br />
som vi hadde og har. Alle land har en gang vært lite utviklet.<br />
Likevel er det viktig at vi ikke ser det slik at det er vårt system<br />
som er det riktige. Det er ikke slik at alle endringer mot et<br />
vestens samfunn, vil være til det beste for et fattig land som<br />
Nepal.<br />
Nepal som nasjon har store utfordringer foran seg, blant annet<br />
innen helse, miljø og utdanning. Mye er allerede nevnt tidligere<br />
i oppgaven, men en ting som er klart er at Nepal bryter FNs<br />
menneskerettigheter, når de ikke gir skole til alle. I forhold til<br />
kvinnens stilling, er det i alle fall fremskritt at dette temaet er<br />
satt opp på dagsorden.<br />
Våre øvingslærere, Harald og Helen, underviser for disse jentene<br />
til det daglige. På denne måten fortsetter de med å tilføre<br />
jentene noe positivt, samtidig som de bevisst går inn for en<br />
slags lærerundervisning. De nepalesiske klassestyrerne følger<br />
all deres undervisning, og slik får de gradvis inn en bedre pedagogikk.<br />
De jobber bl.a. også aktivt med å utrydde tillatelsen<br />
om å kunne slå elevene. Det er viktig å endre holdningene til<br />
dagens samfunn. Viktig å få folket til å innse kvinnens verdighet,<br />
styrke og identitet.<br />
Ved siden av dette prosjektarbeidet har vi jobbet med et innsamlingsprosjekt<br />
som skal sendes til jentene ved skolens internat.<br />
Dette for å forbedre sanitærforholda, som vi så var elendige.<br />
Dette hjelper både dagens jenter ved skolen og etterkomerne.<br />
Vi er i full gang med dette arbeidet og vi går ut i media<br />
og besøker bedrifter for å spre giverglede. Vi har til nå opplevd<br />
god og positiv respons. Gjennom vårt engasjement og dette<br />
prosjektarbeidet føler vi at vi taler jentenes sak. Det ble en<br />
sterk opplevelse å høre om deres egne tanker om framtiden,<br />
samtidig som vi visste at flere av dem allerede var giftet bort.<br />
Samfunnets tradisjoner og normer taler mot dem, men håpet<br />
kan de i alle fall ikke ta fra dem.<br />
Studentavisa<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
13
Bli fadder!<br />
Husker du første skoledag på HiA?<br />
Var du en av dem som ble tatt vel i mot og geleidet rundt<br />
på skolens område av en verdensvant og erfaren globetrotter av en fadder?<br />
Kunne du selv tenke deg å være et forbilde for høstens nye elever?<br />
Nå har du mulighet til å skaffe deg mange nye venner, og i tillegg få masse igjen for det!<br />
Gjennom å bli med på fadderordningen, vil du få en unik mulighet<br />
til å hjelpe nye studenter i gang med studietilværelsen<br />
ved HiA. I tillegg skal fadderordningen være masse moro både<br />
for faddere og nye studenter. Våre mål for fadderordningen er<br />
at den skal være:<br />
• morsom<br />
• innholdsrik<br />
• lærerik både for faddere og nye studenter<br />
• gi faddere og nye studenter en unik mulighet til å knytte varige<br />
vennskapsbånd<br />
- Hva satte du pris på ved fadderordningen?<br />
- Det var morsomt og sosialt, også oss fadderne imellom. Så i<br />
tillegg til å sammensveise de nye elevene, ble også vi fadderne<br />
bedre kjent.<br />
- Hva synes du om arrangementene?<br />
- Arrangementene i begynnelsen var bra. F.eks rebusløpet.<br />
Men det burde kanskje ha vært litt mer opplegg utover de første<br />
dagene.<br />
- Vil du anbefale andre å bli fadder?<br />
- Ja, det var utrolig morsomt. I tillegg fikk vi med oss mange arrangementer<br />
og ble kjent med mange nye folk.<br />
Tekst: Eivind Rønning<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
For å klare å nå disse målene er vi avhengige av 200 frivillige<br />
studenters hjelp, som gir av sin tid for å hjelpe de nye studentene<br />
i gang. Det offisielle programmet danner rammeverket<br />
for fadderordningen, og representerer et utvalg av aktiviteter<br />
som er spesielt tilrettelagt for faddere og nye studenter. I tillegg<br />
har vi en rekke goder for faddere som velger å gjøre en<br />
ekstra innsats for sine medstudenter og for HiA, og disse godene<br />
innebærer blant annet:<br />
• attest fra høgskolen som bekreftelse på fullført fadderinnsats<br />
• gratis sekk med HiA-logo<br />
• flere gratisturer med Color Line<br />
• egne overraskelser for de som er faddere for 2. eller 3. gang<br />
• premier for deltakelse på ulike arrangementer, så som rebusløp<br />
o.l.<br />
Intervju med Merethe Haraldsen, som var fadder i fjor<br />
- Hvorfor ble du fadder?<br />
- Grunnen til at jeg ble fadder var at jeg syntes det så morsomt<br />
ut. I tillegg ville jeg være med på å gi de nye elevene en<br />
enda bedre mottagelse enn det jeg fikk. Og en ryggsekk var jo<br />
heller ikke å forakte.<br />
- Hvordan tror du fadderordningen bidrar til å lette de nye studentenes<br />
møte med HiA?<br />
- Du blir fort kjent med de andre i faddergruppa, og du slipper<br />
å gå alene uten å vite hvor de forskjellige tingene på skolen er.<br />
I tillegg så føler man seg mer velkommen når man blir «tatt<br />
hånd om» av andre studenter.<br />
- Er fadderordningen viktig for de nye studentene med tanke<br />
på info og knytting av sosiale nettverk?<br />
- Ja, som jeg nevnte i stad så blir man fort kjent med de andre<br />
i faddergruppa. I tillegg vanker det gjerne en eller flere vorspielinvitasjoner<br />
- Vil du bli fadder til neste år?<br />
- Ja selvfølgelig, jeg har allerede meldt meg på.<br />
- Hva tror du er grunnen til at mange ikke verver seg som fadder?<br />
- Jeg tror at mange tror det er mer arbeid enn det egentlig er.<br />
Det er jo egentlig ikke noe ork å bli kjent med nye folk. Mange<br />
synes nok også at det virker litt skummelt og stå foran en<br />
gjeng ukjente mennesker og prate, men det er ikke noe problem<br />
i og med at fadderne går sammen to og to. Og gjerne<br />
med en du kjenner godt fra før av.<br />
14<br />
<strong>Unikum</strong>
Det lønner<br />
seg å være<br />
student i<br />
K-Bank<br />
• Ingen årspris på K-Kort<br />
VISA<br />
• Ikke etableringsgebyr på<br />
K-Nett Betaling<br />
• Studiefinansiering<br />
Følg med på<br />
kbank.no!<br />
K-Bank logo!
Gratulerer <strong>Unikum</strong><br />
- Studentavisen for hele Sørlandet<br />
HiA-Alumni stiller seg i rekken av gratulanter <strong>–</strong> og ønsker den nye studentavisen for Sørlandet,<br />
hjertelig velkommen.<br />
Som student knytter du deg til et student-sosialt og miljøfaglig<br />
fellesskap hvor du får utvikle deg, og du påvirker høgskolemiljøet.<br />
Din studietid er med andre ord av meget stor betydning<br />
for deg, og høgskolemiljøet påvirkes av deg. Denne realiteten<br />
er utgangspunktet for enhver alumni-organisasjons liv og funksjon.<br />
Det fellesskapet du var en del av som student ved<br />
Høgskolen i Agder (HiA), eller som ansatt over lengre eller<br />
kortere tid, gir HiA-Alumni deg muligheten til å opprettholde<br />
og videreutvikle.<br />
Svært mange ønsker etter noe tid å møte gamle studievenner<br />
for å gjenoppfriske minner og ikke minst få vite "hvor det ble<br />
av folk"! HiA-Alumni kan hjelpe deg med dette dersom studentene<br />
gir beskjed om mail-adresse, postadresse, fax e.l. når<br />
de forlater sitt Alma Mater "HiA", og holder HiA-Alumni kontoret<br />
oppdatert med evnt. endringer. Skjer oppdatering vil du<br />
også få tilsendt <strong>Unikum</strong> om du er medlem av HiA-Alumni, og<br />
ellers få nyheter jevnlig sigende inn.<br />
HiAs alumnus/alumna (ent.) alumni/alumnae(fl.t.) er en ressurs<br />
du som student kan bruke: f.eks. når du har studieopphold<br />
i utlandet og har sjekket om der finnes noen HiA-alumni/alumnae<br />
i nærheten, når du skal ut i praksis/kliniske studier/bedriftsbesøk<br />
ol, kanskje der var noen HiA-alumnae/alumni<br />
som "vil deg spesielt vel"? Videreutvikling av kompetanse<br />
ved arbeidserfaring /videre studier kan gjøre deg til en etterlengtet<br />
samprater og mentor. Dette er et konsept HiA og HiA-<br />
Alumni skritt for skritt vil utvikle <strong>–</strong> i dialog med studenter og<br />
ansatte.<br />
Kunnskapsutvikling/ kompetanse-utvikling er helt sentralt i<br />
HiAs virksomhet, derfor har du meget god nytte av å stå i<br />
kontakt med HiA <strong>–</strong> og HiA trenger deg i dette arbeidet.<br />
Dersom du ikke er det, så sørg for å bli medlem i HiA-Alumni.<br />
Hilsen fra<br />
HiA-Alumni kontoret<br />
Kin N. Holbek<br />
Slik blir du medlem i HiA-Alumni:<br />
• bruk innmeldingsblanketten i HiA-Alumni brosjyren<br />
• gå til HiA-Alumni webside på HiAs hjemmeside<br />
• e-mail HiA-A kontoret kin.n.holbek@hia.no<br />
• besøk HiA-Alumni kontoret, Bygg 79 Gimlemoen<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
HiA-Alumni Visjon:<br />
er bygget på høgskolens grunnleggende verdier og helhetlig syn på studiekvalitet, hvor HiA vurderer mentorvirksomhet og fagsosialt<br />
fellesskap som sentralt i livslang læring og modning og HiA-Alumnis mål er år: tiltrekke de best kvalifiserte studenter og<br />
ansatte til HiA, medvirke til at HiAs studiesosiale-og fagsosi-ale kultur videreutvikles, utvikle et kompetanse- og vennskapsnett<br />
for de enkelte alumnigrupper og HiA.<br />
16<br />
<strong>Unikum</strong>
KSI-leder Knut Røse håper «Spicheren» vil gi KSI en ny giv.<br />
Ny giv for studentidretten<br />
Leder av Kristiansand Student Idrettslag (KSI), Knut Røse, tror at det nye idrettsanlegget «Spicheren» vil<br />
trekke flere folk til studentidretten. Forhåpentligvis vil økning i aktivitetene også føre til økning i medlemsmassen.<br />
Røse er mektig imponert over anlegget som nå kommer opp<br />
på Gimlemoen. Bortsett fra fotball og telemarkskjøring vil alle<br />
KSIs aktiviteter til høsten foregå innenfor hallens fire vegger.<br />
Flere medlemmer<br />
- Vi tar sikte på å få rundt 1000 medlemmer i KSI i løpet av<br />
kort tid. Vi er klar over at dette er risikabelt, men vi håper at<br />
studentene vil benytte seg av idrettsanlegget, som blir det<br />
beste av sitt slag i landet, opplyser Røse.<br />
- Går det dårlig med «Spicheren», går det dårlig med KSI også.<br />
Vi er nemlig avhengig av inntekter derfra, fortsetter han.<br />
Slik det i øyeblikket ser ut blir det til at de som registrerer seg<br />
som brukere i hallen automatisk blir KSI-medlemmer. Så vil en<br />
viss prosentandel av pengene studentene betaler gå til KSI.<br />
- Vi jobber for å få en størst mulig andel av disse pengene<br />
samtidig som det ikke må bli for dyrt for studentene, sier<br />
Røse. Den endelige fordelingsplanen, og prisen studentene<br />
må betale for å trene der er ikke enda bestemt, men en årspris<br />
på drøyt 2000 kroner er antyda. Det er imidlertid også<br />
mulig at man må betale liten ekstrautgift for å få delta i de organiserte<br />
lagidrettene tilknytta KSI.<br />
- Når det gjelder den endelige finansieringa, er vi ikke blitt enige<br />
enda. Her blir det nok flere møter, opplyser Knut Røse.<br />
Markedsføring<br />
KSI lederen lover at KSI skal drive en aktiv markedsføring for å<br />
rekruttere nye medlemmer.<br />
- Her ligger forholda godt til rette. Et topp anlegg, bra beliggenhet<br />
rett ved campus. Ulempen er selvfølgelig prisen som<br />
mange kan synes er for høy, men i forhold til å trene på SATS<br />
blir jo dette mye billigere.<br />
Røse er stort sett fornøyd med samarbeidet han har hatt med<br />
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) som står som byggherre<br />
for anlegget.<br />
- Riktig nok er selve utforminga av hallen gjort før vi kom på<br />
banen, men vi er godt fornøyd med resultatet, sier Røse.<br />
Siden nyttår har det vært jevnlig møtevirksomhet mellom KSI<br />
og SiA.<br />
- Vi får også svar på det vi lurer på, men det er som regel vi<br />
som må ta initiativet til møtene, sier Røse.<br />
En av fordelene med den nye flerbrukshallen blir at KSI nå vil<br />
få en «fast» hjemmebane.<br />
- Forhåpentligvis kan dette føre til at vi får mer publikum på<br />
kampene våre, mener idrettslederen.<br />
En annen fordel er at KSI nå slipper å betale leie for treningslokaler.<br />
I dag går en stor andel av KSIs penger til nettopp dette.<br />
Om studentidrettslaget må betale for kamptid er ennå ikke<br />
bestemt. Røse ønsker også å komme i gang med flere aktiviteter<br />
i KSI-regi, og ser for seg oppstart av både karate- og innefotballgrupper.<br />
Derimot går aerobic- og styrkeavdelinga ut av<br />
KSI´s ordinære program. Dette blir det i framtida selskapet i<br />
hallen som tar seg av.<br />
- Dette er det enighet om. Egentlig mister vi ikke disse medlemmene<br />
heller, de er jo fortsatt KSI-medlemmer. Vi håper<br />
også at mange av våre aerobicinstruktører får fortsette under<br />
det nye konseptet, sier Knut Røse, som lover at alt det praktiske<br />
skal være klart i god tid før neste semesterstart<br />
Tekst: Espen Ødegård • Foto: Arkiv<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
17
<strong>Unikum</strong> trenger deg!<br />
<strong>Unikum</strong> trenger nye medarbeidere av alle slag.<br />
Vi kan tilby god erfaring for alle som går med<br />
en liten sribent, fotograf eller grafiker i magen.<br />
Interessert? Ta kontakt!<br />
Tlf: 38 14 20 10<br />
Mail:<br />
redaksjon_unikum@hotmail.com<br />
Eller besøk våre kontorer<br />
i bygg 26 på Gimlemoen.<br />
Redaksjonsmøter hver<br />
onsdag kl. 18.00.<br />
Høgskolen i Telemark<br />
Studentene trives i Bø - også på den landskjente KROA. Den må bare oppleves!<br />
Studentsamskipnaden tilbyr ca 500 studenthybler med gratis høyhastighets internetttilgang.<br />
PÅBYGGINGSSTUDIER I BØ I TELEMARK<br />
Søk direkte til Høgskolen i Telemark<br />
• Geografiske informasjonssystemer (GIS), 1 år<br />
• Idrettsadministrasjon, 1år og 1 år videreutdanning<br />
• Hovedfag i idrett, 2 år<br />
• Forfatterstudiet, 1 år (spes. opptakskrav)<br />
• Engelsk, norsk og historie mellomfag<br />
• Hovedfag i kulturstudier, 2 år cand.philol<br />
• Tekstvitenskap, semesteremne<br />
• IKT for humanister, semesteremne (grunnstudium)<br />
• Natur-, helse- og miljøvernfag, 2 år naturforvaltning eller 2 år<br />
helse og miljø<br />
• Natur- og miljøvern for helsepersonell (sykepleiere), 1 år<br />
• Limnologi, 1 år<br />
• Hovedfag i miljø- og helsevern, 1 _ år cand.scient<br />
• Reiseliv, 1 år<br />
• Internasjonal markedsføring, 1 år<br />
• Tredje år av revisjonsstudiet<br />
• Studium for utenlandske studenter<br />
Eget søknadsskjema og informasjon - også om de mange grunnstudiene vi har - får du<br />
ved å kontakte oss. Søknadsfristen er 15. april <strong>2001</strong>.<br />
Høgskolen i Telemark, Avdeling for allmenne fag, Hallvard Eikas plass, 3800 Bø i<br />
Telemark<br />
Tlf 35 95 25 00 E-post: af@hit.no<br />
www.hit.no/af
Kong Bjørn av gitarene gjestet Rederiet 22. februar i år.<br />
Bjørn Berge <strong>–</strong><br />
String Machine!<br />
Bjørn Berges enmannsband gjestet Rederiet onsdag 22. februar.<br />
Det var det ikke mange studenter som fikk med seg. Men de få som møtte opp, fikk en lekse de sent vil<br />
glemme.<br />
- Eg står jo bare her og øve, sa Bjørn en god time ut i konserten.<br />
Det var det ingen som merket. Da hadde vi fått ørene fulle<br />
av lyder vi knapt trodde var mulig å få ut av én enkel kassegitar<br />
og én fot til holde rytmen. Bjørn er helt konge på gitaren,<br />
og han vet det selv. Derfor vil han helst stå alene på scenen,<br />
slik at han ikke er avhengig av andres sure toner eller ujevne<br />
takter.<br />
selv, men har ingen planer om å ”redde verden” med tekstene<br />
sine.<br />
Bjørn Berge spilte i fjor på Vaskeriet. Denne konserten var forholdsvis<br />
godt besøkt, og hvorfor han ikke fikk spille der i år vet<br />
han ikke. -Det er jo den beste scenen i byen, og passer ypperlig<br />
til min musikk.<br />
Konserten, som varte nesten to timer, dreide seg i hovedsak<br />
om låter fra hans siste album ”String Machine”. Denne plata<br />
er også et soloprosjekt, og innspillingen var gjort unna på en<br />
kveld.<br />
<strong>–</strong>Platene mine har solgt i overkant av 9000 eksemplarer hver.<br />
Det er ikke så verst, for en såvidt smal musikksjanger. Det er<br />
musikken som er hovedpoenget. Han skriver låtene stort sett<br />
Så får det være en oppfordring til Vaskeriet; huk tak i Bjørn<br />
neste gang han turnerer! Han har slått an blant studenter før,<br />
og det er ingen grunn til at han ikke vil gjøre det igjen, særlig<br />
ikke etter hva vi så på Rederiet. Musikmiljøet i Kristiansand<br />
burde kjenne sin besøkelsestid.<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
19
Big Bang var i sprudlende humør da de gjestet Vaskeriet 1. <strong>mars</strong>.<br />
Sjelfull ekte bluesrock<br />
De vel 300 fremmøtte fikk oppleve ekte levende musikk<br />
med et av Norges beste live band, Big Bang.<br />
Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide<br />
Vokalist og bassist Øystein Greni fikk med seg publikum etter<br />
første gitarnote, og stemningen var på topp denne torsdagskvelden.<br />
Fengende gitarsoloer eller orgier, disse gutta kan spille!<br />
De velkledde medlemmene i Big Bang ser ut som de nettopp<br />
er kommet ut av videregående men spiller bluesrock<br />
som om de har gjort dette i 20 år. Med låter som ”To the<br />
Mountains” og ”Better than before” fra plata Clouds rolling by<br />
fikk man alvorlig fart i rockefoten.<br />
Frontfigur<br />
Sjef Øystein Greni er en dyktig vokalist og gitarist. Han synger<br />
mørkt, mandig og autoritært.<br />
Nicolai Eilertsen på bass og Karim Sayed på trommer er noe i<br />
bakgrunnen under hele konserten her er det Greni som fører<br />
an showet og er helt klart bandets frontfigur. Han lever seg inn<br />
i musikken og flørter med publikum.<br />
Men glemmer seg vekk med spilleorgier og til tider kan sceneshowet<br />
bli noe monotont , men trioen gir alt og bidrar til<br />
bandets rykte som et av landets beste liveband.<br />
Big Bang veksler mellom melankolske kjærlighetsviser til ekte<br />
rock n roll på en meget vellykket måte.<br />
Girl in Oslo<br />
Etter den melankolske ”Chocolate Factory” og kjærlighetsballaden<br />
”Summer rain” avsluttes konserten men den utrolige rocka<br />
låten ”Wrong number” og hiten ”Girl in Oslo”.<br />
Sistnevnte fremført i en groovy stil som for alvor pisket opp<br />
stemningen. Publikum ville ha mer og først etter to ekstra låter<br />
avsluttet de det hele.<br />
Big Bang er definitivt et band å regne med i fremtiden, dette<br />
beviste de for alvor denne kvelden.<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
Diskografi<br />
Waxed (Grandsport records) 1995<br />
How do you Do? 7” (Grandsport records) 1999<br />
Electric Psalmbook (Grandsport records) 1999<br />
Girl in Oslo EP (Warner music) 2000<br />
New Glow EP (Warner music) 2000<br />
Clouds rolling by (Warner music) 2000<br />
Big Bang<br />
Vaskeriet 1 <strong>mars</strong> <strong>2001</strong><br />
Publikum: ca. 300<br />
Varighet: 1t og 30 min<br />
20<br />
<strong>Unikum</strong>
Folkeuniversitetet<br />
Studere videre i Kristiansand til høsten?<br />
Fullverdige universitets- og høgskolestudier med lånekassegodkjenning<br />
• Psykologi grunnfag og mellomfag<br />
• Jus-studier<br />
- privatrett grunnfag<br />
- offentlig rett grunnfag<br />
• Sosiologi grunnfag og mellomfag<br />
• Sosialantropologi grunnfag<br />
• Kunsthistorie grunnfag<br />
• Spesialpedagogikk grunnfag og mellomfag<br />
• Personalutvikling og ledelse<br />
• Prosjektledelse<br />
• Markedsføring<br />
• Bedriftsøkonomi<br />
• Lønns- og personalarbeid<br />
• Næringslivsrettet IT-fag<br />
• Nettverkssertifikatet<br />
• IT- og internettdrift<br />
• Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet<br />
Alle studiene arrangeres i samarbeid med norske universiteter og høgskoler<br />
Søknadsfrist: 15, juni<br />
Lånekassegodkjenning<br />
Folkeuniversitetet<br />
Markensgt. 2, Kristiansand<br />
Telefon 38 12 21 00<br />
http://www.fu.no<br />
E-post: post@agder.fu.no<br />
Ta kontakt så sender vi høstens katalog!<br />
- med deg i fremtiden<br />
FARGEBILDER<br />
Med klippekort<br />
24/36 Bilder på 3 dager<br />
24 timer<br />
24 Bilder<br />
1 time<br />
24 Bilder<br />
Dobbeltsett- tillegg kr. 20,-<br />
59,-<br />
79,-<br />
99,-<br />
Vi fremkaller også APS-film på timen.<br />
Lysbildefilm fremkalles på dagen.<br />
Åpningstider: 9<strong>–</strong>17 • 9<strong>–</strong>19 • 9<strong>–</strong>15<br />
Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.<br />
Telefon:38 02 64 90
Gimlem<br />
<strong>Unikum</strong> ønsker å gi sine les<br />
Derfor sendte vi vår fotogra<br />
noen av de viktigste stedene<br />
Trappa ned til vrimlehallen i hovedbygget.<br />
Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget.<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
Trappa fra kantina og opp til vrimlehallen.<br />
Andre etasje av biblioteket.<br />
22<br />
<strong>Unikum</strong>
oen, 12.03.<strong>2001</strong><br />
ere et inntrykk av byggeprosessen på Gimlemoen.<br />
f Christian Thorkildsen ut for å dokumentere utviklinga på<br />
på den nye campusen.<br />
Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget.<br />
Mars <strong>2001</strong><br />
Taket over vrimlehallen<br />
<strong>Unikum</strong><br />
23