Amy Carmichael - Kristne helter - Proklamedia

øyeblikk, så frøken Kay bare viftet med hånden og sa strengt:
«Stille!» Slik gikk det til at Amy og alle jentene på sovesalen
hennes fikk sett kometen, selv om det ikke ble helt som de
hadde tenkt.
Da kometen hadde passert, så frøken Kay på Amy. «Du
møter opp på kontoret mitt rett etter frokost i morgen.»
«Ja, ma’am», svarte Amy og neiet høflig.
Jentene trasket tilbake til sovesalen. Denne gangen brydde
de seg ikke om å unngå det knirkende tredje trappetrinnet.
Amy sov ikke særlig mye den natten. Hun tok gjerne straffen,
det hadde hun gjort mange ganger før. Men hva om jeg
blir utvist og sendt tilbake til Irland? Hva kommer foreldrene
mine til å si? Hun hatet tanken på å måtte reise hjem i vanære.
Foreldrene ville bli så skuffet over henne, og hun hadde seks
yngre søsken som så opp til henne. Hvis hun bare ikke hadde
vært irsk. Det var problemet. Hun passet ikke inn på en engelsk
pikeskole, med sine mørkebrune øyne og sin livlige fantasi.
Hun følte seg så begrenset. Alt handlet om ringeklokken
og timeplanen. Hun fikk nesten aldri vært ute. Hvis det ikke
hadde vært for esken med krysantemum moren, Catherine
Carmichael, hadde sendt henne og den hvite liljen en av de
eldre jentene hadde lagt igjen, ville det ikke blitt mye natur
på Amy. Det var ikke rart hun hadde vært så innbitt på å se
kometen. Hjemme i Irland ville hun ha sett den fra barnerommet
i andre etasje, der Irskesjøen bølget mot steinene ved
Millislie i bakgrunnen.
Å, som hun savnet havet og alle skattene hun fant på stranden
ved lavvann. Og hun savnet kjæledyrene. Ved Marlborough
House var det bare en gretten hannkatt som spyttet
hvis Amy så mye som så på ham. Hjemme i Irland hadde hun
collien Gildo som tilbrakte dagen med å ligge ved inngangsdøra
og vente på at noen ville komme ut og leke. Dessuten var
14 Kristne helter – Amy Carmichael