16 helg Lørdag 27. august 2016 Rana Blad 3 2 Etter at hemmeligheten var ute, gikk alt ganske fort. Maths klippet håret og skiftet ut klærne sine. Han bestemte selv navnet sitt, som er inspirert av Mats Nilsen fra Sortland, som var med i TVserien «Født i feil kropp». Han og Maths har fått mye kontakt gjennom Harry Benjamin Ressurssenter, som jobber for mennesker som er «født i feil kropp». Maths har fått nytt navn i folkeregisteret, og behandling ved OUS-Rikshospitalet. Det er en møysommelig prosess. I første omgang får han pubertetsutsettende behandling, så kommer en ny runde når han har fylt 16. "Det er viktig at man får lov til å <strong>være</strong> den man selv sier at man er tone maria hansen Leder HBRS Det ble holdt informasjonsmøter på skolen, til og med lillesøster Ellen hadde møte i sin klasse, der hun fortalte at hun nå hadde fått en storebror i stedet for en storesøster. – Det var mange som kom til meg og spurte om det. De var kanskje litt redde for å spørre Maths eller mamma og pappa, forklarer Ellen. Eve Iren og Svein skryter av støtten de har fått fra skolen, ikke minst Maths sin gamle kontaktlærer, og av hjelpen fra BUP og Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS). Eve Iren kom i kontakt med HBRS da hun satte seg ned og googlet for å finne mest mulig info om det å <strong>være</strong> født i feil kropp, – Harry Benjamin er en organisasjon som har jobbet veldig mye for dette, og som for oss har vært en viktig del av prosessen. Det at de eksisterer tror jeg ikke så mange vet. Jeg tror også TV2-serien har gjort at folk har fått øyene litt mer opp for tematikken, forteller Eve Iren. Tidligere denne måneden tok Maths og hans foreldre initiativ til et kurs med HBRS i PPTs lokaler på Selfors. Kurset samlet helsepersonell, fastleger, psykologer, skoler og foreldre av barn «født i feil kropp». Når det gjelder barn og ungdommer som har en kjønnsidentitet som ikke stemmer overens med kroppen, så skjer det mye positivt, ifølge daglig leder ved HBRS, Tone Maria Hansen. Pasientene som får diagnosen, blir stadig yngre, og stadig flere unge er til utredning. Gjennomsnittsalderen som er til behandling ved OUS-Rikshospitalet i dag 20 år. I 2015 var det omtrent 100 barn under 18 år som ble henvist til Ous- Rikshospitalet. Det er tegn både på at behandlingstilbudet for unge har forbedret seg, og at muligheten til å få hjelp og behandling er blitt kjent blant stadig flere personer og behandlere. – Det er viktig at man får lov til å <strong>være</strong> den man selv sier at man er. Blir man tatt godt imot på skolen og i familien er veldig mye gjort. Det som betyr mye er at folk sier de riktige navnene og de riktige pronomenene, sier Hansen. Men det er viktig å <strong>være</strong> klar over at langt fra alle barn med utfordringer i forhold til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skal inn i noen medisinsk behandling. Men får de <strong>være</strong> seg selv, så vil det kunne bidra til god psykisk helse. "Blir man tatt godt imot på skolen og i familien er veldig mye gjort tone maria hansen Leder ved HBRS Hun minner imidlertid om at det kan <strong>være</strong> en utfordring for familie og venner, som kanskje i 10–15 år har vent seg til å si et navn og et pronomen, å plutselig skulle bruke et annet. – Selv om noen sier feil, betyr det ikke at de ikke aksepterer, man må venne seg til det, påpeker hun. I tillegg er viktig at man blir tatt godt imot i behandlingsapparatet. – Dessverre er det stor mangel på kunnskap. Er man heldig, kommer man kanskje til en lege eller psykolog som har vært borti dette før. Spesielt på mindre steder ender man ofte opp med at barnet og foreldrene selv må gi opplæring til dem de møter. Det er en stor svakhet i helsevesenet, sier Hansen, men understreker samtidig at mange er flinke til å innhente kunnskap. – Noen er helt enestående og gjør alt de kan for å skaffe seg informasjon. Mellom 50 til 70 prosent av pasientene i denne gruppen sliter med angst og depresjon, viser en rapport fra Rikshospitalet fra 2014. – Selv om det absolutt er bedre, er det en utfordrende prosess. Det handler blant annet om å bli trygg på seg selv, redselen for at andre skal vite noe og den vanskelige prosessen for bare det å kunne bli seg selv. Men selv om mange sliter er det en positiv trend blant de yngre. Det handler mye om at de får lov til å <strong>være</strong> seg selv mye tidligere. – Det er en prosess for alle. Som regel går det seg veldig fint til, bare man har litt tålmodighet og forståelse. Hvis alle foreldre kunne <strong>være</strong> like åpne og flotte som foreldrene til Maths, så ville det i seg selv kunne gjøre mye for barn, sier Tone Maria Hansen. "Jeg vil bli respektert for den jeg er og ikke hva jeg er maths østensen winnem Skoleelev Eve Iren og Svein Winnem er glade for at Maths ikke sliter med problemer som depresjon og angst. I sommer var familien på leir på Tjøme i regi av HBRS. Der fikk de treffe andre i samme situasjon, slappe av og knytte nye vennskap. Eve Iren og Svein oppfordrer andre i samme situasjon til å ta kontakt hvis de er interesserte eller det er noe de lurer på. – Vi har jo et nettverk, men de bor jo ganske langt unna. Vi håper å få noen som er nærmere, vi tror jo at de finnes, sier Svein Winnem. Og Maths, han ser optimistisk på framtida, selv om han fortsatt av og til kan kjenne på en bekymring for å bli akseptert. – Jeg vil bli respektert for den jeg er, og ikke hva jeg er.
Rana Blad Lørdag 27. august 2016 helg 17 1 1: Selvportrett som Maths har laget på kulturskolen. På fritida er han også aktiv i Alteren skytterlag. 2: Harry Benjamin Ressurssenter har vært en viktig støttespiller. Daglig leder Tone Maria Hansen med Dagfinn Høybråten på en internasjonal konferanse. Foto: NTB scanpix 3. Maths føler <strong>endelig</strong> at han kan <strong>være</strong> seg selv.
Change language