Får endelig være gutt

16 helg
Lørdag 27. august 2016
Rana Blad
3
2
Etter at hemmeligheten var ute, gikk
alt ganske fort. Maths klippet håret og
skiftet ut klærne sine. Han bestemte
selv navnet sitt, som er inspirert av Mats
Nilsen fra Sortland, som var med i TVserien
«Født i feil kropp». Han og Maths
har fått mye kontakt gjennom Harry
Benjamin Ressurssenter, som jobber for
mennesker som er «født i feil kropp».
Maths har fått nytt navn i folkeregisteret,
og behandling ved OUS-Rikshospitalet.
Det er en møysommelig prosess.
I første omgang får han pubertetsutsettende
behandling, så kommer en ny
runde når han har fylt 16.
"Det er viktig at man får
lov til å være den man
selv sier at man er
tone maria hansen
Leder HBRS
Det ble holdt informasjonsmøter på
skolen, til og med lillesøster Ellen hadde
møte i sin klasse, der hun fortalte at hun
nå hadde fått en storebror i stedet for en
storesøster.
– Det var mange som kom til meg og
spurte om det. De var kanskje litt redde
for å spørre Maths eller mamma og pappa,
forklarer Ellen.
Eve Iren og Svein skryter av støtten de
har fått fra skolen, ikke minst Maths sin
gamle kontaktlærer, og av hjelpen fra
BUP og Harry Benjamin Ressurssenter
(HBRS). Eve Iren kom i kontakt med
HBRS da hun satte seg ned og googlet for
å finne mest mulig info om det å være
født i feil kropp,
– Harry Benjamin er en organisasjon
som har jobbet veldig mye for dette, og
som for oss har vært en viktig del av prosessen.
Det at de eksisterer tror jeg ikke
så mange vet. Jeg tror også TV2-serien
har gjort at folk har fått øyene litt
mer opp for tematikken, forteller Eve
Iren.
Tidligere denne måneden tok Maths
og hans foreldre initiativ til et kurs med
HBRS i PPTs lokaler på Selfors. Kurset
samlet helsepersonell, fastleger, psykologer,
skoler og foreldre av barn «født i
feil kropp».
Når det gjelder barn og ungdommer
som har en kjønnsidentitet som ikke
stemmer overens med kroppen, så skjer
det mye positivt, ifølge daglig leder ved
HBRS, Tone Maria Hansen.
Pasientene som får diagnosen, blir
stadig yngre, og stadig flere unge er til
utredning. Gjennomsnittsalderen som
er til behandling ved OUS-Rikshospitalet
i dag 20 år. I 2015 var det omtrent 100
barn under 18 år som ble henvist til Ous-
Rikshospitalet. Det er tegn både på at
behandlingstilbudet for unge har forbedret
seg, og at muligheten til å få hjelp
og behandling er blitt kjent blant stadig
flere personer og behandlere.
– Det er viktig at man får lov til å være
den man selv sier at man er. Blir man tatt
godt imot på skolen og i familien er veldig
mye gjort. Det som betyr mye er at
folk sier de riktige navnene og de riktige
pronomenene, sier Hansen.
Men det er viktig å være klar over at
langt fra alle barn med utfordringer i forhold
til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
skal inn i noen medisinsk behandling.
Men får de være seg selv, så vil det
kunne bidra til god psykisk helse.
"Blir man tatt godt imot
på skolen og i familien er
veldig mye gjort
tone maria hansen
Leder ved HBRS
Hun minner imidlertid om at det kan
være en utfordring for familie og venner,
som kanskje i 10–15 år har vent seg
til å si et navn og et pronomen, å plutselig
skulle bruke et annet.
– Selv om noen sier feil, betyr det ikke
at de ikke aksepterer, man må venne seg
til det, påpeker hun.
I tillegg er viktig at man blir tatt godt
imot i behandlingsapparatet.
– Dessverre er det stor mangel på
kunnskap. Er man heldig, kommer man
kanskje til en lege eller psykolog som
har vært borti dette før. Spesielt på mindre
steder ender man ofte opp med at
barnet og foreldrene selv må gi opplæring
til dem de møter. Det er en stor
svakhet i helsevesenet, sier Hansen,
men understreker samtidig at mange er
flinke til å innhente kunnskap.
– Noen er helt enestående og gjør alt de
kan for å skaffe seg informasjon.
Mellom 50 til 70 prosent av pasientene
i denne gruppen sliter med angst og
depresjon, viser en rapport fra Rikshospitalet
fra 2014.
– Selv om det absolutt er bedre, er det
en utfordrende prosess. Det handler
blant annet om å bli trygg på seg selv,
redselen for at andre skal vite noe og
den vanskelige prosessen for bare det å
kunne bli seg selv.
Men selv om mange sliter er det en positiv
trend blant de yngre. Det handler
mye om at de får lov til å være seg selv
mye tidligere.
– Det er en prosess for alle. Som regel
går det seg veldig fint til, bare man har
litt tålmodighet og forståelse. Hvis alle
foreldre kunne være like åpne og flotte
som foreldrene til Maths, så ville det i
seg selv kunne gjøre mye for barn, sier
Tone Maria Hansen.
"Jeg vil bli respektert
for den jeg er og ikke
hva jeg er
maths østensen winnem
Skoleelev
Eve Iren og Svein Winnem er glade for
at Maths ikke sliter med problemer som
depresjon og angst. I sommer var familien
på leir på Tjøme i regi av HBRS. Der
fikk de treffe andre i samme situasjon,
slappe av og knytte nye vennskap. Eve
Iren og Svein oppfordrer andre i samme
situasjon til å ta kontakt hvis de er interesserte
eller det er noe de lurer på.
– Vi har jo et nettverk, men de bor jo
ganske langt unna. Vi håper å få noen
som er nærmere, vi tror jo at de finnes,
sier Svein Winnem.
Og Maths, han ser optimistisk på framtida,
selv om han fortsatt av og til kan
kjenne på en bekymring for å bli akseptert.
– Jeg vil bli respektert for den jeg er, og
ikke hva jeg er.