Får endelig være gutt

Rana Blad
Lørdag 27. august 2016
helg
13
Det store
vendepunktet
Hos familien Østensen Winnem bor
mamma, pappa og to barn - en gutt og
en jente - i tillegg til hunden Linus. Slik
har det ikke alltid vært.
side 14, 15, 16 og 17
les også: på utveksling i russland side 18
ukeslutt side19

14 helg
Lørdag 27. august 2016
Rana Blad
Maths ble født
i feil kropp
Maths (14) får endelig være seg selv.
Han får lov til å være gutt, selv om han er
vokst opp som jente.
●● Ann Kristin kjærnli
Maths Østensen Winnem fra Båsmoen har hele
livet følt seg som en gutt. Det var bare et problem:
Han hadde kroppen til en jente.
Nå forteller Maths og hans familie sin historie
for å spre informasjon, og for å hjelpe andre i samme
situasjon.
– Det er lite opplysninger om dette temaet, sier
mamma Eve Iren Østensen Winnem, som selv har
googlet seg fram til mye informasjon og hjelp.
14-åringen Maths vokste opp som Sofie, lillesøster
til Benjamin, storesøster til Ellen og datteren
til mamma Eve Iren og pappa Svein Oddvar.
Men det var noe som skurret. Sofie
ville helst ikke leke med andre
jenter, ville slippe å holde på med
dukker. Sofie ville kjøre radiostyrt
bil, spille skytespill og leke med
actionfigurer, og var i grunnen
mest interessert i lego og duplo. Å
kjøpe klær var et mareritt, ingenting
ble bra.
– Jeg ville jo heller være sammen
med guttene. Slik har det egentlig
alltid vært. Det har vært vanskelig
å leve som jente når jeg føler meg
som en gutt. Det var vanskelig veldig
lenge, forteller Maths.
– Jeg skjønte ikke nøyaktig hva
det var da jeg var liten, men jeg
har på en måte alltid visst at jeg
ikke var jente, forteller Maths.
Også lillesøster Ellen (9)
merket at det var noe. – Hvis vi
skulle leke, så ville Maths alltid
være gutt. Og det var jo litt rart,
forklarer hun.
Mamma lurte på om det ikke
var lurt å skaffe seg jentevenner,
for Sofie hang jo bare med guttene.
– Jeg har gjort mye dumt som jeg
angrer på, men Maths sier at han
har tilgitt meg, sier Eve Iren Winnem.
Og mamma prøvde bare å hjelpe
i beste mening. Hun hadde helt siden
barnehagen følt at der var noe
som ikke stemte. Hun så at barnet
hennes alltid var reservert.
født i feil kropp
"Det var veldig godt å få
sagt det. Jeg hadde vært redd
for reaksjonene
Maths Winnem
Mennesker med diagnosen F64.0
opplever fra barndom og pubertet at
deres kjønnsidentitet ikke stemmer
overens med deres kroppslige kjønn.
Menneskene i gruppen blir ofte
beskrevet som født i feil kropp.
I Norge begynte Rikshospitalet
med medisinsk behandling i 1963.
Det er omtrent 25–30 personer
som får diagnosen F64.0 på OUS-
Rikshospitalet hvert år.
Gjennomsnittsalderen for
behandling på Rikshospitalet er
cirka 20 år. Det er omtrent 30 til
40 prosent under 18 år som er
til utredning og behandling hvert
år. Omtrent 600 personer har fått
kjønnskorreksjonsbehandling i
Norge.
hbrs
Harry Benjamin Ressurssenter er en
landsdekkende pasientforening for
mennesker som søker, har eller har
hatt diagnosen transseksualisme.
HBRS ble stiftet i januar 2000, og
har som mål å arbeide politisk og
sosialt for at kjønnsopererte kvinner
og menn skal kunne leve åpent,
uten frykt for å bli sosialt utstøtt
eller diskriminert.
Harry Benjamin (1885–1896) var
en av de første legene i verden som
ivaretok mennesker som var født i
feil kropp.
Daglig leder for HBRS, Tone Maria
Hansen, har mottatt Kongens
Fortjenstmedalje for sitt arbeid.
Om da han fortalte hemmeligheten
– Maths sto på sidelinja og vurderte litt før han
gikk inn i leken. Som om han ville evaluere hvor
han hørte hjemme.
– Hvis jeg var sammen med jentene, så måtte jeg
leke jente, og det ville jeg jo ikke, forklarer Maths.
Etter hvert ble det verre. Sofie hadde alltid
vondter. Vondt i hodet, vondt i et kne og vondt i
magen. Når noen spurte hva som var galt, sa Sofie
at det var på grunn av savnet etter
storebror Benjamin, som var blitt
voksen og hadde flyttet hjemmefra.
Alt var på grunn av det.
For to år siden toppet det seg.
Mamma og pappa skjønte at de
trengte hjelp, og fikk ordnet henvisning
til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk) for å
finne ut av hva som var galt.
Det hjalp å komme på BUP. Og
det hjalp med TV-serien «Født i
feil kropp», som ble sendt på TV2 i
august 2014.
Terapeuten på BUP spurte
ganske tidlig om Sofie hadde en
hemmelighet. Og det stemte jo.
Etter et halvt år klarte Maths å fortelle
det: Han ville ikke være Sofie.
Han er jo gutt.
Mamma Eve Iren blir blank i øynene
når hun tenker tilbake. Ganske
raskt falt alle brikkene på
plass.
– Man vet jo egentlig best selv om
man er jente eller gutt. Om man
ikke er typen jente som liker å gå
med sminke eller kjole, trenger
man jo ikke være gutt. Men jeg
kjente at for meg var det ikke rett å
være jente, sier Maths.
– Det var forferdelig at han hadde
stengt det inne i så mange år. Jeg
hadde veldig vondt i mammahjertet,
forteller Eve Iren.
Familien planla først å holde
Viktig støtte: Maths har støtte fra hele familien i sin prossess.
nyheten innenfor husets fire vegger inntil de visse
hvordan de skulle håndtere den. Men allerede dagen
etter hadde Maths fortalt det til noen på skolen.
Tilbakemeldingen fra BUP var at han hadde
tenkt på dette i mange år, Maths var klar for lenge
siden.
Familie og venner har vært veldig positive og
støttende. Søsknene har tatt det fint, og respekterer
ham for den han er.

Rana Blad
Lørdag 27. august 2016
helg
15
F.v. mamma Eve Iren, pappa Svein Oddvar, storebror Benjamin, lillesøster Ellen. På fanget hunden Linus.
– Jeg er like glad i deg uansett, sa Benjamin, da
Maths fortalte at han er og vil leve som en gutt.
– OK! Sa lillesøster.
– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger. De
ser jo forskjellen, alle sammen. Vi har fått en ny
unge sier Eve Iren.
– Før gikk han bak meg, nå går han foran meg. Nå
er han mer snakkesalig, mer sosial og mye gladere.
Han har sluttet å ha vondt. Hvis han har vondt nå,
så vet vi at det er alvor, for det skjer så sjelden, forteller
hun.
– Det var veldig godt å få sagt det. Jeg hadde vært
redd for reaksjonene – fra venner og foreldre. Jeg
var redd for å få stygge kommentarer. Redd for
mobbing, generelt, forteller Maths. – Men det gikk
veldig bra. Noen er fortsatt vennene mine, mens
"Vi har fått mange,
gode tilbakemeldinger
Eve Iren Østensen Winnem
Mamma til Maths
jeg mistet noen. Jeg synes det er litt dumt at man
skal trekke seg unna meg bare på grunn av det,
Men ellers tenker jeg ikke så mye på det.
»

16 helg
Lørdag 27. august 2016
Rana Blad
3
2
Etter at hemmeligheten var ute, gikk
alt ganske fort. Maths klippet håret og
skiftet ut klærne sine. Han bestemte
selv navnet sitt, som er inspirert av Mats
Nilsen fra Sortland, som var med i TVserien
«Født i feil kropp». Han og Maths
har fått mye kontakt gjennom Harry
Benjamin Ressurssenter, som jobber for
mennesker som er «født i feil kropp».
Maths har fått nytt navn i folkeregisteret,
og behandling ved OUS-Rikshospitalet.
Det er en møysommelig prosess.
I første omgang får han pubertetsutsettende
behandling, så kommer en ny
runde når han har fylt 16.
"Det er viktig at man får
lov til å være den man
selv sier at man er
tone maria hansen
Leder HBRS
Det ble holdt informasjonsmøter på
skolen, til og med lillesøster Ellen hadde
møte i sin klasse, der hun fortalte at hun
nå hadde fått en storebror i stedet for en
storesøster.
– Det var mange som kom til meg og
spurte om det. De var kanskje litt redde
for å spørre Maths eller mamma og pappa,
forklarer Ellen.
Eve Iren og Svein skryter av støtten de
har fått fra skolen, ikke minst Maths sin
gamle kontaktlærer, og av hjelpen fra
BUP og Harry Benjamin Ressurssenter
(HBRS). Eve Iren kom i kontakt med
HBRS da hun satte seg ned og googlet for
å finne mest mulig info om det å være
født i feil kropp,
– Harry Benjamin er en organisasjon
som har jobbet veldig mye for dette, og
som for oss har vært en viktig del av prosessen.
Det at de eksisterer tror jeg ikke
så mange vet. Jeg tror også TV2-serien
har gjort at folk har fått øyene litt
mer opp for tematikken, forteller Eve
Iren.
Tidligere denne måneden tok Maths
og hans foreldre initiativ til et kurs med
HBRS i PPTs lokaler på Selfors. Kurset
samlet helsepersonell, fastleger, psykologer,
skoler og foreldre av barn «født i
feil kropp».
Når det gjelder barn og ungdommer
som har en kjønnsidentitet som ikke
stemmer overens med kroppen, så skjer
det mye positivt, ifølge daglig leder ved
HBRS, Tone Maria Hansen.
Pasientene som får diagnosen, blir
stadig yngre, og stadig flere unge er til
utredning. Gjennomsnittsalderen som
er til behandling ved OUS-Rikshospitalet
i dag 20 år. I 2015 var det omtrent 100
barn under 18 år som ble henvist til Ous-
Rikshospitalet. Det er tegn både på at
behandlingstilbudet for unge har forbedret
seg, og at muligheten til å få hjelp
og behandling er blitt kjent blant stadig
flere personer og behandlere.
– Det er viktig at man får lov til å være
den man selv sier at man er. Blir man tatt
godt imot på skolen og i familien er veldig
mye gjort. Det som betyr mye er at
folk sier de riktige navnene og de riktige
pronomenene, sier Hansen.
Men det er viktig å være klar over at
langt fra alle barn med utfordringer i forhold
til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
skal inn i noen medisinsk behandling.
Men får de være seg selv, så vil det
kunne bidra til god psykisk helse.
"Blir man tatt godt imot
på skolen og i familien er
veldig mye gjort
tone maria hansen
Leder ved HBRS
Hun minner imidlertid om at det kan
være en utfordring for familie og venner,
som kanskje i 10–15 år har vent seg
til å si et navn og et pronomen, å plutselig
skulle bruke et annet.
– Selv om noen sier feil, betyr det ikke
at de ikke aksepterer, man må venne seg
til det, påpeker hun.
I tillegg er viktig at man blir tatt godt
imot i behandlingsapparatet.
– Dessverre er det stor mangel på
kunnskap. Er man heldig, kommer man
kanskje til en lege eller psykolog som
har vært borti dette før. Spesielt på mindre
steder ender man ofte opp med at
barnet og foreldrene selv må gi opplæring
til dem de møter. Det er en stor
svakhet i helsevesenet, sier Hansen,
men understreker samtidig at mange er
flinke til å innhente kunnskap.
– Noen er helt enestående og gjør alt de
kan for å skaffe seg informasjon.
Mellom 50 til 70 prosent av pasientene
i denne gruppen sliter med angst og
depresjon, viser en rapport fra Rikshospitalet
fra 2014.
– Selv om det absolutt er bedre, er det
en utfordrende prosess. Det handler
blant annet om å bli trygg på seg selv,
redselen for at andre skal vite noe og
den vanskelige prosessen for bare det å
kunne bli seg selv.
Men selv om mange sliter er det en positiv
trend blant de yngre. Det handler
mye om at de får lov til å være seg selv
mye tidligere.
– Det er en prosess for alle. Som regel
går det seg veldig fint til, bare man har
litt tålmodighet og forståelse. Hvis alle
foreldre kunne være like åpne og flotte
som foreldrene til Maths, så ville det i
seg selv kunne gjøre mye for barn, sier
Tone Maria Hansen.
"Jeg vil bli respektert
for den jeg er og ikke
hva jeg er
maths østensen winnem
Skoleelev
Eve Iren og Svein Winnem er glade for
at Maths ikke sliter med problemer som
depresjon og angst. I sommer var familien
på leir på Tjøme i regi av HBRS. Der
fikk de treffe andre i samme situasjon,
slappe av og knytte nye vennskap. Eve
Iren og Svein oppfordrer andre i samme
situasjon til å ta kontakt hvis de er interesserte
eller det er noe de lurer på.
– Vi har jo et nettverk, men de bor jo
ganske langt unna. Vi håper å få noen
som er nærmere, vi tror jo at de finnes,
sier Svein Winnem.
Og Maths, han ser optimistisk på framtida,
selv om han fortsatt av og til kan
kjenne på en bekymring for å bli akseptert.
– Jeg vil bli respektert for den jeg er, og
ikke hva jeg er.

Rana Blad
Lørdag 27. august 2016
helg
17
1
1: Selvportrett som Maths har laget på kulturskolen. På fritida er han også aktiv i Alteren skytterlag. 2: Harry Benjamin Ressurssenter har vært en viktig støttespiller. Daglig leder Tone
Maria Hansen med Dagfinn Høybråten på en internasjonal konferanse. Foto: NTB scanpix 3. Maths føler endelig at han kan være seg selv.

Harry Benjamin ressurssenter
Christian Kroghs gate 34
0186 Oslo
Tlf: 22 11 40 40
Mail: info@hbrs.no
www.hbrs.no